Janne Sjelmo Nordås (Sp) [14:32:04] (ordfører for saken):Veien mellom Arna og Voss er en viktig ferdselsåre for både jernbane- og veitrafikk mellom Bergen og Oslo så vel som internt i Hordaland.

Veistrekningen Arna–Voss på E16 er ulykkesutsatt. Det har vært mange dødsulykker og ulykker med store personskader. Denne delen av E16 har til dels dårlig standard og en stor og voksende trafikk. Mange av de 32 tunnelene er gamle, og forfallet er stort. Utformingen av jernbanelinjen er basert på den gamle Vossebanen, noe som gir svært lave fartsgrenser og lav kapasitet. Sidebratt terreng og høye skjæringer gir stor fare for skred og steinsprang, og endringer i nedbørsmengder og -intensitet gjør at disse problemene øker både på vei og på bane. Komiteen har vært tydelig og minnet om at det har vært mange store ras på strekningen som har rammet både vei- og jernbanetrafikken, og egentlig har det kanskje vært ren flaks at det ikke har gått menneskeliv i forbindelse med de rasene som har vært.

Som et ledd i å være saksordfører tok jeg en befaring og så på veien. Jeg har ikke vært på den delen av strekningen før, så jeg kjørte med bil fra Bergen til Voss. Jeg må si at det er mange utfordringer knyttet til denne veistrekningen. Det er bratt sideterreng, det er helt åpenbart rasutsatt, og jeg ser at det er et veldig behov for å få gjort noe med veien både på kort og på lang sikt. Men det som vil hjelpe på, er ny trasé, for da har man muligheten til å få løst utfordringene som er. Bergensbanen har jeg reist med en gang før, men det er lenge siden. Det er den samme utfordringen der, og vi ønsker å få kortet ned reisetiden til Bergen fra Oslo, eller fra Oslo til Bergen, og dette er en viktig del av et slikt konsept.

Vi er opptatt av at man skal få planlagt helhetlig. Et av budskapene som jeg fikk med meg fra møtet med lokale folk på turen min, var: Sørg nå for at planleggingen blir helhetlig, at det ikke stopper på det første punktet som ligger inntil, men tenke helhetlig planlegging videre. Det tenker jeg er litt viktig å ha med seg og bringe inn i debatten i Stortinget, og at vi følger det opp.

Det har gjort at Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil fremme et forslag i saken:

«Stortinget ber regjeringen, i tråd med føringene i Nasjonal transportplan 2014–2023, om å legge til rette for mer sammenhengende planlegging og utbygging av større veg- og jernbaneprosjekter og om å gå videre med arbeidet i «Fellesprosjektet Vossebanen og E16 Voss–Bergen» uten opphold.»

Komiteen har avsluttet sitt arbeid, og det er et mindretallsforslag jeg refererte. Komiteens tilråding om å vedlegge forslaget protokollen er enstemmig, men i etterkant av dette har regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre lansert sin løsning for prosjektet. Det er noe som komiteen og partiene ikke har sett i sin fulle helhet. Vi har bare sett det som en nyhetssak, og nyhetssaken har også dreid seg om at det vil ta vesentlig lengre tid enn det man så for seg da jeg møtte både lokale ordførere og næringsrepresentanter. Dette er en sak vi helt klart må jobbe videre med. Det er en viktig del av vår infrastruktur og viktig for å knytte Vestlandet og Østlandet sammen. Uansett hva man velger som ny eventuell hovedferdselsåre, vil denne komme til å være viktig.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling og tar opp forslaget fra et mindretall.

Magne Rommetveit (A) [14:36:41]: I oppdragsbrevet frå Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen og Jernbaneverket var bestillinga følgjande: Start planlegging av ny veg og bane mellom Arna og Stanghelle, med mål om oppstart i 2021.

Me som har fremja representantforslaget, har teke til orde for at det bør koma eit nytt oppdragsbrev, ei tilleggsbestilling for heile strekket mellom Arna og Voss. Grunnen er eit ønskje om å få veg og bane ferdig raskast mogleg og å sikra kontinuerleg planlegging og bygging.

Uroa hjå oss og alle brukarane av E16 og Vossebanen har ikkje vorte mindre dei siste åra. Talet på ras og talet på store ras har auka, og det mest urovekkjande er at rasfaren er like stor på heile strekninga mellom Arna og Voss, altså ikkje berre på strekninga frå Arna til Stanghelle.

Regjeringa, og især samferdselsministeren, har flagga at med han ved roret skulle gjennomføringsfarten på samferdselsprosjekt auka. Det skulle gå kortare tid frå vedtak om prosjekt til realisering. Særleg på planleggingssida skulle ein henta inn mykje tid. Ja, det har vore uttrykt som eit mål å halvera planleggingstida. Spørsmålet som melder seg, er om dette var prat og lovnader som ikkje lèt seg gjennomføra, eller prat og lovnader utan politisk vilje bak.

Det fyrste teiknet til at det var slik, fekk me då ein i oppdragsbrevet skreiv at ein ikkje skulle planleggja lenger enn til Stanghelle, og at ein skulle koma tilbake til kva som skulle skje på resten av strekket. Det endelege provet på dette fekk me førre veke. Då vart delar av den komande NTP-en presentert på Arna stasjon, med statsminister Erna Solberg i spissen. Saman med listetoppane frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre i Hordaland kunne ho der fortelja at fellesprosjektet med bane og veg frå Arna til Stanghelle i den komande NTP-en skulle byggjast i andre del av planen, altså frå 2024 og utover. Og reststrekninga Stanghelle–Voss var ikkje ein gong med i 12-årsplanen.

Oppstart av siste del av ny NTP er seinare enn kva samferdselsministeren sjølv har omtala som seint. Eg siterer frå ministeren si eiga Facebook-side:

«Vi er i gang med E16 Arna-Voss. Nå lages byggetegninger, veien må bli bedre. Vi kan ikke vente til etter 2023 med å komme i gang, slik de rødgrønne partiene planla.»

Regjeringa Stoltenberg II planla slett ikkje å venta til etter 2023 med å koma i gang med dette arbeidet. Startskotet for planlegginga var det Stoltenberg-regjeringa som gav ved å starta opp KVU-arbeidet i juni 2012 – ein KVU som skulle sjå bane og veg i samanheng, og då på heile strekninga Arna–Voss. I tillegg vart det sett i gang ein del akutt sikringsarbeid, som har vist seg å gje positive effektar.

Så er det slik at for å koma med i NTP må det først gjennomførast ei konseptvalsutgreiing, altså ein KVU, på prosjekt som har ein så stor kostnad. Difor var ikkje dette prosjektet så langt kome i planlegginga at det kunne takast med i gjeldande NTP. Og frå statsråden fekk denne KVU-en den 1. april 2015 gjekk det 20 månader før han konkluderte med at konseptet K5 skulle leggjast til grunn for det vidare arbeidet.

Då me i juni i fjor fremja dette representantforslaget, om å be fagetatane om ein analyse av om det ville vera mogleg å forsera realisering av ny trasé for veg og bane mellom Arna og Voss, var det i håp om at ein slik analyse kunne koma snart, og såleis kunne gje eit betre avgjerdsgrunnlag i samband med handsaminga av ny nasjonal transportplan.

