Stortinget - Møte tirsdag den 23. mai 2017

Dato: 23.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 283 S (2016–2017), jf. Dokument 8:43 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:10:02]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Snorre Serigstad Valen og Kirsti Bergstø om profittfri barnehage (Innst. 283 S (2016–2017), jf. Dokument 8:43 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte begrenset til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Harberg (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Det er fint å behandle en sak i Stortinget der intensjonen, etter det jeg oppfatter, støttes 100 pst. av et samlet storting. Penger fra Stortinget for å levere tjenester til innbyggerne, i dette tilfellet barnehager, skal brukes til de avtalte tjenestene, og det er viktig at vi følger opp at så skjer. Takk til SV for å løfte det prinsippet, og jeg tror og håper at det vil være et etterlatt inntrykk etter denne debatten: at det er vi enige om.

Det betyr likevel ikke at det er full enighet om konklusjonene og forslagene i saken. Vi har med bakgrunn i vårt politiske ståsted forskjellige veier til målet, ikke minst når det nærmer seg valgkamp.

Komiteen viser i sine merknader til de private barnehagene som en særdeles viktig medaktør for å oppfylle ønsket om barnehageplass til alle. Det vises også til at forslagene nr. 1 og 2 fra SV griper direkte inn i vilkårene for dem som allerede har etablert en barnehage som en del av den store, tverrpolitiske innsatsen for full dekning.

Det ligger i innstillingen et mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet, som de selv vil redegjøre for.

For regjeringen, og for Høyre i regjering, er det viktigste at det kontinuerlig arbeides for å gi et kvalitativt godt tilbud til brukerne av barnehagene: et godt og trygt utviklingsmiljø for barna, trygghet og god dialog med foresatte og tilbud med variasjon som kan gi det rette tilbudet til det enkelte barn. Gjennom satsing på etter- og videreutdanning av personalet i barnehagen, og gjennom å løfte barnehagelærerutdanningen, tar vi stadige skritt for å forbedre tilbudet.

At regjeringen også sender på høring en bemanningsnorm, er enda et grep for å sikre tilbudet til barna i barnehagen. Barna fortjener det beste. En god barndom varer livet ut.

Vi i Høyre kan ikke se hvordan forslaget om å lovfeste et forbud mot profitt fra private barnehageeiere sikrer kvaliteten i tilbudet til barna:

For det første må hensikten være at penger til barnehage brukes til barnehage, enten det er private eller offentlige eiere. Det er heller ikke greit at kommuner bruker pengene på noe annet enn formålet.

For det andre er begrepet «profitt» ikke presist. Jeg har derfor sans for anmodningen fra Stortinget om et utvalg som skal kartlegge pengestrømmen i offentlig finansierte velferdstjenester. Tilsvarende grep er gjort av kunnskapsministeren, som har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å kartlegge brudd på bestemmelser for tilskudd. Forslag nr. 3 fra SV vil dermed være å slå inn åpne dører, spesielt siden Høyre har vært pådrivere for åpenhet om drift og resultater i barnehagene og foresattes tilgang til dette.

Jeg ser at SV også vil gå inn og overstyre partene i arbeidslivet gjennom å lovfeste lønns- og pensjonsrettighetene. Dette er prinsipielt underlig fra SVs side. Men enda mer underlig er det fordi de vil «linke» retten opp til et bevegelig mål. Norske kommuner skal altså kunne endre rettighetene til ansatte i de private barnehagene uten at verken de ansatte eller eierne er en del av forhandlingene. Mener SV at de private må etablere en dyrere pensjonsordning bare fordi kommunene har det? Grunnlaget for den likebehandlingen som nå gjelder i finansiering av barnehagene, er nettopp skapt gjennom en balanse mellom direkte og indirekte kostnader, og det er skapt en felles forståelse for det. Dette er selvsagt helt uholdbart for oss – dette overlater vi til partene i arbeidslivet, som har lang og god tradisjon for å håndtere dette uten politisk innblanding.

Private barnehager har ca. 50 pst. av barnehagebarna i sine barnehager. Alle undersøkelser tyder på at tilfredsheten fra brukerne er minst like stor i de private som i de offentlig eide barnehagene. Ingen kvalitetsindikatorer tyder på at barn i private barnehager får et dårligere tilbud, og de ansatte har gode betingelser. Vi er derfor ikke med på å skape usikkerhet om de private barnehagenes vilkår for drift. Vi ønsker velkommen alle som har engasjement for og vil drive barnehager. Nå må vi passe på at vi ikke skyller ut barnehagene med badevannet.

I dag har vi et godt regelverk som er likt for alle barnehager. Der stilles de samme krav til apparatet rundt barna, til alle drivere. Det er bra. Vi vil aktivt følge opp at pengene vi tildeler barnehagesektoren, blir brukt på en god måte. Det arbeidet er vi i gang med, og det er vår intensjon å fortsette også inn i neste stortingsperiode.

Lasse Juliussen (A) []: Barnehage er for Arbeiderpartiet en helt sentral velferdstjeneste. Det er grunnen til at vi, sammen med forslagsstillernes parti, SV, gikk i bresjen for et barnehageløft der vi innførte rett til barnehageplass og sørget for en storstilt utbygging av barnehageplasser i tråd med den retten.

I perioden 2005–2012 ble det etablert 67 000 nye barnehageplasser rundt omkring i hele Norge. Verken utbyggingen som har skjedd fram til nå, eller framtidige utbygginger av nye plasser for på sikt å nå et mål om løpende opptak kan være mulig uten at vi har private barnehager med på laget. Om lag halvparten av alle barnehageplasser er i en privat barnehage. Private barnehager er en viktig del av norsk barnehagesektor. Det aller viktigste for oss er at vi har nok barnehageplasser, og at de har et innhold av høy kvalitet og setter ungene og ungenes trygghet i første rekke.

Det er selvsagt også viktig for oss at offentlige midler til en velferdstjeneste skal brukes til nettopp velferd, enten det er i skole, sykehus, sykehjem eller barnehage. Det er et gjenkjennelig Arbeiderparti-standpunkt. Alt i dag slår barnehageloven fast at offentlige tilskudd skal komme ungene i barnehagen til gode. Som forslagsstillerne viser til, finnes det likevel flere eksempler på at kommersielle barnehageeiere har tjent mer penger på barnehagedrift enn lovformuleringen om et rimelig årsresultat skulle tilsi. Derfor er vi av den oppfatning at disse eksemplene samt det faktum at staten årlig gir over 21 mrd. kr i tilskudd til private barnehager, tilsier at det er et behov for en nasjonal oversikt over hvordan lovverket fungerer, og hvordan pengene blir brukt.

Vi har tidligere fremmet forslag om å gi kommunene mulighet til å stille like krav til private barnehager som til kommunale barnehager. Finansieringen av kommunale og kommersielle barnehager ble fra og med 2016 likestilt, men uten at den økonomiske likebehandlingen medførte tilsvarende likeverdighet i krav. Til tross for at det er kommunene som har ansvar både for at alle unger med rett til plass får det, og for at ungene har et godt og forsvarlig barnehagetilbud, har de bare en begrenset rett til å stille krav til private barnehager. Private barnehager kan f.eks. velge å ta inn unger uten lovfestet rett foran rettighetsbarn. De kan la være å ta inn flyktningbarn, barn med minoritetsbakgrunn og barn med spesielle behov. De kan velge å holde bemanningen og andelen barnehagelærere på et lavere nivå enn det de kommunale barnehagene gjør, og de kan ha kortere åpningstider, velge ikke å delta i felles brukerundersøkelser osv.

Vi mener det er urimelig at de private barnehagene skal likebehandles økonomisk så lenge det ikke følger flere krav med pengene til f.eks. personale, åpningstid, lønns- og arbeidsvilkår, opptak og overgangsordninger til skole. Med en reell likebehandling vil kommersielle barnehager i mindre grad få refundert utgifter de ikke har, og derfor fremmer vi på nytt forslag om det i dag.

