Erik Skutle (H) [16:32:19]: (ordfører for saken): Jeg skal ikke bruke veldig lang tid så sent på dagen, jeg skal bare si noe kort om flertallsmerknadene og hvorfor vi i Høyre har konkludert slik som vi har gjort.

I det opprinnelige forslaget foreslås det å grunnlovfeste kroner og øre som norsk pengeenhet, med den begrunnelse at en suveren stat skal ha full råderett over penge- og myntenheten.

Det kan neppe sies å være særlig provoserende å slå fast at det er hensiktsmessig med kroner og øre som valuta og pengeenhet i Norge, men det betyr ikke nødvendigvis at det er klokt å skrive det inn i Grunnloven, med alt det som det medfører. Vi mener at det ikke er klokt å gjøre det, og vi anbefaler at forslaget ikke bifalles.

For det første er det ikke sånn at full råderett over penge- og myntsystem krever at en spesifiserer pengeenheten i Grunnloven. Jeg ser faktisk ikke den koblingen i det hele tatt. Vi har full råderett også i dag og ville ikke fått større råderett dersom vi hadde bifalt forslaget her i dag.

For det andre er det ikke tradisjon for å grunnlovfeste pengeenheten i vår europeiske kultursfære. Forslagsstillerne henviser til USA og deres grunnlovfesting av dollar som pengeenhet, men bakgrunnen i USA var å stille minstekrav til eventuelle nye stater som ønsket å bli tatt opp i unionen, og kan på ingen måte sammenlignes med den situasjonen vi har i Norge.

For det tredje er det sånn at det kan oppstå situasjoner som gjør at det kan være i vår nasjonale interesse å ha den samme fleksibiliteten som vi har i dag, altså at pengeenheten er hjemlet i sentralbankloven heller enn i Grunnloven.

Så tror jeg at jeg skal komme eventuelle angrep litt i forkjøpet og si at det betyr selvfølgelig ikke at Høyre ønsker en raskest mulig innføring av euro eller en annen valuta til erstatning for kroner og øre. Det betyr akkurat det vi skriver i merknadene og det jeg sier nå, nemlig at en eventuell framtidig økonomisk krise kan ha dimensjoner og fasetter som vi gjerne ikke kan forutse i dag. Da vil det være en fordel om sentralbanken og regjeringen har flest mulig virkemidler for hånden. Det vil i alle fall ikke være en ulempe. Med den begrunnelsen vil jeg som saksordfører anbefale at forslaget ikke bifalles.

Når det gjelder neste sak, om grunnlovfesting av Norges Bank, har det en annen forhistorie. Det har stått i Grunnloven tidligere. Det er også vanligere at land i vår kultursfære har en grunnlovfesting av sin nasjonale sentralbank, og vi anbefaler at det forslaget bifalles.

Jette F. Christensen (A) [16:35:15]: Jeg tar ordet, nærmest for protokollens skyld, for å si at det er en samlet arbeiderpartifraksjon i kontrollkomiteen som slutter seg til flertallet i denne innstillingen. Så kan man tenke: Samlet fraksjon – det er jo underlig siden undertegnede er forslagsstiller til dette forslaget. Men grunnen til at jeg og de andre medlemmene av komiteen fra Arbeiderpartiet er for dette forslaget, er rett og slett at saksordføreren har gjort en veldig god jobb med å skrive ryddige merknader, som gjør akkurat det som saksordføreren sier: slanker budskapet og gir en klar beskjed om hva dette forslaget dreier seg om, og ikke minst – ut fra saksordførerens innlegg – hva det ikke dreier seg om.

Jeg er imot at Norge skal innføre f.eks. euro. Men dette forslaget dreier seg ikke om det. Dette forslaget vil ikke rokke ved råderetten vår. Dette forslaget vil ikke gi oss mer mulighet eller verne oss mot mindre mulighet til å føre den fiskale politikken som har vært Norges suksessoppskrift over mange tiår, nemlig å kunne bruke den økonomiske politikken som justering både for arbeidsledighet og for fordeling av muligheter i dette landet. Jeg er for å kunne ha den muligheten. Samtidig er jeg også for flertallsinnstillingen om ikke å bifalle dette forslaget fordi man er nødt til å ta høyde for justeringer som man trenger å gjøre i framtiden, som en nødvendigvis ikke har oversikt over i dag. Derfor er det fornuftig å gå for flertallets innstilling, som sier at dette forslaget ikke bifalles.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:37:28]: Det er veldig lett å få oversikt over dette forslaget. Det er veldig enkelt, det er et slanket budskap. Det er så enkelt som at den norske pengeenhet er en krone, og kronen deles i hundre øre. Det står helt i den tradisjon som vi har i en rekke bestemmelser og er et kortfattet budskap.

