Heidi Nordby Lunde (H) [10:03:17] (ordfører for saken): Jeg undres på hva som ville skjedd dersom et av de rundt 60 000 selskapene som ble etablert i Norge i fjor, kom opp med en idé der de koblet folk med bil som var villige til å kjøre andre som trengte transport, men som ikke hadde bil, og at dette ble gjort på en kjapp, trygg og enkel måte mot vederlag som kunne spores digitalt gjennom en app som var utviklet med midler fra Innovasjon Norge, og ble utropt til årets gasellebedrift og spådd store internasjonale muligheter. Vi hadde nok syntes at det var litt kult, særlig om det viste seg at dette kunne føre til tryggere transport for kvinner, siden alle turer ville være sporbare og logges automatisk og sjåføren er avhengig av kundens tilbakemelding, og også om tjenesten senket terskelen til arbeidslivet og gjorde folk i stand til å kapitalisere på den store investeringen bil faktisk er. Nuvel – det var bare en tanke.

Økonomi er læren om hvordan knappe ressurser og verdier fordeles mellom mennesker, husholdninger og bedrifter i et samfunn, samt hvordan de samme aktørene skaper verdier gjennom effektiv bruk av knappe ressurser. Det meste som tilbys innen den såkalte delingsøkonomien, er ikke noe nytt. Vi har alltid leid ut, byttet, lånt bort eller solgt kapasitet, tjenester eller ting vi ikke trenger. Forskjellen er at framveksten av digitale plattformer som kobler behov og kapasitet tryggere, smartere og mer effektivt enn da det gikk via bekjentskaper eller rubrikkannonser på papir, utfordrer både eksisterende forretningsmodeller og de reguleringer og skatteregimer forretningsmodellene er tilpasset til.

Det er vår oppgave å sørge for at både gamle og nye måter å organisere tjenester på omfattes av reguleringer, herunder skattlegging, som støtter opp under det å skape verdier gjennom effektiv bruk av ressurser. Det betyr at gamle reguleringer bør oppdateres slik at både nye og gamle forretningsmodeller kan sørge for tryggere, smartere og mer effektiv kapasitetsutnyttelse på relativt like vilkår. Jeg sier relativt, for hvis vi skal kunne utnytte effektiviteten i de nye forretningsmodellene, må de få blomstre på egne premisser, ikke på premissene til de gamle. Vi tvinger f.eks. ikke Netflix til å betale husleie for 1 000 butikklokaler over hele landet for at Video Nova skal få overleve, eller Spotify til å opprette utsalgssteder for musikk. Derfor må vi modernisere dagens reguleringer for å gi like konkurransevilkår for tjenesteyting innen samme marked, men skille mellom det som faktisk er kommersiell virksomhet, og det som er privatpersoners muligheter til å bruke eller dele egne ressurser og kapasitet mot en ekstrainntekt.

Det er en samlet komité som framhever at delingsøkonomi kan være et positivt bidrag til en bærekraftig økonomi, en bedre fordeling og bruk av varer og tjenester, bedre utvalg og lavere priser for forbrukeren og nye arbeidsmuligheter. Så komiteen er i utgangspunktet positiv til mulighetene de nye digitale plattformene gir. Komiteen understreker samtidig at det er behov for en effektiv regulering av deltakerne i delingsøkonomien for å sikre økt vekst, skattlegging og arbeidsplasser. I tillegg mener komiteen det er behov for å identifisere eventuelle regulatoriske hull og behov for ytterligere regulering, særlig innenfor forbrukerbeskyttelse, skatt og arbeidsmarked.

Komiteens flertall anerkjenner at Finansdepartementet og skatteetaten parallelt med Delingsøkonomiutvalgets arbeid har vurdert behovet for nye retningslinjer og regelendringer på skatteområdet. I tillegg har Samferdselsdepartementet gjort et arbeid for å tilpasse gjeldende reguleringer for persontransport, bl.a. å vurdere endringer i regelverket for drosjesentraler og organiseringen i næringen samt muligheten for en oppheving av kravet om at drosje skal være hovederverv for løyvehaver, samt å åpne for at flere kan drive samkjøring. Dette er i samsvar med regjeringens løfte om å arbeide med nødvendige regelverksendringer parallelt med Delingsøkonomiutvalgets innstilling, som nå er ute på høring. Arbeidet svarer delvis på flere av forslagene fra mindretallet om nettopp å vurdere om dagens regelverk er anvendbart, samt identifisere og lukke eventuelle regulatoriske hull. Flertallet ber også regjeringen gjennomgå Skattedirektoratets rapport og forberede en oppfølging og mulige regelendringer, noe også mindretallet gjør, men med andre ord. Det samme gjelder oppfølgingen av BEPS.

Men jeg registrerer med glede at mindretallet ønsker en offentlig portal for forbrukere, plattformer og tilbydere med informasjon om delingsøkonomien. For da beholder jeg domenet delaktig.no, som jeg kjøpte for fem år siden for å fremme nettopp tjenester innen delingsøkonomien. Og skulle det gå riktig galt til høsten, satser jeg på å bli kompensert rikelig for å gi det fra meg.

