Stortinget - Møte tirsdag den 27. februar 2018

Dato: 27.02.2018

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering. Vi har en lang og krevende votering foran oss, og presidenten anmoder representantene om å følge nøye med, ellers må vi sikkert ta flere ting om igjen.

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Som nytt varamedlem til Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen velges: Tage Pettersen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Med virkning fra 1. oktober 2017 fastsettes lønnen for Høyesteretts dommere slik:

Høyesterettsjustitiarius

kr 2 052 184

Høyesterettsdommer

kr 1 770 068

Votering:

Presidentskapets innstilling ble bifalt med 88 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.46.26)

Votering i sak nr. 3

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber Stortingets presidentskap, i samarbeid med valgkomiteens arbeidsutvalg, sette ned et utvalg for å vurdere prosessen og valgbarheten til medlemmer i de komiteer, utvalg og nemnder som Stortinget oppnevner.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Sak nr. 4 var redegjørelse.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak

A.Lov

om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven)

Kapittel 1. Formål og virkeområde
§ 1-1 Formål

Loven skal bidra til

  • a) å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser

  • b) å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet

  • c) at sikkerhetstiltak gjennomføres i samsvar med grunnleggende rettsprinsipper og verdier i et demokratisk samfunn.

§ 1-2 Hvem loven gjelder for

Loven gjelder for statlige, fylkeskommunale og kommunale organer.

Loven gjelder for leverandører av varer eller tjenester i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser etter kapittel 9.

For virksomheter på Svalbard, Jan Mayen og i bilandene gjelder loven i det omfanget og med de stedlige tilpasningene Kongen bestemmer.

Kongen i statsråd kan gi forskrift om lovens virkeområde og helt eller delvis unnta bestemte virksomheter eller visse typer informasjon, informasjonssystemer, objekter og infrastruktur.

§ 1-3 Vedtak om at loven skal gjelde for andre virksom-heter

Et departement skal innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om at loven helt eller delvis skal gjelde for virksomheter som

  • a) behandler sikkerhetsgradert informasjon

  • b) råder over informasjon, informasjonssystemer, objekter eller infrastruktur som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner

  • c) driver aktivitet som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner.

Virksomhetene skal forhåndsvarsles om vedtak etter første ledd.

Sikkerhetsmyndigheten kan på eget initiativ fremme forslag overfor et departement om å fatte vedtak etter første ledd. Dersom departementet ikke fatter vedtak i samsvar med sikkerhetsmyndighetens anbefaling, kan sikkerhetsmyndigheten bringe saken inn for endelig avgjørelse til det departementet som har overordnet ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid i sivil sektor eller det departementet som har overordnet ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid i forsvarssektoren.

Sikkerhetsmyndigheten skal fatte vedtak etter første ledd overfor virksomheter som ikke omfattes av noe departements ansvarsområde. Departementet er klageinstans.

§ 1-4 Lovens anvendelse for Stortinget, Stortingets organer, regjeringen og domstolene

Loven gjelder for Stortinget og Stortingets organer så langt Stortinget bestemmer det.

Bestemmelsene som er gitt i og i medhold av kapittel 8, gjelder ikke for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer og dommere i Høyesterett.

Loven gjelder for domstolene med de særreglene som følger av bestemmelsene om sikkerhetsklarering og autorisasjon i og i medhold av domstolloven og straffe-prosessloven. Kongen kan fastsette ytterligere særregler.

§ 1-5 Definisjoner

I denne loven menes med

  • 1. nasjonale sikkerhetsinteresser: landets suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og overordnede sikkerhetspolitiske interesser knyttet til

    • a) de øverste statsorganers virksomhet, sikkerhet og handlefrihet

    • b) forsvar, sikkerhet og beredskap

    • c) forholdet til andre stater og internasjonale organisasjoner

    • d) økonomisk stabilitet og handlefrihet

    • e) samfunnets grunnleggende funksjonalitet og befolkningens grunnleggende sikkerhet

  • 2. grunnleggende nasjonale funksjoner: tjenester, produksjon og andre former for virksomhet som er av en slik betydning at et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser

  • 3. forebyggende sikkerhetsarbeid: planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kontroll av forebyggende tiltak mot sikkerhetstruende virksomhet og følger av slik virksomhet

  • 4. sikkerhetstruende virksomhet: tilsiktede handlinger som direkte eller indirekte kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser

  • 5. nærstående: personer som er i nær familie eller som har annen nær tilknytning som kan ha betydning for om en person er sikkerhetsmessig skikket.

Kapittel 2. Ansvar og myndighet for forebyggende sikkerhetsarbeid
§ 2-1 Departementenes ansvar og myndighet for forebyggende sikkerhetsarbeid

Departementene er ansvarlige for forebyggende sikkerhetsarbeid innenfor sine ansvarsområder og skal

  • a) identifisere og holde oversikt over grunnleggende nasjonale funksjoner

  • b) identifisere og holde oversikt over virksomheter som har vesentlig betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner

  • c) fatte vedtak etter § 1-3 første ledd

  • d) melde inn oversikter til sikkerhetsmyndigheten etter bokstav a og b og vedtak etter bokstav c.

Kongen i statsråd kan gi forskrift om departementenes ansvar og myndighet for forebyggende sikkerhetsarbeid.

§ 2-2 Sikkerhetsmyndighetens ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid

Sikkerhetsmyndigheten har det sektorovergripende ansvaret for at forebyggende sikkerhetsarbeid i virksomhetene utføres i samsvar med loven.

Sikkerhetsmyndigheten har det overordnede ansvaret for at sikkerhetstilstanden i alle sektorer kontrolleres, og skal se til at virksomhetene oppfyller sine plikter etter loven. Sikkerhetsmyndigheten skal blant annet

  • a) se til at det føres tilsyn med at virksomheter oppfyller krav til forebyggende sikkerhetsarbeid

  • b) utarbeide og vedlikeholde grunnleggende kriterier for tilsyn

  • c) innhente og vurdere informasjon som har betydning for forebyggende sikkerhetsarbeid

  • d) gi informasjon, råd og veiledning om forebyggende sikkerhetsarbeid og krav til tiltak

  • e) holde oversikt over de funksjonene og virksomhetene departementene har identifisert etter § 2-1

  • f) holde oversikt over virksomheter som det er fattet vedtak om etter § 1-3

  • g) legge til rette for informasjonsdeling etter § 2-3

  • h) bidra til å utvikle sikkerhetstiltak og fastsette krav til forebyggende sikkerhetsarbeid.

Sikkerhetsmyndigheten er nasjonal fagmyndighet overfor andre land og internasjonale organisasjoner.

Så langt det er nødvendig for å gjennomføre oppgavene i eller i medhold av loven, skal sikkerhetsmyndigheten gis uhindret adgang til skjermingsverdig informasjon, informasjonssystem, objekt eller infrastruktur.

Kongen kan gi forskrift om sikkerhetsmyndighetens ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid.

§ 2-3 Utveksling av trusselvurderinger og annen sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsmyndigheten skal legge til rette for at virksomheter som loven gjelder for, får tilgang til informasjon om trusselvurderinger og andre opplysninger som er av betydning for virksomhetenes forebyggende sikkerhetsarbeid.

Sikkerhetsmyndigheten skal i samråd med sektormyndigheter og andre relevante myndigheter sikre at det etableres nødvendige fora for informasjons- og erfaringsutveksling.

Kongen kan gi forskrift om utveksling av trusselvurderinger og annen sikkerhetsinformasjon.

§ 2-4 Responsfunksjon og varslingssystem for digital infrastruktur

Kongen utpeker en myndighet som skal drive en nasjonal responsfunksjon for alvorlige digitale angrep og et nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur.

Når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter første ledd, kan denne myndigheten behandle personopplysninger i form av

  • a) metadata om IKT-trafikk til og fra virksomheter som er knyttet til det nasjonale varslingssystemet for digital infrastruktur

  • b) informasjon som er nødvendig for å analysere utløste alarmer i varslingssystemet

  • c) IP-adresser mottatt fra nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere

  • d) logger og infisert maskinvare, når det er nødvendig for å bistå en virksomhet i håndteringen av alvorlige digitale angrep og virksomheten samtykker til det.

Når det er strengt nødvendig for å utføre oppgaver etter første ledd, kan også andre personopplysninger enn det som er nevnt i andre ledd, behandles.

Behandlingen av personopplysninger og inngrepet i personvernet skal ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for å oppnå formålet.

Kongen kan gi forskrift om nasjonal responsfunksjon og nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur.

§ 2-5 Vedtak ved risiko for skadevirkninger for nasjonale sikkerhetsinteresser

Kongen i statsråd kan fatte nødvendige vedtak for å hindre sikkerhetstruende virksomhet eller annen planlagt eller pågående aktivitet som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet. Et slikt vedtak kan fattes uten hensyn til begrensningene i forvaltningsloven § 35 og uavhengig av om aktiviteten er tillatt etter annen lov eller annet vedtak.

Før det fattes vedtak, bør det innhentes rådgivende uttalelser fra relevante organer med kompetanse innenfor det aktuelle fagområdet.

Vedtak etter første ledd er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

Kongen i statsråd kan gi forskrift om hvilke vedtak som kan fattes etter første ledd.

Kapittel 3. Tilsyn
§ 3-1 Tilsyn med virksomheter

Sikkerhetsmyndigheten fører tilsyn med virksomheter som er omfattet av loven.

Departementet kan bestemme at myndigheter med sektoransvar som fører tilsyn med beskyttelse av informasjon, informasjonssystemer, objekter eller infrastruktur, skal føre tilsyn med virksomheter som er omfattet av loven. Sikkerhetsmyndigheten skal likevel gjennomføre tilsyn når det følger av internasjonale forpliktelser eller når det er tvingende nødvendig.

Sikkerhetsmyndigheten skal føre tilsyn med departementene og myndigheter med tilsynsansvar etter andre ledd.

Kongen kan gi forskrift om tildeling av tilsynsansvar og om fordeling av ansvaret mellom sikkerhetsmyndigheten og aktuelle myndigheter med sektoransvar.

