Stortinget - Møte torsdag den 8. februar 2018

Dato: 08.02.2018
President: Olemic Thommessen

Innhold

Sak nr. 4 [12:37:24]

Interpellasjon fra representanten Emilie Enger Mehl til finansministeren: «Kryptovaluta som for eksempel bitcoin har hatt en enorm vekst det siste året. Slik valuta er ikke utstedt eller regulert av offentlig myndighet og faller utenfor finanslovgivningen. Transaksjoner gjennomføres anonymt, uten involvering av en tredjepart, og er nærmest umulige å spore. Virtuell valuta er attraktivt for skatteunndragelse, hvitvasking, finansiering av terror eller ulovlig virksomhet og annen kriminalitet. I en trusselvurdering fra NTAES av juni 2017 heter det at virtuell valuta er en av de største truslene mot bekjempelse av økonomisk kriminalitet. 11. januar gikk DNB ut med en advarsel etter en sterk økning i investeringsbedragerier knyttet til bitcoin og andre kryptovalutaer. Også Sparebank 1 har opplevd alvorlige svindeltilfeller, ifølge DN 16. januar. Det pekes på alvorlige bekymringer ved at utviklingen skjer raskt og nærmest uten politisk regulering. Hvordan vil statsråden håndtere kryptovaluta politisk»?

Talere

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Utvikling av ny finansteknologi driver fram innovasjon i finansmarkeder over hele verden. For ordens skyld vil jeg påpeke at de problemstillingene jeg ønsker å ta opp i denne interpellasjonen, er ment å gjelde alle typer virtuell valuta, men jeg kommer til å konsentrere meg om kryptovaluta hovedsakelig.

Det siste året har det blitt rettet spesiell oppmerksomhet mot inntoget av nettopp kryptovaluta, både internasjonalt og i norsk økonomi. Digital valuta som er bygget på blokkjedeteknologi, gir desentralisert kontroll gjennom at informasjon spres til et stort antall datamaskiner som kontinuerlig oppdaterer og kontrollerer hverandre, uten en server eller en sentral myndighet. Det kalles en valuta, men har også egenskaper som gjør at det ligner mer på en annen type finansielt instrument eller på en digital vare. Valutaen eksisterer uavhengig av en tredjepart, i motsetning til de fleste andre valutaer, som vanligvis eksisterer hos en sentralbank, og som er tvungne betalingsmidler. Kryptovaluta fungerer i stor grad uavhengig av nasjonale grenser. Transaksjoner gjennomføres anonymt, og de er svært krevende å spore.

Det er anslått at det per i dag eksisterer over 1 500 kryptovalutaer. To av de største er bitcoin og ethereum. I praksis kan hvem som helst opprette en kryptovaluta, f.eks. for å hente kapital til et selskap. Kryptovalutaen har eksistert siden 2009, men har for alvor blitt satt på dagsordenen det siste året fordi interessen og tilgjengeligheten har eksplodert. Norstat anslår nå at ca. 200 000 nordmenn eier kryptovaluta. Til sammenligning er det ca. 365 000 som eier aksjer.

Verdien av kryptovaluta er gjenstand for store svingninger, og investering er også forbundet med en høy risiko. Ved inngangen til 2017 hadde bitcoin en verdi på rundt 960 dollar. Det kom et høydepunkt i desember da verdien var oppe i over 20 000 dollar. Tirsdag 6. februar var kursen nede i rundt 6 000 dollar igjen, men allerede dagen etter var den igjen på over 8 000 dollar. Det er ganske illustrerende. Til sammenligning hadde ethereum, den nest største, i 2017 en økning i verdi på over 9 000 pst., mens bitcoin bare hadde en økning på 1 350 pst.

Kryptovaluta er ikke utstedt av offentlig myndighet. I Norge er den heller ikke regulert og faller utenfor finanslovgivningen. Flere aktører har gitt uttrykk for at det skjer en rask utvikling, nærmest uten politisk regulering, i Norge. Virtuell valuta kan være attraktivt for korrupsjon, skatteunndragelse, hvitvasking og finansiering av terror eller ulovlig virksomhet. Innenfor cyberkriminalitet har det bl.a. vært eksempler på såkalte løsepengevirus hvor løsepengene kreves utbetalt i bitcoin. Valutaen kan i noen grad spores, men det er krevende, og det er varierende i hvilken grad det er mulig fordi man ikke er pliktig til å oppgi ID når man skal handle.

