Stortinget - Møte fredag den 9. desember 2016

Dato: 09.12.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 101 L (2016–2017), jf. Prop. 142 L (2015–2016))

Innhold

Sak nr. 1 [09:02:46]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger) (Innst. 101 L (2016–2017), jf. Prop. 142 L (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tove Karoline Knutsen (A) [] (ordfører for saken): Vi skal i dag behandle forslag om endringer i tobakksskadeloven. Bruk av tobakk representerer en av de største helseutfordringene i vår tid. Røyking forårsaker nedsatt helse og tidlig død for svært mange mennesker over hele verden.

Her i Norge ser vi heldigvis at røyking blir mindre vanlig, men snusbruk har tatt seg kraftig opp, særlig blant unge. Selv om snus etter alt å dømme er mindre farlig enn røyk, gir også snus helseskader og bør reguleres deretter.

Proposisjonen har tre hoveddeler: innføring av standardiserte tobakkspakninger og snusesker, oppheving av forbudet mot salg av e-sigaretter og unntak fra aldersgrense og oppstillingsforbud for salg av tobakksgodteri.

Regjeringa er splittet i denne saka, og det er ikke første gang vi ser det. Men Arbeiderpartiet vil støtte forslaget om å innføre nøytrale tobakkspakker og snusesker, og forslaget får derfor flertall her i Stortinget. Det er grunn til å anta – ut fra erfaringer fra andre land – at dette vil ha effekt, særlig overfor unge mennesker som i dag introduseres for sigarettpakker og snusesker med fancy og fin design. Nøytrale pakker med advarsler om helseskader kan framstå som mindre fristende, noe som også evalueringen vi har, tyder på.

Proposisjonen tar også til orde for å oppheve forbudet mot salg av e-sigaretter, ut fra tanken om at disse skal kunne hjelpe folk til røykeslutt. Folkehelseinstituttet har foretatt en risikovurdering og kommet fram til at røyking av e-sigaretter ikke er uten risiko, men likevel langt mindre skadelig enn tobakksrøyking. Internasjonalt spriker vurderingen av e-sigaretter noe, det er nokså forståelig all den tid disse kun har vært på markedet i ca. ti år. Arbeiderpartiet vil støtte at e-sigaretter skal kunne selges i Norge, men vi foreslår at de skal komme inn under tobakksskadelovens reguleringer, dvs. omfattes av reklame- og oppstillingsforbud.

Vi har merket oss at departementet ikke helt har bestemt seg for om man vil ha slike regulatoriske grep, men Arbeiderpartiet vil sterkt anbefale det fordi vi ønsker at e-sigarettene skal kunne hjelpe folk med røykeavvenning – og ikke røyketilvenning.

Så til det punktet som er direkte oppsiktsvekkende: Regjeringa foreslår i fullt alvor å unnta tobakksgodteri fra aldersgrense og oppstillingsforbud, slik det er i gjeldende lov i dag. I klartekst betyr dette at sjokolade og tyggegummi formet som naturtro sigaretter og presentert i fargerike pakker fritt kan stilles ut i butikker og kiosker og selges til unger. Jeg trodde først dette var en glipp fra departementet, men det er det visstnok ikke. I Stortingets høring svarte statsråden kategorisk at dette var noe han ønsket, og vi måtte bare ikke tro at det var ment som et folkehelsetiltak.

Arbeiderpartiet har jo trodd at nettopp hensynet til folkehelsa var meningen med hele proposisjonen, men det er mulig statsråden ikke ser det slik. På bakgrunn av hans egne ord om hvor kynisk tobakksindustrien er, framstår det som mer enn merkelig at departementet vil åpne en reklamekanal for den samme industrien inn mot de mest sårbare og lettpåvirkelige forbrukerne, nemlig barn og unge. Det gjør ikke saken bedre at tobakksindustrien har uttalt seg svært positivt om dette flotte tobakksgodteriet. Da holder det ikke å argumentere med at hensikten med forslaget er at man vil fjerne lover og påbud, for her må faktisk hensynet til helsetilstanden hos den oppvoksende slekt telle mer.

Det er for øvrig verdt å nevne at EUs tobakkskonvensjon oppfordrer land til å forby salg av godteri som er utformet som tobakk og appellerer til mindreårige. Arbeiderpartiet mener regjeringa heller burde følge den oppfordringen i stedet for å gjøre det motsatte, nemlig å legge til rette for salg og markedsføring av tobakksgodteriet og dermed kraftig svekke effekten av de øvrige tiltakene. Dersom statsråden synes han er bundet av det såkalte lakrispipeforliket som Høyre angivelig har inngått med Fremskrittspartiet, går det fint an å unnta akkurat slike produkter fra definisjonen tobakksgodteri.

Heldigvis har komiteen klart å beskjære statsrådens forslag om oppheving av aldersgrense og oppstillingsforbud for tobakksgodteri. Arbeiderpartiet vil sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i dette spørsmålet stemme primært imot oppheving av aldersgrense i § 17 og imot at det skal gjøres unntak fra oppstillingsforbudet i § 24, men subsidiært stemme for innstrammingsforslaget, komiteens tilråding til B. Da tar jeg opp de forslagene vi fremmer alene og sammen med de to andre partiene.

Presidenten: Representanten Tove Karoline Knutsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: I dag tar Norge et nytt, stort steg for bedre folkehelse. Med innføring av standardisert utseende på tobakkspakninger er vi tilbake i front når det gjelder å kjempe kampen mot tobakksdød.

Vi har en veldig bekymringsfull økning i tobakksbruk blant unge. 100 000 unge røyker, og 150 000 unge snuser. Folkehelseinstituttet har kalt det en epidemi. Før var snus ofte en vei ut av røyking, nå er det blitt en vei inn i tobakkavhengighet. Når snusboksene ser ut som godteri, mener jeg tobakksbransjen må ta ansvar for at de har lyktes med å gjøre snus til et trendprodukt blant unge. For pakningens utseende fungerer som reklame og har størst effekt på de unge. Og det er den målgruppen vi i Høyre er mest opptatt av, og som lovforslaget er ment å beskytte bedre. Hovedformålet er å redusere andelen barn som begynner med tobakk. Derfor foreslår også regjeringen å gjøre unntak for enkelte produktgrupper som ikke appellerer til barn, som f.eks. sigarer. Det er et unntak vi er enig i.

Australia har vist at standardiserte pakninger virker. De innførte dette i 2012, og deres omfattende evalueringsrapport fra 2016 viser at rundt 25 pst. av røykenedgangen i Australia skyldes nettopp dette tiltaket. Myndighetene i Australia sier at det var et sterkere og bedre resultat enn de ventet etter så kort tid, og at de tror effekten vil øke over tid.

Standardiserte pakninger hindrer ikke de som allerede røyker eller snuser, i å kjøpe sitt produkt. Lovendringen vi vedtar i dag, begrenser ikke valgfriheten til folk, og det er ikke byråkratisk. Tobakk vil fortsatt være tilgjengelig på samme måte som i dag. Dette tiltaket er rettet mot tobakksindustrien og handler om å hindre rekruttering av barn og unge.

Vi vedtar også i dag at vi skal tillate e-sigaretter i Norge. Det skal bidra til at flere velger å gå fra helseskadelig sigarettrøyking og over til å røyke e-sigaretter. E-sigaretter inneholder nikotin og er derfor heller ikke uten helserisiko, men som skadereduserende tiltak kan e-sigaretter ha en viktig funksjon. I Høyre ønsker vi å følge nøye med på utviklingen av innføringen av e-sigaretter i Norge. Vi ber derfor, sammen med Venstre og Fremskrittspartiet, regjeringen følge med på dette og vurdere en evaluering av hvordan e-sigaretter påvirker røykevanene i ulike deler av befolkningen.

Så fjerner vi også i dag den helt unødvendige lovreguleringen som gjør at lakrispiper kun finnes i låste skap sammen med tobakken til 18-årsgrense. Men det er overhodet ikke slik at vi ønsker en utvikling der mange nye tobakklignende godteriprodukter finner veien inn i kiosk- og butikkhyllene. Derfor står Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre bak komiteens tilråding B, som kun gjør unntak for godteri som ikke er egnet til å bli forvekslet med eller kan promotere tobakk. Det betyr at det ikke vil komme sjokoladesigaretter i godterihyllene. Men lakrispipene mener vi fortsatt er ganske harmløse og skal få komme frem i lyset igjen.

Tilbake til barn og unge, og tilbake til snus. Det har jo vært kjent lenge at Fremskrittspartiets stortingsgruppe ikke ønsker standardiserte tobakkspakninger. Venstre foreslår i dag å vente med å innføre standardiserte snusbokser. Det overrasker meg veldig. Jeg opplever at Venstre har barn og unges helse som en av sine største hjertesaker. Det er vanskelig å kjenne igjen det Venstre i dag, når de stemmer mot den viktige endringen, som i første rekke handler om å beskytte fremtidige generasjoner mot sykdom og død på grunn av tobakkavhengighet.

Det er ingen grunn til å stille spørsmål ved om snus er helsefarlig. En rapport fra Folkehelseinstituttet slår tydelig fast at snus kan føre til alvorlige helseskader, som kreft og diabetes 2, og økt dødelighet etter kreft, hjerteinfarkt og hjerneslag. Ny kunnskap viser at snusing under graviditet er svært skadelig for fosteret. Da er det bekymringsfullt for mange av oss at det er svært mange unge kvinner som begynner å snuse – vi vet at det er krevende å slutte når man er blitt avhengig.

