Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sveinung Rotevatn (V) [13:00:12]: (ordførar for saka): Saka Stortinget no skal behandle, gjeld ei rekkje større og mindre lov- og forskriftsendringar – mange kjenner Stortinget godt til og kjem som følgje av tidlegare vedtak, nokre av dei er nye. Eg skal kort gjere greie for innstillinga.

For det første følgjer vi i denne saka opp Stortingets budsjettvedtak om å auke minste pensjonsnivå til einslege alderspensjonistar med 4 000 kr frå 1. september i år. Dette kom som eit resultat av budsjettforliket mellom dei fire samarbeidspartia i fjor haust.

I same budsjettrunde vart det vedteke å auke grunnpensjonen til gifte og sambuande pensjonistar, og i denne innstillinga ber komiteen Stortinget om å vedta dei nødvendige endringane i lov om avtalefesta pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, slik at dei korresponderer med dei nye reglane i folketrygdlova.

Så er det ei ny sak. Departementet føreslår å gjere endringar i lov om Statens pensjonskasse, som kort oppsummert føreskriv at dersom ein medlem av Statens pensjonskasse, eller ei anna offentleg tenestepensjonsordning, skiftar til ei stilling innanfor SPK som har ei lågare aldersgrense enn den tidlegare stillinga, vil ein innføre eit krav om at vedkommande i tilfelle må ha minst tre års tenestetid i den nye stillinga før han får rett på alderspensjon frå den nye, lågare aldersgrensa. Inntil dette kravet er oppfylt, vil den gamle aldersgrensa bli lagd til grunn for retten til alderspensjon. Føremålet er å redusere omfanget av pensjonsmotiverte stillingsskifte seint i yrkeslivet. Høyringsinstansane har i all hovudsak støtta forslaget. Det gjer også komiteen, men eit mindretal fremjar også eit tilleggsforslag om å spegelvende regelen, som eg reknar med dei vil gjere greie for sjølve.

Vidare blir det føreslått å gjere endring i lov om pensjonsordning for sjukepleiarar. Endringa sørgjer for at teneste på pensjonsvilkår ikkje gjev rett til medlemsskap i pensjonsordninga. Dette vil sørgje for at sjukepleiarar blir behandla likt når det gjeld pensjon, ved at dei ikkje får avkorta sin alderspensjon. Forslaget er utforma etter mønster frå Statens pensjonskasse og får støtte frå ein samrøystes komité.

Det blir også føreslått ei rekkje mindre endringar i folketrygdlova. Dei fleste må seiast å vere av teknisk art, men det er grunn til å glede seg over at det blir føreslått å gjere det enklare å etablere eiga næringsverksemd utan å miste retten til dagpengar. Perioden ein kan gjere det, er føreslått utvida frå ni til tolv månader. I ei tid med aukande arbeidsløyse, ikkje minst hos oss på Vestlandet, er dette ei kjærkomen oppmjuking av regelverket, som legg til rette for at fleire kloke hovud – og for den saks skuld varme hender – som går ledige, kan ta sjansen på å skape arbeidsplassar for seg sjølve og kanskje også andre. Forslaget får støtte frå ein samrøystes komité.

Eit mindretal i komiteen finn likevel grunn til å påpeike at tiltaket ikkje i seg sjølv er tilstrekkeleg til å redusere arbeidsløysa og omstille nasjonen. Det kan for så vidt saksordføraren seie seg einig i, men Rom vart som kjent ikkje bygd på ein dag.

Til sist er det ei rekkje mindre endringar og opprettingar i høvesvis lov om samordning av pensjons- og trygdeytingar, lov om likningsforvalting og lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

Til sist vil eg takke komiteen for eit godt samarbeid og ser fram til debatten – i den grad det blir ein stor debatt rundt desse forslaga.

Lise Christoffersen (A) [13:04:11]: La meg starte med å takke saksordføreren, som har gjort en god jobb med saken og dessuten redegjort veldig greit for sakens innhold her i dag. Den gjelder dels oppfølging av tidligere stortingsvedtak om justeringer i pensjonsnivået, dels forslag til nye lovbestemmelser, dels utvidelse av eksisterende ordninger og dels tydeliggjøring av gjeldende regler.

