Stortinget - Møte mandag den 29. mai 2017

Dato: 29.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 308 L (2016–2017), jf. Prop. 39 L (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 8 [15:26:12]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) (Innst. 308 L (2016–2017), jf. Prop. 39 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til saksordfører, 5 minutter til hovedtaler for hver av de øvrige partigruppene og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Bøhler (A) [] (ordfører for saken): Dette er en stor og viktig sak som angår svært mange mennesker i landet vårt og deres bosituasjon og hverdag, og også næringslivet som er eiere av næringsseksjoner.

Jeg vil takke for en aktiv innsats fra veldig mange aktører under høringen og under komiteens arbeid. Det gjelder Huseiernes Landsforbund, NBBL – Norske Boligbyggelag – OBOS, Leieboerforeningen og NHO Reiseliv. Oslo bystyre og byrådet har også bidratt, og det samme har Boligselskapenes ServiceSenter, Stovner bydelsutvalg, Alna bydelsutvalg, bydel Bjerke, bydel Grorud, Stovner Vel, Vestli Vel og mange sameier som har engasjert seg, og som har titusener av mennesker i ryggen. Vi har også fått veldig tunge faglige innspill fra jurister, bl.a. amanuensis Gert-Fredrik Malt ved Institutt for privatrett ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, som har jobbet med disse spørsmålene i mange år.

Det er en komplisert sak, og jeg vil også takke for det grundige arbeidet som er gjort av komitésekretær, fungerende komitésekretær og stortingssekretariatet, som har vært veldig flinke til å bidra med nøyaktighet og påpasselighet for at innstillingen skal være riktig i alle mulige tekniske og formelle juridiske spørsmål.

Prosessen begynte med at Wyller-utvalget ble nedsatt i juni 2013 for å arbeide med en vurdering av eierseksjonsloven. De utarbeidet en NOU, som så ble sendt ut på høring. Den inneholdt forslag til endringer i gjeldende lov, og høringen foregikk høsten 2014 – fram til desember 2014. Departementet bestemte seg deretter for at det var behov for å skrive igjennom hele loven, slik at det blir en ny lov, i stedet for å gjøre endringer i den gjeldende loven fra 1997. Komiteen støtter det, men er også klar over at i og med at den nye loven er skrevet igjennom i departementet etter høringen og ikke har vært på høring, har man ikke fått den kvalitetssikringen som en høring innebærer. Det betyr at det i komiteen, gjennom høringer og her på Stortinget har vært et møysommelig arbeid med å gå igjennom alle paragrafer osv., høre på innspill og passe på at detaljene i utformingen av loven blir riktige – også på mange punkter hvor det ikke har vært stor politisk oppmerksomhet på noen måte. Vi har også mottatt rettebrev fra statsråden med en del punkter som er lagt inn i lovinnstillingen.

Det er mange konkrete ting som er viktige for hverdagen til folk som er løst underveis av en etter hvert enstemmig komité. Jeg kan f.eks. nevne en ny lovhjemmel for å etablere ladepunkter for elbiler og ladbare hybrider i sameiene, en endret formulering om dyrehold fordi lovforslaget på det punktet kunne være egnet til å skape misforståelser, og innføring av saksbehandlingsfrister for behandling av seksjoneringssaker i kommunene – det er det enighet om, men komiteen har i innstillingen bestemt seg for å sette tidsfristen til tolv i stedet for åtte uker, som var foreslått, for at det skal være realistisk. Det er enighet om en kobling mellom eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven som departementet har lagt opp til, slik at en bruksenhet bare kan seksjoneres hvis den samtidig er godkjent etter plan- og bygningsloven. Et mindretall går inn for at det også skal gjelde fellesarealer i sameiet.

Det er også enighet om en del praktiske ting som ble tatt opp under høringen, og som er viktigere enn vi kanskje tror her på Stortinget. For eksempel skal ansvaret for sluk på baderom ikke overføres til den enkelte seksjonseier, slik lovforslaget la opp til, men etter komiteens innstilling fortsatt ligge hos sameiet, av hensyn til at forsømmelse fra den enkelte ellers i stor grad kunne gå ut over andre beboere på en veldig uheldig måte.

Komiteen går også inn for at forslaget om å kreve samtykke fra alle seksjonseiere for tiltak som er «særlig inngripende eller viktige» endres, fordi det etter komiteens vurdering og på bakgrunn av hva som ble sagt under høringen, kunne skape mange nye konflikter. Vi legger derfor opp til å beholde dagens lovformulering om at det kreves samtykke fra alle seksjonseiere når det er tiltak som medfører en vesentlig endring av sameiets karakter.

Det er også slik at en samlet komité ikke støtter det som departementet i første omgang la opp til om at man skulle begrense muligheten til å vedtektsfeste varigheten av bruk av fellesarealer til inntil ti år. Komiteen mente dette ble for kort tid og for lite fleksibelt, og endret dette enstemmig til at varigheten for å vedtektsfeste bruksrett av fellesarealer skal være på 30 år.

Et rent flertall i komiteen går imot at pantekravet per bruksenhet ikke skal overstige 1 G i folketrygden, og går i stedet inn for å sette dette til to ganger folketrygdens grunnbeløp, slik at man skal ha mulighet til å finansiere større oppussings- og vedlikeholdsprosjekter.

Et flertall i komiteen går inn for å beholde kjøpsretten for leietaker når en bolig seksjoneres, slik at det fortsatt kan være et virkemiddel for at flere skal få mulighet til å eie egen bolig.

Det er også flere andre ting som endres av til dels brede flertall i komiteen – som at man ønsker å opprettholde dagens ordning når det gjelder muligheten for å seksjonere til turistanlegg, og at 21 seksjoner skal være grensen for å stille krav om revisor, i stedet for 9 seksjoner, som var foreslått.

Det er ett spørsmål som det har vært stort engasjement rundt siden høringen i 2014, og det gjelder hyblifisering, som komiteen kaller det i innstillingen, dvs. ombygging av boligseksjoner til f.eks. fem–seks hybler, der det kan bo ofte to beboere på hver hybel og det blir svært mange samlet i én leilighet som tidligere var en familieleilighet, eller oppkjøp av eierseksjoner av boliger som kun brukes til helårs hotellignende korttidsutleie, uten at de som har kjøpt seksjonene, noensinne bruker den til bolig selv. Her har Huseiernes Landsforbund, NBBL, Leieboerforeningen, OBOS, NHO Reiseliv og mange andre, bl.a. de berørte sameiene, engasjert seg i stor grad og samlet seg om forslag til hvordan vi bl.a. kan skille mellom bruk av leiligheter til rene næringsformål og til det som er reell og fornuftig delingsøkonomi knyttet til utleie i forbindelse med ferieopphold, jobbreiser osv.