Alt som i dag framheves som utfordringer innen arbeidsforhold, skatt og bransjebestemte reguleringer, er politisk skapt og kan løses politisk. Både innspillene fra alle høringsinstansene, posisjon, opposisjon – og den konstruktive opposisjonen – i dette arbeidet er et veldig godt utgangspunkt for å gjøre nettopp dette. Så da takker jeg for samarbeidet i komiteen og ser fram til debatten.

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:08:28]: Tidvis kan delingsøkonomidebatten være litt forvirrende, med ulike utgangspunkt og ulike forslag. Men dette er ikke en debatt om hvorvidt delingsøkonomien kommer. Den kommer – det gjelder hvordan en møter det som kommer.

NRK kunne for noen uker siden vise til en undersøkelse som Deloitte hadde gjort, der en hadde spurt unge i ulike land om de var redde for den nye teknologien som kommer, og for at roboter skulle ta jobbene i framtida. Et stort flertall av amerikanske ungdommer svarte at de var ganske redde for det som kommer. I Norge var vi ikke så redde. Så bør vi spørre oss: Hvorfor er det da sånn? Jo, de siste 40 årene i USA har ikke veksten i økonomien betydd lønnsvekst for vanlige folk. Der har ny teknologi ikke nødvendigvis betydd nye jobber, og arbeidsmarkedet der har blitt dårligere.

I Norge har vi en motsatt historie. Her har ny teknologi blitt godt fordelt, veksten har blitt godt fordelt, og det har ikke blitt færre, men flere jobber. Vi har bygd bred kompetanse og brukt de mulighetene som ny teknologi gir oss til å skape nye, gode arbeidsplasser.

Det er interessant å se at regjeringa har prøvd å møte denne diskusjonen med delingsøkonomien. Det har allerede blitt referert til Delingsøkonomiutvalget. Jeg må dessverre si at jeg synes det som utvalget leverte, var svakt, og det handler mest av alt om mandatet de fikk fra regjeringa. Det har mange beskrevet som en tapt tid, en burde ha begynt før. Nok en gang mente regjeringa at det var ekspertene som skulle høres. Jeg mener at dette burde vært et trepartsutvalg, for den norske hemmeligheten om hvordan en møter ny teknologi, er å jobbe sammen med partene. Vi ser en regjering som er passiv og uvillig til å ta grep, en har lagt til grunn den næringsnøytrale politikken og er ikke villig til å finne ut hvordan vi på best mulig måte kan møte den nye teknologien. En sa at en skulle jobbe parallelt med å innføre nye reguleringer og nye regler. Her har lite skjedd, det har vært tre tapte år. Arbeiderpartiet mener at Norge kunne og burde gått foran her. Vi har de beste forutsetningene for å la delingsøkonomien og ny teknologi bety nye arbeidsplasser. Nå ser vi i stedet at land som Estland, Sverige og Storbritannia går foran, tar grep og legger til rette for at den nye teknologien skal bety nye arbeidsplasser.

Med forslaget vi fremmet, mente vi at vi burde finne en norsk modell, en helhetlig måte å møte delingsøkonomien på, som kunne gjort at vi fikk skapt nye arbeidsplasser, ikke den passiviteten som regjeringa her har framvist.

Forslagene vi fremmer i dag, etterspør en raskere tilnærming til dette – bedre og tidligere regelendringer – sånn at vi sikrer at dette betyr flere arbeidsplasser. Jeg håper at regjeringa i tiår framover viser evne til å tilpasse seg og gjør at en i større grad kan få på plass nye reguleringer, så vi ikke mister enda mer tid og konkurransekraft til andre land.

Med dette tar jeg opp forslagene som Arbeiderpartiet er med på å fremme i innstillinga.

Roy Steffensen (FrP) [10:12:38]: Fremskrittspartiet er opptatt av å legge til rette for at delingsøkonomien skal kunne vokse, utvikle seg og fungere i Norge. Delingsøkonomien bidrar, og vil bidra, til sterkere konkurranse, større valgmuligheter for forbrukerne og nye inntektsmuligheter for husholdninger, og det representerer positive muligheter for norsk økonomi. Det bør være rettesnorer for vårt arbeid med dette temaet.

Samtidig vet vi at det er både uklarheter og utfordringer, og da må vi se på om vi må vurdere regelverket på nytt. Vi vet allerede at effektiv ressursbruk, økt konkurranse, fordeler for forbrukerne og økt innovasjon må anses som fordeler, mens forskjeller i reguleringen, svakere forbrukervern og skatteregler som kan oppfattes som uklare og kompliserte, er blant utfordringene i arbeidet framover.

Siden dagens regelverk på mange områder ble utformet lenge før mulighetene med den digitale teknologien var kjent, passer ikke reglene alltid like godt for de nye forretningsmodellene. Min tanke er at vi må ikke forkaste delingsøkonomien fordi regelverket ikke passer, og bare stå med det trygge regelverket vi har, men vi må se på hva dagens regelverk skulle sørge for å ivareta, og så se hvordan et nytt regelverk fortsatt kan ivareta forbrukernes interesser, arbeidstakernes rettigheter, sikre at staten får sine skatteinntekter, og at samfunnet fungerer. Vi må lage et regelverk som er tilpasset utvikling og innovasjon, og ikke et regelverk som står fast i en spesiell forretningsmodell eller en spesiell teknologi. Et eksempel på det siste er at da vi for bare tre år siden skulle behandle en ny parkeringsforskrift, handlet lovteksten om betaling av parkering via SMS. Loven, som ble skrevet for bare få år siden, tok altså ikke høyde for at det nå finnes applikasjoner hvor en kan betale parkering, som har erstattet SMS. Vi må lage et mest mulig teknologinøytralt regelverk, som ikke behøver å oppdateres for hver nye app eller tjeneste som blir tilgjengelig i årene som kommer.

