Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Abid Q. Raja (V) [15:23:22]: (ordfører for saken): Jeg vil aller først takke forslagsstillerne og dernest komiteen for et godt arbeid. En samlet komité står bak innstillingens forslag til vedtak. Det er svært gledelig og nødvendig for å sikre nærskipsfarten gode rammevilkår og få mer gods fra vei til sjø.

I generasjoner har Norge vært blant de største skipsnasjonene i verden – en posisjon som har skapt, og fremdeles skaper, store verdier for Norge. Det er sjøfarten som bringer Norge ut i verden og verden til Norge.

Nærskipsfarten er Norges viktigste transportfartsåre, både langs norskekysten og til og fra havner i Europa. Den spiller en avgjørende rolle for næringslivets transportbehov og norsk industris konkurransekraft, den bidrar med verdiskaping og 14 000 arbeidsplasser langs hele kysten, og den er en viktig aktør i den norske maritime klyngen.

Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om å legge til rette for godsoverføring fra vei til sjø og bane. Komiteen viser til at dette bl.a. har kommet til uttrykk gjennom voteringen til Innst. 213 S for 2014–2015, der et samlet storting vedtok en rekke forslag for å styrke nærskipsfartens konkurransekraft for å stimulere til økt godsoverføring fra vei til sjø og bane, som styrking av Kystverket, bedring og forenkling av rammebetingelsene for nærskipsfart, midlertidig tilskuddsordning for godsoverføring, stimuli til lavutslippsteknologi, vrakpantordning og bedre avskrivningssatser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at flere av disse grepene er fulgt opp, herunder at det er etablert en vrakpantordning for gamle skip og en innovasjonslånsordning for å bygge nye skip med en ramme i 2016 på 40 mill. kr. Videre er det fremmet tiltak for å gjøre havnene mer effektive gjennom tilskuddet til havnesamarbeid, og utredningsoppdragene pågår eller er ferdigstilt.

Komiteen viser til at flere rapporter, bl.a. fra DNV-GL og Transportøkonomisk institutt, viser at overføring av gods fra vei til sjø og bane bl.a. innebærer mindre miljøavtrykk samt lavere risiko for ulykker, skadde og drepte i trafikken.

Komiteen viser til at rapporten NTP Godsanalyse ble lagt fram i september 2015, og vil inngå i kunnskapsgrunnlaget til Nasjonal transportplan. Komiteen merker seg at rapporten viser at det er grunnlag for å overføre 5–7 mill. tonn av dagens godstransport på vei til bane og sjø.

Komiteen mener det er et stort potensial for godsoverføring i Norge dersom rammevilkårene legger til rette for det.

Jeg er svært glad for å kunne meddele at en samlet komité mener det er nødvendig med flere typer tiltak for å oppnå godsoverføring, og at det er viktig å ta med aktørene i næringen i utarbeidelsen av en helhetlig strategi for nærskipsfarten.

Jeg er også svært glad for at en samlet komité legger til grunn at 30 pst. av transportarbeidet over 300 kilometer som i dag går på vei, kan overføres til jernbane eller sjø innen 2030, og 50 pst. innen 2050.

Neste NTP skal ta Norge et stort skritt på vei mot lavutslippssamfunnet. Målene Stortinget i dag vedtar, kan bidra til å flytte 300 000 lastebiler bort fra veinettet vårt. Det blir mindre belastning på veinettet, færre ulykker og bedre for miljøet.

Komiteen viser til at flere, bl.a. Short Sea Promotion Center, framhevet behovet for å innføre tilskuddsordninger for vareeier som vil kunne bidra til å opprette nye godsruter på sjø. Komiteen viser til at Stortinget i Innst. 213 S for 2014–2015, jf. vedtak nr. 488, ba regjeringen utrede en midlertidig tilskuddsordning for godsoverføring. Komiteen merker seg at transportetatene i grunnlagsdokumentet til NTP 2018–2029 har gjort dette, og viser hvordan en slik ordning kan innrettes. Komiteen mener det er viktig at ordningen er midlertidig, rettet mot konkrete prosjekter, og bidrar til dokumenterbar og varig overføring av gods med miljøgevinst. Komiteen ber regjeringen i budsjettet for 2017 komme med konkrete forslag som vil stimulere flere vareeiere til å velge sjøveien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til høringen, hvor flere av høringsinstansene pekte på at havneinfrastrukturen i Norge er preget av et fragmentert eierskap og manglende koordinering.

Siden det er veldig kort tid igjen, hopper jeg til de forslagene som Venstre har fremmet sammen med Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Vi vil gjerne ta opp disse. Da vi ikke vet hvordan voteringen kommer til å ende, kan det hende at vi subsidiært vil stemme for forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet, hvor det tas til orde for å gjøre denne vurderingen som en del av NTP for 2018–2029.

Presidenten: Representanten Abid Q. Raja har tatt opp de forslagene han refererte til.

Magne Rommetveit (A) [15:28:44]: For Arbeidarpartiet er det svært viktig at me nyttar sjøvegen for transport av mest mogleg gods. Som det ofte vert sagt: Sjøvegen er infrastruktur som er ferdig brøyta og ferdig salta. Samanlikna med tiltak i veg og ikkje minst jernbaneinfrastruktur er offentleg bruk av midlar til hamner, farleier og kystforvaltning elles svært liten.

Me må lukkast med å innføra låg- og nullutslepp innan skipsfarten. Då må me også halda fram med å utnytta potensialet som ligg i denne viktige sektoren. Me må vidareutvikla fortrinnet den lange kystlinja vår gjev.

Dette arbeidde me difor aktivt med då me sat i regjering, og sette av betydelege beløp for å styrkja moglegheitene til nærskipsfarten for den inneverande NTP-perioden 2014–2023.

