Stortinget - Møte mandag den 29. mai 2017

Dato: 29.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 319 L (2016–2017), jf. Prop. 65 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:46:53]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i kommunelova m.m. (råd for eldre, personar med funksjonsnedsetjing og ungdom (Innst. 319 L (2016–2017), jf. Prop. 65 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): Eldre og personer med nedsatt funksjonsevne har i dag en lovfestet rett til medvirkning i kommuner og fylkeskommuner. Bestemmelsene er hjemlet i separate lover som forvaltes av Arbeids- og sosialdepartementet når det gjelder eldre, og Barne- og likestillingsdepartementet når det gjelder funksjonsnedsatte. Det er ikke gitt tilsvarende lovfesting av en rådsordning for ungdom, men 90 pst. av kommunene har på frivillig grunnlag etablert ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre.

Forslaget til endringer i lovgrunnlaget for de medvirkningsorganene vi behandler i dag, er lagt fram i et høringsnotat som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Forslaget som ble sendt på høring, var at bestemmelsene om medvirkningsorgan samles i kommuneloven. Det ble foreslått at bestemmelsene om lovfestede eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse videreføres, mens det ikke ble tilrådd lovfesting av ungdomsråd.

I dagens bestemmelser åpnes det for at eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse kan organiseres som et felles råd. Lovforslaget går inn for å videreføre dette, noe som mange av høringsinstansene er negative til.

Høringsrunden viste at et flertall, 179 av 235 høringsorgan, støtter forslaget om en felles bestemmelse i kommuneloven kombinert med forskrifter for hver enkelt ordning. Et mindretall ønsker å beholde dagens særlovgivning og begrunner dette med at endringen kan svekke rettighetene til eldre og funksjonsnedsatte.

Et flertall av dem som har uttalt seg, mener at også ordningen med ungdomsråd skal være lovpålagt. Dette var også en høringssak i 2013, og da ble det i 80 pst. av høringssvarene uttrykt et ønske om lovfesting.

Komiteen gir enstemmig støtte til at lovreguleringen av medvirkningsorgan for eldre, funksjonsnedsatte og ungdom samles i en egen lovbestemmelse i kommuneloven. Vi mener dette ikke fører til en svekkelse av rettighetene for dem som har vært omfattet av særlovsbestemmelser. Det skal utarbeides forskrifter for de enkelte medvirkningsorganene, og det må gjøres på en måte som ivaretar de enkelte gruppenes spesielle behov.

Flertallet i komiteen mener at eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse fortrinnsvis bør etableres som separate råd. Utfordringene og tiltakene for eldre og funksjonsnedsatte bør ikke behandles som to sider av samme sak, men som ulike gruppers behov for medvirkning og myndighetskontakt. Likevel bør det etter flertallets mening åpnes for unntak slik at det kan etableres felles råd der brukergruppene og kommunene ønsker det.

Flertallet i komiteen mener at en ny bestemmelse i kommuneloven om medvirkningsorgan også må inneholde en bestemmelse om lovfestet rett til medvirkningsorgan for ungdom. De fleste høringsinstansene ønsker en slik lovfesting. Det er også av betydning at ungdom ikke har stemmerett. Samfunnet er tjent med at barn og unge engasjerer seg, tar ansvar, deltar og blir hørt. Dette er så viktig at det ikke bør være opp til den enkelte kommune, eller «de voksne», slik departementet omtaler det, om en skal gi adgang til medvirkning.

Forskriftene som skal utarbeides for de enkelte medvirkningsorganene, skal gi bestemmelser som fastsetter hvilke sakstyper som skal forelegges rådene, og hvordan rådenes vedtak og forslag skal framsettes for kommunenes og fylkeskommunenes politiske ledelse.

Det er viktig at forskriftene ikke blir utformet detaljert og begrensende. Kommunene og fylkeskommunene må gis rom for å gi egne retningslinjer som gir rådene en utvidet rolle, f.eks. budsjettmidler til fordeling, tale- og forslagsrett i kommunestyrets eller fylkestingets møter mv., slik det ofte blir praktisert i dag.