Bedriftene innenfor delingsøkonomi er etter min erfaring, basert på møter med disse, normalt offensive bedrifter. De ser store muligheter gjennom bruk av digitale plattformer, men de har en egeninteresse av å være godt regulert. De ønsker gode ansettelsesforhold for sine ansatte, og de ønsker ordnede skattebetalinger. Disse selskapene er konstruktive, og de er løsningsorienterte. I Estland har Uber samarbeidet med skattemyndighetene. De har laget en app hvor du med en enkel knapp kan sende skatteinformasjon til myndighetene.

I disse dager er det ute på høring en rapport fra utvalget som så på delingsøkonomien og muligheter og utfordringer for framtiden. Et hovedbudskap fra utvalget er at delingsøkonomi kan gi sterkere konkurranse, mer effektiv ressursbruk og større valgmuligheter for forbrukerne. Jeg synes det er positive tanker, og jeg mener at vi i arbeidet framover må prioritere tiltak som fremmer verdiskaping, innovasjon og entreprenørskap. Da er framveksten av delingsøkonomien positiv.

Delingsøkonomi kan trekke flere ressurser inn i økonomien og gi nye inntektsmuligheter for personer som ikke kan ha fulltidsstillinger i arbeidslivet. Dette kan løfte sysselsettingen, og det kan løfte verdiskapingen.

Samtidig er det viktig at konkurransen mellom nye aktører og tradisjonelle bedrifter foregår på mest mulig like vilkår, og at delingsøkonomien bidrar med skatteinntekter. Behovet for lønnsomme bedrifter som betaler skatt, gjør det nødvendig å få delingsselskapene inn i faste rammer, for forutsetningen for det velferdssamfunnet vi har, er at vi får inn skatteinntekter som finansierer velferdsoppgavene våre.

Når det kommer til forslaget som i dag ligger på bordet, fra noen av Arbeiderpartiets representanter, anser jeg det som et forsøk på å gå i gang snarest mulig med å regulere, og det før vi har fått rapporten fra utvalget tilbake fra høring. Det mener jeg er uklokt, og denne iveren etter å komme i gang med flere reguleringer deler jeg ikke. Jeg mener vi gjør klokt i å avvente høringsrunden og deretter få på bordet en sak som ivaretar helheten rundt delingsøkonomien basert på tilbakemeldingene fra aktører i markedet, forbrukerne, organisasjoner og dem som kjenner best hvordan delingsøkonomien best kan reguleres for å være en positiv bidragsyter i norsk økonomi.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:17:24] (komiteens leder): I Norge og i verden har vel delingsøkonomi eksistert i ulike former fra tidenes morgen. Men gitt den teknologiske utviklingen og et arbeidsmarked som tradisjonelt har vært mye mer regulert, har denne situasjonen vi har fått nå, fått en aktualitet som jeg forstår at Arbeiderpartiets representanter har tatt opp i dette representantforslaget. Mens vi behandlet saken om delingsøkonomi, har regjeringens nedsatte utvalg kommet med sin rapport, som nå er på høring. Man kan vel trygt si at denne saken er i prosess.

Delingsøkonomi har fordeler og ulemper. Personer som har ledige ressurser i form av bolig, bil eller noe annet, får muligheter til å dele disse på en inntektsgivende måte, og forbrukerne får ofte økt tilbud og til dels lavere priser. Det er positivt. Utfordringen handler selvfølgelig om å sikre en beskatning på lik linje med andre næringer og å sikre arbeidstakernes rettigheter. Det er balanseringen av disse fordelene og ulempene som jeg oppfatter at alle er ute etter å finne et godt rammeverk for, og jeg regner med at regjeringen bruker høringsprosessen og arbeidet i etterkant av den til å gi sitt svar. Jeg er spent på å høre hva statsråden så langt tenker om et slikt rammeverk.

Det er mange forslag som ligger i representantforslaget. Vi har ikke gått inn på noen, fordi vi mener at vi først tar runden med høring og en proposisjon og så gir nærmere uttrykk for vårt syn. Men sammen med flertallet har vi gitt noen føringer. Vi forventer at regjeringen, slik vi har vært enige om, fullstendig skal implementere BEPS-anbefalingene i det norske regelverket, og vi er opptatt av at Skattedirektoratets rapport gis en direkte oppfølging også på politisk nivå for å få regelendringer som både sikrer at det rapporteres, at det skattlegges riktig, og at arbeidstakers rettigheter ivaretas.

Så har vi gitt en særskilt føring fra vår side. Det gjelder taxinæringen. Delingsøkonomiutvalget foreslår å fjerne løyveplikten. Det kan høres tilforlatelig ut, ikke minst hvis man er i en by. Men vi ser at muligheten for å opprettholde et transporttilbud i distriktene hele døgnet, antagelig vil fordre en form for løyve. Der har man plikter og rettigheter. Derfor varsler vi allerede nå at den delen av utvalgets konklusjon er vi meget skeptisk til.