Arbeiderpartiet kommer til å stemme for regjeringas ulike forslag. Det betyr ikke at vi er enig i alt, men der vi er uenige, har Stortinget allerede gjort de reelle vedtakene i forbindelse med budsjettet for inneværende år. Siden vi må leve med dagens stortingsflertall, i hvert fall litt over et år til, ser vi derfor ingen grunn til å ta omkamp på vedtak som allerede er fattet.

I våre merknader til dagens sak har vi imidlertid vist til det som var Arbeiderpartiets standpunkt under budsjettbehandlingen. Når det gjelder justeringer i pensjonsnivå, var – og er – det Arbeiderpartiets oppfatning at å bruke 2,7 mrd. kr til å heve pensjonen for pensjonistpar, uansett inntektsnivå, er feil pengebruk i dagens situasjon med lavere oljeinntekter og økende arbeidsledighet. Vårt alternativ var å bruke mindre og målrette pengebruken mer. Vi ville heller prioritere enslige med minsteytelser, som Høyre og Fremskrittspartiet ikke var innstilt på å tilgodese med noe som helst. Det er de som har det vanskeligst. Heldigvis kom Venstre og Kristelig Folkeparti de enslige alderspensjonistene med minste pensjonsnivå til unnsetning under forhandlingene i Stortinget. Arbeiderpartiet er glad for det, men andre enslige med minsteytelser ble dessverre glemt. De får ingenting.

Jeg vil også knytte en kommentar til forslaget som gjelder dem som bytter fra en stilling med 70 års aldergrense til en stilling med f.eks. 60 års aldersgrense kort tid før vedkommende fyller 60 år. Det foreslås å innføre et krav om å ha stått i den nye stillingen i tre år for å hindre pensjonsmotiverte tilpasninger seint i yrkeslivet. Arbeiderpartiet støtter det. Den lavere aldersgrensa er ment for dem som har hatt en belastende jobb gjennom store deler av sitt yrkesliv. Men som det framgår av saken, har vi stilt spørsmål om en slik innstramming ikke samtidig burde vært fulgt opp med en tilsvarende rettighet for dem som ufrivillig må gå den motsatte veien kort før pensjonsalder. Det kan handle om noe så enkelt som skifte av stillingskode, uten at selve arbeidets art endres i særlig grad. Statsråden sier at dette er umulig uten å foreta en total gjennomgang av hele systemet med særaldersgrenser. Det skjønner vi ikke. Når man kan stramme inn uten å gjennomgå hele systemet, må man også kunne la noen beholde en særaldersgrense uten å måtte gjennomgå hele systemet. Vi har derfor fremmet et forslag, som vi står sammen med SV om, der vi ber regjeringa ikke innføre dette, men vurdere dette spørsmålet.

Sykepleiere skal heretter kunne jobbe på pensjonistvilkår. Egentlig er det litt uforståelig at de ikke har kunnet det før, på linje med andre offentlig ansatte. Vi forutsetter samtidig at dette ikke er noe krav, men en mulighet, da det for noen, avhengig av den enkeltes opptjeningsprofil, kan være en fordel å beholde opptjening i den tida man faktisk jobber.

Helt til slutt en kommentar, ikke til den tekniske justeringen av lovteksten når det gjelder supplerende stønad, for den er for så vidt grei, men det er rett og slett grusomt å se den enorme kontrasten det er mellom 2,7 mrd. kr i pensjonsløft og 2,2 mrd. kr i skattekutt til pensjonister, uansett inntektsnivå, og det usolidariske og rett og slett diskriminerende vedtaket om å ta hele den lille stønaden fra dem som har kommet hit på familiegjenforening. Det gjaldt ikke mange, bare 500 personer. Desto mer uforståelig. Motivet kan jo ikke ha vært å spare penger.

Her er ett eksempel på hvordan dette usosiale kuttet rammer, hentet fra Hamar Arbeiderblad om en mann, som heter Parviz og er 86 år. Han har bodd i Norge i 23 år. Han er norsk statsborger, og han har altså hatt supplerende stønad i ti år, 14 000 kr per måned – tilsvarende minstepensjon. Over natta ble det kuttet fra 14 000 kr til 1 500 kr i måneden. Det er uverdig for velferdsstaten Norge. Det er diskriminerende, hjerterått og uverdig, og det er blå-blå politikk på sitt verste.