For at disse spørsmålene skulle komme opp under departementets og statsrådens arbeid med proposisjonen som vi behandler her i dag, tok jeg opp hyblifisering i spørsmål i Stortinget allerede i januar 2015, og jeg var med på et representantforslag om det som ble fremmet i 2015 og behandlet i juni 2016. Begge gangene var svaret at man ville komme tilbake til spørsmålet. Det er også tilnærmingen fra mindretallet i komiteen, som fremmer forslag om at departementet skal vurdere problemstillingen og komme tilbake til Stortinget med forslag. Vi får se senere i dag om det blir flertall i Stortinget for det. Et flertall i komiteen fremmer på disse punktene konkrete forslag.

Komiteen går sammen om gode merknader på disse punktene, noe som viser at det er en tydelig forståelse hos et bredt flertall av partiene i Stortinget for disse problemstillingene, og for at vi må ta dem på alvor.

Vi som bor i disse delene av Oslo, opplever – vi får også tilsvarende meldinger fra resten av landet – at det er her vi nå får de største sosiale utfordringene, fordi identifiseringen med eget bomiljø, og ansvaret for eget bomiljø, løses opp i større eller mindre grad når en stor del leietakere hele tiden, eller i hvert fall stadig, er på vei ut og inn og ikke har et nært forhold til bomiljøet sitt. Dette handler egentlig om den norske bomodellen: Vi vet at det å eie egen bolig og bo der permanent skaper en identifisering og et ansvar for nærmiljøet som betyr mye for utviklingen i disse områdene.

Vi fremmer primært våre forslag, slik at man ikke fortsatt skal vente på om det er mulig å gjøre noe med disse tingene for alle menneskene som engasjerer seg. Hvis flertallsinnstillingen fra komiteen skulle falle senere i kveld, vil vi subsidiært stemme for forslagene nr. 2 og 4 og B i innstillingen, som går ut på at Stortinget ber regjeringen komme tilbake med vurderinger og forslag om de problemene som innstillingen behandler inngående.

Presidenten: Representanten Jan Bøhler har tatt opp de forslagene han viste til.

Frode Helgerud (H) []: Vi lever og bor stadig tettere. En hovedmålsetting med eierseksjonsloven er å balansere den enkeltes disposisjonsrett over egen eiendom med en nabos behov for å leve sitt liv på ønsket måte i leiligheten ved siden av.

Denne loven angår mange. Nær 50 000 eiendommer er seksjonert. I Norge finnes det nærmere 350 000 boligseksjoner i sameier og nær 40 000 næringsseksjoner. Det er lagt ned et stort og betydningsfullt arbeid gjennom lang tid for å utvikle en lov som på best mulig måte skal sikre den enkeltes eierrettigheter, fremme gode bomiljøer og samtidig ta hensyn til offentlige behov.

Loven skal gjelde alle sider av seksjoneringer og alle typer av seksjonerte sameier. Denne bredden har gjort lovprosessen omfattende, for det er forskjell på problemstillingene for gamle og nye sameier, for store bysameier hvor arealtettheten er høy, og mindre sameier med romsligere fellesareal. Og det er ulike forhold som skal reguleres for næringssameier, boligsameier og typiske hyttesameier.

Samtidig går samfunnsutviklingen videre. Som saksordføreren nevnte er det fire år siden Wyller-utvalget ble nedsatt. I løpet av disse årene har to viktige utviklingstrekk som påvirker folks bosituasjon og boliglovgivningen, funnet sted: Antall biler som trenger elektriske ladepunkter er mangedoblet, og Airbnb-utleie har skutt fart. Dette er forhold som komiteen under saksordførerens stødige ledelse har brukt tid på, og det er forhold som trolig vil skape behov for ytterligere endringer i boligreguleringen i tiden framover.

I hovedsak er det bred politisk enighet om å støtte departementets forslag til retning og konklusjoner. Med dagens behandling får vi en lov som er lettere å forholde seg til enn tidligere, og en lov som reduserer samfunnets bruk av ressurser. På noen områder i innstillingen er komiteen delt, og jeg tar med dette opp de forslag i innstillingen der Høyre er med som forslagsstiller.

La meg også knytte et par kommentarer til noen av punktene der det er en viss uenighet.

I dag har leietakere forkjøpsrett til å kjøpe bolig med rabatt i eiendommer som skal seksjoneres. Mens vi hadde husleieregulering, kunne det anføres gode sosiale argumenter for en slik rett. Høyre slutter seg til departementets vurdering av at denne forkjøpsretten i dag snarere har en negativ enn positiv sosial effekt. Med dagens forkjøpsrett vil en gårdeier som planlegger å seksjonere en eiendom, ha rasjonelle økonomiske grunner til å si opp et leieforhold i god tid før seksjoneringen. Det styrker ikke leietakerens mulighet til å fortsette leieforholdet gjennom og etter en seksjoneringsprosess.

For bomiljøet, naboforholdet og en rettferdig fordeling av felleskostnader kan det være en utfordring om enkelte boligseksjoner blir tungt benyttet til korttidsutleie eller blir inndelt i flere hybler. lkke minst skaper Airbnb-utviklingen en naturlig uro rundt om i sameier. Fra Høyres side er vi opptatt av å få gjennomført en grundig vurdering av disse utfordringene og få tilbake til Stortinget et gjennomtenkt forslag til regelverk. Vi fremmer derfor ikke konkrete lovforslag på dette området, men anmoder departementet om å komme tilbake med forslag til løsninger.

Så er vi i Høyre oppriktig overrasket over at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har foreslått å fjerne forslaget til grenser for hvilke økonomiske forpliktelser et flertall i et sameie kan påføre et mindretall. Jeg misunner ikke minstepensjonisten eller det nyinnflyttede småbarnsparet å få et økonomisk pålegg som de vanskelig kan bære, fra et flertall i sameiet– selv om formålet til kostnaden er hjemlet i sameiets vedtekter. Her synes det som om flere partier har glemt at utgangspunktet for loven er den enkelte sameier, ikke sameiet selv. Heldigvis står et flertall bak regjeringens forslag om å sette en øvre grense på 0,5 G per seksjon, med mindre alle sameiere sier seg uttrykkelig enige om å gå inn for tiltaket.

