Stortinget - Møte torsdag den 20. oktober 2016

Dato: 20.10.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 30 S (2016–2017), jf. Dokument 8:100 S (2015–2016))

Innhold

Sak nr. 7 [13:50:35]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om trygg håndtering av radioaktivt avfall (Innst. 30 S (2016–2017), jf. Dokument 8:100 S (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Damsleth (H) [] (for ordfører for saken): Representantforslaget tar opp et viktig tema, nemlig sikker håndtering og lagring av radioaktivt avfall i Norge. Det er derfor betryggende å se at saken har fått en grundig behandling i komiteen, og jeg glad for at det har vært et godt samarbeid og bred enighet om viktige prinsipper i komitébehandlingen. Jeg vil samtidig gi honnør til forslagsstilleren for å ha fremmet saken, slik at vi får anledning til å diskutere en viktig problemstilling her i dag.

Det er to viktige forhold i denne saken:

  • Hvem har ansvaret for atomavfallet?

  • Hvordan skal avfallet best oppbevares på en trygg måte i en begrenset periode, inntil en permanent løsning for lagring er på plass?

Norge har i dag om lag 16 tonn brukt radioaktivt reaktorbrensel, hvor mesteparten stammer fra aktivitet mange tiår tilbake. Dette brenselet er lagret på anleggene til forskningsstiftelsen Institutt for energiteknikk i Halden og på Kjeller. Den årlige tilveksten av brukt brensel ligger i dag på ca. 100 kg, og det er derfor viktig å skille mellom problemene med det ustabile, gamle brenselet og det lagringsbestandige brenselet som produseres i dag.

Både på Kjeller og i Halden er det snakk om tidsbegrenset mellomlagring av radioaktivt avfall, og at det for framtiden må finnes en varig og trygg løsning for deponering eller annen håndtering av det brukte brenselet.

Det er bekymringsfullt at det er blitt stilt spørsmål ved om dette avfallet oppbevares på en trygg måte. At det har blitt avdekket fukt og vann i brønnene hvor avfallet oppbevares, beskrives også av Statens strålevern som alvorlig. Derfor er det også betryggende at det i budsjettet for 2016 ble bevilget 10 mill. kr til undersøkelse av det historiske brenselet, og at dette arbeidet er i gang. Institutt for energiteknikk understreker også at funnene ikke innebærer noen økt risiko for utslipp av radioaktivitet nå.

Det er verdt å minne om at det er gjennomført et betydelig arbeid for å skaffe oversikt over situasjonen for det gamle avfallet og hvordan dette skal oppbevares. På oppdrag fra regjeringen leverte DNV GL i januar 2015 en konseptvalgutredning som undersøkte hvilket nivå av dekommisjonering som ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt, hva kostnadene ved et dekommisjoneringsprosjekt vil være, og hva som bør vurderes i en videre planlegging.

Arbeidet fra konseptvalgutredningen ble deretter kvalitetssikret i to deler, der én rapport tok for seg spørsmålet om dekommisjonering av reaktorene, og den andre rapporten så på oppbevaring av radioaktivt avfall. Det er verdt å merke seg at Institutt for energiteknikk støtter de tekniske og sikkerhetsmessige vurderingene som er gjort i både KVU-en og kvalitetssikringen, og mener de gir et godt grunnlag for den videre prosessen.

For regjeringen har det vært viktig å understreke at selv om staten vil være med på å finansiere framtidig nedbygging, lagring og opprydding av atomavfallet, har Institutt for energiteknikk fortsatt sitt ansvar. Det er forskjell på å betale regningen og å ta ansvaret alene. I Høyre er vi derfor tilfreds med at finansieringsansvaret er avklart, men at en samlet komité også peker på at IFE har sitt ansvar.

