Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteenvil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bård Hoksrud (FrP) [17:32:16]: (ordfører for saken): I dag vedtar vi å innføre krav om politiattest for alle som skal jobbe, eller som skal skifte jobb, og yte tjeneste innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette er et svært viktig vedtak, som vil være med og styrke tryggheten til flere svært sårbare mennesker som er helt avhengige av å kunne stole på dem som skal hjelpe dem i hverdagen.

Grunnlaget for at vi i dag vedtar denne innføringen, er at vi dessverre har sett flere eksempler på både vold, overgrep og økonomisk kriminalitet overfor personer som selv ikke kan forsvare seg. Det framstår som et lite paradoks for meg at når det gjelder barn og unge, har man hatt krav om politiattest lenge, men for den eldre garde er det liksom ikke så farlig. Det er derfor svært bra at dette kommer på plass i dag.

Jeg vet at noen vil hevde at disse personene fortsatt vil kunne risikere å bli utsatt for vold, overgrep osv., men jeg mener allikevel at dette vil være langt bedre enn å fortsette som vi har gjort til i dag, med skylapper for det som skjer der ute. Det betyr i alle fall at man skal sjekke opp alle som ansettes, for å hindre at personer som er dømt, skal kunne fortsette å jobbe med sårbare mennesker.

Det er viktig å ha med seg at de aller fleste som har uttalt seg om lovforslaget, har vært svært positive. Spesielt pasient- og brukerorganisasjonene har vært svært positive til å innføre lovforslaget. Men det er greit å merke seg at så sent som i 2013 stemte Arbeiderpartiet dette forslaget ned. Jeg er derfor svært glad for at det i dag er en enstemmig komité som slutter opp om forslaget.

Jeg vil også peke på at lovforslaget legger opp til at i tillegg til informasjon som er i en barnehageomsorgsattest, som eksempelvis en eventuell siktelse eller tiltale, skal denne politiattesten inneholde informasjon om legemsfornærmelse, kroppsskader, trusler, frihetsberøvelse, vinningsforbrytelser og bedrageri, noe som også gjør at man styrker tryggheten for dem som trenger disse tjenestene i fremtiden.

Jeg vil også peke på at man har vurdert flere forhold i forbindelse med innføringen som kan være utfordrende. Det gjelder flyktninger. Dette med botid i Norge er noe som kan være en utfordring, fordi mange ikke har lang botid og det er en norsk politiattest som ligger til grunn.

Vi mener at dette totalt sett er viktige tiltak for den enkelte som er avhengig av hjelp til å stelle seg, til å vaske huset sitt eller å gå på butikken. Det er tryggheten til disse menneskene dette vedtaket faktisk handler om.

Jeg regner med at dersom det er behov for det, vil de andre medlemmene i komiteen redegjøre for eventuelle merknader som de har. Etter å ha jobbet med dette spørsmålet i mange år er jeg svært glad for at dette kravet nå endelig vil bli innfridd, til beste for alle som har ønsket et slikt krav, og som mener at et slikt forslag burde vært innført for lenge, lenge siden. Jeg har også lyst til å takke komiteen for godt samarbeid i saken, og for at vi nå faktisk er der at det er et enstemmig forslag som ligger til grunn i dag.

Tove Karoline Knutsen (A) [17:35:34]: Arbeiderpartiet støtter det forslaget som blir lagt fram i denne proposisjonen om å stille krav om politiattest for personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester.

Dette er en sak som har vært løpende diskutert i en årrekke. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 91 L for 2010–2011, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, uttalte komiteen at også alvorlig syke, eldre, demente, psykisk syke og andre pasientgrupper kan ha problemer med å ivareta sine egne interesser og beskytte seg mot overgrep, så vel fysiske og psykiske som økonomiske. Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Høyre, ba den gang om at spørsmålet om å innføre krav om politiattest for ansettelse i jobb også på dette området ble vurdert.

Intensjonen med dette lovforslaget er å sikre tryggheten til en svært sårbar gruppe mennesker, mange av dem helt avhengige av gode pleie- og omsorgstjenester. I dag kreves det, som saksordføreren sa, politiattest for personer som jobber med barn og ungdom, og vi legger nå til grunn at det er den samme type krav som vil gjelde vedrørende politiattest for ansatte i helse- og omsorgtjenestene. Det har tidligere vært innvendt at krav om politiattest vil ekskludere for mange fra arbeidslivet, og at et slikt krav kan hindre resosialisering f.eks. av folk som har sonet en straff, og som har et sterkt ønske om å gå videre i livet. Jeg tenker at det er argumentasjon man skal ha forståelse for og ta på alvor.