Til slutt noen ord om ladepunkter for elbaserte kjøretøy. I dag utgjør salgsandelen av nye personbiler med behov for ladepunkter ca. 50 pst. Regjeringen legger opp til at innen 2025 skal alle nyregistrerte personbiler være nullutslippskjøretøy. Da sier det seg selv at innsatsen for å få etablert tilstrekkelig antall elektriske ladepunkter i boliger må trappes opp. Uten en slik opptrapping vil mye av miljøeffekten av å gi avgiftslettelser til kjøp og bruk av biler med ellading gå tapt. Faren for at ladbare hybrider i hovedsak blir kjørt på fossilt drivstoff vil også være stor. Derfor har en samlet komité tatt inn en lovformulering som krever av styrene i sameier at de kun kan nekte oppsetting av ladepunkter på fellesareal dersom de har en saklig grunn. Samtidig er det et krystallklart premiss for å gi den enkelte seksjonseier denne rettigheten at kostnadene skal dekkes av den enkelte. Dette er følgelig en åpning for private miljøinitiativ fra den enkelte sameier. Langt viktigere vil det selvsagt være at flest mulig sameier i tiden framover selv finner fram til gode og trygge fellesløsninger for ladepunkter hos dem, at det blir en selvfølge ved nybygging at godkjente ladesystemer skal være en del av prosjektet, og at relevante myndigheter øker sitt informasjonsopplegg om løsninger og farer knyttet til brann.

Presidenten: Representanten Frode Helgerud har tatt opp de forslagene han refererte til.

Helge André Njåstad (FrP) [](leiar av komiteen): Først vil eg starta med å takka saksordførar Jan Bøhler for å ha losa denne saka gjennom på ein god måte. Som han sjølv gav uttrykk for, har dette vore ei krevjande sak for komiteen, med mange ballar i lufta gjennom heile prosessen. Takk vera godt samarbeid, hjelp og bistand frå sekretariatet her på Stortinget og komitésekretærane våre i denne saka har komiteen landa ei god innstilling i dag.

Forenkling, fornying og avbyråkratisering har vore ei viktig linje for regjeringspartia gjennom heile fireårsperioden. Endringar i eigarseksjonslova har vore ein viktig del av desse forenklingane innanfor plan- og byggtematikken som me i dag behandlar.

Saksordføraren gjorde greie for at denne saka vart starta med lovutvalet som sorenskrivar Christian Fr. Wyller leidde, og som leverte si utgreiing om revisjon av eigarseksjonslova den 18. august 2014. Me har lese utgreiinga og har registrert at det er fleire dissensar i utvalet. Me registrerte òg at utvalet fekk ei blanda mottaking i den offentlege høyringa av NOU-en.

Lovforslaget til regjeringa byggjer på denne NOU-en, og forslaget inneber ei meir moderne, brukarvennleg og systematisk lov. Forslaget vidarefører dagens reglar på dei fleste punkt, men inneheld òg nokre nyskapingar og endringar samanlikna med gjeldande rett. Lova skal avløysa lov av 23. mai 1997 om eigarseksjonar.

Komitébehandlinga har vore prega av stort engasjement. Me hadde høyring om saka i februar, og fleire aktørar stilte på høyringa. Som fleire har vore inne på, var det stort engasjement frå eit eigarseksjonssameige i Groruddalen. Òg representantar frå Alna bydelsutval og Stovner bydelsutval stilte på høyringa og var kritiske til delar av det som ikkje stod i proposisjonen. Kritikken deira gjekk først og fremst på at proposisjonen ikkje inneheldt forslag om regulering av hyblifisering, eit nytt ord som eg iallfall ikkje hadde høyrt før denne høyringa. Det går på korttidsutleige gjennom f.eks. Airbnb og liknande.

For Framstegspartiet har det vore viktig å ikkje skapa unødig store problem for folks eigedomsrett, så me har vore forsiktige med å gå inn i merknader og forslag som peikar på at Airbnb og liknande har vorte eit stort samfunnsproblem. Me vel heller å ha ei litt rolegare tilnærming til den problemstillinga og vil sjå ytterlegare utgreiingar før me eventuelt set inn tiltak. Me har ikkje den same forståinga av verkelegheita som andre parti på at det har vorte eit stort problem om folk leiger ut bustaden sin. Me synest delingsøkonomi er spennande og noko me ikkje skal stikka kjeppar i hjula for.

I tillegg merka me oss i høyringa at både NHO og Fauna eiendom reiste kritikk mot forslaget om å innføra ein avslagsheimel mot næringsseksjonering av turistanlegg. Opphavleg føreslo departementet å innføra ein slik heimel i plan- og bygningslova, og ved ei tilføying om planbestemming til planformål i lovforslaget. Me valde å seia at me ikkje trur ein slik heimel vil vera bra. Me kan regulera det same formålet gjennom den ordinære planlegginga i plan- og bygningslova, og det kan skapa ein del utilsikta hensikter om ein gjev kommunane vetorett mot å velja den eigarforma framfor andre når det gjeld turistanlegg. Derfor gjekk me imot det, og me er glade for at det òg er fleirtal i Stortinget mot å gje kommunane vetorett mot å organisera eigarskap på denne måten. Me skal seinare i dag diskutera distriktspolitikk, og om det er noko distrikta verkeleg har nytte av, er det faktisk at ein gjennom eigarseksjonslova kan henta inn frisk kapital til å utvikla turistanlegg i distrikta. Me ser mange eksempel på at ein nettopp har gjort det, og då synest me det er litt rart at Senterpartiet, av alle, vel å utstyra kommunane med denne heimelen som kan gjera det vanskelegare å realisera viktige turistanlegg i distrikta.

Til slutt nemnde Helgerud frå Høgre at ladepunkt til elbilar har vore ein del av tematikken. Han gjorde greie for at her opna me opp for at ein må ha ein sakleg grunn for å seia nei, men me understrekar veldig tydeleg – og for Framstegspartiet er det veldig viktig – at ein ikkje skal belasta fellesskapet med kostnader til ladepunkt. Det må den enkelte sameigaren sjølv stå for.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Da vi fikk denne saken på bordet i komiteen, tenkte jeg at dette nok var en sak som handlet om å rydde litt i en lovtekst og gjøre den mer brukervennlig. Det har vært litt av en voksenopplæring, og det har vært krevende å sette seg inn i, men desto mer interessant. Det har vært litt av en jobb, større enn vi trodde, og jeg vil gi ros til saksordføreren og komitésekretariatet for bistand og innspill.

Loven er først og fremst et privatrettslig redskap til å holde orden på spørsmål som oppstår i tilknytning til boligsameier. Samtidig er det viktig å holde tunga rett i munnen når det gjelder forskjellene mellom eierseksjonssameier og borettslag.

Jeg vil derfor konsentrere mitt innlegg om bare et par anliggender. I forbindelse med denne saken fikk jeg, og jeg tror mange med meg, øynene opp for et aspekt som skaper vesentlige utfordringer i mange boligsameier nå og i de seneste tider, nemlig det som kalles hyblifisering. Vi fikk høre historier om at 15 personer, eller flere, plutselig kunne ha bostedsadresse i en leilighet som ellers var beregnet for en familie. Vi kan også kalle det næringsmessig hyblifisering, for å være mer presis.

