Stortinget - Møte tirsdag den 20. mars 2018

Dato: 20.03.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 159 S (2017–2018), jf. Dokument 8:89 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [15:59:49]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om å utføre en mulighetsstudie angående bruk av ny teknologi kalt Hyperloop til transport av fisk og personer (Innst. 159 S (2017–2018), jf. Dokument 8:89 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingalill Olsen (A) [] (ordfører for saken): Miljøpartiet De Grønne ved Per Espen Stoknes har levert et Dokument 8-forslag hvor de ber transportkomiteen behandle et forslag om at det utarbeides en mulighetsstudie knyttet til bruk av hyperloopteknologien ved frakting av fisk og personer, og at regjeringen bes om å opprette et eget sekretariat for å ivareta norske industri- og kunnskapsinteresser i et nordisk samarbeid om hyperlooputvikling.

Hyperloop er en ny høyhastighets transportteknologi som bruker rør med et svært lavt lufttrykk til å transportere varer og personer. Det lave lufttrykket i røret gjør at det ved hjelp av en elektrisk motor er mulig å forflytte seg svært energieffektivt og friksjonsfritt.

Dette er ikke en ferdigutviklet teknologi, men jeg vil takke forslagsstilleren og Miljøpartiet De Grønne for et meget interessant seminar partiet inviterte til, med hyperloop som tema. I Finland, i byen Salo, er det et interessant utviklingsprosjekt med hyperloop. Det er videre bygget en testbane utenfor Las Vegas i USA, hvor det har vært delegasjoner fra både Finland og Norge for å se på dette. Det er også interesse for dette feltet ved SINTEF i Trondheim.

Hyperloop er ikke en ferdigutviklet teknologi, men det er en spennende og svært interessant teknologi å følge utviklingen til. Dersom denne teknologien lykkes og er mulig å kommersialisere, vil den kunne revolusjonere både person- og godstransport slik vi kjenner den i dag. Det vil også være et bidrag til reduksjon av utslipp, da denne teknologien krever lite energiforbruk.

Forslagsstilleren ønsker både en mulighetsstudie og at det opprettes et sekretariat til dette feltet.

I statsrådens svarbrev til komiteen sies det bl.a.:

«Hyperloopteknologien synes å være spennende, og dersom en lykkes med å utvikle denne til en trygg og pålitelig transportform, med forsvarlige utbyggingskostnader, vil denne teknologien kunne revolusjonere både person- og godstransporten slik vi kjenner den i dag.

Transportetatene og Avinor har i arbeidet med neste Nasjonal transportplan utpekt bruk og utvikling av teknologi som ett av flere satsingsområder. Det vil være naturlig å vurdere hyperloop i denne forbindelsen. Jernbanedirektoratet opplyser at etatene er kjent med den internasjonale satsingen og følger utviklingen nøye.»

Statsråden konkluderer imidlertid slik:

«Min vurdering er derfor at det ikke er aktuelt å sette i gang en mulighetsstudie nå.»

Flertallet i komiteen, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, deler det synspunktet.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det kan bidra til å utvikle teknologien ytterligere ved at man vedtar å igangsette en mulighetsstudie, og har levert et forslag som jeg tar opp på vegne av de to partiene.

Komiteens tilråding fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Senterpartiet og er at forslaget fra Per Espen Stoknes ikke vedtas.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Ingalill Olsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder): Utvikling av ny teknologi er helt avgjørende for at vi skal få ned utslippene i transportsektoren og skape et enda bedre tilbud til de reisende. Det må skje i nært samspill mellom private aktører når det gjelder gode ideer, og staten som tilrettelegger og eier av infrastrukturen og som viktig oppdragsgiver og bestiller.

I de siste årene har vi økt forskningsbudsjettet betydelig. Det gjør det mulig for personer og bedrifter med gode ideer å få støtte til utvikling av ny teknologi. Samtidig har Enova fått økt sine rammer og overtatt ansvaret for transportsektoren. Det har gitt helt nye muligheter for tilrettelegging for ny teknologi, noe som vi også begynner å se gode resultater av.

