Stortinget - Møte tirsdag den 4. april 2017

Dato: 04.04.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 235 S (2016–2017), jf. Meld. St. 14 (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 5 [12:09:07]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Kommersiell allmennkringkasting (Innst. 235 S (2016–2017), jf. Meld. St. 14 (2016–2017))

Talere

Presidenten: I likhet med forrige sak foreligger det debattopplegg fra familie- og kulturkomiteen.

Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ib Thomsen (FrP) [] (ordfører for saken): Først og fremst vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid også i denne saken.

Komiteens medlemmer er samstemte om målsettingen om å sikre en kommersiell allmennkringkaster i Norge. Dette er viktig for å ha et godt medietilbud og -mangfold som treffer det brede lag av befolkningen, og for å sikre en konkurrent til NRK.

Meld. St. 14 for 2016–2017 tar sikte på å legge til rette for en kommersiell allmennkringkaster på lineær tv, som det heter. Det har vært et politisk ønske fra denne salen i mange år at NRK skal sikres en konkurrent – i hvert fall fra noen av oss har ønsket vært stort. Bakgrunnen for dette er at man ønsker å sikre en stor grad av mediemangfold i hele Norge. Mange tenker kanskje at dagens situasjon med mange frekvenser, et høyt antall tv-kanaler og flere audiovisuelle bestillingstjenester i seg selv vil være en garanti for nettopp dette. Likevel kan ikke dagens situasjon, med kun én allmennkringkaster, i seg selv sies å være en garantist for å sikre produksjon av programkategorier som faller inn under allmennkringkastingsbegrepet, sånn som barne-tv, kulturprogrammer eller nyhets- og aktualitetsprogrammer.

I denne saken er det snakk om å sikre finansiering for produksjon og visning av allmennkringskastingsinnhold hos en kommersiell aktør et sted i Norge.

Fremskrittspartiet mener at en kommersiell allmennkringkaster, på samme måte som NRK gjennom Kringkastingsrådet, bør være underlagt et offentlig oppnevnt organ som følger allmennkringkasteren tett og uttaler seg om det tilbudet som tilbys. Det har vært en suksess så lenge vi har hatt NRK, at folk der ute blir hørt. Dette er viktig for å sikre at pengene blir brukt på det innholdet som faktisk er ment til å treffe. I dette tilfellet er det snakk om å benytte skattebetalernes penger for å finansiere innholdsproduksjon hos en kommersiell aktør. I den forbindelse bør publikum ha mulighet til, gjennom dette organet, å kunne gi tilbakemelding på innholdet – altså et kringkastingsråd også for en ny aktør.

Fremskrittspartiet viser videre til argumenter for at public service må ses på som en samfunnsfunksjon og ikke en institusjon. Fremskrittspartiet mener det er legitimt at staten legger incentiver til grunn for å stimulere til innholdsproduksjon på nisjeområder som i dag kan sies å få for liten oppmerksomhet i et vidtfavnende mediebilde. For eksempel vil dette være nyhets- og kulturinnhold og det som er tilpasset barn og unge.

Likevel mener vi prinsipielt at oppdraget ikke bør forbeholdes én leverandør eller én aktør, men at det legges ut for konkurranse mellom ulike tilbydere. Av hensyn til mediemangfoldet er man etter vår mening tjent med bred konkurranse også på dette området, dette for å sikre et godt innhold til alle medieforbrukere i hele Norge.

Vi er nok alle enige om viktigheten av et godt forankret mediemangfold i Norge, som sikrer både produksjon og visning av programmer som er innbefattet i allmennkringkasteroppdraget.

Diskusjonen omhandler derfor følgelig hvordan vi kan sikre mest mulig produksjon for de pengene vi har til rådighet, og sørge for at innholdet som blir produsert for disse pengene, når ut til en størst mulig bredde av Norges befolkning – og i hele landet.

Arild Grande (A) []: Dette er mediepolitisk en historisk dag. Stein på stein bygger Stortinget det jeg vil kalle verdens mest moderne mediepolitikk. Vi har i denne perioden presset regjeringen til å akseptere å utvide nullmomsen til avisbransjen til også å gjelde digitalt. Vi har nylig hatt gjennomføring av det som er starten på slukking av FM-nettet og digitalisering av radiomarkedet. Vi skal senere i vår ta sikte på å finne en ny finansiering for den offentlige allmennkringkasteren, og vi ser nå, med det vedtaket vi senere i dag skal gjøre, fruktene av det store mediepolitiske forliket vi hadde i fjor, for ganske nøyaktig ett år siden, der Stortinget, alle partier, ba regjeringen om å sikre en kommersiell allmennkringkaster for framtiden og å etablere en ordning med kompensasjon for de forpliktelsene som en allmennkringkaster påtar seg.