Vi har i våre merknader sammen med Kristelig Folkeparti pekt på en tidligere anmodning fra finanskomiteen vedrørende profitt i offentlig finansierte velferdstjenester. Vi stiller oss fortsatt bak en slik anmodning om et utvalg som får i oppgave å kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester – et utvalg som kan foreslå løsninger som sikrer at offentlige midler i størst mulig grad går til faktisk velferdsproduksjon, og som kan kartlegge handelen mellom nærstående, bruk av skatteparadis m.m.

Det er det som fortsatt må være det sentrale. Vi har som nasjon invitert private aktører inn i et helt nødvendig løft for barnehagesektoren. Det forholder vi oss til. Det valget er tatt, og sånn er det. Da må det også være lov i ordnede former, og underlagt reguleringer, for de private som er en nødvendig del av sektoren, å tjene penger på det de driver med. Det må være mulig å ta ut utbytte bl.a. i forbindelse med investeringer i bygningsmasse og kvalitet for barna. Det vi vil unngå, er triksing og miksing med tall og fakturering mellom selskaper med det formål og resultat at færre offentlige kroner går til velferd. Derfor etterlyser vi som sagt fortsatt et utvalg som systematisk kan gjennomgå hele spekteret av offentlig finansierte velferdstjenester.

Vi vil også unngå at private aktører får mulighet til å ta ut større utbytte enn ellers fordi det stilles andre krav til dem enn til kommunale barnehager. Derfor foreslår vi som nevnt å gi kommunene anledning til å stille samme krav til private og offentlige barnehager.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Lasse Juliussen (A) []: Ja, jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet.

Presidenten: Representanten Lasse Juliussen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg tror det er lurt å minne hverandre om at uten private barnehagers innsats hadde vi ikke hatt den barnehagedekningen vi har i landet i dag. De har gjort en helt avgjørende innsats. Jeg håper at alle partiene anerkjenner den jobben. Det har vært et tverrpolitisk ønske at vi skal ha full barnehagedekning i landet for alle ettåringer. Uten de private barnehagers innsats hadde vi ikke vært der vi er i dag. Det må vi alle erkjenne. Men så er det selvfølgelig viktig at vi viser interesse for hvordan de offentlige pengestrømmene går. For Kristelig Folkeparti er det kjempeviktig at de offentlige tilskuddene som vi gir til private barnehager, går til kvalitet og til barns beste. Vi må vise interesse for å se til at pengene nettopp brukes til det.

Kvalitet i barnehagen handler ikke bare om bygningsmasse, men også om å ha kompetent voksentetthet i barnehagene. Jeg er veldig glad for at Kristelig Folkeparti, sammen med regjeringspartiene og Venstre, klarte å styrke bemanningsnormen når det gjelder barnehagelærere. Det har vært helt avgjørende. I dag har vi faktisk en barnehagelærernorm som ligger på 44 pst. Jeg vet at det er et flertall i denne salen for å heve det til 50 pst. Dette er hva tilskuddene burde gå til. Det må vi være opptatt av også i framtiden.

Ellers vil jeg minne om den merknaden som Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti står sammen om, der vi viser til et anmodningsvedtak fra finanskomiteen vedrørende profitt i offentlig finansierte velferdstjenester. I dette vedtaket ble regjeringen anmodet om å sette ned et offentlig utvalg som kartlegger pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadiser, tynn kapitalisering og utbytte. Utvalget skulle også foreslå løsninger som sørger for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd. Dette er noe som representantene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti stiller seg bak. Jeg er glad for å høre at også komiteens leder, Svein Harberg, sier at han har sans for dette anmodningsvedtaket, for dette handler om å vise den nødvendige interesse for hvordan de offentlige pengestrømmene, som var ment å skulle gå til velferd, går.

Når det gjelder de siste avsløringer i VG – nå gjaldt det ikke barnehager, men barnevern – hvor man også har seilt under falskt flagg: Dersom det som står i VG er riktig, og at pengene brukes til helt andre ting enn faktisk velferd, burde flere av oss få øynene opp for dette og følge enda nøyere med.

Men i dette innlegget er det viktig for meg å si at jeg anerkjenner den fantastiske jobben som de private aktørene har gjort for å få den barnehagedekningen vi har. Ja, vi må sørge for at vi stiller krav til kvalitet, slik at de offentlige pengene faktisk brukes til det. Og vi må vise interesse for hvordan de offentlige pengestrømmene går.

Trine Skei Grande (V) []: Det er mange tjenester som ytes for fellesskapet, som gjøres best, og gjøres godt, av mange private bedrifter. Det gjelder om en leverer gravemaskintjenester, om en leverer IKT-løsninger til det offentlige, eller om en leverer barnehagetjenester til det offentlige. Men noe er det mer moralsk å tjene penger på, og noe er det umoralsk å tjene penger på. Det er faktisk så umoralsk at man har hentet opp et ord fra 1945 som man brukte om dem som hadde gått med fienden i krig, nemlig «profitør». Så ille er dette, at man velger å bruke dette ordet.

Sjølsagt er det viktig at barn skal ha mulighet til å leke og utforske og skal ha gode barnehager. Det er veldig viktig at vi har kvalitet og kvalifiserte fagfolk til å jobbe med disse barna. Sjølsagt er det kjempeviktig at vi har ulike tilbud, for barn er ulike. Og norsk barnehagepolitikk er en suksess – SV gjorde en kjempejobb i regjering for å bygge flere barnehageplasser, og de hadde ikke kommet en millimeter uten at det hadde blitt gjort av alle de små innovatørene som rundt omkring i dette landet var villig til å bruke pengene sine, tida si, energien sin og sitt brennende hjerte nettopp for å nå SVs mål i regjering, nemlig å bygge barnehageplasser. Det var kjempebra. Men da er det ganske unikt at etter at man har bedt alle de private stå på, bruke pengene sine, bruke helgene sine og bruke kveldene sine for å bygge opp det best mulig tenkelige for barn, skal man ta fra dem muligheten til å kunne tjene på den investeringen de faktisk har brukt tid og penger på. Og det er ikke slik at vi ikke vet tallene, nei; Finansdepartementet har tall. Hvis en tar med lønn tatt ut av eieren av et enkeltmannsforetak, er utbytte fra norske barnehager ca. 1 pst. Hvis en tar bort lønna fra enkeltmannsforetakseiere i barnehager, er det et profittuttak på 0,4 pst. Det er ikke helt ambisiøst kjempestort, men det er sjølsagt noen som kan tjene penger på dette.

Vi har hatt mange engasjerte barnehageeiere som har gjort denne jobben for det offentlige, og jeg skjønner ikke hvorfor det er noen sektorer der det er greit å kunne ta ut lønn. Det er helt greit at en fastlege innenfor helsesystemet – med en masse friske pasienter – kan ta ut 4–5 mill. kr i lønn, som er det høyeste i fastlegeordningen. Det er helt i orden. Men den dama som har startet en barnehage og brukt alt, investert penger i og tida si på den barnehagen, skal ikke få lov til å få fortjeneste når hun selger den, sjøl om det er pensjonen hennes.

Og så skal vi ha likt pensjons- og lønnssystem her for disse – det kan vi gjerne ha – men antakeligvis vil det bety at veldig mange private får det dårligere, for det er veldig mange private som har bedre pensjonssystem enn det offentlige. Det er et faktum. Så det bygges her et bilde av dette. I tillegg er det jo en grunn til at vi har kommet i den situasjonen vi er i, nemlig at SV i regjering for det første fjernet etableringsretten og for det andre laget et tilskuddssystem som var så kronglete at en måtte ha masse kapital for å kunne ha barnehager over tid. Folk har fått utbetalt tilskudd fem år etter, og da er det klart at den lille dama som driver den lille barnehagen, har ingen sjanse, for hun sitter ikke på så mye kapital. Dermed har store barnehageeiere kommet inn og kjøpt dem. Derfor har vi kommet i den situasjonen vi er i i dag.