I byområder er det mer og mer vanlig at det skjer en omfattende omgjøring av leiligheter beregnet for et begrenset antall mennesker, til hybler, slik at boenheten plutselig får en helt annen karakter. Videre, ettersom det blir mer og mer vanlig med korttidsutleie gjennom Airbnb og lignende, kan dette føre til økt belastning på fellesarealer, økt støy, økt forbruk av fellestjenester og økt fremmedgjøring i naboforhold. Det er klart at det ofte er beregnet et visst parkeringsareal per leilighet, men hvis det da bor et så høyt antall mennesker i en leilighet, vil dette også prege parkeringen og trafikkforholdene.

Dette kunne nok med fordel ha blitt grundigere behandlet fra regjeringens side, det synes vi i Kristelig Folkeparti, for det kom tydelig fram på høringen at dette er en vesentlig utfordring i dag for mange i mange distrikt. Som lovgivere og myndigheter er det vår plikt å sørge for det gode liv for innbyggerne, og at ikke enkelte skal få utnytte arealer til egen vinning, slik vi kan ha en formening om enkelte plasser. Kristelig Folkeparti støtter derfor lovforslaget om å sikre en nærmere kobling mellom eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven på dette punktet, for å unngå en seksjonering av leiligheter som åpenbart kan være i strid med formålet og, ikke minst, sunt folkevett.

Vi støtter derfor også, langt på vei med samme begrunnelse, forslaget om å endre § 23 slik at ingen kan direkte eller indirekte erverve flere enn to boligseksjoner i et og samme sameie. Og vi ønsker å gå lenger enn regjeringspartiene i å stramme inn dette, ved også å lovregulere indirekte erverv.

Jeg må nesten forklare, for vi står inne med to ulike flertall om tiltak som begrenser hyblifiseringsproblemet. Vår hensikt med det er å gjøre noe i forbindelse med denne loven nå, men også å sikre at det blir et samsvar mellom virkemidlene i andre lover, og da først og fremst plan- og bygningsloven. Men vi ønsker ikke å vente, for vi ønsker å gi styrene i sameiene et verktøy de kan bruke allerede nå. Det er vår forklaring på det. Vi mener det er fullt mulig.

Når det gjelder korttidsutleie, som Airbnb og lignende, har vi forståelse for forslaget om å tilføye en begrensing i loven allerede nå på maks antall dager en enhet kan leies ut på denne måten, men vi har imidlertid landet på å støtte et forslag om å be regjeringen komme tilbake med forslag om korttidsutleie. Dette er et fenomen som vi slett ikke er imot, men som roper på tydelige kjøreregler og spilleregler som hensyntar mer enn den frie retten til å gjøre med sitt som man vil, når det man gjør med sitt, faktisk påvirker andre i vesentlig grad.

Heidi Greni (Sp) []: Eierseksjonsloven er en viktig lov for svært mange her i landet. Jeg har notert meg at loven vil omfatte over 45 000 eiendommer som er delt inn i ca. 350 000 eierseksjoner. 91 pst. av eierseksjonene er boliger, resten er næringsseksjoner. Det er også verdt å merke seg at eierseksjoner finner vi over hele landet. Riktignok er 58 pst. av dem i landets ti største byer, men boliger organisert som eierseksjoner finner vi både i bygd og by, på fjellet og ved sjøen, siden også mange fritidsboliger har denne eierformen.

Eierseksjonsloven har først og fremst som formål å etablere et lovverk som bidrar til at boligsameieformen skaper en trygg og forutsigbar måte å bo på for personer og familier. Komiteen har bestrebet seg på å etablere et lovverk som skaper denne tryggheten. Vi deler oppfatninger om mye, men skiller også lag på en del områder.

Mulighetene for korttidsutleie av boliger, f.eks. til turister gjennom Airbnb, er en av utfordringene som må rammes inn bedre enn dagens lovverk gir rom for. Oppkjøp av boligseksjoner for utleie eller ombygging av leiligheter til små hybler er andre utfordringer som må reguleres bedre enn vi gjør i dag.

Etter dagens lov er det forbudt å kjøpe eller på annen måte erverve flere enn to boligseksjoner i ett og samme eierseksjonssameie. Dette omgås ved at det etableres selskap som står som eier av to enheter, men slik at samme eier står bak flere selskap. Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og SV, fremmer en lovformulering som forhindrer dette gjennom at eierbegrensningene gjelder både direkte og indirekte eierskap. En slik begrensning i mulighetene til å omgå lovens intensjoner ble etterlyst av en rekke høringsinstanser. Forslaget burde derfor etter min mening fått bred støtte i komiteen, men slik ble det altså ikke.

I lovframlegget fra departementet foreslås det en ny lovhjemmel i plan- og bygningsloven og i eierseksjonsloven som gir kommunene rett til å vedta reguleringsbestemmelser som forbyr seksjonering av turistanlegg. Departementet viser til at flere kommuner opplever det som et problem at attraktive fritidsboliger i områder som kommunene har regulert til reiselivsformål, blir gjort utilgjengelige for utleie til turister i høysesongen fordi boligene er solgt til enkeltpersoner.

Senterpartiet, sammen med SV, støtter regjeringens forslag om å gi kommunene rett til å vedta reguleringsbestemmelser som forbyr seksjonering av turistanlegg. Regjeringen får imidlertid bare vår støtte på dette området, selv om vi registrerer at regjeringen har støtte for lovforslaget, særlig blant mange reiselivskommuner i distriktene. Til Fremskrittspartiet må jeg si at dette er en mulighet for kommunene, ikke et lovpålegg. Det er altså kommunene selv som bestemmer om de ønsker å ha et slikt forbud.

Jeg mener det er lett å forstå kommunenes behov for å kunne regulere utbyggingen av et område slik at en sikrer seg at framtidig bruk er i tråd med reguleringsformålet og de investeringer kommunene legger inn for å bygge opp et reiselivsprodukt. Flertallet vil dessverre frata kommunene selvstyre på dette området. Flertallet har her valgt å lytte til eiendomsbransjen og dens behov for største mulig frihet.

Små og store spørsmål avgjør om et boligsameie oppleves som en trygg boform, samtidig som et boligsameie gir eieren rådighet og handlefrihet over egen bolig. Slik sett skal boligsameieformen skille seg fra det mer regulerte borettslaget.

I en eierseksjon har seksjonseieren ansvar for vedlikehold av sin bruksenhet, mens sameiet har ansvar for fellesarealene. Komiteen deler seg når det gjelder hvor stort krav som kan legges på den enkelte seksjonseier. Flertallet foreslår at omfanget av vedlikeholdet ikke må være større enn at det utløser et pantekrav for hver bruksenhet på to ganger folketrygdens grunnbeløp. Det er det samme nivået som i dag gjelder for borettslag. Mindretallet vil opprettholde dagens bestemmelser.