I en trusselvurdering fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter, NTAES, fra juni 2017 heter det at virtuell valuta er en av de største truslene mot bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Videre står det også at den manglende reguleringen skaper store utfordringer for kontroll- og politietatene fordi man har få verktøy å benytte seg av i bekjempelse av kriminalitet ved bruk av kryptovaluta. En del kryptovalutaer kan også brukes som betaling på det mørke nettet, og kan deretter veksles enkelt til tradisjonell valuta gjennom utenlandske valutavekslere.

Den 11. januar gikk DNB ut med en advarsel etter sterk økning i investeringsbedragerier knyttet til bitcoin og andre kryptovalutaer, og Sparebank 1 har også opplevd alvorlige svindeltilfeller.

Tilhengerne av kryptovalutaen vil si at vi nå har fått et betalingssystem som ikke er avhengig av tillit på samme måte som tradisjonell valuta. Noen hevder at den kan gi lavere transaksjonskostnader, sikker gjennomføring av transaksjoner, og at den gjør grenseoverskridende transaksjoner enklere.

Men skeptikerne har på sin side tatt til orde for at det er en boble, at den ikke har nytteverdi all den tid vi allerede har sikre betalingssystem, at den kan undergrave det etablerte finansielle systemet, og at så lenge valutaen er avhengig av tillit i finansmarkedet, er den også tillitsbasert. Informasjonsdirektøren i Finans Norge og administrerende direktør i Bits skrev i fjor høst en kronikk med tittelen «Bitcoin kan rasere velferdsstaten» og oppfordret myndighetene til å vurdere restriksjoner.

Under en tale om penger i den digitale verden i Frankfurt tirsdag 6. februar pekte Agustín Carstens, som er sjef for sentralbankenes bank, på utfordringer med kryptovaluta, som store prissvingninger, høye transaksjonskostnader og mangel på beskyttelse for forbrukere og investorer, og mente at kryptovaluter er usikre og en trussel for finansiell stabilitet. Han oppfordret myndighetene til å ta grep mot kryptovalutaer.

Det er veldig store variasjoner når det gjelder hvordan land forholder seg til kryptovaluta. I Asia er det mange som har innført strenge reguleringer, bl.a. India, Vietnam, Sør-Korea og Kina. Japan står i motsetning, de anerkjenner bitcoin som valuta og betalingsmiddel, og de ser på det som en mulighet til å utnytte finansteknologi positivt. De har 15 valutabørser med nasjonal lisens for å drive handel i digitale verdier og har reagert med sanksjoner overfør aktører som har opptrådt uredelig, bl.a. ved å sanksjonere kryptoselskapet Coincheck etter at de ble ranet for kundeverdier på drøye 4 mrd. kr.

Regulering av bitcoin skal opp på G20-møtet i Argentina senere i år etter initiativ fra Frankrike og Tyskland, og EU er også i ferd med å utarbeide regelverk som skal rette seg mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Den 6. februar gjennomførte finanskomiteen i det amerikanske senatet en høring med USAs Securities and Exchange Commissions. Der ble det lagt vekt på at virtuell valuta er noe man ikke kan ignorere, det er forbundet med høy investeringsrisiko og bedrageri, og det er behov for en balansert tilnærming og mulig politisk regulering av markedet.

Det er nok å se noen få år tilbake i tid for å finne at teknologiens inntog har forandret verden radikalt. Det har skapt muligheter, men det har også lagt stort press på tradisjonelle strukturer. Noen spådde f.eks. at internett var en flopp, men i dag er det vanskelig å se for seg et liv uten internett. Da framveksten av delingsøkonomien tok til for alvor for noen år siden, sto vi også overfor muligheter til bedre organisering og effektivisering, men samtidig utfordringer og bekymringer knyttet til manglende regulering, som etter hvert har kommet på plass i økende grad.

Når det gjelder kryptovaluta, mener jeg at det er på tide at norske myndigheter viser handling, for det er store usikkerhetsmomenter knyttet til virtuell valuta, og det er stor bekymring knyttet til at det enda ikke er regulert. Vi må sørge for at sikkerhet, transparens og integritet også må gjelde for virtuell valuta, på lik linje med andre aktører i finansmarkedet. Uten regulering har vi ingen kontroll over hvilken påvirkning kryptovalutaene har på forbrukere, investorer eller det finansielle systemet, eller hvordan det opptrer og brukes som virkemiddel for kriminalitet.

Jeg mener at regjeringen og Stortinget må ta inn over seg at regulering og lovgivning som historisk har vært gjeldende for tradisjonell valuta, ikke fanger opp og kanskje heller ikke passer for utviklingen av virtuell valuta. Det er et stort behov for å foreta en gjennomgang og gjøre endringer i regulering for å sikre at også digital valuta blir gjenstand for myndighetskontroll, og jeg mener det haster. Vi må være konstruktive og framtidsrettede og ta inn over oss at utviklingen av teknologi kommer til å skape endringer som vi i dag ikke er i stand til å forutse, og kanskje også muligheter, men vi kan ikke la det fortsette på egen hånd.

