Stortinget - Møte lørdag den 17. desember 2016

Dato: 17.12.2016
President: Olemic Thommessen

Innhold

Sak nr. 9 [16:15:18]

Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2016 under Justis- og beredskapsdepartementet (Innst. 141 S (2016–2017), jf. Prop. 30 S (2016–2017), kap. 456 og 3456)

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Helge Orten (H) [] (ordfører for sakene nr. 7–9): Først av alt en takk til komiteen for en smidig og god behandling av budsjettendringene for 2016. Vi er godt utpå lørdags ettermiddag, og jeg har ikke tenkt å bidra til noen lang debatt om dette, men vil bare gi noen kommentarer til de mest vesentlige budsjettendringene og den orienteringen som er gitt om prosessen videre når det gjelder både Haugesund lufthavn og jernbaneprosjektet Arna–Bergen.

Samferdselsdepartementet rapporterer om et mindreforbruk på post 30 – altså investeringer i linja, som da er jernbaneinvesteringer – på 744 mill. kr. Avviket består av mange mindre poster og skyldes flere forhold, bl.a. redusert framdrift på noen prosjekt, leveringsproblem fra enkelte leverandører, forskjøvet betalingsplan, tvist i forbindelse med oppgjør og tilpasninger til en mer rasjonell framdrift for noen prosjekt. I tillegg har enkelte prosjekt kommet ut med lavere kostnad enn forutsatt, noe som er bra. Dette er normale avvik og tilpasninger som kan oppstå ved gjennomføring av denne typen prosjekt. Av beløpet er 592 mill. kr omdisponert til drift og vedlikehold, noe som bidrar ytterligere til å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbane. Det mener vi er en fornuftig omdisponering.

Haugesund lufthavn, Karmøy er i dag eid og drevet av Avinor. Det lokale selskapet Lufthavnutbygging AS har i flere år hatt en sentral rolle og har i samarbeid med lufthavna drevet markedsføring av Haugaland-området og arbeidet for flere utenlandsruter fra lufthavna. Regjeringa vil i 2017 starte arbeidet med en tjenestekonsesjonsmodell på Haugesund lufthavn som innebærer at Avinor fortsatt skal eie lufthavna, mens hele drifta blir satt ut til andre aktører etter en anbudskonkurranse. Det anser vi som en god løsning, som vi har stor tro på vil bidra til en fortsatt positiv utvikling for Haugesund lufthavn.

Allerede i statsbudsjettet for 2016 ble det orientert om risikoen ved og omfanget av jernbaneprosjektet Arna–Fløen, som har vært undervurdert. Det er fulgt opp med en ny ekstern kvalitetssikring som bekrefter dette, og det gir en ny samlet kostnadsramme for prosjektet og for prosjektet Bergen stasjon–Fløen på samlet 6,9 mrd. kr. Vi er fornøyd med at statsråden har en god prosess og oppfølging av dette prosjektet og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og at det blir søkt funnet løsninger som både er kostnadseffektive og gir minst mulig ulempe for de reisende. Jeg ser derfor ingen grunn til å stemme for forslaget fra bl.a. Arbeiderpartiet i denne saken, siden dette allerede er en pågående prosess.

Prop. 31 S for 2016–2017 omhandler også en del andre budsjettendringer på Samferdselsdepartementets område. Blant annet er det et mindreforbruk på noen poster, økte bevilgninger relatert til skader i forbindelse med uvær, jord- og steinskred, økte salgs- og gebyrinntekter knyttet til fornyelse av førerkort og etterregning for kjøp av posttjenester for 2015, noe som faktisk gir reduserte kostnader på 160 mill. kr.

Jeg går ikke nærmere inn på disse endringene. De er godt beskrevet i proposisjonen. Når vi har et mindreforbruk på noen poster, vil jeg gi full tilslutning til de omposteringene som er gjort, og som bl.a. bidrar til en ytterligere reduksjon av vedlikeholdsetterslepet i jernbanesektoren. Det er positivt.