Hadde det vært opp til dagens regjering, hadde man utsatt egentlig alle disse spørsmålene og dyttet dem inn i det såkalte Mediemangfoldsutvalget. Men det som er unikt i denne stortingsperioden, er at det er Stortinget, et bredt flertall, som setter seg i førersetet og sier at her skal vi sikre mediemangfoldet for framtiden med verktøy som ingen andre land har lyktes med. Ingen andre land har fått til nullmomsen, og det er heller ingen andre land som har lyktes med å sikre både en offentlig og en kommersiell allmennkringkaster.

Det er viktig at vi har konkurranse også i dette markedet. For det første er det viktig for nyhetsproduksjonen. Det gir bedre kvalitet. Det gir bedre beredskap i samfunnet. Og det gir et bedre NRK.

Vi har mange eksempler på hvordan dette gir seg utslag. For eksempel når det gjelder terrorangrepet i Paris, var TV 2 først ute med direktesending av hendelsene. De droppet reklamepauser og kjørte samsending med TV 2 Nyhetskanalen. Da vi hadde brannen i Lærdal, var TV 2 praktisk talt alene om å sende direkte bilder fra de dramatiske scenene. Og etter «Rocknes»-ulykken sa daværende kringkastingssjef Bernander at TV 2 hadde vunnet 17–0 i dekning av ulykken. Det forteller oss noe om at dette gir oss bedre beredskap i samfunnet, og at alle aktører har noe å strekke seg etter, og produserer bedre. Det gir også et bedre tilbud til befolkningen. Allmennkringkasterne er våre viktigste felles møteplasser, og det er viktig at vi sikrer et bredt tilbud til barn og unge, til hele befolkningen, til hele landet, sikrer bidrag til norsk film og tv-drama og har en nyhetsproduksjon som dekker hver region i landet.

Men så er det også kombinasjonen av allmennkringkaster og nyhetsproduksjon som gjør dette unikt. Vi ser at har man et tilbud som treffer brede lag av befolkningen, er det med og øker bevisstheten hos og muligheten for informasjon til befolkningen. Vi har et eksempel fra TV 2, hvor vi ser veldig tydelig at har man populære program på tv, blir også befolkningen med over i nyhetssendingene etterpå. Vi så ganske nylig i forbindelse med Kjendis-Farmen, som har vært et svært populært innslag på tv, at nesten over dobbelt så mange seere som på en vanlig søndag så nyhetssendingen – når de først har blitt interessert i noe som produseres på tv.

Så kort til prosessen. Til tross for at vi er enige om veldig mye her, har vi vært svært kritisk til at regjeringen har jobbet altfor sent med saken, og at man ikke har sikret et godt nok og bredt nok innhold. Likevel slutter vi oss til hovedtrekkene i dette på det nåværende tidspunkt. Vi mener man skulle gjort mer for å sikre et bredere innhold til norske innbyggere og for å sikre Bergen som medieby. Det tilsier at avtalen som utlyses før sommeren, bør ha en kort varighet, slik at ny kulturminister etter valget snarest kan gå i gang og bygge den allmennkringkasteren som vi i dette hus ønsker, og som norske tv-seere fortjener.

Hanne Thürmer (KrF) []: Kristelig Folkeparti mener mediemangfold er viktig. I en medievirkelighet som i økende grad styres av markedstenkning, er det en politisk oppgave å sikre dette mangfoldet. Dette ansvaret innebærer bl.a. at det finnes en reell konkurrent til NRK. Kristelig Folkeparti mener denne konkurrenten skal ha hovedsete utenfor Oslo. En bred nyhetsdekning er bra i seg selv og har også beredskapsfunksjoner. Det er viktig at NRK ikke har nyhetsmonopol på såkalt lineær tv.

Allmennkringkastere garanterer et mangfold av programkategorier, bl.a. barne- og kulturprogram. For Kristelig Folkeparti er det viktig at norskspråklige produksjoner opprettholdes. På den måten styrkes og bevares det norske språket og norsk kulturliv.

