Stortinget - Møte tirsdag den 7. mars 2017

Dato: 07.03.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 194 S (2016–2017), jf. Dokument 8:118 S (2015–2016))

Innhold

Sak nr. 6 [12:59:08]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Hadia Tajik, Trond Giske, Anette Trettebergstuen, Arild Grande, Sonja Mandt, Hege Haukeland Liadal og Eirin Sund om fremlegging av ny handlingsplan for LHBTI (Innst. 194 S (2016–2017), jf. Dokument 8:118 S (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (ordfører for saken): Dette er et representantforslag som ble fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet før sommeren i fjor. Ikke lenge etterpå fremmet regjeringen sin egen handlingsplan mot diskriminering av LHBTI-personer, den handlingsplanen som de kalte Trygghet, mangfold, åpenhet. Komiteen er veldig positiv til at regjeringen tar på alvor den diskriminering og de utfordringer som LHBTI-personer møter i det norske samfunnet.

Komiteen gjennomførte også en høring basert på representantforslaget. Det interessante med den høringen var at de fleste høringsinstansene hadde regjeringens handlingsplan som adressat for sine uttalelser, og flere av høringsinstansene mente at regjeringens handlingsplan kunne vært noe strammere og noe mer konkret. Det tar også undertegnede til orde for i en merknad i saken.

Men komiteen mener særskilt at det er viktig å kartlegge LHBTI-personers levekår i det norske samfunn. Det er ikke foretatt en slik levekårsundersøkelse siden 2008, og i dag har Senterpartiet fremmet et forslag i salen, forslag nr. 7, hvor man ber regjeringen om å gjennomføre en slik landsomfattende levekårsundersøkelse. Jeg vil allerede nå varsle at Kristelig Folkeparti støtter Senterpartiets forslag om det.

Komiteen peker på at selv om man har kommet langt når det gjelder LHBTI-personers levekår i Norge, sammenliknet med andre land, er det fortsatt store uløste utfordringer, og fortsatt møter LHBTI-personer både formell og uformell diskriminering i Norge. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, opplever å få krenket sine rettigheter og opplever oftere dårlige levekår enn andre. Som forslagsstillerne peker på, er diskriminering i arbeidslivet, mobbing i skolen, forskjellsbehandling i helsevesenet og store forskjeller mellom by og land på den opplevde muligheten av å kunne være åpen, noen av de store utfordringene LHBTI-personer møter hver eneste dag i Norge. Komiteen er opptatt av å si at dette må vi ta på alvor, og også på bakgrunn av det tror jeg det hadde vært fornuftig om vi hadde fått en ny landsomfattende levekårsundersøkelse.

LHBTI-personers rettigheter må sikres, og diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk må bekjempes. Som regjeringen i handlingsplanen også peker på, viser forskning at det fremdeles er behov for å styrke LHBTI-personers rettigheter og livskvalitet, endre holdninger og bekjempe hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot disse gruppene.

Så er komiteen også opptatt av å lytte til de organisasjonene som var på høringen. Da tenker jeg på FRI, SEIF, Skeiv Verden og Redd Barna, som i likhet med forslagsstillerne pekte spesielt på asylsøkernes situasjon, herunder behovet for at LHBTI-personer prioriteres på desentraliserte asylmottak i sentrale strøk. Dette er viktig for sikkerheten til personene og muligheten for å møte kompetanse og ikke minst møte nettverk. Dette er noe vi håper regjeringen vil jobbe videre med. Dette er også noe regjeringen selv tar til orde for i sin egen handlingsplan, men det må følges opp med aktiv handling.

Som sagt pekte flere av høringsinstansene på at handlingsplanen er for vag når det gjelder konkrete tiltak. Det er viktig at handlingsplanen følges opp på en konkret måte. I dette representantforslaget fremmes det veldig mange forslag som regjeringen bør vurdere å se nærmere på for å styrke sin egen handlingsplan. Så vet vi at den handlingsplanen er en handlingsplan der ni departementer har gått sammen, så utgangspunktet er veldig godt. Men som sagt: Det må være en konkret plan.

Så er det slik at i dette representantforslaget tas det også til orde for å gjøre en utredning med sikte på å innføre et tredje kjønn. Kristelig Folkeparti er ikke der at vi ønsker å gjøre en slik utredning for å innføre et tredje kjønn, men en utredning for å se på denne sårbare gruppens livskvalitet synes jeg absolutt burde være på plass.

Som sagt støtter vi Senterpartiets forslag nr. 7.

Anette Trettebergstuen (A) []: Selv om den juridiske, politiske homokampen så godt som er i mål, er den personlige kampen for den enkelte like vanskelig nå som den var for 10, 20, 30 eller 40 år siden.

I dag i Norge, i 2017, skammer unge skeive seg i hjel, bokstavelig talt. I dag, mens vi debatterer dette forslaget fra Arbeiderpartiet, lanserer NRK høstens satsing, og unnskyld på forhånd, president, men den heter «Jævla homo» og er en dokumentarserie om hvordan livet er for unge skeive i 2017. Jeg tror mange vil få seg en overraskelse når dokumentarserien kommer på lufta.

Det kan ikke tas for lett på tiltak mot diskriminering og for bedre levekår for LHBT-personer. Under den forrige arbeiderpartiledede regjeringen ble det tatt mange grep for å likestille LHBT-personer juridisk, og vi fikk styrket vernet mot diskriminering, bl.a. gjennom innføring av felles ekteskapslov, rett til adopsjon, kunstig befruktning for lesbiske, økt diskrimineringsvern for transpersoner og en skjerping av arbeidet mot hatkriminalitet. Vi bedret de økonomiske vilkårene for organisasjonene som jobber på feltet, vi opprettet LHBT-senteret, fikk en økning i støtten til Pride-arrangementer, til magasinet Blikk og kompetansehevende kurs, såkalt Rosa kompetanse, for ansatte i skole, helsevesen og politi. Vi førte en aktiv utenrikspolitikk der likestilling og LHBT var en prioritert del av både den bilaterale og multilaterale utenriks- og utviklingspolitikken.