Spesielt når det gjelder medvirkningsorgan for ungdom, ber komiteen om at de statlige bestemmelsene ikke blir for begrensende. Vi vet at måten medvirkningsorgan for ungdom i dag er organisert på, varier fra kommune til kommune. Mange kommuner har etablert ordninger som har økt samfunnsinteressen og ønsket om å delta i politiske beslutningsprosesser hos ungdom i kommunen. Det må utvikles forskrifter som bygger opp under dette.

Til slutt vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken.

Helga Pedersen (A) []: Jeg tar ordet fordi Arbeiderpartiet ved en inkurie er med på følgende merknad:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, mener at eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse fortrinnsvis bør etableres som separate råd. Utfordringene og tiltak for eldre og personer med funksjonsnedsettelse bør ikke behandles som to sider av samme sak, men som ulike gruppers behov for medvirkning og myndighetskontakt. Det bør, slik departementet foreslår, likevel åpnes for unntak slik at det kan etableres felles råd der brukergruppene og kommunene ønsker dette.»

Vi er enig i det prinsipielle. Vi er uenig i at kommunene her skal kunne gjøre unntak, nettopp med utgangspunkt i den begrunnelsen som framføres her. Vi mener altså ikke det som står i den merknaden som vi ved en inkurie er med på.

Vi vil i stedet støtte forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti og SV, der man

«ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste at eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse ikke kan slås sammen».

Når det gjelder ungdomsråd, viser jeg til det forslaget Arbeiderpartiet har vært med på å fremme tidligere, og som har vært behandlet i denne saken. Vi mener at også ungdomsråd skal lovfestes i kommunene og fylkeskommunene. Det er litt rart å notere seg den veldig prinsipielle motstanden fra Høyre og Fremskrittspartiet mot nettopp ungdomsråd, samtidig som regjeringen i en annen sak vi har til behandling her i Stortinget nå i vår, foreslår å lovpålegge fylkeskommunene regionalt planforum. Regionale planfora er viktige organ, men det er likevel rart at det skal veie tyngre enn å involvere ungdom i politisk arbeid.

Frank J. Jenssen (H) []: Alle innbyggere skal ha mulighet til å medvirke og bli hørt i saker som angår dem direkte, eller som er viktige i samfunnet. Det gjelder også i kommunale saker som gjelder utforming av kommunale tjenester, planarbeid og samfunnsutvikling. Mange grupperinger i samfunnet er ofte underrepresentert i folkevalgte organer, eller man har særskilte interesser som det er viktig å ivareta, det være seg eldre mennesker, personer med funksjonsnedsettelser eller ungdom.

For Høyre er det viktig å legge til rette for at alle disse gruppene kan involveres i saker som gjelder deres levevilkår. I denne sammenhengen snakker vi om den organiserte involveringen, der kommunen oppretter egne råd som gir eldre mennesker med funksjonsnedsettelser, eller for den del ungdom, muligheten til en formalisert og ordnet samhandling med kommunen.

Saken vi behandler i dag, handler egentlig først og fremst om å gjøre det enklere for kommunene og fylkeskommunene, og for rådene, å forvalte disse medvirkningsorganene – større forutsigbarhet, enklere å vite hvordan reglene skal utformes, osv. Kommuneloven får en ny generell regel til erstatning for bestemmelser i særlovgivning om råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Disse rådene har altså vært lovfestet i lang tid, og de er godt innarbeidet, men det er ikke i seg selv grunn god nok til å innføre nye lovpåbud til kommunene om opprettelse av råd, det være seg ungdomsråd eller andre råd.

Et forslag om lovfesting av ungdomsråd ble nedstemt i denne sal i 2015, og det er ingenting som har forandret seg i saken siden den gang. Men regjeringens forslag som behandles i dag, er likevel viktig, fordi det slås fast at de kommunene og fylkeskommunene som har ungdomsråd eller en annen form for ungdomsmedvirkning – det har i grunnen så godt som alle sammen, jeg tror det var 90 pst., ifølge saksordfører, og de har fått det uten lovfesting – skal følge det samme systemet i loven som gjelder for de andre rådene.