Jeg har merket meg den utålmodigheten som vises i mindretallets merknader og forslag. Som nevnt ble det i statsbudsjettet for 2016 bevilget 10 mill. kr til undersøkelse av historisk, brukt brensel på Kjeller og i Halden. Jeg vil også peke på at regjeringen i budsjettet for 2017 foreslår at det bevilges ytterligere 28 mill. kr til behandling av brukt brensel og til utredning om nytt lager og deponiløsning for lav- og mellomaktivt avfall. Dette er midler som gjør at de tiltakene som haster mest, kan gjennomføres nå, og de følger anbefalingene fra kvalitetssikringsrapporten om oppbevaring av norsk radioaktivt avfall. På bakgrunn av dette er jeg derfor trygg på at arbeidet med å sikre avfallet er i en god prosess.

Jeg er glad for at en samlet komité nå gir regjeringen anledning til å komme tilbake til Stortinget med både et forslag om hvordan det framtidige arbeidet med oppbevaring av radioaktivt avfall og framtidig dekommisjonering av reaktorene skal organiseres, og en plan for avfallshåndtering og finansiering.

Terje Aasland (A) []: Jeg har lyst til å starte med å takke både forslagsstilleren og saksordføreren. Jeg tror det er en stor styrke at komiteen samler seg i hvert fall om en hovedretning gjennom det som Stortinget nå kommer til å vedta, hvor regjeringen må legge fram et forslag om organisering av arbeidet med oppbevaring av norsk radioaktivt avfall og hvordan en skal ha løpet videre. Jeg tror vi skal erkjenne at den problemstillingen som vi opplever i dag, har – skal vi si – mange hatt ansvar for, den har kommet der over tid, og det er på ingen måte tilfredsstillende.

Så er det sånn at til det som nå er forelagt – og som vi vet sånn noenlunde når det gjelder kostnader og utfordringer knyttet til å håndtere det på en god måte – trengs det noe tid, og en må lage en god prosess på dette. Jeg forventer at det nå faktisk blir gjort. Men så er det situasjonen da, når vi bare for noen uker siden også fikk opplyst at de var kommet i en situasjon hvor de måtte permittere, de økonomiske problemene og de sviktende markedene var der. Det er klart at det forsterker også intensiteten og alvoret knyttet til forholdet.

Jeg tror det er viktig å understreke at vi må være litt utålmodige, og jeg håper også at statsråden kan bekrefte at regjeringen er utålmodig etter å få klargjort prosessen videre for å håndtere det, at en er tydelig på at en får opp en organisering av arbeidet som er tilfredsstillende, og at en også får avklart det økonomiske forholdet. Jeg er glad for at statsråden har sagt at staten påtar seg et medansvar når det gjelder finansieringen av håndteringen, men det er ganske vesentlig for Stortinget at en også vet hvordan de økonomiske mulighetene er for den andre parten til å håndtere dette store problemet. Det må også Stortinget snart bli kjent med, og det kan hende at statsråden kan opplyse litt om det. Det er vel også sånn at selv om det produseres kun 100 kg i året hvis reaktorene starter opp igjen og har normal drift, vil det være vanskelig å følge forurenser betaler-prinsippet her, det vil i hvert fall være krevende for den som driver reaktorene, så det må være noen svar som kommer til Stortinget relativt snart, og som trygger situasjonen for IFE, som trygger situasjonen rundt håndteringen av avfallet, og som gjør at vi er sikre på at en har en god prosess videre.

Jeg er spent på hva statsråden nå faktisk kan si ut fra den konkrete situasjonen som er, og så vil jeg utfordre spesielt på hvor raskt statsråden ser for seg at en kan få avklart organiseringsforholdet og hvordan det kan gjøres. Jeg er på vegne av Arbeiderpartiet i hvert fall utålmodig etter å få noen konklusjoner på prosessen videre.

Rigmor Andersen Eide (KrF) []: En kort kommentar fra Kristelig Folkeparti: Denne saken var en av dem vi måtte utsette behandlingen av i vårsesjonen. Vi stiller oss fullstendig bak intensjonen i forslaget om å sikre forsvarlig og midlertidig lagring av radioaktivt avfall fra reaktorene på Kjeller og i Halden. Radioaktivt avfall er på ingen måte noe vi skal ta lett på, selv om vi heldigvis her i landet har forholdsvis små mengder av det.

