Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er representanten Gunnar Gundersen, som får ordet på vegne av sakens ordfører, Frank Bakke-Jensen.

Gunnar Gundersen (A) [15:42:29]: I Frank Bakke-Jensens fravær skal jeg prøve å redegjøre for saken.

Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid rundt et viktig tema. Det er gledelig at det er full enighet om at det er svært viktig å opprettholde grunnlaget for en økologisk bærekraftig reindrift. Vi kjenner alle til de utfordringer som har vært med reinantallet på Finnmarksvidda. Men etter at den enigheten er erklært, skiller SV lag, og jeg regner med at de, hvis komiteens avgivelsesmøte blir ferdig, redegjør for sine synspunkter selv.

Komiteen er enig om at det har vært en både tidkrevende og konfliktfylt prosess å utarbeide bruksregler for de enkelte distrikter etter at dette ble vedtatt i reindriftsloven av 2007. Proposisjonens innhold er en endring av reindriftsloven slik at Fylkesmannen i særlige tilfeller kan gå inn og sette et øvre tak for reintallet per siidaandel. Samtidig åpner proposisjonen for at to eller flere siidaandeler kan bli enige om annen reintallsfordeling innenfor Fylkesmannens ramme.

Vi registrerer med tilfredshet at man i mange distrikter har lyktes med å ta reintallet ned til vedtatt økologisk bærekraftig nivå. Samtidig sier flertallet seg enig med regjeringen i at det nå blir svært viktig å klare å opprettholde dette grunnlaget. Vi er opptatt av at det må gjennomføres tiltak for å hindre en ny uønsket økning i reintallet, og at lovendringen gir Fylkesmannen en mulighet til å gjøre inngripen om nødvendig. Samtidig har man den nødvendige åpning også etter en slik inngripen for at de enkelte siidaandeler innbyrdes kan bli enige om et annet reintall. Dette ivaretar selvbestemmelsesprinsippet i reindriftsloven.

Det har framkommet innsigelser fra Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund på både prosess og lovanvendelse. Det gjelder påstander om liten medbestemmelse og involvering. Flertallet registrerer imidlertid at det har vært gjennomført fem konsultasjoner og en høring i forbindelse med saken, i tillegg til Stortingets behandling, som også innebærer høring og møter med næringsorganisasjonen NRL. Flertallet mener at dette er godt innenfor rammen av konsultasjonsreglementet, FNs menneskerettigheter og FNs urfolkskonvensjon. For å kunne styre etter de tre internasjonale anerkjente bærekraftsbegrepene – økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft – er flertallet av den oppfatning at man er avhengig av å ha sanksjonsmuligheter. Den framlagte lovendringen gir forvaltningen et godt verktøy for i særlig nødvendige tilfeller å foreta nettopp de inngrepene.

Knut Storberget (A) [15:46:00]: Jeg har tidligere gitt uttrykk for fra denne talerstolen – og jeg skal gjøre det igjen – at jeg mener at det arbeidet som er gjort gjennom mange år for å begrense reintallet, har vært absolutt nødvendig. Jeg sier ikke det fordi jeg har et eller annet slags horn i siden til det samiske folk eller reindriften som sådan – snarere tvert imot. Hvis vi skal klare å opprettholde den økologiske og ikke minst den kulturelle bærekraften som er knyttet til denne typen samisk virksomhet, altså reindriften, så var den utviklingen vi så for bare kort tid siden, overhodet ikke bærekraftig.

Jeg finner grunn til å understreke det veldig tydelig, fordi det utfordrer oss på mange måter hvordan man skal gripe dette an. Men jeg er noe overrasket over motforestillingene til denne typen regelverk – det har jeg lyst til å gi uttrykk for – særlig ut fra to ståsted. Hvis man virkelig skal ta vare på det kulturelle knyttet til samisk liv og næringsliv, er vi helt avgjort avhengige av å kunne få virkemidler som fungerer.

Jeg noterer meg også at SV ved denne runden velger å foreslå å sende saken tilbake for nye evalueringer. Jeg har lyst til å gi uttrykk for, på vegne av Arbeiderpartiet, at det syns jeg er en dristig strategi, for vi har ikke mer tid til rådighet når det gjelder dette spørsmålet. For det første er vi ikke kommet helt i mål, etter min mening. Det andre er at det er risiko for at man kan få tilpasninger og økning i reintallet igjen som vil ødelegge veldig mye av den oppsparte gevinsten man allerede har. Dette er ikke bare en kulturell utfordring, men det er i høyeste grad en økologisk utfordring, og derfor stusser jeg noe over at SV har valgt å legge seg på den linjen som de har gjort.