Det er et flertall i komiteen som foreslår å innføre en lovfestet plikt til å opprette ungdomsråd, og jeg vil ta opp forslag nr. 1, på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, som et alternativ til innstillingens forslag til vedtak I.

Spørsmålet her er ikke om vi mener at barn og unges interesser skal ivaretas eller høres – selvfølgelig skal barn og unge ha mulighet til å bli hørt og til å ta opp saker selv. Spørsmålet er først og fremst om vi har tillit til at man lokalt finner gode løsninger for det, uten at landets nasjonalforsamling må pålegge kommunene å lage en slik ordning.

Det er selvfølgelig også et mer generelt spørsmål som kan reises, nemlig om de partiene som står bak forslaget om lovfesting av ungdomsråd, også mener lovfesting av stadig flere råd for andre grupper som mener at man burde ha et råd, vil være den rette veien å gå når de kommer og spør. Det er som sagt mange andre grupper som kunne tenkt seg slike ordninger. Hvor vil man sette grensen?

Når det gjelder ungdomsråd, har de aller, aller fleste kommuner og fylkeskommuner en eller annen form for ungdomsmedvirkning uten at det er vedtatt i lovs form av denne sal. Der man ikke har en formalisert ordning, er det ofte slik at ungdom inviteres inn til andre former for høringer. Ungdom kan også være representert i ordinære kommunale utvalg og ha mulighet til å legge fram saker i kommunestyrene. Dette finner man altså ulike ordninger på rundt omkring i ulike lokalsamfunn, og det har fungert utmerket uten lovfesting. I Høyre tror vi at det kommer til å fungere utmerket videre også.

Det er mye vi ikke liker, men som vi ikke forbyr av den grunn. På samme måte er det veldig mye vi liker veldig godt, men som vi ikke trenger å påby. Ungdomsråd faller i den siste kategorien. Høyre velger ikke å gå veien om lovfesting, for vi har tillit til lokalsamfunn og kommunene, tillit de allerede har vist seg verdig. Samtidig er det viktig at ungdomsråd fungerer så godt som mulig der man velger å ha det, og i dag er det store variasjoner. Derfor er det veldig bra at vi nå får egne retningslinjer som vil gjelde for ungdomsråd der hvor man har det, tilsvarende som det vil gjelde for eldreråd og personer med funksjonsnedsettelse.

Videre er det i innstillingen litt ulike syn på føringer for utforming av forskrifter og regler for de kommunale rådene. Et flertall i komiteen fremmer forslag om å gi rådene bestemte utvidede roller, herunder tale- og forslagsrett i kommunestyret. Fra Høyres side mener vi de føringene som departementet beskriver, er fornuftige for å få til noe av det som er hensikten med saken, nemlig å gjøre det klarere og enklere for kommunene hvilke regler som faktisk skal gjelde. Dernest mener vi at en kommune ikke skal kunne gi større rettigheter til særgrupper i strid med kommunelovens bestemmelser om møte- og talerett, noe som også uttrykkelig er omtalt i proposisjonen.

Vi mener kort sagt at forslaget om en ny bestemmelse i kommuneloven om medvirkningsordninger, med de forskriftene som vil komme, vil bidra til at vi får på plass et tilfredsstillende regelverk. Da vil det være uheldig om vi som første steg på denne veien bidrar til at Stortinget uthuler – synes jeg – litt av hele ideen med forslaget. Derfor ønsker Høyre – og jeg skal også varsle det på vegne av Fremskrittspartiet – å stemme mot innstillingens punkt B.

Presidenten: Representanten Frank J. Jenssen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: En god og representativ medvirkning fra innbyggerne i kommunale og fylkeskommunale beslutningsprosesser er veldig viktig for demokratiet vårt og for å kvalitetssikre at alle relevante hensyn kommer på bordet. Vi støtter derfor forslaget om å hjemle eldreråd og råd for personer med funksjonshemninger i kommuneloven og gjennom forskrifter til denne. Mitt parti er også av den oppfatning at det skal være separate råd og er ikke med på å åpne for at det i gitte tilfeller kan være ett råd. Dette er mennesker med helt forskjellige utfordringer og i helt forskjellige livsfaser.