Hyperloop, «hayperloop» – eller om det skal være hyperloop, jeg ble litt usikker på uttalen her i farten – er en ny og spennende teknologi. Så langt er det i forsknings- og utviklingsfasen, og det er behov for både utprøving og testing. Det er viktig, slik at vi kan få en oversikt over hvordan denne teknologien kan fungere til både person- og varebefordring. Samtidig vil det gi mer informasjon om både investerings- og driftskostnader, driftsstabilitet, sikkerhet og andre viktige sider ved bruk av denne typen teknologi.

Det opprinnelige forslaget til Miljøpartiet De Grønne går ut på å gjennomføre en mulighetsstudie for bruk av hyperloop til frakt av personer og fisk mellom Oslo og København. Det samme forslaget er fremmet av Arbeiderpartiet og SV. Som sagt, vi er positive til det arbeidet som pågår med å prøve ut hyperloop-teknologien, men etter vår oppfatning vil det ikke være formålstjenlig å starte en mulighetsstudie for en konkret strekning før vi har mer erfaring med hvorledes denne teknologien fungerer. Med alle de utfordringer vi har innenfor transportsektoren, vil vi prioritere gjennomføring av Nasjonal transportplan. Blant annet er det nå viktig at vi fullfører satsingen på jernbane både for å korte ned reiseavstandene for innbyggerne og for å legge til rette for at mer gods kan bruke jernbanen.

En nærmere vurdering av hyperloop og hvordan denne teknologien kan brukes i norsk samferdselssatsing vil være relevant når teknologien er tilstrekkelig utprøvd, og i forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan.

Morten Stordalen (FrP) []: Vi behandler i dag forslag fra Miljøpartiet De Grønne om å utføre en mulighetsstudie angående bruk av ny teknologi, kalt hyperloop, til transport av fisk og personer.

Jeg registrerer at forslagsstilleren mener hyperloop passer bra for en norsk og nordisk fellessatsing for å sikre mer miljøvennlig transport, økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. Videre mener forslagsstilleren at dersom hyperloop anlegges i korridoren mellom Oslo og København, samt mellom Oslo og Stockholm, kan man anta at dette vil bli en foretrukket reisemåte for dagens 6,4 millioner årlig reisende med fly og tog mellom disse destinasjonene.

Jeg merker meg også at forslagsstilleren mener ledende norsk kompetanse fra energisektoren, eksempelvis innen boring, rør, infrastruktur, subsea og tuneller, kan få ny anvendelse, og at norsk fisk kan få raskere markedstilgang på en svært miljøeffektiv og lydløs måte.

Fremskrittspartiet er positiv til utvikling av ny teknologi og er svært glad for at det nå pågår en omfattende utvikling innen teknologi som tas i bruk i transportsektoren, både innen lav- og nullutslippsteknologi og for autonome kjøretøy. Utvikling av ny teknologi har medført at vi har den mest miljøvennlige bilparken i Norge noensinne. Det er veldig bra.

Også hyperloopteknologien er spennende, og Fremskrittspartiet er enig i at dersom vi lykkes med å utvikle denne til en trygg og pålitelig transportform, med forsvarlige utbyggingskostnader, vil hyperloopteknologien kunne være revolusjonerende for befolkningens transporttilbud.

Til tross for at hyperloopteknologien er spennende og på sikt kan bli revolusjonerende, mener Fremskrittspartiet at en slik mulighetsstudie som representantforslaget legger opp til, vil være å foregripe begivenhetene på det nåværende tidspunkt.

For det første er vi enig i statsrådens betraktninger der det vises til at regjeringen har økt bevilgningene til jernbane betydelig og satser på tiltak for økt kapasitet og kortere reisetid. Vi er enig i at dette må stå øverst på prioriteringslisten, og dette arbeidet må ferdigstilles før vi kan prioritere midler til eksempelvis hyperloop, som trolig egner seg mindre på kortere strekninger med relativt tett stasjonsstruktur, som altså er de strekningene der hverdagsutfordringene er størst for folk flest.