Stein Erik Lauvås (A) []: Behandlingen av nysalderingen under de respektive departementene skal normalt være en enkel sak og en ganske udramatisk affære. På områder under Samferdselsdepartementet er det imidlertid ofte dramatiske hendelser som gjør det nødvendig med endringer i budsjettene. Typisk vil ødeleggelser av vår felles infrastruktur, som følge av ras, uvær eller andre hendelser, gjøre det nødvendig med tilleggsbevilgninger. Herværende nysaldering inneholder også et eksempel på dette. Jeg tenker da på den dypt tragiske helikopterulykken på Turøy tidligere i år. Dette har gjort det både riktig og nødvendig å øke bevilgningene til Statens havarikommisjon for transport.

Når jeg tar ordet på vegne av Arbeiderpartiet, er det for å peke på to forhold som vi har tatt opp i innstillingen. Det første forholdet knytter seg til omfanget av mindreforbruket på Jernbaneverkets investeringspost på i alt 744 mill. kr. Som det framgår av merknadene fra Arbeiderpartiets representanter i komiteen, har dette flere uheldige sider, selv om pengene i stedet i hovedsak har blitt brukt til et annet godt formål: vedlikehold og fornyelse av jernbanen.

Det andre forholdet som skal nevnes, er Arbeiderpartiet og Senterpartiets merknad om kostnadsoverskridelser for jernbaneprosjektene Bergen–Fløen og Fløen–Arna. Dette er en sak med flere dimensjoner. Det er snakk om en dramatisk økning i kostnadene for prosjektet. Det pekes på at det vurderes kostnadsreduserende tiltak som kan få stor effekt for de reisende. Til sist omhandler merknaden det spesielle i at Stortinget i to etterfølgende budsjettframlegg kun har fått informasjon om at det er tale om en kostnadsøkning. Stortinget har ikke fått noen pekepinn om størrelsen på kostnadsøkningen, selv om dette er informasjon statsråden har kjent til i rundt halvannet års tid.

Jeg tar med dette opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Stein Erik Lauvås har tatt opp det forslaget han refererte til.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Saksordføreren har foretatt en god gjennomgang av komiteens synspunkter på de endringene i bevilgningene som er foreslått i Prop. 31 S for 2016–2017. Jeg vil derfor bare fokusere på enkelte av de foreslåtte endringene.

Kristelig Folkeparti er tilfreds med at en har fått til en modell for videre drift og utvikling av Haugesund lufthavn. I løpet av min tid i transportkomiteen må jeg si jeg har møtt en god del bekymrede lokalpolitikere fra Haugesund og Karmøy som har gitt uttrykk for stor uro omkring framtiden for flyplassen i forbindelse med hvilken modell som skulle velges. Flyplassen har vært eid og drevet av Avinor, men et lokalt selskap har hatt ansvar for markedsføringen, med et spesielt fokus på utenlandsruter. Modellen som nå er foreslått, gir fortsatt Avinor det hele og fulle eierskapet til flyplassen, men driften blir satt ut på anbud. Det betales en fastsatt leiesum til Avinor, og så blir det opp til konsesjonshaveren som får anbudet, å fastsette avgiftene og ta det hele og fulle ansvaret for drift og vedlikehold.

Kristelig Folkeparti registrerer så langt at det er stor grad av tilfredshet med en slik modell. Det plasserer fortsatt eierskapet hos Avinor, slik vi har det på de fleste flyplassene i Norge, men gir samtidig private aktører muligheter til å skape en økonomisk drift som kan utvikle regionen som reiselivsdestinasjon og skape frihet og faktisk nye muligheter til å framstå som en noe annerledes flyplass tilpasset regionale behov. Det skal bli spennende å følge med på hvordan modellen fungerer i praksis.

På grunn av noen store investeringsprosjekt som har hatt mindre framdrift enn planlagt på jernbanesektoren, blir det foreslått overført 592 mill. kr fra investering til drift og vedlikehold på jernbanen. For å kunne gjøre toget til et enda mer attraktivt tilbud for flere reisende og vareeiere har det etter vårt syn vært viktig å prioritere vedlikehold. Et etterslep som har fått lov til å bygge seg opp over mange år, er vi nå i gang med å redusere. Gjennom tre år på rad har stortingsflertallet, Kristelig Folkeparti og Venstre sammen med regjeringspartiene, startet arbeidet med å redusere et etterslep, som helt klart vil gjøre toget attraktivt for nye kunder.