Vi har som komité vært i andre land og sett på konsekvensene av delingsøkonomien. Vi må konstatere at særlig for transport og overnatting skaper dette store utfordringer i mange land, både når det gjelder skattlegging og arbeidstakers rettigheter. Så vi er opptatt av en rask oppfølging av dette fra regjeringens side, slik at både vi som forbrukere og de som ønsker å delta i delingsøkonomien på disse områdene, vet hva man faktisk skal forholde seg til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:21:38]: Det å hjelpe hverandre, det å dele på redskaper ute, og for min egen del, det å leie ut maskiner, er noe vi har drevet med i generasjoner. Dette er utelukkende positivt for å klare å utnytte samfunnets ressurser på en best mulig måte. Og så har den teknologiske muligheten som kommer, som også er et stort framskritt, gitt nye muligheter. Da er det en politisk oppgave å sørge for at de mulighetene blir brukt, men samtidig å ramme dem inn på en måte som gjør at de ikke gir uheldige utslag.

Jeg har lyst til å snakke litt om drosjenæringen, en veldig viktig næring som binder Norge sammen, og som man egentlig kan si er overalt, alltid. For uansett hvor man er i Norge, så er det en drosjesentral. De har døgnkontinuerlig vakt og er en viktig del av vårt totale kollektivtilbud. Det å ha en velfungerende drosjenæring er også en del av vår samfunnsberedskap.

Delingsøkonomiutvalgets rapport – slik som flertallet der skriver – framstår nesten som et bestillingsverk der de ønsker dagens taxinæring til livs. Der blir det ikke slått ned på Ubers lovbrudd, og man ønsker å gjøre deres virksomhet lovlig. Det er ingen tvil om at den delingsøkonomien – hvis man kan kalle virksomheten som Uber har drevet med, for det – er ulovlig persontransport mot vederlag. Dette er slått fast gjennom forelegg og dommer.

I innstillingen fra flertallet i komiteen sies det ingenting om at Uber driver ulovlig. 600 sjåfører er, som det er blitt meg fortalt, tatt for moms- og skatteunndragelser. Det problematiseres ikke med et eneste ord. Og det er, synes jeg, litt rart at saksordfører Heidi Nordby Lunde har oppfordret til å fortsette med ulovlig virksomhet i Ubers navn. Det er litt uklokt, sett fra vårt ståsted, at stortingsrepresentanter, selv om man er uenig i dagens politikk, oppfordrer til lovbrudd. Jeg mener det hadde vært på sin plass å gjøre det uttrykkelig klart at løyveordningen skal bestå, at Uber driver ulovlig, og at deres virksomhet må slås hardt ned på. For å være tydelig og i tråd med rettspraksis burde de andre partiene støtte vårt forslag om å be «regjeringen legge til grunn at vederlag for utføring av transporttjenester ut over statens takster for bruk av privatbil er å regne som transport mot vederlag og dermed er omfattet av løyveplikten». Men det har de ikke villet gjøre. Ikke har det flertallet i komiteen villet be regjeringen om å definere hva som er delingsøkonomien når det gjelder transporttjenester, og ikke engang vår merknad om at aktørene i delingsøkonomien og aktører som formidler dette eller utfører tjenester via digitale plattformer, skal drive sin aktivitet innenfor de lover og regler som gjelder, og betale skatt og avgifter til fellesskapet, har de signert på.

Men løyveordningen kommer til å bestå, også etter dette. Det er heldigvis ikke opp til finanskomiteen gjennom behandling av et representantforslag å endre denne, og det er heldigvis bred oppslutning om at løyveordningen og antallsbegrensningen er fornuftig for å gi gode drosjetjenester i både bygd og by.

Jeg registrerer at Venstre i innstillingen argumenterer for å gi lokal myndighet til å tillate Uber i større byer. Kristelig Folkeparti argumenterer også for at fjerning av løyvene kan være positivt fra ut et forbrukerperspektiv. Det er det absolutt ingen faglig grunn for, tvert om tyder erfaringene på at en slik politikk vil føre til overetablering, økt miljøbelastning og dyrere og dårligere tilbud, også i byene.

Det er viktig at vi som storting er positive til nye teknologiske muligheter, men det er også viktig at vi som storting ser hvilke utfordringer det gir, og at vi skaper forutsigbarhet for nettopp en svært viktig og stor næring for landet: drosjenæringen. Den har hatt store utfordringer i ulike anbudskonkurranser allerede med et frislipp av løyver, og det er viktig at vi skaper forutsigbarhet og anstendige forhold, slik at vi fortsatt kan ha en god drosjenæring i Norge.

Jeg tar med dette opp Senterpartiets forslag.

Terje Breivik (V) [10:25:53]: Det er bra at Stortinget er så positiv til delingsøkonomien. Så er det sjølvsagt slik – som representanten Slagsvold Vedum sa i si innleiing – at dette er strengt tatt ikkje noko nytt, men noko som me har drive med i generasjonar. Det nye er sjølvsagt krafta som ligg i moderne, elektronisk kommunikasjon, og som gjer at dette utløyser både store moglegheiter og store utfordringar.