Det er nødvendig at vi tar stilling til spørsmål som cybersikkerhet i forbindelse med kryptovaluta, rapporteringsplikt, tiltak for å hindre bedrageri, prismanipulasjon, hvitvasking, skatteunndragelse og terrorfinansiering. Kanskje er det også nødvendig med tiltak som øker bevissthet og kunnskap hos forbrukere og investorer, som per i dag eksponeres for høy risiko uten at vi har kontroll over det.

Da har jeg kommet fram til spørsmålet: Hvordan vil finansministeren regulere kryptovaluta politisk?

Statsråd Siv Jensen []: Interessen for og oppmerksomheten rundt private digitale valutaer, også omtalt som virtuelle valutaer, eller kryptovalutaer, har økt betraktelig gjennom høsten, i takt med kraftig verdivekst og ikke minst kraftige svingninger på flere av valutaene. Bitcoin er den mest kjente av de private digitale valutaene og den som har størst markedsverdi. Det er i dag anslagsvis over 20 millioner brukere av bitcoin, og en fersk undersøkelse anslår at det er nærmere 200 000 nordmenn som eier bitcoin.

De virtuelle valutaene har ulike egenskaper, underliggende teknologi og utbredelse. Et sentralt kjennetegn er at disse verken er utstedt, regulert eller garantert av en offentlig myndighet.

Teknologien bak den virtuelle valutaen bitcoin er blitt mye omtalt det siste året. Bitcoin omsettes og skapes i et desentralisert system basert på såkalt blokkjedeteknologi. Kryptografi og komplekse matematiske problemer er sentrale for å gjøre systemet sikkert og forsikre at bitcoin bare kan brukes av personen som eier dem, og aldri mer enn én gang. At systemet er desentralisert, innebærer at det ikke er noen sentral instans som verifiserer aktiviteten i systemet. Verifiseringen av transaksjonene skjer gjennom at et tilstrekkelig antall deltakere i systemet er enige om hva som er riktig. Jo flere deltakere i systemet, jo sikrere er det.

Fremveksten av kryptovalutaer som bitcoin og utvikling av blokkjedeteknologi innebærer både utfordringer og muligheter. Utfordringene er så langt mer konkrete enn mulighetene. Som interpellanten nevner, er det identifisert flere risikoområder ved virtuelle valutaer. Problemstillingene omfatter bl.a. svak sporbarhet og anonymitet, men sporbarheten og anonymiteten varierer mellom de virtuelle valutaene.

Virtuelle valutaer omsettes i stor grad uavhengig av landegrensene. Effektive tiltak bør derfor først og fremst treffes internasjonalt, f.eks. i EU. Jeg har også registrert at det vil bli tatt et initiativ både fra tyske og franske myndigheter knyttet til mulige reguleringer av virtuelle valutaer på det neste G20-møtet.

I EU ble det i juli 2016 foreslått å regulere både vekslere og oppbevaringstjenester for virtuell valuta under hvitvaskingsregelverket. Forhandlingene i EU pågikk frem til desember 2017, da det ble enighet om å gjøre endringer i det fjerde hvitvaskingsdirektivet. Endringene innebærer at disse tjenestene skal underlegges hvitvaskingsregelverket. Tjenestetilbyderne må også registreres av nasjonale myndigheter.

Hvitvaskingsregelverket er EØS-relevant, og regjeringen legger om kort tid frem en lovproposisjon om gjennomføring av fjerde hvitvaskingsdirektiv i norsk rett. Gjennomføringen har vært utredet av Hvitvaskingslovutvalget, som anbefalte å vente med å ta stilling til behandlingen av vekslerne og oppbevaringstjenestene til det var avklart hvilke fremtidige EØS-rettslige forpliktelser som ville oppstå ved revisjonen av direktivet. Utvalget foreslo derfor en forskriftshjemmel som gjør at hvitvaskingsloven kan utvides til å gjelde for vekslingsplattformer for virtuell valuta. Dette spørsmålet følges opp i forbindelse med forslaget til ny hvitvaskingslov. Jeg presiserer at en slik forskrift må utredes og høres på vanlig måte.