Jeg vil med dette ta opp Kristelig Folkepartis forslag vedrørende livssynsprogram. Kristelig Folkeparti foreslår at livssynsprogram skal spesifiseres som en del av formidlingsplikten til en kommersiell kringkaster med offentlig støtte. Vi forutsetter at kostnadsrammen ikke overstiger grensen for statsstøtte ESA fastsetter. Livssynsprogram er en avgjørende del av det kulturelle mediemangfoldet. På samme måte som livssynsprogram er en del av NRKs portefølje, bør de derfor sikres gjennom særskilt benevnelse i denne avtalen.

Til slutt: Norge er et samfunn med økende tros- og livssynspluralisme. Det betyr at kvalitetsprogram som gir økt innsikt i og økt forståelse for religiøs tro og praksis, bare blir viktigere og viktigere. Kristelig Folkeparti vil med dette forslaget sikre at dette behovet ivaretas også av en kommersiell allmennkringkaster.

Presidenten: Representanten Hanne Thürmer har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marit Arnstad (Sp) []: Etter avviklingen av kringkastingsmonopolet på slutten av 1980-tallet har vi i Norge hatt to allmennkringkastere på fjernsyn. Det har vært en positiv konkurranse for NRK, og det har også vært en berikelse for mediemangfoldet. Men det er ikke slik at mangfoldet i antall kringkastere i seg sjøl er noen garanti for at markedet vil produsere det vi legger i allmennkringkastingsoppdraget, nemlig det å sikre et programtilbud for barn og kultur-, nyhets- og aktualitetsprogram og også at mye av produksjonen skal skje utenfor Oslo.

Signalene var i lang tid veldig sterke og entydige om at det ikke var økonomisk grunnlag for å drive kommersiell allmennkringkasting på fjernsyn med de rammebetingelsene man har i dag. Derfor er Senterpartiet veldig glad for at vi i februar 2016 kom fram til et forlik i Stortinget der vi også ble enige om at det måtte prioriteres. Da Stortinget debatterte allmennkringkastingsmeldingen for et drøyt år siden, understreket et samlet storting at det var tvingende nødvendig at regjeringen raskt kom fram til en modell der det fortsatt ville være økonomisk interessant å produsere nyheter utenfor Oslo.

Det er ikke noen tvil om at Stortinget har vært en veldig viktig pådriver for å få fram den saken som behandles i dag. Med et nær sagt samlet storting kunne en kanskje også ha forventet et litt raskere tempo fra regjeringens side. Hvorfor det skulle gå nesten et år før regjeringen fremmet denne meldingen, er sjølsagt litt vanskelig å forstå, for det var ikke så veldig mye i denne meldingen som ikke var kjent da Stortinget i fjor fattet et helt klart og tydelig vedtak og hadde en tydelig forventing til regjeringen om hva en faktisk ønsket.

Ikke overraskende konkluderte også Mediemangfoldsutvalget med at det er usikkert om markedet vil kunne finansiere kommersiell allmennkringkasting med hovedsete utenfor Oslo. Sjøl om utvalget ikke anbefalte en bestemt modell, peker utvalget på at en kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting vil være bedre egnet enn en modell med prosjekttilskudd til produksjon av allmennkringkastingsinnhold.

Senterpartiet sitter som kjent ikke i kulturkomiteen og har følgelig ikke deltatt i komitébehandling av denne saken, men vi registrerer den kritikken som Arbeiderpartiet har framført i innstillingen, og vi deler den. Vi mener at regjeringen umiddelbart etter at en ny avtale er inngått, bør sette i gang arbeidet med en ny framtidig løsning for kommersiell allmennkringkasting i Bergen, og at regjeringen også må sørge for at en framtidig avtale vil ivareta et bredere allmennkringkastingsoppdrag som også sikrer et mangfoldig tilbud i hele landet.

Her må det være innholdet som er det viktigste, ikke det å lete etter grunner for å slippe å utfordre EØS.

Senterpartiet er for øvrig fornøyd med at en i dag endelig fatter det vedtaket, og også at Stortinget har lyktes i å være en sterk pådriver for å få fram den saken som i dag behandles.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Allmennkringkasting er et viktig mediepolitisk tiltak for å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. Her har NRK en helt sentral plass, men det er viktig for regjeringen at vi har en levedyktig kommersiell allmennkringkaster, i tillegg til NRK, som kan bidra til det mediemangfoldet som vi trenger. Jeg er derfor glad for at en enstemmig komité har sluttet seg til innholdet i stortingsmeldingen som vi nå har til behandling.

Tv-tilbudet i dag er større enn noen kunne forestilt seg for bare få år siden. Det økte mangfoldet er viktig, og det skjerper konkurransen. Men selv om vi har tilgang til en verden av medietilbud, er det ikke sikkert at markedet på egen hånd vil tilby allmennkringkastingsinnhold i en riksdekkende kommersiell tv-kanal, langt mindre med lokalisering utenfor Oslo.