For Arbeiderpartiet har det vært veldig viktig at man også gir mulighet for fylkesmannsembetet til å kunne gripe inn overfor disse siidaandelene, ikke bare ut fra et økologisk og kulturelt perspektiv, men også ut fra et rettferdighetsperspektiv. Det er liten tvil om at noe av nedbyggingen av reintallet ikke bare har rammet rettferdig, og at det er noen som faktisk benytter sjansen til å prøve å bygge seg opp på bekostning av de som er små. Så jeg mener at dette forslaget er godt, at det er såpass rammet inn – det er altså kun i særlige tilfeller dette skal nyttiggjøres – men at et av de grunnlagene som kan være en begrunnelse for «særlige grunner», etter min og Arbeiderpartiets mening er at man vurderer det ut fra også rettferdsbetraktninger innad i siidaen. Derfor syns jeg det er særlig konstruktivt at man nå kan vedta en slik adgang, hvor man ikke bare ser på siidaen som et hele, men at man går inn og ser og vurderer siidaandelene i særskilte tilfeller. Dette er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet har valgt å støtte dette forslaget fullt og helt.

Så vil jeg også si at fra Arbeiderpartiets side ville det alltid når det gjelder konsultasjoner og samspillet med den samiske befolkning, vært flott om man kunne klare å komme til enighet, men jeg vil samtidig gi uttrykk for at det er altså ikke slik at konsultasjonsforpliktelsen innebærer at man skal bli enig – da ville den vært en umulighet å praktisere. Men det betyr ikke at det ikke finnes, for det gjør det sikkert, både i Stortinget og i særdeleshet overfor regjeringen når man konsulterer, metoder og måter å gjøre det på som gjør at vi alltid vil ha et forbedringspotensial. I denne saken har jeg registrert at det har vært fem konsultasjoner og en høring, og i så måte synes det å være langt på vei tilstrekkelig. Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet støtter forslaget.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:50:37]: Reindrifta er ei kulturberande næring. Det er ikkje ei kva som helst næring. Det er ei kjernenæring for Noregs urfolk. Det betyr at alle dei endringane vi gjer i lovverket som beskyttar og legg rammevilkåra for denne næringa, treng nokre ekstra rundar politisk.

Det blei innleia ein konsultasjon etter avtala som er mellom Sametinget og regjeringa. Den konsultasjonsrunden blei avslutta før ein kom til einigheit, og han blei avslutta i ein fart. Bakteppet her er det viktig å ha med seg.

I fjor gjennomførte ein tvangsslakting på grunn av for stor auke i talet på rein. Det er vel ingen her som er ueinig i at ein ikkje kan ha ein situasjon der det er for mange rein på beite. Det er dårleg for alle. Det er dårleg for næringsutøvarane sjølve, det er dårleg for økologien, og det er dårleg for prisane i marknaden, osv. Kritikken av tvangsslaktinga var at ho var blind. Ein tok berre utgangspunkt i fjoråret, ein tok ikkje utgangspunkt i historiske tal osv. Det førte til at enkelte små utøvarar måtte kutte store delar av flokken sin, slik at det kom på eit nivå som ikkje er berekraftig.

I den forbindelse var det Jovsset Ante Sara reiste sak i Indre Finnmark tingrett. Ifølgje dommen vann han over staten. Det blei ikkje anledning til å gjennomføre nedslakting i hans flokk.

Det er ei vesentleg ny opplysing i denne saka, og all den tid det er uavklarte rettsforhold, er det vesentleg at Stortinget merkar seg det. Det er vesentleg at også regjeringa merkar seg det. Vi veit altså ikkje om den linja regjeringa har ført, faktisk held i retten. Så langt har tingretten vore klar på at staten ikkje hadde anledning til å gjere det.

Det betyr at den linja som vi i dag held fram med og tar stilling til, veit vi ikkje korleis vil stå seg i møte med rettssystemet. Når både Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund, som er dei einaste som har vore på høyring i denne saka, er kritiske til desse tiltaka, burde det også vege tungt. Dei meiner også at dei tiltaka som blei gjennomførte i fjor, burde få lov til å verke før ein går til det skrittet å gjere endringar i reindriftslova § 60, for å gi Fylkesmannen heimel til å gripe inn. Eg stiller meg eigentleg spørjande til at det berre er SV som inntar dette standpunktet. Vi vil vente og sjå utviklinga i rettsforholda. Vi tar på alvor Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbunds innspel og bekymring i denne saka.