Dette området har vore viktig i dei alternative budsjetta våre så langt i denne stortingsperioden, og vil også vera viktig når me i Arbeidarpartiet skal leggja fram den alternative transportplanen vår våren 2017.

Eg kan lova at dette også vil verta følgt opp såframt landet får ei ny regjering etter valet neste år.

Den sitjande regjeringa har openbert ikkje hatt styrking av nærskipsfarten som fremste prioritet i transportpolitikken. Sjølv om samferdselsministeren i dag vil trekkja fram prisverdige tiltak som reduksjon av losavgifta, viser departementet si eiga oppsummering i statsbudsjettet for 2016 at her har ein enno ikkje kome i gang med tiltaka Nasjonal transportplan 2014–2023 la opp til.

Eg meiner at det at komiteen som ledd i handsaminga av saka hadde eiga høyring, har vore temmeleg avgjerande for at komiteen så samla enda opp med ei offensiv innstilling, som saksordførar nettopp viste til.

Det er ikkje tvil om at dei ulike aktørane knytte til sjøtransport gjennom denne høyringa gav tydelege signal om og viste klart til at slett ikkje nok har skjedd på området dei siste åra.

Ein oppfølgingsgrad på 18 pst. tre år inn i transportplanen taler sitt tydelege språk. I svarbrevet til Stortinget fokuserer då også statsråden meir på kva som avgrensar vekstmoglegheitene til skipsfarten, enn på potensialet for at større fraktevolum skal gå sjøvegen.

Arbeidarpartiet er difor glad for at det i komitéarbeidet med representantforslaget frå Kristeleg Folkeparti er eit samla storting som stiller seg bak ambisiøse målsetjingar for delen av gods som skal fraktast på kjøl i framtida.

Eg vil difor gje honnør til både Kristeleg Folkeparti og Venstre som har fått regjeringspartia med på dette. Så får me heller setja det på kvoten for eit sterkt markeringsbehov og ein openbert sterk lojalitet til regjeringa at støttepartia saman med regjeringspartia dagen før komiteen la fram innstillinga si, gjennom pressa presenterte dette som ein firepartis borgarleg avtale om kraftig overføring av gods frå veg til sjø.

Vel – denne politiske kraftsamlinga for å ta grep som styrkjer konkurransekrafta til sjøtransporten, den er det fleire av oss som er ein del av.

Det som det no vert viktig at Kristeleg Folkeparti og Venstre bidreg med, er å få regjeringa med på å gå frå ord til handling i budsjetta som no skal vedtakast.

Det har støttepartia gjennom budsjettforlika dei siste åra ikkje klart å få til. Og det hjelper som kjent lite med representantforslag og ambisiøse målsetjingar utan at dette også vert følgt opp med konkrete tiltak og aktivitet.

Det me i Arbeidarpartiet håper på, er at regjeringa no tek inn over seg at det må satsast og ikkje berre snakkast om nærskipsfarten, og at dette altså gjev seg utslag i ei skikkeleg satsing i statsbudsjettet for 2017 i tråd med transportplanen frå Stoltenberg II-regjeringa og nærskipsfartsstrategien som vart presentert av Lisbeth Berg-Hansen den gongen me hadde eigen kystminister. Først då kan desse ambisjonane me i dag er einige om, også verta realitetar.

Eg fremjar forslag nr. 6, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Magne Rommetveit har tatt opp det forslaget han refererte til.

Helge Orten (H) [15:33:35]: Først av alt vil jeg gi honnør til Kristelig Folkeparti for å fremme dette representantforslaget og gi oss muligheten til å debattere en viktig problemstilling, og ikke minst for at vi har blitt enige om to viktige forhold:

• for det første å etablere en nærskipsfartsstrategi med konkrete tiltak for å gjøre nærskipsfarten mer konkurransedyktig og mer miljøvennlig

• for det andre at vi har en tydelig målsetting om å overføre 30 pst. av gods med transportlengde over 300 km som i dag går på vei, til sjø eller jernbane

Med disse grepene, det vi allerede har iverksatt av tiltak, og det som vil komme i Nasjonal transportplan, går vi fra ord til handling i arbeidet med å styrke sjøfarten som et foretrukket alternativ for lange godstransporter. Norge har en lang kyst, og det skulle ligge godt til rette for å bruke riksvei 1 mer enn det vi gjør i dag.

Transportsektoren står for en betydelig del av de norske utslippene av klimagasser. Det løser vi ikke ved å slutte å bygge vei, men ved å utvikle ny teknologi og stimulere til at flere velger sjø og bane når godset skal fram. Derfor er jeg fornøyd med at regjeringa og samarbeidspartiene har prioritert miljøteknologi i de tre budsjettene som er lagt fram:

• Vi har økt budsjettene til forskning og innovasjon. Det legger grunnlaget for økt forskningsinnsats også på dette området.

• Vi har styrket Enova og fusjonert inn Transnova. Det har gitt en betydelig større muskel for satsing på miljøteknologi og lav- og nullutslippsløsninger i transportsektoren. Et godt eksempel på det er knappe 300 mill. kr til Hordaland fylkeskommune for å tilrettelegge for lav- og nullutslippsferger.

• Tilskudd til landstrøm gjennom Enova er et annet tiltak. Enova delte nylig ut 82 mill. kr i tilskudd til 13 havner over hele landet.

• Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er flerdoblet i denne perioden. Flere får tilskudd til utvikling av ny teknologi.

• I revidert statsbudsjett for 2016 har regjeringa foreslått å sette av 65 mill. kr til en ny ordning som skal stimulere til utvikling og bruk av miljøteknologi, både i offentlig og privat virksomhet.

