Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:57:16]: (ordfører for saken): Den direkte bakgrunnen for denne saken er kontrollkomiteens behandling av Dokument 1 for 2014–2015 for Arbeids- og sosialdepartementet for kalenderåret 2013.

Kontrollkomiteen hadde to høringer i saken og fikk belyst de store problemene som hadde oppstått i Moderniseringsprogrammet, Prosjekt 1. Manglende fagstyring og manglende klarhet fra Nav og departementet om hva som skulle løses, kom tydelig fram ved behandlinga av saken. Hovedproblemet var for dårlig styring, ledelse og organisering av Prosjekt 1. Komiteen påpekte at egne dyktige fagfolk, som visste hva en trengte hjelp til fra innkjøpte konsulenter, var avgjørende for å få et godt resultat. Det var en enstemmig kontrollkomité som i Innst. 272 S for 2014–2015, avgitt 21. mai i 2015, fremmet det som ble Stortingets anmodningsvedtak nr. 584, av 2. juni 2015, slik det er sitert i innstillinga.

Det er en stor sak, det er en viktig sak, og det er ikke minst en kostbar sak. Det er en enstemmig komité som legger fram innstilling, med en merknad fra Arbeiderpartiet.

I proposisjonen bes det om Stortingets tilslutning til å starte Prosjekt 2 for modernisering av IKT-løsningene i Arbeids- og velferdsetaten, Moderniseringsprogrammet, med en anbefalt kostnadsramme på totalt 1,316 mrd. kr. Prosjekt 2 er planlagt gjennomført i perioden 2016–2019.

Prosjekt 1 i Moderniseringsprogrammet ble fullført i 2015, med mindre funksjonalitet enn opprinnelig planlagt i 2015. Dette prosjektet har bl.a. levert nye styringssystemer for uføretrygd og ny plattform for digitale sjølbetjeningsløsninger. I Prosjekt 1 ble det ikke levert en ny, gjenbrukbar vedtaksløsning, som opprinnelig planlagt. Uføretrygdløsningen ble isteden utviklet på samme plattform som pensjonsløsningen.

Komiteen viser til at Prosjekt 1 ble levert etter planen når det gjelder tid og kostnad, men altså i mindre omfang enn opprinnelig planlagt. Komiteen merker seg at som følge av problemene som oppsto i Prosjekt 1 og den manglende leveransen av ny vedtaksmodul, har planleggingen av Prosjekt 2 blitt vesentlig mer omfattende enn opprinnelig tenkt og har tatt mer tid.

Prosjekt 2 i Moderniseringsprogrammet er konsentrert om modernisering av arbeids- og velferdsforvaltningens ytelsessystemer. I Prosjekt 2 er det planlagt å utvikle en gjenbrukbar vedtaksløsning for individbaserte ytelser. Vedtaksløsningen vil sammen med plattformen for digitale sjølbetjeningsløsninger benyttes til å lage nøye løsninger for foreldrepenger og engangsstønad. I tillegg framgår det av proposisjonen at Prosjekt 2 vil sluttføre arbeidet med spesialisering av ytelsesforvaltningen, som er viktig for å realisere gevinstene fra moderniseringsprosjektet.

Vi har merket oss at Arbeids- og sosialdepartementet mener at det ikke foreligger noen alternativer for gjennomføring av Prosjekt 2 som er mer effektive eller vil ha lavere risiko enn forslaget som er fremmet i proposisjonen. Derfor – og det er viktig – har komiteen ikke grunnlag for å gå imot konklusjonen til departementet.

I den foreliggende proposisjon, Prop. 67 S for 2015–2016, orienteres det om totalsituasjonen for framdriften i Moderniseringsprogrammet. Komiteen forstår det dilemmaet som er knyttet til risiko i Moderniseringsprogrammet og videre framdrift i IKT-prosessen. Vi legger til grunn at Arbeids- og sosialdepartementet i ordinære dokumenter orienterer Stortinget om framdriften i Prosjekt 2, og at komiteen er enig i at Stortinget skal forelegges forslag om tilslutning til Prosjekt 3 i Moderniseringsprogrammet etter at Prosjekt 2 er gjennomført og Prosjekt 3 er ferdig planlagt og kvalitetssikret.