For Senterpartiet er det å føre en økonomisk politikk noe Stortinget har ansvaret for – å føre en økonomisk politikk som er til gagn for Norge. Hele vår historie har vist at det er en stor fordel å ha en egen valuta, fordi valutaen da vil stå i et nært og dynamisk forhold til den økonomiske utviklingen i landet. Det er så grunnleggende å ha den nære og dynamiske koblingen mellom økonomisk utvikling og valuta.

Historisk har vi gjentatte ganger fått erfare at en egen valuta er nødvendig for bl.a. å medvirke til full sysselsetting. Dagens utfordring viser jo til fulle hvor viktig det er med en egen valuta tilpasset vår økonomiske situasjon. Det er noe som kommer veldig lite fram i diskusjonen – koblingen mellom valuta og økonomisk situasjon. Hadde ikke nåværende regjering hatt en egen valuta, så hadde en ikke hatt det viktigste virkemidlet som regjeringa bruker for å medvirke til større sysselsetting og mindre arbeidsledighet. Så det er ganske spesielt at forslaget ikke blir vedtatt. Men det ligger vel her et ønske om å ha en mulighet for å kunne gjøre endringer uten å gå veien om den grunnlovsmessige endring det vil innebære. Et grunnlovsmessig vern er etter vår vurdering avgjørende viktig, og det vil skape forutsigbarhet.

Fra Skutle snakkes det her om at ved en økonomisk krise er det viktig ikke å ha det grunnlovfestet. Det er jo nettopp ved en økonomisk krise det er vesentlig å ha en egen valuta som da er tilpasset den krisens karakter – som i Norge. Så det er for Senterpartiet ikke noe argument. Vi fikk en klargjøring her fra partiet Høyre ved at en nå ikke arbeidet for raskest mulig å få euro inn i Norge, sjøl om vi ikke er med i EU. Det er en nyansering i forhold til hva det har vært før. Det er jo partiet Høyre som sterkest ønsker medlemskap i Den europeiske union, og det er disse kreftene med Høyre i spissen som ivrer for at Norge skal innføre euro som valuta i Norge istedenfor kroner – sjøl om en ikke er en del av EU. Men nå har vi altså fått det presisert her at en ikke lenger har som mål å få det raskest mulig, men fortsatt har en det som mål.

Vel, det er et klart forslag, et enkelt forslag fra Senterpartiet, og jeg tar opp Senterpartiets forslag til vedtak.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bård Vegar Solhjell (SV) [16:41:17]: Først skal eg berre kort referere til at SV òg støttar forslaget om å ta inn igjen eit vedtak om sentralbanken i Grunnlova. Men eg vil kort seie til det andre forslaget at eg trur representanten Lundteigen gjer ein stor feil dersom han tolkar den manglande støtta til det forslaget som manglande støtte til Senterpartiets EU-syn, fordi absolutt alle tenkjelege kombinasjonar av synspunkt på EU/EØS som finst i norsk politikk, er representerte blant dei partia som ikkje støttar det forslaget. Og det er heller ikkje sånn at forslaget lyder at Noreg skal ha ein eigen valuta. Forslaget lyder slik:

«Den norske pengeeininga er ei krone. Krona er delt i hundre øre.»

Det er eit anna forslag enn eit eventuelt forslag om at Noreg skal ha ein eigen valuta. Det er jo sånn at Noreg gjennom all tid – iallfall i moderne tid – har hatt ein eigen valuta, men kva pengeeininga har vore, det har vi faktisk tidlegare gjennomført endringar i i Noreg. Eg kan ikkje seie at det er særleg godt grunngjeve at vi skal ha i Grunnlova eksakt kva for pengeeining vi skal ha i Noreg. Det høyrer heime i anna lovgjeving, som i dag. At vi derimot skal ha ein sentralbank med dei oppgåvene som er, som ein av dei sentrale samfunnsinstitusjonane våre, høyrer heime i Grunnlova.

Det er for så vidt òg ryddig at for alle vedtak vi skal gjere i samband med debatten om EU-medlemskap på den eine eller andre måten, skal prosedyrane på det vere som dei alltid har vore. Så i den grad nokon no inviterer til at dette har med prosedyrar å gjere: Vi gjer med dette som vi har gjort med dei tidlegare forslaga; vi bevarer dei prosedyrane vi i dag har. Derfor trur eg det er mest korrekt å tolke den manglande oppslutninga om dette forslaget i dag som at det rett og slett dreier seg om saka, om sjølve forslaget. Og då er SVs syn at det ikkje er riktig at pengeeiniga skal vere del av Grunnlova vår.

Med dei korte orda gjev eg meg. Vi har sikkert irritert resten av Stortinget nok når det gjeld bruk av taletid i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.