Å flytte gods fra vei til sjø og bane har god miljøeffekt, men er også viktig for å avlaste veinettet, øke trafikksikkerheten og bedre framkommeligheten. Det er også grunnen til at regjeringa og samarbeidspartiene har prioritert dette i budsjettene så langt gjennom

• økt satsing på jernbanen: Budsjettene til investering og vedlikehold/fornying er økt betydelig. Økt forutsigbarhet på jernbanen gir mer gods på bane;

• å ha redusert avgiftene på sjøtransport med ca. 100 mill. kr, som styrker konkurransekraften til nærskipsfarten;

• å ha forbedret ordningen med farledsbevis, som sparer næringen for store utgifter;

• å ha etablert miljødifferensierte losberedskapsavgifter;

• tilskudd til havnesamarbeid, for en mer effektiv havnestruktur. 28 har søkt, noe som viser et behov for mer havnesamarbeid i Norge;

• å ha etablert en kondemneringsordning for nærskipsfartsflåten for å stimulere til økt utskifting av eldre fartøy.

I tillegg har vi flerdoblet kontrollene på tungtransporten og lagt til rette for at alle må betale bompenger og andre avgifter, slik de skal. Det gjør konkurransen mellom vei, bane og sjø mer rettferdig, og den relative konkurranseevnen til sjøtransporten blir styrket.

Dette viser vel med all tydelighet at vi har gjort veldig mye allerede, i motsetning til det forrige taler påpekte. Men selv om vi har tatt en del grep allerede, vil dagens vedtak gi en klar målsetting for overføring av gods fra vei til sjø og bane. Godsanalysen som har blitt utarbeidet i forbindelse med NTP-prosessen, viser at sjøtransporten allerede i dag har en sentral rolle i godstransporten. Samtidig viser godsanalysen at det er et potensial for å flytte 5–7 mill. tonn fra vei til sjø og bane. Det vil bety betydelig færre lastebiler på norske veier. Det vil ha en miljøeffekt, men det vil også redusere slitasjen på veinettet og øke trafikksikkerheten.

En nærskipsfartsstrategi med konkrete tiltak vil gi oss en mer helhetlig tilnærming til sjøtransporten og dens rolle i transportsystemet. En strategi blir aldri god uten at den følges opp med konkrete tiltak. Derfor er det viktig at arbeidet med nærskipsfartsstrategien blir koordinert med Nasjonal transportplan. Nasjonal transportplan ser alle transportformene i sammenheng og vil være et godt verktøy for å få på plass en tydeligere satsing på effektive logistikknutepunkt, med effektive havner og godsterminaler og en velfungerende infrastruktur i tilknytning til havnene.

Jeg er glad for at vi nå forsterker satsingen på sjøtransporten ytterligere, og jeg ser fram til det videre arbeidet med både nærskipsfartsstrategien og Nasjonal transportplan.

Presidenten: Ønsker representanten Orten å ta opp forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet?

Helge Orten (H) [15:38:30]: Ja, det ønsker jeg.

Presidenten: Da har representanten Helge Orten tatt opp de forslagene han refererte til.

Morten Stordalen (FrP) [15:38:51]: Det å styrke nærskipsfartens rammevilkår er bra for å få mer gods over på bane og sjø. Dette er et tema som har vært diskutert i mange fora i mange år. Men en ting er å prate om det, en annen ting er å sette handling bak ordene.

De fire borgerlige partiene har allerede vist at vi er opptatt av sjøtransporten og dens konkurranseevne. Flere av tiltakene som er satt i gang for 2016-budsjettet, vil innebære en besparelse på i overkant av 100 mill. kr. Dette er og har vært viktige bidrag for å gjøre nærskipsfarten mer konkurransedyktig med bedre rammevilkår.

For at mer gods skal kunne flyttes over fra vei til sjø og bane, er det mange typer tiltak som må settes inn. For å få dette til bør man her ta med aktørene i næringen for i fellesskap å finne de gode løsningene for å lykkes i dette arbeidet.

På tross av de avgiftslettelser næringen har hatt siste året, peker næringen fortsatt på at avgiftstrykket og antallet avgifter som sjøtransporten betaler, utgjør en konkurranseulempe.

Mye har allerede skjedd på kort tid. Regjeringen la for et drøyt år siden fram Nasjonal havnestrategi. Mange i næringen mener dette er en god plan som drar i riktig retning fordi den beskriver godt hva som er dagens utfordringer, og peker også ut en god retning for framtiden.

For å lykkes med en god helhetlig strategi for nærskipsfarten er det flere faktorer som spiller inn. Det handler ikke bare om avgifter, men like viktig er mer samarbeid mellom havnene og mer effektive havner. I tillegg er det viktig at det sørges for gode tilførselsveier for både bil og bane. Det er et ambisiøst mål for flytting av gods fra vei til bane og sjø som det her legges opp til. Betydelige mengder gods fraktes allerede på sjø og bane, men nå legges det i hvert fall opp til et mål og et grunnlag for å ville gjøre noe med det og ikke bare prate.

Det at vi nå vil flytte betydelig mer gods fra vei, betyr ikke at det ikke fortsatt skal fraktes store godsmengder på vei. Det kommer fortsatt til å transporteres mye på bil der det er hensiktsmessig. Dette handler like mye om å øke tryggheten ved at flere tilførselsveier bør bedres. Ved enkelte havner er det så dårlig veibane at det går utover sikkerheten ved at det skjer for mange utforkjøringsulykker med trailere som følge av for dårlige veier. I tillegg er det i dag strekninger som kunne vært mer og vel så effektive om man kunne benyttet sjøveien istedenfor å ha unødvendig mange omlastinger, for en del av det som transporteres, skal ut i Europa og verden.