Når det kjem til stykket, handlar dette om dei folkerettslege pliktene som Noreg har. Dette er, som sagt, ikkje ei heilt vanleg næring. Ein bør freiste å kome til einigheit. Det verkar ikkje som at regjeringa har prøvd akkurat det.

Vi har for augeblinken til behandling jordbruksoppgjeret, der det blir snakka om kor viktig det er å kome til einigheit. Eg meiner den statusen som avtala som staten Noreg har med Sametinget, dei pliktene som ligg i heile konsultasjonsordninga, også burde vege tungt. Det er ikkje noko vi berre skal skjere igjennom på og bestemme akkurat slik vi sjølve måtte ønskje det.

Eg tar med dette opp det forslaget vi har i denne saka, og takkar for meg.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir Pollestad (Sp) [15:55:20]: Jeg tar bare ordet kort for å varsle det som framgår av innstillingen: Senterpartiet slutter seg til det som er flertallets innstilling. Den viktigste årsaken til at vi kan det, er at det i § 60 femte ledd nå er tatt inn at Fylkesmannen kan sette et øvre tak. Senterpartiet har også understreket, i merknads form, at det er viktig at en er tilbakeholden med å bruke denne adgangen i situasjoner der det ligger an til at en kan komme fram til en frivillig løsning.

Senterpartiet har i merknadene også pekt på at en skulle ønsket, selv om det har vært mye konsultasjon i saken, at en hadde gått en ekstra runde for å ha sett om det var mulig å få en enighet om denne saken, fordi jeg tror at det i det lange løp er viktig at konsultasjoner ender med at en kommer fram til en felles enighet, at det er viktig for å sikre legitimiteten til den forvaltningen en driver.

Statsråd Jon Georg Dale [15:56:51]: Lat meg starte med å seie noko for første gong: Eg synest representanten Knut Storberget har halde eit framifrå innlegg, der han faktisk trekkjer fram kjernen i det som er den reelle utfordringa vi står i, knytt til reintal i delar av reindriftsnæringa.

Det har gjennom lang tid gått føre seg eit arbeid med å endre bruksreglar i reinbeitedistrikta, og det har vore fastsett øvre reintal for den einskilde siidaen. Der talet har vore for høgt, har ein redusert dette ved at kvar enkelt siidadel i eit distrikt har redusert med lik prosentdel. I visse tilfelle har det også vore nødvendig å treffe vedtak om tvangsmulkt overfor dei som ikkje har retta seg etter pålegg om reduksjon. Det har vore ein veldig krevjande prosess, men ein er i hovudsak i mål, og talet på rein i Finnmark er nede på det som er fastsett, sjølv om vi har enkelte utfordringar i enkelte reinbeitedistrikt framleis.

Det er no heilt avgjerande for å sikre berekraft i næringa framover at ein ikkje får ein ny auke i reintalet. Det er svaret på kvifor denne saka, som heilt sikkert kunne vore konsultert ein runde eller to til – men eg er relativt trygg på at det ville ha gjeve same utfall – faktisk kjem til Stortinget no. Det er fordi at der er seriøse aktørar i reindrifta som har gjort jobben for å få reintalet ned på eit berekraftig nivå, som legg grunnlag for ei økologisk berekraftig reindriftsnæring, som legg grunnlag for ei økonomisk berekraftig reindriftsnæring, og som legg grunnlag for ei kulturelt berekraftig reindriftsnæring. Utan at vi tek det på tilstrekkeleg alvor, og sørgjer for at vi har tilstrekkeleg lovheimel for å handtere det som er nødvendig, dersom nokon no begynner å posisjonere seg på nytt, ville vi kunne hatt ei betydeleg utfordring innan kort tid. Difor er det viktig at Stortinget gjer det dei legg opp til i denne innstillinga, og sørgjer for at vi har dei fullmaktene ein treng.