Når det gjelder lovens bestemmelser om regler for årsmøtet, står Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet og SV, og sier at innkallingen skal skje skriftlig. Departementet mener at skriftlig innkalling også kan anses ivaretatt ved elektronisk kommunikasjon. Det er ikke vi enig i. Dersom et flertall godtar elektronisk innkalling, kan det gjennomføres, men da slik at de som ikke samtykker, har krav på skriftlig innkalling. Det er mange som verken har tilgang til eller er fortrolig med bruk av datamaskin, og de må få nødvendig informasjon på papir.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene Senterpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har tatt opp de forslagene hun refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg er fornøyd med hovedtrekkene i forslagene til endring av eierseksjonsloven, som regjeringen nå har lagt fram. Jeg er også betrygget av at vi gjennom en grundig komitébehandling har kunnet styrke forslagene ytterligere. Jeg vil ikke minst gi all ros til saksordføreren, som har ført en grundig prosess rundt denne saken.

I forbindelse med komitébehandlingen har flertallet i komiteen påpekt viktigheten av å gjøre lovendringer som tar høyde for henholdsvis økt bruk av korttidsutleie gjennom tjenester som Airbnb, men også tiltak som kan sette sameier i stand til å håndtere hyblifisering, der det skulle oppstå. I løpet av høringen har vi hørt flere organisasjoner ta til orde for en tidsavgrensning for korttidsutleie av egen leilighet i sameie. Venstre mener at en slik tidsavgrensning er et viktig tiltak for å motvirke at fellesskapet i sameier smuldrer opp, og at stadig nye leieboere skaper et lite trygt fellesskap, hvor en ikke lenger vet hvem som bor i naboleiligheten. En tidsavgrensning vil motvirke dette.

I flere av landets storbyer har hyblifisering vist seg å være en stor utfordring. Dette er imidlertid ikke en nasjonal utfordring, og som sådan hadde det ikke vært rett å lage nasjonale lover for å motvirke hyblifisering. Venstre har vært opptatt av å gi sameiene selv verktøy til å stoppe hyblifisering i egne sameier hvis en skulle se på dette som en utfordring. Vi ønsker å gi dem mulighet til å legge begrensninger på antallet leietagere i hver eierseksjon, bruk av eierseksjoner utover opprinnelig formål og sette tak på antall eierseksjoner til utleie. Dette er en ubyråkratisk løsning som styrker selvbestemmelsesretten i et sameie, uten at det går ut over de sameiene hvor beboerne selv legger opp til en hyblifisering. Jeg mener at dette er viktige steg for å motvirke de ulempene som hyblifisering og korttidsutleie medfører, men jeg innser at det må forankres gjennom et helhetlig lovforslag som ser på både plan- og bygningsloven og eierseksjonsloven. Derfor er jeg glad for at komitéflertallet har sluttet seg til et anmodningsvedtak som ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med nettopp et slikt forslag.

Eierseksjonsloven skal oppdateres og styrkes, men ikke byråkratiseres. Derfor har det vært viktig for oss å legge opp til en løsning som flytter makt ned og ut, samtidig som en legger til rette for sterke virkemidler der det skulle være nødvendig. Behandlingen av eierseksjonsloven har nok en gang vist at Venstre leverer god og framtidsrettet politikk, tuftet på samarbeid med regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti. Resultatet blir en bedre eierseksjonslov, med sameier som i større grad enn før blir herre over egen hverdag.

Ved en inkurie ser det ut som om Venstre skal stemme imot § 62 nytt fjerde ledd. Vi vil stemme for det.

Karin Andersen (SV) []: Jeg vil også takke saksordføreren og sekretariatet. Det har vært en veldig komplisert og krevende sak. Den angår også mange, og den går rett inn i en av de store utfordringene vi har i samfunnet, nemlig mangel på boliger i sentrale områder og en voldsom prisøkning. Det er SVs hovedanliggende i denne saken, der vi er enige med Arbeiderpartiet og et flertall i komiteen på flere punkter, men dessverre ikke et flertall i salen.

Jeg skal gå litt inn på det, men først skal jeg si takk til komiteen, som har sluttet seg til SVs forslag om at vi også er nødt til å regulere inn muligheter for å anlegge ladepunkter for elbil i denne loven. Vi er veldig glade for å ha fått gjennomslag for det, og vi hører også at flere nå skjønner at det må på plass mange steder. Men et av hovedproblemene her vil nok etter hvert bli at det trengs nye trafostasjoner mange steder når dette behovet skal dekkes. Det vil gjelde både borettslag og eierseksjoner, og det må man finne løsninger på hvis dette behovet skal dekkes.

Så til dette med hyblifisering, Airbnb og at man bruker boliger som er regulert til boliger, til næring. Det er hovedproblemet. Det er ikke et nytt problem, det har vært tatt opp gjennom flere år. Det har også saksordføreren gjort, SV har gjort det, og vi har ventet i tålmodighet på regjeringens forslag, som dessverre ikke løser dette. Problemet er at dette skjer, og høringen i komiteen ga et veldig klart bilde av hvordan dette ødelegger bomiljøet for mennesker som har dette som sin bolig.

Vi vet også at dette er en enorm prisdriver, der profesjonelle eiere kan kjøpe flere andeler og leie dem ut, enten ved at man hyblifiserer – altså deler enheter opp slik at belastningen på fellesinstallasjoner blir altfor stor, for ikke å snakke om ødeleggelsen av bomiljøet for dem som bor der – eller ved at man kjøper flere slike enheter og leier dem ut som ren Airbnb, altså et hotell. Når man tillater at leiligheter som er bygd som leiligheter, og som skal dekke boligbehovet for dem som trenger en bolig i denne byen og i andre byer, blir brukt som hotell, sier det seg sjøl at det er kjøpere som 1) har penger til å kjøpe, og 2) får stor inntjening på dette. Det er med på å drive opp prisene, og det er med på å gjøre færre boliger tilgjengelig for dem som trenger et hjem.

Derfor er SV skuffet over at flertallet ikke kan være med på å regulere dette nå, for det er det behov for. Dess lenger vi venter, dess flere eierseksjoner blir kjøpt opp av en eier som kjøper mange andeler eller gjør det via ulike typer stråselskaper, og dess flere slike eierseksjoner blir hyblifisert – til stor sjenanse for naboer og til belastning for fellesinstallasjonene, som ikke vil tåle det. Det siste er kanskje det aller mest alvorlige, nemlig at boliger som er regulert til boliger, ikke blir brukt til det, og ikke blir solgt til de menneskene som trenger et hjem. Derfor er det skuffende at flertallet nå sier at de skal utrede dette nærmere. Det har regjeringen faktisk hatt en mulighet til å gjøre ganske lenge, særlig fordi jeg mener at komiteen har vært tålmodig og ventet på regjeringens forslag. At dette var et av hovedproblemene som burde løses, var ingen hemmelighet eller overraskelse for regjeringen.