Jeg skulle ønske det var mulig å få noen i denne salen til å tenke seg om, slik at vi kunne få gjort om det vedtaket.

Til slutt vil jeg ta opp vårt forslag, som vi står sammen med SV om.

Presidenten: Da har representanten Lise Christoffersen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Arve Kambe (H) [13:09:19]: (komiteens leder): Det er bra med engasjerte innlegg fra talerstolen.

Dette er en veldig god samlesak fra regjeringen som bidrar til å styrke arbeidslinja, men også fortsetter satsingen på arbeid, aktivitet og omstilling. Jeg vil trekke fram spesielt fire saker.

Vi har over tid sett at flere i offentlig sektor blir overflyttet til annen stilling med lavere pensjonsalder kort tid før vedkommende når pensjonsalderen. Det har dessverre vært åpenbart at det er den lave pensjonsalderen som er hovedgrunnen til stillingsendringen, og det kan vi i Høyre ikke lenger sitte stille og se på. Ordningen medfører et alvorlig brudd på arbeidslinjen og intensjonene i pensjonsforliket samt øker offentlige utgifter helt unødvendig. Jeg er derfor svært glad for at regjeringen rydder opp i dette. Det blir nå færre pensjonsmotiverte tilpasninger sent i yrkeslivet ved at regjeringen innfører krav om tre års tjenestetid i ny stilling.

Lovendringen om at minstegrensen for rett til medlemskap i Statens pensjonskasse ble redusert til 20 pst., skapte utilsiktede negative konsekvenser for sykepleiere som kombinerte ekstravakter med uttak av alderspensjon. Konsekvensen ble at alderspensjonen ble avkortet mot inntekten, som egentlig er i strid med intensjonene i pensjonsforliket, og medførte at en rekke sykepleiere med høy kompetanse og erfaring sluttet å jobbe. Jeg er derfor svært glad for at regjeringen i godt samarbeid med Sykepleierforbundet har funnet fram til en god løsning. Etter lovendringen vil det nå være unntak for innmelding både for sykepleiere som jobber på ordinær lønn opptil 20 pst. stilling, og for sykepleiere som jobber på pensjonistlønn. Disse unntakene kan kombineres hvis man får slik avtale med sin arbeidsgiver. I lovforslaget fra regjeringen framgår det at pensjonistlønn er ment for arbeid i mindre omfang enn full stilling. Pensjonistlønn i dag er på 191 kr per time uansett hvilken stilling man har, om man er lege, sykepleier eller renholdsarbeider.

Det tredje punktet jeg vil snakke litt om, er at man nå kan kombinere dagpenger med å starte egen virksomhet for en periode på seks måneder, en utviklingsperiode, og så utvider vi oppstartsperioden fra tre måneder til seks måneder. Høyre mener den fasen som er på selve bedriftsoppstart, har vært for kort, og vi er derfor veldig glad for og fornøyd med at regjeringen dobler denne perioden. Jeg er helt sikker på at det vil gjøre det enklere å starte opp, flere vil forsøke å starte egen virksomhet, og flere vil forhåpentligvis få til å skape driftsgrunnlag for egen virksomhet.

Jeg vil jobbe for at denne løsningen skal bli enda mer brukt. I 2015 viser bakgrunnstallene at det bare var et par hundre mennesker som tok i bruk denne flotte muligheten. Den omstillingen som nå er på Sør-Vestlandet, i Rogaland og i Haugesund- og Stavanger-området, legger veldig godt til rette for at Nav kan markedsføre dette overfor sine klienter.

Jeg er også glad for at regjeringen i dag oppfyller ytterligere et av de konkrete løftene som vi har i Sundvolden-plattformen, for med virkning fra 1. september blir det nå en økning i grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister, som for hver husstand vil utgjøre 8 000 kr per år. Dette gjøres enkelt og greit i praksis ved å øke prosentsatsen fra 85 til 90 av folketrygdens grunnbeløp. Det samme vil også gjelde dem som mottar AFP i offentlig sektor. I tillegg er jeg glad for at budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre følges opp, slik at enslige minstepensjonister får en økning på 4 000 kr i året. Dette kommer selvsagt i tillegg til de skattelettelsene som regjeringen har fått flertall for i Stortinget.

