Stortinget - Møte torsdag den 1. juni 2017

Dato: 01.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 333 L (2016–2017), jf. Prop. 108 L (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 8 [15:21:22]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i sosialtjenesteloven (kommunens adgang til å gi kontaktopplysninger og opplysninger om oppholdssted til politiet og kriminalomsorgen) (Innst. 333 L (2016–2017), jf. Prop. 108 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bengt Morten Wenstøb (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for godt samarbeid og reflekterte kommentarer i en sak som har mange prinsipielle sider, og som griper inn i kjernen av sosialt arbeid-metodikk.

Prop. 108 L handler om endringer i sosialtjenesteloven og kommunens adgang til å gi kontaktopplysninger og opplysninger om oppholdssted til politiet og kriminalomsorgen. Forslaget bygger på informasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet om at politiet og kriminalomsorgen har behov for å få utlevert flere opplysninger om tjenestemottakere av kommunale tjenester i Nav- kontoret, enn sosialtjenesteloven i dag gir hjemmel for. Dette kan være kontaktinformasjon ved etterlysning av straffedømte, ved behov for avhør av mistenkte eller sentrale vitner samt ved forkynnelse av dommer. Kriminalomsorgen har også behov for korrekt kontaktinformasjon ved innkalling av straffedømte til soning.

Nav-loven § 7 fjerde ledd gir hjemmel for å dispensere fra Arbeids- og velferdsetatens taushetsplikt. Sosialtjenesteloven har ingen tilsvarende bestemmelse. Sosialtjenesteloven § 44 andre ledd andre punktum åpner i dag for at opplysninger om tjenestemottakers oppholdssted kan gis uten hinder av taushetsplikten. Etter denne hjemmelen kan imidlertid utlevering bare skje dersom det er klart at utleveringen ikke vil skade tilliten til kommunen. Denne hjemmelen er derfor sjelden tilstrekkelig når politiet og kriminalomsorgen ønsker opplysninger fra sosialtjenesten.

Departementet foreslo i høringsnotatet en delvis harmonisering av taushetspliktsbestemmelsene i Nav-loven og sosialtjenesteloven, slik at politiet og kriminalomsorgen kunne få utlevert opplysninger om mottakere av sosialtjenester i Nav-kontoret når det er godtgjort at opplysningene er nødvendige for at disse myndighetene skal kunne løse pålagte offentlige oppgaver.

Formålet med de sosiale tjenestene kan tale for at også personer som er ettersøkt av politiet, skal kunne oppsøke sosialtjenesten uten å risikere at deres oppholdssted dermed kan bli røpet. Det avgjørende i denne saken er likevel at hensynet til samfunnets behov for kriminalitetsvern bør tillegges avgjørende vekt, og at det i enkelte tilfeller skal kunne utleveres opplysninger til politiet og kriminalomsorgen selv om dette potensielt kan bryte den enkelte sosialhjelpsmottakers tillit til kommunen.

Det er ikke ønskelig at sosialtjenesten under henvisning til taushetsplikten indirekte skal hjelpe personer med å holde seg skjult for politiet eller kriminalomsorgen. Den foreslåtte endringen åpner for at kommunen får en opplysningsrett og ikke en opplysningsplikt. Departementet mener det ikke er hensiktsmessig å pålegge kommunen en plikt til å utlevere opplysninger som i praksis ofte ikke vil være tilgjengelig i saksdokumenter eller registre. Tall fra 2016 viser at Arbeids- velferdsdirektoratet mottok om lag 50 anmodninger om opplysninger fra politiet.

Det er grunn til å anta at politiet og kriminalomsorgen vil undersøke andre tilgjengelige kilder til informasjon, som folkeregisteret, før disse organene henvender seg til kommunen for å få opplysningene utlevert med hjemmel i sosialtjenesteloven.

Så vil jeg understreke følgende: Jeg har selv jobbet som sosialarbeider i 25 år, og jeg tror at det er ganske vesentlig at denne lovendringen behandles med stor varsomhet, og at sosialt arbeid først og fremst handler om en gjensidig tillit, og det er utrolig viktig at den ivaretas.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg skal være kort.

Først vil jeg si tusen takk til saksordføreren for en ryddig og god gjennomgang av saken og for måten saken har blitt håndtert på i komiteen. Det burde være et eksempel til etterfølgelse for flere.

Arbeiderpartiet støtter intensjonene i det forslaget som er lagt fram her, og kommer ikke til å fremme andre forslag. Vi deler de betenkninger som har framkommet i saksordførerens innlegg her, og synes at de er fornuftige.

Så vil jeg bare si at det er mange krevende avveininger som må gjøres knyttet til saker som også kommer framover. Jeg hadde et spørsmål i spørretimen som ble besvart av justisministeren for ikke lang tid siden, som dreier seg om lovendringer som skal brukes til å bekjempe arbeidslivskriminalitet, som også kan grense inn mot denne saken. Det er viktig at regjeringen kommer tilbake, slik at informasjonsdelingen mellom kontrolletatene også kan komme til Stortinget, slik at vi får gjort de nødvendige avveininger i andre typer saker som berører noe av det tilgrensende feltet her. Men vi fremmer altså ingen andre forslag og støtter innstillingen.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg vil først takke saksordføreren for en veldig nyansert, grundig og god framstilling av saken, og arbeidet i komiteen. Jeg støtter fullt ut at denne saken har mange sider, og at den griper inn i sosialarbeidermetodikken.

Dette er jo et forslag som jeg er helt sikker på at er fremmet i beste hensikt, men som SV vil stemme imot, på grunn av de virkningene vi frykter at forslaget og endringen vil kunne få. Det å gi kontaktopplysninger til politiet vil mange tenke er uproblematisk at ulike instanser gjør. Men som saksordføreren veldig godt redegjorde for, er det ikke så lett i denne saken. Det handler om at det er viktig at enkeltpersoner kan oppsøke sosialtjenesten uten frykt for at opplysninger skal kunne gis til politiet. Det betyr at folk med behov for hjelp kan la være å oppsøke hjelp. Vi vet at om det er sånn at foreldre ikke våger å oppsøke hjelp, er det ungene det går ut over. Det er også avgjørende at man i en hjelpeposisjon også oppnår en tillitssituasjon, og at man kan få den relasjonen uten frykt for at opplysninger skal brukes imot deg eller gis videre.

Jeg vil avslutte med at det ikke er uten grunn at både Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer – dette er mitt forbund – Kirkens Bymisjon, Juss-Buss og en rekke fylkesmenn er kritiske til forslaget, og anbefaler at det ikke blir vedtatt.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 8.