Det å komme tilbake med et helhetlig lovforslag nå var hva Stortinget ønsket at regjeringen skulle gjøre – et lovforslag som tok tak i de to store samfunnsproblemene vi ser nå, nemlig at noen av dem som bor i eierseksjoner, opplever at bomiljøet deres blir ødelagt og at det er utrygt å bo i eget hjem, og den store boligmangelen vi har i Oslo, der det også har vært en ekstrem prisutvikling de siste årene, og der nettopp dette er en av faktorene som driver prisene opp.

Jeg må si jeg er skuffet over at flertallet ikke er med på de endringene som det er behov for å gjøre raskt.

Jeg tar til slutt opp SVs forslag til saken.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Karin Andersen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil først få takke komiteen for et grundig og godt arbeid. Jeg er glad for at det er stor enighet i komiteen om de fleste av forslagene i denne lovproposisjonen. Jeg registrerer samtidig at lovforslaget på noen punkter har skapt debatt, og at det er delte oppfatninger i komiteen. Det er ikke overraskende, eierseksjonsloven er en viktig lov, som engasjerer og berører svært mange mennesker.

De fleste reglene i dagens eierseksjonslov videreføres uendret. Vi foreslår samtidig å fornye og forbedre loven, slik at det blir enklere å finne ut hvilke rettigheter og plikter man har når man bor i et eierseksjonssameie. Dette bidrar til gode og trygge bomiljøer. Vi har lagt vekt på at den nye eierseksjonsloven skal ha et klart språk, slik at loven blir lett å finne frem i og forstå, både for jurister og for oss andre. Regjeringens forslag innebærer samlet sett mange lovforenklinger, til fordel for både privatpersoner, byggenæringen og kommunene.

Et problem som tidvis oppstår, er at boligseksjoner som er seksjonert på lovlig vis etter eierseksjonsloven, ikke er tillatt å bo i etter plan- og bygningsloven. Det kan f.eks. være fordi reguleringsplanen for eiendommen bare tillater to boenheter, mens det ikke er hjemmel i eierseksjonsloven for å nekte å seksjonere eiendommen i tre boligseksjoner. For en vanlig forbruker er dette paradokset vanskelig å forstå. Jeg er derfor glad for at vi i den nye loven får en helt ny regel, som sikrer at ingen kan seksjonere en boligseksjon dersom den ikke er en lovlig boenhet etter plan- og bygningsloven. Med den nye regelen håper jeg å forhindre at godtroende forbrukere kjøper katta i sekken – og i verste fall risikerer å måtte flytte fra sin bolig.

Jeg mener det er en stor fordel at de nye reglene fordeler vedlikeholdsplikten mellom sameiet og seksjonseierne på en tydeligere måte enn med dagens lov. Reglene er bygget opp som en punktliste. Dette gjør at lovens leser lett kan slå opp i og tilegne seg kunnskap som han eller hun har plikt til å vedlikeholde. Dagens lov mangler regler om erstatningsansvar for seksjonseiere og sameiere som bryter vedlikeholdsplikten. Slike regler har lenge vært etterspurt. Denne mangelen retter vi nå opp i.

Spørsmålet om det som kalles hyblifisering, har skapt stor debatt. Jeg er enig i at dette er en problemstilling som vi må se nærmere på. Samtidig mener vi at det er uheldig hvis det skal lages spesialregler i eierseksjonsloven. Den problemstillingen som flere er opptatt av, gjør seg også gjeldende i borettslagsleiligheter og i selveide hus. Vi mener derfor at plan- og bygningsloven er den rette overbygningen for å få til en tydeligere plattform for regulering av de forholdene som man er opptatt av.

Jeg mener imidlertid at de reglene som komiteen har foreslått for å imøtekomme problemet, er lite gjennomarbeidede og derfor kan bli vanskelig å anvende i praksis. For eksempel kan det være vanskelig å bevise at omfattende utleie fører til økte kostnader for sameiet. Jeg synes derfor det er bra at det ser ut til å være flertall i Stortinget for at vi i stedet lar regjeringen få tid til å utrede gode regler, og ikke skaper konflikter og tolkningsproblemer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Bøhler (A) []: Jeg vil gjerne spørre statsråden først, for statsråden var inne på kvalitetssikring i arbeidet: Man bestemte seg for å utarbeide en helt ny lov i departementet etter at enkelte endringer i loven av 1997 hadde vært på høring, med Wyller-utvalget. Vurderte statsråden om man får en god nok kvalitetssikring når man skriver direkte igjennom en ny lov i departementet og sender den rett til Stortinget uten en vanlig høring? Det er klart at mange av dem som er spesialister på lovformuleringer, og som vil ha innvendinger og vurderinger, sitter ikke her på Stortinget. De sitter landet rundt, hvor man bruker denne loven til daglig som redskap. Vi har her på Stortinget vært spent på om vi greide å gjøre en grundig nok jobb fordi man ikke hadde hatt noen høring, og fordi det kom veldig mange innspill underveis i selve høringen vi hadde her på Stortinget.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå er disse endringene i all hovedsak basert på den offentlige utredningen, slik at de fleste problemstillingene er grundig vurdert før departementet tok tak i arbeidet.

Vi har svært dyktige jurister i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og det har også vært omfattende dialog med ulike aktører i arbeidet med den lovproposisjonen som ble oversendt Stortinget. Så jeg mener at de ulike problemstillingene er grundig vurdert, jeg vil faktisk si gjennomvurdert.

Komiteen har i arbeidet ytterligere tatt opp noen problemstillinger, og det er der mitt svar er at ja, vi ser gjerne på spørsmål både om antall seksjoner man kan eie, og om det som kalles hyblifisering, men også de spørsmålene må da vurderes grundig, og vi mener det er andre steder enn eierseksjonsloven som er det riktige stedet for å håndtere bl.a. spørsmålene om såkalt hyblifisering.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er klart at det er vanskelige spørsmål, men statsråden har jo vist til, siden jeg første gang tok opp dette i Stortinget i januar 2015, etter høringen da, at det trengs arbeid hvor man bringer inn plan- og bygningsloven osv. Så vi hadde en forventning om at det kunne skje i løpet av disse to og et halvt årene, som flere her har vært inne på i innleggene.

Vi kommer til å stemme subsidiært for forslagene om at regjeringen skal gjøre en omfattende vurdering av det som trekkes fram i innstillingen, og komme tilbake til Stortinget med mulige forslag. Men jeg blir litt bekymret når statsråden f.eks. sier at man har lignende problemstillinger i borettslag, for det er klart at – og jeg har bodd både i borettslag og i sameie – i borettslag har man mye strammere rammer rundt styrets mulighet til å si nei til utleie – man skal ha bodd der selv så og så lenge, lengden på utleien, osv. Det er i sameier dette problemet nå utvikler seg. Vil statsråden sette i gang et seriøst og grundig arbeid, etter at disse forslagene nå behandles på Stortinget?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Statsråden vil selvsagt forholde seg til det som blir vedtatt i Stortinget, og jeg er enig i at dette er spørsmål som vi må ta grundigere tak i.

