Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marit Arnstad (Sp) [11:04:36]: (ordfører for saken): Som presidenten refererte, er utgangspunktet for denne innstillingen et Dokument 8-forslag fra en rekke av Stortingets representanter, og problemstillingen de tar opp, er sjølsagt det faktum at Norge er et land med fantastisk rike naturressurser. Vi har fornybar energi i nærmest ubegrensede mengder, og det gir muligheter for Norge som land til å utvikle næringsveier på ulike områder – også når det gjelder spørsmålet om grønne datasentre, et nytt område for kraftintensiv industri.

Jeg er veldig glad for at en samlet komité og et bredt flertall står bak både merknader og forslag i innstillingen, og i den grad det er ytterligere kommentarer fra enkelte parti, regner jeg med at de vil redegjøre for sitt syn i saken.

I innstillingen ber komiteen fra Stortingets side, gjennom tre forslag til vedtak, om oppfølging på særlig tre områder. I det ene ber man om at Stortinget får seg forelagt en sak om etablering av flere fiberkabler til utlandet, i tråd med det som Dokument 8-forslaget tar til orde for – at man så raskt som mulig får etablert flere fiberkabler, bl.a. til Storbritannia og Tyskland. Det kan være med på å styrke grunnlaget for etablering av grønne datasentre og annen databasert næringsvirksomhet i Norge.

Det andre forslaget man også har samlet seg om, er forslaget om at regjeringen skal utarbeide en strategi for hvordan det kan legges bedre til rette for grønne datasentre i Norge. Vi er raskt framme med å påpeke at datasentre bør ha særlig store muligheter i Norge, men det å ha en grundig og systematisk gjennomgang av hva som må til for at man faktisk kan oppleve etablering av flere grønne datasentre i Norge, er viktig, og det er den strategien Stortinget i dag ber regjeringen om å utarbeide.

Det er også et flertall som ber om at det offentliges datalagringsbehov blir bedre koordinert. Det er utvilsomt et potensial for en bedre samordning og koordinering av det offentliges datalagringsbehov, og det ber vi også regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med.

Forslagsstillerne peker på muligheten som den nye industrien kan gi oss når det gjelder et stort antall kompetansearbeidsplasser, og som også kan føre til betydelige investeringer i Norge. Det er det lett å være enig i, og tilgangen til fornybar kraft er en konkurransefordel for oss.

Det er også slik at Norge er et solid land med politisk sett god stabilitet og også en stabil geologi. Det er faktorer som også peker i retning av at den typen næringsvirksomhet som datasentre utgjør, kan det ligge godt til rette for i Norge.

Den kanskje største utfordringen vi står overfor, er nok å få på plass en god fiberkapasitet og også kunne koordinere markedet knyttet til fiberkapasitet bedre enn i dag. Der peker komiteen på behovet for en aktiv statlig politikk.

For å gjøre Norge til en attraktiv vertsnasjon, har store datasentre fått redusert elavgift. Som det pekes på i dagens innstilling, er det per i dag ingen datasentre som har tilstrekkelig uttak for å oppnå redusert sats på elavgiften. Derfor er jeg glad for at et stort flertall i Stortinget i dag ønsker å vedta at datasentre med uttak under 5 MW også skal vurderes for en redusert sats i elavgiften. Det forslaget rommer en klar forventning om at regjeringen i neste års statsbudsjett kommer tilbake med en redusert sats for alle.

Fornybar energi, kraft i seg sjøl, er ikke nok. Fiberforbindelsen, som jeg har nevnt, må også være på plass. Forslaget er fremmet som en konsekvens av at det er gitt konsesjon til to nye kraftkabler fra Norge til Tyskland og England, at det er mulig å legge fiberkabel og kraftkabel sammen, og at det kan gi store besparelser. I innstillingen gir komiteen tydelig signal til regjeringen om at arbeidet med å legge til rette for grønne datasentre må intensiveres og prioriteres. Det haster med å komme i gang, og statsråden må gjerne komme med klare signal om når Stortinget kan forvente å få en sak tilbake om hvordan det kan etableres nye fiberkabler til Storbritannia og Tyskland.

Jeg vil gjerne understreke at man må sørge for at datasentre så ofte som mulig kan lokaliseres nær kraftkildene. Her er det kanskje en del delte meninger, men jeg mener at på denne måten kan man unngå energitap ved transport av kraft, det vil være en verdi i seg sjøl. Det vil også redusere behovet for investeringer i strømnettet, noe som også kan være viktig i årene framover.

På dette området er det offentlige en betydelig aktør. Derfor er det også viktig at vi søker en bedre koordinering av lagringsbehovet til ulike offentlige virksomheter. Det forslaget som foreligger fra flertallet i dag, er en oppfølging med hensyn til dette.

Anna Ljunggren (A) [11:09:59]: Mens jeg holder dette innlegget, vil det publiseres 500 000 Twitter-meldinger, og det vil bli sendt og mottatt over 1 000 millioner e-poster.

All datatrafikk lagres. Legger vi til rette for at datasentre kan etableres her i Norge, vil det bety flere nye arbeidsplasser basert på Norges fortrinn: fjell, med allerede utbygde haller, fjorder, med kaldt vann til kjøling, og rikelig med fornybar energi.

Internasjonale giganter som Facebook og Google har etablert datalagringssentre i Sverige og i Finland. Dette har ført til milliardinvesteringer og tusenvis av arbeidsplasser. Ifølge IT-bransjen, kraftnæringen og industrien kan også Norge ta del i denne veksten, dersom selskapene får like gode vilkår som i våre naboland, det være seg enten på Sørlandet, som flere av forslagsstillerne kommer fra, eller i mer – skal man si – arktiske strøk, f.eks. i Mo. Mo Industripark jobber med dette.

I en hall i Luleå på nesten 30 000 m² blir mye av trafikken fra 800 millioner Facebook-brukere driftet. Senteret har gitt Luleå 900 arbeidsplasser til nå. Flere internasjonale selskaper vurderer etablering i nord.

Det er nettopp dette som er bakgrunnen for representantforslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre: et ønske om å legge bedre til rette for at datasentre lettere kan etablere seg i Norge. Forslagsstillerne mener at det må satses på en styrket internasjonal fiberinfrastruktur mot kontinentet. Dette er en sentral faktor, som må på plass for å nå målet om etablering av storskala datalagringssentre i Norge.

Statnett jobber nå med å etablere kraftkabler i Tyskland og i England. Disse prosjektene har fått konsesjon, men uten at fiberkabler er inkludert. Legging av fiberkabler kan skje som separate prosjekter eller sammen med etablering av annen infrastruktur, som strømkabler. Det er grunn til å tro at man kan oppnå synergieffekter på kostnadssiden ved å kombinere framføring av f.eks. strøm- og fiberkabler, men fagmiljøene er uenige om hvorvidt kombinerte strøm- og fiberkabler er ønsket av de aller største datasenteraktørene.

Det kan være noe å spare ved å legge kablene samtidig, med samme skip og i samme grøft, framfor å legge dem separat. Erfaringen med fiberkabelen som Statnett har lagt sammen med Skagerrak 4 – mellom Norge og Danmark – viser at når fiberforbindelsen først er på plass, kommer kundene etter hvert. Foruten Statnetts egennytte er nå store deler av denne fiberkabelen utleid på kommersiell basis.

Forslagene som vi skal votere over i dag, som saksordføreren har redegjort for på en god måte, vil bidra til at nye datasentre og annen databasert næringsvirksomhet kan etablere seg her i Norge.