Kristelig Folkeparti mener, som vi gjorde sist da denne saken var oppe, at en ny bestemmelse i kommuneloven også må inneholde en lovfestet rett til medvirkning for ungdom. Det kan være gjennom ungdomsråd eller på en annen måte, f.eks. gjennom ungdommens kommunestyre, som ivaretar lovfestede og forskriftsfestede roller og funksjoner.

Ungdoms medvirkning og deltakelse i beslutninger er viktig. De har skoene på, de lever i dagens samfunn på sin måte, de har sin virkelighet og sin oppfatning, og derfor vil et slikt råd også ha en viktig funksjon som demokratitrening.

Rundt om i landet finnes det allerede mange velfungerende ungdomsråd organisert på litt ulik måte. Selv om det fungerer bra i mange kommuner i dag, er det viktig at det formaliseres både for autoriteten og for å sikre at alle kommuner har en slik arena der ungdommens stemme blir hørt i alle relevante saker.

Eldre og voksne funksjonshemmede er valgbare i det ordinære demokratiske systemet. Ungdom under 18 år er ikke det, så for å sette det litt på spissen kan vi si at behovet faktisk er større for en medvirkningsarena for unge.

Men Kristelig Folkeparti følger ikke Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Venstre i at kommunene kan gå så langt i å gi rådene en utvidet rolle at de får fast møte- og talerett i fylkesting og kommunestyrer. Det mener vi uthuler og svekker den rollen de valgte representantene har, som nettopp er valgt for å representere hele befolkningen. Og som representanten Jenssen antydet i sitt innlegg, kan det komme flere andre grupper som vil hevde samme rett. At disse rådene, som jeg allerede har nevnt, har talerett i saker som er særlig relevante for dem, er Kristelig Folkeparti for.

Med dette tar jeg opp det forslaget som Kristelig Folkeparti er en del av.

Presidenten: Representanten Geir Sigbjørn Toskedal har tatt opp det forslaget han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Råd for eldre, ungdom og mennesker med funksjonsnedsettelse er en viktig støtte i lokaldemokratiet vårt. De bidrar med unik ekspertise, synspunkt preget av erfaringer som kanskje er langt unna den jamne ordfører eller varaordfører. Alle er de grupper med spesielle behov, men også med spesielle muligheter til å bidra i våre lokalsamfunn.

Eldreråd bringer med seg et erfaringsgrunnlag og en oppbygd kunnskap. Det er en berikelse for alle kommunestyrer og sikrer en verdig og ordentlig behandling av de generasjonene som har bygd lokalsamfunnene vi nå alle nyter godt av å leve i.

Råd for mennesker med funksjonsnedsettelse spiller likens en helt essensiell rolle for kommunestyrene. Mennesker med funksjonsnedsettelse er verdens største minoritet og også den minoriteten vi alle kan bli en del av. Dette er en heterogen gruppe som har til felles en funksjonsnedsettelse som gjør at de har behov for et samfunn som er tilrettelagt slik at de kan fungere på lik linje med sine medborgere. Det er ikke alltid like lett å sette seg inn i den gruppens realiteter. Det er derfor disse rådene er så viktige som instanser. Vi vinner alle på et samfunn som er mer universelt utformet, hvor mennesker med en funksjonsnedsettelse i størst mulig grad kan delta i samfunnslivet på lik linje med alle andre. Deres kreativitet, skapervilje og forståelse for livet sett fra et annet ståsted er en berikelse for oss alle.