Hvert år dør over 6 000 nordmenn av røykerelaterte sykdommer. Mange mister år og tiår av sitt liv fordi de ble nikotinavhengige og ikke klarte å slutte. Vårt oppriktige ønske er å beskytte den nye oppvoksende generasjonen mot å bli avhengig av tobakk. Vi ønsker at vi i fremtiden kan se en tobakksfri ungdomsgenerasjon, og vi er et viktig steg på veien dit med Stortingets vedtak i dag.

Helseminister Bent Høie er verdens femte helseminister, så vidt jeg vet, som bringer et lovforslag til parlamentet om å vedta dette. Vi skriver i dag historie.

Morten Wold (FrP) []: I dag vedtar vi nye forbud, påbud og reguleringer som en følge av EUs tobakksdirektiv. Slike ting er som kjent noe Fremskrittspartiet ikke er spesielt fornøyd med – rent prinsipielt. Og det politiske flertallet nøyer seg faktisk ikke med å følge EUs krav om at 65 pst. av tobakk- og snusemballasjen skal være viet standardiserte helseadvarsler. Her skal absolutt alt standardiseres, og oppstillingsforbudet sørger for at produktene fortsatt vil være ute av syne, om enn ikke av sinn.

I et helseperspektiv er det selvsagt helt riktig å stimulere folk til ikke å bruke tobakksprodukter, men verken Fremskrittspartiets stortingsgruppe eller partiets landsmøte har tro på at innføringen av standardiserte forpakninger er det riktige virkemiddelet.

Derfor står Fremskrittspartiet i dag alene om å stemme nei til innføring av standardiserte forpakninger for både tobakk og snus. Dette vil ikke oppnå flertall, og Fremskrittspartiet vil da stemme subsidiært for Venstres forslag om å unnta snusproduktene fra lovendringen.

Ibsen skrev at sterkest står den «som står (…) alene». Jeg føler det vel ikke akkurat slik i dag, selv om jeg har opplevd mye lavmælt støtte i husets korridorer – fra folk i andre partier – for vårt standpunkt om nei til standardiserte forpakninger.

Jeg synes det er riktig å nevne et element som fremkom i den åpne høringen komiteen hadde i denne saken, nemlig at innføring av standardiserte pakninger vil kunne føre til økt omsetning av illegale piratprodukter gjennom smugling og organisert kriminalitet. Det igjen fører til tapte inntekter for staten.

Tobakksprodukter er allerede underlagt streng lovgivning, alderskontroll ved salg, oppstillingsforbud og er ilagt høye avgifter. Men produktene er lovlige og tillatt solgt i det norske markedet. Da synes det – etter vår oppfatning – merkelig at produsenten ikke skal få vise sitt varemerke.

Også vi i Fremskrittspartiet tar selvsagt helsefaren tobakk representerer, på det aller største alvor. I en ideell verden kunne man ønske seg at ingen brukte tobakk. Men slik er det altså ikke, og det er også grunn til å understreke den enkeltes personlige valgfrihet og ansvar for egen helse. Vi kan altså ikke forby eller regulere alt vi ikke liker. Jeg henviser derfor til Fremskrittspartiets program, hvor det heter:

«Vi vil likevel motsette oss byråkratiske tiltak som tar sikte på å hindre at voksne mennesker kan nyte lovlige produkter.

FrP mener det må være lov å markedsføre alle produkter som lovlig kan omsettes i Norge.»

I en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning fra 2015 påpekes det også at det er usikkert om standardiserte snuspakninger i det hele tatt har den tilsiktede helsemessige effekten. For egentlig har denne saken mest dreid seg om snusboksene, i hvert fall i media. Og da forslaget var på høring, var et overveldende flertall – 56 av 78 høringsinstanser – negative til standardiserte forpakninger, bl.a. fordi man anser at dette er et betydelig inngrep i de såkalt immaterielle rettighetene. Det må også nevnes at det er delte meninger blant forskerne ved Folkehelseinstituttet om farene ved snusbruk, og at flere vitenskapskomiteer har fastslått at røyk er 20 ganger mer skadelig enn snus.

Det er også gledelig å se at veksten i antall unge snusbrukere for lengst har stoppet opp, og at tre av fire snusere kommer fra røykegruppen. Således må man kunne si at snus også er et røykeavvenningsprodukt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser nedgang i bruken av snus blant ungdom fra 2013 til 2014, en nedgang som fortsatte i 2015.

Ingen tobakksprodukter er i seg selv helsefremmende, men basert på at både snus og e-sigaretter er vesentlig mindre helsefarlige enn tobakksrøyking, vil dette bidra til å redusere helseskadene. Derfor er det også gledelig at det nå tillates salg av nikotinholdige e-sigaretter i Norge, og at disse unntas fra oppstillingsforbudet i butikkene, slik at forbrukerne kan gjøre seg kjent med et nytt røykesluttprodukt.

Avslutningsvis: Mange har hatt sin største moro med Fremskrittspartiets forslag om å oppheve forbudet mot salg av lakrispiper. Nå blir det lovlig, fordi ingen med sin beste vilje vil kunne si at en lakrispipe kan forveksles med en ekte tobakkspipe. Og siden vi ikke ønsker at små barn skal få tilgang til mer realistiske tobakksimitasjoner enn lakrispiper i form av godteri, vil disse produktene ikke bli tillatt. Nå tror jeg heller ikke at dette ville blitt noen salgssuksess – det er nok langt mellom den mammaen eller pappaen som ville kjøpt det som lørdagsgodt til sine håpefulle.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Folkehelseinstituttet beregnet i 2015 at røyking fører til over 6 000 dødsfall i Norge hvert eneste år. Det utgjør 15 pst. av alle dødsfall i Norge, og er egentlig et formidabelt tall. Det er også hovedårsaken til de mange tilfellene vi har av hjerteinfarkt og lungesykdommer. Selv om andelen unge røykere i befolkningen har gått ned, røyker fortsatt 20 pst. av ungdom i alderen16–24 år.

Det er også dokumentert at snusbruk tar seg veldig opp, særlig blant unge. Når Stortinget i dag åpner for å kunne selge e-sigaretter som et avvenningstiltak for røykere, vil jeg samtidig påpeke at dette kan gi en annen effekt, nemlig tilfang til røyking for mange unge. Nyere forskningsartikler fra USA og Canada viser at bruk av e-sigaretter har økt blant, og er en folkehelsetrussel for, ungdom. Selv om e-sigaretter med nikotin er mindre helseskadelig enn vanlig røyk, inneholder de like fullt nikotin og har helseskadelig effekt, både på brukerne og på dem som er i nærheten.

Kristelig Folkeparti vil understreke at når forbudet mot e-sigaretter oppheves, mener vi samtidig at når de blir lovlige å selge, må tobakkslovgivningen gjelde like fullt for dem. E-sigaretter må inkluderes i røykeforbudet, i oppstillingsforbudet og i reklameforbudet. Overvåking av bruken blant unge og andre i risikogrupper må følges nøye for å avdekke om det bidrar til nyrekruttering.

Jeg synes det er ganske spesielt, ja nesten ufattelig, at Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet ikke vil evaluere dette etter to år. Regjeringen vil følge nøye med, men å evaluere noe som kan forårsake at flere unge faktisk begynner å røyke, er noe vi må ta på største alvor. Kristelig Folkeparti skulle ønske at vi kunne evaluere det, nettopp for å hjelpe de yngste først. Røyking er nemlig den enkeltfaktor som har størst betydning for folkehelsen, og derfor mener Kristelig Folkeparti at vi må bruke sterke virkemidler for å nå et mål om et tobakksfritt samfunn.

Det er slik i dag at ingen fører tilsyn med utsalgsstedene om hvorvidt de overholder aldersgrensene for salg og dokumentasjon. Ungdom finner fort ut hvilke plasser som er mer lempelige med salg enn andre. Andre land, som USA, Canada, Storbritannia og Tyskland, har innført et bevilgnings- og tilsynssystem for salg av tobakksvarer. Men i Norge ser ikke regjeringen at det er nødvendig.

Kristelig Folkeparti mener også at snusprodusentene, som flere av de andre kollegene har sagt, har et moralsk ansvar for ikke å utforme produkter for å øke attraktiviteten til snusbruk blant unge. Kristelig Folkeparti mener at om vi skal nå målet om – som faktisk dette vil være – 25 pst. reduksjon i for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer innen 2025, må vi fokusere både på å forhindre at unge starter å røyke og å snuse, og på de mest utsatte gruppene, slik at flere får tiltak til å slutte å røyke.

Derfor fremmer Kristelig Folkeparti, sammen med Venstre og Senterpartiet, et forslag om at ulike medikamenter mot nikotinavhengighet bør vurderes for refusjon i vårt reseptregime.

Kristelig Folkeparti stemmer for forslag nr. 3, mot § 7 og subsidiært for B.

Presidenten: Skal representanten Bollestad ta opp forslag nr. 6?

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Ja.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har tatt opp forslaget hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Den overordna visjonen i tobakksskadelova, i føremålsparagrafen, er at vi skal jobba for eit tobakksfritt samfunn. Då må vi gjera tobakk mindre tilgjengeleg, særleg for barn og unge.

E-sigarettar vart lansert på verdsmarknaden i 2006, og fleire forhold gjer det etter mitt syn krevjande å ta stilling til korleis vi skal regulera e-sigarettar i Noreg.