Med mer forutsigbarhet når det gjelder tilskudd, og ved å innføre etableringsretten igjen, så hadde en fått mer av de små etablererne, dem som vi vil ha, dem som drives av en pedagogisk visjon for en barnehage. Derfor har Venstre lagt fram de forslagene vi har lagt fram i salen i dag, både når det gjelder å utrede et nytt finansieringssystem for å gjøre dette mer forutsigbart, og når det gjelder å se på muligheten for å gjeninnføre etableringsretten, som er den som sørger for at man får god kvalitet.

Så mener jeg vi burde ha gjort mye mer for å vurdere kvaliteten – og også ha kvalitet på dem som vurderer kvaliteten, slik at vi har ordentlige mekanismer. For det som er det fine med å ha noen private tilbydere i et slikt system som det vi har innenfor barnehage, er at hvis noen er for dårlige, må de faktisk slutte, for da er det ingen barn der. Slik blir det jo ikke i en offentlig barnehage – der får man noen pålegg og noen kommentarer i avisen, og så fortsetter man videre. Her må vi sørge for kvalitet, og det må vi også gjøre med tanke på tilsynet.

Jeg tar opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) []: Å bidra til at alle barn får en god start på livet, er noe av det viktigste samfunnet kan gjøre. Barn som skal utforske og veiledes i lek og læring, og som skal vokse og utvikle seg sammen med andre, trenger stabile voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. At alle barn blir sett hver dag, og at de får omsorg og oppmuntring, er viktig for en god barnehage.

Et samarbeid mellom private eiere og staten gjorde det mulig for den rød-grønne regjeringen å gjennomføre den største velferdsreformen i nyere tid. Å lovfeste retten til en barnehageplass krevde en storstilt utbygging av nye barnehager – og vi lyktes, takket være store offentlige investeringer og driftstilskudd, men også gjennom den egeninnsatsen som private barnehageeiere sto for. Nettopp derfor har vi en barnehagelov, som skal sikre at skattebetalernes penger skal brukes i samsvar med formålet, og at private barnehager skal ha et rimelig årsregnskap for ikke å tape egeninvesterte midler.

Siden den gang har barnehagesektoren vært i stor endring. Tall fra SSB viser at halvparten av barna som går i private barnehager, går i barnehager eid av de fire største selskapene. Dette viser at oppkjøp og salg av barnehager har blitt big business. Vi vet også at barnehageeiere tjener hundrevis av millioner på å selge barnehager, som i hovedsak er fullfinansiert av det offentlige, og at de bygger seg opp store private formuer på fellesskapets midler.

Når vi samtidig vet at mange barnehager har for lav bemanning, at det ikke settes inn vikarer ved sykdom, og at lønns- og arbeidsvilkår for ansatte ofte er dårligere enn i de offentlige barnehagene, er det grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved om barnehageloven godt nok sikrer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt til det de skal, nemlig barna våre.

En kommersialisering innebærer en motivasjon for eieren til å få mest mulig profitt, noe som kan gjøres på flere måter i barnehagene, nemlig å øke arbeidsmengden, ved å ha flere barn per ansatt, utvide åpningstiden uten å sette inn flere ansatte, bruke mindre faglært arbeidskraft osv. Et annet alternativ er, som sagt, å la være å ha vikar ved fravær. Dette bidrar til å svekke muligheten for et bedre og mer likeverdig barnehagetilbud. Det rammer barna, og det rammer foreldrene og de ansatte. Fra forskningen vet vi at bemanning og kompetanse er mest avgjørende for kvaliteten i barnehagen.

På spørsmål fra Audun Lysbakken om hvor mye av offentlige midler som går til kjøp av velferdstjenester innenfor statlig barnevern, barnehage og asylmottak, er det vanskelig å se på anslagene fra regjeringen hva som ender opp som profitt til eierne av de private foretakene. Det føres ikke oversikt over hvor mye som tas ut.

Uten en nasjonal oversikt er det vanskelig å få et samlet bilde av hvor mange kommuner som har utført kontroll av de private barnehagene, og hva som er resultatet av sånne kontroller. Det er grunn til å tro at det er krevende for kommunene som barnehagemyndighet å bruke loven for å etterprøve lovligheten i sånne saker. Dette kan dessverre også være en årsak til at kommunene vegrer seg for å gå inn i nettopp denne typen saker.

Kunnskapsgrunnlaget som foreligger, tilsier likevel at det er grunn til bekymring for om lovens intensjoner blir ivaretatt. Det er uholdbart. Regjeringens manglende kontroll med hvordan barnehageloven etterleves, og hvor mye kommersielle barnehageeiere tar ut i privat profitt, undergraver tilliten til en hel sektor.

Høyre og Fremskrittspartiet har i lang tid drevet med skremselspropaganda om at SV vil alle private barnehager til livs. Jeg kan forstå at det er ubehagelig for Høyres kunnskapsminister å sitte med det øverste ansvaret for barnehagene uten å ha kontroll på hvor offentlige tilskudd og foreldrebetaling havner.

Man skulle tro at erfaringene fra Westerdal-saken og fra medieoppslag hadde bidratt til en større årvåkenhet. Dessverre tyder debatten vi har i dag, på det motsatte. Til tross for utbytteforbud i skolen har Kunnskapsdepartementet erkjent at lovverket er nødt til å bli strammet inn. Og hvorfor man ikke skal se med samme kritiske blikk på barnehagesektoren, er for SV et mysterium.

Vi må ta innover oss endringene som har skjedd. Det er sånn at det som ble startet opp som ideelle barnehager, nå er kjøpt opp av store kommersielle. Vi ser en sentralisering og en opphopning på få eiere. På det grunnlaget tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Dette er ei viktig sak. Det er ikkje ei sak om å vera for eller imot private barnehagar. Det var eit breitt politisk fleirtal på Stortinget som stod bak barnehageforliket, og ja, det er heilt rett at vi ikkje hadde klart å få det tilbodet vi har i dag, utan dei private barnehagane. Vi i Senterpartiet er spesielt opptatt av dei private, ideelle barnehagane.

Men så er det slik at det har vorte ei ny verkelegheit når det gjeld private aktørar. Vi har no fått ein ny type kommersielle tilbydarar, eigarar som aldri har sett sine føter i ein barnehage, som har det å ta pengar ut av drift som moral. Spørsmålet er om vi har eit lovverk som kan møta denne verkelegheita.

I dag har vi ei klar og tydeleg privatskulelov, eller friskulelov, som regulerer at ein ikkje kan gi utbyte eller på annan måte overføra overskot til eigarane eller deira nærståande når det gjeld skule. Ein har ein tydeleg paragraf om at skuleeigarar ikkje kan pådra seg kostnader i form av leigeutgifter på eigedom eller lokale som inneber at offentlege tilskot ikkje kjem elevane til gode. Spørsmålet som Senterpartiet stiller seg, er kvifor det skal vera ein forskjell på skule og barnehage i denne saka. Det er ikkje slik at fordi vi har denne friskulelova som regulerer og seier nei til utbyte, så finst det ikkje private skular i Noreg. Det finst mange private skular i Noreg, og dei lever godt med å driva dette som ei næring, viss ein skal bruka det omgrepet. Å seia at å innføra ei liknande lov på barnehagefeltet betyr slutten for alle private barnehageeigarar, meiner eg er skremselspropaganda. Det er ikkje ein realitet. Sjølvsagt skal private kunna driva òg om ein får ei regulering av utbyte på lik line med lova som ein i dag har for skule.

Senterpartiet hadde landsmøte og gjorde eit vedtak på dette feltet i programarbeidet. Vi slår fast at vi ikkje ønskjer

«en utvikling der en stadig større andel av barnehagesektoren eies av kommersielle konsern. Barnehager er et viktig tilbud til landets barnefamilier og finansieres gjennom store offentlige overføringer. Barnehagene skal være en del av lokalsamfunnet, og folk og folkevalgte skal kjenne barnehagens ledelse, styre og drift. Vi vil arbeide for et lovverk som sikrer at midler bevilget til barnehagedrift skal gå til dette og ikke bli utbytte hos private eiere.»