Regjeringa har i statsbudsjettet for neste år foreslått å bevilge 28 mill. kr til behandling av brukt brensel og til utredning om nytt lager og depotløsning for lav- og mellomaktivt avfall, noe som er et stykke unna det IFE mener de trenger. Vi tenker at komiteens flertall har kommet fram til et fornuftig vedtak, og ser fram til at regjeringa legger fram en sak om en forsvarlig løsning på både lang og kort sikt.

Marit Arnstad (Sp) []: Denne saken gjenspeiler egentlig et bredt ønske fra Stortinget om å få framdrift i spørsmålene både om oppbevaring og om finansiering av avfallshåndtering når det gjelder radioaktivt avfall. Så egentlig er det lite kontroverser i denne innstillingen. Jeg opplever heller ikke mindretallsforslagene som veldig avvikende fra det synspunktet flertallet har, men de er kanskje en smule mer utålmodige, i hvert fall Miljøpartiet De Grønnes forslag. Det tror jeg også er viktig. Jeg tror det er et nøkkelpunkt her, når et samlet storting nå i dag vedtar dette, at en også er i stand til å sikre framdrift i dette spørsmålet – at Stortinget nokså raskt får et forslag tilbake om organisering av arbeidet og framdriften i dette arbeidet.

Den situasjonen som IFE nå er i, og de permitteringene som også har vært gjennomført, er kanskje også illustrerende for behovet for at det her skjer noe, at en får en framdrift, at en får en trygghet for hvordan ting skal gjennomføres. Så får vi også diskutere hvordan dette skal finansieres fullt ut, for det er klart at det kan bli et krevende spørsmål. Det mener jeg også alle partier i Stortinget vil være åpne for en fornuftig debatt omkring.

Ola Elvestuen (V) [] (komiteens leder): Jeg vil først takke forslagsstilleren for å ha lagt fram forslaget. Jeg tror dette har vært en veldig nyttig runde i komiteen. Jeg vil også takke saksordføreren for å ha lagt opp til en så grundig diskusjon og prosess i komiteen. Sett i lys av de 10 millionene som vi fikk forhandlet inn i fjor, og som da ble brukt i år, er det veldig viktig å ha denne saken nå, for nå har man fått de midlene, så man har fått undersøkt dette gamle radioaktive avfallet som ligger på Kjeller og i Halden. Vi har fått opp de problemene med at her er det avfall som man ikke engang får undersøkt ordentlig, fordi det sitter fast.

Vi er nå på et løp som egentlig allerede er satt i gang, for det er ikke noen tvil om at vi lenge har visst at dette må gjøres. Likevel er det aldri blitt satt av midler til det, og det har blitt skjøvet et ansvar over på IFE – et ansvar som IFE aldri kan ta. IFEs mulighet, dersom ansvaret legges til dem, er å nedlegge seg selv. De har 70 mill. kr i grunnbevilgning, og det er ikke noe mer å ta av. Så ansvaret er statens, og det er staten som må legge inn de store midlene. Nå har vi også en tidsfrist. Vi vet tilstanden. Det er bevilget 10 mill. kr for i år. Regjeringen har foreslått 28 mill. kr for neste år. Venstre mener at det er for lite i forhold til behovet. Så vet vi at her har man avfall som må reprosesseres i Frankrike, og vi får opplysninger om at her er det også en tidsbolk, og da må vi bruke de midlene som er nødvendig for å nå den tidsbegrensningen som ligger i Areva-reaktoren, er det vel, i Frankrike. Alternativet er fortsatt å gjøre ingenting, og man skyver da en oppgave vi vet vi må gjøre, og med store utgifter, foran oss, hvis vi fortsetter bare å gjøre som før. Så jeg mener at vi nå har klart å bryte dette, men det kreves fortsatt store midler, og også en planlegging. Én ting er å få det til i Frankrike, men så må man ha en løsning for mellomlagring i Norge, og så må man til slutt ta den store beslutningen om den endelige lagringen, om det skal være i Norge eller om man kan finne en avtale med et annet land. Fra Venstres side mener vi det må være miljøbegrunnelsen som til slutt avgjør hvilke beslutninger man da tar.