Regjeringen har lagt fram stortingsmeldingen Digital agenda for Norge. Her vil regjeringen bl.a. legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom etablering av fiberkabler til utlandet. Det står også et punkt der om å utarbeide en strategi for samfunnsøkonomisk lønnsom utvikling av store datasentre. Mange av de forslagene vi skal votere over i dag, er tatt med i den stortingsmeldingen som kommer til behandling i Stortinget senere.

Vi støtter de fire forslagene som det skal voteres over. Jeg vil bare knytte noen kommentarer til ett av dem. Under behandlingen av disse forslagene i komiteen kom det fram at det per i dag ikke er noe datasenter som får nyttiggjort seg den reduserte elavgiften som ble innført i år, altså i 2016, fordi de ikke har uttak over 5 MW. Vi i Arbeiderpartiet er derfor med på et forslag til vedtak om å be regjeringen «vurdere redusert elavgift også for datasentre med uttak under 5 MW som kraftkrevende industri med redusert sats i elavgiften».

Eirik Milde (H) [11:14:27]: Jeg vil takke forslagsstillerne for et konstruktivt og godt forslag – kanskje ikke så rart med tanke på partiene som står bak – men også komiteen for et minst like konstruktivt arbeid i saken. I forslaget løftes to viktige problemstillinger, for det første hvordan vi kan legge til rette for at det så raskt som mulig kan etableres flere fiberkabler til utlandet, bl.a. fra Norge til Storbritannia og Tyskland, og for det andre en strategi som beskriver hvordan myndighetene kan legge til rette for ytterligere etablering av grønne datasentre i Norge.

Høyre er opptatt både av det å få flere uavhengige fiberforbindelser til og fra Norge og av hvordan vi kan få etablert flere grønne datasentre. Vi trenger god kapasitet til konkurransedyktige priser, robuste og sikre forbindelser og en mulighet til å tilby skreddersydde løsninger eller såkalt mørk fiber. Dagens moderne samfunn er helt avhengig av disse datamotorveiene som fiberkabler representerer. Ikke minst fikk vi demonstrert det på Svalbard, som komiteen nylig besøkte, der bl.a. Ny-Ålesund er påkoblet med all sin avanserte forskning. For dem og for Longyearbyen, med forskning, utdannelse og reiseliv som viktige næringer, blir dette sett på som et klart konkurransefortrinn.

Norge er i hovedsak knyttet til kontinentet via Sverige. I tillegg har vi tre hovedforbindelser med fiberoptiske sjøkabler. Det er også viktig å merke seg at behovet for gode fiberforbindelser ikke nødvendigvis er knyttet til grønne datasentre. Andre næringsaktører og samfunnet generelt vil ha nytte av disse investeringene. Høyre er derfor svært komfortabel med å være med på flertallsforslaget som ber regjeringen legge fram en sak om så raskt som mulig å etablere flere fiberkabler. Det er flere aktører, både statlige og private, som kan ha mulighet til å bidra her.

Det andre forslaget Høyre stiller seg bak i dag, er å be regjeringen legge fram en strategi for etablering av grønne datasentre i Norge. Vi har et svært godt utgangspunkt med kaldt klima, godt fagmiljø og rikelig tilgang på ren og fornybar kraft. Regjeringen har jobbet aktivt for å få etablert slike sentre, og det kommer sikkert godt med at elavgiften for datasentre over 5 MW er redusert fra 2016.

Norge har et overskudd på kraftproduksjon, og datasentre kan bli viktige for landet vårt på samme måte som annen kraftkrevende industri har vært og fortsatt vil være viktig. Vi må utnytte de konkurransefordelene vannkraften representerer, og derigjennom bidra til grønn vekst i Norge. Ikke minst vil det åpne seg muligheter i de distriktene som befinner seg nær kraftkildene. Det offentlige har et klart potensial når det gjelder koordineringen av datalagringsbehovet sitt, og det står en samlet komité bak et forslag om å legge til rette for det. Digitaliseringsprosjektet i det offentlige, som er initiert av statsråd Sanner, vil heller ikke gjøre behovet mindre for datalagring i framtiden.

Til slutt noen ord om forslaget Høyre ikke stiller seg bak i dag: Høyre tror ikke at det er noen god idé å fjerne grensen på 5 MW for redusert sats på elavgift. Tanken bak reduksjonen var jo nettopp å tiltrekke seg de store datasentrene, av typen Facebook i Luleå, som er anslått å gi 4 500 arbeidsplasser i et tiårsperspektiv. Ved å sette en slik grense gir vi et tydelig signal ut til markedet. Det er også flere forslag som adresserer krav om varmegjenvinning ved etablering av datasentre. Med tanke på all den varmen slike sentre produserer, er jeg overbevist om at aktører i næringslivet vil gjøre grundige vurderinger av dette selv. De vil etablere varmegjenvinning der det er fornuftig og økonomisk lønnsomt, og det er ikke sikkert de trenger et storting til å fortelle dem det.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:18:42]: Det er et bredt politisk flertall av representantene som står bak dette forslaget, og det har vel gjort saksordførerens jobb for så vidt ganske enkel, men det har også vært gjort en god jobb.

Mange peker på at etablering av grønne datasentre skaper nye arbeidsplasser. Det gjør det også, men det har også en sikkerhetsdimensjon ved seg. I så måte er Norge et godt land å etablere seg i.

Teknologien innenfor ny IKT og fiber går raskere framover enn mange klarer å se for seg. Cyberkriminalitet og terror på vår digitale infrastruktur er en økende fare, som vi også må ruste oss for i fremtiden. Nye studier viser at den stadig økende internasjonale datatrafikken genererer større økonomiske verdier og vekst enn tradisjonell varehandel med fysisk transport av varer. Verdier i mange ulike former fraktes over digital infrastruktur, og vi må kunne stole på at disse verdiene fungerer optimalt og beskyttes på en god måte.

Etablering av grønne datasentre kan bli en ny stor næring for Norge, og vi har – som flere har vært inne på – de faktorene som gjør at vi har muligheten til å lykkes. Det som er interessant, er at vi finner private aktører langs hele kysten som er i startgropen for å investere i fiber. Her vil det være viktig å få til et godt samspill mellom private og offentlige aktører, der staten må være en pådriver og ikke minst legge til rette for denne etableringen – ikke nødvendigvis som eier, men som fasilitator for hele næringen. Det vil være en god og robust politikk overfor de private aktørene.

Vi er blitt gjort kjent med at et stort datasenter bør minimum være tilkoblet tre separate fiberkabler til de store knutepunktene i Europa og USA. Gjennom regjeringens arbeid med dette er det viktig at vi får en samlet oversikt over det fibernettet man har tilgjengelig i Norge.

Et økende antall internasjonale fiberkabler vil gi oss flere ben å stå på dersom vi skulle bli utsatt for ulike angrep på vår digitale infrastruktur. Gjennom å ha en grundigere oversikt over det fibernettet vi har i Norge i dag, samtidig som vi kan arbeide for at flere fiberkabler kommer på plass, vil vi på en god måte kunne ivareta sikkerheten og sikre oss nye arbeidsplasser og økt kompetanse på det området.

Det skjer mye i Norden, også når det gjelder fiber til Asia. Derfor er det viktig at regjeringen følger med på hva våre nordiske naboer gjør og er i god dialog med dem, for å ivareta norske interesser, når det gjelder både offentlige aktører og private, norske aktører.