Ein presiserer, både frå vår side og frå komiteen, at det er når særlege grunnar talar for det, at Fylkesmannen skal bruke denne heimelen. Det aller beste er når siidaane sjølve, når reindrifta sjølv, finn fram til gode, hensiktsmessige løysingar. Men i reindrifta må dei også vente seg at dersom dei held dette gåande over tid, i ein evig dialog og internt arbeid, mens enkelte posisjonerer seg, har Fylkesmannen sanksjonsmyndigheit. Utan det vel ein parti med dei som ikkje har villa gjort jobben i reindrifta dei siste åra, og eg opplever at det er det SV gjer. Konsekvensane av det vil vere – over tid – at viss vi ikkje har tilstrekkelege heimlar, vil vi kunne sjå ny posisjonering. SV brukar å vere opptekne av økologisk berekraft, men det er den som først og fremst er trua, for utøvinga av reindrifta handlar til sjuande og sist om forvaltning av biologiske ressursar som i periodar er knappe. Når vi manglar slike ressursar, har vi heller ikkje grunnlag for at folk kan leve utelukkande av næringa.

Det at vi faktisk ikkje har tilstrekkeleg sanksjonsmyndigheit, kan bidra til å svekkje heile det biologiske mangfaldet, heile grunnlaget for ei økologisk berekraftig reindriftsnæring, i delar av landet. Det ville vere synd for moglegheita vi har til å utøve ei næring som har lange og stolte tradisjonar. Difor er eg overraska over at SV gjer det, basert på ein dom som er anka, og dermed ikkje rettskraftig. Det hadde vore oppsiktsvekkjande viss det hadde vorte vedteke, og vi hadde fått sett konsekvensane ved ny posisjonering.

Difor er eg glad for at Stortinget er seg sitt ansvar bevisst, at ein har funne fram til felles løysingar, at ein understrekar at dei fem konsultasjonane og den eine høyringa, i tillegg til det som Stortinget sjølv har gjort, må vere tilstrekkeleg, og at vi held oss godt innanfor folkeretten når vi no fastsett ny § 60. Det vil bidra til at vi kan ha ei fornuftig, økologisk berekraftig reindriftsnæring over heile landet dei komande åra.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [16:02:01]: Et tema i denne saken, og også nå i debatten, har vært spørsmålene om konsultasjonene og konsultasjonenes kvalitet, og det blir jo mest slik at man teller antall konsultasjonsrunder. Siden noen av oss for ti år siden fikk lov til virkelig å prøve konsultasjoner med det samiske folk da vi etablerte Finnmarkseiendommen – vi konsulterte også i Stortinget, en helt spesiell ordning egentlig, utover høring – ville det være interessant å høre om statsråden vurderer det slik at konsultasjonene i denne runden ikke bare i antall, men i kvalitet og tyngde var tilstrekkelig for å kunne oppnå mest mulig konsensus. Med det mener jeg i hvilken grad politisk ledelse, toppen av departementet, deltok i disse konsultasjonene for å prøve å skape slik enighet.

Statsråd Jon Georg Dale [16:02:58]: Eg har eit godt embetsverk i Landbruksdepartementet, som har ført desse konsultasjonane på bakgrunn av dei mandata det har hatt frå politisk leiar. Eg opplever at dersom det var ein opsjon å kome i ein situasjon der vi ikkje hadde gjort nokon innskrenkingar, ville det vore mogleg for meg å gå nye rundar og få til ei einigheit med Sametinget og NRL. Men eg meiner at den situasjonen vi har hatt i reindrifta, er det nødvendig å ha heimel for å handtere. Eg meiner at å ta ein runde til, som ein aldri kan utelukke har ein verdi i seg sjølv, neppe ville ha tilført konsultasjonane noko nytt som hadde brakt oss nærare einigheit, basert på at eg meiner, som eg er glad for at Stortinget også no sluttar seg til, at det er heilt avgjerande med tilstrekkeleg heimel for at ein i særlege situasjonar der reindrifta ikkje klarer å ordne opp sjølv, kan fastsetje eit øvre reintal.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:04:11]: Det har frå ulike aktørar blitt reist kritikk knytt til korleis konsultasjonsordninga og konsultasjonsinstituttet, som vi kanskje kan kalle det, har utvikla seg over tid. Frå Sametinget og frå reindriftssamane har det kome fram at her hadde ein gode dialogar, men så blei dei avbrotne tidleg. Meiner ministeren at det har vore ein vellukka konsultasjonsrunde?

Statsråd Jon Georg Dale [16:04:53]: Svaret på det er ja, basert på at vi får på plass ein lovheimel som no sikrar oss det regelverket vi treng for å ha kontroll, slik at vi sikrar ei økologisk berekraftig reindriftsnæring i åra framover.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:05:13]: På kva måte har konsultasjonsrunden påverka utfallet i denne saka?