§ 3-2 Samarbeid mellom sikkerhetsmyndigheten og andre myndigheter med tilsynsansvar

Sikkerhetsmyndigheten og myndigheter med tilsynsansvar etter § 3-1 andre ledd skal inngå en avtale om samarbeid. Gjennomføring av tilsyn skal så langt det er mulig samordnes med andre tilsynsmyndigheter.

Sikkerhetsmyndigheten skal utarbeide og utvikle grunnleggende kriterier for tilsyn etter loven, og legge til rette for felles opplæring av tilsynspersonell.

Sikkerhetsmyndigheten kan om nødvendig medvirke til forberedelse og gjennomføring av tilsyn som utføres av myndigheter med tilsynsansvar. Myndigheter med tilsynsansvar kan be sikkerhetsmyndigheten om slik bistand.

Myndigheter med tilsynsansvar skal orientere sikkerhetsmyndigheten om planlagte tilsyn, redegjøre for gjennomførte tilsyn og informere om eventuelle avvik og pålegg.

Kongen kan gi forskrift om samarbeid og informasjonsutveksling mellom sikkerhetsmyndigheten og myndigheter med tilsynsansvar.

§ 3-3 Generelle prinsipper for tilsyn

Tilsyn etter § 3-1 skal ikke forstyrre tilsynsobjektenes daglige drift mer enn nødvendig.

Opplysninger som tilsynsmyndigheten innhenter, kan bare brukes i forbindelse med tilsynet og i det forebyggende sikkerhetsarbeidet.

§ 3-4 Adgangsrett og varslingsplikt ved stedlige tilsyn

Tilsynsmyndigheten kan kreve tilgang til virksomhetens informasjon, informasjonssystemer, objekter og infrastruktur. Virksomheten skal stille med relevant personell under tilsynet så langt det er nødvendig.

Stedlige tilsyn skal varsles skriftlig. Tilsyn kan likevel gjennomføres uten varsel dersom sikkerhetshensyn gjør det nødvendig.

Kongen kan gi forskrift om stedlige tilsyn.

§ 3-5 Tilsynsmyndighetens behandling av personopplysninger

Tilsynsmyndigheten kan behandle personopplysninger dersom det er nødvendig for å utføre sine oppgaver.

Behandlingen av personopplysninger må ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep i personvernet.

Personopplysninger skal om mulig behandles ved hjelp av virksomhetens informasjonssystem, uten at de blir kopiert eller overført til tilsynsmyndigheten. Tilsynsmyndigheten kan likevel kreve kopi av personopplysninger når dette er nødvendig for å dokumentere om bestemmelser i loven er brutt.

Kongen kan gi forskrift om tilsynsmyndighetens behandling av personopplysninger.

§ 3-6 Pålegg

Tilsynsmyndigheten kan gi virksomheter pålegg om gjennomføring av tiltak som er nødvendige for å ivareta lovens formål. Pålegg om konkrete tiltak kan bare gis dersom kostnadene som påføres virksomheten, framstår som rimelige sett i forhold til det som kan oppnås ved tiltaket.

Dersom myndigheter med tilsynsansvar ikke fører tilsyn i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av loven, kan sikkerhetsmyndigheten gi pålegg om å utføre slikt tilsyn.

Pålegg etter første og andre ledd kan påklages. Reg-lene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder for selvstendige rettssubjekters klageadgang.

Kapittel 4. Generelle krav til forebyggende sikkerhetsarbeid
§ 4-1 Sikkerhetsstyring

Virksomhetens leder har ansvaret for det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Forebyggende sikkerhetsarbeid skal være en del av virksomhetens styringssystem. Sikkerhetstilstanden i virksomheten skal regelmessig kontrolleres.

Virksomheten skal sørge for at ansatte, leverandører og oppdragstakere har tilstrekkelig risiko- og sikkerhetsforståelse. For leverandører til sikkerhetsgraderte anskaffelser gjelder kapittel 9.

Kongen kan gi forskrift om sikkerhetsstyring.

§ 4-2 Vurdering av risiko

Virksomheten skal regelmessig gjennomføre vurdering av risiko. Vurderingen skal danne grunnlag for iverksetting av forebyggende sikkerhetstiltak.

Virksomheten skal som del av vurderingen kartlegge hvilke virksomheter den er avhengig av for å fungere som den skal.

Vurderingen skal gjennomgås jevnlig og om nødvendig revideres.

Tilsynsmyndigheten skal etter forespørsel gi råd og veiledning i forbindelse med vurderingen.

Kongen kan gi forskrift om hvordan en vurdering av risiko skal gjennomføres.

§ 4-3 Plikt til å gjennomføre sikkerhetstiltak og øvelser

Virksomheten skal gjennomføre de forebyggende sikkerhetstiltakene som må til for å gi et forsvarlig sikkerhetsnivå og redusere risikoen knyttet til sikkerhetstruende virksomhet. Slike tiltak kan gjennomføres i sammenheng med andre forebyggende sikkerhetstiltak i virksomheten, så lenge kravene i denne loven oppfylles.

Kostnadene ved et sikkerhetstiltak skal stå i et rimelig forhold til det som kan oppnås ved tiltaket.

Virksomheten skal regelmessig gjennomføre øvelser for å vurdere effekten av iverksatte sikkerhetstiltak.

Kongen kan gi forskrift om plikter for virksomheter som omfattes av loven, og om øvelser.

§ 4-4 Krav til dokumentasjon

Virksomheten skal dokumentere vurderingen av risiko og de gjennomførte og planlagte sikkerhetstiltakene.

Kongen kan gi forskrift om krav til dokumentasjon.

§ 4-5 Varslingsplikt

Virksomheten skal straks varsle sikkerhetsmyndigheten og andre myndigheter som skal utføre tilsyn i medhold av § 3-1 andre ledd, dersom

  • a) den har blitt rammet av sikkerhetstruende virksomhet

  • b) det er begrunnet mistanke om at sikkerhetstruende virksomhet har rammet eller vil kunne ramme virksomheten eller andre virksomheter

  • c) det har skjedd alvorlige brudd på krav til sikkerhet etter kapittel 5, 6 eller 7.

Virksomheten skal uten hinder av taushetsplikt varsle tilsynsmyndigheten dersom den får kunnskap om en planlagt eller pågående aktivitet som kan medføre en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet. Tilsynsmyndigheten skal uten ugrunnet opphold varsle sikkerhetsmyndigheten og videresende varselet til ansvarlig departement for vurdering av vedtak etter § 2-5.

Kongen kan gi forskrift om varslingsplikten etter andre ledd.

Kapittel 5. Informasjonssikkerhet
§ 5-1 Skjermingsverdig informasjon

Informasjon er skjermingsverdig dersom det kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser at informasjonen blir kjent for uvedkommende, går tapt, blir endret eller blir utilgjengelig.

§ 5-2 Beskyttelse av skjermingsverdig informasjon

Virksomheten skal sørge for et forsvarlig sikkerhetsnivå for skjermingsverdig informasjon, slik at informasjonen

  • a) ikke blir kjent for uvedkommende

  • b) ikke går tapt eller blir endret

  • c) er tilgjengelig ved tjenstlig behov.

Kongen kan gi forskrift om identifisering og beskyttelse av skjermingsverdig informasjon. I særlige tilfeller kan det i en slik forskrift gjøres unntak fra sikkerhetskrav som er fastsatt i eller i medhold av denne loven.

§ 5-3 Sikkerhetsgradert informasjon

En virksomhet som tilvirker informasjon, skal sikkerhetsgradere og merke informasjonen dersom det kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser om den blir kjent for uvedkommende. Følgende sikkerhetsgrader skal benyttes:

  • a) STRENGT HEMMELIG dersom det kan få helt avgjørende skadefølger

  • b) HEMMELIG dersom det kan få alvorlige skadefølger

  • c) KONFIDENSIELT dersom det kan få skadefølger

  • d) BEGRENSET dersom det i noen grad kan få skadefølger.

Sikkerhetsgradering skal ikke brukes i større utstrekning eller for lengre tid enn nødvendig. Dersom ikke annet er bestemt, bortfaller sikkerhetsgraderingen etter 30 år.

Kongen kan gi forskrift om sikkerhetsgradering og beskyttelse av informasjon som mottas eller gis innenfor rammen av en gjensidig overenskomst med en fremmed stat eller en internasjonal organisasjon.

§ 5-4 Tilgang til og taushetsplikt med hensyn til sikkerhetsgradert informasjon

Sikkerhetsgradert informasjon skal bare overlates til personer som har tjenstlig behov og er autorisert for tilgang til slik informasjon.

Alle som får tilgang til sikkerhetsgradert informasjon som ledd i arbeidet eller tjenesten for en virksomhet som omfattes av loven, har taushetsplikt om innholdet. Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidet eller tjenesten er avsluttet.

§ 5-5 Tekniske sikkerhetsundersøkelser

Sikkerhetsmyndigheten kan undersøke lokaler, bygninger og andre objekter som en virksomhet alene eller sammen med andre råder over, for å fastslå om uvedkommende kan skaffe seg tilgang til sikkerhetsgradert informasjon ved avlytting, innsyn eller avlesning av signaler.

Informasjon som kontrollen gir tilgang til, kan bare benyttes til det som formålet med kontrollen krever. Når det ikke lenger er behov for informasjonen, skal den slettes. Kunnskap og erfaringer som sikkerhets-myndigheten tilegner seg gjennom undersøkelsen, kan brukes til videreutvikling av sikkerhetsmyndighetens generelle sikkerhetsarbeid.

Sikkerhetsmyndigheten skal gi virksomheten en rapport om resultatet av kontrollen. Rapporten skal bare inneholde informasjon som kan bidra til å bedre virksomhetens sikkerhet.

Kongen kan gi forskrift om tekniske sikkerhetsundersøkelser, og om at slike undersøkelser kan utføres av andre enn sikkerhetsmyndigheten.