Det er ellers en rekke mindre justeringer som jeg synes det er greit å få til, og jeg vil gi honnør til statsråden for å ha lagt fram så mange gode saker og hatt en god dialog med partene i arbeidslivet, og ikke minst med Nav.

Erlend Wiborg (FrP) [13:13:50]: Jeg er glad for at vi har en regjering og en statsråd som viser handlekraft og fortløpende kommer med saker som forenkler systemene, reduserer byråkratiet og ikke minst er til stor hjelp for mange enkeltindivider. Jeg skal ikke gå inn i detaljene i saken i dag, men ta det litt overordnet på et par områder.

Det er en gladsak vi behandler her i dag, for det er en sak som sørger for at landets pensjonister får en bedre og mer riktig pensjon. De fleste vedtakene vi kommer til i dag, er en direkte oppfølging av budsjettbehandlingen for 2016, der regjeringspartiene sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti valgte å styrke pensjonene til folk flest.

En debatt vi har hatt tidligere, som jeg kort skal komme innom, er den urimelige avkortingen gifte og samboende pensjonister har hatt nå gjennom mange, mange år. Tidligere var som kjent avkortingen på 25 pst. Man fikk altså et kutt i sin grunnpensjon på 25 pst. hvis man valgte å ha en fast partner, enten som gift eller samboende. Heldigvis fikk Fremskrittspartiet sammen med daværende Bondevik-regjeringen redusert denne avkortingen fra 25 til 15 pst. Regjeringen var tydelig i sin regjeringsplattform på at vi ønsker en ytterligere nedtrapping, og det har vi nå levert, fra 15 til 10 pst., noe som gjør at gifte og samboende pensjonister nå vil få 8 000 kr mer i året. Det er en god begynnelse.

Men jeg kan ikke stoppe å undres når jeg ser at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fortsatt ønsker å øke avkortingen, og dermed redusere pensjonen for gifte og samboende pensjonister med 8 000 kr. Jeg håper de kan komme tilbake til det i debatten senere i dag.

Så er det en annen gruppe som regjeringen sammen med våre samarbeidspartier nå hever. Det er enslige minstepensjonister, som vi nå legger opp til skal få økt pensjon med 4 000 kr i året. Det er jeg glad for at vi fikk til, og det er også en erkjennelse av at det er ofte de enslige minstepensjonistene som sliter mest med å få endene til å møtes. Da er jeg glad for at vi har en regjering som – nok en gang – viser at vi velger å prioritere midlene til dem som trenger det mest.

Så skal jeg bare si et par ord i forbindelse med supplerende stønad og representanten Lise Christoffersens innlegg. Fremskrittspartiet er som kjent motstandere av supplerende stønad. Vi mener at det er sterkt urimelig at man skal ha en egen ordning for i praksis innvandrere. Vi mener at det bør være lik opptjening, like plikter og like rettigheter for alle som bor i Norge, og er imot de særordningene som Arbeiderpartiet gjennom mange år har kjempet igjennom. Vi mener at det blir galt at man skal få egen pensjonsopptjening og egne rettigheter kun med bakgrunn i at man i praksis er innvandrer.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:17:39]: Jeg vil først takke saksordføreren for en god jobb og en grei framstilling. Senterpartiet slutter seg til komiteens tilråding.

Jeg vil kommentere et par punkter. Innføring av et krav om en minste tjenestetid på tre år i stilling med lavere aldersgrense enn et medlem av Statens pensjonskasse har hatt tidligere, før pensjonsrett for stillingen kan foreligge, er vi enig i. Det er en påkrevet endring for å redusere omfanget av pensjonsmotivert stillingsskifte.