Vi ser også at proposisjonen ikke tar stilling til, eller omtaler, hvorvidt flyktninger, innvandrere og asylsøkere stilles i en vanskelig situasjon med krav om politiattest, gitt at deres bakgrunn ikke er kjent. Som Fagforbundet understreket i sitt høringssvar til komiteen, ønsker vi, og er avhengige av, at denne gruppen får mulighet til å utdanne seg og ta jobb i helse- og omsorgssektoren. Jeg vil be departementet se nærmere på denne dimensjonen av forslaget – både slik at tryggheten sikres for sårbare pasient- og brukergrupper, og at mennesker som ikke har mulighet til å framskaffe attest, kan vurderes på annet vis.

I høringen kom Fagforbundet og andre også med påminning om at kun et fåtall lovovertredelser blir anmeldt, påtalt og straffet. De understreket at en politiattest ikke fanger opp overtredelser f.eks. utenfor landets grenser. Derfor er god internkontroll og kvalitetssikring veldig viktig for å forebygge overgrep og vold og for å gi god kvalitet og trygghet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette må komme i tillegg til kravet om politiattest, slik at denne ikke gir falsk trygghet, som har vært innvendingen lenge, men som vi mener ikke trumfer dagens forslag om politiattest.

En politiattest kan aldri erstatte gode ansettelsesrutiner, et godt fungerende internkontrollsystem, veiledning og oppfølging av ansatte. Dette er det flere av høringsinstansene som har understreket, bl.a. Legeforeningen og flere kommuner. Men Arbeiderpartiet støtter forslagene i proposisjonen om å stille krav om politiattest for ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i likhet med det som er tilfellet i dag for dem som skal jobbe med barn og unge.

Sveinung Stensland (H) [17:39:38]: Vi behandler i dag regjeringens forslag om å endre flere paragrafer i to lover for å innføre krav om politiattest for personell som skal yte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven i kommunene. Dette gjelder nevnte lov samt helsepersonelloven.

Kravet om politiattest i kommunehelsetjenesten skal gi større trygghet for dem som får slike tjenester, og deres pårørende. En slik attest er selvsagt ingen garanti, men vil bidra til at personer som er dømt for forhold som gjør dem uskikket til tjenestegjøring, i fremtiden vil bli forhindret fra å inneha slike stillinger. En norsk politiattest vil i utgangspunktet bare gi opplysninger om straffbare handlinger for perioden en person har vært registrert bosatt i Norge. Det betyr at for utlendinger med kort registrert botid vil norsk politiattest ha begrenset verdi. Dette er også gjeldende rett for kravet om barneomsorgsattester i dag, og som Hoksrud var inne på, er det egentlig rart at det har vært strengere krav der enn i resten av kommunehelsetjenesten.

Det er en utfordring ikke bare for helse- og omsorgstjenesten, men også for alle andre sektorer hvor det er krav om politiattest, inkludert frivillige organisasjoner, at det kun er forhold i Norge som vil gjøre seg gjeldende i en slik attest.

Hensynet til trygghet og sikkerhet for pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenestene omfatter også flyktninger, asylsøkere og innvandrere som har behov for å motta slike tjenester.

Dersom en ikke vektlegger trygghet og sikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, kan det svekke tilliten til tjenestene og medføre at sårbare mennesker vegrer seg for å be om tjenester de har behov for.

Jeg vil presisere at sånne attester er et skritt på veien, men ingen garanti. Dette er ett av mange tiltak for å sikre at pasienter og brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal sikres trygge, gode og verdige tjenester.

Igjen er det grunn til å minne om et av rettsstatens prinsipper, at enhver som er siktet og eventuelt tiltalt for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist. Samtidig er det sånn at når en har sonet sin straff, skal en ha muligheten til å starte på nytt. Disse forholdene er behørig belyst i proposisjonen, og en enstemmig komité stiller seg bak regjeringens konklusjoner.

Forslaget gjelder bare for nyansettelser og de som skifter stilling, og således trenger ikke de mange dyktige ansatte i kommunehelsetjenestene stille seg i kø for å få politiattest i morgen.

Mange har stått på lenge for å få dette på plass, og det er spesielt grunn til å gratulere Fremskrittspartiet når vi har kommet så langt som til dette, nemlig å vedta å innføre krav om politiattest i kommunehelsetjenesten.

Olaug V. Bollestad (KrF) [17:42:24]: Først av alt har jeg lyst til å takke saksordføreren for en god måte å dra saken gjennom komiteen på.