Gjennom disse tiltakene og to konkrete handlingsplaner for LHBT-personer ble det gjort framskritt. Til tross for det er man overhodet ikke i mål. «Jævla homo» er fortsatt et av de mest brukte skjellsordene i skolegården. 40 pst. av alle menn i Norge er negative til at to menn leier hverandre på gaten, én av fire synes at homofile er frastøtende, og nesten like mange grøsser av tanken på det. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, opplever å få krenket sine rettigheter og opplever dårligere levekår enn andre. Diskriminering i arbeidslivet, mobbing i skolen, forskjellsbehandling i helsevesenet og stor forskjell mellom by og land i muligheten til å kunne være åpen er noen av de utfordringene som LHBT-personer møter hver eneste dag i Norge, og det er gode eksempler på at LHBT-politikken må styrkes.

Dessverre kan vi ikke si at denne regjeringen har fortsatt det aktive arbeidet vår regjering førte nasjonalt og internasjonalt for LHBT-personers likestilling. Tvert imot, det begynte friskt med budsjettkutt. Det gikk så tre år før regjeringen – og det uken etter at vi la fram dette forslaget – la fram en ny handlingsplan. Problemet med det var jo – som denne regjeringen har tradisjon for – at planen og politikken ble slaktet av dem den var ment for. Organisasjonene klaget på at planen er lite konkret, det er ingen nye tiltak der, og det følges ikke opp i statsbudsjettet.

Det blir ikke endring i levekår av festtaler og tomme planer. Likestilling kommer ikke av seg selv, heller ikke på dette politikkområdet. Jeg er glad for at alle partiene her i denne salen – med unntak av Høyre og Fremskrittspartiet – er så tydelige på at det trengs en styrking av LHBT-politikken, og at det nå også ser ut som vi kan få flertall for forslaget om en ny levekårsundersøkelse. Det er da noe. Folk skal ikke måtte skamme seg i hjel i 2017 på grunn av den de elsker.

Jeg tegner meg til et nytt innlegg senere for stemmeforklaring over de forslagene som er blitt fremmet i dag, og også for å ta opp Arbeiderpartiets forslag, da det at så mange partier ikke sitter i komiteen og fremmer forslag over bordet i dag, gjør dette lite grann komplisert.

Mette Tønder (H) []: Dette representantforslaget foreslår at vi skal lage enda en ny handlingsplan for LHBTI-personer. Det er litt som å slå inn åpne dører, og det sa representanten Trettebergstuen selv, all den tid dette allerede er gjennomført av regjeringen. Planen ble lagt frem i juni 2016.

I handlingsplanen øker regjeringen politiets innsats mot hatkriminalitet. Etterforskning av hatkriminalitet skal prioriteres over hele landet, og det skal være en lik behandling av hatkriminalitetssaker i alle politidistrikter.

Hatprat, trakassering og hatkriminalitet er et stort problem. Mange opplever trakassering på nettet, i skolegården og i sin egen familie. Ingen skal utsettes for hets for den de er, og derfor styrker vi politiets arbeid mot dette. Vi styrker mobbearbeidet med ny mobbelov, vi hever kompetansen om mobbing i skole og barnehage, og vi øker også kompetansen om kjønnsidentitet og om kjønnsuttrykk.

Barn og unge LHBTI-personer kan møte utfordringer på mange arenaer, bl.a. i møte med ulike offentlige tjenester. Derfor er det viktig å sette inn ulike tiltak i skole og barnehage.

På ung.no finner en i dag informasjon om ulike temaer som unge er opptatt av. Vi styrker kunnskapen om seksuell orientering, om kjønnsidentitet og om kjønnsuttrykk på ung.no, slik at både unge LHBTI-personer og andre lett kan få svar på spørsmål de har omkring dette.

I deler av innvandrermiljøet risikerer mennesker å bli utsatt for trakassering, diskriminering og vold, både innenfor og utenfor nærmeste familie. Det er viktig at innvandrerorganisasjoner selv setter dette på dagsordenen. I tillegg legger planen opp til å drive holdningsskapende arbeid rettet mot innvandrerbefolkningen, og at det fokuseres mer på LHBTI-personers rettigheter i undervisningen i samfunnskunnskap for nyankomne flyktninger. Kompetansen om kjønnsmangfold skal også heves i utvalgte asylmottak, og det skal utredes hva som skal til for at LHBTI-personer opplever asylmottak som trygge.

Dette er bare noen av de mange tiltakene som ligger i handlingsplanen. I tillegg har denne regjeringen gjort det lettere å endre juridisk kjønn.

Mennesker må få leve livet sitt uten diskriminering og i åpenhet. Handlingsplanen som er lagt frem, har over 40 tiltak som skal gjennomføres, og flere av tiltakene er i samsvar med det Arbeiderpartiet nå foreslår.

Denne planen er ikke endelig, men den tar tak i flere områder som det er viktig å få gjort noe med. Trygge nærmiljøer, likeverdige offentlige tjenester og bedre livskvalitet for særlig utsatte grupper er de tre innsatsområdene som er valgt ut. Nå er det viktig at planen blir fulgt opp av handling, ikke at vi lager enda flere planer.

Så vil jeg melde at Høyre støtter Senterpartiets forslag om en levekårsundersøkelse, og dette henger godt sammen med komitémerknaden som allerede ligger i innstillingen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Arbeidarpartiet har sett fram eit forslag om å be regjeringa leggja fram ein handlingsplan for LHBTI. Vi deler intensjonen bak forslaget. Regjeringa har, som det er sagt her, utarbeidd ein handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk for 2017–2020, kalla Trygghet, mangfold, åpenhet. Men planen har vorte kritisert for å vera for vag og for lite forpliktande og for at budsjettet ikkje gir rom for styrkinga av dette feltet.

Det er heilt klart at representantforslaget peiker på mange konkrete område som burde ha vore forsterka i eit handlingsplanarbeid. Problemet er at vi ikkje sit i komiteen, og vi kan ikkje støtta forslaget frå Arbeidarpartiet som heilskap – det er ein del av strekpunkta der som vi ikkje er einige i, og det har ein del budsjettmessige konsekvensar som vi ikkje kan ta gjennom eit Dokument 8-forslag. No vil jo Arbeidarpartiet koma opp igjen og fortelja korleis dei vil leggja fram dette – om det vert splitta opp eller ikkje – for vi har fått litt forskjellige signal. Når vi ser på det som står i innstillinga i dag, og det ikkje ligg føre andre forslag frå starten av møtet, er vi innstilte på å stemme imot representantforslaget, men eg vil uansett gjera greie for kva punkt vi er einige i.