§ 5-6 Kryptosikkerhet

Kryptosystemer som skal brukes for å beskytte sikkerhetsgradert informasjon, må være godkjent av sikkerhetsmyndigheten.

Sikkerhetsmyndigheten er nasjonal forvalter av kryptomateriell og leverandør av kryptosikkerhetstjenester til virksomheter. Sikkerhetsmyndigheten kan godkjenne andre leverandører av kryptosikkerhetstjenester.

Sikkerhetsmyndigheten skal godkjenne krypto-algoritmer som brukes i utstyr som tenkes eksportert.

Kongen kan gi forskrift om kryptosikkerhet.

Kapittel 6. Informasjonssystemsikkerhet
§ 6-1 Skjermingsverdige informasjonssystemer

Et informasjonssystem er skjermingsverdig dersom det behandler skjermingsverdig informasjon, eller dersom det i seg selv har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner.

Kongen kan gi forskrift om identifisering av skjermingsverdige informasjonssystemer.

§ 6-2 Beskyttelse av skjermingsverdige informasjonssystemer

Virksomheten skal sørge for et forsvarlig sikkerhetsnivå for skjermingsverdige informasjonssystemer, slik at

  • a) informasjonssystemene fungerer slik de skal

  • b) uvedkommende ikke får tilgang til informasjonen som behandles i systemene

  • c) informasjonen som behandles i systemene, ikke endres eller går tapt

  • d) informasjonen som behandles i systemene, er tilgjengelig ved tjenstlig behov for tilgang.

Kongen kan gi forskrift om identifisering og beskyttelse av skjermingsverdige informasjonssystemer. I særlige tilfeller kan det i en slik forskrift gjøres unntak fra sikkerhetskrav som er fastsatt i eller i medhold av denne loven.

§ 6-3 Godkjenning av skjermingsverdige informasjonssystemer

Skjermingsverdige informasjonssystemer skal godkjennes av en godkjenningsmyndighet. Informasjonssystemer som skal behandle sikkerhetsgradert informasjon, skal godkjennes før de tas i bruk.

Kongen kan gi forskrift om godkjenning av skjermingsverdige informasjonssystemer, utpeking av godkjenningsmyndigheter og krav til leverandører.

§ 6-4 Overvåking av skjermingsverdige informasjonssystemer

Virksomheten skal kontinuerlig overvåke sine skjermingsverdige informasjonssystemer for å forebygge, avdekke og motvirke hendelser som kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser. Hendelser som er relevante for sikkerhetsarbeidet, skal registreres.

I den grad formålet med overvåkingen krever det, skal sending av informasjon til, fra og innenfor skjermingsverdige informasjonssystemer registreres, lagres og analyseres.

Informasjonssystemer som behandler personopplysninger, skal bare overvåkes med de metodene og i det omfanget som formålet med overvåkingen krever.

Informasjon etter første og andre ledd kan lagres i opptil fem år. Lagrede personopplysninger kan bare benyttes i den grad formålet med overvåkingen krever det.

Flere virksomheter som er tilknyttet samme informasjonssystem, kan avtale at en av virksomhetene skal ta seg av overvåkingen etter første og andre ledd for alle virksomhetene. Den virksomheten som gjennomfører overvåkingen, skal sikre at kravene til informasjonssikkerhet i § 5-2 følges.

Virksomheten skal se til at autoriserte brukere av informasjonssystemer som overvåkes, får vite hva som er formålet med behandlingen av personopplysningene og hvilke overvåkingstiltak som er iverksatt. De skal også få vite om personopplysningene blir utlevert og i så fall til hvem.

Kongen kan gi forskrift om overvåking av skjermingsverdige informasjonssystemer, blant annet om

  • a) hva slags informasjon som kan eller skal registreres, lagres og analyseres i forbindelse med overvåkingen

  • b) hvem som skal ha tilgang til informasjon som er registrert og lagret i forbindelse med overvåkingen

  • c) hvordan tilgang til registrert eller lagret informasjon skal gis

  • d) at informasjonen etter første og andre ledd skal ha en annen lagringstid enn fem år.

§ 6-5 Inntrengingstesting av skjermingsverdige informasjonssystemer

Virksomheten kan be sikkerhetsmyndigheten om å forsøke å trenge inn i virksomhetens skjermingsverdige informasjonssystemer. Formålet skal være å kontrollere om sikkerhetstiltakene er tilstrekkelige. Virksomhetens ansatte skal orienteres om at slike kontroller kan forekomme.

Dersom kontrollen innebærer behandling av personopplysninger, skal den ikke være mer omfattende enn det som formålet krever.

Informasjon som kontrollen gir tilgang til, kan bare benyttes til det som formålet med kontrollen krever. Når det ikke lenger er behov for informasjonen, skal den slettes. Kunnskap og erfaringer som sikkerhets-myndigheten tilegner seg gjennom inntrengingstestingen, kan brukes til videreutvikling av sikkerhetsmyndighetens generelle sikkerhetsarbeid.

Sikkerhetsmyndigheten skal gi virksomheten en rapport om resultatet av kontrollen. Rapporten skal bare inneholde informasjon som kan bidra til å bedre virksomhetens sikkerhet.

Kongen kan gi forskrift om inntrenging i skjermingsverdige informasjonssystemer, og om at slik kontroll kan utføres av andre enn sikkerhetsmyndigheten.

§ 6-6 Kommunikasjons- og innholdskontroll av informasjonssystemer

Virksomheten kan be sikkerhetsmyndigheten kontrollere om virksomhetens informasjonssystemer behandler sikkerhetsgradert informasjon utover det systemets sikkerhetsgodkjenning tillater. Virksomhetens ansatte skal orienteres om at slike kontroller kan forekomme.

Sikkerhetsmyndigheten kan gjennomføre kontrollen ved å avlytte og avlese informasjon som behandles i eller sendes mellom informasjonssystemer.

Kontrollen skal ikke omfatte privat kommunikasjon eller kommunikasjon med virksomheter som ikke er omfattet av loven. Fanger kontrollen likevel opp slik kommunikasjon, skal kontrollen straks opphøre, og informasjon som kontrollen har gitt tilgang til, skal slettes.

Alle som får tilgang til informasjon som nevnt i tredje ledd i forbindelse med arbeid eller tjeneste for sikkerhetsmyndigheten, har taushetsplikt om innholdet.

Sikkerhetsmyndigheten skal informere virksomhetens ledelse om metodene som skal benyttes i kontrollen og sikkerhetsmyndighetens vurdering av risikoen for at kontrollen kan fange opp kommunikasjon som nevnt i tredje ledd. Dersom virksomhetens ledelse finner at hensynet til informasjonssystemsikkerheten ikke kan begrunne metodene og risikoen, skal kontrollen ikke utføres.

Informasjon som kontrollen gir tilgang til, kan benyttes bare til det som formålet med kontrollen krever. Når det ikke lenger er behov for informasjonen, skal den slettes. Kunnskap og erfaringer som sikkerhets-myndigheten tilegner seg gjennom kontrollen, kan brukes til videreutvikling av sikkerhetsmyndighetens generelle sikkerhetsarbeid.

Sikkerhetsmyndigheten skal gi virksomheten en rapport om resultatet av kontrollen. Rapporten skal bare inneholde informasjon som kan bidra til å bedre virksomhetens sikkerhet.

Kongen kan gi forskrift om kommunikasjons- og innholdskontroll av informasjonssystemer, og om at slik kontroll kan utføres av andre enn sikkerhetsmyndigheten.

Kapittel 7. Objekt- og infrastruktursikkerhet
§ 7-1 Skjermingsverdige objekter og infrastruktur

Objekter og infrastruktur er skjermingsverdige dersom det kan skade grunnleggende nasjonale funksjoner om de får redusert funksjonalitet eller blir utsatt for skadeverk, ødeleggelse eller rettsstridig overtakelse.

Et departement skal innenfor sitt ansvarsområde utpeke, klassifisere og holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur. Alle utpekte og klassifiserte objekter og infrastruktur skal meldes inn til sikkerhetsmyndigheten med angivelse av klassifiseringsgrad.

Sikkerhetsmyndigheten skal utpeke, klassifisere og holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur som ikke omfattes av noe departements ansvarsområde.

Virksomheter som råder over objekter eller infrastruktur som utpekes etter andre eller tredje ledd, skal varsles om utpekingen.

Vedtak om utpeking og klassifisering som berører selvstendige rettssubjekter, kan påklages. Departementet er klageinstans for vedtak fattet av sikkerhetsmyndigheten.

Sikkerhetsmyndigheten kan på eget initiativ fremme forslag overfor et departement om å fatte vedtak etter andre ledd. Dersom departementet ikke fatter vedtak i samsvar med sikkerhetsmyndighetens forslag, kan sikkerhetsmyndigheten bringe saken inn for endelig avgjørelse til det departementet som har overordnet ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid i sivil sektor eller det departementet som har overordnet ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid i forsvarssektoren.

Kongen kan gi forskrift om utpeking av objekter og infrastruktur og om melding til sikkerhetsmyndigheten.

§ 7-2 Klassifisering av skjermingsverdige objekter og infrastruktur

Skjermingsverdige objekter og infrastruktur skal klassifiseres dersom det kan skade grunnleggende nasjonale funksjoner om de får redusert funksjonalitet eller blir utsatt for skadeverk, ødeleggelse eller rettsstridig overtakelse. Følgende klassifiseringsgrader skal benyttes:

  • a) MEGET KRITISK dersom det kan få helt avgjørende skadefølger

  • b) KRITISK dersom det kan få alvorlige skadefølger

  • c) VIKTIG dersom det kan få skadefølger.

Klassifiseringen skal bygge på en skadevurdering, og det skal spesifiseres hvilke grunnleggende nasjonale funksjoner objektet eller infrastrukturen understøtter og hva konsekvensene av redusert funksjonalitet vil være. Begrunnelsen for klassifiseringen skal inngå i departementenes og sikkerhetsmyndighetens oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur.

Dersom en del av et objekt eller en infrastruktur har en høyere klassifisering enn resten av objektet eller infrastrukturen, skal denne delen defineres som selvstendig objekt eller infrastruktur.