Statsråd Jon Georg Dale [16:05:25]: Gjennom konsultasjonsrundane har både Sametinget og NRL fremja ulike syn som departementet har vurdert. Vi har enda opp med eit forslag som får brei tilslutning i Stortinget i dag, og som er basert på eit ønske om å finne løysingar frå staten si side, men som likevel måtte vere ei løysing som innebar ein tilstrekkeleg heimel for å handtere ei eventuell oppbygging av nye reintal, slik at dei som faktisk har vore villige til å gjere jobben, ikkje vert taparane ved den reduksjonen vi har hatt i reintalet dei siste åra. Det er eg glad for vert utfallet av behandlinga i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:06:13]: Grunnen til at eg stiller desse spørsmåla, er at dersom ein konsultasjonsrunde skal vere ein suksess, må jo det ha påverka utfallet av ei sak på ein eller annan måte. Det må bety at ein har kome til ei betre løysing enn ein gjorde i utgangspunktet, ein har kome til ei einigheit, og ein har iallfall kome eit stykke på veg.

Det eg heilt konkret lurer på, er om konsultasjonsrunden førte til at meiningane til og innspela frå Sametinget på nokon som helst måte fekk innverknad på det vi i dag behandlar. Hadde det nokon som helst påverknad på utfallet som vi i dag behandlar?

Statsråd Jon Georg Dale [16:06:55]: Ja. Mine og departementets vurderingar er påverka av dei konsultasjonsrundane vi faktisk har vore igjennom. Dersom det ikkje hadde vore slik, hadde vi ikkje brukt fem ulike konsultasjonar og ei høyring for å prøve å kome til einigheit. Dersom vi ikkje var interesserte i posisjonane som Sametinget og NRL faktisk presenterte, hadde vi aldri gått alle desse rundane. Det er eit ekte og ærleg ønske frå staten om faktisk å få gjennomført konsultasjonar som enda med ei løysing som alle partar synest er best mogleg.

Men eg kunne ikkje bruke meir tid fordi meir tid ville gjeve nye aktørar moglegheit til å byggje opp sitt reintal på kostnad av dei som har bygd ned og teke ansvar for at vi skal ha ei økologisk berekraftig reindriftsnæring, og eg er veldig glad for at eit så stort fleirtal i Stortinget sluttar seg til dei vurderingane i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:07:56]: Då kan vi ut frå svaret konstatere at dei konsultasjonsrundane ein har hatt, faktisk ikkje har noka betydning for utfallet av den saka vi behandlar i dag, og at konsultasjonsordninga berre er ein fasade for samtalar som har vore mellom regjeringa og Sametinget. Når vi også høyrer frå aktørane at hadde ein berre tatt seg litt betre tid, hadde ein berre late det påverke kalenderen litt meir, ville ein kunne klart å kome til einigheit i ei komplisert sak.

Så mitt siste spørsmål til statsråden er: Var det rett og slett fordi at ein ikkje hadde nok tid, at ein ikkje lét dette bli påverka, eller hadde ein faktisk bestemt seg på førehand for kva utfallet skulle bli – same kva?

Statsråd Jon Georg Dale [16:08:42]: Dette reagerer eg på. Vi har ført fem konsultasjonar og hatt ei høyring, og dersom signala hadde vore at ved å ta eit møte til så hadde vi landa i mål, som gjorde at vi hadde fått til ei felles forståing med Sametinget og NRL, så hadde eg naturlegvis gjort det. Men gjennom dei konsultasjonane som har vore, har det ikkje kome eit einaste slikt signal som skulle tilseie at ved å ta eit møte til så hamna vi i ein situasjon der vi fekk denne moglegheita som denne lovheimelen no gjev oss, og som vi meiner at vi er heilt avhengige av, og som Stortinget i dag kjem til å slå fast at vi er heilt avhengige av.

Påstanden om at dette er eit spel for galleriet, og at konsultasjonane ikkje er reelle, reagerer eg på, for slik forsøkjer iallfall ikkje eg å opptre med omsyn til det ansvaret vi har for å føre reelle konsultasjonar med både Sametinget og NRL.

Presidenten: En siste replikk til Torgeir Knag Fylkesnes, men da må det være et nytt tema.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:09:48]: Nei, eg kan ta det i eit innlegg.

Presidenten: Replikkordskiftet er da omme.