Det vi har advart mot, er at man lager lover som både kan gi tolkningsproblemer og skape nye konflikter, og det er bakgrunnen for at vi ønsker å bruke mer tid på å få en grundig vurdering av hvordan dette bør gjøres. Og da mener vi at plan- og bygningsloven, som er en sektorovergripende lov, er det rette stedet for å se på denne problemstillingen.

Jan Bøhler (A) []: Vi har sett at f.eks. i Oslo, som kanskje opplever disse problemene på nærest mulig hold, har det i bystyre og i bydelsutvalg vært enstemmighet fra Høyre og Fremskrittspartiet på den ene siden til venstresiden på den andre. Det har vært store oppslag i lokalavisene, f.eks. i Akers Avis, hvor byråd Folke Fredriksen krevde tiltak, og bystyret uttalte seg i høringer. Disse oppslagene var i 2014, så vi er bekymret for hvordan Høyre følger opp dette i regjering.

Et problem som representanten Toskedal var inne på med hensyn til det at man erverver flere enn to seksjoner, som jo er ervervsbegrensningsregelen, hvor man nesten har sett latterliggjøring av loven i media, er at man oppretter stråselskap, AS, osv. Den ervervsregelen må begrenses i eierseksjonsloven, så vidt jeg kan se. Den kan ikke legges til plan- og bygningsloven. Hvorfor er det så vanskelig å starte med å vedta en regel om indirekte erverv, som flertallet i komiteen innstiller på?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Den problemstillingen berører også et annet grunnleggende og mer prinsipielt spørsmål, nemlig spørsmålet om eiendomsrett, og det er grunn til også å stille spørsmål ved den begrensningen som ligger i dagens lovgivning.

Når vi har ønsket å videreføre den, er det fordi vi har et sterkt press på prisene i byen, derfor mener vi at det er fornuftig. Men det er helt riktig, som både komiteen har påpekt, og som vi også har gjort i loven, at dagens eierbegrensning er mulig å unngå – slik at hvis man ønsker å ha en effektiv begrensning, er det også nødvendig å se nærmere på lovverket. Men her er det prinsipielle spørsmål som også reiser seg, nemlig om eiendomsrett.

Heidi Greni (Sp) []: Komiteens flertall støtter ikke departementets forslag om å innføre en avslagshjemmel mot næringsseksjonering av turistanlegg i plan- og bygningsloven. Forslaget støttes derimot av Senterpartiet og SV, som har registrert ønske om en slik hjemmel, særlig fra store turistkommuner i distriktet. Flertallet viser til innvendinger under høringen fra eiendomsnæringen og mener at en gjennom dagens regler i plan- og bygningsloven har tilstrekkelige hjemler til å styre graden av seksjonering av turistanlegg. Kommunene og eiendomsbransjen har altså helt ulike meninger.

Kan statsråden utdype hvorfor departementet ser det som ønskelig å innføre en ny avslagshjemmel som gir kommunene mulighet til å forby seksjonering av turistanlegg?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er utdypet i lovproposisjonen. Vi mente at det var et grunnlag for å gi turistkommunene denne muligheten. Jeg registrerer at flertallet i komiteen har kommet til en annen konklusjon, og jeg ser også at det er mulig å argumentere for det synet. Men statsråden stiller seg selvsagt bak det forslaget som i utgangspunktet forelå fra regjeringen.

Karin Andersen (SV) []: Jeg må tilbake til det store problemet med hyblifisering og kjøp av boliger som er regulert som boliger, til ren næringsvirksomhet via Airbnb. Statsråden sier igjen at dette bør reguleres i plan- og bygningsloven. Da er komiteens spørsmål: Hvorfor er det i så fall ikke lagt fram på en slik måte at vi kunne se på det? Oslo kommune sa i høringen at dette ikke på noen måte var tilstrekkelig for å kunne håndtere det.

Det er også grunn til å spørre statsråden om man ønsker en effektiv eierbegrensning, om man ønsker å stoppe hyblifiseringen, og om man ønsker å stoppe bruken av boliger som skal være boliger, til Airbnb – og når, i så fall, de lovforslagene vil komme til Stortinget, for dette haster.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg har nå i svar på flere spørsmål sagt at en eventuell ytterligere regulering for å begrense eller forhindre såkalt hyblifisering mener vi må gjøres i plan- og bygningsloven. Når vi ikke har fremmet forslag om det, er det fordi departementet har hatt andre prioriterte oppgaver som har gått foran, og at vi ville avvente Stortingets behandling av denne saken. Men jeg synes det ikke er noe godt svar at man fra komiteens side foreslår en lovbegrensning, som vi mener både er uklar, kan føre til tolkningsproblemer og skape nye konflikter. Derfor vil det være klokt å la regjeringen og departementet jobbe videre med denne problemstillingen og komme tilbake til det ved eventuelle endringer av plan- og bygningsloven.

Når det gjelder spørsmål knyttet til Airbnb, var det vårt utgangspunkt at vi måtte avvente NOU 2017:4, om delingsøkonomien. Der er det ikke kommet tilstrekkelig forslag, men vi vil jobbe videre med det spørsmålet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Tusen takk til komiteen for arbeidet deres. Som styreleder i et sameie her i byen vil jeg rose komiteen for to ting de har gjort, og så vil jeg stille et spørsmål til statsråden.

Det ene er at jeg synes det er positivt at komiteen har lyttet til sameiet Christies gate 36, som gikk inn for at man skulle likebehandle sameier og borettslag hva angår pant, nemlig med mulighet for å ta opp lån for opprustning av fellesarealer opp til to ganger grunnbeløpet. Det synes jeg er flott.

Det andre er at jeg vil rose komiteen for å ha gått inn for det som bl.a. vi i SV og Venstre i fellesskap har fremmet forslag om, nemlig at man skal få på plass ordentlig elbillading, og at man skal ha rett til å gjøre det. Vi har sett mange oppslag, bl.a. i Budstikka, om at elbileiere ikke har fått mulighet til å installere ladepunkt, selv om en stor andel av dem som bor i sameiet, ønsket det.

Det er nemlig slik at skal vi ha sjanse til å rulle ut elbiler over hele landet, er det helt nødvendig at man gjør to ting: Det ene er at man sørger for at folk som bor i sameie eller borettslag, får mulighet til å lade, og det andre er at man sørger for at alle nye bygg blir gjort ladeklare. Det hørte jeg at bl.a. Høyres representant tok til orde for og sa var viktig å få til. Jeg merker meg det, for vi skal nemlig ha en debatt om akkurat det samme som diskuteres her i dag, nemlig en debatt om man skal gjøre også borettslag ladeklare. Men det går altså regjeringspartienes representanter imot. Det er ganske forunderlig at mens én komité på Stortinget går enstemmig inn for at man skal sørge for å få muligheten i sameier, går regjeringspartiene imot det i en annen komité.