Fremveksten av virtuelle valutaer reiser også regulatoriske problemstillinger ut over risikoen for bruk av slike valutaer til hvitvasking og terrorfinansiering. En sentral problemstilling er hvorvidt – og i så fall hvordan – virtuelle valutaer bør reguleres innenfor finansmarkedsregelverket. I dag faller virtuelle valutaer som bitcoin i utgangspunktet utenfor gjeldende finansmarkedsregulering i Norge og i andre land. Virtuelle valutaer som utelukkende brukes som et betalingsmiddel, regnes ikke som finansielle instrumenter og er derfor ikke underlagt verdipapirhandelloven. Virtuelle valutaer som har egenskaper utover det å være et betalingsmiddel, kan imidlertid falle inn under verdipapirlovgivningen. Derivater som er notert på handelsplass og har virtuell valuta som underliggende instrument, er verdipapirer og dermed underlagt verdipapirhandelloven.

I 2017 var det sterk vekst i såkalte «Initial Coin Offerings», eller ICO-er. ICO-er innebærer at foretak henter inn kapital gjennom å utstede en type virtuell valuta knyttet spesifikt til foretaket. På verdensbasis anslås det at det i 2017 ble hentet inn flere milliarder dollar gjennom slike ICO-er. Slik kapitalinnhenting kan – avhengig av egenskapene ved den virtuelle valutaen som utstedes – falle innenfor gjeldende verdipapirlovgivning. Hvorvidt en virtuell valuta utstedt i en ICO regnes som et finansielt instrument, og dermed faller innenfor finansmarkedsregelverket, vil bero på en konkret vurdering av Finanstilsynet i det enkelte tilfelle.

Dersom en utstedelse av virtuell valuta er omfattet av verdipapirregelverket, er det flere krav som må følges. Ett eksempel er krav til prospekt. Dersom utstedelsen faller utenfor gjeldende verdipapirregulering, kan de som investerer, ikke forvente den investorbeskyttelsen som følger av verdipapirreguleringen. Jeg vil likevel presisere at det finnes andre regler som kan være relevante når noen ønsker å utstede en virtuell valuta. Eksempler er regler om markedsføring og generelle straffebestemmelser om bedrageri.

Interpellanten viser til konkrete omtaler av investeringsbedragerier i media. Gitt den store oppmerksomheten rundt slike valutaer og valutaenes verdistigning er det dessverre ikke overraskende at fenomenet tiltrekker seg mange med uærlige hensikter. Historier om stor avkastning kan gjøre at folk fristes til å investere penger uten å tenke seg så nøye om som de ellers ville ha gjort.

I 2013 advarte Finanstilsynet forbrukere om at pengene som investeres i virtuell valuta, kan tapes. I november i fjor publiserte Finanstilsynet en ny advarsel til investorer og foretak om kapitalinnhenting gjennom ICO-er. I advarselen påpekte Finanstilsynet at investeringer i valutaer utstedt i ICO-er er risikable, med stor risiko for at investeringene kan gå tapt. Finanstilsynet pekte også på at slike kapitalinnhentinger innebærer en fare for svindel.

Interpellanten har også nevnt potensialet for misbruk av virtuell valuta til skatteunndragelser. Når det gjelder den avgiftsmessige behandlingen av virtuell valuta, har Skattedirektoratet lagt til grunn at tjenester knyttet til veksling av virtuell valuta, som bitcoin, er omfattet av unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiftsloven.

I skatteetatens praksis er det videre lagt til grunn at bitcoin og annen virtuell valuta er formuesobjekter i skatterettslig forstand, og at de alminnelige reglene i skatteloven gjelder. Det vil si at ved salg er gevinster skattepliktige og tap fradragsberettiget. Videre vil skattyters beholdning av slik valuta inngå i beregningsgrunnlaget for formuesskatt. Informasjon om formue, kjøp og salg av virtuell valuta blir ikke direkte rapportert til skatteetaten. Skattyter er derfor selv ansvarlig for å oppgi slik formue og gevinst/tap i skattemeldingen.

Det er ingen tvil om at fremveksten av virtuelle valutaer som bitcoin skaper utfordringer som må håndteres av myndighetene. Mange av utfordringene, som hvordan vi bekjemper bruk av slike valutaer til hvitvasking og terrorfinansiering, og hvorvidt slike valutaer skal underlegges finansmarkedsreguleringen, er internasjonale i sin natur. Slike utfordringer krever internasjonalt samarbeid og internasjonale løsninger. I håndteringen av disse utfordringene er det samtidig viktig at vi ikke legger utilsiktede hindringer for lovlig virksomhet.

Den underliggende teknologien bak de virtuelle valutaene kan gi muligheter som bør vurderes uavhengig av valutaene i seg selv. Norske myndigheter ligger langt fremme på digitalisering, og vi bør være åpne for nye teknologier etter hvert som de modnes og potensielt kan gi mer effektive og brukervennlige løsninger. Regjeringen har i Jeløya-erklæringen signalisert at vi ønsker å vurdere hvordan blokkjedeteknologi kan legge grunnlag for ny verdiskaping. Mange, særlig i privat sektor, ser på mulighetene teknologien kan gi for effektivisering og kostnadsbesparelser. Det er en spennende utvikling som kanskje kan gi teknologiløsninger med brede anvendelsesmuligheter.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Takk for en god redegjørelse fra finansministeren.