Men så er det jo det som Terje Aasland tok opp, at situasjonen kan komme mye raskere, at vi plutselig står overfor en situasjon der det ikke er økonomi og aktivitet i særlig Haldenreaktoren, og da får vi en dekommisjoneringsprosess som kommer mye raskere enn det man tidligere har lagt opp til. Det er nesten sånn at man får en enda større prosess, som det man plutselig fikk på Svalbard, da Store Norske måtte legge sine driftsaktiviteter til hvile.

Men jeg syns vi har hatt en god runde i komiteen. Jeg syns vi har fått klarlagt problemstillingene godt. Jeg mener at med de midlene som er bevilget for i år, og det som vil bli bevilget for neste år, er på mange måter endelig staten i gang med å ta sitt ansvar. Men disse midlene gir ingen verdi med mindre det fullføres med reprosessering, og at vi får på plass en mellomlagring, og så en endelig løsning til slutt. Dette er dyrt, men pengene må brukes.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Denne saken handler på mange måter om to ting. Det er prisverdig at Miljøpartiet De Grønne har fremmet den. Vi hadde en veldig interessant tur med representanter fra bredden i komiteen, fra nesten alle partier i komiteen, og hadde en runde innom IFEs to anlegg. Det ga oss et inntrykk som det er vanskelig å gjengi på tørre papirark, for å si det forsiktig. Det er noe voldsomt når du står bak et sperregjerde inne i et bitte lite skur og ser at her er det gammelt atomavfall som man ikke klarer å hente opp av det hullet der det er lagret – og langt mindre vet man hvordan man skal håndtere det på vei mot en endelig lagring, som innebærer 10 000 år med lagring.

Bare for å peke på de to sidene her som jeg synes er viktig: Det ene er: Her har vi et akutt problem, som vi må håndtere. Det andre er: Hvordan i all verden kunne vi havne i denne situasjonen? På den akutte problemsiden synes jeg det er riktig å nyansere det som saksordføreren sa. Saksordføreren sier at flertallet, altså regjeringspartiene og støttepartiene, er fornøyd med at finansieringsansvaret er blitt avklart. Men alvorlig talt, jeg oppfatter det ikke dit hen at finansieringsansvaret er klokkeklart avklart. Jeg oppfatter det dit hen at staten har sagt: Vi skal ta et ansvar. Men det er ikke sånn at IFE nå, i den situasjonen de er i, kan gå inn i forhandlinger med andre institusjoner og andre institutter om en sammenslåing og ha klokkeklart for seg hva slags type økonomisk ansvar det er staten har, og hva slags klokkeklart ansvar det er de har knyttet opp mot håndteringen av atomavfallet. Så jeg synes at det er en liten fordreining av virkeligheten. Det er klart at hvis næringsministeren kan komme og si noe annet her, og peke helt klokkeklart på hvordan dette skal være, ville det være til hjelp, men de er jo fornøyd med at næringsministeren har tatt ansvar og sagt at staten tar et ansvar. Så får vi se når de endelige beslutningene kommer og de endelige avtalene skal snekres ut om hvordan avfallshåndtering og eventuell dekommisjonering skal skje, hvordan dette blir. Først da vet vi hvordan den ansvarsfordelingen blir.

Jeg opplever at dette er noe som haster. Det haster med flere ting. Det haster med å ta en beslutning om hva man gjør med avfallet som finnes, og hva slags type løsninger man velger, og så haster det med det vi har lagt fram i forslag nr. 2, å få på plass en trygg løsning for mellomlagring. Det haster med å få på plass det vi oppfatter som en riktig organisering, nemlig at man sier at man skal ha et statlig organ som har ansvar for trygg håndtering av det radioaktive avfallet. Først da får man en endelig avklaring av det videre ansvar for IFE, slik jeg ser det.

Men det er bra – akkurat slik som saksordføreren sa, og de andre har sagt – at vi nå er enige om at vi sier til regjeringen at det er bare å komme med et forslag. Jeg håper innstendig – og her håper jeg at statsråden kan avklare – at dette er noe hun har til hensikt å klare å få til i løpet av inneværende stortingsperiode. Det vil være veldig synd om det vil være uklarhet rundt organiseringen og den videre framdriften av dette etter valget til neste år. Jeg bare vet hvordan sånne prosesser ofte har en tendens til å starte opp igjen med tanke på tid, og det er en tid vi faktisk ikke har i denne saken.