Vi mener altså at hverdagsutfordringene må løses før vi kan ta oss råd til å starte arbeidet med utvikling av hyperloop, som trolig ligger langt inn i framtiden. Videre er Fremskrittspartiet enig i at hyperloopteknologien er en teknologi som vi må følge tett i årene som kommer – og i framtiden når vi har løst nåtidens utfordringer. I tillegg, når vi vet mer om de erfaringer som gjøres i andre land bl.a. med tanke på investeringskostnader, driftsstabilitet, sikkerhet, reisetider, vedlikeholdskostnader og driftsøkonomi, kan dette være teknologi og løsninger som i større grad er aktuelle.

Fremskrittspartiet kommer på denne bakgrunn til å stemme mot forslaget om å utarbeide en mulighetsstudie knyttet til bruk av hyperloop, men kommer til å følge utviklingen av hyperloopteknologien i årene som kommer, med spenning.

Ivar Odnes (Sp) []: Senterpartiet har stor sans for å vurdera nye og meir effektive transportmiddel. At vi no har eit forslag om muligheitsstudie for bygging av hyperloop mellom Oslo og København for transport av fisk og folk, er spennande, men Senterpartiet meiner at dette er ei såpass omfattande utgreiing at det bør vurderast inn i arbeidet med neste nasjonale transportplan.

Det går no føre seg ei omfattande utvikling innan teknologi som vert teken i bruk innan transportsektoren. Det gjeld både låg- og nullutsleppsteknologi og autonome køyretøy. Senterpartiet meiner at vi bør vera klare til å ta i bruk ny teknologi som vil bidra til å nå målet om at Noreg skal verta eit lågutsleppssamfunn i framtida.

Hyperloopteknologien kan absolutt vera ei av desse nye løysingane som kan revolusjonera både person- og godstransporten slik vi kjenner han i dag. Gjeldande Nasjonal transportplan har peikt ut bruk og utvikling av teknologi som eit av fleire satsingsområde. Det vil då vera naturleg å vurdera hyperloop i denne samanhengen. Det går no føre seg ei utprøving og testing av teknologien internasjonalt, og det er interessant å registrera at det skjer utprøving òg i forskingsmiljø i Trondheim, som vurderer teknologien for sitt område.

Senterpartiet meiner at det i dag ikkje er rett å setja i gang ein muligheitsstudie for hyperloop mellom Oslo og København, og at vi ikkje bør prioritera dette no. Vi har i dag store utfordringar på veg- og banetransport som må prioriterast framfor å setja i gang ei utgreiing av ei transportløysing som enno ikkje er ferdig utvikla. Senterpartiets vurdering er difor at det ikkje er aktuelt å setja i gang ein muligheitsstudie no, og vi kjem ikkje til å støtta forslaget. Samtidig meiner vi at dette er ein teknologi som transportetatane må følgja tett, og som vi kan vurdera nærare når vi veit meir om dei erfaringane som vert gjorde i andre land, bl.a. med tanke på investeringskostnader, driftsstabilitet, sikkerheit, reisetider, vedlikehaldskostnader og driftsøkonomi.

Arne Nævra (SV) []: Hyperloop er en umoden teknologi, selvsagt er det det, men også fageksperter i SINTEF mener dette er spennende. Det er en spennende teknologi – kanskje snakker vi om 40 minutter til København fra Oslo! Så er det det poenget at Norge har ganske gode forutsetninger, vi har et godt utgangspunkt for å kunne lykkes i den forstand at vi har oljeindustri, vi har maritim industri, og vi har høyteknologi. Og hvis vi skal mene noe om et grønt skifte, gi det et innhold, må vi komme med noen konkrete forslag. Dette er ett av dem.

Man blir ofte rammet av en del kritikk fordi man har luftslott – man er naiv i sin tro på det grønne skiftet, det gir ikke arbeidsplasser, osv. Da er det viktig at man kan peke på noe konkret, slik dette hyperloop-forslaget for så vidt er. Ikke bare er det spennende i transportsammenheng, men det er også spennende i næringssammenheng, og det er ikke minst det jeg hadde håpet at flere i salen hadde forstått, ikke minst regjeringspartiene. Det er selvsagt veldig mye upløyd mark her, og det er derfor det må forskes på. Det er jo også derfor SV ønsker en mulighetsstudie, og at dette skal utredes.