Vi vil kunna støtta punktet om å styrkja arbeidet med Rosa kompetanse i arbeidsliv, helsevesenet, skulen, barnehagane, politiet og på asylmottak, og at arbeidet vert gjort systematisk og landsdekkjande, altså det første strekpunktet.

Vi støttar punktet om å sikra Skeivt arkiv vidare drift over statsbudsjettet, jf. vårt eige Dokument 8-forslag om akkurat det.

Vi støttar punktet om å sikra magasinet Blikk vidare drift og moglegheit til vidare formidling via skulebiblioteka.

I staden for eit forskingsprosjekt for å sjå på behova for livsfasepolitikk og samtidig be om ei levekårsundersøking og ei stortingsmelding har vi eit alternativt forslag, der vi kort og greitt ber om at regjeringa gjennomfører ei landsdekkjande levekårsundersøking og på bakgrunn av den på eigna måte legg fram ei sak for Stortinget om nødvendige tiltak. Slik det ser ut, vil det få fleirtal i dag. Det er bra, og det er òg i tråd med det som eg ser at komiteen har skrive i innstillinga. Eg ønskjer å få fremja det som eit forslag.

Vi kan støtta strekpunktet om å sørgja for at hatkriminalitet vert følgd systematisk opp, og at alle politidistrikt får kompetanse på feltet.

Vi kunne òg ha støtta strekpunktet om å inkludera seksuell trakassering og hatvald i arbeidet mot mobbing, men vi har eit problem med at vi alltid skal ha mange forskjellige ting inn i opplæringslova, og det vil vi reservera oss mot. Vi kunne elles ha støtta eit slikt forslag også, men ikkje slik som det ligg no.

Strekpunktet om å gjennomgå vilkåra for LHBTI-personar som søkjer asyl i Noreg, støttar vi også.

Vi kunne òg ha støtta forslaget om å styrkja LHBTI-kunnskap som del av seksualundervisninga i skulen.

No har eg i alle fall gjort greie for korleis vi har tatt stilling til dei forskjellige strekpunkta, men slik eg vurderer saka no, kjem vi til å stemma imot det heilskaplege forslaget.

Eg fremjar det forslaget frå Senterpartiet som er omdelt.

Presidenten: Da har representanten tatt opp det forslaget hun referte til.

Ingunn Gjerstad (SV) []: Eg vil takka arbeidarpartirepresentantane som har fremja forslaget. Eit viktig arbeid har stått altfor stille under dagens regjering.

Eg er stolt av SV si historie i homokampen. Ekteskapslovgjevinga er eit viktig døme, endeleg kan to av same kjønn som elskar kvarandre, la seg vigsla i kyrkja.

Det finst formell og det finst reell diskriminering. Det vi folkevalde kan gjera, er å leggja til rette for at folk kan få vera den dei er, og seia at kjærleiken er likeverdig. Barn og unge som føler at deira forelsking eller identitet ikkje blir famna av det ein dessverre ofte kallar for normalen, skal ha den same fridomen som majoriteten har.

Sjølv om haldningar heldigvis har endra seg i løpet av berre få tiår, kan vi ikkje lena oss attende. Ingenting kjem av seg sjølv. Struktur må til for å avdekkja diskriminerande praksis på område utanfor synsfeltet. Om alle skal få fridom til å leva ut sin identitet, må lovene tilpassast røynda, ikkje omvendt. Vi støtter alle underpunkta i Arbeidarpartiet sitt forslag om ein ny interseksjonell handlingsplan for LHBTI. Forslaget blir òg støtta av institusjonar og fagmiljø, samtidig som dei tek til orde for å byggja og spreia kunnskap.

Vi er glade for at Arbeidarpartiet no støttar forslaget om å utgreia ein tredje juridisk kjønnskategori – fyrst då får vi eit samfunn med reelt kjønnsmangfald. For nokre menneske kjem todeling av kjønn i juridisk forstand på tvers av sjølvopplevd og biologisk kjønnsidentitet. Det bør lovverket respektere.

Vi vil supplera med nokre forslag. Arbeidarpartiets representantar vil bl.a. gjennomgå vilkåra for LHBTI-personar som søkjer asyl i Noreg. Til dette fremjar SV to konkrete forslag. Vi føreslår:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vilkårene for LHBTI-personer som søker opphold fordi man risikerer forfølgelse i sitt hjemland. I gjennomgangen må det tas hensyn til den reelle risikosituasjonen, og ikke bare i hvilken grad landets diskriminerende straffelover håndheves.»

Dette fordi vi ser at dagens praksis i for liten grad tek inn over seg faktiske forhold i relevante land. Sjølv om LHBTI-personar ikkje blir rettsforfølgde, kan den reelle risikosituasjonen tilseia at det ikkje er trygt å returnera flyktningar til opphavsland. Fleire land forbyr all positiv omtale av LHBTI-personar, og den same gruppa blir utsett for strukturell trakassering og hatkriminalitet utan at politi og rettsvesen gir noen form for beskyttelse. Vi ynskjer difor gjennomgang av vilkåra som gir LHBTI-personar opphald på humanitært grunnlag.

Vidare føreslår SV:

«Stortinget ber regjeringen endre utlendingsforskriften slik at LHBTI-flyktninger kan få unntak fra underholdskravet for å få familiegjenforening med partner, også når det ikke er dokumentert ekteskap eller samboerskap i minst 2 år.»