Komiteen vil understreke at poenget med Moderniseringsprogrammet er å få så mye som mulig av moderniserte IKT-løsninger i Arbeids- og velferdsetaten innenfor en nøktern prosjektrisiko. Og her er vi ved hovedpoenget, her er vi ved hovedutfordringa i hele dette dokumentet. Hovedpoenget er altså å sikre framdriften. Det har vært viktig for statsråden, og det har vært viktig for komiteen. Framdriften skal altså sikres, samtidig som det er en nøktern prosjektrisiko. Det å sikre framdriften er avgjørende viktig for å forbedre saksbehandlingsverktøyet som en står overfor.

Det som er klart, er at det har vært en alvorlig sak tidligere, og det skal ikke være nødvendig med ytterligere detaljert oppfølging av Prosjekt 2 overfor Stortinget når vi kjenner historia. Vi er glad for at det legges opp til automatiserte behandlinger. Vi presiserer – og det ber jeg statsråden legge seg på minne – at det er viktig å sikre et større tilbud til de brukerne som trenger det, ved at Nav-kontorer i hver kommune har den nødvendige tid og det nødvendige personell til å bistå folk som trenger praktisk hjelp med utfylling av søknader for å få sine rettmessige ytelser fastlagt.

Lise Christoffersen (A) [20:02:38]: Oppstart av Prosjekt 2 i moderniseringen av IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten er en viktigere sak enn overskriften ved første øyekast kan tyde på. Nav-reformen er en reform for brukerne. Der folk tidligere opplevde seg som kasteballer mellom trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor, skulle det nå bli én dør inn til hele spekteret av tjenester. Brukeren skulle stå i sentrum, individuell plan skulle skreddersys i samarbeid med den enkelte, basert på den enkeltes ressurser, ønsker og muligheter.

Det var en stor reform. Da Odelstinget 7. juni 2006 så godt som enstemmig vedtok Nav-reformen, var det slutten på en lang og til dels kronglete utrednings- og saksbehandlingsprosess, men det var samtidig starten på en ny og – skulle det vise seg – enda lengre og enda mer utfordrende prosess kalt gjennomføring, og den er på langt nær ferdig.

Komiteen har for tida stortingsmeldingen om Nav til behandling, og den viser med all tydelighet at det fortsatt er mye som må på plass før Stortingets vedtak fra 2006 er gjennomført. IKT-moderniseringen er bare ett element i dette bildet, men likevel et viktig et. I St.prp. nr. 46 for 2004–2005 påpekes det ganske riktig at det er helt nødvendig å modernisere arbeids- og velferdsforvaltningens IKT-systemer for at målene med Nav-reformen skal kunne nås, så egentlig behandler vi i dag et kjernepunkt i gjennomføringen av hele reformen.