Når me no har forslaget oppe til handsaming i Stortinget, er delar av planforslaget til regjeringa og samarbeidspartia allereie presentert, og den reststrekninga me i vårt forslag ber om å få analysert, er ikkje inne i dei 12 åra NTP-en skal gjelda for. Det er trist, og ein kan seia at denne debatten kjem for seint, og det er vel også mykje som kan tyda på at forslaget vårt ikkje vert vedteke. Likevel er dette utfordringar som ikkje vil forsvinna av seg sjølv, og me i Arbeidarpartiet vil følgja det opp i den komande handsaminga av Nasjonal transportplan – viss me nokon gong får det samla planforslaget til Stortinget.

Torill Eidsheim (H) [14:41:48]: E16 er viktig for heile Hordaland. Det er hovudfartsåra for tilknyting til både Voss og Hardangerregionen, men òg for fleire av traséane mellom Aust- og Vestlandet.

Eg har ikkje tal på kor mange debattar i kommune, fylkesting og storting eg kan minnast angåande E16, men denne er faktisk den mest positive, for nærmare ei løysing har vi trass alt aldri vore.

Det er utruleg nok ikkje så frykteleg mange år sidan denne vegen stod ny, men klimaet og skredfaren har endra seg dramatisk. Den gongen blei det gjort det som var sett på som ei storinvestering, som sikra vesentleg betre veg til Voss. Det er lett å vere etterpåklok, men i dag ser vi tydeleg at val av utforming og trasé kunne og burde ha vore annleis.

Sjølv om den nye vegen hadde mange positive sider, er E16 i dag blitt ein veg som vekkjer vonde kjensler i mange av oss. Dødsvegen har han blitt døypt. Og når ein har opplevd ras eller det å miste ein ven, blir det å ferdast på vegen faktisk ei belastning.

I seinare år har trafikkauken vore formidabel på norske vegar. Teknologi og utvikling vil kunne vere på vår side for å handtere utfordringane på lang sikt, men på kort sikt finst dessverre ikkje den optimale «quick fix»-løysinga.

I denne saka meiner eg ingen er tent med å gjere seg høg og mørk. Forventningane har vore store – og det har eg full forståing for – med ønske om oppstart i 2021 og at heile vegen skulle inn i den komande NTP-en. Men utgangspunktet var faktisk ein Nasjonal transportplan for 2014–2023 der det verken blei lagt inn pengar, sagt noko om prioritering eller ønskt forsering av E16. Strekninga blei, som Rommetveit refererte til, utgreidd. Gjennom heile denne perioden har regjeringa prioritert strakstiltak mot ras og faktisk òg meir overvaking gjennom ITS for å varsle på denne strekninga.

Etter KVU og KS1 fastsette regjeringa i desember 2015 strategi for framtidig utvikling av Vossebanen og E16.

Ny E16 er eit omfattande og komplisert anlegg – enten partiet heiter Arbeidarpartiet, Høgre eller Framstegspartiet.

Regjeringa og samarbeidspartia foreslår å prioritere 15 mrd. kr dei neste tolv åra til å ruste opp veg og bane mellom Arna og Stanghelle. Oppstart blir i 2024. Det er seinare enn mange har ønskt seg, men utfordringa er at prosjektet har endra seg på grunn av nødvendige tilpassingar og utvidingar, noko som har gjort at totalkostnadene i dag er mykje høgare enn det ein først hadde trudd. For 15 mrd. kr kunne vi faktisk med opprinneleg kostnadsanslag fått veg til Voss og bane til Stanghelle innan 2029. No går dessverre ikkje det. Og dette biletet er faktisk likt for oss alle – denne utfordringa er lik for oss alle.

Det som no er viktig, er å halde fullt trykk på både planlegging og ikkje minst å sjå etter kostnadsinnsparingar, slik at vi kan få prosjektet lenger fram i køen.

Morten Stordalen (FrP) [14:46:28]: Strekningen Arna–Voss er en viktig ferdselsåre for jernbane og veitrafikk mellom Bergen og Oslo og også for trafikken innad i Hordaland. Samtidig vet vi at denne veistrekningen i dag er preget av mange alvorlige ulykker, særlig møteulykker, og at det er helt nødvendig med utbedringer. Også på jernbanelinjen, som er basert på den gamle Vossebanen, er det fare for skred og steinsprang. Den gamle jernbanestrekningen medfører lav hastighet og lav kapasitet på linjene.

Forholdene knyttet til trafikksikkerhet, reisetid og kapasitet på strekningen Arna–Voss er ikke gode nok sett i sammenheng med dagens krav og forventninger. Med dette som bakteppe er det helt nødvendig å gjøre utbedringer av strekningen, både på vei og på bane. Dette har vi visst om lenge, men allikevel la ikke de rød-grønne inn noen konkrete planer om utbedring av veistrekningen i inneværende NTP.

Fremskrittspartiet, Høyre og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre har større ambisjoner enn det og beviser det i forbindelse med NTP-en for 2018–2029. Der er Fremskrittspartiet, Høyre og samarbeidspartiene allerede enige om at strekningen Arna–Stanghelle skal inn i NTP som første utbyggingstrinn, der konsept 5 legges til grunn. Det er en helhetlig løsning for vei og bane med felles planlegging og utbygging. Det er lagt til grunn at E16 Stanghelle–Arna kan planlegges som statlig plan, og at det skal vurderes om dette kan skje ved å gå rett på statlig reguleringsplan uten forutgående kommuneplan.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at strekningen må prioriteres, og det er nettopp det regjeringspartiene og samarbeidspartiene nå legger opp til. Selv om den rød-grønne regjeringen ikke la inn midler til utbedring av denne veistrekningen i inneværende NTP, blir dette nå gjort i den nye. I fagetatenes forslag til ny nasjonal transportplan foreslo etatene 13,1 mrd. kr til realisering av strekningen, men i enigheten mellom Fremskrittspartiet, Høyre og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre legges det opp til nær hele 15 mrd. kr i statlige midler til utbedring av strekningen. Dette vil gi betydelige reisetidsgevinster og ikke minst en langt tryggere reise for både togpendlere og bilister.

Ingunn Gjerstad (SV) [14:48:56]: Onsdag sist veke var statsminister Erna Solberg i Arna for å presentera Nasjonal transportplan. Det var ein sørgjeleg affære. Ny veg og togtrasé til Voss blei forvist til andre periode i Nasjonal transportplan. Vi risikerer no å måtta venta 17 år på å få ein rassikra veg mellom Bergen og Voss. Det er trist at statsminister Erna Solberg lèt vera å lytta til dei faglege tilrådingane om å setja i gang Arna–Stanghelle no. At statsministeren vel denne måten å helsa heim på, er ikkje til å skjøna. Det er å gambla med trafikktrykkleiken.

Dessverre tyder lekkasjane frå regjeringa på at prioriteringsvegringa til Hordaland-politikarane har fått dei negative konsekvensane SV har frykta. Fleirtalet har ikkje klart å prioritera mellom milliardsluket Hordfast, trygg, rassikker E16 og ei heilt naudsynt jernbaneinvestering på Bergensbanen. Resultatet er at dei viktigaste samferdselsprosjekta for miljø og trafikktryggleik blir skyvde ut i tid.