Ved at vi nå kan legge til rette for mer gods på sjø og bane, vil det på enkelte veistrekninger bli færre trailere og dermed også mindre slitasje på veinettet. Med det vil også tryggheten øke. Men trailere vil og skal fortsatt være et viktig transportmiddel også i framtidens godstransport.

For at vi skal lykkes med en god plan, mener Fremskrittspartiet at den bør ses i sammenheng med Nasjonal transportplan. Planer må ikke bli planer som slår hverandre i hjel. Planer må ses i sammenheng. En grense stopper ikke ved et fylke, den stopper heller ikke ved en bil, den stopper ikke ved bane, den stopper ikke ved sjø. Vi må tenke helhetlig om transport for framtiden. Det er det som gir god transport for framtiden.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:42:23]: Først vil jeg få takke saksordføreren for å ha loset saken gjennom komiteen på en flott måte. Jeg vil også gi honnør til alle mine kollegaer i komiteen for å ha gitt sin tilslutning til et ambisiøst forslag. Styrken i dagens vedtak ligger i den politiske bredden som stiller seg bak. Dette er en god dag for oss som er opptatt av samfunnsøkonomisk og miljøvennlig transport. Det er også en god dag for oss som vil redusere ulykker, veislitasje og køer.

Ett skip kan ta opptil flere hundre trailere av veien. NTP Godsanalyse gir indikasjoner om at 300 000 trailere kan tas av veiene dersom overføringspotensialet utnyttes. Det vil gi færre trailere gjennom lokalsamfunn og tettsteder landet over, vi kan se færre liv ødelagt av stygge møteulykker med vogntog, sjeldnere vil vinterveier være stengt av trailere på tvers, og flere vil få et lettere liv, som følge av mindre svevestøv og lavere miljøutslipp.

Det er en stadig økende bevissthet om miljø- og klimautfordringene. Enkeltpersoner, organisasjoner, næringer og myndigheter ønsker å redusere miljø- og klimaskadelige utslipp. Klimaavtalen i Paris, klimaforliket i Stortinget og andre klimapolitiske forpliktelser innebærer at vi i fellesskap må ta et betydelig ansvar for å redusere vårt klimaavtrykk.

Sjøfarten er i en egen liga når det kommer til klima- og miljøvennlighet. Allikevel er det en ambisjon i næringen om at sjøfarten skal bli enda mer miljøvennlig. Rederiforbundet har f.eks. en nullutslippsvisjon som alle medlemmene har sluttet seg til, og visjonen er at norsk skipsfart ikke skal ha miljøskadelige utslipp til sjø eller luft.

Det krever mye av næringen, men det krever også mye av oss som tilretteleggende myndigheter. Investeringer i nye skip med ny miljøteknologi er svært kostbart og krever langsiktighet. Ved at vi i dag vedtar mål som gir en tydelig retning, gjør vi valgene lettere for aktører som står foran nye investeringer. En forutsigbar og ambisiøs nærskipsfartspolitikk gjør det tryggere for næringen å ta på seg forpliktelser og å gjennomføre investeringer som tar sjøfarten i en mer miljøvennlig retning.

Nye skip med ny og moderne miljøteknologi gir store reduksjoner i klima- og miljøutslippene. Det har vi gode eksempler på. I 2015 satte Nor Lines i fart to godsskip, med navnene «Kvitnos» og «Kvitbjørn», som begge går på LNG. Reduksjonen i utslippene sammenlignet med utslippene til tidligere skip er enorme: 38 pst. CO₂-reduksjon, 90 pst. NO_X-reduksjon og 100 pst. SO_X-reduksjon.

Vi trenger flere slike suksesshistorier. Derfor er det så viktig at vi i dag vedtar ambisiøse mål som kan ta oss flere steg i retning av en mer miljøvennlig og samfunnsøkonomisk lønnsom godstransport.

For å nå målene er det nødvendig å stimulere til å bruke sjøveien. Vareeierne er de som tar beslutningen om hvordan godset skal flyttes, og innsatsen må derfor rettes inn mot vareeierne. Derfor er jeg glad for at vi i dag vedtar at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 skal komme tiltak som skal stimulere til at vareeierne velger sjøveien framfor landeveien. Dette kan gjøres gjennom å innføre en midlertidig tilskuddsordning som går til vareeiere som kan vise at de flytter gods fra land til sjø.

Slike ordninger har blitt gjennomført i andre land og i EU. Her hjemme har Borregaard vært en del av en slik ordning og kan vise til imponerende resultater. Andelen av deres gods som går på sjø, økte fra 15 til 35 pst. som følge av tilskuddsordningen, og andelen har blitt opprettholdt også etter at tilskuddet ble avsluttet.

I tillegg vil det være avgjørende at den kommende nærskipsfartsstrategien inneholder konkrete og virkningsfulle tiltak. Et bedre avgifts- og gebyrregime for sjøfarten, effektivisering og modernisering av lostjenesten, tiltak for mer effektive havneprosesser, utbedring av infrastruktur i og rundt havn, regionalisering og spesialisering av havnestrukturen, er alle tiltak som bør tas med i vurderingen når nærskipsfartsstrategien skal utarbeides. Det er også viktig at næringen involveres i utarbeidelsen av strategien, slik at tiltakene treffer og har den ønskede effekt.

Forslagene som Kristelig Folkeparti har vært med på, tror jeg allerede er tatt opp, så dermed behøver jeg ikke å gjøre det.

Presidenten: Forslagene er behørig tatt opp.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:47:33]: Det er viktig at vi greier å flytte mest mulig gods over til sjø og bane. Det er som det er sagt allerede: Sjøveien ligger ferdig saltet og brøytet, den er klar til å tas i bruk. Så kan man stille seg spørsmålet: Hvorfor brukes den ikke mer? Godsanalysen har pekt på noen utfordringer som det er viktig at vi følger opp både i en nærskipsfartsstrategi og i Nasjonal transportplan.