Helt avslutningsvis: Det er en rimelig samlet komité som står bak innstillingen. Det er ett punkt som regjeringspartiene ikke slutter seg til, og det er dette med å vurdere redusert elavgift for datasentre med uttak under 5 MW. Jeg husker at da vi satt i opposisjon, foreslo vi reduksjon av den avgiften, men de rød-grønne gikk imot, fordi de ikke ville ha skattelettelse til de rike. Nå er rollene åpenbart blitt snudd om på for de rød-grønne.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:23:03]: Som forslagsstiller vil jeg først takke komiteene for godt arbeid. Det er viktig at det er et bredt flertall som stiller seg bak merknadene, og også innstillinga.

Det er flere her som har redegjort for potensialet i det å lykkes med å få etablert store grønne datasentre i Norge, så jeg skal ikke ta det om igjen. Jeg vil bare understreke viktigheten av både det å ta del i ringvirkningene som kan komme, og ikke minst at vi har så store muligheter gjennom tilgang på ren kraft – og alle andre forutsetninger som ligger til rette for at dette heller bør legges til Norge istedenfor at vår kraft brukes som reklame for senter som etableres i Danmark, der tilfeldigvis norske kraftkabler ender opp. Det er i alle fall viktig at man ser det i en større sammenheng, at mye av det vi diskuterer i dag, og det som ligger i innstillinga, er viktig for å kunne etablere datasentre, men det er også viktig i et sårbarhets- eller sikkerhetsperspektiv – så det er mange gode grunner for at en bør gå inn for den innstillinga som foreligger.

Jeg tenkte jeg ville trekke fram at dette vel er den tredje debatten rundt grønne datasentre i denne perioden. Først hadde vi debatten rundt avgiften, gjennom et representantforslag, og så hadde vi en interpellasjon i fjor vår, og nå har vi et nytt representantforslag, som i tillegg blir vedtatt. Det viser bare at det er en offensiv vilje fra stortingsflertallet til å gjøre ting, til å legge til rette. Og det skal vi også ta med oss: at det er en offensiv vilje til å markedsføre Norge og legge til rette for at Norge skal bli valgt av dem som ønsker å etablere seg.

Når det gjelder forslaget som går på fiberkapasitet, er det, som flere har understreket, en av forutsetningene – selvsagt – for å kunne få etablering her. Det blir understreket gang på gang at det er mangel på mørk fiber og kabler ut av landet, og det er heller ikke god nok struktur i landet. Det betyr at vi må jobbe for å kunne tilrettelegge for det. Som foregående taler var inne på, viser en til at en i alle fall må ha tre separate punkter, eller veier, ut av landet, og helst opp mot de store landene, for å kunne få den tryggheten som de store selskapene trenger for å etablere datasentre her. I dag går veldig mye av trafikken gjennom Sverige, og da er vi også sårbare dersom noe skulle skje med den veien.

Det andre punktet med en strategi synes jeg også er veldig viktig. I vedtaket som blir fattet, står det ikke noe om tidspunkt, derfor er jeg interessert i å høre hva statsråden tenker om det. Avgiften er ett av de viktige virkemidlene for at Norge skal være attraktiv, og der har vi vært tydelige på at det var over 5 MW som var viktigst for de store grønne datasentrene, og som vi skriver i innstillinga, er det nettopp derfor vi gjorde det. Så er også Kristelig Folkeparti med på et forslag om å vurdere resten, altså de under 5 MW, og der er vi spent på vurderinga som statsråden sikkert vil komme med i budsjettet.

Når det gjelder strategien og det å se på kabler som ett av tiltakene, mener vi at det glapp en mulighet med Statnett-kabelen til Tyskland og for så vidt til Storbritannia. Det ble gitt konsesjon uten at det ble stilt krav om fiber. Det burde vært gjort. Det er ikke gjort. Men da vil vi i alle fall understreke at det så raskt som mulig må komme fiberkabler til utlandet. Derfor er vi glad for at Stortinget er så tydelig på det, og jeg forventer at regjeringa også kommer raskt med det.

I strategien er det minst like viktig å ha en offensiv tilnærming til å markedsføre Norge ute. Det er bare å se til nabolandene våre. Sverige har et eget selskap, det samme har Irland, som markedsfører tomter, som markedsfører tilgangen på kraft osv. for at det skal være enkelt for dem som ønsker å etablere seg. Den samme offensive holdningen må også Norge ha. Og da er det så banalt som at man har byggeklare tomter som ligger der, slik at de som fatter interesse, kan se at her er en «site», her kan det etableres – dere kan komme i morgen. Å ha den koordineringa der tror vi er viktig.

Avgiftene er på plass, men fiber må på plass internasjonalt, og også i landet. Minst like viktig er det å markedsføre oss som det gode og attraktive stedet Norge faktisk er for å kunne ta imot de aller største datasentrene. Og da, hvis vi lykkes med det, tror vi også at vi vil klare det. Det er mange datasentre som skal etableres, og dessverre har ikke Norge blitt valgt ennå. Vi tror at det bl.a. er på grunn av rammebetingelsene, at ting ikke har vært godt nok forberedt. Gjennom de vedtakene som vi fatter i dag, og en god oppfølging av regjeringa, legger vi alt til rette for at det skal komme. Og det ser vi positivt på.

Ola Elvestuen (V) [11:28:19]: (komiteens leder): Jeg vil også først uttrykke tilfredshet med at det er så bred enighet om dette private forslaget, som jo også representantene Terje Breivik og Iselin Nybø, begge fra Venstre, står bak, og at vi nå får en strategi for fiberkabler og grønne datasentre. Dette er ett ledd til i en prosess som det har vært jobbet med gjennom flere år, noe også representanten Ropstad pekte på. Det er en diskusjon som også har vært oppe i Stortinget flere ganger, både gjennom private forslag, interpellasjoner og i forbindelse med budsjettarbeid. Og det er i budsjettet vi har fått på plass det viktige grunnlaget for å få datasentre til Norge, nemlig ved at vi har fått en redusert elavgift, noe vi i Venstre er veldig godt fornøyd med. Vi setter også pris på det samarbeidet vi har hatt, spesielt med Kristelig Folkeparti, men også med regjeringspartiene, for å få det på plass.

Det er ikke noen tvil om at Norge egner seg veldig godt for større datasentre – vi har et kjølig klima og mange tilgjengelige tomter, enten det er i Lefdal Gruve i Nordfjordeid eller andre steder der det egner seg godt. Og det spesielle med Norge er jo at med vår tilgang på fornybar energi er disse datasentrene, som bruker veldig mye energi, grønne datasentre – noe som er selve poenget med å få dette til Norge – at her kan vi gi et bidrag til å redusere de internasjonale klimagassutslippene samtidig som vi bygger opp under nytt norsk næringsliv.

Men som det er påpekt tidligere, holder det ikke bare å se på rammebetingelsene og å redusere elavgiften. Det er en helt grunnleggende betingelse for å få datasentre til Norge, men det andre som dette forslaget tar opp i seg, er behovet for å få bedre fiberforbindelser, både i Norge og til utlandet. Det er et stort engasjement for å få dette på plass. Det har vi ikke minst sett i de beslutningsprosessene vi har hatt for å få strømkabler til Tyskland og Storbritannia – f.eks. i Suldal i Rogaland, der det er et stort lokalt engasjement for dette, og samtidig også for å få på plass fiberforbindelser.