Rasmus Hansson (MDG) [16:10:09]: Høyeste reintall for siidaene er fastsatt av myndighetene. Reduksjon av reintall har i hovedsak skjedd gjennom forholdsmessig reduksjon. Når siidaandelene har fullført en forholdsmessig reduksjon, gjelder imidlertid ikke høyeste reintall for den enkelte siidaandel, men bare for siidaen samlet. Derfor støtter De Grønne at Fylkesmannen nå gis hjemmel til å fastsette et øvre reintall per siidaandel når særlige grunner foreligger, men med adgang for to eller flere siidaenheter til å bli enige om en annen reintallsfordeling innenfor rammen som følger av Fylkesmannens vedtak. Å avvise denne lovendringen vil etter vår mening føre til en situasjon hvor reintallet igjen kan øke, og dermed true grunnlaget for en økologisk bærekraftig reindrift, i hvert fall i visse områder.

Av høringen går det fram at Norske Samers Riksforbund og Sametinget ønsker en mer helhetlig gjennomgang av reindriftsloven. Da Miljøpartiet De Grønnes landsstyre tok opp forvaltningen av reindriften og overveide problematikken, var en revisjon av reindriftsloven nettopp ett av de tiltakene vi gikk inn for. Det mener vi av hensyn til både økologi, dyrevelferd og en sikrere framtid for reindriftsutøverne.

Vi mener det trengs et oppdatert lovverk som gir både reindriften selv og forvaltningen makt til å regulere reintall i tråd med det naturen tåler, også når man i reinbeitedistrikter ikke klarer å oppnå en felles enighet. Dette er avgjørende for at reinnæringen fortsatt skal være både en levevei og en av de viktige kulturbærerne for det samiske folket.

Norge har forpliktet seg bl.a. til å la det samiske folket så langt som mulig «utøve kontroll over sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling». Det kan ikke være tvil om at reindrift er en avgjørende kulturell og økonomisk faktor for en del av det samiske folket, og et oppdatert lovverk må derfor se på muligheten for å overføre mer makt til reindriften selv, dersom dette kan skje uten interessekonflikt med grupper utenfor reindriften og innenfor økologiske tålegrenser.

Overbeiteproblematikken er de siste årene håndtert gjennom reindriftslovens hjemmel for forholdsmessig reduksjon. Dette er en kollektiv sanksjon i et reinbeitedistrikt, og det pålegges slakting av rein som ikke er forholdsmessig i forhold til den enkelte reineiers bidrag til problemet. Det har ført til konflikt, til rettssaker og til fortvilelse. Noen av dem som er rammet, har ikke selv bidratt til problemet, mens noen av dem som har økt flokkene sine før reduksjonsprosessen, har hatt mer å ta av.

De Grønne mener at det foreslåtte tillegget i reindriftsloven vil redusere sjansen for at vi i framtida får urettferdige sanksjoner i form av forholdsmessige reduksjoner for å redusere antallet. Vi trenger helt klart flere verktøy mot overbeite enn slike sanksjoner, som treffer alle uavhengig av i hvilken grad de har vært lojale eller ikke mot de overordnede tålegrensene. Disse verktøyene må vi finne i en åpen prosess som skaper tillit, og i respekt for lovverket. Reindriften selv må selvfølgelig være en del av prosessen.

I tråd med våre folkerettslige forpliktelser bør en del tiltak gå i retning av at reindriftsnæringen selv får overført mer makt og ansvar, men staten har likevel en hjemmel og en plikt til å regulere for å ta vare på kultur og miljø. Det er nødvendig å gi både forvaltningen og reindriften nye verktøy nå. Forslaget som SV kommer med, er forståelig i sin intensjon, men en utsetter etter våre begreper denne prosessen, og vi vil derfor ikke støtte det.

Når det gjelder å løse utfordringene i næringen gjennom tilskuddsforskriften, er De Grønne ikke enig i at de kan løses gjennom markedsmekanismen isolert sett. Derfor oppfordrer vi i stedet til å komme med flere aktive tiltak for bærekraft i reinnæringen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:14:28]: Eg må seie det var eit godt innlegg frå representanten Rasmus Hansson – overraskande grundig – ikkje til representanten Hansson å vere, men når det gjeld temaet. Eg synest det var godt å sjå at MDG engasjerer seg både for det miljømessige – det veit vi – og for Noregs urfolk. Det er jo det som gjer denne saka litt annleis enn andre typar saker, dette at vi treng å ha litt fleire tankar i hovudet samtidig når vi tar ei avgjerd.