Den andre siden av dette er det vanvittige i at vi er i en situasjon der 14,5 mrd. kr er det som det anslås at den totale løsningen koster. Har IFE noensinne gått med 14,5 mrd. kr i overskudd – akkumulert – opp gjennom årene? Jeg aner ikke, men det viser jo bare noe om hvordan hele atomindustrien overlever kun under én forutsetning, nemlig at man lemper alt ansvaret over på staten og sosialiserer hele ansvaret for alt det man holder på med, på staten. Det er bare å merke seg det som Teknisk Ukeblad slo opp i forbindelse med saken, nemlig at det er nedgang i energibransjen – i oljeindustrien og atomindustrien. Fornybar energi utkonkurrerer atomkraft så det synger. Det vil ikke være rett å satse på atomkraft i framtiden, og da gjelder det etter min oppfatning å satse på en omstilling i Halden, i stedet for å la folk gå der i permisjon i uvisse.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp de forslagene SV har i innstillingen?

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Det er en veldig god idé, president! Jeg tar opp både det forslaget vi står alene om, og det forslaget der vi er medforslagsstiller.

Presidenten: Da har representanten Heikki Eidsvoll Holmås tatt opp de forslagene han har referert til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Ja, dette er et forslag som er fremmet på grunn av utålmodighet, og folk på Kjeller er utålmodige. De er utålmodige over at det ligger lagret kjempefarlig avfall midt i den byen de bor, og det er grunn til å være utålmodig over en situasjon som har pågått i mange tiår, hvor den norske staten har vært ansvarlig for å gjennomføre et prosjekt som produserer avfall som er livsfarlig i mange, mange tusen år, og så har de puttet det avfallet ned i et hull i bakken og forsøkt å glemme at det er der. For ordens skyld har man også skapt en situasjon hvor ingen er helt klar over hvem som har ansvaret for dette avfallet, og den institusjonen som produserer det, er en stiftelse med en svak økonomi og ikke noe klart mandat for å ta ansvaret for avfallet, og den stiftelsen kan av forskjellige årsaker opphøre å finnes, og da har man bare hullet i bakken igjen. Sånn sett er det bra at dette har ført til at statsråden har gjort det klart at man vil ta et ansvar, og så gjenstår det å fortsette å være utålmodig nok til at vi får gjort de tingene som må gjøres.

Derfor har vi fremmet tre forslag. Det ene er å sette av tilstrekkelige midler i statsbudsjettet til at IFE kan gjøre det de ønsker, nemlig å få gjort en utredning av hva som kan gjøres både for å finne ut om sluttlagring og å finne ut om eventuell dekommisjonering. De har bedt om 60 mill. kr, de har fått 28 mill. kr, og det er uklart for oss i hvilken grad det faktisk er tilstrekkelig for at IFE kan komme i gang med å gjøre de tingene som de mener er avgjørende. Det kunne kanskje være bra hvis statsråden er i stand til allerede nå å si noe klarere om hvordan forholdet er mellom etterspørselen etter 60 mill. kr og de 28 mill. kr som er kommet.

Så har vi bedt om at det etableres et statlig organ som har ansvar for håndteringen av avfallet, og det skyldes at ansvaret for dette avfallet til nå er uklart, og at produsenten av avfallet ikke er organisert på en måte som gjør at det norske samfunnet kan være helt sikker på at de kan ta det ansvaret. Økonomi til å ta det har de overhodet ikke. Som representanten Eidsvoll Holmås var inne på, snakker vi her om fantasisummer som må til for å håndtere dette totalt. Vi får komme tilbake til hvordan i all verden vi skal håndtere det, men det blir vi antakelig nødt til på en eller annen måte.