Det andre poenget er pensjonsnivå. Pensjoner er en viktig del av fordelingspolitikken. En må ta stilling til prioritering av knappe midler, en må målrette pensjonsutbetalingene til dem som trenger det mest. Senterpartiet har, som Arbeiderpartiet og SV, klart prioritert minstepensjonistene. Det er der behovet er størst, ikke minst som en konsekvens av at de med grunnbeløpsreguleringa som nå foretas med minus 0,75 pst., får en realinntektsnedgang. Det er en byrde som er absolutt tyngst å bære for dem som bare har minstepensjon. Derfor støtter vi det som var i budsjettet om en økning i enslige alderspensjonisters minstepensjon med 4 000 kr fra 1. september 2016, og vi vil foreslå en ytterligere økning av minstepensjonen til enslige alderspensjonister som en del av behandlinga av revidert budsjett nå i 2016.

Senterpartiet har hele tida stått opp for at en ikke skal redusere avkortinga i grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister. Forklaringa er veldig enkel, og er en forklaring som Fremskrittspartiet unnlater å fortelle om: Når en er én, har en sjølsagt større faste kostnader som pensjonist enn når en er to. Det er basisen for den prioriteringa vi gjør. En må hele tida prioritere knappe midler til der hvor behovet er størst. Når en har lite penger, som det vi har, må en prioritere sterkere enn Fremskrittspartiet, som tydeligvis har mer penger å øse av.

Statsråd Anniken Hauglie [13:20:37]: Lovforslaget som behandles i dag, omfatter en rekke lovendringer på folketrygdens område når det gjelder offentlig tjenestepensjon. Forslaget omfatter også noen mindre justeringer og lovtekniske oppdateringer i flere andre lover.

En økning av alderspensjonen til de pensjonistene som har minst, er et viktig og målrettet tiltak. Med forslaget som nå er fremmet, får vi på plass nødvendige lovendringer for å kunne gjennomføre Stortingets vedtak i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 om at enslige alderspensjonister fra 1. september i år skal få økt minstepensjonsnivået med 4 000 kr.

Lovforslaget omfatter også en nødvendig endring i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, som sikrer at også berørte AFP-pensjonister omfattes av den allerede vedtatte økningen i grunnpensjonen til gifte og samboende.

Det er viktig for regjeringen at regelverket i Statens pensjonskasse er utformet slik at det ikke motiverer arbeidstakere til å foreta uheldige og pensjonsmessig kostbare tilpasninger gjennom å skifte fra en stilling med den alminnelige aldersgrensen på 70 år til en stilling med særaldersgrense sent i arbeidslivet. Jeg er derfor glad for at regjeringen har fått tilslutning til et konkret tiltak i denne sammenheng, for å redusere muligheten for en slik uheldig tilpasning. Forslaget innebærer at det innføres et krav om tre års tjeneste i den nye stillingen, før det foreligger pensjonsrett. Jeg vil understreke at forslaget ikke berører andre sider ved særaldersgrensene.

Det er videre foreslått endringer i pensjonsordningen for sykepleiere for å legge til rette for at pensjonerte sykepleiere som gjør tjeneste på såkalte pensjonistvilkår, ikke får avkorting i alderspensjonen. En ordning med pensjonistavlønning har lang tradisjon i statlig sektor, etter hvert også i kommunal sektor. Det er etter regjeringens syn rimelig at også sykepleiere som fortsatt ønsker en viss yrkesdeltakelse, får samme mulighet. Det forutsettes at ordningen med pensjonistvilkår må være tilsvarende den i statlig sektor og i KS-området. Blant annet må avlønningen skje etter en særskilt fastsatt sats.

Det siste året er arbeidsmarkedet svekket, og ledigheten har økt. Ledighetsøkningen skyldes i første rekke redusert etterspørsel etter arbeidskraft, som følge av nedgang i oljeinvesteringene. Regjeringen har denne våren foreslått flere endringer i dagpengeregelverket som vil gjøre det lettere å kombinere dagpenger med utdanning. I tillegg foreslår vi nå at adgangen til å motta dagpenger under etablering av egen virksomhet utvides fra dagens ni måneder, til tolv måneder, dette fordi mange av dem som nå mister jobben i oljerelaterte virksomheter, har en utdanning og en erfaring som tilsier at de har gode muligheter til å etablere vellykkede bedrifter på egen hånd.