Staten har siden 1992 brukt ulike virkemidler for å sikre kommersiell allmennkringkasting. Virkemidlene vi har brukt fram til nå, har ikke lenger samme verdi, og det er derfor regjeringen gikk til det skritt at vi bestemte oss for å oppgradere statens bidrag, ved at vi for første gang kompenserer en kommersiell allmennkringkaster på inntil 15 mill. euro i året for å lage allmennkringkastingsinnhold, som daglige nyhetssendinger utenfor Oslo og tilbud for barn og unge.

Samtidig vil jeg understreke at dette dreier seg om statlig støtte til én kommersiell aktør, og at denne støtten er begrenset. Det er også naturlig å anta at aktøren primært har kommersielle inntekter. At støtten vil være på inntil 15 mill. euro i året, innebærer dessuten at vi kan iverksette ordningen raskt uten ESAs godkjennelse, og at prosessen da vil gå uten store forsinkelser på grunn av notifisering i ESA.

For regjeringen er det viktig å se de mediepolitiske virkemidlene i sammenheng. Dette er derfor et midlertidig tiltak i påvente av en helhetlig vurdering av framtidens mediepolitikk. I forbindelse med oppfølging av Mediemangfoldsutvalgets utredning vil vi nå ha muligheten til å se mediepolitikken i helhet, ikke bare hvordan vi skal sikre en kommersiell allmennkringkaster, men hvordan vi skal sikre avisene våre, hvordan vi skal sikre et mangfold innenfor radio og fjernsyn og andre kanaler.

Jeg er glad for at vi har en regjering som ønsker å gå inn og delvis kompensere en kommersiell allmennkringkaster, og vi ønsker å bevilge inntil 15 mill. euro i året for at det skal lages et allmennkringkastingsinnhold som er kommersielt. Det er viktig for konkurransen til NRK, og jeg er glad for at regjeringen fikk utvidet momsfritaket til å gjelde de digitale plattformene. Vi vet at norske medieorganisasjoner, særlig under Arbeiderpartiets kulturminister og finansminister, jobbet veldig lenge for å utvide momsfritaket, men at de dessverre ikke lyktes. Heldigvis fikk denne regjeringen det til, og det tror jeg bidrar til å skape den innovasjonen vi ser i deler av mediebransjen, som selv forteller at et utvidet momsfritak som skal gjelde digitale plattformer, var nettopp det som skulle til for å skape innovasjon i bransjen.

Regjeringen vil kunngjøre en avtale for kommersiell allmennkringkasting så snart som mulig, og deretter må interesserte aktører få den tiden de trenger til å utforme et tilbud. Avtalen vil bli tildelt den søknaden som svarer best på kravene som blir vedtatt her i dag, bl.a., og den aktøren må få tid til å sette opp sin virksomhet.

Denne saken berører flere bestemmelser i EØS-avtalen. Regjeringen har derfor en løpende dialog med ESA om det EØS-rettslige handlingsrommet.

Jeg vil takke Stortinget for den enstemmige støtten til meldingen om en kommersiell allmennkringkaster – og det var det.

Presidenten: Da er tiden ute.

Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) []: Se hva som skjer, president!

Jeg er glad for at statsråden signaliserer at det skal komme en utlysning raskest mulig. Vi har sett, som det er sagt i media, at det skal skje før sommeren. Saken har allerede tatt altfor lang tid. I de spørsmålene som statsråden selv nevner på mediepolitikkområdet, har statsråden blitt dratt etter håret av Stortinget. Det var Stortinget som slo fast at man ønsket å utvide nullmomsen, og man slo fast at man ønsket kompensasjon til en kommersiell allmennkringkaster. Så kom regjeringen på banen. – Nok om det.

I den midlertidige utlysningen som statsråden kom med rett før sommeren i fjor, som var så dårlig at ingen ville søke på den, sto det at det skulle være et krav om hovedkontor i Bergen, mens i stortingsmeldingen som ligger til grunn her, sies det at å stille et slikt krav vil trolig være i strid med EØS-avtalen. Hva er det som har forandret seg på ett år, som gjør at man kunne stille et slikt krav i fjor, men ikke i år?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Nå ønsker i hvert fall jeg å være så raus at jeg gir Venstre veldig mye av æren for at vi fikk til nullmoms. Jeg tror at Arbeiderpartiet skal være veldig forsiktig med å ta æren for utvidet nullmoms etter å ha motarbeidet det i åtte år – bare så det er sagt.