SV er klar for å seia at E16 er det viktigaste vegprosjektet for Hordaland no. Det burde fleire parti vera med på å slå fast.

Eg tek opp SV sitt forslag i saka:

«Stortinget ber regjeringen prioritere å gå videre med arbeidet i «Fellesprosjektet Vossebanen og E16 Voss–Bergen» uten opphold.»

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:50:47]: Strekningen vi diskuterer, er, som flere allerede har vært inne på, svært rasutsatt. Og det har vært mange ulykker på veien. Flere store ras har rammet både vei- og jernbanetrafikken. Dette er klart en stor belastning for alle som ferdes i området. Ikke minst er det frustrerende for alle som bor i området, og som bruker veien og jernbanen daglig. Derfor er det viktig at prosjektet med å bygge sikrere og raskere vei- og banetrasé mellom Bergen og Voss blir prioritert. Og det er nettopp det som gjøres nå.

Det er nå kjent at regjeringen og samarbeidspartiene prioriterer 15 mrd. kr de neste tolv årene til å ruste opp vei og bane mellom Arna og Stanghelle. Det er bra, for det trengs. Dette er en stor og viktig prioritering fra samarbeidspartiene. Vi vet at mange skulle ønske at utbyggingen kunne gått enda raskere, men vi må altså huske på at dette prosjektet har blitt mye dyrere enn først antatt. På ett år har kostnaden for vei og bane økt med 4 mrd. kr på vei og 1 mrd. kr på jernbane. Sannheten er at samarbeidspartiene nå gjør mer for Arna–Voss enn noen annen har gjort før oss.

Jeg hører at de rød-grønne ikke er fornøyd. Men hva gjorde de rød-grønne med dette prosjektet i sin periode? – Ikke én krone til prosjektet i Nasjonal transportplan. De igangsatte omsider en utredning, men ikke én krone i NTP. Det er dette som er sannheten. Dagens flertall prioriterer faktisk midler til denne strekningen for de neste årene, i motsetning til hva de rød-grønne gjorde da de laget sin NTP.

Så er det klart at jeg forstår dem som ønsker en ytterligere prioritering. Jeg forstår frustrasjonen mange føler på når de opplever ras og usikkerhet. Jeg forstår at mange synes det tar tid, litt for lang tid.

Jeg er helt enig i at vi må få en ny trasé på plass. Derfor håper jeg at planleggingen vil gå raskt, at vi kan se på kostnadsbesparelser uten at det skal gå ut over kvaliteten i prosjektet, slik at vi kan få prosjektet raskere fram. Uansett vil det ta noe tid. Det er et sammensatt og omfattende prosjekt, men vi har altså forsert dette kraftig i forhold hva de rød-grønne la opp til i sin tid.

Jeg mener det er bra at prosjektet gjennomføres som et felles prosjekt med jernbane og vei, med Statens vegvesen som koordinator i samarbeid med Bane NOR. Dette er grep som jeg tror det er viktig å benytte seg av, også når vi planlegger vei og bane framover. Denne strekningen kan nå prioriteres med et høyt planleggingstempo. Så skal vi samtidig huske på at uansett hvor raskt man planlegger, tar det flere år før ny vei og bane kan stå ferdig. Derfor er jeg glad for at vi sammen med regjeringen prioriterer strakstiltak på denne strekningen, slik at det blir tryggere ferdsel også på kortere sikt.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:54:09]: Det skal være trygt å kjøre på vei i Norge, det skal være trygt å reise med jernbane. Det har vært en av hovedprioriteringene for både regjeringen og det borgerlige flertallet når vi har forhandlet fram gode budsjettforlik i fire år på rad – budsjettforlik som sørger for at det bygges mer vei og jernbane nå enn noen gang før, budsjettforlik som sørger for at vi vedlikeholder den infrastrukturen som vi allerede har, framfor å la den forfalle. Det har også gitt utslag i at vi har rekordlave tall når det gjelder ulykker og antall trafikkdrepte. Jeg tror alle som kjenner noen som har omkommet i trafikken, vet hvordan det berører og griper inn i hverdagen til folk, hvordan dagen aldri blir den samme når stolen dag etter dag står tom.

Dette har også vært noe av drivkraften bak når det borgerlige flertallet har sett på strekningen Arna–Voss, sett på behovet for å gjøre utbedringer – ikke fordi informasjonen plutselig er ny, at dette er en trafikkfarlig strekning som er rasutsatt, men fordi vi faktisk vil gjøre noe med det. Det er derfor vi satt i åtte år i opposisjon og irriterte oss over at problemene eksisterte, men tiltakene var svært begrenset, ja bortimot null. Det er veldig bra at Stoltenberg-regjeringen på slutten av sine åtte år fant ut at de skulle sette i gang et arbeid, et arbeid som burde blitt satt i gang mye tidligere fordi dette er et vanskelig sted å bygge vei og jernbane.

Vi har nettopp vært på en gjennomgang sammen med Vegvesenets planleggere. De sier at hvis vi skulle fulgt de normale reglene for veibygging med kurvatur og lignende, så hadde det ikke vært mulig å bygge denne veien i området. Så utfordrende er det hvis du av og til skal komme ut i friluft, sånn at folk kan kjøre av veien for å komme til tettstedene.

Dette er noe av det en også har sett på kostnadssiden. Med de bevilgningene som regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti har kommet fram til i Nasjonal transportplan, ville vi – med det opprinnelige planforslaget – kunne ha veien ferdig fra Arna til Voss i 2029, og vi kunne sørget for at jernbanen var ferdig utbedret fra Arna til Stanghelle. Men så ser vi altså en kostnadsvekst som har vært formidabel, nettopp fordi en har sett mange av de utfordringene som dukker opp når en skal bygge motorvei i fjell.

Dette er noe av utfordringen, som hele Stortinget også må ta inn over seg. De som minst bør prøve å spille høye og mørke her, er de som satt i åtte år uten å løfte en finger for denne strekningen. Jeg synes det er ganske smålig når enkelte prøver å dra den debatten nå og gi inntrykk av at det ikke handler om vilje. Jo, den viljen er sannelig på plass. Ved å bevilge – eller foreslå å bevilge – rundt 15 mrd. kr, er det 15 mrd. kr mer. Dagens flertall bør være dem som sitter videre for å gjennomføre dette, om man sammenligner med dem som ikke fant en krone til å gjøre noe med dette.

Dette er en svært viktig strekning. Det kjører veldig mange biler der hver dag, både lokaltrafikk og som en del av en nasjonal akse. Derfor har dette vært viktig for oss. Men selv vi klarer altså ikke å trylle fram kostnader som er lavere enn dem som var opprinnelig, men vi skal jobbe for det. Det er derfor vi setter oss ned med planleggerne, for å se hva vi kan gjøre av endringer som gjør at denne veien kan komme fortere på plass enn det vi i dag skisserer.

Når vi har lagt inn 2024 som oppstartsdato, er det rett og slett fordi vi må være realistiske i det vi presenterer for Stortinget. Vi må sørge for at de pengene en skal bruke, også kan omsettes i vei og jernbane. Jeg hadde som mål at vi skulle kunne gjøre dette mye raskere, og det var det grunnlag for basert på det KVU-arbeidet som ble gjort, det var det grunnlag for når en så på det arbeidet som lå i forarbeidet til Nasjonal transportplan, men det er det ikke grunnlag for i den oppdaterte informasjonen vi får.