Kongen kan gi forskrift om klassifisering av skjermingsverdige objekter og infrastruktur.

§ 7-3 Beskyttelse av objekter og infrastruktur

Virksomheten skal iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå. Sikkerhetstiltakene kan være

  • a) fysiske, elektroniske, menneskelige eller organisatoriske barrierer,

  • b) systemer som skal oppdage og varsle om aktivitet eller hendelser,

  • c) systemer og rutiner for avklaring vedrørende aktiviteter og hendelser og bakgrunnen for dem,

  • d) oppfølging av uønskede aktiviteter og uønskede hendelser eller

  • e) en kombinasjon av tiltakene nevnt i bokstav a til d.

Virksomheten skal foreta en vurdering av risiko for å avgjøre hvilke tiltak som er nødvendige for å beskytte objektet eller infrastrukturen.

Beskyttelse av objekter og infrastruktur kan også omfatte krav til adgangsklarering etter § 8-3.

Kongen kan gi forskrift om beskyttelse av objekter og infrastruktur innenfor hvert klassifiseringsnivå og om bruk av sikringsstyrker.

§ 7-4 Testing av sikkerhetstiltak

Virksomheten kan be sikkerhetsmyndigheten om å forsøke å forsere etablerte sikkerhetstiltak for å få tilgang til skjermingsverdige objekter eller infrastruktur. Formålet skal være å kontrollere om sikkerhetstiltakene er tilstrekkelige. Virksomhetens ansatte skal orienteres om at slike kontroller kan forekomme.

Dersom kontrollen innebærer behandling av personopplysninger, skal kontrollen ikke være mer omfattende enn det som formålet krever.

Informasjon som kontrollen gir tilgang til, kan bare benyttes til det som formålet med kontrollen krever. Når det ikke lenger er behov for informasjonen, skal den slettes. Kunnskap og erfaringer som sikkerhets-myndigheten tilegner seg gjennom kontrollen, kan brukes til videreutvikling av sikkerhetsmyndighetens generelle sikkerhetsarbeid.

Sikkerhetsmyndigheten skal gi virksomheten en rapport om resultatet av kontrollen. Rapporten skal bare inneholde informasjon som kan bidra til å bedre virksomhetens sikkerhet.

Kongen kan gi forskrift om testing av sikkerhetstiltak for skjermingsverdige objekter og infrastruktur og om at slik testing kan gjennomføres av andre enn sikkerhetsmyndigheten.

§ 7-5 Forbud mot adgang til steder og områder

Kongen kan av hensyn til forsvar, sikkerhet og beredskap gi forskrift om eller fatte enkeltvedtak om at personer nektes

  • a) adgang til eller opphold i nærheten av militære områder

  • b) adgang til eller opphold i nærheten av bestemt angitte steder eller områder

  • c) adgang til å overvære militære øvelser eller forsøk, militære operasjoner eller annen militær aktivitet.

Kapittel 8. Personellsikkerhet
§ 8-1 Krav om sikkerhetsklarering, adgangsklarering og autorisasjon

Personer som skal få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, skal autoriseres i samsvar med § 8-9. Det samme gjelder personer som skal ha adgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur som det er fattet vedtak om etter § 8-3.

Personer som skal autoriseres for tilgang til informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere, må ha gyldig sikkerhetsklarering. Personer som skal autoriseres for tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur som det er fattet vedtak om etter § 8-3, må ha gyldig adgangsklarering.

Kongen kan gi forskrift om behandling av klareringssaker og gyldighetstiden for klareringer.

§ 8-2 Sikkerhetsklarering

Personer skal sikkerhetsklareres dersom de skal ha tilgang til informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere etter § 5-3.

Det samme gjelder personer som gjennom arbeidet sitt vil kunne få tilgang til slik informasjon. Sikkerhetsklarering skal likevel ikke gjennomføres dersom risikoen for tilgang til slik informasjon kan fjernes gjennom andre og enklere sikkerhetstiltak.

Kongen kan gi forskrift om forholdet mellom nasjonale sikkerhetsgrader og sikkerhetsgrader i NATO, andre nasjoner eller internasjonale organisasjoner.

§ 8-3 Adgangsklarering

Et departement kan innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om krav til adgangsklarering for tilgang til hele eller deler av skjermingsverdige objekter eller infrastruktur. Sikkerhetsmyndigheten kan fatte slike vedtak overfor virksomheter som ikke er omfattet av noe departements ansvarsområde.

Det skal ikke fattes vedtak om krav til adgangsklarering dersom det kan iverksettes andre egnede sikkerhetstiltak.

Avgjørelsen om krav til adgangsklarering som berører selvstendige rettssubjekter, kan påklages.

Personer kan gis adgangsklarering dersom de skal ha tilgang til objekter eller infrastruktur som er klassifisert etter § 7-2. Departementet kan bestemme at personer med sikkerhetsklarering for et bestemt nivå også er klarert for adgang til et bestemt skjermingsverdig objekt eller en bestemt skjermingsverdig infrastruktur.

Kongen kan gi forskrift om krav til adgangsklarering og om forholdet mellom adgangsklarering og sikkerhetsklarering.

§ 8-4 Avgjørelse om klarering

En person kan bare klareres dersom det ikke finnes rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. Klareringsmyndigheten fatter avgjørelse om klarering.

I vurderingen skal det legges vekt på forhold som er relevante for personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av gradert informasjon og tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur. Vurderingen skal gjøres på grunnlag av en personkontroll.

Klareringsmyndigheten skal se til at klareringssaken er så godt opplyst som mulig. Dersom det er tvil om en person er sikkerhetsmessig skikket, skal klareringsmyndigheten holde en sikkerhetssamtale med personen.

Opplysninger om følgende forhold kan tillegges vekt:

  • a) spionasje, planlegging eller gjennomføring av terror, sabotasje, attentat eller lignende, og forsøk på slik virksomhet

  • b) straffbare handlinger eller forberedelser eller oppfordringer til straffbare handlinger

  • c) forhold som kan føre til at personen selv, eller personens nærstående, utsettes for trusler mot liv, helse, frihet eller ære, slik at personen kan bli presset til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser

  • d) forfalskning av eller feilaktig eller unnlatt framstilling av faktiske forhold som personen måtte forstå har betydning for sikkerhetsklareringen

  • e) misbruk av alkohol eller andre rusmidler

  • f) enhver sykdom som på medisinsk grunnlag kan gi forbigående eller varig svekkelse av påliteligheten, lojaliteten eller dømmekraften

  • g) kompromittering av skjermingsverdig informasjon eller brudd på sikkerhetsbestemmelser

  • h) nektelse eller unnlatelse av å gi personopplysninger om seg selv

  • i) ikke å orientere den autorisasjonsansvarlige om egne forhold av betydning for sikkerheten

  • j) nektelse av å gi taushetsløfte, tilkjennegivelse av ikke å ville være bundet av taushetsløfte eller nektelse eller unnlatelse av å delta i sikkerhetssamtale

  • k) økonomiske forhold som kan friste ham eller henne til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser

  • l) forbindelse med organisasjoner som har ulovlig formål, og som kan true den demokratiske samfunnsordenen, eller som anser vold eller terrorhandlinger som akseptable virkemidler

  • m) manglende mulighet til å gjennomføre en tilfredsstillende personkontroll

  • n) tilknytning til andre stater

  • o) annet som kan gi grunn til å frykte at en person vil kunne opptre i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser.

Politisk engasjement og annet lovlig samfunnsengasjement, som medlemskap i, sympati med eller aktivitet for lovlige politiske partier eller organisasjoner, skal ikke tillegges vekt i vurderingen av om en person er sikkerhetsmessig skikket.

Opplysninger om nærstående personer skal bare tillegges vekt dersom de er sikkerhetsmessig relevante.

Kongen kan gi forskrift om klarering og gjennomføring av sikkerhetssamtale.

§ 8-5 Gjennomføring av personkontroll

Sikkerhetsmyndigheten skal gjennomføre en personkontroll av alle som skal klareres.

Den som skal klareres, må ha gitt samtykke til kontrollen. Samtykket skal omfatte fornyet kontroll etter tredje ledd. Personkontrollen gjennomføres etter anmodning fra klareringsmyndigheten med mindre sikkerhetsmyndigheten har bestemt noe annet.

Klareringsmyndigheten skal be om en ny personkontroll innenfor gyldighetstiden til en klarering dersom det er behov for det.

En personkontroll skal omfatte opplysninger gitt av personen som skal klareres. Personen plikter å gi fullstendige opplysninger om forhold som kan ha betydning for vurderingen av om personen er sikkerhetsmessig skikket. En klareringssak kan avsluttes uten realitetsavgjørelse dersom en person ikke svarer på henvendelser fra klareringsmyndigheten.

Dersom personen skal sikkerhetsklareres for HEMMELIG eller høyere sikkerhetsgrader eller adgangsklareres til objekter eller infrastruktur klassifisert MEGET KRITISK, og i andre særlige tilfeller, kan det gjennomføres personkontroll av nærstående personer.

Personkontrollen skal også omfatte andre opplysninger som klareringsmyndigheten sitter med, og opplysninger fra relevante registre. Den kan også omfatte opplysninger fra andre kilder, som offentlige myndigheter, tjenestesteder, arbeidsplasser og andre referanser.

Det skal ikke innhentes, registreres eller videreformidles opplysninger om politisk engasjement som nevnt i § 8-4 femte ledd.

Den behandlingsansvarlige for relevante registre plikter å utlevere registeropplysninger uten hinder av taushetsplikt. Registeropplysninger skal meddeles skriftlig. Det kan ikke kreves vederlag for registeropplysningene.

Behandlingsansvarlige for relevante registre skal legge til rette for digitalisert overføring av registeropplysninger til sikkerhetsmyndigheten.