Vi forstår at vi burde vært tidligere ute, og at det burde ligge inne i prosessene på et tidligere stadium. Men når det ikke er tilfellet, trenger vi et nytt initiativ fra regjeringen. Vi trenger en strategi for å få på plass disse fiberforbindelsene. Det er jeg glad for at vi har.

Ellers: Fra Venstres side er det viktigste når det gjelder reduksjon i elavgiften, å se på de større datasentrene på over 5 MW. Det er på plass, men vi støtter likevel komiteens innstilling der man ber regjeringen gjøre en vurdering av om det også er behov for å se på dem som er mindre enn 5 MW, og der man ber om å få en sak om det å etablere flere fiberkabler til utlandet og en strategi for etableringen av grønne datasentre i Norge. Jeg tror også det siste punktet, som det er et flertall for, at man ber regjeringen legge til rette for at det offentliges datalagringsbehov blir bedre koordinert, er et viktig tema som vi må jobbe videre med.

Dette er en viktig sak om en næringsutvikling som kan få ganske stor betydning i Norge. Vi er, som det er påpekt tidligere her, i et konkurranseforhold ikke minst med våre skandinaviske naboland. De har vært tidligere ute, også med å få rammebetingelsene på plass. Nå følger vi i Norge etter. Vi har like gode rammebetingelser, og vi har de samme naturlige fortrinnene som de har – kanskje til og med bedre – gjennom fasilitetene vi har i gruver og andre steder. Nå er vi i ferd med å ta ett steg videre for å få på plass flere grønne datasentre i Norge. Det er bra for norsk næringsutvikling, og det er også et godt miljøtiltak.

Lise Christoffersen hadde her overtatt presidentplassen.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:33:35]: La meg begynne med å si at jeg er positiv til å etablere nye arbeidsplasser innenfor et samfunnsnyttig område, som det å drive datasenter er. Jeg er positiv til å etablere datasentre i Norge.

Jeg er også positiv til at oppgaver som det er nødvendig å bruke elektrisitet til, må benytte nullutslippsenergi, og det er slik elektrisitet vi har i Norge. Det er for øvrig en grunn til at oppvarming av bygg bør skje med andre energiformer enn elektrisitet, sånn at vi kan bruke elektrisiteten til det vi må bruke den til.

Jeg er også positiv til bygging av nye fiberkabler, og det er bra at regjeringen skal legge fram en sak om det.

Jeg er også positiv til samordningen av det offentliges behov for datasentre.

Men jeg er kritisk til at nye næringer må være avhengig av skattelette for å etablere seg. Vi trenger flere næringer som er i stand til å betale skatt i Norge, ikke flere som er avhengig av skattelette for å etablere seg. Vi gikk inn for redusert sats i elavgiften for store datasentre, men jeg mener det er behov for å ha is i magen i denne saken. I denne saken ønsker vi derfor heller å spille ballen over til regjeringen, sånn at de kan gjennomføre en grundig utredning for å vurdere hvordan vi skal gjennomføre en videre strategi for datasentre.

Jeg er også usikker på mengden kompetansearbeidsplasser. De mest håpefulle håper på tusenvis av arbeidsplasser, men det er uklare analyser på dette. Jeg skulle gjerne sett at vi fikk en grundigere gjennomgang fra regjeringens side før vi hoppet på det forslaget som ligger her.

Store datasentre har et høyt forbruk. De har en stabiliserende effekt på nettet. Små sentre har det ikke, og derfor synes vi det er fornuftig å begrense redusert elavgift til de store datasentrene.

Det jeg synes er hovedankepunktet mot den linjen flertallet har lagt seg på, er spørsmålet om varmegjenvinning. Flertallet sier at datasentre i Norge er grønne uansett, helt uavhengig av om de har varmegjenvinning eller ikke. Men energisløsing er ikke grønt. Hvis man ser på hva Det internasjonale energibyrået peker på som det viktigste vi må gjøre for å klare å stoppe de farlige klimaendringene, er det å satse stort på energieffektivisering.

Hva er et datasenter? Jo, et datasenter trenger strøm til to ting: Det trenger strøm til å drive servere og til å drive nedkjøling av de store serverne. I innstillingen støtter ikke flertallet forslaget fra oss om å stille krav til at man skal ha varmebruk og varmegjenvinning på datasentrene. Jeg synes det burde være et tankekors for alle partier når vi via Enova gir støtte i millionklassen til energieffektivisering, mens vi samtidig gir skattelette for å etablere datasentre som kaster all varmen ut i havet, potensielt sett. I senteret på Lambertseter – dere kan stikke opp på Lambertseter her i Oslo – brukes varmen fra kjøledisken til å varme opp det øvrige komplekset. På Universitetet i Bergen brukes varme fra datasentrene til å varme opp andre steder som har behov for oppvarming. Men i de prosjektene for store datasentre i Norge jeg har sett skisser av til nå, er det ikke lagt opp til storstilt varmegjenvinning.

Vi ser nå en panikk i kraftbransjen på grunn av de lave strømprisene, og det er noe som fører til kortsiktighet. Jeg har sittet 15 år på Stortinget, og i løpet av den perioden har det to ganger vært klaget over strømkrise og altfor høye priser. Derfor mener jeg at når vi nå har mye kraft tilgjengelig, bør vi prioritere å bruke den kraften til å erstatte fossil kraftbruk gjennom å øke avgiftene på den fossile kraftbruken for å få folk og næringsliv til å velge nullutslippsbiler og nullutslippsløsninger istedenfor fossile energiløsninger. Vi må bruke den verdifulle elektrisiteten vår på den måten som er best. Det gjør vi ikke når vi kaster varmt kjølevann i fjordene. Det er det motsatte av grønt og det motsatte av den energieffektiviseringen som vi trenger, om vi skal nå verdens klimamål. Derfor mener jeg det er helt avgjørende i prosessen videre framover at vi stiller krav om at varmen fra datasentrene tas i bruk – ellers kommer vi om noen få år til å sitte her og si: Jøss, vi er nødt til å lage en stønadsordning gjennom Enova, slik at datasentrene kan ta varmen i bruk. Det blir liksom som å gi med begge hendene.

Jeg vil gjerne ta opp de to forslagene SV står alene om i innstillingen, og det forslaget som SV har sammen med Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:39:03]: Diskusjonen i dag er viktig fordi den i høyeste grad er framtidsrettet. Vi diskuterer infrastrukturbehovene for den digitale kommunikasjonen vi skal ha i framtida, og det blir mer og mer digital kommunikasjon, mer og mer digitalisering av ulike tjenester i det samfunnet vi bor i. Da er det viktig at vi utvikler infrastrukturen som skal ligge i bunnen. I dag diskuterer vi mye fiber, men den trådløse mobildatainfrastrukturen er også en viktig del av helheten. Da synes jeg det er viktig at Norge skal ligge i forkant. Vi skal være et sted der det er attraktivt å investere både i infrastruktur, i tech-selskap og i brukerapparatene i den forstand at vi skal gjøre det enklere å være innbygger i dette landet ved at en får tilgang til informasjon på en bedre måte.

Derfor la regjeringen for bare få uker siden fram en stortingsmelding om en digital agenda og en ekomplan. Der synliggjorde vi hvordan en fra statens side mener at vi kan digitalisere mer av samfunnet på en positiv måte for innbyggerne. Det handler om alt fra det som vi kjenner i dag, selvangivelse, som er blitt en mye enklere affære for de aller fleste nå enn det det var før, men det handler også om hvordan vi innenfor helsevesenet, innenfor utdanning, ja innenfor alle sektorer av livet, kan få informasjon fra det offentlige på en bedre måte og respondere på en bedre måte.