Vi meiner at det må stillast like krav til private og offentlege barnehagar, bl.a. når det gjeld inntak av barn med rett til barnehageplass, inntak av barn med spesielle behov, opningstider m.m.

Vi har fremja tre forslag til denne saka som går ut på desse punkta, altså at midlar løyvde til barnehagedrift skal gå til dette og ikkje verta utbyte hos private eigarar, at tilsette ved private barnehagar skal ha lønns- og arbeidsvilkår tilsvarande tilsette ved offentlege barnehagar – vi har ikkje med pensjon, som er med i forslaget frå SV – og vi har eit forslag om å sikra like forpliktingar når det gjeld inntak av barn med rett til barnehageplass osv.

Vi kjem til å stemma subsidiært for forslag nr. 1 frå Arbeidarpartiet på det punktet som omhandlar det same, men som ikkje går like langt som vårt, men vi kjem til å støtta Arbeidarpartiet subsidiært. Når det gjeld forslaga frå Venstre, vil ikkje Senterpartiet gi tilslutning til dei. Vi vil støtta forslag nr. 4, som er frå SV, om å be regjeringa utarbeida ei nasjonal oversikt over korleis barnehagelova med forskrift, som regulerer offentlege tilskot og tilsyn med private barnehagar, vert etterlevd og handheva i sektoren.

Da tar eg opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: La oss være ærlige om hva dette forslaget er. SV har med Arbeiderpartiet og Senterpartiet på slep innledet en kampanje mot de private barnehagene. Vi ser det i Stortinget, og vi ser det i flere kommuner. De blir kalt velferdsprofitører, noen bruker enda verre ord. De blir fremstilt som om de er en slags utsugere av skattebetalernes penger og underminerer privat velferd. Paradokset er selvfølgelig at dette er de samme barnehagene som alle de tre partiene, med SV i spissen, inviterte til å bidra til det som den gang ble kalt en dugnad.

Så blir det hevdet i debatten her at de private barnehagene undergraver tilliten til en hel sektor. Da er det veldig rart at man ikke ser det igjen når man spør de aller viktigste, nemlig foreldrene. Hvis man sammenligner tallene for de private og de kommunale barnehagene i foreldreundersøkelsen, gjør begge det bra, men – om noe – gjør de private barnehagene det enda litt bedre, f.eks. når det gjelder tilfredshet: 4,4 i score for kommunale barnehager i 2016, 4,6 for private barnehager. Det er jo ikke en sektor som har undergravd tilliten til seg selv. Med andre ord er det mye som tyder på at foreldrene er fornøyd. Det SV med de to andre partiene på slep gjør, er å skape usikkerhet for halvparten av norske barnehagebarn, som går i private barnehager – usikkerhet om nyetableringer, usikkerhet om rammevilkår som private er helt avhengige av, usikkerhet om det løftet man ga da man inviterte de private barnehagene til dugnad, og ja, faktisk også usikkerhet for om disse barna, halvparten av norske barnehagebarn, vil kunne være trygge på at plassene deres er der, eller at plassene er der i fremtiden når kanskje en liten søster eller bror skal starte der.

Det er ingenting, så vidt jeg vet, som tyder på at de private barnehagene har et dårligere tilbud enn de kommunale. De er underlagt de samme kvalitetskravene, og – som nevnt – foreldrene uttrykker at de er fornøyd. Nå blir også kvaliteten i alle barnehagene løftet gjennom en bemanningsnorm og en forsterket pedagognorm – en historisk satsing på kvalitet.

Så kan man gå etter i sømmene påstanden om at dette er en sektor der det tas så voldsomt mye i utbytte. Da man inviterte de private barnehagene inn, er det helt riktig at noen hadde penger fra før som de investerte. Andre var, som representanten Skei Grande nevnte, idealister og gründere som investerte sine egne sparepenger og jobbet kvelder, dager og netter for å få dette til å gå opp. I 2015 ble 192 mill. kr av nærmere 19 mrd. kr tatt i utbytte.

Jeg er enig i at tilskuddet skal gå til barna. Det er det også klare lovregler for, men det er nødvendig og rimelig at private barnehageeiere kan ha et visst vederlag for den kapitalen og den arbeidsinnsatsen som legges inn i driften.

For øvrig kan man godt ha en prinsipiell diskusjon om forskjellen mellom barnehage og skole hva gjelder utbytteforbud, men sannheten er at situasjonen er helt forskjellig. 49 pst. av norske barn går i private barnehager. De private barnehagene ble invitert inn for å bidra til en dugnad. Det har man ikke gjort på samme måte i skolen.

Jeg er enig i at vi skal sjekke at lovverket blir fulgt. Vi skal være klare på at vi skal ha kvalitetsstandarder og krav. Vi skal være klare på at også de private barnehagene må levere kvalitativt gode tilbud, og at man ikke skal ha urimelige utbytter. Men å føre en ideologisk kampanje mot private velferdsleverandører og private bidragsytere til velferdssamfunnet vårt kun av ideologiske prinsipper er jeg dypt og inderlig motstander av.

Representanten fra SV ønsker også å innføre et lovkrav som sikrer ansatte i private barnehager likeverdige lønns- og arbeidsvilkår. Det er et åpenbart brudd med en av de viktigste bærebjelkene i den norske modellen, nemlig partssamarbeidet i norsk arbeidsliv, der det er partene som avtaler lønns- og arbeidsforhold. For øvrig kan det legges til – hvis man ser på fakta – at etter at regjeringen la om finansieringsordningen for de private barnehagene, ser vi tydelig av de siste kostnadstallene fra 2015 at det er betydelige endringer i pensjonsutgifter i retning av mindre forskjeller i pensjonsutgifter mellom private og kommunale barnehager, rett og slett fordi de private barnehagene ikke lenger får kompensert pensjonsutgifter de ikke har.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lasse Juliussen (A) []: Om jeg skal driste meg til å gi et kort sammendrag av det statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen om profitt og utbytte, tror jeg at jeg har mine ord i behold om jeg sier at oppfatningen er at dagens regelverk er tilstrekkelig for å unngå ekstraordinær profitt og urimelig utbytte.

Det har vi kanskje trodd også om andre sektorer. Likevel fikk vi nylig en stor sak om enorm fortjeneste og penger som føres ut av landet, i barnevernet.

Dette henger sammen med SVs forslag nr. 4. Kan det garanteres at dagens regelverk er tilstrekkelig for å unngå lignende saker i barnehagesektoren? Har vi tilstrekkelig kontroll på pengestrømmene i barnehagesektoren til å si at det vi har sett i barnevernet, ikke kan skje også i barnehagesektoren?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det var flere spørsmål i ett.

Det vi aldri kan garantere, er at regelverket vårt blir fulgt, bare så det er klart. Det vil si at jeg ikke kan stå her og garantere at ingen vil forsøke å misbruke eller bryte loven eller bryte regelverket.

Jeg mener også at det er grunn til å se på om kommunene – som jo er primærkontrollør av de private barnehagene – bruker den myndigheten og det ansvaret de har for å sjekke at man ikke tar urimelige utbytter. Det er derfor jeg har bedt Utdanningsdirektoratet om å se på det.

Det kan også hende at det vil være fornuftig med noen regelverksendringer. Det er ikke sånn at dagens regelverk er hugget i stein. Men det er noe ganske annet enn bare å dytte til side det prinsippet man la til grunn da forrige regjering inviterte inn de private barnehagene på dugnad, og å forfølge et ideologisk prinsipp så langt at man sier at man ønsker i praksis ikke å la de private barnehagene få drive på en måte som gjør at de kan opprettholde både plasser og kvalitet.