Opplysninger som klareringsmyndigheten har fått i forbindelse med personkontroll, skal ikke benyttes til andre formål enn vurdering av om personen er sikkerhetsmessig skikket. Klareringsmyndigheten kan likevel gi opplysninger til den autorisasjonsansvarlige dersom det er nødvendig for sikkerhetsmessig oppfølging av personen.

Kongen kan gi forskrift om

  • a) personkontroll av nærstående

  • b) fornyet personkontroll

  • c) hvilke registre som er relevante for personkontroll

  • d) framgangsmåten ved registerundersøkelser i utlandet

  • e) utlevering av opplysninger ved tilsvarende personkontroll som utføres av andre lands myndigheter

  • f) arkivering, oppbevaring, forsendelse og digitalisert overføring av personkontrollopplysninger.

§ 8-6 Bruk av vilkår ved klarering

En klarering kan i særlige tilfeller gis på nærmere angitte vilkår, for eksempel at den skal være avgrenset til bare å gjelde en konkret stilling.

Kongen kan gi forskrift om bruk av vilkår ved klarering.

§ 8-7 Klarering av personer med utenlandsk statsborgerskap

En person som har utenlandsk statsborgerskap, kan etter en konkret helhetsvurdering få klarering, dersom det ikke er rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. I tillegg til forholdene i § 8-4 skal det i vurderingen legges vekt på hjemlandets sikkerhets-messige betydning, personens tilknytning til hjemlandet og tilknytningen til Norge.

Ved klarering av en person med utenlandsk statsborgerskap skal det vurderes særskilt om bruk av vilkår, som for eksempel stillingsklarering, kan være et risikoreduserende tiltak.

Kongen kan gi forskrift om klarering av personer med utenlandsk statsborgerskap.

§ 8-8 Tilbakekallelse, nedsettelse eller suspensjon av klarering

Dersom klareringsmyndigheten får opplysninger som gir grunn til å tvile på at en klarert person er sikkerhetsmessig skikket, skal klareringsmyndigheten vurdere å tilbakekalle eller nedsette klareringen, eller suspendere klareringen og iverksette nærmere undersøkelser. Er en klarering besluttet tilbakekalt, nedsatt eller suspendert, skal den autorisasjonsansvarlige varsles umiddelbart. Klareringsmyndigheten skal sende sikkerhets-myndigheten begrunnet melding om beslutningen.

§ 8-9 Autorisasjon

Virksomhetens leder er autorisasjonsansvarlig og har ansvaret for sikkerhetsmessig ledelse og kontroll av autoriserte personer.

Det skal gjennomføres en autorisasjonssamtale før det gis autorisasjon. Autorisasjon kan bare gis dersom den autorisasjonsansvarlige ikke har opplysninger som gir rimelig grunn til å tvile på om en person er sikkerhets-messig skikket.

Sikkerhetsmyndigheten kan kreve at virksomheten skal holde sikkerhetsmyndigheten orientert om hvilke personer som er autorisert.

Kongen kan gi forskrift om autorisasjon, autorisasjonsansvarliges plikter og virksomhetens plikt til å holde sikkerhetsmyndigheten orientert om hvilke personer som er autorisert.

§ 8-10 Nedsettelse, suspensjon og tilbakekallelse av autorisasjon

Dersom den autorisasjonsansvarlige får opplysninger som gir rimelig grunn til å tvile på at en autorisert person er sikkerhetsmessig skikket, skal den autorisasjonsansvarlige vurdere om autorisasjonen skal opprettholdes, tilbakekalles, nedsettes eller suspenderes. Den autorisasjonsansvarlige skal melde fra til klareringsmyndigheten om avgjørelsen.

En autorisasjon bortfaller dersom

  • a) personen fratrer stillingen som autorisasjonen er knyttet til

  • b) behovet for autorisasjonen ikke lenger er til stede

  • c) personen ikke lenger har tilstrekkelig klarering.

§ 8-11 Varslingsplikt om forhold som kan påvirke sikkerhetsmessig skikkethet

En klarert og autorisert person skal umiddelbart varsle den autorisasjonsansvarlige om forhold som kan være av betydning for om personen er sikkerhetsmessig skikket.

§ 8-12 Utlevering av informasjon til Politiets sikkerhetstjeneste

I klareringssaker hvor personer har tilknytning til andre stater, skal sikkerhetsmyndigheten på anmodning fra Politiets sikkerhetstjeneste gi informasjon om personers klareringsstatus, tilknytning til andre stater, tjenestested eller hvilken virksomhet som har anmodet om klarering.

Utlevering av informasjon etter første ledd kan bare skje når Politiets sikkerhetstjeneste anfører at dette er nødvendig for å ivareta tjenestens oppgaver etter politiloven § 17 b og § 17 c nr. 1.

Kongen kan gi forskrift om utlevering av informasjon i klareringssaker til Politiets sikkerhetstjeneste.

§ 8-13 Begrunnelse for og melding om avgjørelse i klareringssaker

Den som har vært vurdert klarert, har rett til å få vite resultatet av vurderingen. Hvis det blir avgjort at personen ikke får den ønskede klaringen, skal klareringsmyndigheten uoppfordret informere personen om resultatet og begrunnelsen for dette. Samtidig skal klareringsmyndigheten opplyse om retten til å klage på avgjørelsen.

Begrunnelsen skal ikke inneholde opplysninger som kan røpe forhold

  • a) som har betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser

  • b) som er av betydning for kildevern

  • c) som personen ikke bør få kjennskap til av hensyn til helsen

  • d) som gjelder personens nærstående, og som personen ikke bør få kjennskap til

  • e) som angår tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og beregninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin næringsvirksomhet.

Klareringsmyndigheten skal utarbeide en intern begrunnelse der alle relevante forhold inngår.

Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke for avgjørelser om klarering eller autorisasjon.

§ 8-14 Innsyn i klareringssaker

Etter at en avgjørelse om klarering er fattet, har personen som har vært vurdert klarert, rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter.

Personen har ikke krav på innsyn i hele eller deler av dokumenter som inneholder opplysninger som nevnt i § 8-13 andre ledd. Personen har heller ikke krav på innsyn i dokumenter som er utarbeidet for den interne saksforberedelsen ved klareringsmyndigheten eller klageinstansen. Unntaket i andre ledd gjelder ikke faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum.

Den som har krav på innsyn, skal få kopi av dokumentene dersom hun eller han ber om det.

Kongen kan gi forskrift om innsyn i klareringssaker.

§ 8-15 Oversendelse til særskilt oppnevnt advokat

En person som har fått en begrunnelse etter § 8-13 første ledd, hvor opplysninger som nevnt i § 8-13 andre ledd er utelatt, eller som har fått avslag på anmodning om innsyn etter § 8-14 andre ledd første punktum, har rett på bistand fra en særskilt oppnevnt advokat.

Advokaten skal ha tilgang til sakens faktiske opplysninger og de delene av begrunnelsen som er ukjent for den som er vurdert klarert, men ikke til dokumenter som er utarbeidet for den interne saksforberedelsen ved klareringsmyndigheten eller klageinstansen.

Advokaten skal gi den som har vært vurdert klarert, råd om hvorvidt han eller hun bør klage.

Departementet oppnevner advokater som skal sikkerhetsklareres for høyeste nivå.

Kongen kan gi forskrift om retten til bistand fra advokat, oppnevningen av advokater og hvilke opplysninger advokatene kan få tilgang til.

§ 8-16 Klareringsmyndigheter og sentralt register for klareringsavgjørelser

Kongen utpeker én klareringsmyndighet for forsvarssektoren og én for sivile sektorer. Etterretnings- og sikkerhetstjenestene klarerer sitt eget personell.

Når særlige grunner taler for det, kan Kongen utpeke andre klareringsmyndigheter enn dem som er nevnt i første ledd.

Kongen kan gi forskrift om opprettelsen av et sentralt register for klareringsavgjørelser.

§ 8-17 Klage på avgjørelse om klarering

Avgjørelsen om klarering, klarering på vilkår og fastsettelse av tidspunktet for når klareringssaken tidligst kan tas opp på nytt, kan påklages av den avgjørelsen retter seg mot. Det samme gjelder avslag på begrunnelse og avslag på anmodning om innsyn.

Klagen skal sendes til klareringsmyndigheten. Sikkerhetsmyndigheten er klageinstans. Departementet er klageinstans for klareringsavgjørelser som er truffet av sikkerhetsmyndigheten i første instans.

Fristen for å klage er tre uker fra den dagen meldingen om avgjørelsen kom fram til mottakeren. Dersom det klages på avslag på begrunnelse eller avslag på anmodning om innsyn, blir klagefristen avbrutt. Ny klagefrist for avgjørelse om klarering løper fra den dagen klageinstansens avgjørelse er kommet fram, eller mottakeren på annen måte er gjort kjent med den. I saker der en advokat har gjennomgått saken etter § 8-15, løper ny klagefrist fra den dagen rådet fra advokaten har kommet fram til mottakeren.

Forvaltningsloven kapittel VI gjelder i klareringssaker dersom ikke noe annet følger av eller i medhold av denne loven.

Kapittel 9. Sikkerhetsgraderte anskaffelser mv.
§ 9-1 Sikkerhetsgradert anskaffelse

En sikkerhetsgradert anskaffelse er en anskaffelse som innebærer at leverandøren av varen eller tjenesten kan få tilgang til eller tilvirker sikkerhetsgradert informasjon, jf. § 5-3, eller få tilgang til et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur, jf. § 7-1.

§ 9-2 Sikkerhetsavtale med leverandør

Før en sikkerhetsgradert anskaffelse iverksettes, skal virksomheten inngå en sikkerhetsavtale med leverandøren. Dersom en utenlandsk leverandør eller dennes personell må klareres eller gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, skal sikkerhetsmyndigheten godkjenne leverandøren før det inngås en sikkerhetsavtale.

Sikkerhetsavtalen skal tydeliggjøre og konkretisere partenes plikter og ansvar etter loven. Sikkerhetsavtalen skal alltid inneholde hvilken sikkerhetsgrad anskaffelsen skal ha, jf. §§ 5-3 og 7-2, spesifisert for hver del av oppdraget, og hvordan leverandøren skal forholde seg til de av lovens krav som gjelder for anskaffelsen.