Innenfor samferdselssektoren handler det f.eks. om å kunne få tilgang til førerkortinformasjon om seg selv, det handler om informasjon til de reisende i hverdagen, det handler om felles billett- og ruteplanleggingssystem, og det handler om noe så avansert som autonome kjøretøy. Skal en få til dette, må en ha regelverk og lovgivere på banen, en må ha markedsaktører og teknologiutviklere på banen, men det aller viktigste er å ha en infrastruktur i bunnen som klarer å håndtere store datamengder, som klarer å håndtere den kommunikasjonen som skal skje lynkjapt mellom aktører.

Dette arbeidet har regjeringen hatt mye fokus på ikke bare de siste månedene, men i de 30 månedene vi har sittet og styrt. Vi har lagt vekt på at vi skal utvikle god kapasitet, vi skal sikre robuste nett, og vi skal stimulere til utbygging der markedet selv ikke gjør den jobben. Det betyr at det er støtteordninger som videreføres nettopp for å hjelpe markedet. Derfor har vi lagt penger på bordet fra regjeringens side, vedtatt i Stortinget, for å sikre bedre batteribackup på en del steder for å hjelpe distriktskommuner med å ha mer robust kapasitet og stille strengere krav til markedsaktørene. Vi opplever at det er en god diskusjon mellom markedsaktører og staten på dette området. Her er det godt samarbeid. Selv om aktørene konkurrerer seg imellom, har de veldig mange ting som de selv også ser det er behov for å stå sammen med myndighetene om for å få på plass.

Bransjen investerer milliardbeløp i ulike deler av fibernettet og telekominfrastrukturen. Det har vist seg å være en god strategi på tvers av flere regjeringer å la markedet få være i forkant, og det legger vi opp til videre. Så vil vi være med og stimulere til at dette skjer i større grad, og ikke minst gjelder det med tanke på store datasenter. Det er ikke før nå en er blitt oppmerksom på at det er en mulig investeringsplass og en mulig arbeidsplass. Det har også vært diskutert på tvers av mange regjeringer. Jeg er veldig glad for at det nå er så stor enighet om at vi skal bruke skatte- og avgiftssystemet til å stimulere til dette, noe vi ikke opplevde da vi selv satt i opposisjon.

For et halvt år siden var jeg og en del andre fra Samferdselsdepartementet og våre etater i USA. Vi var i San Francisco og møtte mange ulike dataaktører, alt fra de som utvikler app-er og systemer, til de som leverer og lager datasenter. De visste veldig godt hva som skjer i Norge. Jeg opplevde at når de utfordret oss med spørsmål, var det ikke fordi de lurte på svarene, men det var egentlig for å sjekke om politikerne visste hva slags land de styrte i. Det er gjennom Invest in Norway at Norge har en koordinerende oppgave overfor disse aktørene. Det er ikke sånn at det ikke finnes noen form for aktive utsalg av Norge mot disse aktørene, det gjøres det i høyeste grad, men Invest in Norway er med og koordinerer, og de var også med på disse møtene vi hadde.

Det som jeg opplevde, er at aktørene som vil investere i grønne datasenter, er veldig opptatt av at de også skal være med og eie infrastrukturen. Og så er det ikke alltid sånn at der politikerne ønsker å bygge ut infrastruktur ut fra hvor egne velgere bor, er der datasenteroperatørene selv planlegger å bygge ut. Det er litt av den delikate tilnærmingen vi må ha her, at mens vi skal være en pådriver politisk, må vi også se at vi må spille på lag med markedet og samtidig akseptere deres anonymitet inntil investeringer blir tatt, slik at vi faktisk får realisert flere prosjekter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anna Ljunggren (A) [11:44:28]: Det vil jo bli flertall for et forslag her i dag om å be regjeringen legge fram en sak om hvordan det så raskt som mulig kan etableres flere fiberkabler til utlandet. Når er «så raskt som mulig» for statsråden?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:44:50]: «Så raskt som mulig» er så raskt som mulig, og jeg kan bare si at vi er allerede inne i det arbeidet. Da jeg var over i USA i november i fjor, var det nettopp for å se på hvordan vi kan være med på å gjøre Norge til et attraktivt sted for ulike store aktører. Vi møtte mange – både store og veldig, veldig store – nettopp for å høre hva de vektlegger når de ser på hvor de skal investere. En av de tingene de hadde fått med seg veldig tydelig, var redusert elavgift – det er rett på bunnlinja. Men det de også påpekte, er at de opplever at det er litt vanskelig å komme til Norge hvis en skal ha to års reguleringsplaner for å få lov til å bygge et datasenter. Det som var mitt inntrykk da vi spurte dem om hva de har planlagt, på kort og på lang sikt, var at «på kort sikt» er en måned for dem – «på lang sikt» er seks måneder. Hvis vi har en offentlig sektor som bruker et par år på å få planene på plass, taper vi i dette arbeidet. Derfor er det viktig at Invest in Norway og andre jobber med norske kommuner og jobber med disse aktørene, for at vi skal være forberedt på at forespørsler kan komme.

Anna Ljunggren (A) [11:45:59]: Da tolker jeg det som at vi allerede i statsbudsjettet som kommer til behandling til høsten, kan få se at enkelte av disse forslagene er tatt inn i statsbudsjettet, og da igjen vil bli behandlet i Stortinget.

Nå var det en rundebordskonferanse i regi av Samferdselsdepartementet i går som handlet om nettopp fiber og fiberkabler til utlandet – veldig bra. Jeg vil da spørre statsråden om han kan redegjøre for hva som kom fram på denne rundebordskonferansen. Er det enkelte deler av landet som utpeker seg? Jeg vet at det har vært jobbet med arealplaner i flere kommuner om nettopp å legge til rette for dette. Hvor mange arbeidsplasser vil dette kunne bety?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:46:44]: Vi vil naturlig nok rapportere om det arbeidet vi gjør i statsbudsjettet. La meg bare si at vi har ikke sittet og ventet på et vedtak som dette for at vi skulle sette i gang, men jeg er veldig glad for at det er så bred enighet om det som en ønsker å oppnå. Det gjør at regjeringen vet at vi har enda bedre backing når vi reiser rundt med vårt arbeid.

Jeg vil også nevne at for kort tid siden – to uker – var den finske transportministeren i Norge. Dette var et av temaene vi også diskuterte med dem – Finland har av historiske årsaker en nærmere tilknytning østover – og det er noe vi ønsker å samarbeide med dem om.