Dette er altså snakk om attendeføring av familie, ikkje familieetablering. Kvileperioden der det ikkje blir kravd at underhaldskravet og enkelte andre vilkår blir oppfylte, gjeld i praksis ikkje for «skeive» flyktningar, då det må dokumenterast gjennom ekteskap eller at ein har vore samboarar i minst to år. Det kan vera vanskeleg å bevise at ein har hatt eit likekjønna forhold om ein har flykta frå ein stad som praktiserer kriminalisering av dette. I praksis betyr dette at «skeive» flyktningar må søkja om familieetablering med dei strengare vilkåra som gjeld då, sjølv om relasjonen eigentleg oppsto før dei kom til Noreg. Vi ynskjer altså å hjelpe LHBTI-flyktningar med å få eksisterande familiemedlem til Noreg på same vilkår som heterofile.

Under den raud-grøne regjeringa blei det satt ned eit ekspertutval under Helsedirektoratet som skulle gjennomgå transpersonars helsetilbod og juridiske rettar. I fjor fekk vi endeleg på plass ny lovgjeving om endring av juridisk kjønn, men ekspertgruppa si tilråding om endringar i helsetilbodet er ikkje blitt følgd opp. Per i dag er det bare Nasjonal behandlingsteneste for transseksualisme på Rikshospitalet som kan avgjera kven som skal få rett til kjønnsbekreftande behandling – eller ikkje – og dermed få behandling på blå resept. Mange blir avviste og får ikkje den behandlinga og omsorga dei burda ha krav på.

Vi foreslår derfor:

«Stortinget ber regjeringen avvikle Rikshospitalets behandlingsmonopol for transpersoner og sørge for at kravene for tilgang til kjønnsbekreftende behandling endres i samsvar med anbefalingene i ekspertrapporten «Rett til kjønn – helse til alle kjønn» (2015).»

(Presidenten klubbar)

Eg må visst be om ordet ein gong til.

Presidenten: Representanten Ingunn Gjerstad har tatt opp det forslaget hun refererte.

Trine Skei Grande (V) []: Venstre er opptatt av at alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter for å utnytte sine evner, leve livet sitt og delta i samfunnet, uavhengig av kjønn. I Venstre ønsker vi oss et samfunn der mennesker først og fremst er mennesker, ikke først og fremst et kjønn.

Regjeringa har lagt fram en handlingsplan på dette området som har fått kritikk for både å være vag og lite forpliktende og å ha for få tiltak. Da er det kjempebra at vi nå strammer inn med en rekke forslag her i salen. For dette er avgjørende for å lykkes med å få en systematisk satsing i alle samfunnssektorer over hele landet, som gjør at vi opplever like liv som kan leves av alle, uansett bakgrunn.

Det er viktig å ha kompetanse på alle områder, som å styrke arbeidslivet, helsevesenet, skole, barnehager og politiet. Det er også viktig å ha institusjoner som er basisinstitusjoner for dette arbeidet, som Skeivt arkiv i Bergen, som Venstre sørget for at det ble sikret midler til, LHBT-senteret og et magasin som Blikk. Vi trenger kunnskap om levekår for LHBTI-personer, men derfor er det viktig å gjennomføre både forskningsprosjekter og levekårsundersøkelser for å sikre at vi vet hvordan vi lager en god politikk, som inkluderer alle i dette samfunnet.

Vi mener også at det bør være sterkere adgang til å søke asyl for den type forfølgelse som mange av disse opplever rundt omkring i verden. Og så syns vi det er litt lite offensivt av Arbeiderpartiet bare å be regjeringa vurdere et tredje kjønn. Vi fremmer igjen vårt forslag, som jeg ønsker å ta opp, om at vi skal sette i gang arbeidet med å innføre en tredje kjønnskategori.

Det som forundrer meg i denne debatten, er hvorfor det er et problem for andre at dette er viktig for noen. Dette har ingen påvirkning på alle oss andre, som syns at vi passer godt innenfor de kjønnskategoriene som fins. Men for noen er dette viktig, og jeg skjønner ikke hvorfor det er et problem for oss som faller inn under dagens kjønnskategorier, at noen har lyst til at vi skal ha en tredje kategori. Det er ingenting i det som begrenser oss andre, men det frigjør dem som i dag føler seg begrenset av de kategoriene vi har. Så vi ber da regjeringa fremme et lovforslag om en tredje kjønnskategori, og tar opp forslag om det her i dag.

Så er det mange gode tiltak som bør inngå i disse prosjektene, sånn som Rosa kompetanse i både arbeidsliv, helsevesen, skole, barnehager, politi og asylmottak, og man må sørge for at den jobben gjøres systematisk og landsdekkende. Vi syns også det er viktig å sikre Skeivt arkiv, sjøl om det viktigste for å sikre Skeivt arkiv er å sikre Venstres innflytelse over budsjettene. Men det er viktig også å sikre magasinet Blikk, og at det også blir formidlet via skolebibliotekene i Norge.

Så vil jeg løfte fram det å bekjempe hatkriminalitet. Det betyr at en må ikke bare ha et politi som er dedikert, og som kan noe om dette, men de må også ha en systematisk oppfølging av det. Det gjelder å ha en forståelse av den seksuelle trakasseringen og mobbingen som faller inn under vår opplæringslov, men også av det som faller inn under straffeloven og de andre delene av politiets arbeid her.

Så er det viktig å styrke kunnskapen som en del av seksualundervisningen i skolen. Det er ingenting som hindrer så mye overgrep, vold og undertrykkelse som det å ha kunnskap om dem det er snakk om, og ha kunnskap som gjør at du også kan være trygg på ditt eget. Derfor mener vi at det å ha kompetanse på dette i kommunene og i skolene er kjempeviktig. Når vi også ønsker at kommunene skal ha en strategi på dette feltet, viser det et eksempel på mange av de områdene der det er viktig – for å flytte makt og ansvar ned til kommunene – at vi har kommuner som har fagkompetanse, og som er i stand til å ta imot det ansvaret. Så dette er nok en grunn til at Venstre er for en kommunereform, for vi ønsker kommuner som har den typen kompetanse, og som kan lage den typen handlingsplaner, og som vet hvordan en på en god måte følger opp dem dette gjelder.

