Ruth Grung (A) [12:24:14]: (ordfører for saken): Komiteen har behandlet Venstres forslag om kjønnsnøytrale titler til erstatning for helsesøster og jordmor. Helsesektoren har betydelige utfordringer med å nå målet om likestilling. 84 pst. av de ansatte er kvinner. Tall fra 2014 viser at utdanning innen helse, som tannhelsesekretær, tannpleier, jordmor og helsesøster, har en kvinneandel på opp mot 100 pst.

Komiteen mener det er et mål å forbedre kjønnsbalansen i flere helseyrker. Det vil gjøre tjenestene mer tilgjengelige for alle, gi mer mangfold og være positivt for arbeidsmiljøet. Det er spesielt viktig å rekruttere flere menn til helsestasjonene og særlig til skolehelsetjenesten. For både fedre på helsestasjonene og gutter som trenger oppfølging, vil det i mange tilfeller ha betydning å få møte en av samme kjønn.

Norsk sykepleierforbund er tydelig på at de ønsker flere mannlige helsesøstre, og de tror at en ny tittel kan være et virkemiddel. De framhever at det er spesielt viktig å få flere menn til å velge nettopp sykepleierutdanningen. I dag er bare 9 pst. av studentene menn, og det er en gjennomgående utfordring i flere helseutdanninger.

Et bredt flertall i komiteen mener at endring av yrkestitler må forankres i fagmiljøene og ikke etter initiativ fra Stortinget. Vi er også kjent med at Sykepleierforbundet på sitt siste landsmøte har vedtatt å arbeide med kjønnsnøytrale titler.

Ketil Kjenseth (V) [12:26:09]: Jeg registrerer at jeg har fått rikelig med taletid. Jeg værer at kanskje ikke alle kommer til å ta ordet i denne debatten, men jeg skal gjøre et forsøk på å ikke bli den siste som tar ordet.

Det er ikke mer enn fjorten dager siden vi hadde en likestillingsdebatt i salen. Da vedtok et stortingsflertall at vi skal sette inn tiltak for 80 pst.-yrkene, og, som representanten Grung her sa, i helsesektoren representerer kvinner 84 pst. Det er en av de sektorene der vi skal vurdere tiltak både i utdanningsløpet og når det gjelder arbeidsforholdene.

Dette er ikke et nytt forslag. Vi kan gå tilbake til 2013 og ta et eksempel. Da fremmet leder av Høyres kvinneforum, daværende riktignok, og bystyremedlem i Oslo, Julie Brodtkorb, et tilsvarende forslag om å utrede kjønnsnøytral tittel på helsesøster. Inspirasjonen var hentet fra Ungdommens bystyre i Oslo, og det var faktisk et flertallsvedtak i bystyret i Oslo i 2013. Den rød-grønne regjeringa skygget unna å ta tak i det da. Tilsvarende skygger Høyre selv litt unna å ta tak i det i dag.

Det er altså liten vilje til å bruke de politiske posisjonene for å utvikle helsesektoren til å bli mer kjønnsnøytral. I lys av at vi nylig har vedtatt en nasjonal helse- og sykehusplan, som behørig omtaler utfordringene vi står overfor fram mot 2030 med å rekruttere til helsesektoren, er vi nødt til å få flere til å ta utdanning rettet mot helsesektoren, og ikke minst må det innebære at vi er nødt til å få flere menn til å gjøre det. I 2030 må sågar hver tredje 18-åring velge helsefag for at vi skal kunne møte utfordringene – om vi skal ha en helsesektor og en tjeneste på dagens nivå. Vi står altså overfor store utfordringer.

Jeg synes da at vi gjør dagens og kommende generasjoner, ikke en bjørnetjeneste, men en binnetjeneste når vi ikke tar tak i dette politisk. Vi ser at også fagorganisasjonene skygger unna å ta tak i det. Det er helt rett at vi er nødt til å rekruttere flere helsesøstre, vi er nødt til å rekruttere mange flere, og vi er nødt til å rekruttere flere enn de fem mannlige helsesøstrene vi vet finnes i dag. Det er sannsynlig at tittelen står i veien for at menn velger helsesøsterutdanning.