Når vi nå har sagt at vi ønsker et hovedkontor utenfor Oslo, er det nettopp på grunn av ESA. For å være sikker på at vi fortest mulig skal få på plass en avtale om kommersiell allmennkringkaster, er vi nøye på å si i stortingsmeldingen at det er et sted utenfor Oslo som er det avgjørende.

Arild Grande (A) []: Statsråden husker kanskje at i forrige stortingsperiode var ønsket fra mediebransjen at man skulle ha felles lav moms på 8 pst. Jeg tror de fleste er glad for at det ikke ble resultatet. Først var det Kristelig Folkeparti som ønsket å gå til null-null, deretter Arbeiderpartiet, og så – gledelig nok – var Venstre med og presset på regjeringen. Det er den riktige historikken, men la nå det ligge i akkurat denne debatten.

Det som er en annen utfordring i denne sammenheng, er at regjeringen startet i feil ende når det gjelder innhold for en kommersiell allmennkringkaster, ved å definere beløp først for så å diskutere innholdet. Vi mener, som Marit Arnstad sa på talerstolen, at man burde startet med innholdet, hva slags innhold vi ønsker at en kommersiell allmennkringkaster skal tilby det norske folk, og så definere beløp etter det. I meldingen sier regjeringen at vi er nødt til å forholde oss til denne øvre grensen, men i vår egen utredning som vi har bestilt fra Stortinget, slås det fast at er man innenfor Altmark-kriteriene, kan man ha et høyere beløp. Hvorfor har ikke regjeringen opplyst Stortinget om det?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: I stortingsmeldingen har vi gjennomgått ulike aktuelle og rettslige grunnlag for offentlig støtte, også Altmark-kriteriene, som jeg tror representanten Grande er kjent med. Fra Kulturdepartementets side konstaterer vi at på allmennkringkastingsområdet har verken EU-kommisjonen eller ESA så langt funnet at Altmark-kriteriene er oppfylt. Vi er fortsatt i dialog med ESA, det skal vi fortsette å være, men vi har konkludert med at det er rettslig usikkert. Vi er opptatt av å få på plass en kommersiell allmennkringkaster så raskt som mulig, og ved at vi vurderer kompensasjon inntil 15 mill. euro i året, unngår vi notifisering, og derfor valgte vi å konkludere som vi gjorde.

Arild Grande (A) []: Problemet er at dette skriver ikke regjeringen noe som helst om i stortingsmeldingen. Man opplyser ikke Stortinget om muligheten for å ha et høyere beløp hvis man oppfyller Altmark-kriteriene. Det står ikke et ord om det. Det er en kjent sak, og har vært det i lang tid for denne regjeringen, at Stortinget ønsker en ordning med kompensasjon for de forpliktelsene en kommersiell allmennkringkaster skal påta seg. Man har hatt over et år på å jobbe med denne saken. Man har en egen EU-minister, og det forundrer meg at man ikke har klart å kjøre prosesser parallelt som undersøker nettopp mulighetene for det. Nå er jeg helt enig i at det haster med en avklaring, og derfor er vi nødt til å følge dette sporet, men spørsmålet er: Hvorfor har ikke statsråd Linda Hofstad Helleland orientert Stortinget om at det finnes flere muligheter for dette, i stedet for bare å lukke boka og si at det eneste alternativet er en øvre grense på 15 mill. euro?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg tror jeg bare må gjenta meg, og så kan representanten Grande prøve å lytte til det jeg sier. I stortingsmeldingen har vi gjennomgått ulike aktuelle og rettslige grunnlag for støtte. Når jeg sier at vi har vært i dialog med ESA om Altmark, og at vi konkluderer at det rettslig er stor usikkerhet knyttet til å benytte de kriteriene, forstår vel også representanten Grande hva som ligger i det.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg har ikke vært her så veldig lenge, men det er første gang jeg opplever at det er så skarp kritikk mot noe man stiller seg bak.

Når det gjelder kommersiell allmennkringkasting, har det vært aktiv tilrettelegging i snart 30 år. I 1990 fikk vi det første vedtaket om riksdekkende reklamefinansiert tv, og vi kjenner også historien: Det har gått godt, det har vært en lukrativ avtale for dem som har fått lov til å drive med det. Så ser vi – og anerkjenner alle – at det kan bli en utfordring i fremtiden, bl.a. i et lite språk- og kulturområde som det vårt norske er, og at markedet kanskje ikke er like lukrativt med de ordningene man har hatt til nå. Så for å sikre mangfold i et lite språk- og kulturmarked, for å sikre konkurranse til NRK, en reell konkurrent og balanse, og for å sikre stemmer fra flere steder i landet, altså redaksjoner utenfor Oslo, tas det nå initiativ til en avtale for kommersiell allmennkringkasting. Det er også en avtale med relativt kort tidshorisont, og det er jeg veldig glad for, for vi er alle enige om at det nå går raskere i mediebransjen enn det vi nesten klarer å følge.