Det er liten tvil om at delingsøkonomi gjort i ordna former kan bidra til betydeleg betre ressursutnytting, grøn vekst i praksis. Så er det vanskeleg å vera veldig bombastisk i den eine eller andre retninga p.t. På nokre område fungerer delingsøkonomien godt, på andre er det liten tvil om at det er langt meir krevjande, ikkje minst kva gjeld ryddige arbeidsforhold og skatte- og avgiftsproblematikk. Det er heller ikkje tvil om at det er utfordrande med tanke på at selskapa bak ulike delingsøkonomiplattformer i regelen ofte er etablerte i utlandet, og slik sett betalar minimalt med skatt til Noreg.

Persontransport, som førre talar var inne på, er eitt av områda der delingsøkonomien er komen lengst, og der det er openbert at noko må gjerast. I USA verkar det som om taxinæringa og dei nye aktørane, som Uber, fungerer nokolunde godt saman. Danmark er døme på det motsette, der Uber no er forbode. Det som fungerer ein stad, fungerer kanskje ikkje like godt ein annan stad. For persontransport har Venstre eit eige forslag i saka, som like gjerne kunne vore fremja utan tilkopling til delingsøkonomien, der me føreslår:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å fornye regelverket for løyver og behovsprøving for persontransport slik at bestemmelser knyttet til dette kan settes lokalt.»

Eg tek med dette opp forslaget frå Venstre.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:28:31]: Veldig mye av velstandsveksten i Norge de siste 100 årene bygger på den veldig gode ordningen vi har hatt i arbeidslivet, der vi har sikret oss at de som gjør jobben, sitter igjen med en stor del av overskuddet. Det bør vi ha i bakhodet når vi diskuterer disse sakene. I hele verden nå oppstår det problemet at større deler av arbeidslivet og produksjonen går tilbake til – hva skal vi kalle det – en pre-kapitalistisk modell for hvordan verdier fordeles, og hvordan verdier skapes. Fra å ha et fast og trygt arbeidsforhold med et avklart forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er vi på vei tilbake til en fase der hver enkelt arbeidstaker i større grad må passe på seg selv fra dag til dag, og der hver enkelt arbeidstaker ikke lenger har de samme garantiene som før for å ha en fast inntekt og en forutsigbar inntekt. I et land som Norge er det å ha en fast og trygg inntekt ganske sentralt. En kan ikke etablere seg uten å ha en fast og trygg inntekt. En kan glemme å få billån uten å ha en fast og trygg inntekt. Huslån i dagens boligmarked kan en i hvert fall glemme uten en fast og trygg inntekt.

Noen svarer på denne utviklingen ved å bli teknologifiendtlige. En av de ledende presidentkandidatene i Frankrike har foreslått som mottiltak mot automatiseringens press på arbeidstakerne å innføre en skatt på roboter. Det kan høres ut som en spøk, men det er et seriøst forslag som politikere i mange land diskuterer nå. Det er et fullkomment forferdelig forslag på mange måter. Det er nettopp produktivitetsveksten og ny teknologi som har gjort at vi i Norge har kunnet redusere gjennomsnittlig arbeidstid, øke reallønna nesten hvert eneste år og bygge et samfunn med høy levestandard for nesten alle. Det å begynne å skattlegge teknologiutvikling og motsette seg teknologiutvikling i seg selv er aldri et lurt svar på nye problemstillinger som oppstår, som legger press på arbeideres rettigheter.

Når det er sagt, er det motsatte ytterpunktet også en utfordring hvis man ikke evner å gå inn i de nye dilemmaene som oppstår i arbeidslivet som følge av nye teknologiske muligheter. Her synes jeg vel kanskje at regjeringen så langt i hvert fall har vært ganske så passiv, for det er ikke tvil om at Trygve Slagsvold Vedum har rett i mye av – ja, i all – kritikken han fremmet i sitt innlegg. Det oppstår nye teknologiske plattformer som gjør det mulig å tilby tjenester på en måte som faller utenfor det som er dagens lovverk, og som på mange områder direkte utfordrer de ordningene vi har i det norske arbeidslivet, og ikke minst maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er et problem vi må ta på største alvor, for kjernen i den norske velferdsstaten er ikke skattesystemet eller vedtak gjort i Stortinget. Det er at de aller fleste som har gjort arbeid i Norge historisk sett, har vært organisert. De har vært i et fellesskap som har gjort at arbeidsgiverne har en forutsigbar motpart å forhandle med, og de har hatt et maktforhold overfor hverandre som har gjort at de som har gjort arbeidet i Norge, får en del av overskuddet hvert år – en stor del av overskuddet hvert år. På den måten har vi bygd et samfunn der de aller fleste mennesker i Norge har et godt og trygt arbeid.

Hvis vi nå uten å følge nøye med lar stadig mer av arbeidslivet gli over i en ny fase der hver enkelt arbeidstaker er frilanser fra dag til dag – ikke nødvendigvis fordi man ønsker det selv og går med en veldig indre gründerånd, men fordi man ikke har noe annet valg – er vi ille ute. Da er vi ille ute fordi betalingen for disse jobbene vil gå ned, og fordi en stadig større del av overskuddet av denne teknologiutviklingen vil gå til dem som eier arbeidsplassene, og ikke til dem som gjør jobben. Derfor vil jeg ta til orde for å skille litt mellom begrepene. Delingsøkonomi er utlån. Det er bilkollektiv. Det er å sørge for at en gjennomsnittlig drill i Norge brukes mer enn et kvarter i løpet av levetiden – en mer fornuftig bruk av ressurser. Det vi egentlig diskuterer i salen i dag, er formidlingsøkonomi, og det at vi har nye, fantastiske teknologiske muligheter for formidling av tjenester, betyr ikke at behovet for å regulere disse sektorene blir mindre, som Fremskrittspartiet synes å tro. Da blir behovet for reguleringer større, ikke for å legge hindringer, men for å sørge for å sikre det som alltid har vært et bærende prinsipp, i hvert fall for venstrefløyen i denne salen, at de som gjør samfunnsnyttig arbeid, skal få så gode kår som overhodet mulig, for å parafrasere landets første sosialistiske statsminister, Hornsrud.

