Stortinget - Møte torsdag den 8. februar 2018

Dato: 08.02.2018
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 92 S (2017–2018), jf. Meld. St. 44 (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 2 [11:29:52]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Noregs deltaking i den 71. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) (Innst. 92 S (2017–2018), jf. Meld. St. 44 (2016–2017))

Talere

Knut Arild Hareide (KrF) [] (ordførar for saka): Dette er ei sak me behandlar kvart år i denne salen. Det er bra, for det er nødvendig at me jamleg diskuterer FNs og Noregs deltaking og prioriteringar i FN-samarbeidet. FN er viktig for Noreg av fleire grunnar, ikkje minst er det viktig å ha ein global møteplass som er mest mogleg effektiv og på ein god måte kan bidra til tryggleik og fred, til utvikling og til at menneskerettane blir respekterte.

Noregs vektlegging av internasjonalt samarbeid og multilaterale løysingar har sterk støtte i Stortinget. Det er òg stor einigheit om å jobbe med utgangspunkt i folkeretten, internasjonal rett og havretten.

FN er ekstra viktig i ei uroleg tid da verdssamfunnet møter fleire alvorlege utfordringar. Nettopp derfor har Stortinget ved fleire høve understreka betydinga av ei reform i FN, for at FN skal fungere endå betre og vere ein meir effektiv organisasjon. Her er det positivt at arbeidet med FN-reforma synest å ha fått ein ny giv etter at portugisaren António Guterres tok til som ny generalsekretær i FN.

Aukande rivalisering mellom regionale og globale stormakter, autoritære straumar, aukande press mot grunnleggjande menneskerettar og konfliktar og kriser har vore eit dystert bakteppe for FNs generalforsamling i 2016, og det har òg prega debattane.

Det har òg den aukande migrasjonen og dei utfordringane han medfører. Over 65 millionar menneske var på flukt internt i eige land eller over landegrensene i 2016. Dei fleste vil vere einige i at det er eit betydeleg rom for betring av det internasjonale samarbeidet for å gi beskyttelse til menneske på flukt. Det er òg behov for å finne fram til internasjonale løysingar som er både rettferdige og humane, og som kan motverke bruken av livsfarlege flyktningruter og forhindre menneskesmugling. Flyktningsituasjonen er ei internasjonal utfordring som det krevst internasjonalt samarbeid for å møte.

Det er verdt å løfte fram den positive utviklinga me ser på fleire område. Millionar av menneske har kome ut av ekstrem fattigdom, og stadig fleire får tilgang til utdanning og grunnleggjande helsetenester. 2030-agendaen og bærekraftsmåla løfter dette arbeidet vidare og tar for seg viktige mål for betre sosial og økonomisk utvikling. FNs bærekraftmål må liggje til grunn for Noregs utviklingspolitikk.

Det må òg Paris-avtalen med dei nye klimamåla som tredde i kraft hausten 2016, og handlingsplanen frå Addis Abeba for finansiering av utvikling. Dette er viktige gjennombrot i det internasjonale samarbeidet. Det forpliktar òg Noreg og alle medlemslanda i FN til å følgje opp avtalen og til å leggje til rette for at FN-sekretariatet og generalsekretæren på ein effektiv måte kan støtte landa i gjennomføringa.

Dagsordenen i Tryggingsrådet i 2016 var prega av konfliktane i Syria, Sør-Sudan, Burundi og Libya. Situasjonen i Vest-Sahara, fredsprosessen i Midtausten og menneskerettssituasjonen i Nord-Korea har òg vore tema ved fleire tilfelle. Komiteen merkar seg at Russlands brot på folkeretten i Ukraina og aktive støtte til president Assad i Syria har prega forholdet til USA og dei andre vestlege landa, og påverka arbeidet i Tryggingsrådet. Trass i dette klarte rådet å samle seg om viktige vedtak om ein felles front mot terrorisme, ei samrøystes oppslutning om fredsprosessen i Colombia og valet av ny generalsekretær.

Det er bra at det fredsbyggjande arbeidet til FN blei prioritert i 2016. Noreg kan bidra positivt gjennom si rolle som medlem av Fredsbyggingskommisjonen til FN i 2017 og 2018.

