Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå det at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [16:59:16]: (ordfører for saken): Vi behandler nå et representantforslag der det bes om at man utarbeider en strategiplan med tiltak som sikrer at selskap med statlige eierandeler etterlever eierskapsmeldingen, og også at man sikrer størst mulig grad av åpenhet knyttet til pengestrømmer og skatt.

Utgangspunktet for denne debatten, men også når det gjelder offentlig eierskap, er Meld. St. 27 for 2013–2014, Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, som legger rammene for statlig eierskap og eierskapsutøvelse.

Statlige eiere skal følges opp via en eierdialog med styrene. Komiteen understreker i innstillingen at det er viktig med en god dialog med styrene. Videre sier komiteen at selskap der staten er eier, har et ekstra ansvar for å ha en forretningsførsel som er i tråd med gjeldende lover og regler, men også i tråd med øvrige etiske rammer i det norske samfunn.

Det er en klar forventning fra komiteen at det samfunnsansvaret som vi alle har, også der vi har statlig eierskap, er grundig forankret i selskapene der staten er inne.

Videre sier et flertall i komiteen at staten ikke har fullt og helt eierskap i alle selskaper, egentlig i ganske få av de selskapene vi er inne i, og da er det andre regler som gjelder. Statlige eierskapsprinsipper og børsregler må gjelde. Det er jo slik at det er en forutsetning at alle eiere får tilgang til sensitiv informasjon samtidig, og dermed støtter ikke flertallet i komiteen at man lager en strategi med ulike tiltak som eksplisitt er for oss som statlige eiere.

Videre understreker et flertall at styrerepresentantene har et personlig ansvar for å utvikle selskapet til det beste og ivareta aksjonærenes interesser – da alle interesser – og dermed taler det mot en strategiplan med tiltak.

Det er en samlet komité som sier at det er en selvfølge at det som er vedtatt i denne sal, i eierskapsmeldingen eller i andre meldinger, følges opp både av regjeringen og av styrene i selskapet. En samlet komité sier også at hvis man ikke etterlever det som er sagt fra denne sal, eller i regjering, bør eierne av våre statlige selskaper fortelle det til sine eiere, som i denne omgang da er staten og regjeringen.

Jeg regner med at de forskjellige partiene tar opp sine enkeltforslag. Jeg tar opp de forslagene som Kristelig Folkeparti er med på, og lar min kollega fra SV argumentere for.

Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ingrid Heggø (A) [17:03:20]: Denne saka omhandlar eit forslag frå Arbeidarpartiet om ein strategi med tiltak som skal sikra at selskap med statleg eigardel etterlever eigarskapsmeldinga, og sikra størst mogleg grad av openheit knytt til pengestraumar og skatt.

Utgangspunktet for saka er avsløringar i dei såkalla Panama Papers, der det kom fram at DNB har medverka til at kundar har oppretta postboksselskap i skatteparadis. Aftenposten skreiv den 3. april at DNB Luxembourg hadde lagt til rette for at kundane skulle kunna skjula pengane sine gjennom postboksselskap på Seychellene. Denne praksisen kan vi ikkje forstå er i tråd med eigarskapsmeldinga. Det er også ei pågåande Økokrim-etterforsking, og det har vore kontrollkomitéhøyring om korrupsjonsskuldingar mot Telenors dotterselskap VimpelCom.

Nærings- og fiskeridepartementet utøver statens eigarskap på vegner av staten i tråd med dei retningslinjene som Stortinget har sett, og har ansvar for at selskap der staten er største eigar, driv verksemda si etter gjeldande lovar og reglar og held ein høg etisk standard i forretningsførselen sin.

I Meld. St. 27 for 2013–2014, Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, står det:

«Regjeringen forventer at selskaper med statlig eierandel arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og er ledende på sine områder.»

Stortinget forventar altså at selskapet er leiande, f.eks. med å vareta sitt samfunnsansvar, som er det tiande prinsippet av statens prinsipp for god eigarstyring.

Eg vil her dra fram komitémerknadane som understrekar at staten som eigar har eit ekstra ansvar for å ha ein forretningsførsel som er i tråd med gjeldande lovar og reglar, men også i tråd med den etiske norma i det norske samfunnet. Dette gjeld også i spørsmål om pengestraumar og korrekt skattlegging.