Så må jeg knytte noen kommentarer til noe av det som er sagt, særlig fra representantene fra rød-grønne partier. Jeg synes det er litt underlig at man gjør seg høy og mørk og bruker mye varm luft på å snakke om nullmoms, og representanten Grande forsøkte å tegne historien her. Den reelle historien er at i åtte år med den rød-grønne regjeringen var den eneste koblingen mellom moms og null at det skjedde null. På to år med denne regjeringen var nullmoms en realitet.

Så er det også underlig, når kritikken er såpass skarp som den er, at det ikke presenteres noen egne alternativ. Det brukes veldig mye tid på å kritisere, men det kommer ikke noe alternativ til hvordan man kunne ha gjort det. Jo, forresten, det gjør det, for det snakkes om at dette har tatt for lang tid. I samme åndedrett sier man at det man burde ha gjort, var å definere innholdet først og deretter komme frem til hvor mye dette skulle koste. Vel – det hadde tatt lang tid. Måten vi gjør det på nå, er den raskeste måten å gjøre det på, og det er den sikreste måten å sikre en kommersiell allmennkringkaster på for de neste tre–fem årene.

Så er jeg glad for at Mediemangfoldsutvalget endelig har kommet med sin rapport, slik at man kan ha en helhetlig mediepolitikk i årene fremover og ikke fortsetter videre med gammeldagse lappetepper, som innimellom blir til etter hvilken lapp man finner akkurat den dagen.

Nå får vi en avtale når denne saken er ferdig i dag. Det er godt. Det betyr ikke at arbeidet er ferdig, men det betyr at vi har lagt en sak til side fordi vi er ferdig med den per nå. Så kan vi jobbe videre med den helhetlige politikken.

Så må jeg helt til slutt få lov til å påpeke at jeg legger merke til at representantene fra de rød-grønne partiene stadig vekk er overrasket over at det er Stortinget som bestemmer. Vel – for alle oss andre er det en selvfølgelighet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arild Grande (A) []: Til representanten Løvaas kan jeg si at vi slett ikke er overrasket over at Stortinget bestemmer. Vi er tvert imot glade for at det er Stortinget som bestemmer, for hadde det vært opp til dagens regjering, hadde det ikke skjedd noe på det mediepolitiske området i denne stortingsperioden. Alt er blitt dyttet inn i det såkalte Mediemangfoldsutvalget, og man hadde måttet vente til neste stortingsperiode før det hadde kommet noe.

Grunnen til at jeg tar ordet for andre gang, er at jeg har noen bemerkninger knyttet til den avtalen som skal legges fram før sommeren. I tillegg til at vi kunne tenkt oss et langt bredere definert allmennkringkastingsoppdrag, mener også vi at det er viktig at man understreker nettopp det som antydes i meldingen: behovet for norsk innhold – at man sikrer norsk film og tv-drama, at man sikrer norsk dokumentarproduksjon, norsk tv-underholdning. I kjølvannet av det er det viktig at man understreker fra departementets side at allmennkringkasteren, som i dette tilfellet er kommersiell, men også det arbeidet vi skal gjøre i Stortinget knyttet til NRK-meldingen, må sikre at man har ryddighet når det gjelder opphavsrettslig klarering på egne og tredjeparts plattformer, slik at man sikrer at de allmennkringkasterne vi har, er foregangsaktører når det gjelder avklaring av rettigheter. Det har man gode erfaringer fra, og det er det viktig at man sikrer også i framtiden for et marked som det er mange tunge aktører og ganske krevende forhandlinger knyttet til. Det vil vi at statsråden bringer med seg i arbeidet med utlysningen av avtalen før sommeren.

Faktum er at hele prosessen knyttet til kommersiell allmennkringkasting har vært slett håndtert fra Høyre i Kulturdepartementet. Vi advarte tidlig i stortingsperioden om at det nærmet seg fristen for utløp av dagens avtale. Det kom ingen løsning på det i stortingsmeldingen som Thorhild Widvey la fram om allmennkringkasting. Dermed så Stortinget seg nødt til å inngå et bredt forlik med alle partier, drevet fram av opposisjonen i Stortinget, som ba regjeringen om å få på plass en ny ordning. Det kom en utlysning før sommeren i fjor som var så pinlig dårlig at ingen ville søke på den. Dermed ble regjeringen tvunget til å komme på banen på nytt.