Derfor håper jeg at Stortinget stikker fingeren i jorda på dette området og sørger for at vi sammen finner en løsning som gjør at vi kan få løst dette. Jeg vil ikke sitte og vite at i åtte år i opposisjon fikk jeg ikke til noe – og så skal en lage politisk sirkus av dette når vi faktisk har mulighet til å gjøre det. Jeg forstår at det er et ønske om å overgå hverandre, men vi må likevel forholde oss til realitetene.

Og faktum er: Dagens regjering foreslår mye penger til denne strekningen. Og til dem som sammenligner med Hordfast: De forslår mer statlige midler til dette enn det staten foreslår til Hordfast. Men Hordaland har også vært tydelig på at det var mange utfordringer de trengte å løse etter åtte rød-grønne år. Derfor er det også viktig at det skjer mye mange steder. Men vi må sørge for at vi setter spaden i jorda på noe som vi vet kan gjennomføres, der det er byggetegninger som fungerer, for det å bare begynne og så måtte slutte fordi det viser seg at prosjektet ikke var gjennomtenkt, er iallfall den dårligste måten å prøve å løse utfordringene på.

Det har blitt gjort mye rassikring underveis for å sikre at denne veien fungerer, det er gjort mange trafikksikkerhetstiltak underveis, og vi ser heldigvis resultatene av det.

Helge André Njåstad (FrP) [15:10:20]: Eg vart litt usikker i stad, om det var NTP me behandla, eller om det var eit representantforslag frå fire Arbeidarparti-politikarar frå Hordaland, som ønskjer forsering av eit prosjekt som deira eiga regjering ikkje hadde ei einaste krone til, og dei sat sju år i regjering før dei sette i gang ei KVU. Eg håpar det framleis er E16 og Vossebanen me diskuterer. Det er eit veldig viktig prosjekt for alle som bur i Hordaland, som ferdast på denne vegen, som er redde for ras, og som lever med ein veg som ikkje i det heile er god nok. Dei er takknemlege for at me no endeleg har ei regjering som vel å satsa på denne vegen, som har hatt fullt trykk på utgreiing, og som også har evna i lag med samarbeidspartia å prioritera vegen med nesten 15 mrd. kr dei neste tolv åra.

Så er det heller ikkje riktig at informasjonen ikkje er gjord kjent. Me som følgjer saka, har kunna gjort oss kjende gjennom reguleringsplanar, gjennom innspela frå fagetatane, så det er mange opplysningar som er kjende. Også debatten i dag er nyttig å ha. Representanten Eidsheim viste til kostnadsveksten, og den må me gå nøyare inn i. Dersom det er slik at det har vorte 4 mrd. kr dyrare på kort tid, må me analysera kvifor det har skjedd, og også vurdera om det er lokale forhold gjennom reguleringsplanar som har ført til høgare kostnader. I så fall må me snakka med lokale myndigheiter for å forsøkja å få prosjektet rimelegare. Eg merka meg med glede det statsråden sa, at klarer me å få ned kostnaden, kan prosjektet koma gunstigare ut.

Sidan Arbeidarpartiet er dei som reiser denne saka, kunne eg tenkja meg å utfordra dei på kva dei sjølve meiner om denne saka. Ein sa i stad at nokon presenterte brotstykke og ikkje ein heilskap. Representerer dette initiativet ein heilskap frå Arbeidarpartiet, slik at denne vegen er viktigare enn alle andre, og betyr det at Arbeidarpartiet vil prioritera heile Bergen–Voss inn i sin nasjonale transportplan? Vil han liggja inne i første halvdel? Dette er spørsmål som mange i Hordaland lurer på. No blir det skapt eit inntrykk av at ein er veldig oppteken av denne vegen, men ingen har kunna sagt klart og tydeleg at dette vil Arbeidarpartiet prioritera. Så eg håpar at denne debatten vil avklara det, at Arbeidarpartiet vil svara på spørsmålet som hordalendingane lurer på: Vil dei leggja inn pengar til denne vegen dei første seks åra? Vil dei leggja inn heile Bergen–Voss, og kva vil bompengedelen vera? Eg registrerte før eg kom opp her, at fylkestinget i Hordaland også har ein tilsvarande debatt, der gruppeleiaren frå Arbeidarpartiet, Roald Kvamme, gjorde eit stort nummer av at Framstegspartiet støttar ein framtidig NTP som har bompengar, og han framstiller det som om han no er imot bompengar. Er det slik at Arbeidarpartiet sentralt har endra syn på dette, og vil dei støtta ein NTP med mindre bompengar, vil Framstegspartiet vera veldig glad for det. Eg håpar at me i løpet av debatten får svar på det.

Ruth Grung (A) [15:13:33]: Arbeiderpartiet er opptatt av trygghet for befolkningen. I løpet av de siste 17 årene har strekningen Arna–Voss hatt 30 dødsulykker, 584 personskadeulykker og 338 skred. Folk ferdes på denne veien, og det er hovedveien mellom Bergen og Oslo, mellom de to største byene, og på denne strekningen ferdes de med hjertet i halsen. Det gjelder enten de tar tog eller kjører bil. Noen har kjørt strekningen: Det er høye fjellsider, og det er fjorden på hin side. Det er egentlig flaks at det ikke har vært dødsulykker knyttet opp mot de rasene som har vært. I tillegg leverer Bergensbanen omtrent 70 pst. av godset til Bergen og representerer også en viktig ferdselsåre med hensyn til økt konkurransekraft til Vestlandet.

Man har vært veldig opptatt av hvorfor dette forslaget ikke er fremmet tidligere. Da må vi ikke glemme at Hordaland fylkeskommune var styrt av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. De hadde flertall. Representantene Njåstad og Eidsheim satt sammen med meg i Hordaland fylkesting de to siste årene før jeg kom inn på Stortinget, og det var faktisk Arbeiderpartiet som fikk inn en prioritering av E16. Så historien har flere sider, og jeg likte bedre innfallsvinkelen til representanten Eidsheim, som sa at her er det ingen som skal framstå «høg og mørk» – eller høy og lys.

I tillegg får vi tilbakemelding fra fagetatene, og de har virkelig jobbet intenst for å få på plass en progresjon som gjør at vi klarer å skape en ny veitrasé, for vi klarer ikke å bruke alle pengene på å reparere eksisterende vei. Det er gjort mye der, men det er ikke god bruk av fellesskapets midler, så vi bør så snart som mulig klare å få til en god løsning der vi kombinerer jernbane og vei. I tillegg er det brukt statlig plan. Det var Arbeiderpartiet for, og det er nåværende regjering for, så alt ligger til rette for at man klarer å gjøre dette på en effektiv måte.

Spørsmålet er: Når det gjelder hovedveien mellom Bergen og Voss – den som er mest utsatt i Hordaland med tanke på skredulykker, som øker stadig vekk, noe som reduserer konkurransekraften – betyr ikke tryggheten til befolkningen på Vestlandet såpass mye at man bør prioritere Bergen–Voss som en del av den første planperioden i kommende NTP? Det overrasker iallfall meg, som er Bergens-politiker, og jeg vet hvordan fagetatene jobber. Egentlig kan spørsmålet gå tilbake: Hva skal til for at vi klarer å få denne traseen raskere i gang?