Statsråden foreslo det ikke selv, men han har ikke motsatt seg det her i dag, så vidt jeg kunne høre, og da stiller jeg spørsmålet: Vil statsråden raskt følge opp Stortingets vedtak om å sørge for å gi den samme rettigheten til folk som eier i borettslag, slik at de også kan ha rett til å få ladet bilen sin?

Det siste er bare en kort kommentar om det som handler om privat eiendomsrett: Som styreleder i et sameie ser jeg hvordan boliger som er små toromsleiligheter, gjøres om til fireromsleiligheter for å øke inntjeningen. Det er klart at når dette skjer i stor skala i et sameie, skaper det problemer. Da er det enkle spørsmålet: Er man på lag med de beboerne som bor i et sameie og deres private eiendomsrett, eller på lag med de, som kjøper seg inn? Statsråden har sagt tydelig fra om hvem sin side han er på.

Karin Andersen (SV) []: Grunnen til at jeg tar ordet, er at jeg mener at statsråden er veldig uklar på om han ser de behovene som flertallet i komiteen fremmer lovendringsforslag om – at det er nødvendig med effektiv eierbegrensning utover det som er i dag, og at det er nødvendig med tiltak utover plan- og bygningsloven – selvsagt også der – for å kunne begrense og stoppe hyblifisering og bruk av boliger som er regulert som boliger, til hotelldrift gjennom Airbnb. Det handler ikke om hvordan privatpersoner kan leie ut leiligheten sin av og til, men om hvordan profesjonelle eiere kjøper opp og driver ren hotelldrift.

Statsråden er uklar. På spørsmål om hvorfor han ikke har lagt fram forslag til endringer i plan- og bygningsloven som i hvert fall skulle kunne avhjelpe noe av dette, sier han at det ikke har vært prioritert. Beboere i flere boligsameier har sagt til komiteen at boligmiljøene er i ferd med å bli totalt ødelagt. Og når det gjelder boligbehovet i denne byen, som skal dekkes av de nye boligene som er regulert til bolig, altså et hjem, tillater man at det fortsatt skal kunne kjøpes opp av flere, også selskaper, og at én eier skal kunne kjøpe opp veldig mye. Man kan åpenbart ikke bo i veldig mange forskjellige leiligheter, altså driver man ren forretningsdrift med utleie av disse enhetene, som skulle vært tilgjengelig for dem som trenger å kjøpe bolig i dette pressede boligmarkedet. Det gjør noe med prisene – det er et alvorlig problem. Jeg oppfatter at statsråden ikke synes dette er tilstrekkelig viktig til at han har villet utrede det, selv om Stortinget har bedt om dette i flere år, eller til at han nå kan gi et klart svar på om at han vil prioritere dette framover på en slik måte at det er mulig å komme tilbake til Stortinget raskt med de nødvendige lovendringer som må til, slik at man tar hensyn til både dem som bor i disse boligsameiene, og dem som trenger å kjøpe en bolig, når det gjelder både pris og tilgjengelighet.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Dette er det man kan kalle en åpenbar misforståelse. Jeg har gitt uttrykk for at jeg har stor forståelse for de problemstillinger som er tatt opp, knyttet til hyblifisering. Jeg har også tidligere gitt ros til representanten Bøhler for det engasjementet han har. Spørsmålet er bare hvordan vi håndterer denne problemstillingen. Der har jeg pekt på – i denne debatten og tidligere – at eierseksjonsloven ikke er rett sted. Det er hva denne diskusjonen handler om. Så har komiteen svart med å lage en lovformulering som vi mener kan åpne for tolkningsuenighet og mer konflikt. Derfor anbefaler vi ikke den, men jeg er svært komfortabel med det som det kan se ut til å bli et flertall for i Stortinget, om at regjeringen skal komme tilbake til denne problemstillingen og se på muligheten for en ytterligere regulering gjennom plan- og bygningsloven. Det er rett sted, og det er vi selvsagt innstilt på å prioritere.

Jan Bøhler (A) []: Jeg vil som saksordfører gjerne takke for mange gode innlegg i debatten og utdyping av standpunktene, særlig rundt spørsmålet om sosiale problemer knyttet til hyblifisering og utvikling i utsatte områder, noe som representanter for Kristelig Folkeparti, Venstre, SV og Senterpartiet har omtalt på en god måte, og som jeg også oppfatter at representanten Helgerud fra Høyre i stor grad tar på alvor.

Jeg vil bare passe på at jeg får rettet opp to inkurier i forslagene. Dette er en komplisert sak, og jeg er blitt gjort oppmerksom på dette av jurister og av vårt dyktige sekretariat her på Stortinget. Den første inkurien gjelder flertallets forslag til eierseksjonsloven § 23 første ledd andre punktum. Der skal ordet «seksjoner» byttes ut med «seksjon». Det står på side 54 i innstillingen. Det skyldes rett og slett at den ervervsregelen også skal gjelde om man kjøper én seksjon ut over de to som loven tillater.

Den andre inkurien er i flertallets forslag til eierseksjonsloven § 25 annet ledd fjerde punktum, side 55 i innstillingen. Der er det henvist til annet punktum. Riktig henvisning skal være tredje punktum. Det må rettes opp til tredje punktum. Det er rene inkurier som jeg er blitt gjort oppmerksom på. Det er altså krevende å få dette riktig, men nå håper jeg at det blir det.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg i hovedinnlegget mitt husket å ta opp mindretallsforslagene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet på side 67 i innstillingen. Det nikkes det til.

Jeg vil benytte anledningen til å si at problemene som oppstår, er tatt på alvor. Jeg fikk nylig beskjed fra et sameie på Vestli om at de har en stor andel ombygging av eierseksjoner og boliger til hybler, noe representanten Toskedal var inne på. Nå fortalte de om en enslig dame, minstepensjonist, som også nevnt i et innlegg tidligere når det gjelder utgifter. Sameiet måtte skape ny kapasitet på vannforsyningen til blokka og området fordi den blir overbelastet av så mange nye beboere i hver leilighet. Hvis det er 6–7 hybler, bor det gjerne 15 mennesker i en leilighet som det tidligere har vært en familie i. Når det gjelder mange leiligheter i oppgangen – jeg tror de snakket om 40 pst. av boligene i sameiet – må de bygge om hele vannforsyningsanlegget sitt. Da må denne enslige minstepensjonisten være med på å dele en utgift på 28 mill. kr. Man må være klar over at vårt forslag i § 29 er at man må kunne gjøre en særfordeling når det oppstår og slike uforutsette eller økte utgifter kan dokumenteres. Det skulle jeg ønske at flere hadde sluttet seg til, sånn at det hadde vært flertall også i salen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Forrige kapittel
Neste kapittel