Vi skal ikke henge oss for mye opp i det, for vi er nødt til å diskutere dette i et bredere perspektiv. Vi står overfor store utfordringer innen psykisk helsevern, og mange etterlyser et livsmestringsfag i skolen og å ha psykisk helse på timeplanen i skolen. Vi er nødt til å diskutere hvilken kompetanse som skal håndtere de nye fagene som etterspørres innen felt vi ser flere og flere unge sliter med. Kroppsøvingsfaget har en tendens til å konsentrere seg om det som er under haka, og handler mye om å løpe 3 000 meter. I norsk idrett er vi blitt veldig gode på mental trening. Vi er nødt til å bygge mental kapital i samfunnet og til å overføre noe av den kunnskapen vi har i idretten, også til helsesektoren og til skolehelsetjenesten.

Vi har i dag mange utdanningsretninger som faktisk bruker en del tid på dette i utdanningsløpet. Idrettspedagoger er en av dem, sosionomer en annen gruppe, barnevernspedagoger etc. Det finnes andre profesjonsutdanninger som det er mulig å autorisere som helserådgivere. Det er også en diskusjon vi er nødt til å ta for å få et større mangfold, bedre kapasitet og kvalitet i skolehelsetjenesten. Vi er nødt til å diskutere en fornyet og forsterket skolehelsetjeneste i Norge.

Det er starten på dette jeg synes vi burde bruke mer tid på i dag gjennom dette forslaget. Det er greit at en ikke vil akkurat i dag, men det kommer liten vilje til syne for å samhandle med fagforeningene og kommunene, som i stor grad har endret tittel på brannmann til brannkonstabel og sørget for økt rekruttering av kvinner til typisk mannsdominerte fag.

Jeg frykter at når vi diskuterer likestilling på kvinnenes premisser, tør vi ikke. Det bekymrer meg at vi ikke tør å ta de debattene som er så viktige for de neste generasjonene. Vi vet at det tar lang tid å endre kapasiteten i utdanningene. Hvis vi skal utrede en ny autorisasjonsordning for en type helserådgiver, tar det tid. Vi får ikke de andre aktørene i tale her, og det er krevende, synes jeg. Derfor kommer det til å gå til 2030, slik stemningen er nå, før vi får gjort noe med dette. Og det er da vi peker på at hver tredje 18-åring må velge helsefag. I mellomtida, altså i nesten 15 år, skal stadig flere barn gå på skole og oppleve at de ikke får den veiledningen og den hjelpen de trenger, verken når det gjelder kvalitet eller kapasitet.

Derfor, kjære kolleger, jeg utfordrer til å tørre å bli litt modigere på å ta de debattene her, som angår dem som faktisk ikke har noen stemmerett eller noen talerett i Stortinget, og som altfor ofte skyves ut på sidelinja, eller som står og knakker på en dør der ingen sitter bak. Det er tilfellet i store deler av skolehelsetjenesten fordi kapasiteten er for liten. Helsedirektoratet la i 2011 fram en rapport som peker på at 2016 faktisk er det året det blir manko på helsesøstre i Norge. Og hva er ordrereserven på det? Det er bare å få dem som har en deltidsstilling, til å jobbe litt mer. Det er ingen helsesøstre å importere, for det finnes ikke som autorisert tittel i noe annet land – i hvert fall ikke i våre naboland. Vi står overfor en kapasitetsutfordring som vi er nødt til å ta tak i.

Jeg tar herved opp forslaget fra Venstre.

Presidenten: Representanten Ketil Kjenseth har tatt opp det forslaget han refererte til.

Presidenten konstaterer at han ikke lyktes i å rekruttere flere til debatten – flere har altså ikke bedt om ordet i sak nr. 3.