Det er også rett som representanten Rommetveit peker på, at det ikke er noen oppfølging i NTP med tanke på nærskipsfart og sjøtransport. I den høringen som komiteen hadde, var alle høringsinstansene klinkende klare på at det ikke var god nok oppfølging på området. Man pekte på flere tiltak. Man pekte på behovet for en nærskipsfartsstrategi, man pekte på ambisiøse tiltak på teknologi, og man pekte på at man ville ha på plass en incitamentsordning til hver eier for å få flere til å velge sjøveien. Det var ganske samstemt fra alle aktører fra – nær sagt – høyre til venstre.

Det er viktig at vi tenker på hvordan vi skal få til godsoverføring. Det må gis en helt annen prioritet. Jeg har møtt Kysthavnalliansen flere ganger – jeg regner med at representantene er kjent med det – der man forsøker å få overført transport av fisk mest mulig bort fra vei og over på båt. Nå sitter man egentlig og venter på tiltak som kan avhjelpe, for de har kommet langt i planleggingen. Man har sett at det er mulig både prismessig og kompetansemessig, det er ingen utfordringer sånn sett. Men de trenger en incitamentsordning for å få det til, og de trenger investeringer i havner. Det er det viktig at vi på Stortinget bidrar til.

Jeg er veldig glad for at komiteen er så samstemt om at det er behov for en nærskipsfartsstrategi. Det er en samlet komité som mener at det er viktig å få på plass en nærskipsfartsstrategi med tiltak for å styrke nærskipsfartens rammevilkår. Og man er enig i at man må sette mål både på kort sikt og for framtiden. Det er viktig at vi greier å følge opp det i de ulike budsjettene framover.

Senterpartiet mener at en nærskipsfartsstrategi er viktig. Vi mener at en tilskuddsordning for godsoverføring er viktig. Vi trenger å løfte nærskipsfarten. Det har gjort at vi med tanke på en havneplan egentlig var veldig i tvil om alle forslagene som lå der, fordi havn henger sammen med annen type infrastruktur – man kan ikke løsrive havnen fra vei og bane. Egentlig synes vi verken forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet eller forslagene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre var presise nok. Når det er sagt, har vi til slutt, ut fra en helhetsvurdering, landet på at vi støtter forslagene nr. 3, 4 og 5 fordi vi mener at nærskipsfarten trenger et ekstra løft. I tillegg må nærskipsfart og havner og farleder også ha et sterkt innslag i Nasjonal transportplan, og den legges fram neste år. Vi forventer også at dette blir prioritert i statsbudsjettet for 2017. Det er noen her som sitter tettere på prosessen og bør følge med på den.

Jeg reagerte litt på saksbehandlingsprosessen. Det kan hende at komiteen valgte en tidsramme som ikke var god nok, men totalt sett har vi kommet positivt ut. Jeg reagerte også på at fire av partiene presenterte en pakke før saken var avgitt, og en god del av de forslagene som lå der, er støttet av Senterpartiet i likhet med Arbeiderpartiet. Det burde ha vært sagt tydelig at dette var enstemmig fra Stortingets side med tanke på å ønske å gjøre ting for å løfte nærskipsfarten videre.

Til slutt fremmer jeg forslaget som Senterpartiet er med på – selv om det egentlig er fremmet.

Presidenten: Det er behørig fremmet, så det blir det votert over.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:52:35]: Skipsfarten er en viktig næring, både for landet med tanke på sysselsetting og verdiskaping og fordi den er en integrert del av transportsektoren i Norge. 75 pst. av all frakt som skjer i dette landet, skjer allerede på skip. Det er før en regner med olje og gass. Det sier seg selv at en næring som er svært viktig for at hjulene skal gå rundt i samfunnet vårt, er en næring vi bør sørge for har gode vilkår.

Jeg skal faktisk selv reise langs hele kysten med ulike typer skip de to siste ukene av juni, nettopp for å oppleve hvordan losberedskapen, kystvakt, kystverk og ulike typer skip fungerer i samspill med hverandre, og for å oppleve hva som fungerer godt, og hva vi må gjøre en jobb med.

Jeg opplever at debatten vi har hatt nå, og forslagene fra Kristelig Folkeparti peker i samme retning som regjeringen ønsker. En støtter opp om kursen, selv om en gir klar beskjed om at en skal ha full gass framover. Det synes jeg er veldig bra. Det er viktig at vi lager gode rammer og har et attraktivt transporttilbud, slik at de som kjøper transport i vårt land, velger skipsfart og jernbane, gjerne i kombinasjon. Da gjelder det å ha både gode frekvenser og gode volum, og også å se på hva vi kan gjøre for å redusere kostnadene.

En del av regjeringens tilnærming er også å sørge for at konkurransen i markedet totalt sett er rettferdig, ikke bare mellom rederiene, men også mellom de ulike transportformene. Når vi vet at det innenfor vogntogbransjen har vært en del useriøse aktører som bidrar til et lavere kostnadsnivå enn det som er forsvarlig, er den innsatsen vi har gjort for økt kontroll og strengere regler for å ta ut de useriøse aktørene, en del av arbeidet for en bedre balanse i markedet.

Jeg synes det er litt rart å høre fra opposisjonen at ingen ting har skjedd. Da er det i hvert fall verdt å påpeke at det hadde vært interessant om opposisjonen kunne påpekt ett eneste virkemiddel som forrige regjering hadde, som er fjernet med dagens regjering. Det finnes ikke. Da er det egentlig et tegn på at en i for lang tid selv ikke har gjort de grepene som en skal. For når en lister opp grepene som flere allerede har tatt, ting som allerede er igangsatt og under arbeid, blir listen ganske lang.