Det å få lov til å jobbe med alvorlig syke, eldre, demente, psykisk syke og andre pasientgrupper er en tillit, og en tillit som den som jobber der, må vise seg verdig. Mange av disse pasientgruppene har spesielt problemer med å ivareta egne interesser og beskytte seg mot overgrep, så vel fysiske og psykiske som økonomiske. Å stille krav om politiattest for alt personell som skal yte tjenester etter helse- og omsorgsloven, uavhengig av hvilke pasient- eller brukergrupper de skal yte tjenester til, støtter Kristelig Folkeparti fullt ut, og også at det ikke skal være opp til hver enkelt kommune å bestemme om de vil ha dette.

Men dette er bare ett av flere tiltak som må til for å trygge pasienters og brukeres tillit til personell i tjenesteapparatet. Tillit og trygghet er noe vi faktisk får, og tillit og trygghet til dem man er totalt avhengig av fordi man ikke kan gjøre ting selv, er sentralt i god omsorg og god pleie. Mange pasienter og brukere kan være totalt avhengige av andre på grunn av alder, sykdom eller funksjonshemning, noe som gjør at de har behov for beskyttelsen som ligger i at de som utfører tjenesten, nå må framlegge en politiattest. Det å ligge og være helt avhengig av andre betyr at en også må kunne stole på dem som kommer enten inn i eget hjem eller inn på det rommet man bor på, i en omsorgsbolig eller et sykehjem.

Kristelig Folkeparti støtter, som resten av komiteen, forslaget om at dette skal være en obligatorisk og ikke en frivillig ordning. Derfor støtter vi innstillingen fra komiteen.

Statsråd Bent Høie [17:44:57]: Lovforslaget som Stortinget behandler i dag, fremmer viktige pasient- og brukerinteresser. Forslaget innebærer at alle personer som yter kommunale helse- og omsorgstjenester, skal framlegge politiattest, uavhengig av hvilken pasient- eller brukergruppe tjenestemottakeren tilhører. Formålet er å skape trygghet og tillit. Trygge og tillitsfulle pasienter og brukere er avgjørende for å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste.

Helse- og omsorgstjenestene er en tjeneste for alle. Alle innbyggere i en kommune vil en eller annen gang i løpet av livet ha behov for helse- og omsorgstjenester. Pasienter og brukere står ofte i et avhengighetsforhold til tjenesteyter og vil være i en mer eller mindre sårbar situasjon. Mange kan ha problemer med å ivareta egne interesser og beskytte seg selv mot overgrep. Det er neppe mange sektorer i samfunnet der nærkontakten mellom to mennesker er så stor som mellom tjenesteyter og tjenestemottaker i helse- og omsorgstjenesten. Krav om politiattest kan bidra til at pasienter og brukere får økt trygghet og tillit til at tjenesteyter ikke vil skade dem på noen måte. Hensynet til pasienter og brukere har derfor stått sentralt i arbeidet med lovforslaget.

Anmerkninger på en politiattest er følsomme opplysninger. Av hensyn til tidligere straffedømte krever forslaget at det på politiattesten bare skal anmerkes konkret angitte lovovertredelser som pasienter og brukere lett kan bli utsatt for, og som de bør beskyttes mot. Det omfatter bl.a. voldtekt, ulike former for tvang, kroppskrenkelse, tyveri og underslag.

Mindre alvorlige overtredelser skal bare registreres i et begrenset tidsrom. Straff på inntil seks måneders ubetinget fengsel skal f.eks. ikke opplyses om lenger enn i tre år etter at dom er avsagt eller forelegg vedtatt. Dette kan bl.a. omfatte tyveri og underslag.

Når kommunen eller annen arbeidsgiver mottar en politiattest med anmerkninger, må de vurdere om anmerkningene gjør at de anser personen for å være uegnet til stillingen. En anmerkning på politiattesten vil ikke automatisk innebære et yrkesforbud. Er det grunn til å tro at pasienter og brukere kan ha tillit til og stole på vedkommende, skal ikke en anmerkning på en politiattest være til hinder for å kunne ansette vedkommende. For samfunnet som helhet er det viktig at personer som tidligere er straffet og har gjort opp for seg, kan komme tilbake til arbeidslivet.