Lasse Juliussen (A) []: Statsråden har gjentatte ganger fått beskjed av Stortinget om å innføre en bemanningsnorm i barnehagene og vurdere om et krav om 50 pst. barnehagelærere i barnehagen skal være en del av den. Det er nå utsatt og utsatt, og helt på tampen av perioden skal det sendes noe på høring – vi vet ikke helt hva det er for noe. Samtidig får private barnehager like mye tilskudd som kommunene bruker på sine egne barnehager. Så en kommune som Oslo, der Arbeiderparti-byråden har et mål om 50 pst. barnehagelærere i barnehagen og bruker penger på å oppnå det i sine barnehager, må gi like mye penger til private barnehager, men uten å kunne stille krav om at pengene skal brukes på barnehagelærere.

Spørsmålet er da hvordan statsråden sikrer at penger som er bevilget for å øke kvaliteten i barnehagene, faktisk brukes til nettopp det.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første har denne regjeringen akkurat den samme ambisjonen om bemanningsnorm som forrige regjering, nemlig en bemanningsnorm på plass innen 2020. Det var ordrett det forrige regjering forpliktet seg til. Det var også det vi forpliktet oss til, og det er derfor vi sender det ut på høring nå.

Så har også dette flertallet – med særlig god hjelp fra Kristelig Folkeparti, men også fra Venstre – fått på plass ikke bare snakk om eller vurderinger av en forsterket pedagognorm i barnehagen, men faktisk en styrket pedagognorm i barnehagen. Vi sender nå ut hundrevis av millioner kroner til kommunene. Vi skjerper også kravet til hvor mange barnehagelærere det skal være, og det kravet gjelder for både offentlige og private barnehager. Der er det ikke noen mulighet til å si at dette følger vi ikke. Det vil være en dispensasjonsordning, men dette er et krav som gjelder for alle. Så her har det vært klare og tydelige bidrag til at kvaliteten skal opp.

Jeg vil bare kort legge til at det kan godt hende at kommunene i litt større grad burde få muligheten til å se på hva de private barnehagene gjør. Min skepsis er til at man avskaffer de private barnehagenes mulighet til å ha f.eks. en egen pedagogisk profil, og dermed også avskaffer mangfoldet i barnehagesektoren.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden meiner altså at å innføra dei same reglane for barnehage som for skule – å få ei barnehagelov som er tilsvarande friskulelova når det gjeld forbod mot å gi utbyte – vil for barnehagesektoren føra til at ein ikkje kan oppretthalda verken plassar eller kvalitet. Spørsmålet mitt er: Meiner statsråden at det er greitt at offentlege midlar vert brukte til utbyte når det gjeld barnehagetilbod og ikkje på skule, eller vil han endra friskulelova? Og kva er eigentleg forskjellen på friskulelova og barnehagelova på dette området?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Svaret på spørsmålet er ja, vi mener at det er greit. Så kan man ha en prinsipiell diskusjon om forskjellen mellom barnehage og skole, men jeg mener at det er nok litt klokere i denne sammenhengen å se på realitetene. Da de private barnehagene ble invitert inn, var det en åpen invitasjon for å bidra til å løse et stort samfunnsproblem, nemlig at vi manglet barnehageplasser. Den situasjonen har vi aldri hatt i Skole-Norge. Det vil si at det er en helt annen historisk bakgrunn, som ikke kan sammenlignes med utviklingen i friskolesektoren. Innenfor skolen er det noen få prosent i grunnskole og videregående skole som går i friskoler. Det er 49 pst. av barna som går i de private barnehagene. Det er helt åpenbart at hvis man nå kutter, at man endrer forutsetningene som de ble invitert inn på da de ble invitert inn til dugnad, vil det skape usikkerhet for 50 pst. av norske barnehagebarn og deres foreldre.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil gjerne spørja om forskjellen på skule og barnehage. Viss ein skal ta ein prinsipiell diskusjon, kan ikkje det vera avhengig av kor mange som til kvar tid går i ein privat barnehage eller i ein privat skule, eller kor mange private som er tilbydarar innanfor barnevernet. Ein burde som regjering og statsråd ha eit prinsipielt standpunkt til korleis ein vil sikra at offentlege midlar går til offentlege tilbod. For å spørja på ein annan måte: Vil statsråden da ta vekk paragrafen i friskulelova som seier at det i dag er eit forbod mot utbyte? Sidan det har store konsekvensar på barnehagefeltet, må det òg få stor konsekvensar på skulefeltet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er en vesensforskjell på å innføre utbytte i friskolesektoren, som jeg er imot, og som denne regjeringen har lagt frem forslag om faktisk å skjerpe regelverket for, for å tydeliggjøre at det ikke er tillatt, og det å endre rammebetingelsene for en sektor som det politiske flertallet inviterte inn for å bidra. Så kan man godt lage en diskusjon og si at alle burde gjøre som Sosialistisk Venstreparti og lage et ideologisk prinsipp som sier at enten er det greit å ha utbytte på absolutt alt, eller så er det ikke greit å ha utbytte på noe – absolutt ingen form for utbytte på noen områder. Jeg mener at det er ganske dårlig politikk, og det er dårlig politikk fordi den ikke tar hensyn til realitetene. Man kan godt ha en prinsipiell studiesirkeldiskusjon om det – jeg har vært med på mange av dem tidligere – men det tar ikke hensyn til realitetene. Faktum er at den regjeringen som representanten Toppes parti tilhørte, inviterte de private barnehagene inn under noen forutsetninger som man nå sprer usikkerhet rundt og truer med å endre.

Trine Skei Grande (V) []: Det er bra at statsråden har fått med seg historietimen: Skole-Norge ble bygd under venstrestaten – da bygd av det offentlige. Barnehagen ble bygd under SV – da bygd av private. Det er klart at da må vi også forholde oss til at noen har bidratt i den dugnaden og andre ikke. Jeg syns kanskje det er mer påfallende å se på forskjellen mellom hvordan det er greit å ta ut utbytte innen tradisjonelle mannsyrker, men ikke under tradisjonelle kvinneyrker. Det er en like interessant problemstilling.

Men ettersom statsråden faktisk må forholde seg litt mer til fakta enn mange stortingsrepresentanter må gjøre på Stortingets talerstol, lurer jeg på: Er det sånn at statsråden sitter med informasjon som tilsier at private barnehager har dårligere pensjonssystem? Sitter han med informasjon som sier at de har dårligere faglig dekning i sine barnehager? Sitter han med informasjon som sier at de har dårligere lønn, de som jobber i private barnehager? Og sitter han med informasjon som sier at det er dårligere kvalitet innenfor denne barnehagegruppa? Eller er det riktig, når Utdanningsforbundet og Fagforbundet faktisk skryter av sine lønnsavtaler (presidenten klubber) med disse barnehagene?

Presidenten: Da er tiden ute.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Som jeg sa i innlegget mitt, har vi ingen indikasjoner på at det er dårligere kvalitet jevnt over i private barnehager enn i offentlige/kommunale barnehager.

Så er det viktig å huske på, hvis man ser på tallene, at særlig innen private barnehager er det også veldig mange små barnehager – familiebarnehager, den type ting. Hvis man ser på tallene alt i alt, er det riktig at det er en liten forskjell på andelen barnehagelærere, og det er også en liten forskjell på voksentetthet. Men det er jo, som representanten Skei Grande også påpekte i sitt innlegg, et snittall som ikke forteller noe om alle de private barnehagene som har en langt høyere andel barnehagelærere enn det offentlige. Nå er det mange politikere som – med rette – skryter av at de ønsker en 50 pst. pedagogandel, det er fint det, vi har mange private barnehagekjeder som har hatt det som mål lenge og oppfylt det for lenge siden. Det er heller ikke irrelevant – hvis man først skal sammenligne disse makrotallene – å se at foreldrene alt i alt er mer fornøyd på makronivå med de private enn med de kommunale.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg tror ikke statsråden hørte godt nok etter hva jeg sa i mitt innlegg. For det jeg sa, var at regjeringens manglende kontroll med hvordan barnehageloven etterleves, og hvor mye kommersielle barnehager tar ut i profitt, undergraver tilliten til en hel sektor. Da er det naturlig å spørre om statsråden har tenkt å få kontroll over situasjonen, og hvilke grep som skal gjøres for å få det.