De fleste kjenner til hvor opptatt SV har vært av det grønne skiftet når det gjelder maritim industri. På det området er det mulig å peke på alternative arbeidsplasser, alternative næringer, og jeg synes altså dette med hyperloopen er litt i samme løype, selv om det er mye lenger fram.

Jeg synes det er ganske underlig at dette forslaget om å utrede ikke får større støtte. Alle kjenner også til at SV er et jernbaneparti. Det er ikke meningen at en slik utredning skal gå på bekostning av jernbaneutredning – det er jo også snakk om hvor lista legges for en slik utredning. Men det som er spennende med en slik utredning, er at man skal se på de norske mulighetene. Det er ikke nok å vente på den teknologiske utviklingen, altså forskningen i andre land, men man må relatere den til norske forhold og til norske muligheter. Det er jo derfor vi ønsker denne utredningen.

Jon Gunnes (V) []: Venstre heier virkelig på Miljøpartiet De Grønne når de kommer med store vyer om å anvende og utvikle ny teknologi for å løse de store utfordringene vi har. Det må jeg si – Miljøpartiet De Grønne har virkelig løftet opp en del saker, og hyperloop er en av dem.

Vi vet at det er flere miljøer og et internasjonalt miljø som studerer mye på dette. Det er derfor Venstre er så optimistisk til at dette kanskje blir en god løsning en gang i framtiden. Når det blir, tør ikke vi å spå ennå, men det er viktig at de norske forskningsmiljøene og universitetsmiljøene tar del i arbeidet og faktisk er med på å studere, analysere og ikke minst utvikle dette.

Det ble nevnt at SINTEF har et miljø som helt klart ser at dette kan være en mulighet. SINTEF er jo i en slik rolle at de kan søke forskningsmidler fra Forskningsrådet, fra EU, fra Enova og fra andre miljøer, slik at det også kan bli noen penger i den rene forskningsbiten. Jeg ser i svaret fra statsråden og fra Samferdselsdepartementet at Jernbanedirektoratet er klart opptatt av dette, er oppdatert på muligheten og ikke minst ser for seg at man må være med og studere og videre tenke på om dette er bra.

Selv om Venstre ikke vil stemme for et vedtak om en mulighetsstudie direkte på strekningen Oslo–København, mener vi at det er meget gode intensjoner i forslaget med tanke på at hyperloop kan være noe som norske miljøer også bør være med og bidra til. At det kan være en løsning for f.eks. fisk, synes jo jeg er meget spennende, som er fra Trøndelag. Med alle trailerne og de utfordringene vi har når vi frakter fisken til kundene, er det klart at det er store muligheter til å gjøre dette mer effektivt.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Hvordan tenker vi når vi tenker på framtiden? Jeg har som strategirådgiver drevet med prosesser for framtidstenking i mange ulike bransjer på fire ulike kontinenter. Én ting går igjen, og det er at den erfaringen vi opparbeider oss gjennom et profesjonelt liv, lagres i hjernen som en slags mentale modeller, indre bilder av hvordan virkeligheten egentlig er. Den erfaringen vi har historisk, sperrer oss lett fra å se framover. Typisk tenker man da at siden vi i dag har skip, tog, bil og fly – det har vi hatt i et århundre eller to – vil vi i framtiden også ha skip, bil, tog og fly. Vi kaller det innenfor «foresight»-feltet for bakspeilsanalyse. Det gjør at vi lett blir blind for trendbrudd, svinger og diskontinuiteter som endrer samfunnsstrukturen vår.

I framtidstenking eller «foresight» er det to fallgruver. Den ene er utredningsfellen, og den andre er handlingstyranniet. Utredningsfellen går på at en utreder og utreder og aldri kommer fram til å gjøre noe og gjennomføre ting. Handlingstyranniet går på at en er så travelt opptatt med at en skal løse dagens problemer, at en ikke har tid til å løfte blikket og se hva som kommer mot en. I begge situasjoner kan man låses fast. Det er dette hyperloop-forslaget handler om, for det er lett å henge fast i fortidens tankesett.

