Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Nils Aage Jegstad (H) [13:45:13 ] (ordfører for saken): Dette
representantforslaget er fremmet av stortingsrepresentantene Per
Olaf Lundteigen og Janne Sjelmo Nordås fra Senterpartiet og stortingsrepresentantene
Heikki Eidsvoll Holmås og Kirsti Bergstø fra SV. Forslaget om å
endre førerforskriftens §§ 18 og 21 i jernbaneloven er etter flertallets
oppfatning en omkamp i en sak som ble behandlet i Stortinget like
før jul i fjor.
I Prop. 143 L for 2015–2016, Endringar
i jernbanelova og einskilde andre lover (reform av jernbanesektoren), som
ble behandlet i Stortinget den 1. desember 2016, og i Innst. 94
L for 2016–2017 ble denne problemstillingen reist. Her ga flertallet
følgende merknad:
«Flertallet viser til statsrådens
brev av 30. oktober 2016 med svar på anmodning fra partene i togstreiken. Det
fremgår her at myndighetene vil ta initiativ til at det fastsettes
en nasjonal standard for oppfyllelse av førerforskriftens krav til
opplæring av lokførere.»
Komiteen viser videre til departementets
brev av 5. desember 2016, hvor dette følges opp, og har merket seg
følgende:
«Representantforslaget omhandler
regelverket om opplæring av førere på det nasjonale jernbanenettet. Samferdselsdepartementet
påpeker at det allerede foregår et arbeid med å se på det aktuelle
regelverket. Departementet ga Statens jernbanetilsyn (SJT) den 20. mai
i år» – altså i 2016 – «i oppdrag å foreta en gjennomgang av dagens
krav til kompetanse for førere og sertifiseringsordninger. Dette
arbeidet har kommet langt, og kan føre til endringer med tilsvarende
virkninger som det representantforslaget tar sikte på.»
Representantforslaget innebærer
at en her prøver å etablere et særnorsk regelverk som er spesielt
tilpasset NSB. Det vil være uheldig av flere grunner. Vi står foran
en massiv satsing på jernbane ikke bare her i Norge, men i aller høyeste
grad i Sverige og Danmark. Med bygging av Femern Bælt-forbindelsen
mellom Danmark og Tyskland og en ny forbindelse mellom Helsingborg
og Helsingør vil jernbaneforbindelsen fra Norge til kontinentet
kunne videreutvikles for både passasjertrafikk og godstrafikk. Skal
en kunne utnytte dette fullt ut, må vi i tillegg til å fornye infrastrukturen
på norsk side også sikre oss at regelverket i Norge blir harmonisert
med regelverket i EU. Det må gjelde både infrastruktur og personale.
Det er ikke rasjonelt at man må bytte togpersonell på grensen når
norsk gods skal til kontinentet eller varer fra kontinentet skal
til Norge.
Komiteens flertall er tilfreds med
det arbeidet som nå er satt i gang. Jeg regner med at mindretallet
selv vil redegjøre for sitt syn. Jeg kan imidlertid konstatere at
det brede flertallet som sto bak vedtaket fra juni 2015 og i desember i
fjor, igjen befestes i denne sammenhengen.
Karianne O. Tung (A) [13:48:44 ] : Jernbanedrift er en sentral
del av norsk transportpolitikk og viktig for framføring av personer
og gods. Fram til de siste årene har det vært et tillitsfullt samarbeid
mellom de ansatte i NSB og NSBs ledelse, bl.a. når det gjelder forståelse
av hvordan myndighetenes krav til sikkerhetsbestemmelser skal praktiseres.
Høsten 2016 gikk imidlertid lokomotivførerne
til streik da det ble brudd i meklingen. Streikens kjerne var om
Norge skulle få beholde de nødvendige, sterke kompetansekravene
som praktiseres for lokomotivførere i Norge. Streiken ble avsluttet
30. oktober 2016 etter et møte med riksmeklingsmann Nils Dalseide
da LO Stat og Arbeidsgiverforeningen Spekter oppnådde enighet.
Jeg vil gjerne benytte anledningen
til spesielt å kommentere Arbeiderpartiets syn på punkt 3 i denne
enigheten, om at svakheter i førerforskriften må utbedres da dagens
ordlyd ikke i tilstrekkelig grad definerer en nasjonal standard
for lokomotivførerkompetanse.