Vi mener at med en raskere framdrift – vi har invitert til dialog med statsråden en rekke ganger – og med en parallell prosess opp mot ESA hadde man i dag stått med en avtale som hadde vært bedre, med bredere allmennkringkastingsoppdrag, og som hadde sikret Bergen i større grad. Der har man dessverre ikke kommet så langt som man skulle ønske, men vi slutter oss til det fordi vi ikke har mer tid å miste.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg skal være rask. Jeg måtte bare ta ordet, da representanten Grande snakker om en slett utlysning i samme innlegg som han snakker om hvor viktig det er at Stortinget bestemmer. Jeg skjønner gleden over at Stortinget bestemmer, for jeg tror nok Arild Grande har følt på det motsatte i tidligere regjeringsperioder, men den avtalen som ble utlyst, var jo ordrett det som sto i bestillingen fra Stortinget. Det var et enstemmig storting som sto bak den utlysningsteksten. Å kalle den slett synes jeg ikke er debatten verdig.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: For dem som sitter og lytter til denne debatten, kan dette fremstå veldig underlig, så jeg vil bare igjen understreke at jeg som medieminister er veldig glad for at et enstemmig storting stiller seg bak dette. Det som Stortinget sa til stortingsmeldingen som min forgjenger la frem i fjor, var at regjeringen skulle komme med et initiativ før jul i 2016. Det gjorde jeg. Jeg er veldig glad for at Stortinget nå enstemmig stiller seg bak den stortingsmeldingen som ble lagt frem, og jeg skal gjøre mitt for at vi får fortgang i prosessen. Jeg er glad for det samarbeidet som er med Stortinget om mediepolitikken, for det er store endringer på gang, og det er et område som krever at vi finner gode politiske løsninger. Jeg er veldig glad når Stortinget da enstemmig stiller seg bak de forslagene som regjeringen fremmer, slik at vi får en bred forankring om mediepolitikken vår, selv om vi understreker at dette er en midlertidig løsning.

Mediemangfoldsutvalget, som jeg hører at noen er veldig opptatt av i hvert fall ikke å snakke opp, gir oss et veldig godt kunnskapsgrunnlag for å kunne se på hvilke mediepolitiske virkemidler vi trenger, og setter en ny, moderne mediepolitikk inn i en helhet. Så selv om man kan være opptatt av å få frem store uenigheter utad og i avisene, er det viktig at man understreker at her er det nå en sak som Stortinget samles enstemmig om. Jeg er glad for det. Det vil sikre oss en kommersiell allmennkringkaster i flere år fremover, så jeg vil igjen takke for det.

Presidenten: Representanten Arild Grande har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arild Grande (A) []: Det Kårstein Eidem Løvaas her sier, er direkte feil. Det er helt i motstrid til det Stortinget sa, nemlig at man hadde kuttet ut alt som har med allmennkringkastingsforpliktelser å gjøre, og endte opp med en ren nyhetsprodusent. Riktignok var det krav om hovedkontor i Bergen, men det som var svaret på den utlysningen, var at ingen var villig til å søke, for det var ingen forpliktelser, og det var ingen kompensasjon. Det er det som gjør at dagens vedtak tross alt er historisk, mediepolitisk sett. Stortinget etablerer en ordning med kompensasjon for de forpliktelsene en kommersiell allmennkringkaster påtar seg. Det er drevet fram av et flertall på Stortinget, og det er vi særdeles glad for. Vi skulle ønske at prosessen hadde gått mye raskere, at Stortinget hadde vært involvert i mer av diskusjonen rundt innhold og hvordan vi skulle sikre de allmennkringkasterkravene som vi faktisk er opptatt av ganske tverrpolitisk. Det har vi ikke fått muligheten til, og derfor har vi ikke noe annet valg enn å slutte oss til det som nå foreligger, og så får ny kulturminister etter valget starte arbeidet med å skape de rammevilkårene som vi ønsker.

Presidenten: Representanten Kårstein Eidem Løvaas har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Det er sånn at historien kan vi kappes om, vi får gå inn i hver våre arkiver og finne sitatene. Men det som det ble bedt om fra Stortinget, var å utlyse en avtale, en midlertidig avtale, med daglige nyhetssendinger og hovedkontor i Bergen, og det var nettopp det som ble gjort, så der ble Stortingets bestilling fulgt til punkt og prikke.