Jeg har tatt med noen historiske eksempler her i dag fra min store samling av slike. For eksempel mente Dionysius Lardner, en professor i «natural philosophy» i London, i 1830 at togreiser i høy hastighet aldri ville bli mulig fordi passasjerene ville bli ute av stand til å puste – og dø av oksygenmangel. Thomas Edison, en genial oppfinner, sa at fonografen, som han selv oppfant, nok aldri kom til å ha noen særlig kommersiell verdi. Lord Kelvin, matematiker og fysiker i British Royal Society, mente at tyngre luftflygende maskiner ganske enkelt var en umulighet. Spesialistene i Harvard Economic Society sa høsten 1929 at en lengre depresjon slik som den vi hadde i 1920–1921, var helt utenfor området av sannsynlighet. Ett til, mitt yndlingsekspertsitat: Det var konsensus blant geologer i Norges geologiske undersøkelse i 1958 i deres brev til Stortinget: Man kan se bort fra muligheten for at det skal finnes kull, olje, svovel eller gass på kontinentalsokkelen langs den norske kysten, man kan regne med at kontinentalsokkelen har de samme bergartsformasjoner som på land i tilsvarende områder.

I Norge sliter vi ofte med nytenking. Vi var imot farge-tv da det kom. Mange var imot mobiltelefoner og så det som et slags jappefenomen. Boklöv-stilen i hopp ble motarbeidet, skøytegang på ski var ikke ordentlig norsk eller klassisk, og billettbestilling på internett ble motarbeidet av SAS og NSB og ansett som drømmerier.

Det vi ser nå, er det motsatte, at andre aktører og kompetansemiljø investerer tungt flere steder internasjonalt for å få de første operative hyperloop-strekningene på plass. Det blir antakelig Salo–Turku. Aktører som den finske regjering, Nokia, Deutsche Bahn, Europas største togaktør, Virgin-grunnlegger Richard Branson, som står bak Virgin Atlantic, har gått inn i hyperloop, og Elon Musk jobber med The Boring Company. Også flere andre tar denne teknologien raskt videre. Den er kommet mye lenger på veldig få år enn det noen hadde trodd for bare tre år siden.

Men likevel – helt umiddelbart – varsler Høyre at de kommer til å stemme ned forslaget om hyperloop-utredning. Representanten Orten sa i et intervju:

«Det er veldig prematurt å snakke om hyperloop fra Oslo til København. Høyre er et teknologioptimistisk parti, men vi vil bruke pengene på de store oppgavene vi allerede kjenner til» – bygge veier, tog.

Han sier videre:

«Vi har såpass store problemer med å vei og bane per i dag, at vi må prioritere pengene på oppgavene vi allerede står overfor.»

Med andre ord er det sånn at på grunn av fortidens og dagens problemer får vi ikke tenkt ordentlig på framtiden. Det er det motsatte av framtidsrettethet og optimisme. Dette er faktisk å legge opp til å bomme på framtidens verdiskaping og arbeidsplasser, dersom vi ikke begynner å forberede oss på teknologirevolusjoner som vi kan se komme. Da kommer vi for sent til hyperloop-avgangen, og teknologien og patentene havner andre steder. SINTEF og Rambøll er allerede i gang med å satse, men trenger i tidlig oppstartsfase offentlig støtte og prosjekter. Men med Høyre går vi baklengs inn i framtiden også i denne saken.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det pågår en omfattende utvikling innenfor teknologi, en utvikling som Norge følger godt med på, fra både regjeringens side og norske forskningsmiljøers og norske kommersielle aktørers side. Det skjer vanvittig mye spennende. Det å være imot hyperloop-prosjekt konkret nå, er ikke det samme som at en ikke ser for seg muligheten i framtiden. Det betyr heller ikke at en lukker øynene for alt annet som skjer.