Presidenten: Da har representanten Trine Skei Grande tatt opp det forslaget hun refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det er fortsatt store utfordringer for LHBTI-personers levekår i Norge. Mennesker som bryter med tradisjonelle normer for kjønn og seksualitet, opplever fortsatt daglig å få krenket sine rettigheter, og de opplever ofte mye dårligere levekår enn andre folk. Derfor må vi ha en aktiv politikk, og vi må ha holdningsendringer som reduserer diskriminering i arbeidslivet, som reduserer mobbing i skolen, og som reduserer forskjellsbehandling i helsevesenet. I Norge skal det være rom for LHBTI-personer, både privat, i offentligheten, i arbeidslivet, i organisasjonslivet og som medlemmer av trossamfunn.

Derfor retter jeg en takk til Arbeiderpartiet, som har fremmet det forslaget vi debatterer nå. Det er flott at dette har utløst et enda bredere politisk engasjement for å videreutvikle det norske samfunnet, slik at LHBTI-personer kan oppleve samfunnet som trygt og inkluderende. Dette er en debatt som gjør Norge til et mer sivilisert samfunn. Vi gir anerkjennelse til regjeringen, som i juni 2016, samme måned som Arbeiderpartiet la fram sitt forslag, lanserte sin handlingsplan, «Trygghet, mangfold og åpenhet – regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk». Regjeringens forslag kunne vært mer offensivt og mer konkret. Det kunne også Arbeiderpartiets forslag vært, men begge to er framskritt.

Miljøpartiet De Grønne mener at det må være et overordnet mål i Norge å sikre et likeverdig helsetilbud til alle, uavhengig av kjønnsidentitet, og å jobbe for et inkluderende helsevesen som fremmer likestilling også for LHBTI-personer. Det betyr at vi må jobbe systematisk for å fjerne alle former for diskriminering på bakgrunn av kjønn eller kjønnsidentitet.

Jeg vil takke Venstre for å konkretisere dette ved å foreslå å innføre en tredje kjønnskategori og ikke bare utrede det, slik som Arbeiderpartiet ønsker. De Grønne støtter selvfølgelig dette forslaget.

Takk til SV for gode forslag for å sikre LHBTI-personers rettigheter blant flyktninger og for en endret praksis for kjønnsbekreftende behandling i samsvar med anbefalingene i ekspertrapporten «Rett til kjønn – helse til alle kjønn» fra 2015.

Vi støtter dessuten forslaget fra Senterpartiet om en ny landsomfattende levekårsundersøkelse for LHBTI-personer og forslaget fra SV om å skaffe mer kunnskap om LHBTI-personer som selger sex. Begge disse forslagene vil, sammen med mange av tiltakene som Arbeiderpartiet foreslår til LHBTI-handlingsplanen, hjelpe oss med å nå målet om at alle LHBTI-personer skal kunne oppleve samfunnet vårt som trygt og inkluderende.

Jeg vil gjerne liste opp noen tiltak som Miljøpartiet De Grønne riktig nok ikke har foreslått i denne saken – fordi vi ikke deltok i komitébehandlingen – men som ligger i vår politikk. Det er

  • å øke kompetansen blant ansatte i skolehelsetjenesten om LHBTI

  • å gjennomføre et prøveprosjekt med LHBTI-sertifisering av fastleger, helsestasjoner og skolehelsetjenesten, etter modell fra Sverige

  • å vurdere en sertifiseringsordning for LHBTI-tematikk i helsevesenet, som sikrer at organisasjoner arbeider strategisk ut ifra et LHBTI-perspektiv og møter pasienten med respekt og kompetanse

  • å øke opplæring i helsevesen og politi om voldtekt og vold i nære relasjoner, særlig rundt utsatte grupper som sexarbeidere og LHBTI-personer

  • å styrke behandlingstilbudet for transpersoner og andre som oppsøker helsevesenet angående kjønnsidentitet eller lignende

  • å øke LHBTI-kompetansen i Utlendingsdirektoratet og hos andre myndigheter, slik at de kan følge opp et mål om at LHBTI-flyktninger ikke utvises til land med risiko for forfølgelse eller straff på grunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet

Så må vi komme tilbake til nøyaktig hvordan Miljøpartiet De Grønne stemmer på en del av de kulepunktene og forslagene som jeg ikke har nevnt her. Og så må jeg si at det er ikke helt sikkert at jeg rekker å stemme i det hele tatt, fordi man må dele på stortingsgruppen sin i Miljøpartiet De Grønne, som hos andre partier, men i den grad vi får det, er det jeg har gjennomgått nå, hovedlinjene til Miljøpartiet De Grønne.

Statsråd Solveig Horne []: Vi har kommet langt når det gjelder LHBTI-personers rettigheter, men det gjenstår betydelige utfordringer på flere samfunnsområder. Vi trenger mer kunnskap, og vi må jobbe mot diskriminering av LHBTI-personer. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter, og det handler om likeverd.

Regjeringen har som mål å sikre LHBTI-personers rettigheter, bidra til åpenhet og aktivt motarbeide diskriminering av LHBTI-personer. I fjor lanserte regjeringen handlingsplanen «Trygghet, mangfold og åpenhet». Planen har over 40 tiltak på flere samfunnsområder, og ni departement var involvert i arbeidet og skal bidra til å følge den opp de kommende årene.

Representantforslaget fra Arbeiderpartiet er i stor grad dekket i regjeringens handlingsplan for LHBTI-personer. Så kan vi diskutere om den er for svak, og om det er for lite penger, men det er en politisk diskusjon. Jeg har lyst å understreke at veldig mange av de tiltakene som ligger i representantforslaget, er ivaretatt i regjeringens handlingsplan.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har ansvaret for sentrale fagoppgaver på LHBTI-feltet. De skal sikre koordinering og god faglig gjennomføring av den nye planen. Direktoratet skal også gjennomføre en rekke av planens tiltak, bl.a. oppdatere kunnskap, utvikle nye indikatorer på LHBTI-feltet og vurdere om det er behov for ny forskning.

Det er behov for et større lokalt engasjement i LHBTI-spørsmål, bedre kompetanse i offentlige virksomheter, som skoler og helsevesenet, og en tydeligere innsats mot hatkriminalitet. Derfor styrker vi innsatsen på disse områdene.