Sigurd Hille (H) [15:16:48]: Som mangeårig tidligere samferdselspolitiker i fylket, endog formann i utvalget gjennom en årrekke, lyttet jeg med stor interesse til innlegget til saksordfører Sjelmo Nordås. Hun beskriver veldig godt det som er problemet der i dag, og jeg oppfattet henne dit hen at hun var rimelig forskrekket over mye av det hun så. Det understreker bare viktigheten av at dette anlegget kan realiseres så snart som mulig.

Så er det likevel sånn – hvis man skal være litt ærlig og edruelig i dette – at isolert sett er denne veien mellom Arna og Voss egentlig en akseptabel tofelts vei, sett med Vestlandets øyne. Jeg husker godt den forrige veien som gikk langs Skyggestrand – det var vei det! Det var vel ett godt felt omtrent. Så da denne veien i sin tid kom, var vi faktisk veldig stolte av den. Siden da har det vært betydelige utbedringer av tunnelene, slik at veien som sådan egentlig kunne ha fungert veldig bra, hvis det da ikke var for det som har skjedd, spesielt med klimaet, som har ført til disse enorme rasene og den faren som er knyttet opp til det. Og det er der vi står i dag.

Jeg er veldig glad for at man har hatt et slikt fokus på denne viktige veien. Jeg er veldig glad for at man kan konstatere at det i et litt mer historisk perspektiv aldri har vært bevilget mer penger til vei i Hordaland, og for så vidt også i resten av landet, enn nå.

Så har man altså fått den ideen, for å si det slik, at man skal foreta en utbedring av jernbane og vei samtidig. Det blir et gigantisk prosjekt som nødvendigvis må ta lang tid både å planlegge og å realisere. Og for min del, med en viss erfaringsbakgrunn, vil jeg si at det ikke er en så voldsomt stor ulykke at man kanskje må vente noe lenger, hvis man får en så god løsning som den vi her er forespeilet.

Jeg skulle gjerne sett dette prosjektet realisert så snart som mulig. Så ærlig må man jo være, for det ligger i sakens natur, men vi vet at ting tar tid.

I likhet med representanten Sivertsen har heller ikke jeg sett noen NTP, så jeg har ikke lest hva som står der, men jeg er for så vidt glad for de signalene som foreligger. Så vet vi også at NTP er og blir en stortingsmelding, som strekker seg gjennom mange år, og jeg vil jo tro, med den erfaringen mange har i denne salen, at det kanskje skjer ting underveis som gjør at ting kan endre seg. Det er nå en gang slik at det er de årlige statsbudsjetter som er avgjørende for hva som til syvende og sist kommer til å skje her. Så med det for øye er jeg faktisk optimistisk med tanke på at man kanskje kan få realisert dette anlegget fortere enn man kanskje håper på eller tror i dag.

Kjersti Toppe (Sp) [15:20:01]: No har snart halve Hordaland-benken vore på talarstolen, og det betyr jo at dette er eit ekstremt viktig prosjekt i Hordaland. Takk til Arbeidarpartiet, som har fremja forslaget om å sikra samanhengande planlegging og utbygging av større veg- og jernbaneprosjekt og om å gå vidare med arbeidet i fellesprosjektet Vossebanen og E16 Voss–Bergen utan opphald.

Eg reagerer på debatten i komiteen og på den harseleringa som er i ei så viktig sak – i replikkrunden osv. – og det har eg lyst til å seia. For uavhengig av kven som har gjort kva, er denne saka viktig no i Hordaland fordi folk er redde. Det synest eg Stortinget kan visa litt respekt for i debatten her i dag.

Det som statsråden svarer i brevet til komiteen, når ein føreslår ei samanhengande planlegging, er at det på kort sikt skal «gjennomføres oppgradering av tunneler og diverse skredsikringstiltak» mellom Voss og Stanghelle. Vidare står det:

«På lengre sikt er det lagt til grunn at konsept K5 kan realiseres på denne strekningen også, men her er Samferdselsdepartementet åpen for at andre løsninger også kan vurderes.»

Det er dette som er viktig. Det er klart det er eit krav om at konseptet K5 skal gjelda heilt til Voss, og at ein må sikra samanheng i planlegginga.

Så er det jo ein debatt om kven som har skylda for at ein ikkje har kome lenger. Statsråden svarte i replikkrunden at han var fantastisk stolt over det han har gjort. Eg trur ikkje eg ville brukt slike ord i denne saka. Det er mange som må ta ansvar for at ikkje denne vegen har vorte prioritert høgare. Da Fylkestinget i 2012 gjorde vedtak om ei høyringsuttale til Nasjonal transportplan, vedtok dei følgjande:

«E16 har hatt ein sterk auke i trafikk og er vorte ein av dei mest ulykkesutsette vegane i fylket. Fylkestinget ber om at det snarast vert sett i gang ein samla KVU for transportkorridoren mellom Arna og Voss som omfattar E16 og Vossebanen.»

Det var eit samrøystes vedtak. Det som da skjedde, var at statsråd Meltveit Kleppa sette i verk den KVU-en i 2012. Den 1. april 2014 kom forslaget om K5. Det gjekk eitt og eit halvt år før regjeringa konkluderte med K5, og så står vi her i dag. Men nok om det.

Det vi lurer på, er kva som skjer med omsyn til tunneldirektivet, for i grunnlagsdokumentet står det at det er 20 tunnelar mellom Arna og Voss som er lengre enn 500 meter, som kjem inn under tunnelsikkerheitsforskrifta. Kva er konsekvensen av at dette prosjektet av regjeringa og samarbeidspartia no er annonsert utsett til etter første NTP-perioden?

Øyvind Halleraker (H) [15:23:26]: Først en liten kommentar til Ruth Grung: Dette er altså ikke et fylkesveiprosjekt, så å blande inn fylkestingets prioriteringer og hvem som har styrt fylket, tror jeg ikke er helt relevant i denne sammenheng.

Dette er et prosjekt jeg kjenner svært godt. Den KVU-en som nettopp ble omtalt, var det nemlig jeg som tok initiativet til, fra denne talerstolen. Det ble fulgt opp av statsråd Meltveit Kleppa, det er helt riktig. Jeg synes regjeringen vår har gjort en fantastisk jobb med denne saken. Jeg tror det er vanskelig å finne noe prosjekt i det hele tatt i historien som har hatt så rask framdrift, fra plan og til man viser vilje til bevilgning, som denne saken. Det synes jeg man skal være litt ærlig og innrømme.

Jeg kan nevne et lite eksempel. I Arbeiderpartiets NTP for 1998–2007 står det om den Os-veien som det har vært kjempet for rimelig lenge i Hordaland, at Svegatjørn–Rådal vil være aktuell i siste del av tiårsperioden, dvs. 2002–2007. Det skjedde jo ikke, og heller ikke i neste periode. Nei, det var under denne regjeringen vi fikk oppstart på det prosjektet, i 2015 – 18 år senere. Så jeg synes kanskje man skal være litt ydmyk før man kritiserer på det grunnlaget man har rigget her i dag.