Det tredje forslaget vi har fremmet, er at vi ber regjeringen vurdere om det er nødvendig å iverksette midlertidige krisetiltak på Kjeller for å hindre risiko for lekkasje i et avfallslager som man rett og slett ikke har helt kontroll på fordi ting er korrodert fast og er i en litt uklar tilstand. Det er et spørsmål som jeg også håper at statsråden kan kommentere, fordi at for den ganske store befolkningen som bor i nærheten av dette avfallet, er det en lite hyggelig opplysning å vite at man har så farlig avfall lagret så nær på en måte som alle er enige om at ikke er holdbar på lang sikt, og som det er en del ting som tyder på at ikke er bra på kort sikt heller.

Statsråd Monica Mæland []: Dette er en viktig sak, og det er bra at den løftes i Stortinget. For trygg håndtering av våre reaktorer og vårt radioaktive avfall er en forutsetning for den nukleære virksomheten i Norge.

Utfordringene med det brukte brenselet har vært kjent siden slutten av 1990-tallet, uten at det har kommet noen konkrete løsninger på problemet. Men vi har altså fra denne regjeringens side tatt grep for å sikre varige løsninger på avfallsproblemet.

Den eksakte tilstanden til det radioaktive avfallet er nå under kartlegging i regi av Institutt for energiteknikk, IFE, som eier og driver reaktorene. I tillegg følger Statens strålevern som tilsynsmyndighet situasjonen nøye. Deres vurdering er at det er forsvarlig å opprettholde drift av reaktorene.

I april fikk jeg overlevert to kvalitetssikringsrapporter som omhandler avfallshåndtering og stenging og riving av atomreaktorene. Det er gode faglige rapporter som gir konkrete anbefalinger som vi kan jobbe videre med.

Prinsippet om at forurenser betaler, er allment, og framheves også i rapportene. Det er IFE som er forurenser, og dermed har ansvaret for håndtering av avfallet og for opprydningen. Men så vet vi at kostnadene for opprydningen på Kjeller og i Halden er så høye at IFE ikke kan finansiere dette alene.

Det er også et poeng at generasjonene som har hatt nytte av den forskningen som har vært utført, også må ta ansvar for opprydningen og ikke overlate dette problemet til framtidige generasjoner. Ett eksempel på det er flerfaseteknologien, som har spart oljeindustrien for store investeringer og har gitt store skatteinntekter til Norge. Nå må vi bruke noen av disse inntektene til å rydde opp.

I revidert nasjonalbudsjett 2016 og i statsbudsjettet for 2017 følger vi opp rapportene på tre tiltak som vi mener haster, med til sammen 33 mill. kr:

For det første gjør vi de nødvendige tiltak for å sikre tilgang til en eventuell framtidig reprosessering, dvs. behandling, av det ikke-lagringsbestandige brukte brenselet i Frankrike.

For det andre undersøker vi om det finnes alternative behandlingsmetoder til reprosessering.

For det tredje har vi gitt Statsbygg i oppdrag å utrede et nytt kombinert lager og deponi for lav- og mellomradioaktivt avfall.

I tillegg anbefaler vi i statsbudsjettet for 2017 at staten tar et medfinansieringsansvar for framtidig nedbygging av de to norske atomreaktorene og håndtering av nasjonalt atomavfall. Det er, som jeg har sagt, nødvendig for å sikre trygg håndtering og framdrift i disse prosessene.

Så må også IFE bidra praktisk og økonomisk til opprydningen. De må ha riktige incentiver til effektiv drift og ta ansvar for det avfallet de genererer. Fordi IFEs økonomiske situasjon er begrenset, er vi i Nærings- og fiskeridepartementet i tett dialog med IFE for å finne løsninger på IFEs bidrag, og regjeringen skal bidra med økonomiske midler som sikrer en trygg og sikker håndtering av avfallet og ikke minst den nødvendige framdrift.