Leverandøren må selv dekke utgifter til å oppfylle krav som følger av lovens bestemmelser, hvis ikke noe annet følger av sikkerhetsavtalen.

Kongen kan gi forskrift om innholdet i en sikkerhetsavtale og om unntak fra kravet om sikkerhetsavtale.

§ 9-3 Leverandørklarering

Før en leverandør kan få tilgang til informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere, skal leverandøren ha gyldig klarering for angitt sikkerhetsgrad. Leverandøren skal også klareres dersom det er nødvendig av andre grunner.

En leverandørklarering skal bare gis dersom det ikke er noen rimelig grunn til å tvile på at leverandøren er sikkerhetsmessig skikket. I vurderingen skal det bare legges vekt på forhold som kan innvirke på leverandørens evne og vilje til å gjøre forebyggende sikkerhetsarbeid etter loven. En personkontroll av personer i leverandørens styre og ledelse skal være en del av vurderingsgrunnlaget.

Leverandøren skal gi klareringsmyndigheten alle opplysninger som kan ha betydning for leverandørklareringen.

Leverandøren skal så snart som mulig orientere klareringsmyndigheten om endringer i styret eller ledelsen, endringer i eierstrukturen, flytting av lokaliteter og utstyr, åpning av gjeldsforhandling, begjæring om konkurs og annet som kan påvirke vurderingen av om leverandøren er sikkerhetsmessig skikket. Dersom det oppstår en sikkerhetsrisiko som ikke kan fjernes med forebyggende sikkerhetstiltak, kan klareringsmyndigheten inndra leverandørklareringen. Sikkerhetsgradert informasjon eller skjermingsverdige objekter eller infrastruktur kan ikke overføres til en ny eier eller inngå i bobehandling ved gjeldsforhandling eller konkurs hvis ikke klareringsmyndigheten har samtykket til det.

For øvrig gjelder reglene i kapittel 8 så langt de passer.

Kongen utpeker en klareringsmyndighet for leverandørklarering. Kongen kan gi forskrift om krav til leverandørklarering og varigheten av klareringen.

§ 9-4 Varslingsplikt og myndighet til å fatte vedtak ved anskaffelser til skjermingsverdig informasjonssystem, objekt og infrastruktur

Ved anskaffelser til skjermingsverdig informasjonssystem, objekt eller infrastruktur skal virksomheten vurdere om anskaffelsen kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at informasjonssystemet, objektet eller infrastrukturen kan bli rammet av eller brukt til sikkerhetstruende virksomhet. Plikten til å foreta en slik vurdering gjelder ikke dersom anskaffelsen åpenbart ikke innebærer noen slik risiko.

Virksomheten skal varsle departementet dersom vurderingen viser at anskaffelsen innebærer en risiko som nevnt i første ledd. Virksomheter som ikke er underlagt noe departement, skal varsle sikkerhetsmyndigheten. Varslingsplikten gjelder uten hinder av taushetsplikt. Plikten gjelder ikke dersom virksomheten selv iverksetter tiltak som fjerner risikoen eller gjør den ubetydelig.

Departementet som mottar et varsel etter andre ledd, kan be relevante organer uttale seg om risikoen ved anskaffelsen og om leverandørens sikkerhetsmessige pålitelighet.

Dersom en anskaffelse til et skjermingsverdig informasjonssystem, objekt eller infrastruktur kan innebære en ikke ubetydelig risiko som nevnt i første ledd, kan Kongen i statsråd fatte vedtak om at anskaffelsen ikke skal gjennomføres, eller om at det skal settes vilkår for den. Dette gjelder også dersom det er inngått avtale om anskaffelsen. Dersom det ikke fattes vedtak etter første punktum, skal departementet orientere virksomheten om det. Et vedtak etter første punktum er et særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

Kongen i statsråd kan gi forskrift om varslingsplikten og om myndigheten til å fatte vedtak.

Kapittel 10. Eierskapskontroll
§ 10-1 Meldeplikt ved erverv av virksomhet

Den som vil erverve en kvalifisert eierandel i en virksomhet som er underlagt loven, jf. § 1-3, skal sende melding til departementet om dette. I de tilfellene hvor virksomheten ikke omfattes av noe departements ansvarsområde, skal meldingen sendes til sikkerhetsmyndigheten.

En kvalifisert eierandel innebærer at ervervet direkte eller indirekte samlet vil føre til at erververen oppnår

  • a) minst en tredjedel av aksjekapitalen, andelene eller stemmene i virksomheten,

  • b) rett til å bli eier av minst en tredjedel av aksjekapitalen eller andelene eller

  • c) betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet på annen måte.

Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes de aksjene som eies eller overtas av aksjeeierens nærstående, jf. verdipapirhandelloven § 2-5. Det samme gjelder for andeler som eies eller overtas av andelseierens nærstående.

Kongen kan gi forskrift om meldeplikten.

§ 10-2 Behandling av melding om erverv av virksomhet

Departementet eller sikkerhetsmyndigheten som mottar en melding etter § 10-1, skal ta stilling til meldingen så raskt som mulig.

Den som mottar en melding etter § 10-1, kan be relevante organer uttale seg om ervervets risikopotensial og erververens sikkerhetsmessige pålitelighet.

Departementet eller sikkerhetsmyndigheten skal innen 60 arbeidsdager orientere melderen om ervervet er godkjent, eller om at saken skal behandles av Kongen i statsråd etter § 10-3. Fristen regnes fra det tidspunktet departementet eller sikkerhetsmyndigheten har mottatt meldingen. Har departementet eller sikkerhets-myndigheten innen 50 arbeidsdager framsatt et skriftlig krav om ytterligere opplysninger, avbrytes fristen inntil svaret fra erververen er mottatt.

Kongen kan gi forskrift om departementenes og sikkerhetsmyndighetens behandling av meldingen.

§ 10-3 Vedtak om stans av erverv av virksomhet

Dersom et erverv etter § 10-1 kan medføre en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet, kan Kongen i statsråd fatte vedtak om at ervervet ikke kan gjennomføres, eller om at det skal settes vilkår for gjennomføringen. Dette gjelder også dersom det allerede er inngått avtale om ervervet. Dersom det ikke fattes vedtak etter første punktum, skal departementet orientere erververen om dette.

Et vedtak etter første punktum er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

Kongen kan gi forskrift om stans av erverv av virksomhet.

Kapittel 11. Særskilte kontroll- og tilsynsordninger. Tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og straff
§ 11-1 Særskilte kontroll- og tilsynsordninger

Forebyggende sikkerhetsarbeid i medhold av loven er underlagt kontroll og tilsyn av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste i samsvar med bestemmelsene i og i medhold av EOS-kontrolloven.

§ 11-2 Tvangsmulkt

Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 3-4, 4-3, 4-4, 4-5, 5-2, 6-2, 6-3, 7-3, § 9-2 første ledd, § 9-4 første ledd første punktum eller § 9-4 andre ledd første eller andre punktum, kan tilsynsmyndigheten fastsette en tvangsmulkt som løper inntil forholdet er brakt i orden. Det samme gjelder for pålegg gitt i medhold av § 3-6.

Et vedtak om tvangsmulkt kan påklages til departementet.

Et vedtak etter første ledd er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

Kongen kan gi forskrift om tvangsmulkt.

§ 11-3 Overtredelsesgebyr

Tilsynsmyndigheten kan pålegge en virksomhet overtredelsesgebyr dersom virksomheten eller noen som handler på dennes vegne, forsettlig eller uaktsomt

  • a) overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 3-4, 4-3, 4-4, 4-5, 5-2, 6-2, 6-3, 7-3, 9-2 første ledd, 9-4 første ledd første punktum eller § 9-4 andre ledd første eller andre punktum

  • b) overtrer et pålegg gitt med hjemmel i § 3-6

  • c) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til tilsynsmyndigheten etter §§ 3-4 eller 4-5

  • d) medvirker til overtredelser som nevnt i bokstav a til c.

Ved fastsettelse av overtredelsesgebyrets størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, overtredelsens varighet, utvist skyld og virksomhetens omsetning. Et vedtak om overtredelsesgebyr er et særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

Adgangen til å pålegge overtredelsesgebyr foreldes etter fem år. Fristen avbrytes når tilsynsmyndigheten meddeler virksomheten at denne er mistenkt for overtredelse av loven eller vedtak fastsatt med hjemmel i loven.

Et vedtak om overtredelsesgebyr kan påklages til departementet.

Kongen kan gi forskrift om overtredelsesgebyr.

§ 11-4 Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 3-4, 4-3 eller § 5-2, § 5-3 første ledd, §§ 6-2, 6-3, 7-3, § 9-2 første ledd, § 9-4 første ledd første punktum eller § 9-4 andre ledd første eller andre punktum, eller overtrer et pålegg gitt av tilsynsmyndigheten i medhold av § 3-6, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt bryter taushetsplikt etter § 5-4 andre ledd eller § 6-6 femte ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.

Den som overtrer et forbud fastsatt med hjemmel i § 7-5, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.

Forsøk på overtredelser som nevnt i første til tredje ledd straffes på samme måte.

Kapittel 12. Ikrafttredelse og endringer i andre lover
§ 12-1 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft forskjellige bestemmelser til ulik tid.

§ 12-2 Opphevelse

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, oppheves lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.
I

Stortinget ber Stortingets presidentskap om å legge frem en sak for Stortinget om i hvilken grad sikkerhetsloven og bestemmelser gitt i medhold av sikkerhetsloven skal gjelde for Stortinget. Det forutsettes at bestemmelser gitt i og i medhold av kapittel 8 om personellsikkerhet ikke skal gjelde for stortingsrepresentanter.

II

Stortinget ber Stortingets presidentskap om å legge frem en sak for Stortinget med forslag til endringer i lover og instrukser for organer for Stortinget som følge av vedtakelsen av ny sikkerhetslov og bestemmelser som vedtas i medhold av denne.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 17 (2017–2018) – Rapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd om virksomheten 2. halvår 2016–1. halvår 2017 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Her må vi følge godt med, for her er det veldig mange konstellasjoner i forslagene.