Økt kunnskap og mer forskning er sentralt for det videre arbeidet på feltet. Utviklingen av levekår for LHBTI-personer må ses på over tid, og forslaget fra Senterpartiet, som det ser ut som det blir flertall for nå, er det helt greit for regjeringen å følge opp. Det er viktig at vi får vite mer om grupper som ikke er så synlige, spesielt interkjønn-personer eller LHBTI-personer med minoritetsbakgrunn.

Vi skal bedre kunnskapen om regnbuefamilier og LHBTI-personers nære relasjoner, ikke minst i et livsløpsperspektiv. Skeivt arkiv har en viktig funksjon i å dokumentere og formidle kunnskap om LHBTI-befolkningens historie og kultur og vil bli videreført som et eget tiltak i planen.

Arbeidet mot hatefulle ytringer er viktig. Ingen skal utsettes for vold eller hets for den de er, eller for det de står for. I 2016 lanserte regjeringen en egen strategi mot hatefulle ytringer. Det er første gang en norsk regjering samler innsatsen mot hatefulle ytringer i en egen strategi med tiltak rettet mot rettssystem og politi, forskning, møteplasser, barn og unge, arbeidsliv og mediesektoren.

Vi må jobbe for et åpent og inkluderende samfunn. Det skal ikke være sånn at unge LHBTI-personer ikke tør å komme ut av skapet på grunn av frykt for holdninger blant familie, venner og i samfunnet. Politiets innbyggerundersøkelse viser at et fåtall av dem som har vært utsatt for hatkriminalitet, har valgt å anmelde saken. Politiet har en viktig rolle i bekjempelsen av hatkriminalitet, og i handlingsplanen vil vi bedre kunnskapen om lovverk og registreringsrutiner i alle landets politidistrikter. Vi ønsker også å utvikle større fagmiljøer om hatkriminalitet.

Vi skal sette i gang en ekstern, helhetlig utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet. Det vil gi et solid faglig grunnlag for å vurdere hatkriminalitetsbestemmelsene i straffelovgivningen.

Flere av tiltakene i regjeringens handlingsplan innebærer et nært samarbeid med de frivillige organisasjonene, herunder Rosa kompetanse-prosjektet. Sårbare og utsatte barn skal bli godt ivaretatt. Rosa kompetanse gir ansatte i barnevern og på helsestasjoner bedre kunnskap om LHBTI-barn.

Jeg er opptatt av at unge skal få lov til å være den de er. LHBTI-barn møter ofte flere utfordringer i møte med offentlige tjenester enn andre barn. Vi har satt i gang tiltak i barnehage, skole, barnevern og idrettsorganisasjoner for å heve kompetansen på LHBTI-personer. Bufdir drifter nettsiden ung.no, og vi ønsker å styrke ung.no sin kunnskap om LHBTI. Dette er en viktig kunnskapskilde for mange unge.

Dessverre er det fortsatt sånn – som også representanten Trettebergstuen sa – at «homo» er et av de mest brukte skjellsordene i norsk skole. Det kan vi ikke akseptere. Nulltoleranse mot mobbing blir nå foreslått lovfestet. Vi ønsker å gi skolene tydeligere og strengere regler for hva de skal gjøre når barn blir mobbet, og styrker rettighetene til barna og deres foreldre. Det nye regelverket vil også være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø.

Det er nødvendig å øke kunnskapen om LHBTI-personers rettigheter og livssituasjon i Norge også i et innvandrerperspektiv.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anette Trettebergstuen (A) []: Som debatten i dag viser, har vi veldig mange store likestillingsutfordringer igjen før levekårene og livssituasjonene for LHBTI-personer er like gode som for alle andre. Denne regjeringen og denne statsråden la fram en likestillingsmelding om kjønnslikestilling som ikke bringer likestillingen framover, og som ble slaktet av dem den er til for, av alle som er opptatt av likestilling, NGO-ene og ekspertene.

Nå har man lagt fram en handlingsplan for LHBTI som møter samme reaksjon. Alle som jobber på feltet, forsker på feltet og kan noe om feltet, mener at den er for lite konkret, og at den ikke bringer likestillingen framover. Handlingsplanen mangler nye tiltak.

Men det er også slik at likestilling ikke skjer av seg selv eller ut fra planer – det må følges opp i de ulike budsjettene. Budsjettene under denne regjeringen har enten stått stille eller har medført reelle kutt for de organisasjonene det gjelder. Hva er det disse organisasjonene ikke har skjønt, som statsråden har skjønt, i og med at hun fortsetter å påstå at denne planen er (presidenten klubber)… og god?

Presidenten: Statsråd Horne, vær så god.

Statsråd Solveig Horne []: I arbeidet med den nye handlingsplanen, som regjeringen la fram i fjor, var vi veldig opptatt av å ha gode innspillsmøter og å få innspill fra organisasjonene som jobber med dette feltet. Vi har også hatt et nært og tett samarbeid med dem. Jeg mener at den handlingsplanen som ble lagt fram, er veldig tydelig på de utfordringene vi har, men også på at vi trenger mer forskning på området og intensivering av arbeidet på noen områder.

Det er ikke tilfellet at organisasjonene har fått kutt i sine budsjetter. Vi vet at når det gjelder budsjettdiskusjonen, er det ofte en prioritering. Det har vært en jevn økning på dette feltet i budsjettet. Jeg mener at den handlingsplanen som regjeringen har lagt fram, er veldig tydelig på de utfordringene vi har, men samtidig også viser at vi har en vei videre som vi må gå, og som vi også må styrke. Det må vi komme tilbake til.

Anette Trettebergstuen (A) []: Vi politikere er ansvarlig for lover, regler og budsjettbevilgninger, men vi har også en annen viktig funksjon: hvilke holdninger vi viser. Vi vet at det å gå i parade har vært historisk viktig, og er viktig for å få lov til å kjempe for retten til å vise hvem man er. Det er viktig – symbolsk og praktisk – for veldig, veldig mange. Det symboliserer hvilke rettigheter vi har oppnådd i homokampen. Det brukes også til å markere hvilke kamper som står igjen.