Lovforslaget omfatter – som også saksordføreren var inne på – enkelte andre mindre opprettinger og oppdateringer i folketrygdloven, samordningsloven, ligningsloven og lov om supplerende stønad.

Avslutningsvis vil jeg uttrykke tilfredshet med at komiteen slutter seg til de framlagte lovforslagene.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Wiborg (FrP) [13:24:20]: Det var representanten Lundteigens innlegg som fikk meg til å tegne meg på nytt, da Lundteigen forsvarte med stort engasjement Senterpartiets ønske om å kutte i pensjonen for gifte og samboende pensjonister og brukte bl.a. argumentet om at det ofte er rimeligere å være to enn én. Ja, det kan stemme i mange tilfeller, men jeg vil herved utfordre representanten Lundteigen: Hvis det skal være en konsekvent linje i argumentasjonen, betyr det at Senterpartiet ønsker å innføre en avkortning av sykepenger og dagpenger for de som er gifte og samboende, for det vil jo fortsatt være sånn at hvis man mottar dagpenger eller sykepenger og er gift eller samboende, vil utgiftene fortsatt være lavere. Det håper jeg representanten Lundteigen kan komme inn på.

Men jeg synes dette eksemplet er ganske illustrerende for debatten og viser forskjellen mellom Fremskrittspartiets syn på pensjon og det synet som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har. Fremskrittspartiet ser på pensjon som noe man har opptjent gjennom et langt yrkesliv: Man har betalt skatt, man har betalt trygdeavgift. Mens Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser på pensjon som en ytelse man får av staten, på grunn av at staten er snill med deg. Det er to vidt forskjellige syn, og det danner sannsynligvis også grunnlaget for at bl.a. Senterpartiet er villig til å kutte i pensjonen for å bruke den på andre gode formål. Det er et syn som Fremskrittspartiet er sterkt uenig i. Men jeg håper å få svar fra Senterpartiet på om det kan være aktuelt for dem å innføre en avkortning av sykepenger og dagpenger.

Jeg ønsker også svar på om det er aktuelt for Senterpartiet og Arbeiderpartiet å gjeninnføre 15 pst. avkortning hvis de noen gang skulle komme tilbake i regjering. Det vil i så fall bety at landets pensjonister har betydelige kutt i pensjonen i vente.

Lise Christoffersen (A) [13:26:55]: Bare noen kommentarer til direkte spørsmål: Når det gjelder supplerende stønad, er representanten Wiborg befriende ærlig når han sier at det er galt at de menneskene som omfattes av den ordningen, skal få egne rettigheter, fordi det i praksis er innvandrere. Det er en ordning som gjelder alle med kort botid i Norge. Jeg nevnte et eksempel på en norsk statsborger på 86 år som har bodd her i landet i 23 år. Ifølge Fremskrittspartiet er han først og fremst en innvandrer som ikke har gjort seg fortjent til noe som helst. For Arbeiderpartiet er han en nordmann like god som noen annen.

Representanten Wiborg har utviklet til sitt varemerke å fortolke andre partiers politikk og vri og vrenge det slik at det passer inn i hans virkelighetsbilde. Han kommer stadig trekkende med påstanden om at Arbeiderpartiet vil kutte pensjonen til par med 8 000 kr. Jeg har lyst å be representanten Wiborg fortelle meg hvor det står. Vi stemte imot et forslag om å øke. Det er ikke det samme som å kutte. Og når jeg får spørsmål om Arbeiderpartiet vil endre på det når vi kommer til makten igjen, er det litt vanskelig for meg å forutsi hva partiet kommer til å mene, men hvis jeg skal spå om framtida, vil jeg si: Nei, det gjør vi selvfølgelig ikke. Når Arbeiderpartiet skal omfordele penger i dette samfunnet, går vi i helt andre lommer enn akkurat pensjonistlommene. Da følger vi inntektsgrupper framfor sosial status, og vi prøver å få til en omfordeling fra de som har mye, til de som har lite. Der er det jo en god del å rette opp etter fire år med blå-blå regjering.