Under debatten er det satt frem i alt 46 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–5, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 6, fra Else-May Botten på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 7–9, fra Else-May Botten på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 10–12, fra Else-May Botten på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 13–30, fra Else-May Botten på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 31, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 32, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 33, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 34, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 35 og 36, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 37, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 38, fra Tore Storehaug på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 39–43, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 44 og 45, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

  • forslag nr. 46, fra Else-May Botten på vegne av Arbeiderpartiet

Det voteres over forslagene nr. 44 og 45, fra Rødt.

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede organiseringen av avfallsbransjen, og i utredningen se på hele verdikjeden i sammenheng, fra innsamling til gjenvinning, og hvordan den kan organiseres på en måte som gir de beste løsningene for både samfunnsøkonomi og miljø. Det bør ses på ansvarsfordelinga mellom offentlig sektor og næringsliv, miljøkonsekvensene av manglende private investeringer, konsekvenser for lønns- og arbeidsvilkår i sektoren og hvordan kapasiteten for håndtering og gjenvinning må planlegges for framtida, ikke minst når avfallsmengdene risikerer å øke med befolkningsveksten.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en prøveordning med utlån av verktøy, musikkinstrumenter, leketøy eller andre ting på offentlige biblioteker, og komme tilbake til Stortinget med en evaluering av ordningen. Ordningen må foregå i minst ett år, på minst ti biblioteker og det må inkluderes midler til promotering av ordningen for det enkelte bibliotek. Prøveordningen må trekke på erfaringene fra eksisterende ordninger som Tøyen Tool Pool, Verktøysbiblioteket på Trondheim folkebibliotek avd. Moholt, FRIGO (Friluftssentralen i Gamle Oslo), Tana biblioteks friluftsutstyrsutlån, Bergen Offentlige Biblioteks musikkutstyrsutlån og lignende.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 90 stemmer mot forslagene og 10 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 18.49.39)

Tor André Johnsen (FrP) (fra salen): President! Jeg stemte feil.

Presidenten: Vi tar voteringen en gang til. Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har altså varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 93 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.50.19)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 39–43, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i internasjonale fora ta initiativ til en internasjonal avgift på uttak av «jomfruelige» naturressurser.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at endringen i avfallsmengden målt i tonn, skal være minst fem pst. lavere enn den økonomiske veksten i landet målt i BNP per år.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vente med en lokaliseringsbeslutning for nytt deponi for farlig uorganisk avfall til en oversikt over teknologier som kan redusere avfallsmengden, foreligger.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, før lokaliseringsbeslutning for nytt deponi for farlig uorganisk avfall tas, komme tilbake til Stortinget med en strategi for bruk av alternative teknologier og løsninger som kan gi høyere grad av resirkulering og utnyttelse av flyveaske, svovelsyre og andre fraksjoner av uorganisk farlig avfall som planlegges deponert.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2019 legge frem forslag om å avvikle

merverdiavgiften på reparasjon og gjenbruk av sko, klær, husholdnings- og

fritidsvarer.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 99 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.50.54)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 38, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt redusert merverdiavgift på en del reparasjoner kan være et egnet virkemiddel for å motvirke unødig avfallsgenerering, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.51.15)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 37, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene ansvar for og enerett til å håndtere husholdningsliknende avfall fra næringslivet, på samme måte som dagens enerett for husholdningsavfall.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 94 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.51.37)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 34, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at bæreposer som brukes i Norge, skal være biologisk nedbrytbare.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 89 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.51.56)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 35 og 36, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en produsentansvarsordning for utstyr i fiskeri- og oppdrettsnæringen.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot bruk av plastarmering i forbindelse med vegbygging.»

Arbeiderpartiet og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 64 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.52.18)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 33, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ideelle organisasjoner som driver gjenbruksbutikker eller loppemarkeder, vederlagsfritt får levere ikke-omsettelige varer til avfallsselskapene.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 88 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.52.42)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 32, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2019 fremme forslag om en avgift på produkter som inneholder PFAS, som skal virke fram til et eventuelt EU-forbud trer i kraft.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 93 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.53.03)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 31, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en provenynøytral måte å erstatte grunnavgiften på engangsemballasje, med en incentivavgift basert på materialbruk som graderes etter ikke-fornybart innhold.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 77 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.53.29)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 46, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å forlenge deponikapasiteten på Langøya utover 2022 og utrede alternativ håndtering av avfallet dersom nytt deponi ikke er klart når kapasiteten på Langøya er oppbrukt.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 54 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.53.52)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 7–9, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det settes et mål om minst 25 pst. gjenvinning av farlig avfall innen 2025.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å bruke tilgjengelige ressurser fra offshoresektoren til å kartlegge og å utvikle teknologi for å rydde opp plastsøppel fra havbunnen på en biologisk forsvarlig måte.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta en lederrolle internasjonalt for utvikling av infrastruktur og avfallshåndteringssystemer i utviklingsland.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 59 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.54.12)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke panten på flasker og bokser for å øke mengden som gjenvinnes.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.54.35)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 13–30, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering av ulike modeller for innføring av en avgift på uttak av «jomfruelige» naturressurser.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til kommuner og næringsaktører om å sortere og materialgjenvinne mat- og plastavfall. Dette skal gjelde private husholdninger, restauranter, dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alt avfall som eksporteres, skal være sortert.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å skjerpe kravene til kildesortering av byggavfall i teknisk forskrift (TEK 17).»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et produsentansvarsregister hvor følgende legges til grunn:

  • 1. Oversikt over mengden produkter bedriftene setter ut i markedet.

  • 2. Hvilke returselskaper som har forpliktet seg til å samle inn avfallet.

  • 3. Hvor avfallet skal samles inn og behandles.

  • 4. Hvilke avfallstyper som er kostbare og hvilke som er verdifulle.

  • 5. Hvor stor andel av returselskapenes innsamlingsforpliktelse som går til ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og deponi.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et miljøkompetanseprogram for handels- og tjenestenæringene.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke reklamasjonsretten til seks år, mot dagens to og fem år i lov om forbrukerkjøp.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et regelverk for å øke selgers bevisbyrde fra seks måneder til to år i lov om forbrukerkjøp.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et regelverk som gjør at varer skal kunne repareres av alle profesjonelle reparatører uten at det går ut over garantien.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forbrukerkjøpsloven og foreslå hvordan holdbarhet og tilgang til reservedeler kan innarbeides som del av grunnlaget for vurdering av om varen er i samsvar med kjøpsavtalen. Gjennomgangen må også inneholde en vurdering av hvilke krav som bør stilles til at reservedeler skal være tilgjengelig i den forventede levetiden for produktet, og av hvordan informasjon om holdbarhet og tilgang til reservedeler gjøres tilgjengelig for forbruker.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en produktansvarsordning for innsamling av spraybokser som spesialavfall.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede produsentansvarsordninger for alle plastprodusenter og importører av plast – med mål om å innføre en slik ordning for alle deler av næringslivet så snart som mulig, senest innen 2022.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre en obligatorisk registrering av alle fritidsbåter i Norge.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forskrift som gir selgere av gummigranulat ansvar for å sørge for at utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende kunstgressbaner tas i bruk.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot bruk av gummigranulat fra 2023.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen støtte det internasjonale arbeidet for utvikling av infrastruktur og avfallshåndtering og mot plastforurensing. Arbeidet må prioritere støtte til utvikling av forsvarlige avfallshåndteringssystemer som hindrer at plastforurensing oppstår, i tillegg til kunnskapsutvikling om plastforurensingens effekt på livet i havet.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Sjøfartsdirektoratet tar i bruk innrapporteringer om avfall til Safe Sea Net, slik at dataene kan sikres og brukes til kontroll av at mengden avfall levert i havnene samsvarer med forventet mengde.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en bred nasjonal strategi for en sirkulær økonomi, hvor følgende punkter legges til grunn:

  • avklare de langsiktige utfordringene

  • sikre forbrukerorientert tjenesteinnovasjon og sikre bærekraftige rammer

  • utrede sirkulærøkonomiske forretningsmodeller, aktivitet og hvordan ambisjoner best utvides til hele næringslivet

  • utrede hvordan virkemidler, forskrifter og retningslinjer kan bidra til at Norge kommer høyre opp på avfallspyramiden

  • hvordan forskning, innovasjon og virkemiddelapparatet kan innrettes for å styrke fremveksten av sirkulære forretningsmodeller og aktører i bredden av økonomien

  • hvordan skatter og avgifter kan innrettes for å fremme sirkulær aktivitet og innovasjon i bredden av økonomien

  • hvordan sirkulær innovasjon og forretningsutvikling i alle næringer kan finansieres, og hvilket stadium i produktutviklingsfasen som er mest krevende knyttet til finansiering

  • hvordan offentlige innkjøpsregler kan innrettes for å støtte opp under en bred sirkulær utvikling

  • avklare kompetansebehov på områder som kan identifiseres og utvikles

  • hvordan offentlige myndigheter kan støtte utvikling av sirkulær økonomi

  • legge til rette for at myndigheter kan bidra gjennom innretning av sine vedtak

  • utarbeide lover og reguleringer som støtter opp under sirkulær økonomi

  • etablere incentiver i markedet som støtter opp under sirkulær økonomi

  • sikre finansiering som støtter opp under sirkulær økonomi

  • arbeide for internasjonalt samarbeid om sirkulær økonomi.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 64 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.54.56)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 10 og 11, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en innrapporteringsordning som innhenter informasjon om hvor mye avfall som håndteres, hvor avfallet blir håndtert og hvordan det blir håndtert.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og forelegge for Stortinget forslag til endringer av reklamasjonsretten og selgers bevisbyrde som i sterkere grad stimulerer til at varer med lengre holdbarhet tilbys på markedet.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 59 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.55.19)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 12, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å gi Sjøfartsdirektoratet i oppgave å forhindre og bekjempe marin forsøpling på havet.»

Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ble bifalt med 53 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.55.43)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1 og forslagene nr. 3–5, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede forbedringer av avfallsstatistikken og vurdere om det er behov for å utarbeide et produsentregister for å tydeliggjøre returselskapenes forpliktelser i etablerte produsentansvar.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for å begrense mengden farlig avfall.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for å utfase unødvendig bruk av engangsartikler av plast.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for å gjøre det gratis å levere marint avfall i havn for fiskere og andre, basert på erfaringene fra prosjektet «Fishing for Litter».»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 60 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.56.09)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om vi når EØS-mål for gjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsnæringen i 2020, og ev. utrede nødvendige virkemidler, herunder vurdere en skjerping av kravene til byggavfall i teknisk forskrift.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 60 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.56.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sette nasjonale mål for avfallsforebygging, materialgjenvinning og gjenbruk i tråd med EUs sirkulære økonomipakke.

II

Stortinget ber regjeringen gi kommunene ansvar for å legge til rette for gjenbruk gjennom kommunenes gjenbruksstasjoner.

III

Stortinget ber regjeringen gi kommunene anledning til selv å bestemme om de ønsker samtykke ved utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfallsselskaper.

IV

Stortinget ber regjeringen om at ved bygging av nye industrielle anlegg for produksjon av biogass basert på matavfall, skal det gjøres en utredning av om det er hensiktsmessig å ta inn husdyrgjødsel i produksjonen.

V

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan stille krav om at alt kloakkslam skal behandles fortrinnsvis gjennom produksjon av biogass og biogjødsel eller kompost.

VI

Stortinget ber regjeringen stille krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet.

VII

Stortinget ber regjeringen utrede og legge til rette for at alt avfall fra offentlige tjenester og andre som produserer avfall som likner husholdningsavfall, skal ha de samme kravene til materialgjenvinning i norsk regelverk som husholdningsavfall.

VIII

Stortinget ber regjeringen legge fram det varslede forslaget til finansieringsmodell for karbonfangst og -lagring som en egen sak til Stortinget, slik at det kan behandles i Stortinget i løpet av vårsesjonen 2018.

IX

Stortinget ber regjeringen legge til rette for egne investeringstilskuddsordninger hos Enova for avfallsanlegg som tar imot husdyrgjødsel til biogassproduksjon i forbindelse med matavfall.

X

Stortinget ber regjeringen vurdere et krav til bruk av en viss andel resirkulerte materialer i alle offentlige byggeprosjekter.

XI

Stortinget ber regjeringen utrede påbud om rensing av flyveaske og komme til Stortinget med dette på egnet måte.

XII

Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for håndtering av farlig avfall i Norge, hvor det framkommer hvordan målene kan nås, hvilke krav man kan stille til trygge løsninger, og kriterier for økt gjenvinning av det farlige avfallet.

XIII

Stortinget ber regjeringen arbeide for et forbud mot varer som inneholder PFAS i tråd med EUs regelverk.

XIV

Stortinget ber regjeringen innføre et pålegg om innholdsdeklarasjon for produkter som inneholder prioriterte miljøgifter.

XV

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og matvarebransjen. Loven bør omfatte påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål og sekundært til dyrefor, samt påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn.

XVI

Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler og tiltak for å legge til rette for fosforgjenvinning i Norge.

XVII

Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en egen strategi mot marin forsøpling og spredning av mikroplast til naturen.

XVIII

Stortinget ber regjeringen om å innføre et mål om å fase ut og forby produksjon og bruk av enkelte engangsartikler av plast i Norge innen 2022.

XIX

Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag om utfasing av og forbud mot bruk av mikroplast i kosmetikk og tannpasta samt en rekke andre artikler som kan produseres mer miljøvennlig.

XX

Stortinget ber regjeringen etablere «Fishing for Litter» som en permanent vederlagsfri ordning for innlevering av marint avfall.

XXI

Stortinget ber regjeringen utvide produsentansvaret til å omfatte krav til returselskapene om bruk av 30 pst. fossilfritt råstoff i plastemballasje.

XXII

Stortinget ber regjeringen om å forsere arbeidet med å få på plass godkjente avfallsplaner for norske havner.

XXIII

Stortinget ber regjeringen innføre et regelverk som sikrer at effektivt utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner tas i bruk – med virkning fra 1. januar 2019.

XXIV

Stortinget ber regjeringen revidere strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast innen 2020.

XXV

Stortinget ber regjeringen om å ta den internasjonale lederrolle for å rydde plast i havet for å se om det er mulig å bygge om offshoreskip som nå ligger i opplag, til å kartlegge og hente opp plast på en biologisk forsvarlig måte og samtidig ha mulighet til å tørke og brenne plasten fra båten samt å igangsettes operasjoner i land der plastforurensingen er størst i samarbeid med forskningsmiljøer, EU og FN.

XXVI

Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå virkemiddelapparatet og tilpasse dette også for den sirkulære økonomien.

XXVII

Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for en sirkulær økonomi.

XXVIII

Meld. St. 45 (2016–2017) – Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres over I, II og XV. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.56.57)

Presidenten: Det voteres så over VII. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 81 stemmer for komiteens innstilling og 17 stemmer imot.

(Voteringsutskrift kl. 18.57.21)

Lars Haltbrekken (SV) (fra salen): President! SV skal subsidiært stemme for.

Presidenten: Vi tar voteringen en gang til. Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 88 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.58.29)

Presidenten: Det voteres så over VIII, IX, X, XII, XIV, XVII, XVIII, XIX, XX, XXI, XXII og XXVI.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.59.01)

Presidenten: Det voteres så over XXV. Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 55 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.59.46)

Presidenten: Det voteres så over XXVII. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 67 stemmer for komiteens innstilling og 34 stemmer imot.

(Voteringsutskrift kl. 19.00.16)

Voteringen over dette romertallet, XXVII, ble tatt om igjen senere, se voteringsutskrift kl. 19.02.01.

Presidenten: Det voteres så over III, IV, V, VI, XI, XIII, XVI, XXIII, XXIV og XXVIII.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt

Else-May Botten (A) (fra salen): President! Vi hadde varslet at vi skulle gi subsidiær støtte til innstillingens XXVII.

Presidenten: Arbeiderpartiet skulle altså ha stemt for XXVII. Vi går da tilbake og tar voteringen om igjen. Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 94 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.02.01)

Votering i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:106 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om sirkulærøkonomi som hovedløsning for håndtering av farlig uorganisk avfall i Norge – vedtas ikke.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Per Espen Stoknes (MDG) (fra salen): President! Her …

Presidenten: Dere har meldt inn at dere skal stemme for innstillingen. Din stemme gjør ingen forskjell.

Votering i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen pålegge kommuner og næringsaktører utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall i tråd med anbefalingene fra Miljødirektoratet.

II

Stortinget ber regjeringen lage en forpliktende handlingsplan for kretsløpsøkonomi med mindre ressurssløsing i alle deler av samfunnet.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt frem tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 3, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre navnet på henholdsvis Olje- og energidepartementet og olje- og energiministeren til «Energidepartementet» og «energiministeren».»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 100 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.03.47)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke gjennomføre den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse tildelingen av nye utvinningstillatelser gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO).»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 93 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.04.09)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen legge frem en ny petroleumsmelding om norsk olje- og gasspolitikk – i lys av klimautfordringen en står overfor, og den nye markedssituasjonen.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.04.34)

Videre var innstilt:

II

Dokument 8:27 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om å stanse tildeling av nye letetillatelser på norsk sokkel – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 93 mot 8 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.04.57)

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten er det satt frem tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Tellef Inge Mørland på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 3, fra Hans Fredrik Grøvan på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke innledes forhandlinger med andre aktører enn Vinmonopolet om taxfree-salget av alkoholholdig drikke ved Avinors luftfartsvirksomheter.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget ble med 75 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.05.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Vinmonopolet overtar taxfree-salget av alkoholholdig drikke ved Avinors luftfartsvirksomheter når avtalen med Travel Retail Norway AS går ut i 2022, og på egnet vis, og senest i forslag til statsbudsjett for 2019, informere Stortinget om framdriften for arbeidet og hvilke lovendringer som vurderes.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak nr. 307, jf. Prop. 1 LS (2016–2017), jf. Innst. 3 S (2016–2017), med en egen sak til Stortinget i løpet av 2018.»

Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 53 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.36)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:50 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Sigrid Simensen Ilsøy og Emilie Enger Mehl om å la Vinmonopolet overta taxfree-salget av alkoholholdig drikke ved Avinors luftfartsvirksomheter – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 73 stemmer for komiteens innstilling og 27 stemmer imot.

(Voteringsutskrift kl. 19.07.14)

Tor André Johnsen (FrP) (fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Vi tar voteringen om igjen.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 77 mot 24 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.08.09)

Votering i sak nr. 12

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag til lov- og/eller forskriftsendring for å sikre at kommuner ikke kan bosette barn i sykehjem i strid med familienes ønske og barnets beste.

II

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familienes ønsker.

III

Stortinget ber regjeringen umiddelbart klargjøre for kommunene at praksisen med barn som bosettes på sykehjem mot familiens ønske og barnets beste, er i strid med Stortingets intensjon og skal opphøre.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten har Kjersti Toppe satt frem to forslag på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en lovendring som sikrer kommunene innsynsrett i alle opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at en privat leverandør av tjenester til kommunen, oppfyller kontrakten i henhold til norske lover.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en lovendring som sikrer at kommunenes informasjonsplikt også skal omfatte virksomhet som foregår i andre rettssubjekter enn kommunene, når slike rettssubjekter utfører oppgaver for kommunene.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.09.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene forpliktes til, gjennom eksisterende rapporteringsrutiner og avtaler, å sikre innsyn i og åpenhet rundt helse- og omsorgstjenester som blir utført i kommunal regi eller på oppdrag fra kommunen, og fremme eventuelle lovforslag som er nødvendige for å oppnå dette.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av helse- og omsorgstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.09.36)

Votering i sak nr. 14

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 1 (2017–2018) – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2016 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.