Statsråden har flere ganger snakket om realiteten, men realiteten er nå engang slik at vi ser at gjennom internfakturering og kreative selskapsmodeller forsvinner midler som er satt av til ungene – gjennom skattepenger, gjennom foreldrebetaling – ut i privat profitt. Realiteten er at mangfoldet, som statsråden hyller, er redusert til at halvparten av ungene i private barnehager nå er fordelt på fire store selskap. Er dette en utvikling statsråden er tilfreds med?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg har bedt Utdanningsdirektoratet se på hvordan kommunene, som er den viktigste kontrollmyndigheten her, bruker det ansvaret de har, for nettopp å se på utbytte, for det er viktig at regelverket overholdes.

Så har jo denne regjeringen, med støtte fra et flertall på Stortinget, også sagt at Fylkesmannen skal ha et ansvar for å drive kontroll med barnehagene – ikke alene, men det kan f.eks. bety at hvis man ved en barnehage mistenker, eller tror, eller har grunn til å tro at det tas ut urimelig høyt utbytte, eller at regelverket brytes på andre måter, er det mulig å varsle Fylkesmannen om det. Jeg mener det er viktig at regelverket etterleves, og vi jobber hele tiden for å sikre at det skjer.

Så deler ikke jeg representanten Bergstøs bruk av ordet «kjede», som om det var et skjellsord. Jeg tror ikke norsk barnehagesektor blir bedre av at en har 40 barnehager med 40 forskjellige eiere. Jeg tror faktisk at på samme måte som at en stor kommune som Oslo, Bergen eller Trondheim kan gjøre mye fordi de har mange barnehager, så gjelder det samme for private barnehager.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg vil ta opp den tråden som så vidt ble anslått i statsrådens innlegg, særlig i første del, og i representanten Skei Grandes innlegg, nemlig at det i et offisielt dokument fra Stortinget er fremmet et forslag om å fjerne profitt. Det virker som om forslaget er gått gjennom komiteen uten at forslagsstiller har fått anledning til å redegjøre for den samfunnsulykke som det angivelig skal være at noe drives med profitt. Så jeg vil sterkt oppfordre representanten Bergstø til å komme opp til denne talerstolen, slik at vi vet hva SV legger i ordet «profitt».

Man kan selvfølgelig spekulere i om dette er en konnotasjon til SVs røtter som et marxistisk parti, og at de derfor vil minne noen av sine velgere om at man så visst har en annen visjon enn kapitalismen. Det kan være en slik underkommunikasjon. Men når man fremmer et forslag for landets nasjonalforsamling, må man være beredt på å definere hva dette profittbegrepet er, utover – som representanten Skei Grande var inne på – ønsket om å stemple mennesker som har sitt arbeid og gjør sin innsats i en meget samfunnsbyggende sektor av Norge.

Ifølge Gyldendals store ordbok er en profitør en som skor seg urettmessig økonomisk, jf. begrepet «krigsprofitør». Det er altså ikke noen positive assosiasjoner i det, og slik er det heller ikke ment fra forslagsstillers side.

Man kan også i farten notere seg at Senterpartiet argumenterer for det samme, men velger begrepet «utbytte», som er et mer forståelig og mer sivilisert begrep, og ønsker da tydeligvis ikke å ha det stemplingsfellesskapet som SV er ute etter.

Man kan spørre: En baker, er det en næringsmiddelprofitør? Et reisebyrå, er det en profitør på ferieopplevelser? En bokhandel, er det en som skor seg urettmessig eller tar profitt av litteraturopplevelser, opplevelser av glede og innsikt? Jeg vil meget sterkt oppfordre representanten Bergstø om å komme hit opp og si – ut ifra et lovgivningssynspunkt og hvis man skal forby profitt – hvilke poster i regnskapet man skal ta ut.

Svein Harberg (H) []: Bare et par kommentarer og en avklaring om stemmegivning: Jeg blir lei meg på vegne av alle de som hver dag gjør en innsats for barnehager, som eiere og drivere, for måten de omtales på her. Den virkelighetsoppfatningen som SV legger fram her, er det vanskelig å finne rot i virkeligheten for. Det er en hel sektor som har mistet tilliten. Jeg oppfatter at det er stor tillit til det arbeidet som gjøres i barnehagene rundt omkring, enten de er private eller offentlige. Og det er slett ingen oppfatning av at de ansatte utnyttes og har det forferdelig. Nei, det er mange som har gode og meningsfylte arbeidsplasser, og det er mange som virkelig yter for at barna skal ha en god hverdag. Jeg synes slike beskrivelser som representanten Bergstø har her, er ganske – ja, jeg er flau på vegne av Stortinget. Slik omtaler vi ikke så mange engasjerte arbeidere i den sektoren.

Til Arbeiderpartiet, som vil ha like krav til offentlige og private barnehager: Det er like krav til offentlige og private barnehager. Det er akkurat de samme kravene til den offentlige barnehagen som til den private barnehagen. Det er det ingen tvil om.

Så til forslagene: Forslagene fra SV er de samme som var fremmet i saken. Forslagene nr. 2 og 3, fra SV, og forslagene fra Senterpartiet, altså nr. 7–9, er med og endrer forutsetningene og vilkårene for de som driver barnehager, og som har startet – som statsråden helt riktig sa – på helt andre premisser. Det kan vi ikke være med på.

Forslag nr. 4, fra SV: Jeg har presisert før at det er å slå inn åpne dører. Det er nettopp det statsråden har satt i gang, så det er det i hvert fall ikke nødvendig å vedta.

Ved en gjennomgang av forslagene har vi, Høyre og Fremskrittspartiet, landet på at vi går for forslag nr. 6, fra Venstre, hvor vi ber regjeringen vurdere om barnehagers rett til etablering og utvidelse bør endres slik at dette kan fungere enda bedre for dem som vil ha barnehageplass. Så forslag nr. 6 vil Høyre og Fremskrittspartiet støtte.

Lasse Juliussen (A) []: Vi får bare slå det fast på nytt at private barnehager er en viktig del av barnehagesektoren. Det er mange foreldre og unger som er veldig godt fornøyd med den private barnehagen der de har fått plass, og slik vil det også være i framtiden. Og de ansatte i private barnehager har selvsagt akkurat det samme brennende engasjementet for unger og for jobben de gjør.

Det er interessant å høre at statsråden i hvert fall til en viss grad åpner for at det kan være rimelig at kommunene kan stille noen krav. Vi ønsker selvsagt å gå lenger enn det statsråden antydet. Vi mener det er urimelig med finansiell likebehandling på ulike vilkår. Til tross for at vi har den loven og det regelverket vi har i dag, ser vi at det er ulike åpningstider, det er ulik bemanning, det er ulikt barnehageår i kommunale og private barnehager i flere kommuner, og det er ulike regler for opptak.

Som jeg viste til i replikkvekslingen i stad: I Oslo, der det er satt som mål å ha halvparten barnehagelærere, skjønner jeg at det er forsmedelig for kommunen når de har satt det målet, at de må bruke like mye penger til både private og kommunale barnehager uten å kunne stille det samme kravet til de private barnehagene. Jeg er også litt usikker på hva slags hensyn til den private barnehagens egne pedagogiske profil som skulle forsvare at det ikke er nødvendig å kunne stille like krav til private og kommunale f.eks. når det gjelder pedagogtettheten i den enkelte kommune.

Vi er som sagt opptatt av å kunne ha bedre kontroll med de offentlige midler som bevilges til velferd. Det vi har sett på barnevernsfeltet, har vist at det vi kanskje tror er god kontroll, ikke nødvendigvis er det. Det henger også sammen med, som tidligere sagt, SVs forslag nr. 4, og vi varsler at vi kan være med og støtte det.