Det ligg føre lite sikker kunnskap om helserisikoen ved bruken, særleg langtidseffektane, men det ligg føre dokumentasjon som tyder på at e-sigarettar har mindre skadepotensial enn vanleg tobakksrøyk.

Problemet med innføring av e-sigarettar er ikkje at tidlegare røykarar på lovleg vis no kan gå over til eit mindre skadeleg produkt. Problemet er risikoen for at produktet kan føra til auka rekruttering blant ungdom, og at det kan verka normvridande, altså at det kan verta meir akseptert å røyka ute i samfunnet. Data frå andre land viser nettopp ein slik tendens. E-sigarettar er aukande i andre land i dei yngste aldersgruppene. Vi ser òg at det er vanleg med dobbeltbruk, altså at ein bruker både e-sigarettar og vanlege sigarettar.

I USA har det vore ei tredobling i e-sigarettbruk blant barn og unge i 2013 og 2014. I USA er talet høgare i e-sigarettbruk enn vanleg tobakk og sigarettar blant ungdom. I Danmark bruker 15 pst. av 15-åringane e-sigarettar, og i Sverige bruker ein av fem ungdommar i dei øvre tenåra e-sigarettar.

I denne saka går Helsedirektoratet, Legeforeningen, Kreftforeningen og andre tunge høyringsinstansar likevel inn og anbefaler at vi må gjera e-sigarettar lovlege i Noreg fordi det kan få bruken over frå ein meir skadeleg røykepraksis. Så vi har etter ei samla vurdering og vektlegging av innspela frå høyringsinstansane vurdert det slik at vi støttar forslaget. Men vi er klare på at e-sigarettar ikkje må få unntak frå oppstillingsforbodet og reklameforbodet, og vi synest det er synd at det ikkje vert fleirtal for det her i dag.

Vi ber òg om ei evaluering etter to år der vi ser korleis situasjonen er da, særleg for barn og unge. Vi meiner òg ein må vurdera forbodet mot smaktilsetjing i e-sigarettar. Vi fremjar òg forslaget, saman med andre, om ei kommunal tilsynsordning som Stortinget vedtok i førre periode, men som ikkje har vorte realisert.

Vi støttar forslaget om innføring av standardiserte tobakkspakningar. Sjølv om vi er ganske ueinige i helsepolitikk, er Senterpartiet av og til gode å ha for å skapa fleirtal for Høgres folkehelsepolitikk. Vi gjer det fordi det er veldig viktig å gjera meir for å unngå at barn og ungdom begynner med snus. I dag er det slik at ein av fire ungdommar mellom 16 og 24 år bruker snus dagleg. Det er eit altfor høgt tal.

Når det gjeld unntak frå aldersgrense og oppstillingsforbod mot sal av tobakksimitasjonar, stemmer vi primært for Arbeidarpartiets forslag nr. 5 og mot endring av § 17 – meiner eg det er, og ikkje § 7 – og så stemmer vi subsidiært for punkt B i tilrådinga i innstillinga.

Røyking fører til over 6 000 dødsfall i året. Vi har veldig mange som har kols og andre kronisk obstruktive lungesjukdomar i Noreg. Det som er nærast det mest uakseptable i denne saka når vi meiner så mykje i tobakkspolitikken, er at vi ikkje kan lata desse pasientane med kroniske lungesjukdomar få legemiddel mot nikotinavhengigheit på blå resept. Det får vera det neste som vert fremja i denne salen.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg synes i dag det er verdt å trekke linjene tilbake til samarbeidsregjeringa og Dagfinn Høybråten, som innførte røykeloven i Norge. I dag blir statsråd Bent Høie nesten like historisk ved at Norge er et av de første landene som innfører nøytrale tobakkspakninger. Det er viktig at Norge har en stram regulering for å unngå og redusere konsekvensene av tobakk. Vi har forpliktet oss til internasjonale målsettinger om at ikke-smittsomme sykdommer skal reduseres med 25 pst. innen 2025.

Når Høyre er overrasket over Venstres posisjon i dag, kan jeg vel sende den i retur, for Venstre har en av de tøffeste merknadene i innstillingen, om at vi vil ha et røykfritt Norge innen 2030. Det er forklaringen på vår posisjon. Vår kortsiktige målsetting er å få flest mulig til å slutte å røyke tobakk de neste årene. Derfor vil vi sette inn all innsats som er mulig, for å få folk til å slutte å røyke. Det innebærer bl.a. – som representanten Bollestad var inne på, og som vi har et forslag om – å bruke refusjonsordninger for bruk av medisiner for å slutte å røyke. Vi ser også på snus og e-sigaretter som røykeavvenningsmidler. Kanskje aller viktigst, som forskningen peker på, er motivasjonskurs, og det er den innsatsen vi må sette inn de neste årene for å redusere skadene.

Over tid er jeg stolt over at Norge har gått i front i kampen mot tobakk, og målet er at vi fortsatt skal lede an. Det er bred enighet i salen om at kampen mot tobakk skal fortsette, selv om vi altså er noe uenige om hastigheten framover, hvilke tiltak vi skal sette inn, og når vi skal gjøre det. Vi er også noe uenige om kunnskapen som ligger bak. En av debattene i media – litt merkelig at den kanskje er den største – har handlet om hvorvidt forskningen og kunnskapen vi har om snus, har vært bestilt eller ikke. For Venstre har den debatten blitt mindre og mindre viktig fordi vi erkjenner at vi dessverre vet for lite. Derfor må vi sette inn mer forskning for å få mer kunnskap, både når det gjelder snus, og når det gjelder e-sigaretter.

Vi erkjenner at det er litt lange linjer. Det tar litt tid å få den kunnskapen. Derfor er det enda viktigere at vi setter inn tiltak for å få folk til å slutte å røyke, for det vet vi aller mest om. Det er godt dokumentert at det utgjør de største skadene og de største utgiftene for helsevesenet i dag. Det er litt merkelig at Høyre ikke vil anerkjenne at det også er godt dokumentert at røykesluttmedisiner virker – de 20 mill. kr som vi kan bruke på det – når vi tross alt bruker ganske mye midler på å rehabilitere folk med kols, at vi ikke da setter inn midler målrettet nettopp mot den gruppa, for å følge opp med røykesluttmedisinene.

Så til de nye tobakksproduktene, som e-sigaretter. Det er en av utfordringene, men Venstre prøver her å være konsekvente når det gjelder snusen, og når det gjelder e-sigarettene. Det er en utfordring å gjøre snusboksen nøytral ved at vi fjerner innholdsdeklarasjonen. Den samme argumentasjonen bruker vi når vi aksepterer oppstillingen av e-sigarettene. Det gir i hvert fall folk muligheten til å få informasjon om produktet. Når vi oppfordrer dem til å bruke det som røykeavvenningsmiddel, er det viktig at forbrukerne har den muligheten til å skaffe seg informasjon om produktet.

Når det gjelder debatten om lakrispiper, er jeg veldig glad for at vi nå kom fram til at vi avgrenser det til å handle om lakrispipene, og at vi ikke tillater andre godterier til oppstilling. Det er selvfølgelig ikke noe mål å rekruttere barn og unge til tobakksbruk. At lakrispipene får en plass, er for oss helt greit.

Presidenten: Jeg antar representanten skal ta opp forslag.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg tar opp de forslag som er fremmet og som vi er en del av.

Presidenten: Representanten Ketil Kjenseth har tatt opp Venstres forslag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er godt vi har ein president, viss ikkje hadde vi ikkje hatt så mykje å stemme over i salen.

Innhaldet i denne saka har fått større plass i folkehelsedebatten enn det fortener. Om pakkane på tobakksvarer skal sjå like ut, om e-sigarettar skal framhevast som eit nytt produkt, om godteri skal likne på tobakksvarer, kunne stillast opp og bør ha aldersgrense, er viktige spørsmål, men sett i forhold til andre helsepolitiske saker vi elles behandlar, har desse spørsmåla lita betydning for folkehelsa.

Representanten Trøen meinte dette var eit nytt, stort og historisk steg for folkehelsa. Kanskje uttrykkjer det eit perspektiv på folkehelsedebatten, kanskje uttrykkjer det ambisjonsnivået regjeringa har i folkehelsepolitikken, når dette er store steg.

Hadde engasjementet og viljen til handling vore like stort for helsestasjonane og skulehelsetenesta, for fysisk aktivitet i skulen og det faktum at barn og unge et meir sjokolade enn fisk, da hadde vi kome mykje lenger. Men no er vi her, og eg skal ikkje vere nokon festbrems for ein politisk debatt, det er eg på generelt grunnlag stor tilhengjar av.

Så til saka: Vi har eit tobakksproblem i det norske samfunnet som må adresserast, og røyk er verre enn ikkje-røykhaldige nikotinvarer når det gjeld både svekt helse, dødelegheit og konsekvensar for andre. Vidare har vi ansvar for å sørgje for at barn ikkje blir utsette for manipulasjon som har som mål å trekkje dei inn i varig avhengnad. Allereie i dag er tobakksvarer gøymde bort i butikkane. Dette støttar SV, men vi meiner det er unødvendig i tillegg å måtte standardisere alle pakkane, vi meiner det er tilstrekkeleg at varene er gøymde bort. Vi klarer ikkje å sjå dei store stega for folkehelsa med dette grepet. Vi meiner dei same reglane skal gjelde for e-sigarettar som for andre tobakksvarer. Det bør ikkje gjerast forskjell på dette i butikk, og vi vil subsidiært støtte Venstres forslag om snus.