Ungdomsråd fyller en liknende funksjon som råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Samtidig er det et viktig organ for å gi ungdommen en introduksjon til politikken og rollen folkevalgte fyller. Ungdomsrådene er som sådanne demokratiskole og interesserepresentasjon i ett og samme organ. Siden ungdomsrådene først kom på banen, har de spredd seg rundt omkring i hele landet, og over 90 pst. av Norges kommuner nyter i dag godt av å være tilknyttet og ha et ungdomsråd. Hvordan ungdomsrådene er tilknyttet kommunen, er i dag opp til hver enkelt kommune. Flere og flere kommuner eksperimenterer med å gi ungdomsrådene tale- og møterett, alt i anerkjennelse av at vi alle vinner på økt politisk deltakelse fra landets ungdom.

For Venstre er det viktig at kommunene også i framtiden får lov til å bestemme selv om de ønsker å opprette et ungdomsråd. Dette er ikke fordi ungdomsråd ikke er viktig, men fordi de aller fleste kommunene allerede har sånne typer råd, og fordi det også finnes andre måter å inkludere ungdommen i politikken på. Det er all grunn til å oppmuntre ungdommen til å delta i politikken, men vi mener at det ikke tjener formålet å tvinge en formell formel ned over hodet på landets kommuner. Skulle vi ha gjort det, ville det mer og mer uthulet det lokaldemokratiet vi mener ungdommene bør engasjere seg i. Nei, samtidig vil vi heller ikke foreskrive kommunene hvordan de skal involvere ungdomsrådene. Mener man at det er nyttig å gi dem tale- og forslagsrett, er det veldig bra. Skulle man mene at det finnes andre og bedre måter, ja, så må det også gis rom for det.

I denne salen er det alltid fristende å vedta lover og regler. Intensjonene er alltid de beste, men det er ofte slik at beslutninger vi diskuterer, best gjøres lokalt. Det er den selvstyreretten jeg også tidligere i dag har forsvart. Jeg forsvarer lokalsamfunnets rett til å bestemme over egen hverdag, for det kan ikke være sånn at vi kan lovfeste alt vi liker eller misliker. Da tror jeg vi har kommet galt av sted.

Jeg vil til slutt si vedrørende forslag nr. 2, som er fremmet på vegne av Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, at Venstre ikke vil støtte det.

Karin Andersen (SV) []: Det er behov for å utvide demokratiet og for å sikre at flere kan delta i lokaldemokratiet. Derfor er SV for at man skal ha lokale råd, både eldreråd, råd for mennesker med funksjonsnedsettelser og også ungdomsråd. Ungdom er ikke bare framtida, de er nåtida, og kanskje også de som blir mest påvirket av beslutninger som tas i kommunene. Nå er det helt riktig at de fleste kommuner har ulike former for medvirkningsorgan for ungdom, og det skulle nettopp tale for at man sikret at dette ble en mulighet i alle kommuner. Så den som vil utvide demokratiet, og høre på dem som skal leve med de beslutningene som tas, i mange år, burde stemme for at også ungdomsråd blir en obligatorisk ordning i alle kommunene.

Det burde også være flertall for at man sikrer at organene man oppretter, har krav på både informasjon og mulighet til å gjøre sitt syn gjeldende, ikke bare på papir og den typen medvirkningsorgan der man kan få sende inn en høringsuttalelse eller kanskje si hva man mener, men der man får tilgang i beslutningsprosessen på et tidspunkt der det er mulig å ha innflytelse. Dette ville styrke demokratiet.

SV ønsker at vi også skal lovfeste at kommunene skal ha ungdomsråd. Det er synd vi ikke får gjort det nå, og jeg skjønner ærlig talt ikke de prinsipielle motforestillingene som kommer mot dette, hva det er som er annerledes med ungdomsråd enn med råd for eldre, f.eks.

Når det gjelder råd for eldre og for mennesker med funksjonsnedsettelser, åpnes det også for at disse skal kunne slås sammen, og det er det en del kommuner som har gjort. Det er SV sterkt uenig i. Det er veldig bra å ha eldreråd, det er mange virkeligheter også blant eldre. Det er også der et stort mangfold av interesser å ivareta som eldre har, fra de aller sprekeste til de aller sykeste, fra de mest aktive til dem som ikke føler at de har noen plass i samfunnet lenger. Det er absolutt en stor bredde av saker der også. Men funksjonshemmede kan altså være i alle aldre, og det er helt andre interesser og behov en ungdom på 18–20 år har, som f.eks. er blind eller avhengig av rullestol, enn det et eldre menneske har. Så det blir helt feil å si at disse to rådene skal kunne slås sammen.