Ellers støtter vi i utgangspunktet det som står i Senterpartiets forslag nr. 9, men vi oppfatter at det er dekket av vårt forslag nr. 1, derfor går vi for vårt forslag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Dette er blitt en viktig og ganske interessant debatt etter hvert. Statsminister Erna Solberg brukte mye tid for å bygge seg opp som partileder i 2011 ved å møte folk som jobbet innenfor velferds- og attføringssektoren. Hun brukte mye tid på å vise at hun engasjerte seg i de mykere verdiene i samfunnet. Hun skrev en bok som, etter hva jeg husker, het «Mennesker, ikke milliarder» – mennesker, ikke milliarder. Det var tydelig at statsministeren ønsket å viske Høyre rent fra stempelet som et kaldt parti, som ikke satte velferd og utsatte grupper i sentrum.

Nå har det kommet en rapport på et annet område, attføring, som har tittelen «Milliarder – ikke mennesker» – for å sette statsministerens bok i kontrast. På velferdsområdet får vi nå fram hva som har skjedd når vi har fått anbudsutsetting av attføringsområdet. Dette er interessant.

I denne saken gjelder det barnehager. Det er riktig det som statsråd Røe Isaksen sa, at det er mange private barnehager, og innenfor begrepet «private» har vi mange forskjellige selskapsformer. Det som er Senterpartiets ideelle selskapsform når det gjelder private barnehager, er foreldreeide barnehager. Det er vår ypperste selskapsform dersom det er dyktige foreldre som makter den store oppgaven det er å drive barnehagene. Vi ønsker å tilrettelegge for den selskapsformen, for den gir nærmest tilknytning mellom foreldre og unger og har de beste forutsetninger for å være dynamisk og virkelig utvikle barnehagen i tråd med det som er barn og foreldres ønsker.

Det vi ser, er at vi får stadig flere barnehagekonsern som er inne på dette området. Barnehager er finansiert av staten eller av foreldrene, og det er staten som sitter med det meste. Og for å si til representanten Tetzschner: «Profitt» er ikke Senterpartiets ord, det er «utbytte». Private barnehager kan få avkastning av kapitalen sin i form av at en får husleie, en får betalt sine tjenester, men det å ta avkastning av innsatt kapital er utbytte, og det utbyttet er prinsipielt feil i denne sektoren, når det er finansiert av det offentlige. Det er noe annet enn vanlig, ordinær, forretningsmessig virksomhet.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg må takke representanten Tetzschner for oppfordringen om å snakke mer om SVs syn. Og nå skulle jeg ønske det var mulig å låne taletiden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, men det kan jeg neppe, for her er det lange og her er det korte svar. Hvis vi skal ta utgangspunkt i korte definisjoner – ja, så kan vi jo bruke begrepet «utbytte», pengefortjeneste, om profitt. Men i denne sammenheng snakker vi også om skjult utbytte, i denne sammenheng snakker vi også om konsekvensene av den problematiske utviklingen vi har sett de siste ti årene, nemlig at barnehager blir investeringsobjekt for raske penger, og at man åpner opp for at internfakturering og kreative selskapsmodeller gjør at penger forsvinner ut fra ungene, ut fra lekestativene, ut fra ordentlige lønns- og pensjonsvilkår og over til skatteparadis. Dette vil jo forsterkes dess mer man ønsker markedsprinsippene inn i sektoren, sånn som Venstre tar til orde for, og dess mindre man ser hva som faktisk skjer.

Representanten Harberg driver med tåkelegging av politiske realiteter ved å påstå at SV snakker ned engasjerte arbeidsfolk innenfor barnehagesektoren. Hvis det å si at offentlig finansierte midler skal gå til formålet, at foreldrebetaling skal gå til ungene våre, og at skattepengene skal gå direkte til barnehagene – hvis det er negativ omtale av engasjerte arbeidsfolk innenfor barnehagesektoren, sier det mye om Høyres panikk i denne saken. Debatten vi hører i dag, er fullstendig blottet for noen form for kritisk tankegods og årvåkenhet fra høyresiden. Vi har en situasjon der vi ser at det i media nærmest ukentlig avdekkes nye kritikkverdige forhold, vi ser barnevernsbaroner som skor seg på midler som skulle gått til barnevernsbarn. Hva er regjeringens svar? Mer anbud, mer konkurranse. Vi ser en fosterhjemskonge fra Köln som har tatt flere hundre millioner som har forsvunnet inn i hans lomme, istedenfor at de har gått til fosterhjem og til ungene, til de sårbare barna. I denne situasjonen angriper Venstre SV for ikke å slippe gründerne til. Vi snakker ikke om dem, vi snakker om å kunne sette ned noen stolper for den utviklingen som er, og si at penger som er satt av til utsatte unger – ja, de skal gå til dem. Det er forskjell på å reparere en ødelagt vei og å reparere en ødelagt barndom. Det er forskjell på hva slags tjenester som skal være under offentlig kontroll og med et ekstra tilsyn, og hva som ikke skal være det. Her er det en skrikende naivitet fra høyresiden.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Når det kommer til disse debattene i Stortinget, føler jeg det som tvingende nødvendig å gå opp på talerstolen, for det er like merkelig hver gang hvordan høyresida begynner å snakke om helt andre ting. De vil på død og liv ikke gå inn i og analysere om disse sårbare velferdstjenestene våre har markedets kjennetegn.

Representanten Trine Skei Grande snakket om at det ikke var forskjell på å produsere gravemaskintjenester, eller sko, sammenlignet med velferdstjenestene. Det er ganske uforståelig at man har en så grunn og dårlig analyse av viktige forhold.

Det blir sagt at man inviterte private inn til å ta barnehageløftet. Det er helt rett, og jeg tror vi skal være så ærlige og si at det var vel de færreste som så for seg den utviklingen vi har sett på dette området de siste årene. Både dette og andre velferdsområder, som eldreomsorg og barnevern, er sektorer som er overtatt mer og mer av et stadig mindre antall store kommersielle konsern, enten internasjonale eller nasjonale. Det er ikke så rart at den svenske kapitalisten anbefalte sine investorvenner å gå inn nettopp i velferdssektoren, for som han sa: Her er lave kapitalkrav, det er liten risiko, og det er stor profitt. Eller jeg kan bruke et annet ord: stort utbytte.

Og når man snakker om at dette er et angrep på kvinner som jobber i velferdsyrker: I all vide verden, det er et fåtall kvinner som sitter som eiere bak disse store konsernene! De som er investorer og eier kapitalselskap, er jo stort sett menn, og de kvinnene som er der, er kvinner som eier svært, svært mye. De står veldig langt fra dem som er på golvet, og som jobber i førstelinja.

Jeg har et eksempel på fortjeneste innenfor disse feltene. I 2007, tror jeg det var, svarte det borgerlige byrådet i Oslo på forespørsel fra SV og Arbeiderpartiet at av et middels stort sykehjem i hovedstaden ble det i løpet av en anbudsperiode tatt ut mellom 35 og 40 mill. kr i utbytte. Hvor gikk de pengene? Ikke til dem som jobbet på golvet, og ikke til de eldre. Nei, de pengene gikk til eiere som sitter veldig langt fra den daglige driften – det er jo i henhold til aksjeloven også at det er sånn. Det er det som skjer innenfor denne sektoren. Er det det vi vil? Vil vi at skattepenger – fellesfinansierte tjenester eller, som barnehagene, også finansiert av foreldrene – skal gå til eiere som sitter langt vekk fra tjenestene? Jeg bare spør.

Arild Grande (A) []: Det kan være behov for å rydde litt i debatten. Debatten handler ikke om hvorvidt man er for eller mot private barnehager. Det blir smått komisk når statsråden hevder at enkelte partier i denne sal går til angrep på de private aktørene – det er ganske drøye og usaklige påstander som kommer fra en statsråd. Men egentlig er det bare et forsøk på en unnamanøver. Det er et forsøk på å slippe å snakke om det som er sakens kjerne, nemlig hvordan vi sikrer at de offentlige midlene faktisk kommer barnehagebarna til gode.