Ingen er overrasket over at dette var og er en stor og komplisert oppgave. Ulike dataløsninger i ulike etater på ulike nivåer er et velkjent problem i hele offentlig sektor. Med Nav-reformen møttes plutselig alle disse systemene på en måte som ingen hadde tenkt seg den gangen de ble innført rundt omkring. Til og med internt i trygdeetaten hadde man på et tidspunkt greid å rigge seg opp med to ulike datasystemer fordi man på et avgjørende tidspunkt i digitaliseringen av trygdeetaten ikke greide å bli enig med seg selv om hva man skulle velge. Det ble derfor sagt klart og tydelig fra til Stortinget at IKT-moderniseringen i Nav måtte skje gradvis og kontrollert. Det skulle i perioder vise seg å bli mer gradvis enn forutsatt, og mer ukontrollert enn kontrollert – både resultat- og pengemessig. Men jeg lar den delen av saken ligge, den har vært gjenstand for egne runder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Det som er viktigst for oss i arbeids- og sosialkomiteen nå, er at moderniseringsprosjektet kommer på skinner og blir mer forutsigbart når det gjelder gjennomføringen, for det er fortsatt slik at Nav-reformen er avhengig av at IKT-systemene kommer på plass og fungerer. Dette handler om hovedinntekten til mange mennesker og at den skal komme til rett tid og med rett beløp. Det handler om forsvarlig oppbevaring og bruk av sensitive personopplysninger, og det handler om å frigjøre ressurser fra enkle oppgaver for å jobbe målrettet og sammensatt med dem som vil og kan leve av inntekt fra eget arbeid. Da må de 19 000 ansatte få det verktøyet de trenger for å gjøre en best mulig jobb. De må få muligheten til å frigjøre tid for å jobbe tett opp mot et arbeidsmarked der ledigheten for tida er den høyeste på over 20 år.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i sin gjennomgang av Moderniseringsprogrammet vektlagt statsrådens konstitusjonelle ansvar for å sørge for at det ikke kommer nye overskridelser og forsinkelser. I den forbindelse hadde Arbeiderpartiet noen spørsmål til statsråden om forhold som vi mente ikke gikk helt klart fram av proposisjonen, og som vi fikk svar på i brev i april. Jeg nevner bare et par av de viktigste tingene. For det første: Selv om kostnadsrammene for Prosjekt 2 nå ikke økes, så er innholdet krympet. Når Prosjekt 3 er ferdig i 2020, er det fortsatt prosjekter som gjenstår, så vi snakker i realiteten fortsatt om kostnadsoverskridelser, uten at de framgår i kroner og øre. Vi har spurt om statsråden har tenkt på det motsatte, å be om mer penger og bli fortere ferdig, og hun svarer at det er vurdert, men forkastet av kapasitetshensyn. Det andre jeg vil nevne, er KMDs digitaliseringsrundskriv der virksomhetene der det er relevant, pålegges å bruke Altinn. I 2014 sa Altinn at de hadde gode løsninger også for Nav, men statsråden har på spørsmål fra oss svart at Altinn også er vurdert og forkastet. Som saksordføreren var inne på, har vi ikke grunnlag for å vurdere disse spørsmålene annerledes. Så la meg derfor avslutte med å ønske statsråden lykke til med videre framdrift i Navs IKT-prosjekt. Det er viktig for brukerne at hun lykkes.

Bengt Morten Wenstøb (H) [20:07:49]: Jeg vil først takke saksordføreren for et grundig og samlende arbeid der enkeltmennesket og tilrettelegging for et aktivt yrkesliv står i sentrum.

Regjeringen bygger sin politikk på at verdier må skapes før de kan deles. Arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs, og det er derfor behov for en aktiv arbeids- og velferdspolitikk med sikte på at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet.

Høy sysselsetting bidrar til å sikre finansieringen av velferdsordningene og gir mulighet til å videreutvikle velferdssamfunnet. Det er samtidig viktig å ta hensyn til at ikke alle klarer å skaffe seg arbeid på egen hånd. Da kan det være nødvendig at det offentlige bidrar.

Arbeids- og velferdspolitikken må legge til rette for at personer som har problemer med å få innpass i arbeidsmarkedet, kan få en egnet jobb, og motvirke at personer i yrkesaktiv alder faller ut av arbeidslivet. Dette omfatter også kvalifisering og tilrettelegging i form av tilpassede oppgaver til dem som trenger det.

Et inkluderende arbeidsliv med plass til alle og en arbeids- og velferdspolitikk som understøtter denne visjonen, er, sammen med utdanning og gode helsetjenester, helt sentrale virkemidler også i kampen mot fattigdom og utenforskap.

Når regjeringen for kort tid tilbake la frem Meld. St. 33, NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, understreker det den vekt regjeringen legger på å få flest mulig ut i arbeid, fordi arbeid er viktig for den enkelte, men også fordi det er viktig i utviklingen av velferdssamfunnet. Meldingen handler om forslag til tiltak for å gjøre arbeids- og velferdsforvaltningen mer robust i møte med fremtidens utfordringer. En viktig bidragsyter i dette arbeidet er det enkelte lokale Nav-kontor som legger til rette for at flest mulig er eller kommer i arbeid.

For å klare oppgaven er Arbeids- og velferdsetaten avhengig av gode IKT-løsninger. Derfor har regjeringen fremmet Prop. 67 S til Stortinget for å få tilslutning til å starte Prosjekt 2 av modernisering av IKT-løsningene i Arbeids- og velferdsetaten – dette for å nå målene i Nav-reformen.

Det er et mål at IKT-løsningene skal være brukervennlige slik at man kan oppnå en mer effektiv saksbehandling der man får frigitt mer tid til dem som behøver tettere oppfølging for å komme seg ut i arbeidslivet.