Rasmus Hansson (MDG) [10:33:51]: Delingsøkonomi, formidlingsøkonomi, plattformøkonomi osv. er begreper som vi foreløpig sliter en del med å definere klart. Delingsøkonomi må dessuten være et viktig element i en større sirkulærøkonomi som vokser fram som en mer helhetlig måte å organisere økonomi og ressursstrøm på. Ineffektiv og dårlig bruk av jordas ressurser er et av menneskehetens aller største problemer, og et mye større innslag av delingsøkonomi og sirkulærøkonomi kan bli et veldig viktig bidrag til å redusere disse problemene.

Det hele er jo i utgangspunktet banalt, som mange har påpekt – to eller fire mennesker i én bil er to eller fire ganger mer ressurseffektivt enn bare én i den samme bilen, og det kan kanskje skape en jobb til en bileier som ikke har en jobb fra før av. Anvendt i mange sammenhenger og blåst opp i stor skala kan dette gi en enorm effektiviseringsgevinst. En europeisk undersøkelse viser at bilparken vår står parkert omtrent 90 pst. av tida, og kontorene våre er ledige mellom 30 og 50 pst. av tida. Og noen ukers utleie ekstra av en hytte som står tom mesteparten av året, kan redde villreinens kalvingsområde fra to nye hytter som er unødvendige og også står tomme. Dette oppsummerer veldig enkelt Miljøpartiet De Grønnes prosjekt. Felles løsninger om store muligheter er det vi trenger mer av.

Delingsøkonomien kan dessuten være sosial. Vi får det hyggeligere i hverdagen hvis vi stikker innom naboen for å låne bofellesskapets felles drill, enn hvis hver kvinne ruger i ensomhet på sin ubrukte drill. Dette har vi selvsagt alltid visst, men spenningen ligger i en teknologi som nå gir oss muligheten til å organisere denne typen delingsøkonomi på nye og mye mer effektive måter. Teknologien finnes, den er i rivende utvikling, den er ustoppelig, og vi må i all hovedsak se den som et entydig gode. Utfordringen er hvor mange nye og foreløpig uforutsette måter vi kan organisere og bruke ressursene på som disse teknologiene åpner for. Det er utfordringer som vi må gripe aktivt. Vi må ha store ambisjoner. Vi må utvikle delingsøkonomien til å bli det vi ønsker at den skal bli.

Miljøpartiet De Grønne ønsker Arbeiderpartiets opprinnelige forslag velkommen. Vi bør ikke sitte passive og betrakte delingsøkonomien med et sløvt, næringsnøytralt blikk. Vi bør gripe den aktivt, og vi bør utvikle den aktivt.

Vi ser ingen motsetning mellom det å ta tak i reguleringer som er helt nødvendige allerede nå, for å sørge for at delingsøkonomien ikke sporer av, derfor støtter jeg også mindretallets forslag, med unntak av Senterpartiets forslag, som jeg synes går for langt.

Vi må ta tak i delingsøkonomiens muligheter på en måte som er tilstrekkelig ambisiøs. Det må gjøres uttrykkelig klart at forutsetningen for dette nye næringsfeltet er at det faktisk gir gevinst der samfunnet trenger gevinst – jobber, bedrifter, skatt, sosial kapital og et entydig bidrag til ressurseffektivisering og redusert miljøbelastning. Skal dette kunne skje, er det avgjørende at offentlige reguleringer tilpasses, samtidig som de gir rom for nyutvikling av delingsøkonomi, og samtidig som arbeidstakeres og forbrukeres rettigheter ivaretas og fellesskapet får inntekter av virksomheten.

Det har vært sagt at arbeidstakere i delingsøkonomien er betalt 25 pst. dårligere enn det som betales til fast ansatte som utfører samme jobb. Det er selvsagt overhodet ikke greit. Skattlegging av plattformer og tjenester har vært gjenstand for rettslige skritt i mange land. Det er også noe som vi må være oppmerksomme på. Vi deler derfor mindretallets oppfatning om at det haster å ta politisk initiativ for å legge til rette for delingsøkonomien, samtidig som vi vurderer hvor dagens regelverk trenger utvikling. Men vi må samtidig ikke begå den feilen å tro at Stortingets oppgave primært er å beskytte eksisterende næringer mot framvoksende ny konkurranse.

Miljøpartiet De Grønne støtter utvikling av reguleringer der det trengs, men ikke som brems på ny teknologi og nye organiseringsformer, som vi grunnleggende sett må ønske velkommen. De spede ansatsene til en delingsøkonomi som vi nå ser, kan bidra til å revolusjonere økonomien vår fra å være en privat, individualistisk økonomi til å bli en ressursøkonomisk samhandlingsøkonomi, og det er det vi trenger.