Det er et paradoks her: Dette er en vei de rød-grønne vil prioritere ned på sikt. I andre sammenhenger argumenteres det sterkt med at den såkalte armen til Bergen, E134, har best samfunnsnytte av alle prosjekt. Ja, det er mulig, det. Men det er under forutsetning av at man får all øst–vest-trafikk overført fra E16.

Arbeiderpartiet har lagt listen svært høyt for sin egen alternative transportplan, som er varslet. Det skal bli veldig spennende å følge den videre utviklingen framover mot vårens behandling av NTP. Det gjenstår å se om det blir en oppfølging av de lovnadene.

Magne Rommetveit (A) [15:26:04]: Eg oppfattar det som ei slags forarging frå statsråden og andre over at me i det heile har fremja dette forslaget, og at nokre av oss også vert framstilte som høge og mørke – det kan iallfall ikkje vera meg. Men forslaget vart levert inn i juni 2016, så det er liksom ikkje eit jippo som me har funne på no.

Til Helge André Njåstad: Ja, Arbeidarpartiet er for bompengar, og antakeleg omtrent på same nivå som det Framstegspartiet og statsråden pleier å leggja fram forslag om. Me har stort sett lege rundt der, men me kan jo vera litt ueinige om innrettinga på det.

Så spør Helge André Njåstad om denne vegen er viktigare enn alt anna i Hordaland. Me veit jo ikkje kva anna i Hordaland som ligg inne i det forslaget til nasjonal transportplan som skal koma! Det me har fått veta til no, er stort sett – i alle fall av dei store tinga – slikt som ligg inne i siste seksårsperiode. Me må jo sjå totaliteten viss me skal vurdera å prioritera dette føre noko anna.

La meg òg seia at vegen Arna–Voss og jernbanen Arna–Voss er viktige for Hordaland, men det er òg to veldig viktige nasjonale transportkorridorar. Dei går klin i kvarandre, men det er ein nasjonal transportkorridor som betyr noko for heile landet. Difor er ikkje dette berre noko som må sjåast i ein Hordaland-samanheng.

Så har dette med Hordfast og E39 vorte nemnt. Det er klart at Hordfast og E39 òg er viktig for Hordaland, men Hordfast og E39 er ikkje minst også ein nasjonal transportkorridor. Ein skal knyta heile Vestlandet saman, og det er viktig for heile nasjonen. Her er det ikkje berre at eit fylke og ein fylkesbenk liksom har fått sitt å rutla med, og så skal me seia korleis me skal prioritera imellom, men me bør sjå heilskapen, og så skal me koma tilbake til det. Det kjem fram i det me seier her, me som fremja dette forslaget i juni 2016, at me synest dette er veldig viktig, så me vil anstrenga oss for å sjå om me kan få dette tidlegare fram.

Lat meg berre nemna òg til Halleraker, som hadde ein visitt til Ruth Grung og fylkeskommunen – og han hadde vore med på ein del, sa han – at fylkeskommunen gjev innspel til Nasjonal transportplan. Difor har fylkeskommunen også hatt ei rolle der.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:29:20]: Det har kommet noen spørsmål som jeg ønsker å gi kommentar til.

Det ene er tunneldirektivet. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet nesten er bekymret for at tunneldirektivet ikke blir innfridd til 2019. La meg da minne om at tunneldirektivet som trådte i kraft på midten av 2000-tallet, ikke ble særlig finansiert under rød-grønn regjering. I 2012 var bevilgningene til tunnelsikkerhet og oppgradering på 700 mill. kr. I 2013 ble det redusert, og i 2014 ble det redusert enda litt mer. I dag er bevilgningen på rundt 2,5 mrd. kr, opp fra 600 mill. kr. Dagens regjering, dagens flertall har tatt tunnelsikkerhet på høyeste alvor, men det er ingenting i bevilgningene fra rød-grønn regjering som tyder på at de gjorde det samme. Å komme i dag og kjefte når de selv ikke gjorde jobben sin, som gjorde at en kan si at en ble åtte år forsinket, er det ikke noe grunnlag for. Jeg er fornøyd med at vår regjering og vårt flertall har sørget for at vi ikke er så mye forsinket som Arbeiderpartiet hadde lagt opp til. De fleste tunneler vil nå målet i 2019.

Så blir det snakket om fagfolk. Jeg minner om at i den nasjonale transportplanen som regjeringen skal legge fram, er det enighet mellom de fire borgerlige partiene om at vi skal bruke mer penger i NTP-perioden enn det fagfolkene anbefalte. Det er en bekreftelse av målsettingen, men fordi kostnadene har økt så mye som de har gjort, betyr det ikke at vi rekker de samme tidsfristene. Økonomisk sett er vi mer enn villige til å prioritere dette, men vi må gjøre en jobb for å komme helt til Voss, og at en ikke stopper halvveis fordi pengene er brukt opp.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet sier at det å sette i gang en KVU nesten er fullgodt med at veien etterpå blir bygd. Det er det ikke mange eksempler på, i hvert fall ikke under rød-grønn regjering. Jeg registrerer at i Hordaland jobber fortsatt Arbeiderpartiet med å bestemme seg for hvilken trasé de egentlig ønsker for Hordfast, fem år etter KVU-en ble framlagt. Dagens regjering tok beslutningen på veldig kort tid. En må lære av hva en har oppnådd før. Der har Arbeiderpartiet lite å vise til.

Dagens flertall har prioritert rassikring og strakstiltak på strekningen Arna–Voss både på vei og på jernbane. Det er brukt hundrevis av millioner kroner på rassikring, som igjen er et høyere beløp enn det tidligere regjering ga. Det er ingen argument og ingen tall som støtter Arbeiderpartiet i at denne regjeringen har nedprioritert strekningen, snarere tvert imot.

Til slutt: Det er interessant når Arbeiderpartiet forsøker å tåkelegge situasjonen rundt bompenger. Alle forslag dagens regjering har fremmet for Stortinget om å kutte bompengenivået på ulike prosjekt, har Arbeiderpartiet stemt imot. Så gir en her inntrykk av at nei, en står for nesten det samme. Nei, det er faktisk helt feil. Dagens regjering ønsker å redusere bompengene, Arbeiderpartiet ønsker ikke.

Helge André Njåstad (FrP) [15:32:35]: Eg merka meg òg at representanten Rommetveit sa at Arbeidarpartiet er for like mykje bompengar som Framstegspartiet – i så fall ekstremt lite bompengar, for Framstegspartiet er imot bompengar, men sit i ei regjering og med eit stortingsfleirtal som har eit anna syn enn oss, men me trekkjer dei i rett retning. Det hadde vore veldig hyggeleg om Arbeidarpartiet kunne støtta oss både i bompengereform og i enkeltsaker der me faktisk reduserer bompengedelen.

Elles registrerer eg at utfordringa mi om korleis Arbeidarpartiet vil prioritera Bergen–Voss i sin nasjonale transportplan, ikkje vart svart på, på nokon som helst måte. Det verkar nesten som om Arbeidarpartiet har den strategien no at dei i dei neste månadene, frå fylkesbenken og frå lokalpolitikarar, skal vera skuffa, misnøgde, bekymra og utolmodige over alle prosjekt i Noreg, mens ein sentralt skal halda seg til frasen «me får venta og sjå, og så får me prioritera seinare». Eg trur ikkje veljarane set veldig stor pris på at det største partiet i Noreg, det partiet som tek mål av seg til å koma inn i regjeringskontora, ikkje klarar å prioritera og ikkje klarar å vera tydeleg på kva ein seier er viktig. Det blir veldig interessant å summera opp alle bekymringane. Når ein skal leggja det inn i ei samla prioritering, trur eg Arbeidarpartiet vil møta seg sjølv i døra i mange saker.