Tilsynet med tobakksvarer er viktig. Vi meiner det er klokt med ein kommunal modell for dette. Det er grunn til å tru at det manglande tilsynet har ført til at folk under aldersgrensa får tilgang til tobakksvarer, og at dette har vel så stor effekt som standardisering av pakkane for å redusere rekruttering til tobakksavhengnad.

Så til godteri: Eg elskar lakrispiper, difor er eg fornøgd med at begge alternativa i denne saka opnar opp for lakrispiper. Men eg meiner at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti har eit poeng når dei meiner at det ikkje bør vere mogleg å selje godteri som er svært tobakksvareliknande.

Hugsar presidenten Kojak? Det var ein tyggis vi som barn kunne lure alle vaksne med. Dei såg ut som sigarettar, og det var dødskult. Det er slike produkt forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti adresserer, og vi i SV er heilt einige i at det er heilt unødvendig å eksponere barn for denne typen produkt.

Statsråd Bent Høie []: Norge har lang tradisjon for å være i front i kampen mot tobakksskader. Norge har tidligere fått kritikk fra Verdens helseorganisasjon for ikke lenger å være i førersetet når det gjelder tobakkstiltak. Med dette lovforslaget ønsker regjeringen å ta tilbake Norges plass som et foregangsland innen tobakksforebygging.

EUs nye tobakksdirektiv forsterker virkemidler som helseadvarsler og rapporteringsplikten for tobakksindustrien. Det innføres også nye tiltak, som forbud mot smaksatte sigaretter og en helt ny regulering av e-sigaretter.

I Norge har vi forbud mot salg av e-sigaretter med nikotin. Regjeringen foreslår å oppheve dette forbudet for å gjøre e-sigaretter tilgjengelig for etablerte røykere som ledd i skadereduksjon.

E-sigaretter er et relativt nytt produkt, og det finnes ikke nok kunnskap om de langsiktige virkningene, verken om produktet vil kunne fungere som et effektivt røykeavvenningsmiddel, eller hvilken helserisiko det kan medføre for brukerne.

Hensynet til etablerte røykere må veies opp mot hensynet til å beskytte barn og unge. I noen land har man sett en utvikling hvor e-sigaretter tas i bruk av unge ikke-røykere.

Vi har et særlig ansvar for å hindre at barn og unge begynner å bruke tobakk. I Norge er det fortsatt rundt 100 000 unge som røyker, og snus brukes nå av hver tredje unge mann og hver femte unge kvinne.

For 15 år siden snuste 10 pst. av alle unge menn og ingen unge kvinner. Folkehelseinstituttet har kalt utviklingen for en epidemi. Jeg er spesielt bekymret for den økende snusbruken blant unge kvinner og gravide. Ny kunnskap viser at snusbruk er svært farlig for fosteret. Mulige konsekvenser er lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og i verste fall dødfødsel.

Selve tobakkspakningen er en av de siste kanalene for tobakksreklame i Norge. Det er godt dokumentert at tobakksindustrien bruker designelementer som farger og logo for å tiltrekke seg nye målgrupper. En rekke produkter med utradisjonell design har kommet på markedet de siste årene, særlig når det gjelder snus. Det er ikke tilfeldig at denne utviklingen har sammenfalt med den økte bruken av snus blant unge.

Australia var første land i verden til å innføre standardiserte tobakkspakninger, i 2012. Deres konklusjon er at tiltaket virker. Røyketallene går ned, og 25 pst. av nedgangen kan tilskrives standardiserte pakninger. Det er et langt bedre resultat enn ventet så kort tid etter innføringen, og enda større virkning forventes over tid. I tillegg til Australia har en rekke andre land nå innført eller startet prosessen med å innføre tiltaket, dette til tross for at tobakksindustrien har kommet med massive motangrep. Industrien har også tatt i bruk rettslige virkemidler for å stanse tiltaket. Så langt har de tapt alle sakene.

Forslaget er grundig utredet og kunnskapsbasert og støttes av de aller fleste høringsinstansene utenom – selvfølgelig – tobakksindustrien og dens representanter.

Fremskrittspartiet og Venstre er i innstillingen kritiske til at lovforslaget om standardiserte tobakkspakninger også gjelder snus. Til dette vil jeg understreke at snusbruk innebærer en risiko for alvorlige helseskader, og standardiserte pakninger er et viktig tiltak for å hindre at barn og unge blir tobakksavhengige.

Vi står nå ved et historisk veiskille. Tidligere har man primært satset på reguleringer av hvor folk kan bruke tobakk, og opplyst om helsefarene. Dette er viktige tiltak, som videreføres. Men heller enn å legge ansvaret på den enkelte flytter vi nå gjennom det lovvedtaket som skjer i dag, byrden over på tobakksindustrien og dens produkter.

Tobakksrøyking tar årlig livet av over 6 000 nordmenn, ofte etter smertefulle sykdommer. Disse lidelsene og de altfor tidlige dødsfallene kunne vært unngått.

Vi har nå mulighet til å ta tak i kjernen av problemet og bidra til at dagens barn ikke blir framtidens ofre.

Jeg vil takke Kreftforeningen for det gode samarbeidet vi har hatt i arbeidet for denne viktige lovendringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Det er ikke alltid like enkelt å stille spørsmål til statsråden. Han har en lei tendens til å svare med motangrep. Så jeg har utstyrt meg med en liten rekvisitt her i dag. Dette er sjokoladesigaretter, veldig fargerike og fine, og i proposisjonen står følgende som begrunnelse for endringsforslagene i §§ 17 og 24:

«Bakgrunnen for endringen er forslaget om å unnta godteri formet som tobakksvarer, herunder lakrispiper og sjokoladesigaretter, fra aldersgrensen og oppstillingsforbudet.»

Når statsråden med egne øyne kan se hvordan disse produktene ser ut – og hvis han tar inn over seg hva komiteen egentlig mener om dette forslaget: Er han enig i at det var en gedigen tabbe, en stor blemme og dårlig politisk håndverk å fremme et forslag om at dette skal kunne selges fritt til unger?

Statsråd Bent Høie []: I dag er jeg i så godt humør at selv representanten Tove Karoline Knutsen ikke klarer å få meg irritert. Tvert imot, jeg var selv saksordfører for Dagfinn Høybråtens røykelov, som jeg opplevde var en historisk seier. Jeg håper at Tove Karoline Knutsen i dag føler den samme stoltheten som jeg følte den dagen, når hun har vært saksordfører for denne viktige loven.

Jeg er veldig fornøyd med at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, med subsidiær støtte fra betydelig flere partier, har funnet en løsning som i enda større grad innsnevrer muligheten for nettopp å selge den type produkter som representanten her viste fram, og at vi i realiteten nå kun åpner for lakrispiper og den slags produkter som kun kan sammenliknes med hvordan de ser ut i tegneserier, ikke i virkeligheten. Det er en veldig god løsning, som jeg er veldig glad for at Stortinget i dag slutter seg til.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Jeg tar det som en innrømmelse av at dette kanskje ikke kom helt heldig ut, og det er bra. Hvis man googler ordet «lakrispipe» og «regjeringen», får man 4 258 treff, så jeg skjønner at dette med lakrispipene er veldig viktig.

Men jeg har lyst til å spørre statsråden om et annet punkt i denne proposisjonen og behandlingen av den, som ennå er litt uklart. Statsråden har sagt at man er ikke helt sikker på hvordan man vil gjøre det når det gjelder reklameforbud og oppstillingsforbud for e-sigaretter. Jeg kan ha forståelse for at det er mye usikkerhet rundt dette, for dette er et produkt som har vært på markedet i ti år. Men jeg vil spørre: Har statsråden tatt en avgjørelse om dette? Som statsråden vet, stemmer Arbeiderpartiet og flere partier her for at det skal være omfattet av de tobakksregulatoriske grepene som man har for tobakk for øvrig.

Statsråd Bent Høie []: Når det gjelder oppstillingsforbudet, er det noe vi vurderer. Det som er tilfelle, er at e-sigaretter er et produkt som vi ønsker skal tas i bruk av dem som røyker allerede. Det er et nytt produkt, og det kan være en begrunnelse for at de får sett produktet, sett de ulike egenskapene med produktet, for å kunne ta et valg i en kjøpssituasjon. Det gjør det annerledes enn andre tobakksprodukter.

Når det gjelder reklameforbudet, vil jeg bare understreke at det høres veldig dramatisk ut. Men det kommer ikke til å bli lovlig å reklamere for e-sigaretter i form av annonser, tv-reklamer eller den typen ting. Det det eventuelt er snakk om, er at en ved salg på Internett kan ha bilde av produktet, nettopp av samme hensyn som vi har med hensyn til oppstillingsforbudet. Men noen generell reklame for e-sigaretter vil det ikke bli i Norge med det som blir vedtatt i dag.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har eit ganske enkelt spørsmål.

Det står i saka om e-sigarettar at ein ikkje gjer det forbode å tilsetja smaksvariantar, men at dette kan ein vurdera seinare. Akkurat det synest eg er ei svakheit ved det som vert vedteke i dag, for det er klart at smak i e-sigarettar kan føra til at fleire ungdomar synest det kan vera eit ok produkt å bruka. Så eg har lyst til å spørja statsråden om korleis han vurderer akkurat det punktet.