Dette er et komplekst og vanskelig saksfelt. Det kreves grundige forberedelser for å ta gode beslutninger. For eksempel er tilstanden på det historiske brenselet og lagringsforholdene avgjørende for hva slags midlertidig lagringsløsning man velger. Derfor er det også for tidlig å konkludere med om lagrene fortsatt kan være egnet, og hva som kan gjøres videre med brenselet. IFEs undersøkelser av disse forholdene er ikke avsluttet og vil ikke bli avsluttet før tidligst i løpet av neste år, i 2017. Derfor er det for tidlig å velge en ny mellomlagringsløsning nå. Jeg er opptatt av god framdrift i saken, men området er altså krevende, og vi må sørge for at vi hele tiden har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag før vi tar de neste skrittene i denne saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Presidenten oppfattet at representanten Rasmus Hansson tok opp de forslagene han omtalte, som ikke er trykket i innstillingen.

Terje Aasland (A) []: Komiteen har gjennom arbeidet med innstillingen vært opptatt av å få en uhildet og trygg organisering av dem som skal følge opp trygg håndtering, og det har vært en sentral diskusjon. Det ligger sågar et forslag fra et mindretall om at noe bør være på plass fra 1. januar 2017. Jeg kan ha forståelse for at en så konkret tidsangivelse kan være krevende. Men kan statsråden antyde noe om når et sånt uavhengig organ fra dem som produserer avfallet, kan være på plass, og hvordan man får en prosess på det? Jeg tror at Stortinget er såpass utålmodig at en kunne vært fristet til å stemme for 1. januar 2017.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg forstår utålmodigheten, og den har også vi. Men jeg ber om forståelse for at vi nå jobber kontinuerlig med denne saken. Den er viktig, men den er også vanskelig. Vi har ikke mye erfaring med slike forhold, og vi må ha kunnskapsgrunnlag før vi treffer sikre beslutninger. Det å ha én fast dato, vil jeg være veldig forsiktig med, rett og slett fordi det krever både juridiske og økonomiske avklaringer, det kreves et avtaleforhold knyttet til IFE, og vi må holde fast ved hovedprinsippet om at IFE er ansvarlig. Men staten har altså valgt å ta et medansvar, og jeg har forklart hvorfor jeg mener det politisk og moralsk har vært riktig.

Vi skal nå jobbe, vi har fått noen klare anbefalinger, vi ser på hvordan andre land gjør dette, og vi skal ikke bruke unødig med tid. Representantene var tidligere inne på at det ikke måtte gå inn i en ny stortingsperiode. Jeg har ikke det som mål, tvert imot har jeg som mål å jobbe så fort som mulig med dette.

Terje Aasland (A) []: Jeg takker for svaret. Jeg tolker det vel dit hen at organiseringen da er på plass i løpet av første halvår 2017, og så håper jeg at det faktisk blir gjennomført.

Til finansieringen og finansieringsansvaret knyttet til oppryddingen: Flertallet i komiteen, altså statsrådens eget parti bl.a., skriver nå at finansieringsansvar på denne måten er avklart gjennom det regjeringen varslet i juli inneværende år om at de ville være med og ta et medansvar. Ser statsråden på noen som helst måte at IFE, som er grunnlaget for avfallet, kan være med på å finansiere noe av betydning når det gjelder håndteringen av dette avfallet i tiden framover?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg holder fast ved det juridiske prinsippet knyttet til at forurenser betaler, og at IFE har et ansvar. Det er viktig at de ansvarliggjøres. Men vi har ønsket å ta et medansvar og har vært tydelige på at vi skal ta det ansvaret. Vi må jobbe sammen med IFE om dette.

IFE har nå betydelige problemer knyttet til enkelte forretningsområder. På andre områder går det veldig bra. I fjor hadde de et betydelig overskudd, det skyldtes riktig nok noen pensjonsendringer, men det er klart at vi må ansvarliggjøre IFE, og så må vi komme tilbake til hvordan dette skal innrettes. Jeg mener at det er grunn til å stole på staten når staten sier at vi skal ta et medansvar.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg tror ikke det er noen tvil om at det er staten som må ta de store kostnadene. Det vil IFE aldri kunne gjøre på noe som helst slags vis. Men spørsmålet er egentlig: Når? Nå er vi i gang med en prosess, og statsråden nevnte behovet for reprosessering eller eventuelt andre løsninger. Men skal man ha en reprosessering – jeg trodde det var det som var nødvendig, men det skal ikke jeg påstå – ligger det et tidsvindu i Frankrike for når dette kan skje. Da må også eventuelt andre avklaringer være i forkant. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Kan hun bekrefte at vi nå er på et løp hvor dette følges opp med en tydelig tidsramme for å få den avklaringen med hensyn til reprosessering og gjennomføringen av det prosjektet før man går videre på den nye mellomlagringen i Norge?