Så er det riktig at det var et møte i går. Vi har mange ulike treffpunkt med bransjen. Noe av det som vi prøver å kartlegge – det skrev jeg også i brevet til komiteen – er: Er det områder her der markedsaktørene som sier de vil eie, allikevel ser at det er problemer med hensyn til koordinering eller størrelse, der gjerne staten må være med inn på banen for å være en katalysator eller på en måte bidra med smøremiddel for at investeringer kan skje? Den oppgaven er vi villig til å påta oss.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:48:00]: Jeg vil først gi honnør til statsråden for hans offensive holdning til å være med og realisere det som vedtas i Stortinget i dag, på en raskest mulig måte. Det er gitt konsesjon til flere utenlandskabler i senere tid uten at kravet om fiber samtidig skal legges med i konsesjonen. Nå er jeg klar over at det er Olje- og energidepartementet som gir konsesjon når det gjelder kraftkabler. Likevel forutsetter jeg at statsrådene samarbeider, og da er mitt spørsmål: Hva vil statsråden foreta seg framover med tanke på bedre å utnytte de muligheter legging av kraftkabler gir for samtidig å kunne legge fiberkabler, med tanke på sparte penger og å få ting raskere til utførelse? Det gjelder fra Norge til utlandet.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:48:55]: Takk for godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg opplever at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har satt ting på kartet på en bedre måte og fått til f.eks. lavere elavgift, som er viktig for aktørene.

Når det gjelder å prøve å utnytte synergien, at en når en først bygger en type infrastruktur, utnytter ressursene som legges inn, til å bygge annen infrastruktur, i håp om å spare penger, er det noe som er viktig for oss. Det ser vi på når vi bygger veier og jernbane, og det er det naturlig at en også vurderer når en bygger strømledning. Så har jeg i brevet til komiteen, som er vedlagt saken, gjort oppmerksom på at vi tok en runde med Statnett på dette. De gjorde sine vurderinger og mente at det ikke var særlig ressursbesparende å gjøre det samtidig. Men som jeg også skriver, som følge av dette sa allikevel Statnett at de ønsker å gå videre med et frittstående fiberprosjekt. Det viser også at vi har gitt signaler til Statnett som er annerledes enn det de har vært før. Så betyr ikke det at hver gang vi ser på et prosjekt, vil det komme ut med grønne tall og grønt lys, men det er viktig at vi bruker enhver anledning til å se på denne typen samarbeid.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:50:13]: Først vil jeg bare si at jeg synes det er veldig bra at statsråden er så offensiv og også kunnskapsrik på feltet. Første Dokument 8-forslaget Kristelig Folkeparti hadde på avgift, gikk naturligvis til finansministeren, men interpellasjonen gikk til næringsministeren, og nå er det samferdselsministeren. Jeg opplever at samferdselsministeren og departementet har tatt det koordinerende ansvaret, og det tror jeg er veldig riktig og viktig for at saken skal komme best mulig framover.

Så synes jeg også at statsråden påpekte noen sentrale ting. Han var inne på reguleringsplaner og det at det kan ta et par år før ting er klart. Det er ikke godt nok for de store aktørene. Han pekte også på at det fins private initiativ og ønsker om å bidra, eventuelt investere i kabler, men at kanskje koordineringa må hjelpes eller smøres – jeg vet ikke helt hvilke ord statsråden brukte.

Derfor mener jeg at strategien som skal utarbeides, kanskje er noe av det viktigste. Jeg skulle gjerne ønske at fiberkablene ble bygd med en gang, og at det offentlige hadde eierskap av sikkerhetsgrunner og sårbarhetsgrunner, og også at det bare ble gjort. Den utålmodigheten som vi viser i dag etter at det skal komme raskest mulig, men også når det gjelder koordineringa, er viktig. Derfor er vi utålmodige på strategien.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:51:20]: Først: Jeg er veldig glad for at en av de endringene vi gjorde for et par år siden, var å samle alt ansvar for telekom mer i Samferdselsdepartementet når det gjelder infrastrukturdelen. Det er naturlig at eierskapet til Telenor ligger i Næringsdepartementet og avgiftspolitikken ligger i Finansdepartementet. Men det å ha alt som har med infrastruktur å gjøre, samlet i ett departement, har vært vesentlig for at vi skal se helheten. Ikke minst fordi vi nå jobber med Nasjonal transportplan, ser vi at digitaliseringen av transportsektoren vil være en av de viktigste tingene som vi må diskutere i forhold til tidligere nasjonale transportplaner. Da må en ha en grunnleggende telekommunikasjonsinfrastruktur i bånn for at det skal funke.

Så jobber vi veldig tett inn mot Invest in Norway. Som sagt var de med på den reisen vi hadde i California, og møtte aktørene. Vi har mye dialog også med dem i ettertid, og det vil være et godt samarbeid med dem som gjør at den strategien som jeg mener vi allerede er i gang med å gjennomføre, men som også må utbroderes ytterligere når vi legger den fram for Stortinget, vil være viktig.

Så er det også viktig å respektere at her er det mange private aktører som ikke ønsker å få utbrettet alle sine planer i offentligheten.

Marit Arnstad (Sp) [11:52:43]: Debatten her i dag har vist at på enkelte områder har vi kommet ganske langt, og på andre områder vil det være nødvendig med nye tiltak. Det er et veldig bredt flertall på Stortinget som i dag ber helt konkret om å få framlagt en sak om fiberkabler, og som ber om en strategi. De referatene som statsråden gir fra sin Amerika-tur, viser også at det er noen forventninger fra de private aktørene når det gjelder behandling og reguleringsplaner osv., som er viktig – desto viktigere at strategien kommer så raskt som mulig, desto viktigere at Stortinget får muligheten til å se en samlet strategi for hvordan man skal lette vilkårene for dem som ønsker å etablere et datasenter. Så spørsmålet til statsråden må være: Kan vi forvente at den strategien og den saken kommer til Stortinget i løpet av det neste halvåret?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:53:38]: Som nevnt mener jeg det er naturlig at vi har dette med i statsbudsjettet.

Så vil jeg også understreke, som jeg har sagt et par ganger, at det er ikke sånn at ingenting har skjedd de siste årene. Tvert imot har vi tatt veldig mange nye grep de siste 30 månedene. Jeg har flere ganger nevnt Invest in Norway, som også jobber strukturert og planmessig mot aktørene i utlandet, og som jobber strukturert og planmessig mot mange aktører i Norge nettopp for at de skal klare å matche det vi har å tilby, med det som er ulike aktørers behov.

Det er helt naturlig samtidig at Invest in Norway ikke går ut og forteller om alt de gjør til enhver tid, for her er det veldig mange folk som skal investere penger. De ønsker ikke å få utbrettet sine investeringsplaner når de vet at det er mange konkurrenter som gjerne ønsker å investere i samme område, eller som har andre strategier for Europa. Det er derfor vi må ha litt fingerspitzgefühl med hva vi kommuniserer utad, og hva vi allikevel jobber med, så vi ikke gjør Norge til et lite attraktivt land, fordi folk er redd for at med en gang de snakker om Norge, blir alt offentliggjort.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:54:54]: Vanlige elforbrukere betaler i dag en ettøring av elavgiften sin til Enova. De pengene som går til Enova, brukes til energieffektivisering bl.a. i industrien for etterinstallering av varmegjenvinning, sånn som skjer på flere deler av industriverk rundt omkring over hele landet. Dette er vi for.

Men når vi nå legger opp til å etablere stor, ny varmekrevende industri i Norge, er det ikke da fornuftig å stille krav om varmegjenvinning og det å ta varmen i bruk fra starten av, som en del av forutsetningene når man får det skatteincentivet som ligger der? Spørsmålet mitt er rett og slett: Tenker statsråden at det er viktig å stille krav om at, eller se på hvordan, varmen fra disse datasentrene kan tas i bruk?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:55:57]: Det mener jeg blir et altfor snevert perspektiv hvis man skal utvikle et næringsliv i Norge. Vi må se hvordan en kan utvikle datasentre i Norge som er mer konkurransedyktige enn i andre land. Det kan hende de har enda dårligere energiregnskap i andre land. Da vil det være en fordel, mener jeg, globalt og for Norge at vi legger dem i Norge uansett, framfor at vi dytter dem ut av landet.