Statsråd Bent Høie []: Det er et av de punktene som vi er nødt til å følge med på i utviklingen i bruk av e-sigaretter. Jeg opplever i dag at det også er en av grunnene til at en del røykere velger det produktet isteden. Det er det som er hensikten med å åpne opp for et regulert salg av e-sigaretter i Norge og å få det skiftet over i tryggere former og ikke minst kunne nå fram med informasjon. Jeg er ganske overbevist om at det er ganske mange besteforeldre i Norge i dag som bruker e-sigaretter hjemme i sin egen stue når de har besøk av barnebarn, rett og slett fordi de ikke vet at den dampen som kommer ut, inneholder store mengder nikotin som er skadelig for barna, for vi har ikke hatt noen mulighet til å fortelle om dette siden det ikke har vært regulert salg av det. Jeg tror at det å få et regulert salg også vil kunne gi oss en mulighet til å få både tryggere bruk og mer informasjon om bruken. Dette er et område som vi er nødt til å følge med på, og det er også flertallet i Stortinget enig i, og så får vi vurdere tiltak underveis hvis det er behov for det.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg registrerer at statsråden er glad – og med rette. Så er det også sånn at statsråden har gått gjennom en litt rask politisk utvikling, for det er ikke så mange år siden han selv sto på det som i dag er Venstres standpunkt knyttet til snus.

Men mitt spørsmål går på om statsråden er så glad nå at han vil vurdere det vi vet aller mest om fra debatten om legemiddelmeldinga – vi greide ikke å oppheve hele moralparagrafen – nemlig spørsmålet om blåreseptrefusjon for røykavvenningsmedisiner, å starte en innfasing f.eks. med kolspasientene – om statsråden er så glad at han nå vil vurdere også det.

Statsråd Bent Høie []: Jeg håper ikke at Venstre i framtiden også vil ha som standard at det som er god politikk, er det Høie mente for ti år siden. Det skjer ting, vi får ny kunnskap, og det er viktig å utvikle politikken i tråd med det. Utfordringen i dag er at snus er veien inn i tobakksavhengighet for ungdom, og det er derfor dette er et så viktig tiltak.

Men spørsmålet handler om røykavvenningslegemidler. Det er klart at det som er situasjonen, er at for enhver røyker i dag er det en stor økonomisk innsparingsgevinst i å slutte å røyke og å kjøpe røykavvenningsmidler, så økonomisk kommer enhver røyker positivt ut av dette. Det er det som er bakgrunnen for at vi til nå har valgt ikke å gi refusjon for dette over blåreseptordningen, rett og slett fordi enhver røyker vil spare penger på et sånt skifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Først vil eg berre seie eg synest det var ein litt unødvendig kommentar statsråden hadde til representanten Knutsen. Det synest eg ikkje det var riktig å kome med.

Eg ønskjer berre å få ein refleksjon frå statsråden rundt tiltaka vi diskuterer her. Samanlikna med viss ein klarer å auke den fysiske aktiviteten og skape eit sunnare kosthald i befolkninga, kor historisk viktig i eit folkehelseperspektiv meiner statsråden det er å gjere pakkane som er gøymde bak skapet, like?

Statsråd Bent Høie []: Det er historiske viktig fordi tobakksrøyking fortsatt er en av de viktigste årsakene til for tidlig død og sykdom i Norge. Over 6 000 dør for tidlig som følge av tobakksbruk i Norge. Så dette er historisk viktig.

I hvert fall denne regjeringen klarer å gjøre flere ting på en gang. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom den typen lovregulering vi gjør i dag, og den typen tiltak som representanten trekker opp – tvert imot. Denne uken er veldig bra for folkehelsen. Denne uken har regjeringen også undertegnet en samarbeidsavtale med matindustrien i Norge, som vil redusere sukkerinnholdet i maten, som vil redusere saltinnholdet i maten, og som vil redusere innholdet av mettet fett i maten. Det når oss alle sammen – alle kjøleskap og alle brødskuffer – i hele Norge. Vi har sammen med samarbeidspartiene denne uken blitt enige om et budsjett som i sum på disse fire årene innebærer en satsing på nærmere 1 mrd. kr i skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Hvor var SV da de satt med ansvaret for helsebudsjettet?

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Undersøkelser viser at nesten halvparten av befolkningen i Norge er positive til standardiserte pakninger, til og med blant dem som røyker daglig, er det 20 pst. som støtter tiltaket. Blant dem som snuser daglig, er det 24 pst. som er positive. Det har skjedd en holdningsendring hos folk når det gjelder standardiserte pakninger. Det tror vi handler om at man forstår at det vil ha effekt, og særlig med hensyn til barn og unge.

Barn lærer gjentatte ganger hvor farlig og avhengighetsskapende tobakksprodukter er, at tobakk aldri bør brukes, og at det er ulovlig å selge tobakksvarer til barn og unge under 18 år, men likevel ser barn tobakksprodukter med innbydende pakninger, farger og design. Voksne kan håndtere denne dobbeltkommunikasjonen ved hjelp av myndighetenes omfattende helseadvarsler, men barn kan ikke på samme måte klare å sammenholde slike blandede budskaper.

Jeg mener det er ganske oppsiktsvekkende i dag at SV står på Fremskrittspartiets side i denne saken. Når representanten Knag Fylkesnes etterspør om dette virkelig har historisk betydning, er jeg helt sikker på at det har det. I tillegg må jeg understreke, slik helseministeren også sier, at er det noen som har løftet folkehelse, psykisk helse og barn og unges helse i regjering, så er det virkelig denne regjeringen. Som helseministeren sier: I godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre har vi bidratt til én milliard kroner mer i forebyggende helsearbeid for barn og unge. Det siste året SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjering satt, gikk antallet helsesøstre i Norge ned med ni årsverk. Fra 2014 til 2015 økte det med 133. Det er ikke bare helsesøstre som kommer innenfor den bevilgningen som Kristelig Folkeparti og Venstre har bidratt til at år for år har blitt bedre og bedre. SV i regjering kan ikke ha hatt gjennomslag for noen ting dersom man har kjempet for dette, mens vi er en mindretallsregjering som hvert år får hjelp av Kristelig Folkeparti og Venstre til å gjøre dette området bedre og bedre.

Det er mange som underkommuniserer det faktum at unge faktisk begynner med snus. De begynner ikke med røyk, de begynner med snus. Derfor har standardiserte pakninger stor betydning for å skjerme at den oppvoksende generasjonen ikke blir avhengig av tobakk. Det er fortsatt fullt mulig å snuse i Norge, det er fortsatt fullt mulig å røyke. De samme produktene vil man finne bak de låste skapene, men vi må huske at det er ikke bak de låste skapene at utseendet er viktig, det er når de ligger rundt omkring på bordene, at utseendet på pakningen er viktig, og det er der vi unngår at barn og unge ser det i fremtiden.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Det er et uttrykk som sier at du skal høre mye før ørene detter av. I dag må jeg si jeg ble oppgitt da jeg hørte representanten fra SV si at det vi gjør i dag, ikke har noe å si i et folkehelseperspektiv. Det synes jeg er å redusere denne saken drøyt. Når 6 000 dør på grunn av røyk, når 20 pst. av unge fortsatt røyker, når én av fire ungdommer snuser, når gravide snuser og faktisk får syke barn, eller at barn dør i mors liv – da vil jeg påstå at dette, mer enn noe annet, er et folkehelseproblem.

At SV stiller seg i samme båt som Fremskrittspartiet, er for meg nesten ubegripelig, for her snakker vi om folkehelse. Vi får folkehelseplaner. Vi har i denne salen behandlet en prioriteringsmelding, nettopp for å få midler til de pasientgruppene som trenger det, og da må vi, der vi kan, redusere andre pasientgrupper for å ha penger til det vi faktisk vil behandle, men aller mest redusere lidelsene for de personene som faktisk opplever å bli syke av røyk og snusbruk. Da må vi også kunne ta et politisk grep. Vi har noen store helseutfordringer som gjelder sukker, røyk, alkohol og inaktivitet. Disse tingene vil til sammen bedre folkehelsa i Norge med store summer, ikke minst i leveår.

Kristelig Folkeparti har kjempet for øremerking til skolehelsetjenesten. Nå skal vi ikke ta neste års budsjett nå, men det vil komme 250 mill. kr som øremerkes til skolehelsetjenesten, nettopp fordi vi vil at skolehelsetjenesten skal si til våre barn og unge: Det er viktig å være aktiv, det er viktig å bruke mindre sukker, alkoholbruk kan være skadelig, og det å begynne med snus og røyk gjør noe med livslengden din. Det må kunne gå an å ha flere tanker i hodet på en gang og samtidig prioritere og se at noen ting kan være bra – sammen – i den store sammenhengen.

Kjersti Toppe (Sp) []: At eg skal stå her og forsvara eit forslag frå statsråd Høie mot eit angrep frå SV, den såg eg ikkje heilt koma i dag.

Det er forskjell på primærførebygging og sekundærførebygging. Denne saka handlar om primærførebygging. Det handlar om å hindra at eit problem oppstår, og hindra at skade eller sjukdom oppstår. Når ein samanliknar og set denne saka opp mot at ein heller burde konsentrert seg meir om skulehelsetenesta, så er det å blanda desse to omgrepa. Sekundærførebygging, skulehelseteneste, handlar om når eit problem har begynt å oppstå.