Komiteen peikar også på at ein praksis med «best i klassen» er det avgjerande, og at ein ikkje legg til grunn gjeldande forretningspraksis i det gjeldande landet dersom denne ikkje ville ha vore akseptabel i Noreg. Eg er glad for at ein samla komité påpeikar at dette faktisk er eit langsiktig konkurransefortrinn som er med på å byggja opp Noreg sitt renommé, som igjen gjev nye og fleire moglegheiter.

Dei aktuelle sakene viser at vi bør sikra større openheit og betre innsyn i slike saker. Difor har vi bedt om ein strategi. Alle burde ha interesse av å betra kontrollrutinane og ha betre oppfølgingsrutinar for å sikra at det ikkje går føre seg aktivitet som er i strid med eigarskapsmeldinga, like eins å styrkja arbeidet mot skatteparadis og aggressiv skatteplanlegging og stadig jobba for større openheit og transparens i transaksjonar og selskapsstrukturar.

Eg tek hermed opp framlegget frå Arbeidarpartiet.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [17:06:44]: Jeg vil takke saksordføreren for å ha loset oss gjennom et representantforslag som jeg stusset fælt på da jeg så det, for å be regjeringen lage en strategi for å følge opp Stortingets vedtak minner enten om stortingsregjereri eller rett og slett om en manglende forståelse for rolleavklaringer.

Bare for å ha sagt det først: Eierskapsmeldingen er svært sentral og har nærmest blitt en institusjon i Norge i og med at staten er en så stor eier som den er. Det er der vi avklarer våre forventninger til selskapene. Det tror jeg er en kjempefordel, særlig i alle de selskapene hvor vi ikke sitter som eneeier. Og det må vi aldri glemme: at vi ikke er eneeier i mange av de selskapene vi diskuterer.

Den forutsigbarhet som eierskapsmeldingen gir, og som statens eierskap gir, og den langsiktighet det gir, er viktig, både for selskapene, for ansatte, for kunder, for långivere, for alt, og det er veldig viktig at vi holder oss til de prinsippene. Da blir det litt underlig at man foreslår at regjeringen skal lage en strategi for å følge opp Stortingets vedtak, for i vårt parlamentariske system er dette faktisk regjeringens oppgave. Det er Stortinget som vedtar, og så er det regjeringen som skal utføre. Og har man ikke tillit til at de gjør det på riktig måte, får man ta det opp. Da ender det i verste fall som et mistillitsforslag til regjeringen, men man vil i hvert fall måtte ta opp en diskusjon i stortingssalen, ikke be regjeringen skrive en egen strategi for det. Det er rett og slett en selvfølge at regjeringen følger opp den strategien som Stortinget har vedtatt.

Så har vi vært inne på statens ti prinsipper for god eierstyring. Der står det også at regjeringen styrer gjennom generalforsamling, og at generalforsamlingen velger styrer, som så er ansvarlige for å utvikle selskapet på best mulig måte. Og det er helt riktig, som saksordføreren også sa, at den enkelte styrerepresentant ikke er representant for enkelteiere inn i styret. Man har et selvstendig, personlig ansvar for å utvikle selskapene på best mulig måte. Da har man også et personlig ansvar for å følge opp det som er eiernes forventning. Og det er nettopp det som er den store fordelen med eierskapsmeldingen, for der er staten ikke bare tydelig overfor alle andre medeiere, men man er også tydelig overfor styrene med hensyn til hva man mener at styrene skal fokusere på, og hvordan selskapene skal utvikles.

Det er derfor jeg stusset voldsomt over forslaget da det kom. Når Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV skriver i innstillingen at det er vanskelig å kartlegge hvilken informasjon som har vært tilgjengelig, og til hvilken tid, i de ulike systemene, er det nettopp en konsekvens av den ansvarsfordelingen vi har, og at man ikke kan løpe rundt med alle typer informasjon mellom de forskjellige selskapene uten at man kommer i konflikt med børsreglement og måten vi ønsker å styre selskapene på, og lar sensitiv informasjon tilflyte. Det er selskapenes ansvar og styrenes ansvar å informere eier hvis man føler at man er på kant med norsk lov. Alle selskaper i Norge forventes å etterleve norsk lov og eierskapsmelding.