Jeg er veldig glad for at det er helt vanlig for norske politikere fra alle partier å delta i paraden under Oslo Pride, og jeg er veldig glad for at også statsråden selv har valgt å gå i paraden de siste årene. En som ikke er like glad i parader, er statsrådens partifelle Sylvi Listhaug, som brukte anledningen i helgen til å kritisere Kristelig Folkepartis leder for deltakelse i nettopp paraden under EuroPride. Hva synes egentlig statsråden om at hennes partifelle velger å kritisere en annen politikers deltakelse i en så (presidenten avbryter) viktig markering?

Presidenten: Statsråd Horne, vær så god.

Statsråd Solveig Horne []: Jeg kan ikke helt se at denne replikken er synonymt med den saken vi behandler nå.

Jeg har som likestillingsminister deltatt i Pride-paraden de siste tre årene. Det var veldig naturlig å gjøre det i år, og det var viktig for oss også å vise solidaritet opp mot det som hadde skjedd i USA bare kort tid før denne paraden. Det handler om å vise respekt for den enkelte, men samtidig også understreke hvor viktig det er at vi har kommet langt i Norge når det gjelder LHBTI-personers rettigheter. Regjeringen har vært opptatt av å styrke rettighetene, både i arbeidet nasjonalt og i arbeidet internasjonalt. Så får det være opp til statsråd Listhaug om hun velger å gå i paraden eller ikke å gå i paraden.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Aller først vil jeg uttrykke en veldig positivitet knyttet til det statsråden sa i sitt innlegg, at hun stiller seg positiv til å gjennomføre en levekårsundersøkelse. Jeg håper at det arbeidet kan komme i gang veldig raskt.

En samlet komité har også i behandlingen av dette Dokument 8-forslaget vist til høringsinstansene som Skeiv Verden og SEIF, som er opptatt av asylsøkernes situasjon, herunder behovet for at LHBTI-personer prioriteres på desentraliserte asylmottak i sentrale strøk. Komiteen uttrykker at det er viktig for sikkerheten til personene og muligheten for å møte kompetanse og nettverk. Jeg vil be statsråden redegjøre for hvordan man arbeider med akkurat dette.

Statsråd Solveig Horne []: Jeg er glad for spørsmålet. Det ble litt kort taletid i sted.

La meg understreke at det er viktig å øke kunnskapen om rettighetene og livssituasjonen til LHBTI-personer med minoritetsbakgrunn. Flere tiltak i regjeringens handlingsplan har til hensikt å beskytte LHBTI-personer med innvandrerbakgrunn. Vi ønsker å se på om man kan ha flere prioriterte grupper ved uttak av kvoteflyktninger, og vi vil også heve kompetansen på LHBTI-feltet blant dem som intervjuer i en asylprosess. Asylmottakene skal legge til rette for en trygg hverdag for alle beboere, inkludert dem med LHBTI-bakgrunn.

Presidenten: Det er en ledig replikk, Anette Trettebergstuen.

Anette Trettebergstuen (A) []: Man må bruke anledningen når man plutselig får den.

Jeg vil tilbake til min forrige replikk, om hvor viktig det er at vi politikere ikke bare med lover og rettigheter og pengebevilgninger til dem som jobber for å bedre levekår, stiller opp for LHBTI-personer, men at vi også opptrer som gode forbilder og viser vår støtte til dem som har det vanskelig. Da kommer jeg igjen tilbake til statsråd Listhaugs utspill nå i helgen, der hun kritiserte Kristelig Folkepartis leder, Knut Arild Hareide, for å delta under Oslo Prides parade – en ekstremt viktig handling for veldig mange. Hva synes egentlig statsråden om at statsråd Listhaug opptrer på den måten? Hva slags signal tror statsråden det sender til de mange unge der ute som opplever seg diskriminert, som opplever å leve et dårligere liv enn alle andre, at en statsråd kritiserer en annen politiker for å delta på et viktig LHBTI-arrangement?

Statsråd Solveig Horne []: Det er viktig med et godt lovverk. Det er viktig med en god håndhevelse av det lovverket vi har, og det er viktig at alle politikere er gode forbilder for alle grupper i samfunnet.

Jeg har som likestillingsminister vært veldig tydelig på det arbeidet som vi har gjort, og det arbeidet som regjeringen ønsker å framheve på LHBTI-feltet, og har deltatt på Pride-parader.

Spørsmål om den uttalelsen som Sylvi Listhaug kom med i helgen, er spørsmål som jeg mener representanten Trettebergstuen må stille til statsråd Listhaug.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Det er heldigvis gått mange sjumilssteg i Norge – og i deler av verden – i aksept og toleranse for LHBTI-befolkningen. Jeg er allikevel oppriktig bekymret for hvordan vi som samfunn møter transbegavede barn – for meg et underlig uttrykk; barn er begavede uansett hvilken utgave eller hvilket kjønn de har.

Det er i så måte viktig at vi legger til rette for viktig og riktig kompetanse – og kunnskap – om nettopp disse barna. Det må opprettes flere kurs/videreutdanninger for dem som arbeider med barn og ungdom, for å sikre at de transbegavede barna blir anerkjent, elsket og forstått som de barna de er – f.eks. en hverdagshendelse som hvordan vi som voksne håndterer garderobesituasjoner og spørsmål fra andre barn eller andre voksne, at vi voksne har nok kunnskap til å kunne håndtere situasjonen riktig.

Statistikken over den psykiske helsen hos disse barna er bekymringsfull. Selvmordsraten er høy. Kompetanse om hvordan en møter denne alvorlige utfordringen er også viktig, sammen med tilrettelegging for hvordan barna skal få leve livet sitt som det kjønnet de faktisk er. Derfor ber jeg barne- og likestillingsministeren sammen med helseministeren gjennomgå rutinene for start av hormonmedisin, for å gjøre f.eks. puberteten enklere å gjennomgå for det enkelte barn. Slik det er i dag, må barn vente for lenge og puberteten er godt i gang før hormonbehandlingen starter.

Et annet moment er fastlegene. De møter disse barna i hele landet, og det er viktig at fastlegene også utenfor de store byene er beredt i møte med disse barna. Barn fortjener å bli møtt av lokale leger med god kunnskap og god forståelse.