Så er det sånn at kostnader og bunnlinjen betyr mye for hvor disse etableres. Hvis man pålegger en bedrift kostnader uavhengig av hvilken nytte det har, men bare fordi en skal ha et prinsipielt krav om det, kan det hende at det er nok til at man ikke får aktører til Norge, selv om det fra et energi- og miljøperspektiv ville være fornuftig at en la seg til Norge.

For det tredje har vi altså et virkemiddelapparat allerede i dag for å stimulere til sånn som dette. Det kalles Enova. Jeg besøkte dem så sent som i går, og de skal være med og bidra til at vi bruker skattebetalernes penger og samfunnets ressurser på energigjenvinning på de stedene der det er mest mulig effektivt.

Derfor går ikke jeg og bekymrer meg for om dette blir et problem. Dette er jeg sikker på at vi løser. Men hvis vi dytter det foran oss hver gang vi treffer en markedsaktør, frykter jeg at det gjør at de gjerne snur ryggen til Norge og heller går til andre land. Det vil ikke jeg skal skje.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Omland (A) [11:57:25]: For det første vil jeg gjerne få gi uttrykk for som medforslagsstiller at jeg er svært tilfreds med innstillingen i saken og også den behandlingen som dette forslaget har fått i komiteen. At Stortinget nå ber regjeringen så raskt som mulig legge fram en sak om hvordan vi kan legge flere fiberkabler til utlandet, bl.a. til Storbritannia og Tyskland, vil forhåpentligvis bidra til at Norge styrker sitt grunnlag for etablering av grønne datasentre og databasert virksomhet. Norge har mange fortrinn, som veldig mange har vært inne på, med tanke på å lykkes med å tiltrekke seg noen av de kanskje bortimot 200 sentrene som forventes i Norden fram mot 2020. Det er stor tilgang på fornybar energi, stabil geologi og stødig politisk styre. Når vi nå har en konkurransedyktig elavgift og effektive direkte fiberforbindelser til Europa, legger det grunnlaget for å lykkes med etableringer.

Jeg synes også at det er veldig bra at det er et flertall i komiteen som ber regjeringen vurdere redusert elavgift også for datasentre med uttak under 5 MW. Det er også viktig for at aktører skal bli konkurransedyktige, særlig i oppbyggingsfasen, til de når grensen på 5 MW.

På Sørlandet har disse etableringene stort fokus for tiden, noe som vil være med på å kunne bidra positivt i den omstilling landsdelen er inne i. Bulk Eiendom på Støleheia i Vennesla har allerede igangsatt tomtearbeidene for etablering. Samtidig understreker de at forutsetningen er en redusert elavgift som er på plass, men det er også viktig at nye fiberforbindelser kommer på plass så fort som mulig.

Vår landsdel er jo et energiknutepunkt, og Statnett investerer nå flere titalls milliarder i regionen gjennom oppgradering av sentralnettet og nye utenlandsforbindelser, i tillegg til de allerede eksisterende. Kommunene i Lista-regionen er bl.a. ut ifra den store satsingen som staten her gjør, kommet langt i sine planer med å legge til rette for sånne etableringer.

Dagens vedtak i Stortinget i denne saken er etter min mening med på å bidra til å legge til rette for og er grunnlaget for en ny grønn industri i Norge. Statsrådens positive signaler i dag oppfattes som bra, og da regner jeg også med at regjeringen er med og følger aktivt opp dagens vedtak snarest mulig, og at staten er med og bidrar aktivt.

Ingunn Foss (H) [12:00:36]: Takk til de to komiteene for en positiv og offensiv holdning til dette forslaget.

Som flere har vært inne på, er datalagring en ny kraftintensiv industri som er i sterk vekst på verdensbasis. Behovet for sentral datalagring og -prosessering øker raskt i omfang og utbredelse. I spørsmål om lokalisering av datasentre skårer Norge høyt fordi vi kan tilby rimelig og sikker fornybar energi, kjølig klima, høyt utdanningsnivå, politisk stabilitet og forutsigbare investeringsmiljøer.

Norge har i tillegg overskudd på fornybar energi, og gjennom forbedringer i elavgiften har de økonomiske rammebetingelsene blitt kraftig forbedret. Fiberkabler til utlandet, bl.a. til Tyskland og Storbritannia, vil styrke grunnlaget for etablering av grønne datasentre og annen databasert næringsvirksomhet i Norge.

I forbindelse med Statnetts konsesjon for etablering av kraftkabler til Tyskland og England ble det utredet om det var mulig å legge fiberkabel sammen med kraftkablene. Konklusjonen ble at det var en betydelig risiko for forsinkelser ved å gjøre det på denne måten, men at Statnett gjerne bidrar i prosjektet ut fra egennytte av en fiberforbindelse. Undersøkelser viser at det også er stor kommersiell interesse for investering i dette markedet.

På Sørlandet har det vært jobbet lenge for å legge til rette for etablering av denne type industri, basert på god tilgang på fornybar energi. På Støleheia i Vennesla er bygging allerede i gang, og det er gjort kartlegging av andre aktuelle arealer i fylket. Flere av lokasjonene er også med i Energi Norges kartleggingsarbeid, og arbeidet er også koordinert opp mot Invest in Norway. Dette vil kunne bety etablering av nye arbeidsplasser, med vesentlige synergier i en landsdel som sårt trenger det, etter den store nedgangen i oljeindustrien.

Det er gledelig at et stort flertall i Stortinget ser nødvendigheten av dette, og vi ser fram til at regjeringen vil legge fram en sak for Stortinget om hvordan det så raskt som mulig kan etableres flere fiberkabler fra Norge til utlandet.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:02:56]: Det er gledelig, som flere allerede har konstatert, at energi- og miljøkomiteen legger fram en innstilling som understreker så sterkt viktigheten av at det blir satt fart i arbeidet med strategi for utbygging av fiberkabler til utlandet og etablering av grønne datasentre.

Så må vi bare konstatere at i mangel av en nasjonal strategi på dette området har Norge kommet på etterskudd i forhold til hva våre naboland har maktet å få til.

Det er ikke tvil om at Norge har mange gode forutsetninger for å kunne bli et attraktivt land for etablering av datasentre i årene framover. Det har flere allerede nevnt. Flaskehalsen i dag for å kunne gjøre Norge til en attraktiv nasjon for denne type virksomhet framover er uten tvil mangel på fiberforbindelse mellom Norge og utlandet, dvs. til sentrale deler av Europa. Tilstrekkelig fiberkapasitet handler ikke bare om nødvendig kapasitet for å frakte datainformasjon, det dreier seg også om å etablere en kapasitet som til enhver tid gir nødvendig sikkerhet.

I jakten på nye landbaserte arbeidsplasser i vårt eget land gir de datasentrene som er etablert i Nord-Sverige de senere år, et spennende perspektiv på de mulighetene for nye arbeidsplasser som datasentrene, med dertil hørende støttefunksjoner, kan bidra til også i vårt eget land. Det er ikke tvil om at med de naturlige forutsetningene Norge har for tilgang på fornybar energi, bør det være en sentral oppgave å ta denne i bruk for å skape ny virksomhet i vårt eget land. Nå bør vi sette alt inn på å ta fossekraften, den fornybare energien, i bruk for å skape ytterligere nye industriarbeidsplasser innenfor et nytt område. Jeg er derfor glad for at statsråden tydelig har slått fast at på dette området har Norge et stort konkurransefortrinn, som skal tas i bruk.