Derfor mener jeg dette forslaget er helt overflødig. Da får man heller ta en diskusjon om i hvilken grad man mener at regjeringen følger opp. Jeg har stor tillit til at regjeringen følger opp. Jeg vet at man følger opp statens eierskapsmelding og de forventningene man har skrevet der, i eierskapsdialog med selskapene, og man følger det opp på generalforsamling når det dreier seg om sensitiv informasjon som ikke kan håndteres på andre måter enn at det må skje der alle eierne er.

Så igjen: Det er godt at forslaget ikke kom lenger enn til å bli vedlagt protokollen.

Sivert Bjørnstad (FrP) [17:11:26]: Staten er en stor eier og har direkte eierskap i 70 selskaper til en verdi av i underkant av 700 mrd. kr. Disse forvaltes gjennom ulike departement. Oppskriften på god statlig eierstyring er at det utøves forutsigbart og profesjonelt, innenfor de rammene som norsk selskapslovgivning og annet lovverk for øvrig gir. Norsk næringsliv, det som er eid av det private, det offentlige eller begge, må være basert på etiske retningslinjer og åpenhet. Det er helt sentralt for konkurransevilkårene i markedet og et sunt næringsliv at selskaper hvor staten er største eier, driver sine virksomheter i henhold til de lover og regler som er satt.

Det statlige eierskapet må forvaltes på en ansvarlig måte, og selskapene må arbeide målrettet for å ivareta sitt samfunnsansvar. Avsløringene i forbindelse med Panama Papers, der omtrent 11,5 millioner dokumenter ble lekket, og skjulte formuer ble eksponert, gjorde at debatten omkring skatteparadiser og pengestrømmer ble veldig aktuell. Denne saken er muligens den største av sitt slag med tanke på bredden av dokumenter og omfanget som saken hadde. Det er derfor viktig at det reises debatt omkring hvor godt innsyn man har i skatteopplysninger, og i hvilken grad OECDs retningslinjer for skatteforvaltning blir fulgt.

La meg også få tilføye at i debatten etter Panama Papers ble det skapt et inntrykk av at alle virksomheter, særlig de norske, som hadde aktivitet i Panama, Caymanøyene, Bermuda eller andre land, hadde aktivitet som var knyttet til kriminell virksomhet. Det er en grov feiltolkning.

Jeg er likevel glad for at en samlet næringskomité mener at staten har et særlig ansvar for at selskaper der staten er største eier, driver sin virksomhet i henhold til de lover og regler som gjelder, og holder en høy etisk standard. I henhold til eierskapsmeldingen er det viktig at regjeringen jobber kontinuerlig og systematisk med at selskapene ivaretar sitt samfunnsansvar basert på god eierskapspolitikk og med åpenhet. I den sammenheng hviler det selvsagt et stort ansvar på selskapenes styrer. Det er styrenes ansvar å informere eier dersom retningslinjene for etisk forretningsførsel ikke følges, gjennom gode samtaler med eier, som er statsråden, samt følge opp det som er uttrykt i eierskapsmeldingen.

Det er gitt at de forventningene som er vedtatt av Stortinget og nedfelt i eierskapsmeldingen, er en sentral del av oppfølgingen overfor selskapene og hvilke forventninger staten har som største eier. Det er etter vårt syn ikke nødvendig å legge fram en strategi for Stortinget med konkrete tiltak for hvordan man kan forhindre at selskaper der staten er største eier, ikke praktiserer den åpenhet som etterspørres i eierskapsmeldingen. Det vil i så fall bare bli en strategi for å følge strategien – mer byråkrati, mindre handling. Strategien er kommet tydelig fram i eierskapsmeldingen, som faktisk er en strategi, og som ble behandlet i denne salen for en tid siden. Det er imidlertid gledelig at en enstemmig komité mener at selskaper der staten er største eier, skal være best i klassen. Det skulle også bare mangle. Regjeringen har håndtert disse sakene knyttet til Panama Papers på en utmerket måte og har satt et eksempel på hvor uakseptabel denne forretningsførselen er. Statsråden skal vel også i neste uke ha et møte med styrelederne i de statlige selskapene, så vidt jeg vet, og det skulle vel ikke forundre noen i denne salen hvis det blir et tema også der.

I saker hvor det er kjent at det er begått korrupsjon eller andre klanderverdige forhold eller lovbrudd, har denne regjeringen tatt det på det største alvor. Korrupsjon er brudd på norsk lov og skal ikke skje. Som regjeringen har vært tydelig på, innebærer ansvarlig og god eierskapsforvaltning bl.a. å organisere statens eierskap slik at statens ulike roller skilles på en ryddig måte.