Vi syns det er spennende. Jeg traff Elon Musk da vi inviterte ham til Norge i april for to år siden. Vi har lyst til å være med på det som skjer i verden. Samtidig er det sånn at det er mange usikkerhetsmomenter rundt hyperloop, med kostnader, med driftssikkerhet, med kapasitet o.l. Derfor er det å starte et konkret prosjekt nå, et utredningsprosjekt, litt prematurt. Det betyr ikke at en dermed lukker øynene, men jeg synes at når Jernbanedirektoratet sier at dette er en av de tingene de synes er spennende, som kan komplementere måten vi transporterer oss på, så er det naturlig at de følger med i det arbeidet også fram mot neste Nasjonal transportplan. Det kommer jeg til å støtte opp om. Jeg synes det er bra vi har et statlig direktorat som er så offensive, men jeg kan også si at den offensiviteten støttes av stort sett alle de etater og selskaper som ligger under i hvert fall mitt område.

Kapittel 3 er det viktigste kapitlet i Nasjonal transportplan. Det handler om digitalisering. For selv om samfunnsdebatten stort sett handler om hvilken vei og hvilken jernbane som skal bygges, hvor neste sykkelvei skal gå, og hvor en skal investere i flyplasser, er det teknologien som kommer til å endre måten vi transporterer oss på, med hensyn til både hvordan vi planlegger reise, hvordan vi gjennomfører reise, og hva slags kjøretøy og farkoster vi velger.

Jeg er helt enig med Miljøpartiet De Grønne i at vi ikke må la gårsdagens fartøy eller kjøretøy få begrense hva vi tenker er mulig i framtiden. Nettopp derfor skjer det vanvittig mye spennende. For bare få dager siden var jeg på ITS Norge-konferanse. Vi snakket om autonome skip, fjernstyrte tårn, autonome brøytebiler, autonome busser og nasjonal ruteplan på app. Bare de fem tingene er eksempler der Norge ligger langt framme, gjennom miljøet i Kongsberg, på Gjøvik, Stavanger, Trondheim, fra statlige selskap, private forskningsinstitutt, private kapitalmiljø og bedrifter. Vi ligger langt framme på mye av dette. Så seint som i går var jeg på Fagernes flyplass i Valdres for å få demonstrert fullskala autonome brøytebiler – to stykker, ferdig programmert til å kunne rydde hele rullebanen. Vi ligger langt framme.

Når vi også vet at det er mulig å se for seg batteridrevne fly, som også Miljøpartiet De Grønne har vært opptatt av, kan det hende at det gjerne er en vel så god måte å komme seg til København på om 10–20 år som hyperloopen om minst like lang tid. Vi må heller ikke her tenke at her har vi funnet en eurekaløsning som skal styre over alt annet, når vi ser den bredden som er. Da tenker jeg at her kan vi faktisk være med og være pådrivere – på noen steder gjennom kunnskap og kompetanse, andre steder gjennom kapital, noen steder fordi staten er bestiller, andre steder fordi vi driver og finansierer forskningsmiljø.

Vi har en bred portefølje, som jeg har nevnt. På noen områder skal vi samarbeide mer med andre. Jeg har hatt diskusjoner med den finske ministeren om hyperloop-planene i Finland. Den finske regjeringen er ikke inne og finansierer og vedtar dette. Det er en mulighetsstudie de holder på med der også. Det er et privat initiativ, hvis man kan kalle det det, som langt ifra er så modent som en får inntrykk av fra noen av innleggene her. Men det er altså vanvittig spennende.

Samtidig mener jeg det er viktig at vi også klarer å se på de utfordringene vi har her i dag. De fleste folks transportproblem er ikke den turen en tar til København en gang av og til, det er den turen en tar inn og ut av de store byene hver dag for å komme seg til jobb, det er de turene en tar fra Vestlandet eller fra Nord-Norge med fisk til markedene i Europa. Da må vi klare å løse de utfordringene også, samtidig som vi klarer å ha perspektivene på alle de ulike teknologiene som er under utvikling, og der Norge har større forutsetninger for å bidra på noen områder enn på andre. Det vi har av klynger innenfor skipsfarten, er gjerne det beste området der Norge kan bidra til å endre verden. Det vi har gjort innenfor elbiler, viser at vi som nasjon ikke nødvendigvis trenger å lage alle ingrediensene selv, men vi kan lage et system som gjør at nordmenn mer enn noe annet folkeslag er opptatt av at elbiler er kult, elbiler vil vi kjøpe, og det bidrar til å utvikle og inspirere andre land til å kopiere og gjøre de samme tingene. Jeg tenker vi skal være med og bidra på mange områder.