Så er det også interessant, når jeg nå allikevel har noen sekunder igjen, å peke på at det raljeres over at ingen søkte på avtalen, og at TV 2 således har vært uten avtale en stund. Vel, er det noen som har god fartstid i å la TV 2 være uten avtale, så er det nettopp den rød-grønne regjeringen som lot TV 2 være uten avtale i over ett år, ikke fordi de ikke søkte, men fordi regjeringen ikke fikk somlet seg til å lyse ut en avtale.

Svein Harberg (H) [] (komiteens leder): Jeg var i tvil om jeg skulle ta ordet, for nå synes jeg at noen av forsøkene på historiefortelling er så fjernt fra virkeligheten. Det er åpenbart at noen sliter med sammenkoblingen av korttidsminne og langtidsminne her, for det blir litt underlig når det framstilles sånn som dette. Blant annet sies det at dette er historisk fordi det er første gang at en kommersiell allmennkringkaster får kompensasjon for å være det. Nei, det er det slett ikke. Men før var det en kompensasjon å få den rettigheten, og det var en stor verdi i seg selv, så det er ikke noe nytt at en får kompensasjon for det. Nå har kompensasjonen tatt en annen form.

Så har jeg lyst til å minne om at når representanten Grande roper på at ting skulle vært gjort fortere, samtidig som han har ropt på at dette burde vært sett sammen med resultatet av Mediemangfoldsutvalgets arbeid, så er det en total logisk brist i det. Det hadde vært fint, når vi nå skal jobbe videre med mediepolitikken, at en hadde samlet seg om den virkeligheten vi står i. Det er altså sånn at fra jeg begynte som leder for denne komiteen for tre og et halvt år siden og fram til i dag, har bestillingene fra mediebransjen og virkeligheten vi jobber i, endret seg totalt. Det som var de åpenbare fiendene da, som vi skulle hjelpe den mot, er nå blitt samarbeidspartnere for flere av aktørene. Denne verdenen endrer seg fort. Det er en utfordrende tid å låse mediepolitikken i – det må vi også ha med oss når vi jobber med dette. Jeg er stolt av at storting og regjering i samarbeid har greid å dra mediepolitikken framover. Det er veldig utfordrende tider, og vi jobber for å finne framtidige løsninger. Dette er en av de tingene som gjør at vi i mellomtiden kan holde det gående, og så skal vi kjøre alt sammen i en framtidig løsning når vi har fått bearbeidet det som kom fra Mediemangfoldsutvalget. Her jobbes det godt, det må skje i samarbeid mellom storting og regjering, og ikke med historieforfalskninger.

Marit Arnstad (Sp) []: Senterpartiet er ikke representert i denne komiteen, og når jeg hører debatten her i dag, må jeg si at jeg undres litt på hvordan forholdene er i komitéarbeidet, men jeg skal ikke gå noe nærmere inn på det.

Jeg tror vi alle sammen har grunn til å være fornøyd med at det i dag faktisk blir et enstemmig vedtak. Jeg tror at også Høyre og Fremskrittspartiet får finne seg i at det kommer noen kommentarer omkring sendrektigheten i dette arbeidet. Det er ikke første gang, heller. Det er slik at opposisjonspartiene flere ganger har etterlyst det, og det er heller ingen tvil om at vi synes det har gått lang tid nettopp tatt i betraktning at dette skulle være en midlertidig utlysning, og også tatt i betraktning de store endringene som skjer veldig raskt i mediebransjen. Så jeg tror at Høyre, som del av en mindretallsregjering, bør finne seg i at det kan komme kommentarer om at dette har tatt tid, at ting går sakte, og at ting har blitt drevet fram gjennom forlik i Stortinget, for det har det i denne sektoren, det kommer en ikke unna.

Så synes jeg kanskje også at når statsråden skal prøve å ta en bred oppsummering, bør hun avstå fra å si at noen i denne salen ikke snakker opp Mediemangfoldsutvalgets innstilling, som hun nå sa. Hun ga inntrykk av at det er noen av oss som ikke snakker opp Mediemangfoldsutvalget. Det er det ingen som har gitt uttrykk for fra talerstolen her i dag, tvert imot, men vi har gitt uttrykk for en utålmodighet, slik jeg mener opposisjonspartiene har gjort i hele denne perioden i forhold til en regjering som har vært på hælene i flere av spørsmålene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.