Vi har nå en situasjon, ikke minst på Sørlandet og på Vestlandet, hvor det skjer en kraftig nedbygging av arbeidsplasser innenfor olje og gass. Tusenvis rammes av permitteringer og oppsigelser. Det er en krisesituasjon. Derfor er vi glad for at vi har investorer som allerede har satt i gang, og som ser på muligheten for etablering av grønne datasentre. Det som de påpeker veldig tydelig, er at for å kunne få dette til må vi ha på plass fiberforbindelse mot utlandet.

Det er derfor en klar forventning fra Kristelig Folkepartis side at regjeringen ikke bare lager en strategi og legger til rette for dette gjennom planer, men at de også ser på hvordan de kan ta et økonomisk delansvar for å få dette til. På samme måte som staten har ansvaret for vei, jernbaneskinner og flyplasstruktur, er det naturlig at staten også tar et hovedansvar for å bygge fiberforbindelse til utlandet.

Tone-Helen Toften (A) [12:06:09]: Grønne datasentre er som skapt for Norge. Vi har god tilgang på naturlig kulde til nedkjøling av serverparker, noe som gir energieffektivitet, Norge er geologisk stabilt, uten fare for jordskjelv eller andre store naturkatastrofer, og vi har økonomisk og politisk stabilitet, som gjør det trygt å investere i landet vårt. I tillegg har vi kompetent arbeidskraft og god bredbåndsinfrastruktur. Dette er også viktige kriterier som internasjonale kunder er opptatt av når de skal sikre sine data.

I statsbudsjettet for 2016 er det vedtatt redusert sats i elavgiften for datasentre med uttak over 5 MW. Dette er bra, og det legger til rette for etablering av grønne datasentre i Norge, men det er imidlertid få datasentre som er oppe i det forbruket ved oppstart av driften. Arbeiderpartiet er da også derfor med på et forslag om å be «regjeringen vurdere redusert elavgift også for datasentre med uttak under 5 MW».

Vårt svakeste punkt er at Norge per i dag ikke har tilstrekkelig fiberkapasitet til utlandet til å kunne tiltrekke seg store aktører. Samtidig ser vi at andre nasjoner, som vår nabo Finland, har vedtatt etablering av fiberkabler til Tyskland.

Den tradisjonelle måten å lagre data på har vært å gjøre det selv, men den tankegangen har endret seg kraftig de senere årene. I dag kan offentlige og private virksomheter kjøpe den lagringskapasiteten de har behov for, som tjeneste på internett.

Stadig flere virksomheter har stort behov for datalagring og ser seg om etter kostnadseffektive og fleksible løsninger for datalagring. Dette er også en grønn utvikling, da nettskyene og de løsningene øker utnyttelsen av kapasiteten betraktelig.

Markedet er internasjonalt. Datasentre kan levere lagrings- og prosesstjenester på tvers av landegrensene. Utvikling av grønne datasentre rettet mot både norske og internasjonale virksomheter, utgjør en stor potensiell vekst- og utviklingsmulighet for den norske IKT-industrien, og mange steder i landet vårt er IKT-næringen klar til å levere. Jeg har bl.a. besøkt Mo Industripark og Arctic Circle Data Center, som er kommet langt med sine planer om etablering av et senter. Dette ligger i en industripark og med etablert infrastruktur og rikelig tilgang til miljøvennlig vannkraft. Men de påpeker også behovet for traseer med mørk fiber til utlandet.

Jeg er opptatt av den norske IKT-næringen og at den skal være konkurransedyktig og i stand til å levere tjenester på det internasjonale markedet. Jeg er opptatt av potensialet vi har for å fornye offentlig sektor gjennom effektiv IKT-drift, og i tillegg er etablering av miljøvennlige datasentre en god klimapolitikk.

I den framlagte stortingsmeldingen, Meld. St. 27, Digital agenda for Norge, med tilhørende ekomplan, som nå er til behandling, adresserer regjeringen utfordringen med etablering av flere fiberkabler, og da såkalt mørk kabel til markedet – og jeg siterer:

«Som utgangspunkt mener regjeringen at dersom det er et stort kommersielt behov fra mange aktører, er det grunn til å tro at tilbyderne ville være interessert i å etablere flere fiberkabler til utlandet.»

Videre i samme melding står det at en skal utrede hvordan det kan legges til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom etablering av fiberkabler, og at det skal utarbeides en strategi. Dette synes å være en litt passiv tilnærming, da det haster – jeg understreker haster – å få på plass en fiberløsning som sikrer norske etablerere konkurransefortrinn. Jeg håper derfor at det brede politiske flertallet i Stortinget i denne saken bidrar til at regjeringen setter fart i det arbeidet.

Torill Eidsheim (H) [12:09:30]: Dei lærde stridest om bunting av fiber- og kraftkabel påverkar driftssikkerheita eller ei. Nokon hevdar at dette er heilt uproblematisk, mens andre er opptekne av at det er ein fordel å byggje separat med tanke på vedlikehald og moglegheiter for undersøkingar ved driftsstans.

Forslagsstillarane i dette Dokument 8-forslaget meinte det var viktig å få dette avklara, samtidig som forslaget òg er ei klar oppfordring til og eit ønskje om å optimalisere løysingane for å få nødvendig, framtidsretta fiber raskast mogleg på plass. Rask realisering av nødvendig infrastruktur vil vere med på å styrkje Noreg som ein plass for etablering av grøne datasenter.

Ekomplanen, som skal behandlast i Stortinget som ein del av Digital agenda, vil skissere regjeringas vidare arbeid med å leggje til rette for denne typen industri i Noreg. Eitt av tiltaka som blir lansert i planen, er at vi no skal kartleggje etterspørsel etter og tilgang til infrastruktur som datasenter kan nyttiggjere seg. Med auka kunnskap vil vi kunne vite meir om kva som er nødvendig for å gjere sikre etableringar i Noreg.

Stortinget innvilga redusert elavgift frå 2016 til datasenter som brukar over 5 MW, og det er bra. Men å utvide dette til ei ordning med redusert elavgift også for dei som brukar under 5 MW, meiner vi kan gje utilsikta verknader. Datasenter er faktisk ikkje eit eintydig verksemdsomgrep, og dersom ein skulle fjerne den grensa på kraftuttak som ein no har sett, finst det faktisk ikkje lenger noka moglegheit til ei fornuftig avgrensing. Difor går vi i Høgre inn for å behalde avtalen slik som han er.

Eg synest det er positivt å sjå at Stortinget viser eit breitt engasjement knytt til fiberkabling til utlandet. Vi må sikre at vi no stimulerer til den raskaste, sikraste og mest kostnadseffektive utbygginga og drifta av denne typen infrastruktur. I utgangspunktet er det ikkje Statnett si oppgåve å byggje fiber, men om Statnett tek ei førarrolle og sørgjer for at ein går vidare med eit reint fiberkablingsprosjekt der ein eventuelt får inn eksterne investorar, vil det kunne vere eit positivt bidrag. Men det er òg viktig at det ikkje hemmar ulike internasjonale og nasjonale aktørar som har planane på bordet, og som treng raske avklaringar av rammevilkår og potensial. Eg ser fram til regjeringas vidare arbeid på dette området.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.