Det er alltid utfordringer ved utvikling av nye IKT-systemer, men samtidig er det viktig å modernisere for å møte fremtidens behov.

Nye IKT-løsninger kan kvalitetssikre og effektivisere søknader slik at man får mindre avvik, mindre byråkrati og bedre løsninger til det beste for den enkelte.

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [20:10:41]: Jeg håper jeg ikke tar munnen for full når jeg sier det slik at alle partier her på Stortinget nok er enige om at offentlig sektor bør moderniseres og effektiviseres. Fremskrittspartiet er for modernisering og effektivisering av offentlig sektor. En kan nesten si at det er det vi er grunnlagt på, men vi er også klinkende klare på at effektiviseringen bør gjennomføres på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte, ellers er det liten vits – eller så er det en vits.

Regjeringen har som uttalt mål i Sundvolden-erklæringen: «mindre byråkrati, regulering og lavere skatter». Det er et mål jeg støtter, og mindre byråkrati er nettopp et av de målene vi når med IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Modernisering handler om å kunne tilby gode velferdstjenester innenfor kjerneområdene. Modernisering handler om at når det er enkle og uproblematiske saker, skal man slippe å bruke unødvendig tid på dette. Modernisering handler om å la saksbehandlerne bruke tiden på å hjelpe dem som virkelig trenger det. Modernisering handler også om å bruke mindre offentlige penger på ting som kan og bør gjøres enklere.

Fremskrittspartiet mener at modernisering av IKT er det som skal gjøre den offentlige sektoren til et serviceorgan for brukerne. Når man forenkler og avbyråkratiserer dialogen mellom etaten og brukerne, vil flere få den hjelpen de har krav på, og de vil få den raskere. Vi kan vel være enige om at store offentlige prosjekter må styres på en god og målrettet måte, og da må vi sikre at vi får valuta igjen for pengene vi investerer. Mange store IKT-prosjekter har kostet langt mer enn de smakte, så vi må kvalitetssikre det vi gjør.

Derfor er det bra at komiteen har vært så unison i sine merknader til saken. Det er bra for framdriften i prosjektet at det gis et klart mandat herfra. Så blir det opp til departementet og etaten selv å levere en mer effektiv og modernisert brukeropplevelse.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [20:12:50]: Nav har vært gjenstand for mye kritikk og debatt. Saken vi behandler i dag, er jo også en konsekvens av denne kritikken. Derfor vil jeg gjerne starte med å presisere at selv om kritikken er berettiget, og at styringen av moderniseringen av IKT i Nav har vært kritikkverdig, er det ikke sånn at alt er galt med Nav. Ansatte i Nav gjør hver dag en viktig og god jobb for å hjelpe mennesker med ulike behov, og mange av disse menneskene er i sårbare situasjoner og er helt avhengig av hjelpen de får gjennom Nav. I tillegg til å møte disse menneskene forvalter Nav omkring en tredjedel av statsbudsjettet. Det er derfor viktig å sikre at etaten fungerer etter sin hensikt, og at de sidene som ikke fungerer, blir avdekket.

Et velfungerende Nav er avhengig av gode IKT-løsninger som forenkler arbeidet for ansatte og for brukere. Det er viktig for å sikre at Nav er i stand til å iverksette politiske vedtak og sikre høy kvalitet på tjenestene for sine brukere.

Et stort og omfattende moderniseringsarbeid av IKT-systemene i Nav ble i 2013 stanset da prosjektet ikke var gjennomførbart. Det ble avdekket manglende styring av samarbeidet mellom viktige parter i moderniseringsarbeidet. Dette ble behørig behandlet i forbindelse med Stortingets behandling av Riksrevisjonens årlige rapport for budsjettåret 2013. Kristelig Folkeparti vil stille seg bak komiteens understreking av alvoret i dette og at dette ikke må gjenta seg.

Vi har merket oss at det fortsatt er knyttet risiko til gjennomføringen av Prosjekt 2, men at regjeringa anser denne som akseptabel. Vi legger her til grunn, slik også komiteen gjør, at Arbeids- og sosialdepartementet og Nav vil anstrenge seg for å gjennomføre Prosjekt 2 innenfor anbefalt kostnadsramme. Kristelig Folkeparti forventer dermed at det ikke blir nødvendig med ytterligere oppfølging fra Stortinget, slik som med Prosjekt 1, og at regjeringa vil holde Stortinget orientert om framdriften i ordinære dokumenter. Kristelig Folkeparti støtter videre komiteens merknad om at Stortinget skal forelegges forslag til tilslutning til Prosjekt 3 i Moderniseringsprogrammet etter at det er kvalitetssikret, og etter at Prosjekt 2 er gjennomført.