Statsråd Siv Jensen [10:39:13]: La meg først si at det er gledelig at Stortinget i dag debatterer delingsøkonomi og hvilke muligheter som delingsøkonomien kan bety. Jeg kan forsikre Stortinget om at regjeringen er opptatt av å legge til rette for delingsøkonomien. Derfor satte vi ned et offentlig utvalg som fikk i oppdrag å utrede hvordan delingsøkonomien kan bidra til mer effektiv ressursbruk, og vurdere muligheter, men også utfordringer med de nye tjenestene.

Etter min vurdering har utvalget gjort et grundig arbeid, og de har lagt frem forslag som er aktuelle, og som peker fremover. Hovedbudskapet fra utvalget er at delingsøkonomien representerer positive muligheter for norsk økonomi. Delingsøkonomien bygger på nye forretningsmodeller som muliggjør bl.a. at privatpersoner eller husholdninger kan selge, kjøpe og dele direkte med hverandre. Vi ser også at bedrifter samhandler og deler produksjonsressurser på nye måter, og her er jeg helt enig i utvalgets vurderinger. Men deling er ikke noe nytt. Det nye er at den digitale teknologien gjør det mulig å dele mellom flere og i langt større omfang enn tidligere. Dermed kan ubrukte eller underutnyttede ressurser komme til nytte, konkurransen øke og forbrukerne nyte godt av potensielt lavere priser og større valgmuligheter.

Til forslaget om å vurdere dagens regelverk og eventuelt foreslå ytterligere reguleringer vil jeg understreke at regjeringen er opptatt av utfordringene. På noen områder kan de nye tjenestene og utleiemulighetene innebære et svekket inntektsgrunnlag for etablerte bedrifter og arbeidstakere som møter ny og økt konkurranse. Vi kan heller ikke se bort fra at de som satser på jobb i delingsøkonomien, kan få en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn de som søker ansettelse og fast stilling. Samtidig kan arbeidet i delingsøkonomien være mer fleksibelt, skape nye jobbmuligheter og legge til rette for entreprenørskap. Det er ikke alle som passer inn i en vanlig A4-jobb. Svaret på disse utfordringene er ikke å regulere mer, som forslagsstillerne synes å mene.

Regjeringen er opptatt av forenkling og gode rammevilkår som gjør det attraktivt å drive virksomhet i Norge, uansett om det skjer i delingsøkonomien, i tradisjonelle bedrifter eller i frivillige organisasjoner. Vi må skape mer og ikke skatte mer, og vi må være åpne for den innovasjon som delingsøkonomien bringer med seg. Men for å utnytte mulighetene på en god måte må vi ha spilleregler som er mest mulig like for alle aktører, uavhengig av teknologi og forretningsmodell. Derfor vil vi vurdere kritisk om det er reguleringer, skatter og annet som ikke passer med den teknologiske utviklingen, og som har gått ut på dato. Det kan hende at enkelte reguleringer er for strenge eller unødvendig byråkratiske, slik at de hindrer fremveksten av nye forretningsideer og produksjonsmåter. Delingsøkonomiutvalget har gitt oss et viktig bidrag til å forstå hvilke reguleringer som kan være særlig problematiske, og vi vil vurdere forslagene nøye.

Jeg har også merket meg at det er mange områder der utvalget ikke foreslår endringer, men mener at delingsøkonomien passer godt inn i dagens reguleringer. Nå har vi sendt utredningen på en bred og åpen høring, og vi vil ta med oss alle høringssvarene før vi tar endelig stilling.

Skatteetaten har på oppdrag fra meg gjennomgått skatte- og avgiftsmessige sider av delingsøkonomien, og de la frem en rapport om dette i januar. Direktoratet peker bl.a. på muligheter for å forenkle skattebehandlingen for personer med mange, små og sporadiske inntekter. Det er også potensial for å utnytte den digitale teknologien bedre enn i dag til skattebehandling og kontroll. Jeg vil gjennomgå rapporten og se forslagene i sammenheng også med utvalgets vurderinger om skatt.

Problemstillingene som delingsøkonomien reiser på skatteområdet, er ikke nye. Fremvekst av delingsøkonomien gjør det imidlertid nødvendig med en ny vurdering. Det er for tidlig å peke på konkrete forslag, men jeg kan si noe om hensyn som jeg vil legge vekt på.

Like tilfeller skal behandles likt, uavhengig av organisering og driftsform. Alle skal skatte av fordeler vunnet ved arbeid eller annen personlig innsats, mens kostnader ved innsatsen skal komme til fradrag i skattegrunnlaget. Derfor må vi unngå å lage særregler for delingsøkonomien, samtidig som vi må fjerne forskjellsbehandling som kan følge av gjeldende regler.

Med dette utgangspunktet kan vi få til forenklinger i regelverket og rutiner som kommer alle skattytere til gode.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:54:41]: La meg først få takke for debatten og så kommentere noen av innspillene. Det blir sagt at det er mange tapte år, men jeg ser ingen konkrete forslag som har kommet fram, som ville redusert den eventuelle tapte tiden. Mye av arbeidet som man ønsker og etterlyser, er allerede i gang.