Vi veit at nokre aktørar tar seg til rette, og det må ein gjere noko med. Men det er den kollektive effekten av nedslaktinga som har vore hovudkritikken frå reindrifta si side, altså at ein kan ta utgangspunkt i andre typar tal, historiske data, når ein skal rekne ut korleis ein skal redusere flokkar. Det har ein ikkje vore villig til å gjere, og dermed har ein enda opp i ei relativt blind 50 pst. tvangsslakting i enkelte reinbeitedistrikt. Det har utløyst desse rettssakene, som eg meiner har vore veldig uheldige. Eg meiner rett og slett at regjeringa tar for lett på denne kompleksiteten. Det er litt av bakgrunnen for at SV ikkje utan vidare går med på desse endringane, når det er så tydelege signal frå samisk hald på at ein her har gått raskt fram, og der ein har bestemt seg for utfallet av prosessane i forkant.

Vi må prøve å ta konsultasjonsinstituttet meir på alvor. Det meiner eg eigentleg er utgangspunkt for ein større diskusjon i denne salen: Kva er status no for konsultasjonsordninga med Sametinget? Den konsultasjonsordninga er jo grunnlaget for etableringa av Sametinget. Den har endra seg, endra karakter. No blir det innvilga stadig færre moglegheiter til konsultasjon i sakar der Sametinget ønskjer konsultasjon. Det hadde vore interessant å vite kvifor ein ser på det som vanskeleg å innfri konsultasjonsordning.

Hadde ein jobba litt raskare, hadde ein tatt mindre lett på det, hadde ein brukt godt med tid på dette, kunne ein ha kome fram til ei løysing som kunne redusere den økologiske skaden dette har medført, som kunne vore ei god løysing med samane, og ikkje minst kunne ha varetatt den viktige sjølvråderetten som vi er folkerettsleg forplikta til å ha. Men eg synest det er trist at vi berre køyrer på og overstyrer eit innspel frå alle dei som er aktørar i denne næringa. Det er ikkje særleg ofte vi gjer det i Stortinget, iallfall ikkje med ei kulturberande næring.

Presidenten: Representanten Oskar J. Grimstad har ikke hatt ordet tidligere i debatten og får derfor en taletid på 5 minutter.

Oskar J. Grimstad (FrP) [16:17:49]: Eg må seie som sant er, at eg ikkje hadde tenkt å ta ordet, men Sosialistisk Venstreparti si haldning og argumentasjon i denne saka provoserer enormt med tanke på dei utfordringane vi ser, som gjeld både økologi, berekraft og kultur, og som Storberget var inne på på ein meget god måte.

Men det er ei problemstilling som ingen, ikkje SV eingong, har adressert – det blei nemnt av Rasmus Hansson – og det handlar om dyrevelferd. Denne problemstillinga har vi hatt over lang tid, og vi har sett at det har utfordra dyrevelferda kraftig. Også på det grunnlaget måtte ein begynne å gjere noko med det og rett og slett slutte å premiere desse som vel å ikkje ta sitt ansvar. Premiering av dei som ikkje tok ansvar, og skade for dei som tok ansvar, kunne ein ikkje leve med lenger.

Det vi ser no, er at SV vil ha dialog. Etter at ein har prøvd og ser at ein ikkje når fram, skal ein altså fortsetje med ein dialog som ikkje fører fram. Trass alle dei utfordringane som har vore nemnde, vil SV no late det skure og gå. Eg er glad for at eit så stort fleirtal, då med unnatak av SV, sluttar seg til den heimelen og det lovvedtaket som var heilt nødvendig for å fjerne dette problemet som har fått lov å utvikle seg over altfor lang tid.

Statsråd Jon Georg Dale [16:19:38]: Representanten Knag Fylkesnes seier frå talarstolen i sitt andre innlegg i dag at «aktørar tar seg til rette, og det må ein gjere noko med». Det er eit forslag for å kunne gjere noko med det Stortinget har til behandling i dag, og som SV då røystar imot. Det er det som er paradokset for meg under behandlinga av denne saka. Og etter runden med konsultasjonar, som Knag Fylkesnes gjentek kritikken av, var altså beskjeden frå staten til Sametinget og NRL at om dette ikkje er ein måte vi bør løyse problemet på, korleis vil de at vi skal løyse det? Kom med eit alternativt forslag. Det fekk staten aldri.