Avslutningsvis: Både Oslo Pride, Regnbuedagene i Bergen og Stavanger på skeivå er festivaler for glede og mangfold. Internasjonalt bidrar Pride-festivalene til å markere at LHBTI er en likeverdig del av samfunnet. Synlighet og åpenhet er det viktigste middelet mot fordommer og kunnskapsløshet. Derfor hyller jeg absolutt alle dem som er med i kampen for bedre levekår og mot diskriminering av mennesker som ikke er like A4 som flesteparten av oss. Men jeg minner om at vi ikke må glemme barna.

Anette Trettebergstuen (A) []: Jeg viser til replikkordskiftet og hadde vel egentlig forventet at likestillingsministeren hadde tatt avstand fra integreringsminister Listhaugs hårreisende uttalelser i helgen, der hun brukte anledningen til å kritisere Kristelig Folkeparti-lederens deltakelse i et ekstremt viktig arrangement for veldig mange, altså Oslo Pride sin parade. Men vi får ta det med den rette statsråden når anledningen byr seg.

Jeg ba om ordet for å gi en stemmeforklaring. Mange partier er ikke representert i denne komiteen, og det kompliserer ofte saksbehandlingen vår – også i dag. Arbeiderpartiet valgte å fremme alle våre mange kulepunkter med forslag til god og forsterket LHBTI-politikk under ett forslag for å gjøre det enkelt, da det viste seg – etter sonderinger også med partiene utenfor komiteen – at disse forslagene ikke får flertall. Nå viser det seg imidlertid at flere partier kan støtte forslaget vårt om å sette i gang en ny leverkårsundersøkelse og på bakgrunn av det legge fram en sak med tiltak for Stortinget.

Senterpartiets forslag er allerede nevnt i innstillingen, men der har vi med et tillegg som går på at vi ønsker fokus på livsfasepolitikk for LHBTI-personer. Men når det nå viser seg at vårt forslag har flertall – med den lille endringen at vi tar ut det med livsfasepolitikk – så er det bra, men vi velger altså likevel for enkelhets skyld å fremme disse tiltakene som bare ett forslag, i og med at ingen av de andre forslagene får flertall i salen. Det vil bli komplisert for presidentskapet å gå igjennom voteringen hvis vi ikke gjør det slik.

Når det kommer til de andre forslagene som er fremmet i dag: Arbeiderpartiet kommer til å stemme mot forslag nr. 2. Vi ønsker å utrede innføringen av et tredje kjønn med sikte på å innføre det, men vi mener at man skal gjøre det på den riktige måten, og da handler det om å få kunnskap om de praktiske konsekvensene for så å gå skrittvis fram. Vi stemmer for forslag nr. 3 fra SV, vi stemmer mot forslag nr. 4, mot forslag nr. 5, for forslag nr. 6, og – da – for forslag nr. 7 fra Senterpartiet, som egentlig er likelydende med det forslaget som ligger i innstillingen, men som er moderert.

Presidenten: Da har representanten Anette Trettebergstuen tatt opp det forslaget hun refererte til, og har gitt en stemmeforklaring.

Ingunn Gjerstad (SV) []: I mitt første innlegg fekk eg lagt fram at – og kvifor – SV fremjar forslaga nr. 3–5, men eg rakk ikkje forslag nr. 6.

Arbeidarpartirepresentantane har eit godt forslag kva gjeld trong for meir kunnskap om LHBTI-personars livsfasar og levekår. Vi meiner det er viktig å sjå på ei særleg sårbar gruppe, som det er altfor lite kunnskap om, nemleg LHBTI-personar som sel sex. Ved å kartleggja omfanget og problema denne gruppa har, vil vi stå langt sterkare til å setja i verk gode hjelpetiltak for dei. Vi føreslår difor:

«Stortinget ber regjeringen innhente mer og bedre kunnskap om LHBTI-personer som selger sex, og innføre målretta hjelpetiltak som retter seg mot sårbare ungdommer.»

I tillegg til våre eigne fire forslag vil vi stemma for Arbeidarpartiet sine forslag og Venstre og Senterpartiet sine. Og eg vil takka Miljøpartiet Dei Grøne – og andre som måtte gjera det – for å ha støtta våre. Eg synest denne debatten viser at vi enno er utolmodige og har ugjort arbeid på dette viktige feltet dersom vi skal sikra rettferd og like rettar.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Som saksordfører vil jeg bare takke alle partier for en veldig god debatt. Jeg synes mange ting har blitt godt belyst gjennom denne debatten, og jeg synes det er flott å se at vi alle sammen er opptatt av det å bekjempe diskriminering når det gjelder LHBTI-personer. Det er snakk om å kunne gi alle en mulighet til å leve et verdig liv, og ikke minst leve et verdig liv i åpenhet.

Jeg har bare lyst til å kommentere det spørsmålet som representanten Anette Trettebergstuen stilte statsråd Horne angående det som skjedde på Oslo Symposium. Jeg tror nok at man også forstår at spørsmålet kommer, fordi det bare var én som ble kritisert, og det var Kristelig Folkepartis partileder. Det var da vitterlig også andre politikere – også fra Listhaugs eget parti – som gikk i dette Pride-toget. Derfor blir det litt underlig at denne kritikken bare rammet én person. Og sånn sett har jeg forståelse for at det blir stilt spørsmål knyttet til det. Samtidig forstår jeg på statsråd Horne at dette er et spørsmål som først og fremst Listhaug må besvare.

Jeg synes det har vært en god debatt. Det er fremmet mange forslag. Det som har vært Kristelig Folkepartis viktigste anliggende, er at regjeringens egen handlingsplan blir styrket, og at den blir mer konkret. Jeg håper at de høringsinnspillene som har kommet, hvor denne handlingsplanen blir kritisert for å være for vag, er noe regjeringen tar med seg videre. Og som jeg også nevnte i mitt første innlegg: Er det forslag i dette representantforslaget som kan være med på å styrke regjeringens egen handlingsplan, så håper jeg regjeringen følger opp det.

Når det er sagt: Takk for en god debatt, og jeg håper at vi om ikke lenge vil kunne se resultatet av det som ser ut til å få flertall, nemlig at vi får en landsomfattende levekårsundersøkelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 7 og 8 behandles under ett. – Det anses vedtatt.