Jeg registrerer en bekymring som jeg har hørt flere steder, nemlig det å opprettholde et transporttilbud i distriktene. Det er mange muligheter for å se på alternativer her, f.eks. har alle kommuner et tilbud om TT-transport, og det er mulig å legge inn et krav om kjøreplikt i anbudet om å få dette. Det skulle man tro at kunne løse noen av de utfordringene man ser med økt konkurranse innenfor f.eks. taxinæringen.

Så hørte jeg at representanten Slagsvold Vedum minnet om at undertegnede hadde oppfordret Uber til å fortsette sin virksomhet. Da har jeg også lyst til å minne tilbake om at Uber ikke er ulovlig som selskap i Norge. De betaler skatt i Norge og har deler av sin virksomhet som er fullt ut løyvebasert, og som er lovlig å kjøre.

Jeg hørte også at Senterpartiet mente at vi ikke hadde støttet formuleringene som har kommet fra mindretallet i Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Jeg mener at det har vi, det er bare det at vi har formulert oss annerledes. Vi har bl.a. drøftinger i våre merknader om rapporten til Skattedirektoratet, men det kan virke som opposisjonen faktisk har skrevet sine merknader før innstillingen fra saksordføreren var levert.

Så hørte jeg med glede at SV sier at man ikke skal skattlegge teknologiutvikling, at det aldri er et godt svar, og det synes jeg er veldig, veldig bra. Kanskje de da bør vurdere også å se på formuesskatt for arbeidende kapital som en del av løsningen for dette.

Jeg registrerer at selv om vi – eller jeg – snakker om at vi skal regulere bedre, så høres det ut som opposisjonen alltid hører at vi sier regulere mindre. Da bare siterer jeg meg selv igjen: Det er vår oppgave å sørge for at både gamle og nye måter å organisere nye tjenester på omfattes av reguleringer – herunder skattlegging – som støtter opp under det å skape verdier gjennom effektiv bruk av ressurser. Det trenger altså ikke være en motsetning mellom hva opposisjonen ønsker og mener, og hva vi faktisk sier.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:57:13]: Det er alltid hyggelig med en visitt fra Heidi Nordby Lunde. Vi kan ikke la alt bli en debatt om formuesskatt, men jeg synes at når temaet skattlegging av teknologiutvikling først har kommet opp, er det verdt å minne om at det var regjeringen selv som smalt til med en skatteøkning på 1,8 mrd. kr i årets budsjett på dårligere avskrivningssatser på investeringer i maskiner og utstyr, ikke opposisjonen. SV var jo det partiet som foreslo å reversere dette kuttet, og sånn sett i Heidi Nordby Lundes egen analyse må sies å være landets mest teknologivennlige parti, også i skattepolitikken.

Truls Wickholm (A) [10:58:07]: Jeg skal ikke begi meg inn på alle de debattene her, men jeg synes det var en interessant debatt som var i ferd med å komme opp mellom statsråd Jensen og Snorre Serigstad Valen, som egentlig dreier seg om: Når er man en arbeidstaker?

Statsråden sier at det er bred enighet i denne salen om at vi alle er for trygge og gode arbeidsforhold. Det tror jeg nok at alle mener, men hvordan vi velger å organisere det, hva vi legger til rette for, får også noe å si for hvordan tingene løses. Og når man sier at mange organiserer seg inn i delingsøkonomien ved å være selvstendig næringsdrivende, og dermed ikke blir omfattet av det å være arbeidstaker, er det selvfølgelig rett, men det er også en del av problemet. Jeg er nok også ganske sikker på at det var noe av det som Serigstad Valen siktet til.

Da blir spørsmålet: Er man i realiteten en selvstendig næringsdrivende når man selv ikke har mulighet til å bestemme prisen på produktet sitt? Man har ingen mulighet til å forhandle pris på produktet, man er prisgitt den man kjører for, den teknologiløsningen man velger å være innenfor, i delingsøkonomien. På veldig mange måter ligner det veldig mye mer på det å være en arbeidstaker enn det å være en selvstendig næringsdrivende.

Og da er spørsmålet: Skal man på alle områder få lov til å være en selvstendig næringsdrivende – i det som kunne anses å være et mer ordinært arbeidsforhold? Jeg tror at en av de store utfordringene ved delingsøkonomien er å se på hvem det er som på en måte har makten – den økonomiske makten, den organisatoriske makten – i det forholdet som man er inne i. Før man klarer å løse det og å definere det bedre, tror jeg vi kommer til å se at vanlige folk, de helt nederst, er de som på en måte vil komme dårligst ut, selv om det nok er riktig som Jensen sier, at flere får mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet. Mange kan få mulighet til å dele noe mer av sin arbeidskraft, men det er også vårt ansvar å sørge for at det gjøres på en god måte for dem, og ikke bare på en god måte for dem som de velger å stille arbeidskraften sin tilgjengelig for.

Arbeiderpartiet har varslet at dette er noe som vi vil ta med i programmet, og som vi kommer til å se på dersom vi skulle få regjeringsmakt til høsten – jeg ser at Jensen ikke er så sikker på det, men vi kan jo være uenige om det.

Jeg tror allikevel at dette også er en type debatt om delingsøkonomi som vi må ha – ikke bare om skatt, ikke bare om hvilken teknologi vi skal bruke, men om hvordan dette påvirker organiseringen i norsk arbeidsliv generelt.