Det er altså blitt lagt fram en nasjonal havnestrategi, den første i sitt slag. Der ligger det også inne tilskuddsordninger på over 10 mill. kr for å få til et bedre havnesamarbeid. Det er det greit å ha med seg før en kommer med altfor mye kritikk. Det er gjort en losreform som gjør at kostnadene for mange, spesielt innenfor nærskipsfarten, går ned, og bruken av farledsbevis går opp. Det betyr også lavere kostnader. Gjennom Enova, som har rekordmye penger, er det flere støtteordninger som allerede er tilgjengelige. Jeg klarer ikke helt å se at det skal være nødvendig å opprette parallelle støtteordninger, både noen som ligger i Enova, og noen som ligger utenfor Enova, når formålet hos Enova er klart definert. Enova har bl.a. støttet utbyggingen av landstrømanlegg mange steder, og i statsbudsjettet fikk de borgerlige partiene på plass en lav elavgift for bruk av landstrøm. Det er innført en ordning med vrakpant, som gjør at utskifting av gamle nærskipsfartsskip har en økonomisk stimulans i seg. Det er bedre avgifter for miljøvennlige skip enn for mindre miljøvennlige skip. Det er under dagens regjering og dagens flertall f.eks. kuttet avgifter som gjør at fartøy på opptil 8 000 bruttotonn ikke betaler losberedskapsavgift. Fartøy på under 70 meter betaler ikke sikkerhetsavgift. Og hvis en har høy score på miljøindekser, betaler en ingen avgift uansett hvor stor en er. Det er altså en avgiftslettelse på 86 mill. kr. Jeg husker at da jeg selv satt i opposisjon og forrige regjering kom med en avgiftslettelse på 10–15 mill. kr, var det en kjempesatsing. Nå er altså avgiftslettelsen bare i 2016-budsjettet på nesten 90 mill. kr.

I tillegg ligger det i revidert budsjett bl.a. en støtteordning for grønn teknologi for igjen å gjøre konkurransedyktig, miljøvennlig skipsfart mer attraktiv.

Det skjer veldig mye. Er vi i mål? Nei, på ingen måte, for vi startet på ganske bar bakke, men jeg mener at vi viser en retning som Stortinget nå er med på å styrke. Den innsatsen skal vi ta med oss videre, og den kommer til å synes i Nasjonal transportplan, som framlegges om mindre enn et år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Magne Rommetveit (A) [15:57:56]: Min nokså gode kollega representanten Juvik spurde statsråd Solvik-Olsen i spørjetimen for ei tid sidan om korleis han stilte seg til kritikken som bl.a. NHO Logistikk og Transport har retta mot regjeringa for manglande oppfølging av NTP på nærskipsfarten sitt område. Statsråden svarte då noko slikt som at det var ein kritikk han tok med knusande ro. Det får me berre ta til etterretning. Men meiner statsråden at dei som sit nærmast på næringa i dette tilfellet, og som etterlyser konkret oppfølging av allereie framlagde tiltak, ikkje har innsikt og heller ikkje forstår sitt eige beste?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:58:43]: Vi har veldig god kontakt med mange enkeltrederier, men ikke minst med bransjeorganisasjonene. Jeg tar kritikken fra Arbeiderpartiet med knusende ro, fordi det vi hører fra bransjeorganisasjonene, som regel er mye mer nyansert. Det er ingen tvil om at bransjeorganisasjonene ønsker mer subsidier. Enhver jeg snakker med som kan få gratis penger, pleier som regel å si ja til det. Men det vi påpeker, er også at vi ser at det er ikke bare oppfølgingstallet på Nasjonal transportplan som er det viktige, men totaliteten som skjer. For eksempel reflekterer ikke prosentoppfølging av NTP de avgiftslettelsene som blir gjort. Hadde en tatt med dem, ville en sett at en ligger langt bedre an. En ser at vi ligger foran skjema når det gjelder utbedring av farleder. Det er en viktig del av konkurransesituasjonen til rederiene. Det hjelper lite å ha skip hvis en ikke kommer inn til havnene med dem. Vi ser at det gjøres en jobb for å få ned kostnadene for håndtering av gods i havner. Det er også en viktig del av næringens konkurranseevne. Så selv om det er mye som gjenstår, mener jeg at vi har en veldig god dialog med bransjen, og vi har ikke det inntrykket som Arbeiderpartiet har.

Magne Rommetveit (A) [15:59:50]: Eg meiner eg refererer NHO Logistikk og Transport rett. Vidare oppfattar eg statsråden frå tidlegare debattar dit at han ikkje er overvettes begeistra for talfesting av årstal og prosentsatsar f.eks. innanfor klimapolitikken, men heller tek til orde for konkrete tiltak. Sjølv meiner eg at det ikkje skal vera noka motsetning. Konkrete målsetjingar må følgjast opp av konkrete tiltak. Kan statsråden lova at han vil koma tilbake i statsbudsjettet for 2017 med ei kraftfull satsing, slik at dei ambisjonane som me no i fellesskap vedtek i dag, også kan verta ein realitet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:00:34]: Fra regjeringen og fra flertallet i Stortinget sin side er det allerede en kraftfull satsing for å oppnå de målene, så det ville ikke vært noe nytt. Men det handler om å videreføre og gjerne øke kursen ytterligere. Når jeg i flere debatter påpeker at det å sette et årstall ikke er det viktigste en politiker gjør, men faktisk å komme med virkemidler for å innfri målene, er det rett og slett fordi en under forrige regjering lovte å rense Kårstø gasskraftverk innen 2009 – diskusjonen da var om det gjaldt 1. januar 2009 eller 31. desember 2009 – og meg bekjent er ennå ikke det gasskraftverket renset. En lovte å rense Mongstad innen 2014 – meg bekjent er ennå ikke det anlegget renset. Så istedenfor å komme med stadig nye årstall uten at virkemidlene henger sammen, er jeg mer opptatt av å få en diskusjon om hva som er innholdet i politikken, og der registrerer ikke jeg noe tiltak fra Arbeiderpartiet utover det som regjeringen allerede holder på med. Derimot registrerer jeg at vi i mange politiske debatter får høre at Arbeiderpartiet har lovet 50 mill. kr til ferjesatsing, og at en gir inntrykk av at regjeringen ikke gjør noen ting, selv om regjeringen allerede har bevilget over 350 mill. kr til formålet.