Presidenten: Ingen har bedt om replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Helge Orten (H) []: Jeg skal være ganske kort. Jeg vil bare knytte en liten kommentar til representanten Stoknes og innlegget fra Miljøpartiet De Grønne.

For meg er ikke dette en diskusjon for eller mot teknologien hyperloop, for den er utrolig spennende. Jeg er stort sett nysgjerrig på alt som er av ny teknologi innenfor transportsektoren og ellers, for det kan både bety at vi kan ha en mer miljøvennlig og bedre transportsektor, og det kan bidra til å skape arbeidsplasser i Norge.

Det jeg kommenterte tidligere, som det ble referert til i innlegget til representanten Stoknes, handler om det konkrete forslaget om en mulighetsstudie mellom Oslo og København. Jeg synes det er prematurt å begynne med en mulighetsstudie før vi har fått forsket nok, og før vi har fått prøvd ut denne teknologien nok. Dessuten synes jeg den typen avveininger hører best hjemme i arbeidet med Nasjonal transportplan. Det var bakgrunnen for den kommentaren, og jeg tenker at både statsråden og andre her har vært ganske framoverlente med hensyn til å ta i bruk ny teknologi i transportsektoren. Det betyr også at det er god vilje til å være med på å legge til rette for FoU-aktiviteter og bidra til at ny teknologi blir forsket fram og prøvd ut, og at vi kan ta i bruk ny teknologi i transportsektoren når den er klar til det.

Men å starte en mulighetsstudie basert på en såpass uprøvd teknologi som dette synes jeg er for tidlig.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Når er det for tidlig, og når er det for sent? Jeg har lyst til å nevne en annen næring som vi diskuterte i Norge på 1990-tallet, nemlig vindkraft. Det var den gangen en umoden teknologi, man tenkte forskning og utvikling, og Norge fant ut at det kunne vi forske på. Det var veldig mange flinke vindkraftforskere i Norge som gjorde mye bra, men det danskene gjorde, var at de i stedet bygde opp industrien sin, og de har i dag verdens største vindkraftselskap, Vestas, som eksporterer for milliardverdier i euro i året.

Den teknologioppbyggingen som norsk forskning var med på å legge til rette for på 1990-tallet, kom det ingenting ut av, for det kom aldri en ordentlig offentlig satsning som hos danskene.

Representanten Orten nevnte at det er for tidlig for mulighetsstudien, fordi vi ikke har det datagrunnlaget som trengs. Jeg kan fortelle at det allerede er gjort mulighetsstudier, f.eks. mellom Tallinn og Helsinki og mellom Helsinki og Stockholm. Og nå har Deutsche Bahn, Europas største togaktør, regnet på mulighetsstudier mellom Berlin og Skandinavia – skal de gå for Malmö, skal de gå for Göteborg, skal de gå for København? Dette er allerede et pågående arbeid og arbeid som er gjort.

Vårt forslag var ganske enkelt myntet på at Norge her bør kjenne sin besøkelsestid. Nå kommer det bare til meg på engelsk, men dette er en «window opportunity», som er åpen en stund. Etter at de første løsningene er utviklet, vil de som begynner å levere til den første vellykkede, driftssikre banen, ha patentene. De vil ha kontraktene, og de vil kunne bygge en leverandørindustri for en ny type infrastruktur som antagelig kan beløpe seg til mange milliarder dollar – hundrevis av milliarder dollar – utover i de neste tiårene. Det er muligheten, det åpne vinduet som vi ikke helt vet når lukkes, og skal vi vente på neste NTP og ta dette inn som en del av den, er jeg redd for at det vinduet har blitt lukket når vi kommer til handling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.