Først vil jeg bare presisere at jeg er enig i det siste som ble sagt; det at vi nå diskuterer kryptovaluta og framveksten av virtuell valuta, er en annen diskusjon enn hvordan man kan bruke blokkjedeteknologi, som egentlig kan være nyttig på veldig mange områder. Det kan også hende at virtuell valuta i finansmarkedet blir en nyttig ting framover, men vi må ha et bevisst forhold til det. Per nå vet vi at det er flere norske finansaktører som har innført egne restriksjoner som en konsekvens bl.a. av manglende regulering, og at mange forbinder virtuell valuta med kriminalitet. For eksempel har Nordea forbudt alle sine 31 000 ansatte å handle med kryptovaluta inntil videre, og vi får også signaler fra dem som er på den andre siden, de som er utstedere, eller de som jobber med kryptovaluta, om at de har store problemer fordi de ikke får opprette konto i banker, de er forhindret fra å drive seriøst, og de får heller ikke registrert seg i Brønnøysundregistrene. Så det er store utfordringer som må løses for å få det til å bli et fungerende marked, hvis man ønsker å ha det. Flere av de store finansinstitusjonene følger også utviklingen nøye selv, og de aller fleste har en egen blokkjedeavdeling, enten for å følge med på eller for å utvikle blokkjedeteknologien.

Lasse Meholm, som er i DNB, har ganske nylig sagt at det trengs lovendringer på området raskt, og han har etterlyst handling fra Finansdepartementet. Han har også pekt på at på grunn av manglende regulering er det veldig mange banker som har vært avventende, så bankene har egentlig blitt overlatt til å sette egne reguleringer, som egentlig er en politisk oppgave.

En annen problemstilling er at utviklingen går såpass raskt at det kan være vanskelig å vite om de reguleringene man innfører, faktisk omfatter virtuell valuta i framtiden, f.eks. disse nye reguleringene i EU som først og fremst skal rette seg mot lommebøker. Det er bra at det blir fanget opp, men det kan også være andre former for kryptovaluta som ikke havner inn under det regelverket. For eksempel er det noe som heter «CryptoKitties», som, så vidt jeg vet, ikke er med i det regelverket, og det kan også være andre ting. Så jeg er veldig opptatt av at når vi skal fastsette lovverk, må det være et såpass åpent og framtidsrettet lovverk at det ikke bare omfatter alle de problemstillingene vi har i dag, men også dem vi kan se for oss at vi har i framtiden.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er veldig enig med interpellanten i mye av måten hun problematiserer dette spørsmålet på, og jeg er helt enig i at vi er nødt til å ha et bevisst forhold til hva dette handler om. Så er det klart at litt av utfordringen er at det for mange fremstår som nytt, ukjent og usikkert, og derfor er det mange som nå ser nærmere på hvordan man skal forholde seg til dette. Hva er egnet regulering? Ulike land har litt ulike tilnærminger til det.

Vi har fra norsk side, som jeg også redegjorde for i hovedsvaret på interpellasjonen, brukt en del tid på å sette oss inn i hele spekteret av dette. Vi følger utviklingen i kryptovalutaene nøye, og vi har løpende dialog både med Norges Bank og Finanstilsynet om aktuelle spørsmål og problemstillinger. Men det er også slik at det reiser noen problemstillinger som staten må forholde seg til nå, ikke minst kriminelles bruk av slike valutaer, forholdet til finansmarkedsreguleringen og spørsmålet om skattlegging, som jeg var inne på i hovedinnlegget.

Så er det riktig – jeg er i hvert fall kjent med – at det er eksempler på selskaper som får problemer med bankforholdet sitt som følge av at de driver med virtuelle valutaer, eventuelt at de ikke får konto i det hele tatt. Banker kan etter finansavtaleloven bare avvise kunder dersom det foreligger en saklig grunn. Men jeg har også lyst til å si – det er kanskje litt på siden av det interpellasjonen handlet om – at det er verdt å merke seg at det er flere sentralbanker som nå utreder muligheten for å utstede digitale sentralbankpenger. Norges Bank er i gang med å vurdere egenskaper og konsekvenser av digitale sentralbankpenger, men det er i hvert fall viktig her å understreke at man må skille mellom private og offentlige digitale penger. En helt sentral forskjell er at digitale sentralbankpenger vil være utstedt og garantert av en sentralbank, mens private digitale penger, som jeg sa i stad, verken er utstedt, regulert eller garantert av en offentlig myndighet.