Jeg er helt sikker på at hvis det er noen som sliter med å finne representasjon til disse rådene – og det har jeg hørt noen har sagt at det kan være i enkelte kommuner – så er det da nettopp et poeng for den kommunen å anstrenge seg litt for å finne de personene, for da er de få og alene og trenger virkelig å bli hørt i de kommunale og lokale prosessene. Jeg er svært opptatt av at det ikke blir åpnet for slik sammenslåing.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet under debatten har sagt at de også støtter dette forslaget. Det er nødvendig og greit, og det tyder på at det skal være mulig å få orden på dette etter neste valg.

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg først takke komiteen for en grundig og god behandling. Det er viktig at unge, eldre og personer med funksjonsnedsettelse blir involvert i kommunenes virksomhet og får anledning til å delta i lokaldemokratiet. Dette er grupper som ofte er underrepresentert i folkevalgte organer. Regjeringen ønsker derfor at disse skal bli hørt i saker som gjelder deres levevilkår.

I dag er det slik at eldre og personer med funksjonsnedsettelse har en lovfestet rett til medvirkning. Etter gjeldende rett er det ikke et lovkrav at kommunene må ha et ungdomsråd. Det mest vanlige i dag er likevel at kommunene har enten et ungdomsråd eller et barn og unges kommunestyre. Ved siste kartlegging i 2016 hadde i underkant 90 pst. av kommunene en representasjonsordning for unge. Det er bra at så å si alle kommuner har en form for ungdomsmedvirkning. Det har imidlertid vært mye usikkerhet rundt og ulik praktisering av ordningene med ungdomsmedvirkning. Jeg mener dette tilsier at vi bør ha et enhetlig regelverk også for denne medvirkningsordningen. Regjeringen fremmer derfor et lovforslag som skal sikre like regler og gjøre det enklere for kommunene og fylkeskommunene å forvalte medvirkningsordningene.

Regjeringen foreslår at kommuneloven får en ny generell bestemmelse om råd i kommunene og fylkeskommunene for eldre personer, personer med funksjonsnedsettelser og ungdom. Utfyllende regler for den enkelte ordningen fastsettes i forskrift. Jeg mener det er hensiktsmessig å samle reglene om kommunal organisering i kommuneloven, i stedet for at ulike medvirkningsordninger reguleres i særskilte lover, administrert av forskjellige departementer. De grunnleggende reglene for organisering av medvirkningsorganer bør være like, men slik at den enkelte ordning blir tilpasset de ulike gruppene. Det er regjeringens prinsipielle syn at det skal være opp til den enkelte kommune å bestemme hvilke råd og utvalg den ønsker å ha. Dette har vi også lagt vekt på når vi har arbeidet med dette forslaget.

Det er nødvendig å være restriktiv med å pålegge kommunene flere faste organer og nye oppgaver. Jeg ser likevel at ordningene med eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse er så innarbeidet, at vi foreslår at disse ordningene videreføres som obligatoriske ordninger i kommuneloven. Når vi likevel ikke foreslår å lovfeste et krav om at kommunene må ha en ordning med ungdomsmedvirkning, er det fordi vi har tillit til at folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner ser behovet for å involvere unge mennesker i lokale prosesser, og at de lytter til deres meninger i saker som gjelder ungdoms levekår. Uansett vil det nye regelverket gjøre det enkelt for kommunene og ungdomsrådene å praktisere og legge til rette for gode ordninger som gir ungdom mulighet til å medvirke i lokale prosesser. Med den reguleringen av ungdomsmedvirkning som vi nå foreslår, mener regjeringen at Norge også følger opp våre internasjonale forpliktelser.