Jeg synes det er en ganske underlig oppfølging fra Michael Tetzschner og Svein Harberg. Som de selv peker på, var det under den rød-grønne regjeringen en voldsom oppblomstring av private barnehager og nye plasser. Da kan jeg også nevne at under vår regjering ble det faktisk skapt 355 000 nye arbeidsplasser. To av tre kom i privat sektor. Men under dagens regjering blir det nesten ikke skapt nye arbeidsplasser, og i den grad det kommer noen nye, er det i offentlig sektor. Så vi kan avlyse det ideologiske forsøket på å avlede diskusjonen inn i en helt annen retning enn det som er sakens kjerne.

Svein Harberg sier at det i dag er like krav til private barnehager som det er til offentlige barnehager, men det er det som er den fundamentale misforståelsen. Det er jo ikke det når det gjelder muligheten til å stille krav om åpningstider og inntak, og når det gjelder bemanning og andel barnehagelærere. Jeg synes det er merkelig at ikke Høyre er mer opptatt av at når vi bevilger penger fra Stortinget, kommer det faktisk barnehagebarna til gode – at det ikke bidrar til flere barnehageplasser, bidrar til høyere kvalitet, men at man lever utmerket godt med at for mye av de midlene forsvinner ut av barnehagesektoren og i utbytte.

Mens statsråden snakker varmt for kvalitet og påstår at man jobber for dette, ser man at man kommer ikke videre når det gjelder høyere pedagogtetthet. Stortinget har gjentatte ganger bedt om at man innfører bemanningsnorm i barnehagen, og at man vurderer krav om 50 pst. barnehagelærere, men der er det ingen utvikling.

Så statsråden må snakke så mye han bare vil, men realitetene i denne diskusjonen handler om at vi ønsker at de offentlige midlene skal komme barnehagebarna til gode og bidra til høyere kvalitet, mens høyresiden lever utmerket godt med at for mye av pengene forsvinner til helt andre formål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er interessant at representanten Tetzschner ikke forsvarer sin statsminister, som skrev boka «Mennesker, ikke milliarder», for det var der linja ble lagt for det som skulle være et sosialliberalt Høyre, som skulle favne utover det som handler om penger. Men sånn er det nå.

For barnehagekonsern, som får en stadig større plass i drift av barnehager, er sjølsagt utbytte vesentlig – avkastning av innsatt kapital – altså utover det en kan få for husleie, utover det en kan få for betalt utført arbeid. Senterpartiet bruker begrepet utbytte hos private eiere. Vi er klar over det SV sier, at det er mange muligheter for å fordele et overskudd av en virksomhet på poster som ikke kalles utbytte, men det er en krevende posisjon når en først har åpnet for at aksjeselskaper kan drive slik virksomhet. Men vår linje er altså at utbytte ikke skal tillates på innsatt kapital når en får sin betaling for utført arbeid og de lokalene som er stilt til disposisjon. Da har en i hvert fall en begrensning i hva vi snakker om.

Men det som er grunnen til at jeg tok ordet, er Arbeiderpartiets merknad knyttet til dette. Der er det veldig uklart hvordan Arbeiderpartiet i praksis forholder seg til spørsmålet om utbytte fra barnehager som er aksjeselskaper. Det sies at en skal ha like vilkår mellom private og offentlige barnehager – det er knyttet til bemanningsnormer, til fagfolk, til opptak og det hele, og det er bra. Men i sitt forslag sier de ikke noe om det som angår det vi nå diskuterer, nemlig muligheten til utbytte, avkastning av kapital. Derfor er det springende spørsmålet: Vil Arbeiderpartiet støtte forslag nr. 7, fra Senterpartiet, hvor vi presiserer at vi ikke er med på utbytte hos private eiere? Det er det store spørsmålet.

Det er mange her fra Arbeiderpartiet som har snakket varmt mot utbytte. Da må en også ta konsekvensen av det ved avstemningen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Takk for debatten. Man kan jo spørre private barnehager i de kommunene som Arbeiderpartiet nå styrer, om de oppfatter at de blir godt eller dårlig behandlet.

Men grunnen til at jeg tok ordet, var at representanten Stokkan Grande kom i skade for å si noe som er feil, og som enten kan skyldes en forsnakkelse eller at representanten ikke har fulgt med på hva som ligger inne i budsjettene. Etter budsjettforliket om årets budsjett ligger det nå, som jeg sa i talen min, 400 mill. kr i halvårseffekt, altså fra barnehagestart i år, til nettopp økt pednorm i barnehagene. Helårseffekten av det er vel 700–800 mill. kr, hvis jeg ikke husker feil. Hva er det regjeringen og samarbeidspartiene da er blitt enige om å gjøre? Jo, nettopp å skjerpe pedagognormen, slik at den vil ligge på rundt 43–44 pst. Det er simpelthen galt, det representanten Stokkan Grande sa.

Arild Grande (A) []: Det kan være krevende for noen hver å følge med, og det er tydelig at statsråden heller ikke har fulgt med på mitt privatliv, for det er over tre år siden jeg skilte meg, så navnet er herved Grande – så er det opplyst om.

For det første en liten replikk til Lundteigen som stiller spørsmål til Arbeiderpartiet om dette med utbytte. Ved å kunne stille like krav til private barnehager som man kan stille til offentlige angående åpningstider, inntak, pedagogtetthet og bemanning, mener vi at vi i større grad enn i dag kan sikre at offentlige midler kommer formålet og barnehagebarna til gode. Det er vårt hovedfokus med å fremme det forslaget som vi gjør, og vi mener det ivaretar en god balanse i det. Så er det ikke sånn at vi nødvendigvis er uenige i disse punktene, men akkurat dette med utbytte mener vi at det skal være en åpning for, og ikke noe forbud mot det, men at vi i større grad må sikre at de midlene vi sender herfra, kommer barnehagebarna til gode.

Så gjelder det påstanden fra Røe Isaksen om at jeg ikke har fulgt med og tar feil. Det skrives fra regjeringen selv at andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning ble marginalt redusert fra 2015 til 2016. Man må gjerne si at man har lagt inn penger med virkning fra ut i tid, men poenget her er at på statsrådens vakt går andelen ned, og det bør bekymre statsråden at utviklingen har gått i feil retning det siste året. Og det er nettopp det vi er opptatt av her, at når Stortinget nå gjentatte ganger har bedt om at man må styrke bemanningsnormen, at man må sikre flere pedagoger, og at man må vurdere et krav om 50 pst. andel, da ser vi dessverre at det ikke følges opp med tiltak som virker, og det er det debatten her på mange måter dreier seg om: Hvordan sikrer vi at det offentlige tilskuddet kommer barnehagebarna til gode og styrker kvaliteten i barnehagene, og der har ikke statsråden noen gode svar.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Beklager at jeg brukte gammelt etternavn. Jeg følger jo med på representanten Grandes privatliv, for han har vært så klok å hente seg en ny livsledsager fra Telemark.

Nå må jeg ærlig innrømme at jeg ble fryktelig forvirret. Hvis man ser på antallet barnehagelærere, dispensasjoner, antallet kvalifiserte barnehagelærere vi mangler, så går den pila i én retning, og det er i riktig retning. Det er ikke sånn at samarbeidspartiene og flertallet på Stortinget har lagt inn penger noe frem i tid. Fra høsten av ligger det inne 400 mill. kr etter budsjettforliket i høst. Det var relativt godt publisert, men nå skjønner jeg at både regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre må gjøre enda mer for å formidle selv til representantene i denne sal at pedagogandelen i norske barnehager ikke skjerpes om fem år eller tre år, men pengene ligger inne fra høsten av. Vi kommer så raskt som mulig også til å sende ut bindingen av disse pengene som alle kommuner har fått beskjed om, nemlig at ped-andelen, kravet til hvor mange barnehagelærere man skal ha, går opp, og det gjelder både private og kommunale barnehager.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.