Som jeg i hvert fall prøvde å få frem i hovedsvaret på interpellasjonen, er det altså både utfordringer og muligheter. Det er for øyeblikket lettere å få øye på alle utfordringene, men vi må også være klar over at det er muligheter. Det kan hende at dette markedet vil se annerledes ut når vi kommer til andre og tredje generasjons utvikling av dette. Men på veien dit må vi ha et svært bevisst forhold til det og tenke grundig gjennom hvordan vi håndterer det og regulerer ulike sider av dette spørsmålet.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Svein Roald Hansen (A) []: Jeg vil takke interpellanten for å ta opp et tema jeg tror er ganske ukjent terreng for de fleste – det er kanskje grunnen til at det ser ut til å bli relativt få deltakere i debatten – men det berører mange, som både interpellanten og statsråden pekte på.

Historiene om enkelte som med beskjedne investeringer har tjent titalls millioner, lokker åpenbart mange til å forsøke dette ukjente – spesielt på Vestlandet, sies det. Det skal være der vi finner de fleste bitcoin-investorene i Norge.

Jeg ser at finansministeren i et svar på representanten Sigbjørn Gjelsviks skriftlige spørsmål forsikrer at norske myndigheter følger utviklingen i kryptovalutaer nøye. Hun har gjentatt her i dag at Finansdepartementet har en løpende dialog med Norges Bank og Finanstilsynet, og det er bra.

I Dagens Næringsliv sier Agustín Carstens, sjefen i sentralbankenes bank, BIS:

«Myndighetene må være forberedt på å aksjonere mot den angripende spredningen av kryptovalutaer for å beskytte forbrukere og investorer.»

Interpellanten siterte også dette. Carstens sier at ny teknologi ikke er det samme som bedre teknologi eller bedre økonomi, og at det som var ment å være en alternativ betalingsmåte uten involvering av myndighetene, er blitt en kombinasjon av en boble og et pyramidespill.

Da børsene sank denne uken, ble det også uro og kraftig fall i kryptomarkedet. Onsdag gikk det opp igjen – 20 pst. Store verdier forsvant i nedgangen, noe kom tilbake i oppgangen. Det er slike til dels kraftige svingninger som kan skape usikkerhet og ubalanser i finansmarkedene. Er omfanget stort nok, kan det slå inn i realøkonomien og skape kriser.

Da kan ikke myndighetene sitte som passive tilskuere til utviklingen, selv om kryptovalutaen er et privat initiativ, ment å være betalingsformidlinger uten bistand av tredjepart. Den må underlegges et regelverk for finanstjenester, slik interpellanten tok til orde for, og som jeg følte at finansministeren var positiv til.

Det er viktig å beskytte investorene mot svindel. Det er viktig å beskytte eller ivareta skattegrunnlaget, men aller viktigst er det å forhindre at det vokser fram en ny trussel i finansmarkedene med et potensial til å skape ustabilitet og en ny finanskrise fordi det er utenfor kontroll og regulering som gjelder for øvrige finansielle tjenester og instrumenter.

Jeg tror det er flere enn meg som finner kryptovalutaer ganske mystisk, men eksemplene på store fortjenester med liten innsats er åpenbart forlokkende for ganske mange, også for mennesker som egentlig ikke har råd til å risikere innsatsen, spesielt om den er lånt. Selv om dette er et privat initiativ utenfor myndighetenes sfære, tror jeg det er kort vei til å be om myndighetenes inngripen om eksemplene på store tap blir like mange som hyggelige eksempler på gevinst. Invitasjonen til å kaste seg på bølgen er jo der.

Jeg har selv, jeg tror i likhet med flere av mine medrepresentanter, fått henvendelser. I går kom følgende mail fra kundeservice, Norge:

«Nåværende saldo: NOK 56.941,69»

Videre sto det:

«Kjære Svein Roald, kontoen din er ikke aktivert ennå. Vennligst fortsett under for å få tilgang til kontoen din og ta ut saldoen din i løpet av 10 minutter.»

Jeg har verken kjøpt eller «gravd ut», som jeg forstår det heter, bitcoin, så hvor denne kontoen kommer fra, vet jeg ikke. Men den minner mer om nigerianske arvinger som tilbyr investeringsmuligheter, enn kundeservice i Nordea. Disse ytterpunktene – eksemplene som vitterlig har tjent en god slump penger, og åpenbare svindelforsøk – understreker kanskje behovet for at myndighetene går inn i fenomenet.