Statsråd Anniken Hauglie [20:15:13]: I proposisjonen ber jeg om tilslutning til å starte Prosjekt 2 av moderniseringen av IKT-løsningene i Arbeids- og velferdsetaten. Totalt anbefalt kostnadsramme inklusiv usikkerhetsavsetning er på 1 316 mill. kr.

Prosjekt 2 er ledd i en langsiktig og omfattende modernisering av IKT-systemene i Nav og er helt nødvendig for at målene med Nav-reformen skal nås. Brukerne må få tilgang til flere digitale tjenester, og saksbehandlingen må bli mer effektiv. Selvhjulpne brukere, elektronisk informasjonshenting og automatisering av saksbehandlingen gir bedre tjenester til brukerne og reduserer tidsbruken knyttet til veiledning og saksbehandling.

Stortinget ga i 2012 sin tilslutning til å starte Moderniseringsprogrammet. Programmet består av tre prosjekter. Prosjekt 1 ble fullført i 2015, men med mindre funksjonalitet enn opprinnelig planlagt i 2012. Dette er det redegjort grundig for i to kontrollhøringer og i dokumentene til Stortinget, som også flere har vært inne på her i dag.

Det er verdt å merke seg at Arbeids- og velferdsdirektoratet nå har levert det reviderte Prosjekt 1 innenfor kostnadsrammen og til rett tid. Prosjektet har levert nye systemløsninger for uføretrygd, og det er etablert ny plattform for digitale selvbetjeningsløsninger på et nytt nav.no. Disse løsningene er tatt i bruk bl.a. for dagpenger, brukernes innsyn i egen sak og digital innsending av søknadsskjemaer. Det er gledelig å se at brukerne i stor grad benytter løsningene, og at de som jobber med sakene i etaten, er meget fornøyd.

Det er derfor viktig å komme i gang med Prosjekt 2 for å videreføre dette utviklingsarbeidet. I de planene jeg nå legger fram i proposisjonen, er det lagt vekt på å finne en riktig balanse mellom et stort behov for modernisering, samtidig som det er et stort behov for at framdriften er tilpasset den risikoen som alltid ligger i et så stort og komplisert utviklingsarbeid. Planene har vært gjennom ekstern kvalitetssikring, og anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrer er tatt inn i styringsgrunnlaget for prosjektet. Jeg vil følge opp gjennomføringen av prosjektet ved hyppig rapportering og tett dialog med arbeids- og velferdsdirektøren. Departementet vil i tillegg innhente ekstern bistand for å foreta tekniske gjennomganger i tilknytning til leveransene fra Prosjekt 2.

I Prosjekt 2 vil det utvikles en gjenbrukbar vedtaksløsning for korttidsytelsene foreldrepenger og engangsstønad ved fødsel. Det vil gi etterlengtede tjenester til brukerne og danne en nødvendig plattform for en gradvis utfasing av Infotrygd. I tillegg skal Prosjekt 2 sluttføre arbeidet med en spesialisering av ytelsesforvaltningen, som er viktig for å realisere gevinstene fra moderniseringsprosjektene. Jeg er derfor glad for støtten Stortinget i dag gir til forslaget.

Som det framgår av proposisjonen, legger jeg videre vekt på at det nå er viktig å gjennomføre et Prosjekt 2 på en trygg og god måte. Det vil gi oss et grunnlag for å detaljplanlegge den videre moderniseringen i et Prosjekt 3, der foreløpige planer er å utvikle moderniserte systemløsninger på sykepengeområdet og for svangerskapspenger. Jeg vil da naturligvis også holde Stortinget orientert om gjennomføringen av Prosjekt 2 i budsjettdokumentene. Den videre moderniseringen i et eventuelt Prosjekt 3 skal detaljplanlegges og igjennom ekstern kvalitetssikring på tilsvarende måte før Stortinget også der blir forelagt et beslutningsgrunnlag om innretning og økonomiske rammer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:19:19]: Manges erfaring fra møtet med Nav er at det brukes for lite tid fra Navs fagfolk til å sikre at søknadene er korrekte og i samsvar med brukernes behov. Ved den automatiseringen av enkle saker gjennom bedre IKT-løsninger som vi nå tilrettelegger for, bør det bli større muligheter for at ansatte i Nav kan bruke mer tid til bistand for dem som trenger det og har behov for det.