Vi har hatt fleire konsultasjonsrundar, og Sametinget har behandla saka og konkludert med at det ikkje er behov for endringar av lova no, men likevel meiner SV at vi hadde løyst problemet med å ta ein ny konsultasjonsrunde. Det kjem ingen forslag når ein vert oppfordra til alternative løysingar, og konklusjonen er at ein ikkje treng lovendringar. Då er det for meg så enkelt som at eg meiner at grunnlaget for å få til andre løysingar gjennom nye prosessar faktisk ikkje var til stades, og difor gjekk vi vidare og fremja forslaget for Stortinget.

Når no Stortinget sluttar seg til det med eit så breitt fleirtal som ein gjer, legg det grunnlaget for framleis økologisk berekraft i reindriftsnæringa, framleis grunnlag for optimisme, framleis moglegheit til å ta ut marknadspotensial på reinkjøtet, framleis moglegheit for ei reindriftsnæring, og eg kjem til å levere ei melding om nye moglegheiter på eit seinare tidspunkt. Det er avgjerande og vil vere utfallet av Stortingets vedtak her i dag. Difor er eg glad for at SV opptrer åleine, på utsida av dette, og at dei andre partia viser at dei tek den økologiske berekrafta i reindriftsnæringa på alvor.

Knut Storberget (A) [16:22:14]: Den antydning til ordskifte som har vært her, kan få det til å virke som om de som nå støtter regjeringens forslag, ikke ser det behovet som det samiske folk har. Jeg mener at det er et forbedringspotensial når det gjelder konsultasjoner, uavhengig av regjeringens farge. Det er noe å gå på, rett og slett, jeg har lyst til å si det. Men samtidig syns jeg dette er en dårlig sak å bruke som eksempel på dette.

Det er altså sånn at for de av oss som ivrer for at vi skal forsterke den samiske reindriften, ser vi at det er et stort potensial, både med henblikk på hvor mye kjøtt man får ut, og med henblikk på foredling og det å få ut maten til folk, rett og slett. Men jeg har lyst til å understreke at jeg er enig med representanten Knag Fylkesnes når han sier at representanten Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne holdt et glitrende innlegg, og at det kunne han holdt selv. Problemet for SV må jo være at de har en helt forskjellig konklusjon enn Miljøpartiet De Grønne på hvordan man griper dette an. Jeg syns den er underlig den argumentasjonen som nå kommer, knyttet til at den forholdsmessige nedslaktingen har innebåret stor urettferdighet for noen, for man griper ikke muligheten nå til å få virkemidler som faktisk kan reparere urettferdige utslag. Det syns jeg er underlig. Jeg syns det også er underlig at partier som tradisjonelt argumenterer veldig sterkt for både bærekraft og økologi, faktisk ikke mener at anledningen for å gjøre det er nå. Og endelig syns jeg det er underlig når man står i en situasjon med sterke følelser. Det har kommet innspill fra det samiske folket sjøl og fra reindrifta om at i denne ganske tøffe prosessen som har vært over mange år, med høylytt diskusjon, er det noen som har gjort som staten har bedt om, og som ved framtidig posisjonering og justering faktisk lider og må ta belastningen der andre karrer til seg fordeler. Jeg opplever lovforslaget dit hen at man nå har en mulighet til å gripe inn også i sånne situasjoner. Derfor syns jeg det er særlig viktig ut fra et rettferdighetshensyn, som står sentralt i hvert fall i mitt parti, og også når det gjelder næringsvirksomhet, at man bør sikre at denne type næringsreguleringer faktisk også slår ut rettferdig. Derfor mener vi at tiden er inne for dette nå.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:25:14]: Eg synest det var eit litt forteikna innlegg som kom frå representanten Storberget, som representerer eit parti som støtt og stadig ikkje stemmer for SVs forslag i miljøpolitikken. Dette er ei sak vi rett og slett landar annleis enn dei andre partia på Stortinget, fordi vi ser at her er det mange omsyn ein må ta i betraktning. Og det er den respekten for Noregs urfolk vi etterlyser, og som vi ser manglar i denne saka. Det er utgangspunktet vårt.

Allereie da dette starta, da den økologiske katastrofen dukka opp, var vi i SV på banen med at noko måtte gjerast. Men ein må ta omsyn til at dette er ikkje kva næring som helst, her må ein gå nennsamt fram. Og så kjem den ulukksalige avgjerda om nedslakting, med det utgangspunktet at det skal gjerast flatt, og ein tar ikkje utgangspunkt i f.eks. historiske forhold. Det er det vi reagerer på, og det er det eg meiner representanten Storberget ikkje held seg til i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.