Punktlighet og færre ikke-planlagte togstanser øker folks tillit til toget som transportmiddel. Sammen med flere avganger og innkjøp av nye togsett opplever vi nå at stadig flere velger toget som det foretrukne transportmiddelet. Skal vi nå våre klimamål, må togets konkurranseevne og attraktivitet styrkes. Derfor er Kristelig Folkeparti svært tilfreds med at vi nå har fått en snuoperasjon i denne perioden med å styrke togets rolle i kollektivtilbudet. Sammen med økte bevilgninger vil de nye grepene som jernebanereformen representerer, med en ny fordeling av ansvar og myndighetsoppgaver, bidra til at enda flere i framtiden vil foretrekke toget.

Så merker vi oss at det har vært gjort en ny, ekstern kvalitetssikring av delprosjektet Arna–Fløen og Bergen stasjon–Fløen. Dette er en viktig del av forbindelsen mellom Arna og Bergen, og vi ser fram til at det kommer på plass. Da er det etter vårt syn, og også komiteens syn, viktig at dette organiseres og gjennomføres på en mest mulig kostnadseffektiv måte, men også sånn at det ikke blir aktuelt å måtte stenge Bergen stasjon i månedsvis, slik enkelte avisoppslag har antydet. Det vil være viktig at en finner fram til løsninger som rammer passasjerene i minst mulig grad.

Jeg viser ellers til saksordførerens gjennomgang.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet støttar forslaget frå Arbeidarpartiet som er referert i Innst. 129 S for 2016–2017, om å be regjeringa koma raskt tilbake med ein grundig og heilskapleg gjennomgang av jernbaneprosjektet Bergen–Arna, og i tillegg be regjeringa sikra at jernbaneprosjektet Bergen–Arna vert gjennomført på ein slik måte at stenginga av Bergen stasjon vert avgrensa til eit minimum.

Til det første forslaget har vi vorte bekymra over det som har kome fram, først og fremst i media, om at det har vorte ein veldig store kostnadsauke på prosjektet, utan at vi har følt at vi har fått den informasjonen frå regjeringa. Ja, det er vorte referert til at det vert ein kostnadsauke, men den størrelsesordenen har ikkje vorte gjord kjend, sjølv om størrelsesordenen var kjend for regjeringa. Difor er vi med på forslaget det er referert til.

Til det andre forslaget, som omhandlar eventuell stenging av Bergen stasjon, er det fleire parti som har reagert på forslaget om å stengja heile Bergen stasjon i åtte månader. Eg kan forstå at når vi skal gjera ei stor oppgradering, må det nødvendigvis koma til nokre stengingar av ein stasjon. Det er greitt. Men når statsråden i skriftleg svar til meg viser til at dette har vore nødvendig og bra f.eks. i gjennomføring av Oslo-prosjektet, er det jo forskjell på to veker – éi veke i juli og éi veke i begynninga av august – og åtte månaders stenging av ein stasjon i Noregs nest største by. Da ein stengde Oslo S i éi veke, gjekk Jernbaneverket ut på nettsidene sine og oppfordra dei reisande til å unngå å reisa på strekningane i dette tidsrommet, eller unngå å reisa i rushtrafikken. Men det er altså greitt å stengja Bergen stasjon i åtte månader. Eg synest det er eit ganske så meiningslaust forslag, så eg håper – og det har jo òg statsråden sagt i skriftleg svar – at dette ikkje er konkludert, men at ein kan koma opp med andre forslag som avgrensar stenginga av Bergen stasjon til eit minimum.

Senterpartiet er opptatt av at vi må få vita omstenda rundt prosjektet Bergen–Arna, slik at vi kan gjera dei rette prioriteringane her. Vi er òg bekymra for at dersom prosjektet vert utsett av forskjellige grunnar, vil det òg få konsekvensar for det store, viktige prosjektet på Vossabanen, altså dobbeltspor mellom Bergen og Voss, til slutt. Difor er vi på denne saka.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Gjennom nysalderingen går vi gjennom og småkorrigerer det budsjettet som ble vedtatt for inneværende år. Det er relativt små korreksjoner som skjer – noen fordi en har uforutsette utgifter, noen fordi en har uforutsette inntekter, men alt i alt ingen dramatikk. Bevilgningene til bl.a. ras- og flomopprydding blir økt lite grann – som følge av ting som har skjedd, som har vært dramatisk der det skjedde, for dem som opplevde det, og der vi er opptatt av å få infrastrukturen tilbake i funksjon så fort som mulig. Bevilgningen på 50 mill. kr ekstra er nødvendig for det.