Abid Q. Raja (V) [16:01:44]: Jeg noterer meg Senterpartiets støtte til forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det setter vi jo veldig stor pris på, de vil da få det nødvendige flertall. Så noterer jeg meg også den kritikken som kom fra både Rommetveit og Janne Sjelmo Nordås, og jeg kan vel innrømme at her har vi forbedringspotensial. Det kunne med hell ha blitt gjort på en annerledes måte, for det er ikke noen tvil om at en samlet komité står bak det å flytte mest mulig gods bort fra vei og over til sjø og bane.

Når det gjelder mitt spørsmål til statsråden, så vil en slik utredning komme, men i påvente av den utredningen håper jeg på at statsråden kan ha en plan for hvordan vi i mellomtiden også kan bidra til å gjøre havnene mer effektive, hva som kan gjøres for at de samarbeider bedre, at de blir mer miljøvennlige. Har statsråden noen tanker om hvordan man kan jobbe opp mot dette og fram til en slik utredning er på plass?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:02:37]: Det arbeidet er allerede igangsatt, for man har lagt fram en nasjonal handlingsstrategi, og en strategi som legges fram, må man også ha til hensikt å faktisk innfri og gjennomføre. Der ligger det inne penger. Vi har mange møter med havnenæringen, og det kommer jeg ikke minst til å ha de siste to ukene nå i juni. Samtidig jobber vi opp mot Enova, nettopp fordi det er de som profesjonelt forvalter de tilskuddsordningene som Stortinget har vedtatt, og som regjeringen støtter helhjertet opp om – at de pengene skal brukes på en best mulig måte. Ikke minst jobber vi inn mot Nasjonal transportplan, det blir det store dokumentet.

Jeg merket meg at Arbeiderpartiet mente at før hadde de en kystminister, i motsetning til nå. Før hadde man en fiskeriminister med ansvar for havn. Nå har vi en samferdselsminister med ansvar for havn. Dere kan bare gjette hvilken av tematikkene som gjør at transportnæringen blir mest mulig ivaretatt. Jeg mener det er under dagens ansvarsområde, så bare der er det gjort en kraftig styrking til fordel for havnene og for nærskipsfarten.

Kjell-Idar Juvik (A) [16:03:55]: Vi er for så vidt vant med at statsråden ikke vil lytte til Arbeiderpartiet og påstandene deres, men jeg prøver igjen. Jeg var til stede på frokostmøte 12. april med NHO Sjøfart, og der viste de til NTP-en der man skryter av at det er satt av 300 friske millioner årlig – støtte til infrastrukturinvestering i utpekte havner, støtte til godsknutepunkt i havneregioner, incitamentordninger for flytting av gods fra vei til sjø, midler til kartlegging av gods som kan overføres til sjøtransport. Og karakteristikken deres var at regjeringen ikke følger opp. Det burde faktisk være en sak for Riksrevisjonen, var ordene som NHO brukte. På høringen gjentok de det samme. Så kan man for så vidt prøve å ignorere det.

Men spørsmålet mitt til statsråden er: Han har vist at han ikke vil følge opp NTP-en som de rød-grønne framla. Kan vi nå stole på at statsråden vil følge opp det dokumentet som vedtas i kveld?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:04:52]: Regjeringen følger alltid opp de vedtak som Stortinget gjør – det er vår plikt, og den gjør vi.

Jeg har også veldig mye kontakt med NHO, og vi får en veldig konstruktiv tilbakemelding på det som en må gjøre mer av, og det som en mener er godt i rute. Det som ikke nevnes i den opplistingen som representanten Juvik har, er avgiftspolitikken, der dagens flertall, dagens regjering har sagt at det å redusere avgiftsbelastningen for næringen også er en måte å støtte opp om den på. Vi kunne opprettholdt avgiftsnivået og heller delt ut pengene i subsidier, men nettoeffekten for næringen hadde vært akkurat den samme.

Så er det litt interessant når representanten Juvik tar opp Riksrevisjonen, for Riksrevisjonen så på nærskipsfarten og havnesatsingen da Stortinget diskuterte det for ca. halvannet år siden. Det var en total slakt. Det var en total slakt av den nærskipsfartspolitikken og havnepolitikken som er ført under forrige regjering. Det er litt rart at representanten Juvik fullstendig har glemt det, og det er faktisk Riksrevisjonens siste gjennomgang av den politikken som Arbeiderpartiet sto i bresjen for.

Kjell-Idar Juvik (A) [16:05:57]: Det var jo ikke jeg som siterte Riksrevisjonen. Det var NHO – bare for å presisere det. Man føler det litt mer betryggende at det blir fulgt opp nå når det ligger et forslag med bred oppslutning i Stortinget bak. Vi kan iallfall konstatere at man ikke har gjort det ut fra den ellers godt oppfulgte NTP-en.

Jeg vil utfordre statsråden på et annet moment, det å få mer gods over fra veg til sjø. Så vet vi at båttilbudet som var en forlengelse av Nordlandsbanen, ble lagt ned, og at det nå jobbes for å finne en løsning.