Geir Pollestad (Sp) [17:15:57]: (komiteens leder): Senterpartiet er begeistret for at staten er en stor eier i viktige norske selskap. Det er et viktig redskap for å trygge det norske eierskapet. Jeg vil også tro at statsråden setter pris på å få lov til å diskutere statlig eierskap med næringskomiteens medlemmer, og ikke bare med kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer.

Det er viktig at vi i eierskapspolitikken legger til grunn eierskapsmeldingen og de ti prinsippene for statlig eierskapsutøvelse. Det er selvsagt også viktig med åpenhet om pengestrømmer og skatt. En bør etterstrebe mest mulig åpenhet på alle områder.

Så til de prinsippene som gjelder: Jeg mener det er viktig å ha selvtillit i møte med eierskapsprinsipper. Det mener jeg betyr at en må kunne diskutere statlig eierskap og ha en offentlig debatt om det, uten at en til enhver tid kommer trekkende med å si at det er i strid med eierskapspolitikken og eierskapsprinsippene. Det vil også si at en må erkjenne at disse prinsippene ikke er hugget i stein, og at de endrer seg over tid.

Jeg opplever at den statlige eierskapspolitikken er i konstant utvikling, og at den utvikler seg dag for dag. Samfunnet endrer seg, oppfølgingen endrer seg. Jeg forstår selvsagt at regjeringspartiene da har behov for å si at ting er bedre nå enn de var under åtte rød-grønne år. Det er et munnhell som det virker som om går på autopilot. Jeg mener at dette har vært en naturlig utvikling.

Til de konkrete forslagene som Senterpartiet ikke vil støtte i denne saken: Jeg vil gi en kort begrunnelse for hvorfor vi ikke gjør det. Det ene er at vi mener at det som ligger i Arbeiderpartiets forslag, skal følges opp, og det kan gjøres uten å legge fram en egen strategi.

Når det gjelder forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti og SV, synes jeg det er underlig at regjeringen skal påse seg selv. Å påse er jo noe en ofte gjør med andre. Videre mener jeg at det som ligger i forslaget, er for mildt – at uetisk skattepraksis og skatteunndragelse bare er et punkt som skal følges opp i eierskapsdialogen. Det er nok slik at særlig i situasjoner hvor det foreligger skatteunndragelse av et visst omfang, og det er kjent for selskapet, så er vi kommet forbi stadiet for dialog.

Det samme gjelder for forslag nr. 3: Det slår fast en selvfølgelighet og noe som en forventer at statsråden i sin eieroppfølging følger opp videre.

Men jeg mener det er en viktig diskusjon. Det har vært en prosess i komiteen, og det vil helt sikkert dukke opp nye dårlige saker der staten er involvert som eier. De må vi håndtere. Det avgjørende er at en lærer av dem, slik at framtidig eierskapspolitikk blir bedre enn gårsdagens.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [17:19:59]: Eg la merke til at representanten Pollestad hoppa over forslag nr. 4, som kanskje er det viktigaste av dei forslaga vi fremjar. Men det skal eg kome tilbake til.

Vi har ei eigarskapsmelding med viktige prinsipp – mange har vore innom dei – men oppfølginga er det spørsmål om har vore like god. Vi har hatt ein serie med saker om statseigde selskap som har vore involverte i veldig uheldige situasjonar, som har gjort at næringsministeren har hatt ein litt meir aktiv månad på område som ho kanskje helst hadde sett at ho ikkje trengte å vere aktiv på. Det verkar kanskje som om prinsippa fungerer, men i praksis held selskapa på med verksemda si uhindra.

La meg ta ein inngang gjennom skatt for å skildre dette feltet. Eit sentralt prinsipp i norsk skattelovgiving er at skattlegging og skatteinngang skal skje der verdiskapinga finn stad. Det same prinsippet ligg til grunn for alt internasjonalt arbeid mot aggressiv skatteplanlegging og internasjonal skatteunndraging.

SV meiner det same prinsippet også skal gjelde for norske statseigde selskap. Det er grunngivinga for forslag nr. 4. Dei som deltar i eller legg til rette for aggressiv skatteplanlegging, stel skatteinntekter frå andre. Ein slik oppførsel har store negative verknader og er uetisk. Det bør difor vere eit minstemål at statseigde selskap integrerer heile denne tenkinga i verksemdene og investeringsstrategiane sine.