Det blir gjort endringer ved at en tar de pengene som ikke har vært brukt på investeringssiden i 2016, og bruker dem på vedlikehold av jernbanen. Det betyr at både på vei og jernbane har vi kuttet etterslepet også i 2016. Etter mange år, ja mange tiår, der forfallet har økt og økt, og selv om alle i denne salen retorisk har vært enige om at sånn burde det ikke være, har en allikevel ikke klart å gjøre noe med det, før en nå fikk et borgerlig flertall som har prioritert penger og gjør noe med det. Det betyr at en med den ekstrabevilgningen som nå kommer på jernbane, kutter en halv milliard ekstra i forfallet. Det er bra. Det betyr at jernbanen blir enda bedre for dem som bruker den til daglig, til pendlerreiser og til lengre reiser. Det betyr økt forutsigbarhet, økt attraktivitet og bedre kundegrunnlag. Det er gjerne også grunnen til at en kan kutte i posten etterpå, når det gjelder bevilgninger til NSB for kjøp av togreiser – rett og slett fordi passasjerveksten har vært større enn det en har forventet, en rekordstor vekst i allerede høye passasjertall. Det er god grunn til å tro at den veksten også vil fortsette, for i dag markerer vi åpningen av Holmestrand stasjon. 14 km med nytt dobbeltspor gjennom Vestfold gjør at man kan redusere reisetiden fra Tønsberg til Oslo med 6–7 minutter. Det betyr at det nå er ekspresstog fra Tønsberg til Oslo, som gjør at man igjen får et bedre tilbud og flere vil kunne reise med det. Jeg må bare minne de reisende om å sjekke om det er ekspresstoget de går på, slik at vi ikke får flere eksempler som dem som har vært nevnt bl.a. i avisene i det siste, om folk som bare skal til Sandvika, men som må være med til Tønsberg fordi det ikke er avstigning før Tønsberg.

Så er det viktig at vi har god kontroll på de prosjektene som er i gang. Bergensprosjektet på jernbanen er et eksempel der vi har måttet gå gjennom prosjektet grundig for å se på hva som skjer, og hvordan kostnadsveksten har vært, for å kunne informere Stortinget skikkelig. Jeg registrerer at enkelte prøver å gi inntrykk av at Stortinget ikke har fått informasjon. Jeg har i mange svar til Stortinget, både muntlig i spørretimen og som svar på skriftlige spørsmål, informert om hendelsesforløpet. Stortinget ble informert i fjorårets budsjett om at det var problemer, men da visste vi ikke summen. Det var anslag fra fagfolk, men vi satte i gang en kvalitetssikring så vi fikk et svar som vi kunne stå inne for før vi meddelte det til Stortinget – men vi informerte Stortinget om at det var trøbbel. Nå, i nysalderingen, har vi fått tallene. Så så fort regjeringen får kunnskap, formidler vi det videre. Vi bør ikke dikte opp kunnskapen selv bare for å ha gitt et tall, det håper jeg også Arbeiderpartiet tar inn over seg. Vi skal informere Stortinget til riktig tid, men vi skal også gi korrekt informasjon, og det har skjedd i denne saken.

Vi kan snart se tilbake på 2016 – et år der vi investerer rekordmye i vei og jernbane, og der vi vedlikeholder det vi har. Dermed gjør vi begge deler, slik vi må. I tillegg kan vi se tilbake på et år som heldigvis har relativt lave trafikkulykkestall. Selv om det er en økning i antall drepte i veitrafikken sammenlignet med 2015, er 2016 det nest beste året siden 1947. Det kan vi glede oss over, selv om vi også skal vise omtanke for alle de familiene som blir berørt når ting ikke går som det skal. Ikke minst har vi Turøy-ulykken i minnet. Det å oppleve en ulykke av den dimensjonen, på et område vi normalt opplever som trygt, er også til ettertanke – selv om sikkerheten i mange år har vært godt ivaretatt og ting blir gjort, skjer det av og til ting utenfor vår kontroll. Da skal vi som samfunn ta vare på dem som blir rammet, og vi skal forstå hvorfor ting har skjedd. Derfor er den tilleggsbevilgningen som ligger i budsjettet, vår håndsrekning for bedre å forstå ulykker som skjer, og hvordan vi skal unngå dem i framtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 7–9.