Det er jo slik at SV – Venstre òg – er opptatt av å førebyggja sosiale helseforskjellar. Kvifor har vi sosiale helseforskjellar i Noreg? Kva er den viktigaste årsaka til at vi har sosiale helseforskjellar i Noreg? Jo, det er røyking, og det er fordi røyking har ein sosial gradient; det er dei med lågast utdanning og lågast inntekt som røyker mest. Derfor er det òg slik i Noreg at dei med høgast inntekt og dei med den høgaste utdanninga lever mykje lenger enn dei med ein annan sosial status. Så dersom SV meinte noko med sosiale helseforskjellar i Noreg, burde dei støtta statsråd Høie i dag, dei forslaga som han kjem med, som går på å førebyggja tobakksbruk blant barn og unge. Det er jo udiskutabelt at røyking er den livsstilsfaktoren som dokumentert er den mest alvorlege og avgjerande for helseskadar og for sjukdom i framtida. Så eg er blant dei som er overraska over motstanden. Å vera motstandardiserte tobakkspakningar er eit ærleg standpunkt, men argumentasjonen er uærleg.

Det som eg kunne ha tenkt meg støtte til i dag, var at vi no fekk på plass dette med ei kommunal tilsynsordning. Det manglar. Elles kan eg opplysa om at eg òg likar lakrispipe.

Presidenten: Det var betryggende å høre.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Jeg syns det er en viktig dag i dag. Jeg noterte meg også, som SVs representant, at statsråden ikke lar seg bringe i dårlig humør av undertegnede i dag. At han ofte blir i dårlig humør, har jeg full forståelse for. Jeg har nemlig en lei tendens til å pirke litt i det litt opphøyde selvbildet statsråden holder seg med, og i de statistikkene og tabellene han ofte bringer til torgs om både det ene og det andre. Det har jeg tenkt å fortsette med, så han kommer nok til å ergre seg mye utover over undertegnede.

Men i dag skal vi være glade, og jeg håper og tror at Høyre er litt mer fornøyd enn man kanskje høres ut som overfor både Arbeiderpartiet og andre partier her i opposisjonen som er med og bringer dette i havn, for det er et faktum at regjeringa er kløvd i to, som de jo av og til er i viktige spørsmål. Disse tiltakene som vi tar i dag, er relativt ferske og nye. Vi har ikke veldig lang erfaring heller, ikke internasjonalt, med hvordan de virker. Men de evalueringene vi har, ser lovende ut, og derfor er det riktig og viktig at Norge går i front på dette området. Jeg legger til grunn at statsråden nå følger opp, følger med, både nasjonalt og internasjonalt, på hvordan dette virker. Jeg er særlig bekymret for at e-sigarettene, hvis vi ikke tar de riktige grepene, blir mer røyketilvenningsprodukter enn røykeavvenningsprodukter. Jeg håper og tror at statsråden ikke vil at det skal være det første og at han derfor ser nøye etter hva slags tiltak han skal gjøre og hva slags grep som er nødvendig for at de blir et røykeavvenningsprodukt.

Så er det slik at Norge kanskje skal ratifisere den relativt nye tobakkskonvensjonen. EU foreslår her at tobakksgodteri blir forbudt. Jeg tror ikke vi skal undervurdere dette godteriet, for tobakksindustrien finner nye kanaler for reklame når andre kanaler stenges. Derfor er det ikke underlig at tobakksindustrien har uttalt seg i meget positive ordelag om tobakksgodteriet. Derfor håper jeg at statsråden kanskje begynner å tenke på at istedenfor å åpne opp for tobakksgodteri, skal han heller sørge for å gjøre som EU anbefaler, nemlig å forby salg av dette godteriet. Så er vi selvfølgelig helt enig i at lakrispipe er harmløst godteri som man gjerne kan selge i butikkene.

Sveinung Stensland (H) []: Plutselig ble temaet Høyres opphøyde selvbilde, og det har vi iallfall fått en viss demonstrasjon av litt tidligere i dag. Jeg trodde moralsk indignasjon var noe som tillå kontroll- og konstitusjonskomiteen, men det fins visst andre representanter som ønsker å vise hvor skapet skal stå.

Vi har vedtatt et mål om et tobakksfritt samfunn. Da må vi jo nesten stille med noen virkemidler også. Mange lurer på hvorfor jeg er tilhenger av nøytrale tobakkspakninger. Det er av den enkle grunn at alle andre tiltak vil være et inngrep i folks frihet. Vi kan øke avgiftene, noe som vil gjøre tobakken mer kostbar. Vi kan øke aldersgrensene. Vi kan gjøre andre ting, ytterligere salgshindringer. Alt er ting som påvirker den enkelte. Her har vi et tiltak som påvirker én ting, nemlig tobakksindustriens mulighet til å markedsføre sine produkter. Det gjøres ingenting med tilgangen på tobakk, men det gjøres noe med tobakksindustriens mulighet til å markedsføre produktene sine. Det fins nå over hundre forskjellige bokser med snus i Norge. Det snakkes om at snus fortsatt må være tilgjengelig fordi noen kan bruke det til å slutte å røyke. Vel, det vil fortsatt være tilgang på snus i Norge etter dette vedtaket, men det vil ikke se så fancy ut.

Så er det sånn at tobakksprodukter og tobakksindustrien er den største dødsårsaken vi har når det gjelder ikke-smittsomme sykdommer. En kan snakke om sukker, en kan snakke om andre ting, men tobakk har én effekt, og det er sykdom og død. Det fins ingenting annet ved det produktet. Tobakksindustrien er således i mine øyne leverandør av helseskade og død. Derfor er det forunderlig at det eneste partiet som nå følger tobakksindustrien helt ut og ikke vil ha nøytrale røykpakninger engang, det er SV. Med Knag Fylkesnes’ innlegg kan vi konstatere at SV er tobakksindustriens fremste venn på Stortinget. De argumentene jeg har hørt fra tobakksindustrien og avvist, de hører jeg framført fra SV. Det er ganske spesielt. Så står altså representanten fra SV her og forteller om hva vi burde gjort hvis vi var opptatt av ungdoms helse. Vel, alt representanten peker på, har vi gjort, men det har kanskje en sammenheng med at SV selv valgte å gå ut av helsekomiteen. De hadde en plass der, men de gikk ut av helsekomiteen. Så viktig var altså helsepolitikk for SV.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Til Stensland: Viss ein skal følgje det resonnementet, sit ein vel i regjering med ein heil gjeng bestevener av tobakksindustrien. Så ein har valt partnarar med omhug.

Det eg prøvde, var å bringe fram eit perspektiv i denne debatten. Med dei store orda og historisk sus over innlegga kan det høyrest ut som om ein faktisk har forbode røyk og snus, at det er det steget ein har tatt. Det er ein diskusjon som ligg der framme ein stad, og som vi på eit eller anna tidspunkt må ta. Nokon må ta det første steget, antakeleg, nokon må først seie det, men det har foreløpig ikkje vore nokon som har tatt til orde for det. Det ville hatt store, positive konsekvensar for folkehelsa. Det ville verkeleg hatt den effekten vi snakkar om her.

I mellomtida prøver vi å gjere det meir unnseleg. Vi støttar tiltaka med tilsyn. Vi støttar Arbeidarpartiets, Senterpartiets og Kristeleg Folkepartis forslag om godteri, av dei grunnane som har vore tatt opp her bl.a. frå Knutsen. Vi støttar òg regjeringas grep rundt e-sigarettar. Vi støttar berre ikkje standardisering. Vi meiner det er ein overreaksjon, vi klarer ikkje å sjå det store steget dette vil vere.

Til representanten Toppe: Eg kan ikkje forstå det innlegget, for vi – i Senterpartiet, SV og Arbeidarpartiet – har jo irritert oss over Høgres latterleggjering av forslaga våre om skolemat, at det første dei gjorde da dei kom i regjering, var å kutte frukt og grønt, og at dei snart har brukt ein heil stortingsperiode på å finne ein modell for fysisk aktivitet i skolen. Dei har brukt så god tid på dette at dei antakeleg kjem til å kome opp med ein modell som ikkje får konsekvensar for budsjetta deira, altså tiltak som verkeleg ville bringe folkehelsa mange steg framover. Da meiner eg det er eit openbert poeng at når ein gjer dette til det historiske steget for folkehelsa, seier det litt om kva ambisjonsnivå ein har på dette området.

Det er ei ganske imponerande verkelegheit Wilhelmsen Trøen må eksistere i når Wilhelmsen Trøen klarer å innbille seg at det arbeidet Høgre og Framstegspartiet har gjort for folkehelsa i regjering, har vore så fantastisk. Eg synest det er veldig illustrerande når ein gjer denne saka så stor som ho er. Eg anerkjenner viktigheita av det, og eg er, som Bollestad, veldig opptatt av at vi må få ned tobakksbruken i Noreg, men eg anerkjenner berre ikkje omfanget av dette forslaget til å oppnå det målet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Noen får kanskje ta seg av å være elefanten i rommet. Når jeg ser reaksjonene på Knag Fylkesnes’ innlegg, kan jeg nok tenke meg hvordan reaksjonene blir etter mitt innlegg.

For det første er jeg helt enig i det alle har sagt, og vi er alle enig om at tobakk, sigaretter og snus ikke er bra for folkehelsa eller for den enkelte. Men for Fremskrittspartiet handler dette om at man har noen prinsipielle tilnærminger til ting. Ja, man kan velge – som det store flertallet her – at hver gang det er noe man ikke liker, må man sørge for å få på plass et forbud eller påbud for å stoppe at folk skal kunne få lov til å ta de valgene. For Fremskrittspartiet handler det om at det faktisk er sånn at man må få lov til av og til å gjøre noen dumme valg, og så får det noen konsekvenser. Så skal vi jobbe for å hindre at andre som ikke er der i dag, verken begynner å røyke eller snuse. Det er en jobb man gjør med folkehelsearbeid og med mange av kampanjene vi kjører.