Det er god norsk tradisjon for einigheit om dei store linjene i utanrikspolitikken, òg overfor FNs mange organ. Òg denne gongen har det vore ganske samstemte komitémerknader. Der det har kome til utrykk noko ueinigheit, gjeld den saka me nettopp behandla, nemleg atomnedrusting. Eg skal ikkje gå inn i dei enkelte delane i dette, men peike på at det òg her er brei einigheit om det mest sentrale punktet, som betydinga av ikkjespreiingsavtalen, NPT, og at arbeidet med nedrusting må gjerast balansert, gjensidig, irreversibelt og på ein verifiserbar måte.

Til slutt: Eg opplever sterk støtte i komiteen og Stortinget for vedtaket om at Noreg stiller som kandidat til medlemskapet i Tryggingsrådet i perioden 2021–2022.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: FN er viktig for Norge. Jeg er veldig enig i alt saksordføreren sa i sitt innlegg, så jeg skal prøve ikke å gjenta for mye av det.

Behandlingen av denne årlige stortingsmeldinga er faktisk en god anledning til å diskutere FN-spørsmål i Stortinget. Det er kanskje særlig aktuelt nå når vi ser et økende press på multilateralt samarbeid. Det internasjonale samarbeidet som har tjent Norge veldig vel, er under press, også fra land som før har ledet an i felles løsninger og frihandel. I sin tale til FNs generalforsamling i fjor høst, sa statsministeren at vi ikke kan gå tilbake til en verden med nullsumspill, smale nasjonale interesser og proteksjonisme.

Klimaendringer, pandemier, kapitalflukt, terror og irregulær migrasjon er grenseoverskridende utfordringer som krever globale løsninger. Det å videreutvikle en multilateral orden basert på FN-pakten og folkeretten går helt klart til kjernen av våre interesser. Derfor er vi også opptatt av utvikling og reform av FN. Vi trenger et effektivt og sterkt FN.

I stortingsmeldinga kommer det tydelig fram at valget av António Guterres som ny generalsekretær var starten på et nytt kapittel for FN. FN har nå fått en sterk, tydelig og aktiv leder. Vi støtter Guterres’ visjon for FN og reformarbeidet. Han har lansert en lang rekke initiativer for å styrke organisasjonen. Han vil styrke FNs evne til å forebygge konflikter, øke fleksibiliteten og i det hele tatt legge betydelig mer vekt på resultater i felt. Det speiler våre visjoner for FN.

Vi ønsker et FN som er bedre i stand til å ivareta sitt unike mandat. Norge ønsker også å ta ansvar i FN. Det er, som representanten Hareide var inne på, også grunnen til at vi stiller til valg til FNs sikkerhetsråd – til en av de ikke-permanente plassene i 2021–2022. Kampanjen er godt i gang. Med konstruktivt, kreativt og konsensusbyggende diplomati vil Norge ta ansvar i rådet. Og med bred erfaring fra fredsprosesser kan vi gi gode bidrag for fred.

Det er en integrert del av nordisk samarbeid at vi stiller til valg til Sikkerhetsrådet, og støtter hverandre, hvert fjerde år. Sverige sitter i rådet nå og gjør en veldig god jobb. Vi bisto Sverige i deres kampanje. Det er viktig at Norden, som en sterk støttespiller for FN, kan fremme våre verdier i rådet.

Vi samarbeider tett med våre nordiske naboland i FN. Vi holder ukentlig ambassadørmøter i New York og hyppig fellesinnlegg. Vi må likevel vokte oss for å framstå som selvgode og belærende. Vi legger derfor stor vekt på å knytte kontakter og skape allianser på tvers av regionale grupper. Samarbeidet om FN-reform i den norskinitierte tverregionale gruppa FN70, med Etiopia, Ghana, New Zealand, Indonesia, Jordan, Mexico og Colombia i tillegg til Norge, er et veldig godt eksempel på et positivt og viktig samarbeid på tvers av de regionale gruppene i FN.

Norge er en prinsippfast forsvarer av multilaterale løsninger og internasjonalt samarbeid. Folkeretten, og kanskje i særdeleshet havretten, har vært avgjørende for utviklingen av vår økonomi og vår sikkerhet. Det er en god og helt nødvendig investering for Norge. I en tid med økende press på internasjonalt samarbeid må vi ta ansvar for å forsvare verdien av felles løsninger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.