Arbeiderpartiet er helt enig med
forslagsstillerne bak representantforslaget fra Senterpartiet og
SV om nødvendigheten av å presisere kravene til opplæring og ikke
minst kompetanse for lokomotivførere. Vi er derimot ikke enig i forslagets
utforming, der det foreslås at Stortinget skal vedta helt spesifikke
formuleringer i selve forskriften. Vi har et maktfordelingsprinsipp
og en arbeidsfordeling mellom Stortinget og regjeringen, der Stortinget
vedtar lover, og regjeringen og forvaltningen fastsetter forskrifter.
Arbeiderpartiet mener derfor det er en helt åpenbar forutsetning
at regjeringen og forvaltningen fastsetter forskrifter innenfor
det lovverk som er vedtatt av Stortinget som lovgiver.
Arbeiderpartiet mener regjeringen
må etablere en nasjonal sertifiseringsordning for lokomotivførere,
og at regelverket må endres slik at det klart kommer fram hvilke kvalifikasjoner
og krav som skal stilles til en sertifisert lokomotivfører.
Jeg tar derfor opp forslagene fra
Arbeiderpartiet i denne saken.
Presidenten: Representanten
Karianne O. Tung har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:51:19 ] : For Senterpartiet er
jernbanedrift en svært viktig del av norsk transportpolitikk for
frakt av både personer og gods. Det har vært et tillitsfullt samarbeid
mellom de ansatte i NSB og NSBs ledelse, bl.a. når det gjelder forståelse
av hvordan myndighetenes krav til sikkerhetsbestemmelser skal praktiseres.
Men fjorårets konflikt var langvarig, og det er avgjørende viktig
å gjenskape tilliten. Senterpartiet mener at Stortinget har et medansvar
i å bidra til at det skjer.
Kompetansekravet i norsk jernbanedrift
er nedfelt i lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei,
tunnelbane og forstadsbane m.m. av 11. juni 1993 nr. 100. Kompetansekravet
framkommer spesielt i forskrift av 27. november 2009 nr. 1414 om
sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet.
Kravene her må ligge innenfor rammen av loven.
Bakgrunnen for forslaget er avtalen
mellom NSB AS og Norsk Lokomotivmannsforbund vedrørende inntakskrav,
opplæring og kompetanseutvikling for lokomotivførere. Jeg påpeker
at streikens kjerne var om man skulle beholde de nødvendige, sterke
kompetansekrav som praktiseres for lokomotivførere i Norge. Det
er pekt på at det fortsatt er en usikkerhet om hvorvidt man kan
ha en nasjonal ordning, som Senterpartiet mener at vi absolutt bør ha.
Det er på denne bakgrunn vi vil fremme forslaget i denne saken.
Jeg erkjenner veldig gjerne at det er litt spesielt å være så detaljert,
men det er en bakgrunn for at vi har valgt å gjøre det.
Vi fremmer herved forslaget, og
vi stemmer subsidiært for Arbeiderpartiets forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Janne Sjelmo Nordås har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:53:20 ] : Jeg vil bare redegjøre
for stemmegivningen vår.
Vi kommer til å støtte Senterpartiets
framlagte forslag. Deretter kommer vi subsidiært til å støtte Arbeiderpartiets forslag.
Det er spesielt å gå inn og drive
med ordning av forskrifter på den måten som vi foreslår. Det skal
samtidig sies at det ikke er første gang i løpet av mine 16 år her
på Stortinget jeg har sett at partier både fra høyresiden og fra venstresiden
har blandet seg inn i hvordan forskrifter skal være. Det er, som
forrige taler ga uttrykk for, et uttrykk for den manglende tillit
vi har til statsrådens måte å håndtere jernbanen i Norge på.
Det var bakgrunnen for at vi fremmet
forslaget, for vi mener det er viktig å ivareta de kompetansekravene.
Og det er bakgrunnen for vår stemmegivning nå.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:54:28 ] : Jernbanen er en særdeles
viktig del av transportsystemet i dette landet. Sammen med vei er
det på jernbane folk blir transportert, kommer seg på vei til de
aktivitetene de skal, og det har vært noe som regjeringen har prioritert
opp. Budsjettet for jernbanen er 50 pst. høyere i 2017 enn det var
i 2013. Det gir et enormt handlingsrom til å investere mer i nye
skinner, bytte ut utslitt materiell, kjøpe flere tog, sette opp
flere avganger. Bare på Oslo S er det over hundre flere avganger
nå, hver dag, enn det var da vi overtok. Det vitner litt om hvordan
vi tenker, at jernbanen skal spille en enda viktigere rolle framover.
Spesielt handler det om transport av personer inn og ut av byene
og transport av gods over lange distanser.