Som interpellanten pekte på, er det lett å tenke seg mulighetene for hvitvasking, finansiering av kriminalitet og terror og – som kanskje selv en finansminister fra Fremskrittspartiet bekymrer seg for – skatteunndragelser og innsnevring av skattegrunnlaget.

Her, som i forrige interpellasjon, vil internasjonalt samarbeid være viktig. OECD og EU vil som vanlig være viktige arenaer i så måte. De har allerede gjort endringer i hvitvaskingsdirektivet, som finansministeren pekte på, om at det skal dekke virtuell valuta. Vekslingen mellom virtuelle og vanlige valutaer og de som tilbyr virtuelle valutaer, må følge reglene i direktivet. Det er en god begynnelse, men det trengs mer av dette.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil først takke interpellanten for å ta opp et spørsmål som er utrolig viktig, og som jeg tror – som flere var inne på – får for lite oppmerksomhet, som bør få mer oppmerksomhet, og der det er krevende å finne de riktige grepene og ikke minst være rask nok med tanke på den utviklingen som skjer. Jeg synes såleis at finansministeren både i svar til meg tidligere og i salen i dag anerkjenner at dette er en utfordring som det er behov for å jobbe med og ta tak i.

Selv om representanten Hansen viste til at jeg har hatt et engasjement i temaet både ved skriftlige spørsmål og ved at en kan høre at jeg opprinnelig er vestlending, vil jeg bare ha sagt at jeg ikke har noen spesiell befatning med verken bitcoin eller annen kryptovaluta utover det. Men det er veldig mange nordmenn som har det. Det jeg tror er viktig i det som interpellanten har tatt opp, er nettopp at dette er en utfordring som vi ikke kan ignorere. Her er det behov for at vi som land både nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid er med på å regulere det. Når det vises til undersøkelser fra de siste dagene om at det er 200 000 nordmenn som har kryptovaluta, i snitt 35 000 kr per person – det vil altså si verdier for 7 mrd. kr – er det utrolig mye. 200 000 nordmenn er 5 pst. av den voksne norske befolkningen. Av de 200 000 er det sikkert en porsjon kjeltringer, men la oss nå håpe at det også er en god porsjon med folk som er ærlige nordmenn som har andre intensjoner med å ha gått inn i dette. Det kan være bare en interesse for det, det kan være utsikter til å tjene raske penger, men det kan også være fordi en ser at det er utfordringer i det tradisjonelle banksystemet enten med at transaksjoner har tatt for lang tid, at det er for kostbart, eller at de ser mulighetene som ligger i nye løsninger.

Det er viktig at de som opererer innenfor kryptovaluta, får god rådgivning – at de får tydelige regler å forholde seg til, sånn at en for det første fra myndighetenes side klarer å ta kjeltringer og for det andre sørger for å bidra til at nordmenn ikke blir kjeltringer. Det ble vist til at norske banker trekker seg litt unna og sier at ens egne ansatte ikke skal handle i bitcoin eksempelvis, og er tilbakeholdne med tanke på kunder som ønsker å opprette kontoer. En ting er at en ikke får opprettet konto i det hele tatt. En annen problemstilling som har blitt reist, er at en ikke får opprettet bedriftskonto eksempelvis, som ville ha gitt bedre muligheter for kontinuerlig å følge opp de transaksjoner en har i forhold til å spore, og det som går på muligheten til å registrere seg. Her tror jeg det er viktig at vi er på banen og går i dialog med dem som opererer innenfor kryptovaluta i dag – mange har også ønsket reguleringene velkommen – og at man er tydelig på hva slags rolle Finanstilsynet skal ha.

Jeg tror det er viktig at Finanstilsynet har en rolle også med tanke på rådgivning, med tanke på tilsyn og kontroll – selvfølgelig – men at de som er der, som kanskje har viktige opplysninger å bidra med til myndighetene, vet hvor de kan gå, at de som føler behov for å få råd om hvordan man skal gå fram, opplever en kompetent norsk myndighet som blir styrket, og som gir dem rettledning når det gjelder å bevege seg på den riktige siden av loven.

Det er mange spennende initiativ som jeg mener blir tatt internasjonalt nå. Noen av dem har det blitt vist til her i dag. Jeg har selv også vist til noen i spørsmål tidligere. Jeg håper virkelig at dette er et tema som regjeringen vil komme tilbake til raskt. Nå er det allerede blitt varslet fra finansministeren når det gjelder EU og hvitvaskingsdirektiv, men det gjelder også i andre saker og andre sammenhenger, slik at vi får en bedre regulering enn det som er per dags dato.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Tusen takk til alle som har engasjert seg, selv om vi ikke var så mange, og takk for at finansministeren har kommet hit og redegjort godt for saken.