Barn og unges medvirkning reguleres i Norge gjennom en rekke bestemmelser i spesiallovgivningen og er et gjennomgående prinsipp i forvaltnings- og tiltakspraksis overfor barn. Den foreslåtte medvirkningsordningen for ungdom vil styrke ungdommens medvirkning, og den inngår som ett av flere eksisterende tiltak som skal støtte opp om dette prinsippet. Når det gjelder ønsket fra flere om at det ikke skal være tillatt å etablere felles råd for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelse, er det viktig for meg å understreke at dette bare skal være en mulighet for kommuner i de tilfellene hvor det er vanskelig eller umulig å etablere separate råd. Hovedregelen er at det skal opprettes to separate råd – ett for hver av disse gruppene. Rådene for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse skal ha rett til å rådgi folkevalgte organer i saker som gjelder sine levekår. Det er en videreføring av gjeldende rett.

Jeg minner om at bakgrunnen for dette lovprosjektet er å forenkle og klargjøre regelverket for medvirkningsordningene. Vi kan derfor ikke samtidig åpne for at kommunene kan gi retningslinjer som uthuler den lovbestemmelsen vi i dag skal vedta, og de forskriftene som senere skal gis for hvert enkelt medvirkningsorgan. Jeg viser imidlertid til at det i kommuneloven § 39 er bestemt at hvert kommunestyre og fylkesting skal lage et regelverk for rådene. Det gir en åpning for at den enkelte kommune skal kunne utfylle det regelverket som gjelder rådene, og sørge for et opplegg og en organisering som er tilpasset de lokale forholdene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heidi Greni (Sp) []: Komitéflertallet foreslår at medvirkningsorgan for ungdom skal lovfestes, og dette har bred tilslutning fra ungdommens egne interesseorganisasjoner. Samtidig understrekes det at forskriftene som skal utarbeides, ikke må bli for innskrenkende når det gjelder kommunenes og fylkeskommunenes frihet til å organisere medvirkningsorganene. Departementet skriver selv i proposisjonen:

«For departementet er det viktig at kommunane og fylkeskommunane kan velje den ordninga som passar best ut frå lokale forhold, og det er ønskjeleg å føre vidare den fleksibiliteten dei har i dag.»

Slik det er i dag, er det mange kommuner som har valgt å la ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre få anledning til å møte i kommunestyre/fylkesting, de har tale- og forslagsrett, ansvar for fordeling av budsjettmidler, osv. Vil statsråden bidra til at forskriftsutformingen gir rom for lokale tilpassinger, slik at forskriften ikke blir til hinder for at slik praksis kan videreføres?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg redegjorde for det i mitt innlegg, hvor jeg bl.a. understreket at et viktig formål med denne proposisjonen er å forenkle og klargjøre regelverket for medvirkningsordninger. Da kan man ikke samtidig vedta forskrifter som uthuler det som er hovedformålet, nemlig at man skal klargjøre og forenkle regelverket. Men som jeg også viste til, ligger det i kommuneloven § 39 at kommunestyre og fylkesting skal lage et reglement for rådene, og det gir en viss fleksibilitet i dette.

Når det gjelder spørsmålet om tale- og forslagsrett, vil jeg understreke at vi i Norge har et representativt demokrati, og da er det de folkevalgte som har møte- og forslagsrett. Men det er selvsagt opp til det enkelte kommunestyret om man ønsker å invitere grupper eller enkeltpersoner for å belyse konkrete saker, og det mener jeg nok er en ordning som flere kommunestyrer bør kunne benytte seg av.

Karin Andersen (SV) []: Til det siste svaret: Det er litt uklart om det å klargjøre og forenkle er i strid med det å gi klare anbefalinger om tale- og forslagsrett, særlig etter at statsråden selv omtaler det i veldig positive ordelag som en god ordning.