Når det gjelder trygdeordningene våre, er det ikke bare Arbeiderpartiets standpunkt Wiborg vrir og vrenger på, for han framstiller det på en måte som om at pensjonistpar hele tida har hatt kutt i sine grunnpensjoner. Pensjonistpar har fått grunnpensjon lik den vedtatte satsen som Stortinget har vedtatt. Det er jo ikke det samme som å få et kutt, fordi en har bestemt at enslige trengte litt mer. Jeg hadde i min tid som ordfører i Drammen en varaordfører som hadde godtgjørelse lik 20 pst. av min godtgjørelse som ordfører. Jeg hørte aldri at han klagde på at han hadde fått et kutt på 80 pst. i den godtgjørelsen han fikk som varaordfører.

Jeg har lyst å adressere en liten ting til, nemlig det med supplerende stønad, og at det er så urettferdig fordi folk får noe de ikke fortjener: Det som virkelig var revolusjonerende med folketrygden, var at en ved pensjonsalder innførte en ordning der alle, også de som ikke hadde betalt inn noe, fikk sine egne penger ved fylte 67 år.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:30:16]: Det kalles kanskje stort engasjement når en prøver å være tydelig og kalle en spade for en spade istedenfor et graveredskap. Det er ikke noe veldig spesielt engasjement angående gifte og samboende pensjonister annet enn å prøve å forklare et klart standpunkt og et prinsipp.

Jeg synes representanten Wiborg bør slutte å snakke om, slik også representanten Christoffersen var inne på, at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kutter i pensjonene til gifte og samboende pensjonister. Vi kutter ikke i pensjonene, vi har et system hvor vi sier det skal være en ulik sats, og vi går ikke inn for å øke pensjonene for gifte og samboende pensjonister like mye som det Fremskrittspartiet gjør. Det står vi ved, og det er vår prioritering.

Representanten Wiborg spurte meg om det er sånn at Senterpartiet også går inn for å kutte i dagpenger og sykepenger knyttet til situasjonene de menneskene kommer i, hvis de er samboende kontra enslige. Sånt går vi sjølsagt ikke inn på, for dagpenger og sykepenger er knyttet til den enkeltes deltakelse i arbeidslivet. Sånn må det være. Det kan ikke være sånn at den enkeltes deltakelse i arbeidslivet, hvor vi har dagpenger og sykepenger for å kompensere noe for den nedgang i inntekt og velferd som en får i de situasjonene, skal være knyttet til sivilstand.

Det som Fremskrittspartiet sier, er at pensjoner er noe du har opptjent i et langt arbeidsliv. Jeg trodde Fremskrittspartiet snart begynte å slutte å komme med den plata. Vi hadde en replikkveksling her for kort tid siden med representanten Rotevatn som tok et ganske klart oppgjør med Fremskrittspartiet på det punktet. Det er helt avklart at ytelser over folketrygden er ytelser over statsbudsjettet. Det er sånn det er. Jeg synes Fremskrittspartiet burde slutte å spre feil om hvordan folketrygden fungerer. Folketrygden er ikke en utbetaling knyttet til hva den enkelte har innbetalt. Det er en vurdering fra Stortinget om hvordan ytelsene skal være, og er helt annerledes enn det som er systemet for dagpenger og sykepenger.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Dag Terje Andersen (A) [13:33:02]: Jeg kan egentlig være ganske kort etter slutten av representanten Lundteigens innlegg her, for jeg hørte også representanten Wiborg beskrive det som om Norge har et innskuddsbasert folketrygdsystem. Det har vi ikke. Hvis folk skulle få igjen pengene de betalte inn i skatt, ville veldig mange slitere med lav inntekt komme veldig dårlig ut med hensyn til pensjon. En bør være redd pensjonsmodellen til Wiborg hvis han innfører den han påstår at vi har. Særlig vil jo de med minstepensjon, som en kan oppnå uten å ha hatt inntekt, komme veldig dårlig ut av et slikt system.

Jeg tenkte bare i all vennskapelighet å vise til at i forbindelse med en diskusjon her tidligere i uka om folketrygden og trygdeoppgjøret og framleggelse av det, hadde Sveinung Rotevatn et veldig godt og kort førstehjelpskurs i det norske pensjonssystemet, som jeg anbefaler Wiborg å gå inn og lese i Stortingets referater.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 4.