Jeg vil begynne avslutningen med å sitere banken Goldman Sachs, fordi den nylig sammenlignet utviklingen for bitcoin med tulipanmanien som hersket i Nederland mellom 1634 og 1637, da én veldig god tulipanløk kunne koste omtrent det samme som et vanlig bolighus. Goldman Sachs sier:

«Vi mener konseptet om en digital valuta som tar i bruk blokkjedeteknologi er levedyktig med bakgrunn i fordelene det kan gi: lettere betalinger globalt, lavere transaksjonskostnader, redusering av korreksjoner ettersom alle transaksjoner kan spores,» – hvis man har identitet – «sikkerhet til eierskap, og så videre. Men bitcoin har ingen av disse kvalitetene (…)»

Det synes jeg er litt illustrerende, for det viser at det kan være muligheter her hvis f.eks. Norges Bank utsteder en egen offentlig, kontrollert og garantert valuta. Det kan være at det er ønskelig, men per nå er det litt kaos og bærer preg av å være bobletilstander i de virtuelle valutamarkedene. Det er ikke så rart, for når en valuta eller et finansielt instrument er helt uregulert, øker også det muligheten for prismanipulasjon. Det legger grunnlag for store svingninger. Forbrukerne, eller investorene, har løpt til og fra investeringer i tråd med at forskjellige myndigheter har kommet ut med varsling om regulering, og det er liten kontroll. Det gjør hele situasjonen veldig usikker, og det er også et bevis på at vi trenger mer kontroll.

Jeg er veldig glad for at det er sagt at det kommer regulering, at det jobbes med det, men jeg er også litt bekymret for at man i størst grad regulerer bakover i tid, at man ser på de tingene som allerede har skjedd, ser på hvordan ting fungerer akkurat i dag, og regulerer akkurat det. Jeg vil oppfordre finansministeren og regjeringen til i framtiden også å være veldig proaktive og tenke på: Hvordan kan vi regulere virtuell valuta, finansteknologi, på en måte som også fanger opp det vi ikke klarer å se for oss? Det er en utfordring, men jeg tror vi må tenke at det kan komme nye produkter, nye måter å ha digital valuta på i framtiden, som gjør at vi må regulere virtuell valuta i sin helhet, ikke bare f.eks. lommebøkene.

Det var det jeg ville si. Takk for debatten!

Statsråd Siv Jensen []: La meg begynne med å takke interpellanten for at hun har satt et viktig og spennende spørsmål på dagsordenen. Dette er et spørsmål som får veldig mye oppmerksomhet, men som mange har ulike meninger om. Det er det i hvert fall ingen tvil om. Så er det hyggelig at interpellanten har så stor tiltro til meg at hun mener at vi kan klare å fange opp og håndtere også de tingene vi ikke engang klarer å forestille oss i dag. Jeg tror det er viktig at alle som er aktører i dette, gjør jobben sin. Det handler først og fremst om å kartlegge de utfordringer vi kan overskue, men også om å legge til rette for de muligheter som kan komme ut av dette.

Vi legger, som jeg sa, ganske snarlig frem forslag til en ny hvitvaskingslov, som vil bidra til å regulere noen av utfordringene knyttet til dette. Skattemyndighetene er allerede på ballen for å håndtere de skattemessige sidene av dette. Det er ikke slik at Finanstilsynet ikke har noen rolle i det hele tatt. De gjennomfører de facto ganske klar og tydelig rådgivning gjennom de advarslene de publiserer rundt dette, og det mener jeg er bra. Da gjør de jobben sin. Det samme gjør Norges Bank ved å gå grundig gjennom dette, men også selvfølgelig fra et sentralbankperspektiv, og Finansdepartementet selvfølgelig gjennom å se på alle elementene i reguleringen av dette.

Jeg oppfatter at vi er enige om at vi må finne en god balanse i hvordan vi håndterer noe som for veldig mange – jeg er enig med representanten Svein Roald Hansen – er noe litt rart og mystisk som vi kanskje ikke vil investere sparepengene våre i, mens andre velger å gjøre det. Jeg tror nok at det for veldig mange i dagens situasjon ikke oppleves å være reelle valutaer, slik vi kjenner det, fordi transaksjonene går sakte, og at det de facto er veldig få steder man faktisk kan gjennomføre transaksjoner, og i så fall i et veldig sakte tempo. Først og fremst bærer det i dag preg av å være et risikofylt investeringsobjekt, og det må være lov gitt at man klarer å finne gode måter å regulere avkastningen på. Men det er mange vanskelige spørsmål som vi må se nærmere på.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 4 avslutta.