Statsråd Monica Mæland []: Det kan jeg bekrefte. Derfor var det viktig å få en bevilgning i revidert, slik at vi nå er med på dette løpet i Frankrike. Derfor har vi også foreslått bevilgninger for neste år. Det vi har gjort, er å gå gjennom det vi mener er det viktigste som vi kan prioritere, og så er mye av dette foreløpige anslag, og det er usikkerhet fordi vi ikke har noe erfaring i det hele tatt på dette området. Det er jo snakk om 14 mrd.–15 mrd. kr over en del år, så det er klart at dette er mye penger og et langt tidsløp, men vi er nå i en situasjon hvor vi skal kunne følge dette opp.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Det er viktig å skjelne mellom skitt og kanel her, for de store beløpene kommer når man skal velge den endelige lagringsløsningen – langtidslagringsløsningen. Det er litt rart å snakke om en endelig lagringsløsning, for virkeligheten er at vi snakker om perspektiver på mellom 10 000 og 50 000 år, og det er 50 000 år siden mennesket fikk sine kognitive egenskaper. Det betyr at det er umulig å forestille seg hvor langt fram i tid dette er, og det er helt åpenbart at dette går langt ut over normal fatteevne. I første omgang er det jo snakk om hva vi skal gjøre for å få til en type mellomlagringsløsning, og da er spørsmålet mitt veldig enkelt: Det at statsråden og regjeringen nå velger å foreslå 28 mill. kr istedenfor 60 mill. kr, som IFE har lagt fram for komiteen, gjør det at vi risikerer at prosessen fram mot mellomlagring blir forsinket?

Statsråd Monica Mæland []: Den tidshorisonten som representanten trekker opp, gjør vel at alle regjeringer før denne bare har skjøvet på problemet og håpet at det gikk over av seg selv. Det gjør det selvfølgelig ikke. Vi kjører nå et løp hvor vi mener at vi skal kunne holde framdrift. Vi er tydelige på at dette er usikre anslag. Vi har fortløpende dialog med IFE – senest denne uken har det vært møte med IFE – og vi er nødt til å ha en dialog med dem knyttet til hvilke behov de har, og hva vi skal bevilge. Vi har altså valgt ut de viktigste punktene. De siste anslagene til IFE kom så sent som i august – det er altså de 60 mill. kr vi snakker om. Vi har lagt inn 28 mill. kr, fordi vi mener at det er det vi har grunnlag for nå. Så må vi komme tilbake til Stortinget hvis dette endrer seg.

Rasmus Hansson (MDG) []: President, takk for påminnelsen om at jeg glemte å ta opp de to løse forslagene som Miljøpartiet De Grønne har lagt fram. Det ene er det jeg var innom, å øke bevilgningene til de etterspurte med 60 mill. kr. Det andre var det jeg også nevnte i forbifarten, nemlig vårt forslag om å be regjeringen vurdere midlertidige krisetiltak for å sikre atomavfallet. Dette vil jeg da rette til statsråden. I en situasjon hvor det er grunn til bekymring for tilstanden for dette avfallet, er regjeringen fornøyd med den situasjonen som vi har for avfallet på Kjeller nå? Eller vil regjeringen varsle spesielle tiltak for å gjøre befolkningen på Kjeller trygg på at dette avfallet, så lenge det er der, er helt sikkert og ufarlig lagret?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg har stor forståelse for den utrygghet og den bekymring som befolkningen på Kjeller har. Men jeg mener også at vi har et stort ansvar i denne sal for ikke å øke den bekymringen. Det er slik at vi har fagmyndighet som skal avgjøre om det er nødvendig med krisetiltak. Den fagmyndigheten, Statens strålevern, mener at det ikke er nødvendig, og det forholder jeg meg til.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Forrige kapittel
Neste kapittel