Dei fleste av korrupsjonssakene som vi har hatt i det siste knytte til norske statseigde selskap, har involvert transaksjonar via lukka jurisdiksjonar. Luxleaks og Panama Papers viser akkurat det same. Lukka jurisdiksjonar, såkalla skatteparadis, blir brukte til å finansiere bl.a. illegal verksemd som narkotikahandel, våpensmugling, menneskehandel, omgåing av FN-godkjende økonomiske sanksjonar, menneskerettar. Det kan ikkje vere i Noregs interesse å ha verksemder der. SV har aldri sagt at dei som har verksemd knytt til lukka jurisdiksjonar, automatisk er kriminelle, men vi seier at vi kan faktisk ikkje vite. Det er ein stor forskjell.

Dersom vi skal kunne vere trygge på at norske statseigde selskap opptrer etter norske verdiar og standardar, må skattlegginga skje der verdiskapinga skjer, altså at ein ikkje flyttar dette til andre stader – og i alle fall ikkje til lukka jurisdiksjonar.

Difor er SVs aller viktigaste forslag i denne saka forslag nr. 4, som vi – utruleg nok – står aleine om, «at samtlige statseide selskap flytter sine datterselskap vekk fra lukkede jurisdiksjoner».

Dei to andre forslaga står vi saman med Kristeleg Folkeparti om. Dei handlar om viktige skritt i retning av meir systematisk varsling – som vi veit er veldig viktig – rapportering og oppfølging av norske myndigheiter. Desse to forslaga er mjuke, kan vi kanskje kalle dei, men samtidig svært viktige for at vi skal få informasjon fram i lyset, og at vi veit at det er ein dynamikk mellom eigar og selskap.

Vi støttar også forslaget frå Arbeidarpartiet om ein større gjennomgang av korleis statseigde selskap jobbar med desse tinga, korleis regjeringa følgjer det opp, og ein strategi for meir systematisk arbeid med dette. Vi er med på det forslaget også, men sidan forslaget kom på plass så seint i prosessen, fekk ikkje vi eller nokre andre i komiteen anledning til å gå inn i det under komitébehandlinga.

Eg tar opp det forslaget som vi har i denne saka.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Monica Mæland [17:24:32]: La meg først si at åpenhet om pengestrømmer er et viktig og krevende tema. Vi har derfor formulert tydelige forventninger i eierskapsmeldingen om dette, som et samlet storting har sluttet seg til. Pengestrømmer er et vidt begrep, det omfatter både ordinær forretningsvirksomhet, transaksjoner, skatt og i ytterste konsekvens mulighet for korrupsjon og skatteunndragelse. Virkemidlene for å oppnå åpenhet om pengestrømmer må derfor være både å bidra til effektive reguleringer nasjonalt, internasjonalt og at selskapene selv bidrar gjennom åpenhet i sin rapportering.

Jeg opplever at vi er enige om rammene for det statlige eierskapet, herunder hvordan staten skal utøve sitt eierskap. Den brede politiske enigheten gjennom flere stortingsperioder er en styrke ved det norske statlige eierskapet. Vi følger opp selskapene gjennom løpende dialog og rapporteringer. Skiftende regjeringer har over tid utviklet en arbeidsform for oppfølging av statens forventninger til styrenes arbeid med samfunnsansvar. Disse forventningene framgår tydelig av eierskapsmeldingen, som er bredt forankret i Stortinget. La meg bl.a. nevne:

• Alle styrer forventes selvsagt å ha satt seg grundig inn i eierskapsmeldingen.

• Staten har fast eierdialog gjennom året, og har ved behov møter hvor samfunnsansvar står på dagsordenen.

• Vi forventer også at selskapenes styrer rapporterer om vesentlige forhold innenfor samfunnsansvarsområdet i eierdialogen og i sine årsberetninger.

• Vi har et «følg eller forklar»-prinsipp. Det innebærer at styrene forventes å forklare hvorfor, dersom selskapene avviker fra statens forventninger, som det i noen tilfeller kan være grunner for.

• Samfunnsansvar er tema på seminarer og opplæring som vi arrangerer for styreledere og nye styremedlemmer. Jeg avholder i neste uke et møte med alle styrelederne om antikorrupsjon og andre forretningsetiske problemstillinger, og jeg avholdt et tilsvarende møte i 2014.