Så er jeg helt enig i at vi skal hindre at barn og unge kommer inn i dette. Men det er altså 18 års aldersgrense i dag, det er innlåst i et skap, og det er altså sånn at hvis man ser på en sigarettpakke, ser det ikke veldig ut som noe man har lyst til å holde på med, når man ser hvilke bilder som er på disse pakningene. Så jeg tror ikke det er noen stor vilje til å begynne å snuse eller ikke minst å røyke, det er jo røyking som på pakkene ikke ser veldig pent ut.

Så var Fremskrittspartiet villig til å være med og diskutere om man skulle se på snuspakninger, men vi ønsker ikke å gjøre som flertallet nå gjør, at man skal ha «plain packaging» også for snus.

Så synes jeg det er litt trist at noen, fordi man har et annet prinsipielt standpunkt, hele tiden skal si at man da plutselig er tobakksindustriens venn eller tobakksindustriens løpegutter eller -jenter. Det er jo ikke det det handler om. I hvert fall for Fremskrittspartiet handler det om at vi er prinsipielle og har noen prinsipielle standpunkt om at vi er kritisk til masse forbud, påbud osv. I tillegg synes jeg også at noen av innleggene bærer litt preg av, som en røyker kom og sa til meg, at jeg føler at jeg blir litt uglesett fordi jeg røyker. Det synes jeg er trist.

Så er det jo litt artig: Nå har jeg sittet og sett på alle som har vært her og pratet, og det betyr kanskje at vi må ha «plain packaging» på bildet bak oss også, for snusdåsen er veldig godt framme i bildet som står bak her. Kanskje man må retusjere Eidsvolls-bildet litt i forbindelse med den store debatten vi har nå om at dette ikke må være synlig. Her er det veldig godt synlig når de fleste er på talerstolen.

Ketil Kjenseth (V) []: Dette er i ferd med å bli en interessant debatt. Jeg synes det perspektivet fram mot 2030 som tas opp i innstillingen, og den merknaden som Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har om et røykfritt Norge innen 2030, er det vi virkelig skal bruke tida framover på å diskutere. Hvordan skal vi komme dit? De kunnskapsbaserte tiltakene er veldig viktige, og vi vet at det er dokumentert at nøytrale sigarettpakker vil hjelpe oss på veien dit, til at færre starter å røyke og også til å gjøre tilgjengeligheten litt vanskeligere. Det er kanskje ikke det eneste og det største tiltaket, men det er et veldig viktig skritt på veien, kombinert med den stramme røykeloven vi har i Norge. Så må vi begynne å diskutere hvilke andre tiltak vi skal innføre framover mot 2030 for å få til en så viktig ambisjon som å få et røykfritt Norge. Det vil uomtvistelig gi veldig mange et bedre liv, slippe å få kreft, slippe å få kols – alvorlige sykdommer som koster samfunnet mye.

Jeg forstår SVs stillingtaken her i dag. Det er flere som i debatten i dag har vært inne på effekten. Jeg registrerer at SV ofte lener seg på forskning og kunnskap, og jeg forstår ikke helt at en lener seg til Fremskrittspartiets forslag her i dag. Man burde gått inn i denne debatten med en ambisjon om å bli røykfri i 2030 og med vekt på de skadereduserende tiltakene. Det er der debatten om snus kommer inn. Der har vi ikke den forskningen og den evidensen på at det vil virke i samme grad. Det samme gjelder for e-sigaretter. Her er vi nødt til å forske mer. Det betyr at vi også er nødt til å forske mer på andre tiltak for at vi som politikere skal få de viktige styringssignalene som vi trenger framover mot 2030 for å bli røykfrie. Det er det aller viktigste tiltaket for norsk helsesektor og for den enkelte.

Så en litt munter kommentar til slutt: Det er jo sånn at vil en høre på et viktig røyksignal fra regjeringa, kan en jo lytte på DAB-radio.

Morten Wold (FrP) []: At Fremskrittspartiet blir utsatt for litt kritikk fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er for så vidt ikke uvanlig – så heller ikke i denne saken. Men når representanten Toppe sier at argumentasjonen mot standardiserte pakninger er uærlig, må jeg få reagere på vegne av Fremskrittspartiet. Det er rett og slett en prinsipiell holdning i vårt parti at lovlige produkter nødvendigvis skal måtte få vise frem sin merkevare. Det er ene og alene grunnen til vårt standpunkt i denne saken.

Når representanten Knutsen snakker om fargerike og fancy designede røykpakker, må jeg si at jeg finner ikke skremmende bilder og krystallklare helseadvarsler verken fargerike eller fancy. Det er også veldig sjelden å se lenger at røykpakkene brukes som blikkfang på et restaurantbord eller hjemme i stua, hvor også barn samles.

Derfor vil jeg så gjerne slippe å bli beskyldt for å løpe tobakksindustriens ærend eller være dens beste venn. Jeg støtter meg helt og holdent til Fremskrittspartiets landsmøte, som har vedtatt at lovlige produkter nødvendigvis skal måtte få vise frem sin merkevare. Det må også partiets stortingsgruppe følge.

Avslutningsvis kan jeg understreke at jeg selv aldri har verken brukt snus eller røykt tobakk – annet enn ved et lite forsøk i skolegården en gang i 5. klasse. Det fristet ikke til gjentakelse. Alle mine fire besteforeldre døde av kreft, tre av dem var storrøykere. Begge mine foreldre røyker. Uavhengig av all den negative påvirkningen det skulle ha hatt på meg, har jeg altså klart å ta mitt valg om en tobakksfri hverdag.

Sveinung Stensland (H) []: Først av alt: Jeg har full respekt for Morten Wolds prinsipielle holdning, og jeg regner med at han har full respekt for min prinsipielle holdning om at dette er å fjerne den siste markedsføringsplassen for tobakksindustrien. Derfor støtter jeg dette – fordi det ikke er et stort inngrep i folks hverdag, men i tobakksindustriens mulighet til å påvirke forbrukerne.

Så tilbake til debatten om dette er en historisk dag eller ei. Vi er i alle fall tilbake til historien, for hvis vi ser på bildet bak oss, ser vi en av eidsvollsmennene som baker seg en pris, og det er grunn til å anta at hans tobakkspung er rimelig nøytral. Så nå er vi tilbake der, i det minste.

Selv om SV har valgt ikke å delta i helsekomiteen og således har stilt seg på utsiden av mange viktige helsepolitiske debatter, velger jeg å ta på alvor noe av det som blir sagt. Knag Fylkenes sa at det vi vedtar i dag, er en overreaksjon – det er en overreaksjon å innføre nøytrale tobakkspakninger. Men samtidig sier den samme representanten at det som hadde vært noe, var å forby tobakk – og det er da ikke en overreaksjon. Jeg forstår ikke helt det. Så er han innom dette med folkehelse. Jeg lurer på om det finnes noen regjering som har brukt mer energi på å løfte de svakeste gruppene innenfor helse, som har brukt mer energi på å styrke omsorgen for ruspasienter. Senest i det siste forliket er det store påplussinger når det gjelder tiltak mot rus, og tiltak for dem som virkelig trenger det mest. Det er kommet vel 250 nye helsesøstre de siste tre årene. I den tiden Knag Fylkesnes’ parti styrte, var det, så vidt jeg vet, en økning på ni.

Så det er litt trist at en bruker denne saken til å fortelle hvor dårlig regjeringen er på alle andre områder, når det for det første ikke er sant, og for det andre er slik at dette tiltaket har effekt. Det viser forskningen, det viser resultatene fra Australia, og vi ser at andre land som vi ofte liker å sammenligne oss med, slik som Storbritannia og Frankrike, er på vei til å innføre akkurat de samme tiltakene. Da er det faktisk hyggelig – og også historisk – at det er en statsråd fra Høyre, nemlig statsråd Høie, som står i bresjen for dette tiltaket. Så kan vi helsepolitikere få lov til å glede oss over det, og så kan Knag Fylkesnes gå på en annen fest hvis han ikke liker denne.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Grunnen til at eg hadde innlegg mot SV, var at eg oppfattar at dei bagatelliserer tobakkspolitikken som ei viktig årsak til at vi har sosiale helseforskjellar i Noreg. Så respekterer eg at ein har forskjellig syn på nøytrale tobakkspakningar.

Eg vil òg presisera at eg synest Høgre går for langt med å seia at det er ein historisk dag, og, som det står i innstillinga, at ein ønskjer å ta tilbake Noregs plass som «foregangsland innen tobakkspolitikk». Det første denne regjeringa gjorde då ho kom til makta, var å ta vekk og skrota bevillingsordninga for sal av tobakk, som var det viktigaste vi innførte for nettopp å kontrollera og hindra sal av tobakk til mindreårige. Dei har brukt tre år på det og har enno ikkje kome med den ordninga.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Det kunne være fristende å dra opp den store folkehelsedebatten – jeg har jo skjønt at jeg som saksordfører har uendelig med treminuttere – men det skal jeg ikke begi meg ut på.