Det går ikkje an å seia at ein ikkje veit om heilskapen. Ein kan faktisk halda seg til forslaga frå fagetatane – der ligg heilskapen, med det som fagmyndigheitene meiner er viktig for både jernbane- og vegstrekningane – og gjera prioriteringar utifrå det. Eg reknar med at Arbeidarpartiet har starta NTP-prosessen sin i fraksjonen, og at dei, som me andre, har jobba med dette i lang tid. Det kan ikkje vera sånn at fyrst når regjeringa fremjar NTP-en, startar dei interne prosessane. Eg trur mange i Hordaland er veldig spente på kva prioriteringane til Arbeidarpartiet blir for Bergen–Voss. Eg skal gje ein sjanse til til å svara på det. Er ein nøgd med å fokusera på Arna–Stanghelle i fyrste omgang, og at ein tek Stanghelle–Voss etterpå? Eller skal ein planleggja Arna–Voss, som ein kan få inntrykk av gjennom innlegga til saksordføraren og representanten Rommetveit?

Den avklaringa treng me, all den tid ein kritiserer oss for at det ikkje ligg inne i fyrste halvdel, sjølv om me òg er utolmodige etter å forsera. Kan ein garantera at det ligg i fyrste halvdel når Arbeidarpartiet legg fram NTP-en? Eller skal ein ta svaret frå i stad om at ein ikkje veit, for å vera synspunktet til Arbeidarpartiet per no?

Terje Breivik (V) [15:35:35]: Eg har ei viss forståing for at Hordalandsrepresentantane til Arbeidarpartiet fremjar den saka me i dag drøftar, og bruker retorikk som om dei vil forsera prosjektet. Eg hadde kanskje gjort det same om eg hadde vore i tilsvarande situasjon. Eg har forståing for det fordi eg trur at dei oppriktig skulle ønskt at E16 og Vossabanen hadde hatt oppstart endå tidlegare, eit ønske eg sjølvsagt deler.

Når eg seier «kanskje», er det fordi eg nok hadde vore i tvil om eg hadde hatt samvit til å vera så framoverlent i ei sak ein gjennom åtte år med fleirtal i realiteten fekk null gjennomslag i eige parti for å gjera noko med. Verken vegen, jernbanen eller alle dei som har vegen som sin veg, fortener meir dobbeltkommunikasjon og lovnader som ikkje vert oppfylte, men framdrift og løyvingar som vert gjennomførte.

Eg har som sagt òg eit sterkt ønske om at vegen og banen vert realiserte så tidleg som råd er. I dag er det 2024. Så lover eg alle, både her i salen og dei der heime som er avhengige av vegen, anten dei har det som sin daglege yrkesveg eller er avhengige av å køyra ungane sine til og frå ulike ting, eller det er næringsdrivande som bruker vegen, at eg skal jobba hekken av meg: Når prosjektet no endeleg er inne i Nasjonal transportplan, er det ein milepæl som for meg er ein inspirasjon til at 2024 vert absolutt siste året prosjektet vert oppstarta, og ikkje ei sovepute.

Magne Rommetveit (A) [15:37:32]: Alle bompengeproposisjonane som statsråden har lagt fram, og som også Framstegspartiet sine representantar i denne salen har gått for, har me vore med på, sånn som eg hugsar det iallfall. Statsråden – og ikkje berre statsråden, men òg ein del andre – kritiserer oss for ikkje å ha prioritert strekninga i gjeldande transportplan. Det er billeg retorikk. Då noverande NTP vart behandla, hadde me ikkje kostnadsanslag på kor mykje prosjektet ville kosta.

Dette er også heilt i tråd med korleis statsråden sjølv legg opp arbeidet med komande NTP. Frå retningslinjene til statsråden for 2015 kan ein lesa:

«For prioritering i siste åtteårsperiode må det som hovedregel være gjennomført konseptvalgutredning (KVU) og tilhørende ekstern kvalitetssikring (KS1). Dette gjelder prosjekt over utløsende beløp. Etatene skal som hovedregel kun foreslå prosjekt der det er gjennomført KVU/KS1.»

Det var dette arbeidet me sette i gang, samtidig som me gjorde masse sikringsarbeid med sånne romlegreier i midten og kvitkalka tunnelveggar, og me gjorde også noko med skuldrane. Så me gjorde det som gjerast kunne. Det går ikkje an å rassikra der, ein må byggja nytt.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:39:01]: Som sakens ordfører skal jeg være forsiktig med å blande meg opp i Hordalandspolitikken, men vi har i hvert fall engasjert en hel fylkesbenk. Det er jo bra!

Som nordlending kan jeg si at jeg også er interessert i å få løst utfordringene på E16. Som jeg beskrev, har jeg nettopp vært der og sett og ser at det er behov for å få gjort noe, ja ganske mye.

Etter å ha hørt debatten ser jeg at det er et samlet Storting som er utålmodig etter å få løst de utfordringene som er mellom Arna og Voss. Det er positivt, det er veldig bra for saken. Jeg tror at E16 kommer til å være en viktig ferdselsåre uavhengig av framtidige øst-vest-forbindelser. Den er viktig, og den kommer til å være viktig. Det er mange som bruker den, og det er økende trafikk på den.

Jeg forutsetter at planleggingen av strekningen ikke stopper opp etter den første fasen, men at man, selv om man skal lære av den første fasen, faktisk bringer planleggingen videre, sånn at det ikke blir et unødvendig opphold i den. Jeg forutsetter også at det kommer både rassikringstiltak og trafikksikkerhetstiltak nå på kortere sikt, for det er klart at 17 år er lenge å ha en løsning som i dag, med de rasutsatte strøkene som vi her snakker om. Så vi er nødt til å gjøre noe på kort sikt også. Vi får se hva som foreslås etter hvert på det.

Vi venter i spenning på Nasjonal transportplan, som kommer før påske. Så får vi ta de videre debattene både om helheten på E16 og Hordalands og resten av landets behov når den er lagt fram.

Igjen: Takk for debatten!

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:41:10]: Jeg vil også si takk for debatten. Jeg tror vi skal få gått mer i dybden på dette når Nasjonal transportplan diskuteres. Men jeg synes det er litt rart at Arbeiderpartiet her er veldig påståelig på hvor fælt det borgerlige flertallet er, men selv ikke vil tilkjennegi sitt eget standpunkt, med begrunnelsen at de ennå ikke vet hva regjeringen formelt sett mener, fordi NTP ikke er framlagt. La meg da minne om at plangrunnlaget har vært tilgjengelig for offentlig innsyn i over ett år. Jeg antar at Arbeiderpartiet ville – i hvert fall ville Fremskrittspartiet gjort det – gått inn i det og begynt å forberede sine egen, alternative NTP, for det er jo der faktagrunnlaget ligger. Og så vil det komme oppdaterte tall på enkelte prosjekt. Det betyr at en ikke kan garantere hva en legger fram, før en ser de endelige tallene som kommer. Men når Arbeiderpartiet nå ikke vil si om de selv vil flytte det fram eller ikke, men bare vil kjefte på regjeringen, er det veldig lite konstruktivt. Det hadde vært veldig bra hvis Arbeiderpartiet kunne tilkjennegitt hvilket standpunkt de har i denne saken, sånn at vi også kan måle dem på deres løfter, ikke bare på deres kritikk.