Det er styret som er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, for å ta de løpende forretningsmessige beslutninger og for å følge opp de forventningene staten har uttrykt gjennom eierskapsmeldingen. Staten som eier ivaretar sine interesser gjennom generalforsamlingen og gjennom å sørge for at selskapene har godt sammensatte og kompetente styrer. Vi er tydelige på våre forventninger, og vi følger opp disse, men som eier fører ikke vi kontroll med selskapene. Det er det andre myndigheter som gjør, f.eks. Finanstilsynet og skattemyndighetene. Vi arbeider jevnlig med å videreutvikle statens forventninger på samfunnsansvarsområdet og hvordan disse følges opp i eierdialogen. I den siste eierskapsmeldingen er vi bl.a. tydelige på styrets ansvar på feltet og på vesentlighetsprinsippet. Det ble også etablert mer spesifikke forventninger til arbeidet mot korrupsjon. Vi har denne våren også engasjert PwC bl.a. for å gi råd om vår oppfølging av eierskapsmeldingen og forventninger til arbeidet mot korrupsjon. Det er bl.a. for å øke systematikken i departementets oppfølging.

Dette viktige temaet berører i aller høyeste grad også internasjonalt samarbeid og regelverk. Internasjonalt samarbeid og utvikling av et godt regelverk er trolig det viktigste virkemidlet for å ivareta hensynet om åpenhet om pengestrømmer og skatt. Regjeringen har omtalt arbeidet som gjøres på dette området, i den nylig framlagte finansmeldingen. Det pågår et omfattende internasjonalt arbeid for å forebygge skatteunndragelse, og norske myndigheter har i en årrekke hatt en aktiv pådriverrolle i arbeidet. Norge har i dag et vidt nettverk av skatteavtaler og andre avtaler om administrativ bistand mellom skattemyndigheter, som alle legger til rette for utveksling av opplysninger for skatteformål. Regjeringen fremmet i mai 2016 et lovforslag som innebærer at store flernasjonale konsern får plikt til å levere en land-for-land-rapport for skatteformål til skattemyndighetene. OECD vedtok i juli 2014 en ny standard for automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger for skatteformål, og Norge har undertegnet dette. Det er tiltak som omfatter hele næringslivet og ikke bare selskaper eid av staten.

Jeg mener vi både gjennom eierskapsmeldingen og i oppfølgingen av denne har en aktiv og grundig metode for vår eieroppfølging når det gjelder samfunnsansvar. Samtidig er vi alltid opptatt av å forbedre oss. Det aller viktigste arbeidet på dette området mener jeg skjer gjennom internasjonalt samarbeid og regelutveksling. Her er Norge en aktiv pådriver, og arbeidet har høy prioritet.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [17:29:23]: Eg legg merke til at ingen av forslagsstillarane til denne saka er her i salen. Da får SV ta opposisjonsrolla i denne saka.

Det er ein uttala kamp mot skatteparadis der Noreg har underteikna internasjonalt, og som Noreg går i bresjen for. Mange av dei problema og dei sakene vi har hatt i dei seinare åra, har vore knytte til nettopp lukka jurisdiksjonar. Kva er årsaka til at ein ikkje kan stille krav om at statleg eigde selskap ikkje skal ha verksemd i lukka jurisdiksjonar? Kva er problemet med å stille eit sånt krav?

Statsråd Monica Mæland [17:30:09]: Det er i hvert fall tre hovedutfordringer. Det ene er at vi skal være profesjonelle eiere. Selskaper hvor staten er på eiersiden, skal ha de samme regler å forholde seg til som andre selskaper, altså like regler for statlige som for privateide selskaper. For det andre er det ikke slik at vi er aleneeiere i selskapene, og for det tredje ønsker vi like konkurransevilkår internasjonalt. Vi ønsker ikke at selskapene skal rømme Norge fordi vi har særnorske krav. Det er mange grunner til at vi ikke skal underlegges andre regler enn det andre land og private selskaper har, men det betyr ikke at vi ikke jobber aktivt med det. Vi er tydelige på hva vi forventer av selskaper hvor staten er på eiersiden, om hvordan de opptrer når det gjelder åpenhet om pengestrømmer og om det å inngå selskapsstrukturer i land som vi ikke har skatteavtaler med. Eierskapsmeldingen er mer enn tydelig på hva våre forventninger er, og det følger vi aktivt opp.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.