Det er ingen tvil om at det i den generelle folkehelsepolitikken er stor forskjell på f.eks. Arbeiderpartiet og regjeringa, også Høyre. En av de beste illustrasjonene på det fikk jeg i en debatt jeg hadde med skolepolitisk talskvinne Kristin Vinje om skolemat, der hun sa følgende: Nei, skolemat var ikke Høyre for, det fikk sannelig være foreldrenes ansvar. Det er vi selvfølgelig helt enig i, problemet er bare at man individualiserer et stort problem, nemlig at en del barn kommer til skolen med kanskje ikke helt god bagasje og har ikke mat med seg i skolesekken. Og da vet vi at de starter med en ulikhet som forplanter seg og forsterker seg seinere i livet. Det er derfor Arbeiderpartiet synes det er så viktig med skolemat. Det er tidlig innsats, og det er generelle, universelle tiltak, og de som forsker på folkehelse, sier at det er det som er viktig.

I dag vil jeg gi anerkjennelse til den ene delen av regjeringa, til Høyre. Helseministeren bruker ofte å si at vi er misunnelige hvis de får til noe, at vi ikke kan glede oss over at de får til noe. Jo, jeg gleder meg veldig når det går bra med tiltak som f.eks. helseministeren setter i gang, og som vi er enig i, og som vi synes er positive og viktige for folks helse i Norge. Derfor har jeg ingen problemer med å si at dette er en bra dag, dette er en glad dag. Jeg er veldig glad for at vi kan være med på å støtte opp under dette tiltaket fordi tobakk er et av de mest skadelige nytelsesmidlene vi har, og det tar mange liv, som også flere har sagt her. Men da håper jeg at regjeringa og Høyre kan være konsekvente, og at de ser at den kyniske tobakksindustrien, som man ofte snakker om, finner seg kanaler for å fremme sine produkter. Jeg håper virkelig at statsråden på et seinere tidspunkt, eller i dag, sier at man vil følge rådene fra EU om å forby f.eks. tobakksgodteri. For det er ingen tvil om at selv om ikke foreldrene ønsker at ungene skal kjøpe slikt godteri, kjøper de slikt godteri hvis de finner det i butikken.

Og så er det litt for seint å kjefte på eidsvollsmennene for tobakks- og snusbruk. Jeg ser at en av dem tar seg en pris. Han var visstnok fra dine kanter, Hoksrud, så da får vi si at han representerer deg og det du står for.

Presidenten: Det er mye bra å si om eidsvollsmennene, men at de var noe eksempel i folkehelsesammenheng, er jeg litt usikker på. Jeg skulle gjerne visst hva gjennomsnittsalderen var for de herrer. Jeg tror kanskje ikke det var all verdens.

Representanten Olaug Bollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Fremskrittspartiet sitter i regjering. Fremskrittspartiet leder helsekomiteen. Fremskrittspartiet er opptatt av at unger ikke skal begynne å røyke og snuse. Nå har vi mulighet til å gjøre noe med pakninger, vi kan si noe om holdninger, vi kan oppfordre voksne til å bruke kunnskapen vi har om røyk og snus, og be voksne om å være gode forbilder. Det betyr at vi hjelper folk til å velge noe annet enn røyk og snus, når vi vet at røyk og snus gjør at helsen blir som den blir. Vi ønsker at færre skal røyke, at færre skal bli syke, og at færre skal lide mye. Derfor støtter vi regjeringens forslag om nøytrale tobakks- og snuspakninger.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil avslutningsvis i denne debatten takke stortingsflertallet for støtten til disse lovendringene og ikke minst for at det nå blir et flertall for å innføre standardiserte tobakkspakninger og snuspakninger i Norge. Jeg vil også takke representanten Tove Karoline Knutsen for et godt arbeid som saksordfører og for å ha halt denne saken i havn i Stortinget. Jeg ser også fram til nye, friske diskusjoner med representanten, det er alltid en fornøyelse, selv om det av og til går ut over sikkert både hennes og mitt humør, men det går fort over for oss begge, tror jeg.

Så er det sånn at dette er et viktig tiltak. Vi må også være klar over at Norge spiller en rolle internasjonalt i denne typen spørsmål, rett og slett fordi tobakksindustrien har enorme økonomiske muskler. Det vil si at når en jobber internasjonalt med å bekjempe bruk av tobakk, er det en del av landene som har mindre ressurser enn oss og som ikke er i stand til og tør å gjennomføre nødvendige tiltak, rett og slett fordi de er redd for industriens søksmål og blir påvirket i veldig stor grad av industriens arbeidsmetoder. Derfor er det viktig at land som Norge, Frankrike, Storbritannia og Australia, som har betydelige ressurser, våger å gå i forkant og skape en vei også for andre land. Det er også et viktig perspektiv i denne saken.

Så må jeg avslutningsvis få presisere, fordi det ut fra en del av innleggene kan bli skapt et inntrykk av at Stortinget i dag åpner opp for salg av godteri som ser ut som tobakksprodukter: Det gjør ikke stortingsflertallet. Jeg er glad for at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har ytterligere strammet inn loven på det området i forhold til det som var mitt opprinnelige forslag. Det har jeg ingen problemer med. Tvert imot er jeg veldig fornøyd med det, og det må ikke skapes et inntrykk av at vi nå i Norge åpner opp for å selge tobakkslignende godteri i butikkene i Norge.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det var interessant at Tove Karoline Knutsen mente at mannen på bildet bak her, med snusdåsen, var fra mine hjemtrakter. Jeg kjenner ham i hvert fall ikke veldig godt, og det er kanskje heller ikke så rart, for det er et par hundre år siden han levde. Det kan kanskje være derfor.

Jeg er enig i at det er viktig at voksne skal være gode forbilder. Så har jeg også lyst til å si i denne debatten at hvis man ser på ungdom i dag, er ungdommen i dag sunnere enn det kanskje min generasjon er, og dem før min generasjon var. Jeg oppfatter at det er en annen holdning blant ungdom når det gjelder dette med røyk, sigaretter og snus, og det er også greit å ha med seg.

Det er et par andre ting jeg også har lyst til å påpeke. Noen har i veldig stor grad dratt fram Australia-eksemplet. Ja, det har gått ned. Men jeg synes også det er viktig å ha med seg at Australia faktisk gjorde to ting. De sørget for nøytrale pakninger, men de sørget også for å øke avgiftene ganske kraftig. Vi har allerede økt avgiftene ganske kraftig. Da må man kanskje se at det kan være to faktorer som spiller inn med tanke på det som har skjedd, at salget har gått ned. Jeg ser at statsråden rister på hodet, men det var i hvert fall de to tingene de gjorde, og det er også greit å ha med seg.

I tillegg blir Folkehelseinstituttet dratt fram som det store eksemplet på at det er bred enighet om alt her. Jeg må ærlig si at det er vel ikke helt sånn at Folkehelseinstituttet framstår med bare én tunge i denne saken. Det har vært uenigheter, og det er faglige uenigheter. Det fikk vi også se på høringen vår, at det var flere med forskjellige meninger bl.a. når det gjaldt antallet som dør i Sverige, ved at de har mye lavere forbruk av sigaretter og tobakk, men de har høyere forbruk av snus. Jeg synes også det er momenter som man bør ha med seg når vi diskuterer dette.

Så har jeg ingen problemer med at noen prinsipielt mener at det er riktig å komme med påbud, forbud osv. Men Fremskrittspartiet har en annen tilnærming, fordi vi faktisk ønsker å være prinsipielle, og vi er opptatt av at folk også må få mulighet til å kunne ta noen valg. Noen ganger er det sånn at man ikke liker de valgene andre tar, men de skal allikevel få muligheten til det.

Jeg synes at omtale som «kyniske» og alt annet man velger å bruke, på mange måter får stå for de forskjellige representantenes egen regning. Jeg synes kanskje heller man kunne bruke noen andre ord fra denne talerstol i stedet for den type ord. Heldigvis har jeg heller aldri latt meg påvirke av at min far alltid røyket, slik representanten Wold sa, så det går fint an ikke å begynne selv om andre gjør det.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Til representanten Hoksrud: Fortellingen om tilhørigheten til vår venn på bildet hører til den kreative historiefortellingen jeg som kunstner tillater meg om enn aldri så mye stortingsrepresentant. Men det var ikke derfor jeg tok ordet, jeg ville gjerne kommentere statsrådens siste utsagn.

Det er med respekt å melde ikke slik at statsråden har strammet inn på regelverket for salg av tobakkslignende godteri. Det har han ikke, han la fram en proposisjon der han åpnet for at aldersgrense og oppstilling kunne unntas fra regelverket for denne typen produkter. Det er det jeg personlig som saksordfører – må jeg ubeskjedent få si – har kjempet mot. Jeg vil berømme komiteen som her har gitt statsråden det jeg vil kalle en ørefik og strammet dette skikkelig inn. Så legger jeg til grunn at statsråden følger godt med på at dette ikke blir omgått, slik at vi finner disse sjokolade- og tyggegummisigarettene med Disney-figurer, som antakelig er sponset av tobakksindustrien, i norske kiosker. Det legger jeg til grunn at han følger nøye med på. Hvis det skjer en eller annen utglidning her, kommer vi fra Stortinget til å forlange at det ryddes opp, og at det blir satt helt tydelige oppstillingsforbud og aldersgrenser – vi reverserer altså dette hvis det begynner å skli ut. Det får være mitt siste ord som saksordfører i denne saken.

Statsråd Bent Høie []: Jeg skal bare kort konstatere at det som representanten Knutsen framstiller som en ørefik, opplever jeg som et kjærlig stryk på kinnet i denne saken. Jeg er veldig fornøyd med det som komiteen her går inn for, og jeg synes det er en veldig fornuftig løsning. Departementet har også bidratt til løsningen og sikret at dette ble gjort på en lovteknisk riktig måte.

Presidenten: Da er debatten i sak nr. 1 avsluttet på en forsonlig måte.