Presidenten: Første taler er Jan Arild Ellingsen, som fungerer som sakens ordfører.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:16:09]: Det er tydelig at justiskomiteen er inne i en god stim, så jeg skal fortsette i samme retning. Dette er en enstemmig sak, som vi selvfølgelig forventer at et samlet storting slutter seg til. Man kan vel kanskje også si at det er ulik viktighetsgrad på sakene man behandler, men for dem som berøres, er den saken som berører dem mest, den aller viktigste.

Den saken som jeg skal legge fram nå, omhandler et lovforbud mot å bruke barn som tolk mellom forvaltningen og private. Man kan jo kanskje stille spørsmålet: Hvorfor har vi ikke gjort dette før? Svaret får eventuelt ligge i lufta, men vi gjør det i dag, og det er et skritt i riktig retning. Det viktigste med det er at man forhindrer at barn kan settes i en lojalitetskonflikt mellom sine nærmeste og forvaltningsapparatet. Det vil være urimelig og kan i hvert fall føre til situasjoner og opplevelser som barn ikke skal utsettes for. I så måte ryddes det opp i det.

I tillegg er det vel sånn at når man har bruk for en tolk, skal tolken ha den nødvendige kompetansen til å sikre den parten han eller hun skal forestå tolkingen for. Det gjør man igjen ved å si at barn ikke skal gjøre det, det skal altså brukes et profesjonelt tolkeapparat.

Heldigvis er det samtidig tatt inn et unntak som går på nød og nødbestemmelser. Det er en selvfølge at man kan ikke lete etter en tolk hvis en krise oppstår – da gjør man det beste ut av situasjonen der og da og sørger for at man løser ting umiddelbart.

Med dette anbefaler jeg atter en gang en samlet innstilling fra justiskomiteen.

Lise Wiik (A) [11:18:06]: Kartlegginger utført av IMDi viser at barn blir brukt som tolk ved flere anledninger. Det gjelder offentlige kontorer, hos fastleger, i barnevernet, i straffesakskjeder, i grunnskolen og ved Nav-kontorer, der det er åpenbart at barn i funksjon som tolk kan bli involvert i vanskelige sider ved voksnes livssituasjon, som barn ikke skal belastes med.

Dette er en praksis som ikke kan fortsette. I dag er det ikke lovfestet noe forbud mot bruk av barn som tolk i gjeldende lovgivning, men det følger av Grunnloven § 104 annet ledd at barnets beste skal være grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barnet. Barns beste er også et prinsipp i FNs barnekonvensjon. Tolking er også en profesjon. Det er et fag som det kreves tolkefaglige kvalifikasjoner for å utføre, og det er åpenbart at barn ikke innehar disse formelle kvalifikasjonene. Det vil derfor alltid være en fare for at informasjon misoppfattes, og at saker ikke blir godt nok belyst.

Departementet foreslår nå – gledelig – å lovfeste et forbud i forvaltningsloven mot bruk av barn som tolk eller som formidler av informasjon mellom forvaltningen og private. Komiteen er enstemmig i sin støtte til det framlagte forslaget.

Det vil medføre økonomiske konsekvenser å bruke profesjonelle tolker i større omfang, men det legitimerer ikke bruk av barn i tolketjeneste. Jeg forventer derfor at regjeringen følger opp de økonomiske konsekvensene og sørger for det økonomiske handlingsrommet som er nødvendig for utdanning og bruk av profesjonelle tolker.

Jeg vil også peke på komiteens klare syn om at samtykke fra voksne familiemedlemmer, eller fra barnet selv, ikke kan frita forvaltningsorganet for forbudet i loven. Barn må få være barn og ikke bli pålagt å utføre tjenester som er voksnes ansvar.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.