Jeg er stolt når CargoNet kan melde
at uforutsette forsinkelser på godstransporten har gått ned med
80 pst. de siste årene, og de peker på at økt vedlikehold er hovedårsaken.
Etter at jernbaneforfallet doblet seg de foregående åtte årene,
har samlet forfall nå begynt å bli redusert. Gjennom godt samarbeid
med borgerlig side i Stortinget ser vi nå resultatet.
Det er ingen grunn til å ha mistillit
til den retningen som jernbanen nå tar. Gjennom investeringer og
vedlikehold og gjennom bedre organisering får vi mer igjen for pengene,
tydeligere ansvarsoppgaver, og vi ser at en allerede skisserer fordeler
med det.
Tillit her er viktig – tillit mellom
aktører, tillit ikke minst mellom passasjerer og togselskapene.
Folk våger ikke gå inn i kjøretøy som de ikke opplever som trygge. Derfor
må materiellet vårt være bra. Vi kan ikke ha det slik som vi har
hatt det, med materiell som er både 30 og 40 år gammelt, som en
nesten ikke får tak i reservedeler til lenger. Derfor kjøper vi
mer nytt togmateriell nå enn på lenge.
Men vi må også sørge for at de som
jobber på jernbanen, har god kompetanse, kan jobben sin, inngir
tillit og gir god service. Det er også noe av det som vi jobber
med, sørger for at en har gode arbeidsplasser som gjør at folk synes det
er attraktivt å jobbe, at folk rekrutteres inn i det yrket.
Det er dog mange ulike krav som
skal møtes for å få lov til å være lokfører – krav om kompetanse
generelt, en skal ha førerbevis, krav om kompetanse om materiellet
en kjører, og krav om kompetanse på de strekningene en kjører. Dette
finnes det mange regler om allerede. I førerforskriften er dette
utbrodert ganske tydelig. Det er krav til hva du skal kunne, det
er krav om at du skal kunne snakke norsk. Enkelte gir inntrykk av
at nå kommer kineserne til å kjøre tog i Norge, og at det blir opprop
på togstasjonen på kinesisk. Nei, kravet er at skal en jobbe på
norsk jernbane, skal en snakke norsk. En skal snakke norsk også
i en krisesituasjon. Det skal ikke være nok å kunne si hei og ha
det; en skal kunne kommunisere når ting går galt. Ikke minst er det
viktig da. Det sier seg selv at det er veldig få lokførere rundt
om i verden som har norsk som hovedspråk, og som bare går og venter
på å komme tilbake til Norge. Her har vi en relativt kontrollert
gruppe med folk, 1 500, 1 600, 1 700, som kommer til å måtte gjøre
den jobben videre. Men vi må sikre at når det rekrutteres flere,
går de igjennom skikkelig opplæring med tydelige krav til hva de
skal kunne, slik at standarden er god. Derfor ble det en del av avtalen
når regjeringen ble forespurt av de streikende parter om den ville
være med og bidra til en løsning. Jeg hadde kommunisert i lang tid
under streiken at døren min alltid er åpen hvis staten kan være
med og finne løsninger på konflikten. Vi fikk en henvendelse. Dagen
etterpå kvitterte man ut, streiken var over, og man satte i gang
et arbeid for å tydeliggjøre noen av de usikkerhetsmomentene som
man pekte på var der.
Det er blitt gjort en jobb av aktørene
med å se på førerforskriften for å fjerne de tolkningsmulighetene
som var, som kunne tolkes slik at en kunne unngå noen krav. Tilsynet
mente at dette hadde de kontroll på, men for å fjerne enhver tvil
ble det gjort en jobb. Jernbanedirektoratet har vært med i dette
arbeidet. Det stilles en rekke krav som blir enda tydeligere nå,
til hva en skal kunne. I tillegg utarbeides en nasjonal standard
for hva en skal lære, hvordan utdanningen skal være, nettopp for
at en skal fjerne tvil.
Så er det viktig her at det er tilsynet
som skal hjelpe oss til å se at de aktørene som er med, ivaretar
sikkerheten på en god nok måte. Men la oss aldri ta vekk ansvaret
for at det er de som faktisk utøver oppgavene, som har det primære
ansvaret. Det kan ikke være slik at det skal gå sport i å unngå
å bli oppdaget og ha en dårlig kultur; målet må være at alle skal
ta ansvar for at kulturen utvikler seg, og så skal tilsynet være
det riset bak speilet som gjør at en vet at hvis en ikke gjør jobben
sin, ser samfunnet en i kortene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.