Det er bra at KVU-en foreligger. Det har gjort at regjeringen har kunnet ta beslutninger og gått videre. Men jeg sammenligner med at Arbeiderpartiet i mange lignende saker ikke klarte å ta beslutninger og gå videre. Jeg synes det er veldig bra når representanten Halleraker forteller litt mer om forhistorien, om hvordan dette skjedde, for i åtte år hadde ikke de rød-grønne veldig stort behov for å gjøre noe på denne strekningen, dessverre. Jeg sier «dessverre», for jeg har også vært mange ganger og besøkt den. Jeg tror det er et tosifret antall ganger jeg har vært i Voss og Arna-regionen, enten på hele strekningen eller stykkevis og delt. Men før meg hadde Senterpartiet samferdselsministerposten, med tidligere statsråd Navarsete, tidligere statsråd Meltveit Kleppa og tidligere statsråd Arnstad, uten at det resulterte i at det ble prioritert én krone til å gjøre dette, uten at en begynte et utredningsarbeid for å kunne få det inn i NTP-en for 2014 f.eks., som ville vært naturlig hvis en så på strekningen som så viktig som en plutselig gjør i opposisjon. Jeg synes det er litte grann rart at en ikke lærte mens en styrte, men kommer i etterkant.

La meg likevel håpe og tro at når vi har Nasjonal transportplan til diskusjon her en gang før sommeren i år, kan vi i fellesskap finne fram til hva som er best, sånn at vi får gjennomført dette prosjektet. Selv om jeg har tenkt å være samferdselsminister i noen tiår til, skal jeg ikke utelukke at det ikke blir sånn, og da er det viktig at de som overtar stafettpinnen, gjennomfører dette på både denne strekningen og mange andre strekninger som for lengst burde fått bedre vei og jernbane.

Eirik Sivertsen (A) [15:44:09]: La meg få lov til å starte med å takke flere av representantene fra Hordalandsbenken, som har holdt – så langt jeg er i stand til å vurdere, i alle fall – ganske kloke og reflekterte innlegg om behovet for denne nye veien. Jeg bor selv i en by som hadde en rasutsatt innfartsvei, og vi var redde for å bli skylt på havet når vi kjørte forbi. Jeg kjenner til hvordan den følelsen er, og bekymringen for at veiforbindelsen forsvinner. Jeg forstår godt at dette er en viktig sak for mange på Hordalandsbenken.

Jeg har også notert meg at noen av representantene som ikke deltar i komiteen, har synspunkter på debattklimaet som det er lagt opp til i saken. Det skal i hvert fall jeg reflektere litt over, og så håper jeg at flere gjør det.

Så til den rørende omsorgen for Arbeiderpartiets arbeid med Nasjonal transportplan: Ja, vi har tenkt å bidra til å lage en nasjonal transportplan, en transportplan for nasjonen, der vi skal prioritere og vurdere hva som skal komme først, hva som skal komme sist, hvordan vi skal vekte det ene prosjektet opp mot det andre, for det er én ting vi ikke mangler i dette landet, og det er samferdselsprosjekt. Det er en lang – nesten uendelig og uttømmelig liste over prosjekter som må løses, fordi vi er mange som bor i dette landet, som har store ambisjoner på vegne av tettstedet vårt og på vegne av nasjonen.

En forutsetning for å kunne gjøre denne typen prioriteringer er at man har overblikk over helheten. Statsråden har ved gjentatte anledninger i debatten i dag pekt på at det kommer nye tall, det har kommet nye opplysninger. Ja, da er det ganske krevende å gjøre denne typen prioriteringer når man ikke har oversikten, når man ikke har tilgang til opplysningene. Så ja, vi skal gjøre våre prioriteringer når vi har oversikten.

Det er mange som mener at denne saken burde vært løst tidligere. Ja, i likhet med mange andre saker i landet burde den vært det. Vi hører stadig vekk om veiprosjekter og jernbaneprosjekter som det har tatt 20, 30 og 40 år å realisere, fordi vi har mange prosjekter som må prioriteres. Men når representanten Halleraker går opp hit og sier at dette var omtalt i Nasjonal transportplan i 1997, og den rød-grønne regjeringen gjorde ikke noen ting med det – ja vel, men det var noen andre som styrte i perioden 2001–2005. Det ble ikke gjort noe med det da heller, så man må kanskje være litt nøye med hva man drar fram.

La meg få lov til å avslutte der jeg begynte: Vi skal bidra til Nasjonal transportplan, og jeg skal gjerne bidra til å finne sammen med regjeringen på de områdene der vi har felles interesser. Det var den invitasjonen statsråden utstedte fra talerstolen her i sted. Men den måten og den formen som statsråden velger å legge seg på når det gjelder hvordan han utsteder invitasjoner, når noen representanter fra Hordaland har fremmet et prosjekt for å se på om det er mulig å framskynde dette prosjektet og inviterer til samarbeid, borger ikke for at vi får til det gode samarbeidet som statsråden ønsker seg.

Kjersti Toppe (Sp) [15:47:29]: Når statsråden i sitt siste innlegg rettar kritikk mot ikkje mindre enn tre statsrådar frå Senterpartiet, krev det eit lite tilsvar. Eg etterlyste i mitt førre innlegg at vi burde hatt ein diskusjon i denne saka som var litt meir respektfull med tanke på kva saka gjeld, og kva ho betyr, og ikkje driva politisk retorikk om kven som har gjort mest i denne saka. Sanninga er at Hordaland fylkesting ikkje prioriterte denne saka da dei gav sine innspel til NTP. I 2012 samla dei seg om eit krav om å be om ein KVU. Det var det Hordaland fylkesting prioriterte. Det var ingen frå Framstegspartiet i Hordaland som kravde noko meir, ingen frå andre parti heller. Det var det ein kravde, og det var det den raud-grøne regjeringa følgde opp ved å starta det KVU-prosjektet. Det har òg vore gjort andre ting, med dobbeltspor på strekninga Bergen–Fløen–Arna stasjon og oppgradering der, som eg også må nemna.

Men poenget er at den raud-grøne regjeringa gjorde nettopp det Hordaland fylkesting bad regjeringa om å gjera. Da denne regjeringa fekk KVU-en på bordet, gjekk det eitt og eit halvt år utan at ein klarte å samla seg om ein konklusjon.

Eg registrerer òg at statsråden ikkje svarte på kva konsekvensane av den siste utsetjinga vil verta for tunneldirektivet. Vi fekk høyra at det kjem pengar, og at det skal koma pengar, men kor mykje ekstra pengar vil den siste utsetjinga føra til? Det er òg eit spørsmål om kor ein har talet på overskridinga frå – på 4 mrd. kr – når det ikkje finst verken ein reguleringsplan eller ein silingsrapport.