Hvordan vil statsråden stille seg til et samarbeid om en løsning for å få til den ruta som tidligere gikk nordover i enden av Nordlandsbanen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:06:49]: For det første: Jeg synes det er litt rart at man prøver å skape konflikt når regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre faktisk står bak akkurat de samme forslagene som alle andre. Det er altså et enstemmig storting som vedtar en masse ting, og så gir en inntrykk av at det er noe annet enn det som regjeringen holder på med. Jeg kan si at såpass god kontakt har vi med våre egne stortingsrepresentanter fra Høyre og Fremskrittspartiet at det faktisk er en samstemthet her.

Så er det riktig at representanten Juvik ikke var den som siterte Riksrevisjonen, men jeg påpekte at Riksrevisjonen har sett Arbeiderpartiets havne- og nærskipsfartspolitikk i kortene, og det var en rimelig slakt av situasjonen.

Når det gjelder de ulike strekningene der vi med fordel kunne ha fått opp nye linjefartøy, har jeg selv i mange konferanser og debatter tatt til orde for både å erstatte «Tege», få fisketransport bedre på plass og få en base til base på Vestlandet. Det er spennende ting vi jobber med, og ikke minst vil Enova være den som utløser midler til den typen satsing.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [16:08:05]: Som representanten Juvik viste til, fantes det jo en nærskipsfartsstrategi som i liten grad er fulgt opp, i hvert fall hvis vi skal lytte til dem som var på høring i transportkomiteen.

Ett av de tiltakene som lå der, var en incitamentordning for å få mer gods over fra vei til sjø, og det har nå vært fulgt opp i flere år etterpå. Når vi har diskusjoner rundt statsbudsjettet, kommer representanter fra havnenæringen og ber oss om å få det på plass.

Nå ligger det et forslag – som får flertall – der man ber regjeringen i budsjettet for 2017 om å komme med konkrete forslag som vil stimulere flere vareeiere til å velge sjøveien.

Vil statsråden komme med tiltak som er i den retning som havnenæringen ber om?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:09:02]: Vi har i de 31 månedene vi har regjert, jobbet iherdig for å styrke skipsfarten generelt, og nærskipsfarten spesielt. Jeg minner igjen om at vi i avgiftspolitikken har sørget for at nærskipsfartsskip opp til 8 000 bruttotonn ikke lenger betaler losberedskapsavgift. Fartøy under 70 meter betaler ikke lenger sikkerhetsavgift. Det betyr ganske mye for de skipene. Så det skjer mye, og jeg synes det er litt rart gang på gang å oppleve at det diskuteres ulike områder innenfor transportpolitikken uten at opposisjonen tar hensyn til de vedtak som faktisk er fattet. Det er greit at en mener at det gjerne ikke er godt nok, eller at en har alternative forslag, men når debatten handler om at en later som at det ikke har funnet sted, blir debatten litt meningsløs. Vi kommer til å fortsette det arbeidet vi har satt i gang, og jeg mener at vi får god marsjordre fra det Stortinget vedtar her. Jeg opplever ikke at det er endring av kurs, men tvert imot at det er et ganske samlet norsk politisk miljø som ønsker samme retning, og det skal vi bidra til.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Lisbeth Berg-Hansen (A) [16:10:29]: La meg først av alt få gratulere forslagsstillerne med tilsynelatende å ha fått regjeringen på glid, for ikke å si på sjøen, i denne saken.

Forrige ukes nyhet om at regjeringen og samarbeidspartiene nå skal flytte mer gods fra vei til sjø, syntes jeg også var strålende, selv om uttrykkene «å slå inn åpne dører» og «keiserens nye klær» aldri har passet bedre.

Vi trenger ikke å vente på neste nasjonale transportplan. Stortinget har allerede vedtatt mesteparten av det som blir vedtatt i dag. Det gjorde Stortinget ved behandling av gjeldende NTP.

Det er allerede utarbeidet en nærskipsfartstrategi. Jeg har den med meg, og i tilfelle statsråden ikke har et eksemplar, så kan han få den med seg. Den skulle han kanskje ha lest før han nå skal ut på sin store kystreise, som jeg for øvrig heller vil anbefale at han tar på høsten eller vinteren for å få et godt nok inntrykk.

Det som er det tragiske, er at regjeringen ikke har fulgt opp det som Stortinget har vedtatt. Det ligger 3 mill. kr i gjeldende NTP, så det er bare for samferdselsministeren å komme med forslag i budsjettet, så får han flertall for tiltak for å flytte gods fra vei til sjø. Det er dobbelt tragisk for miljøet, for mens samferdselsministeren har vært opptatt av å kjøre E6, med eller uten DDE, skjer det ingenting på kystdelen av hans ansvarsområde. Alle snakker om det grønne skiftet. Å flytte mer gods over på sjø er grønt skifte. Men det er ikke minst tragisk for dem som jobber på spreng for nettopp å få i gang båtruter for å få fraktet mer gods sjøveien.

Vi har et helt konkret prosjekt fra Midt-Norge der Kysthavnalliansen har etablert et samarbeid med et dansk rederi. De står klar til å flytte 13 000 laksetrailere årlig fra vei til sjø. For dem er usikkerheten knyttet til returlaster, som selvsagt er en viktig del for å få økonomien til å gå i hop. Nå har de altså vært holdt med godt snakk av politisk ledelse i Samferdselsdepartementet i snart et år.

Regjeringen Stoltenberg II foreslo en incentivordning nettopp for å gi rederiene en liten oppstartstrygghet i bunnen, mens de arbeider med å gi vareeierne trygghet for god regularitet når de skal velge sin transportform.

Samferdselsministeren skryter stadig av at han skal overoppfylle Nasjonal transportplan. På kysten vil mange bli strålende fornøyd bare han oppfyller gjeldende Nasjonal transportplan.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.