Det er en enstemmig komité som sier at departementet må påse at Nav-kontoret i hver kommune har nødvendig tid og personell til å bistå folk, altså sikre denne nærheten. Mitt spørsmål er: Kan statsråden bekrefte at dette nå blir prioritert framover?

Statsråd Anniken Hauglie [20:20:06]: Ja, absolutt. Det er jo det som er hele hensikten med IKT-moderniseringen, men også det som vi legger til grunn i den nylig framlagte Nav-meldingen om digitalisering og selvbetjente løsninger, er jo nettopp at man skal få til bedre løsninger for brukerne, at ansatte skal få frigjort viktig tid når de skal møte brukere som har mer sammensatte behov. Så ja, jeg kan bekrefte det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:20:35]: Som flere har vært inne på, er dette svært store investeringer, og det vil også forhåpentligvis gi store innsparinger, sånn at en kan bruke folk på en ny og bedre måte. Mitt oppfølgingsspørsmål er: Kunne statsråden forsøke å anskueliggjøre noe hva denne innsparingen vil bety i tid, i betydningen hvor mange fagfolk en kan ta ut i de enkelte kommuner, for dermed å møte virkelig mange av de personene som vi alle har erfaring med at i dag får for liten hjelp til det første møtet, den første søknaden, og få dette på rett kjøl fra starten av?

Statsråd Anniken Hauglie [20:21:20]: Jeg tror det vil være ganske krevende på stående fot å skulle anskueliggjøre hvor mye tid per saksbehandler per kontor denne investeringen vil kunne medføre. Det vi legger til grunn i dokumentene våre, er at man får en samfunnsøkonomisk gevinst ved å realisere prosjektet. Det vi vet, er at jo bedre IKT-systemer og jo flere digitale løsninger vi har, jo mer tid vil bli frigjort for saksbehandlerne til å ha direkte brukerkontakt. Men så vidt meg bekjent har vi ikke foretatt noen beregninger av hvor lang tid per saksbehandler per kontor man vil spare. Det må man i så fall komme tilbake til, i den grad det er mulig å foreta den type beregninger.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:22:08]: Jeg vil takke for svaret.

Det var ikke hvor mye tid per sak som var hovedsaken, men at vi her står overfor en situasjon hvor en betydelig mengde fagfolk kan tas vekk fra trivielle oppgaver og dermed komme ut i møte med de menneskene som trenger det. Så det var en synliggjøring av hva det er vi her snakker om av forbedringer. Hvis det ikke skjer forbedringer her, vil vi fortsette med en situasjon hvor svært mange verdig trengende opplever et møte med Nav som er for flyktig, og som er basert på at man er innom en rekke ganger uten at man egentlig får presentert sin sak, og behandlet sin sak på en så grundig måte som er avgjørende for å komme på rett vei helt fra starten av.

Statsråd Anniken Hauglie [20:23:00]: Det er ingen tvil om at ansatte i Nav i dag bruker unødig tid på spørsmål, problemstillinger og oppgaver de ikke hadde behøvd å bruke tid på. Det er i dag ca. 7 millioner besøk på Nav-kontorene. Halvparten av dem er personer som har spørsmål knyttet til økonomisk stønad. Svært mange av dem trenger hjelp til å forstå informasjonen de har fått. Så i hele dette arbeidet handler det om å forenkle arbeidsoppgaver og prosedyrer gjennom tekniske løsninger, men også å forbedre den informasjonen man kan få, også digitalt, nettopp for å sørge for at folk får bedre informasjon, mer forståelig informasjon, at man får bedre selvbetjente løsninger for brukere og tekniske løsninger for ansatte – nettopp for å frigjøre viktig saksbehandlertid til brukere med sammensatte behov som trenger mer tid. Det er hele hensikten med dette arbeidet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.