Men jeg er litt usikker på regjeringens ønske om å få til mer medvirkning for ungdom, for i denne saken har man altså ikke gått inn for å lovfeste at alle kommuner skal ha et ungdomsråd. I kommuneproposisjonen har de også avslått å videreføre stemmerett for 16-åringer, det forsøket som har vært der. Det er en ordning som etter mitt syn, og etter evalueringen, har fungert godt. Den er ikke veldig annerledes enn for andre aldersgrupper – men det skulle bare mangle. Vi krever jo ikke av andre aldersgrupper at de, for å ha stemmerett, plutselig blir veldig politisk aktive, stemmer ved hvert valg, eller sånne ting. Så spørsmålet er: Kan statsråden vise til, på noe område, at regjeringen har fremmet økt medvirkning for ungdom?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg mener at vi gjør det gjennom den lovproposisjonen som behandles i dag, men der SV og regjeringen åpenbart er uenige, er om dette må gjøres gjennom lov. I dag har om lag 90 pst. av kommunene og fylkestingene en medvirkningsordning, og gjennom den loven vi nå får på plass, gjør vi det enkelt og oversiktlig for de kommunene som ønsker å nedsette et slikt utvalg, noe vi også anbefaler, for det er viktig å inkludere ungdom. Men vi ser altså ikke noen grunn til å gå via et lovpålegg for kommunene.

Karin Andersen (SV) []: Det er vanskelig å få tak i begrunnelsen – annet enn at det fra før har vært etablert eldreråd og råd for funksjonshemmede, og at dette er innarbeidet. Men hvis ønsket om at ungdom skal delta mer, er et reelt og genuint ønske, er det veldig vanskelig å forstå hvorfor det ikke skal kunne lovreguleres på samme måte som eldreråd og råd for mennesker med funksjonsnedsettelse når det – punkt 1– er veldig mange kommuner som har det. Behovet er altså anerkjent og vil ikke være i konflikt med noen lokale ønsker.

Og punkt 2: Den ungdommen som bor i en kommune som ikke har etablert en slik mulighet, vil jo ha like stort behov for den type medvirkningsorgan som ungdom i andre kommuner. Så det er veldig rart at man ikke vil sikre ungdom i alle kommuner samme rett og mulighet til medbestemmelse som det er for eldre og for mennesker med funksjonsnedsettelse.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg mener at det er et viktig hensyn at råd for både funksjonshemmede og eldre er innarbeidet over lang tid, og da er spørsmålet om man skal pålegge kommunene enda et råd. Gjennom den loven vi nå får på plass, reguleres ungdomsråd, råd for eldre og for funksjonshemmede på samme måte, men forskjellen er at vi ikke pålegger kommunene å ha et ungdomsråd. Jeg har tillit til at lokalpolitikere – fra både SV og Høyre – ser verdien av å ha ungdommens kommunestyre eller et ungdomsråd og ha en medvirkning, som gjør at ungdom blir hørt i saker som er viktige for dem.

Karin Andersen (SV) []: Jeg ville tro det var mer behov for å lovfeste et råd som ikke er innarbeidet, enn å lovfeste et råd som er innarbeidet, og som kommuner har erfaring med, og der det er etablerte ordninger som har fungert i lang tid. Jeg synes ikke at argumentasjonen holder i det hele tatt. Hvis man er opptatt av å øke demokratiet og særlig øke ungdoms muligheter til innflytelse, burde man være opptatt av de ungdommene i de kommunene der dette behovet ikke er erkjent, og sikre at de også får det på lik linje med andre grupper. Jeg er ikke i stand til å høre et eneste prinsipielt argument for at det ikke skal lovreguleres for denne gruppen, på linje med andre grupper som nå får sin rett regulert i denne loven. Det er bra at det i loven ligger en mal for hvordan det skal gjøres, hvis det gjøres, men det neste steget burde også statsråden innse at det er nødvendig å ta.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi representerer ulike partier, og det er antageligvis litt av årsaken til at vi heller ikke blir enige om denne saken. Det finnes nesten ikke et område som ikke SV mener er grunnlag for å regulere eller på annen måte styre. Vi mener at på dette området skal vi ha tillit til kommunene og fylkestingene, og vi ser at 90 pst. av dem har en form for medvirkning. Det mener jeg er bra, og med dette lovforslaget gjør vi det enklere for de siste ti prosentene å gjøre dette, ut fra et genuint engasjement for å lytte til ungdom.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Forrige kapittel
Neste kapittel