Mange straffbare handlinger blir ikke straffeforfulgt eller oppklart. En politiattest vil bare gi informasjon om straffbare handlinger fra perioden en person har vært registrert bosatt i Norge. En politiattest vil ikke kunne si noe om vandelen til personer fra deres tid utenfor Norge. En politiattest uten anmerkninger innebærer derfor ikke en sikkerhet for at vedkommende aldri har utført en straffbar handling, eller at vedkommende ikke vil begå en straffbar handling i framtiden. På den annen side kan det antas at en rekke personer som er dømt for en straffbar handling, aldri kan tenke seg å begå en straffbar handling igjen.

Framleggelse av politiattest i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er derfor kun ett av flere tiltak for å trygge pasienters og brukeres tillit til personell i tjenesten. Jeg vil uttrykke tilfredshet med at komiteen påpeker viktigheten av at tjenesteyter også må ha gode internkontrollrutiner, kvalitetssystemer og gode rutiner i ansettelsesprosessene. Det er helt avgjørende at ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjennomfører gode ansettelsesprosesser, sjekker referanser og ikke lener seg ensidig på det som er registrert i offentlige registre eller f.eks. – i denne sammenheng – politiattest. Det er for mange eksempler på at folk har blitt ansatt som ikke burde ha blitt ansatt, og der dette kunne blitt avdekket rett og slett gjennom at arbeidsgiveren hadde gjort det som en egentlig forventer av en arbeidsgiver når man ansetter personer i så viktige jobber, og som krever så mye tillit i møte med pasienter og brukere. Men jeg er glad for at kommunene og tjenesten gjennom dette lovvedtaket får et ekstra verktøy i det arbeidet.

Jeg er meget tilfreds med at helse- og omsorgskomiteen enstemmig har sluttet seg til regjeringens forslag. Trygge pasienter og brukere som har tillit til tjenesteyterne, er avgjørende nettopp for å skape pasientens helsetjeneste.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [17:49:48]: Jeg er veldig glad for at både statsråden, proposisjonen, merknadene og flere av representantene her i denne debatten understreker hvor viktig det er at man har kontrollrutiner utenom politiattest. Vi har hatt noen groteske hendelser tidligere i år med overgrep i flere barnehager utført av personer som hadde politiattest. Vi er alle opptatt av det, og det skjønner jeg at også statsråden er.

Spørsmålet er: Ser statsråden at det kan være behov for å gjennomgå på nasjonalt hold rutinene for hvordan man sikrer at ikke denne politiattesten blir en kilde til falsk trygghet, altså de øvrige verktøyene man skal ha?

Statsråd Bent Høie [17:50:42]: Vi har nå et utvidet nasjonalt verktøysett for kommuner som ansetter mennesker innenfor denne tjenesten gjennom den autorisasjonen som en har, gjennom den vurderingen som en eventuelt vil kunne finne i tilsynssaker osv., og fra nå gjennom denne politiattesten.

Det jeg tror er viktig, er at en gjør som komiteen mener, at en hele veien understreker at alle de nasjonale verktøyene som en bruker, ikke blir en hvilepute for dem som ansetter. Det handler f.eks. om språkprøver, som nå i mye større grad blir en systematisk introdusert del av grunnlaget for å få autorisasjon. En må gjøre en selvstendig vurdering f.eks. av språkkunnskapene også til autorisert helsepersonell som har gjennomgått en språktest, for språket er helt avgjørende for å gi en trygg og sikker helsetjeneste.

Tove Karoline Knutsen (A) [17:51:49]: Jeg takker for et godt svar om viktige tiltak.

Dette er autorisasjon for folk som kommer fra en utdannelse utenlands, men vi har sett, som i disse tilfellene, at vanlige norske borgere – født og oppvokst i Norge – med politiattest i lomma har begått grove overgrep mot barn og gått under radaren for den gjennomgangen man kanskje skulle hatt av deres historie før de ble ansatt. Ser statsråden at det kanskje bør settes et ekstra trykk inn her?

Statsråd Bent Høie [17:52:31]: Jeg mener at dette er et godt tiltak, men jeg vil understreke at det er ikke sånn at alle som ansettes, har en historie før de gjør et overgrep. Derfor er det, som jeg understreket i mitt innlegg, ikke nok å sjekke en persons vandel, en må ha gode interne kontrollsystemer og god oversikt over hva som skjer i egne tjenester. Det er viktig å sikre en mer permanent bemanning og unngå for mye vikarbruk og for mye oppdeling, sånn at en har en solid og mer permanent bemanning i disse tjenestene. Det er også en del av det å kvalitetssikre for at dette ikke skal skje.

Men på dette området er det ingenting som noen gang kommer til å bli 100 pst. sikkert. Da må det være gode rutiner for å fange opp når noe er galt.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.