Stortinget - Møte torsdag den 26. april 2018

Dato: 26.04.2018
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 192 S (2017–2018), jf. Dokument 8:63 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 2 [10:40:59]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Steinar Reiten og Kjell Ingolf Ropstad om å gi alle elever i Norge tilbud om skolegudstjeneste før jul (Innst. 192 S (2017–2018), jf. Dokument 8:63 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Tina Shagufta Munir Kornmo (V) [] (ordfører for saken): Først må jeg få lov til å takke komiteen for samarbeidet i denne saken og ikke minst for tålmodigheten da det ble behov for mer tid til å finne enighet.

Det sier kanskje noe om at vi alle har et forhold til julegudstjeneste, selv om vi har ulike utgangspunkt. Da jeg var liten, lærte jeg min første salme: Gjør døren høy, gjør porten vid! Disse ordene har med årene blitt en påminnelse for meg om at det som tidligere var konformt og strengt, i dag har blitt rausere og inkluderende. Samtidig fikk jeg som 14-åring lov til å besøke ahmadiyya-moskeen på Frogner. Det var ikke noen selvfølge for en med sunnibakgrunn å få lov til det. Jeg fikk lov til å ha jødiske venner, noe som heller ikke var noen selvfølge. Min far var bestemt på at vi måtte lære om andres tro for å kunne forstå andre mennesker, og i lys av dette var det ikke unaturlig å delta på gudstjeneste i kirken.

Besøkene i den fremmede moskeen, i kirken og hos jødiske venner var frivillige og ønsket. De ga meg viktig kunnskap om og forståelse for ulikhet, men også viktig kunnskap om det vi har felles. Anerkjennelsen for at vi i Norge har ulik tro og ulikt livssyn, må ligge til grunn ved behandling av saker som denne. Videre må vi respektere at dette for mange er strengt personlige spørsmål som må håndteres med varsomhet. Det som er uproblematisk for noen, oppleves svært krevende for andre, og vi må ikke bare ha respekt for ulike religioner, men også ha respekt for ønsket om frihet fra religion.

Skolen har i dag anledning til å tilby elevene besøk i kirken og mulighet til å delta på gudstjeneste i skoletiden, i forbindelse med både jul, påske og ellers i året. Deltakelse på gudstjeneste er en del av skolens generelle kultur- og tradisjonsformidling, men elevene får også gjennom KRLE-faget kunnskap om hvordan kristendommen har blitt praktisert i Norge inntil i dag, og hvilken betydning kristendom har hatt for samfunn og kultur. Forslagsstillerne ønsker at flere elever skal få mulighet til å delta på julegudstjeneste i regi av kirken for å forstå julens innhold og hvorfor den er så viktig i vår kultur.

Som påpekt av forhenværende statsråd i hans brev til komiteen skal norsk skole være fri for forkynning, i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser, og et pålegg til skolene om å tilby elevene gudstjenester når den lokale menigheten inviterer, kan være utfordrende med hensyn til dette prinsippet.

Flertallet, som Venstre er en del av, anerkjenner ønsket om at elevene skal få mulighet til å delta på julegudstjeneste, men mener at dette best løses gjennom en nasjonal veileder. At en lokal menighet kan pålegge en skole å delta, vil være å gå for langt. Skolen må ta beslutning om deltakelse. Det vil være opp til den enkelte skole å velge hvordan man eventuelt tilrettelegger for deltakelse på gudstjeneste. Skolen må også vurdere hva som er praktisk mulig å få til.

Flertallet viser til at skolen skal være både en dannelses- og en læringsarena, at det er viktig at elevene får innsikt i at Norge har en kristen og humanistisk kulturarv, at julehøytiden med skolegudstjenester har en lang tradisjon i Norge, og at disse bidrar til å gi kjennskap til konkrete opplevelser om hvordan høytiden markeres i Norge.

Flertallet mener derfor at det er positivt om flest mulig får tilbud om å delta i skolegudstjenester, og at skolene legger til rette for dette så langt det er praktisk mulig. For noen vil en slik deltakelse gi ny innsikt i og forståelse av det norske samfunnet og dets kulturelle røtter. Man må ikke være kristen for å feire jul, men et innblikk i den kristne juletradisjonen kan like fullt være verdifullt. Elevene lærer også om andre religioner og livssyn på skolen, om viktige høytider i ulike religioner og om ulike seremonier. Det er da også anledning til å besøke ulike tros- og livssynssamfunn. Slike besøk kan bidra til mer innsikt og forståelse for ulike livssyn (presidenten klubbar).

Dette forslaget handler imidlertid konkret om julegudstjenester, som har en lang tradisjon i Norge, og den kristne kulturarv er innvevd i vår historie – i litteratur, kunst og filosofi.

Kent Gudmundsen (H) []: Jeg vil innledningsvis starte med å takke saksordføreren og ikke minst komiteen for at vi i arbeidet med denne saken fikk god tid til å finne en god og balansert løsning, som er lagt fram i dagens innstilling.

For Høyre er det viktig at skolen både skal være en dannelses- og læringsarena. I denne sammenhengen er det viktig at elevene får innsikt i at Norge har en kristen og humanistisk kulturarv. Det er naturlig at kristendommen i denne sammenhengen har en særstilling og er en del av undervisningen, og den er derfor også den sentrale delen av denne debatten som vi har her i dag.

Kulturarven er innvevd i historien, litteraturen, kunsten og filosofien vår. Det synes jeg det er verdt å reflektere litt over, fordi kunnskap om kristendommen derfor også er en av de store og viktige forutsetningene vi har for å forstå samfunnet, våre vaner, tradisjoner og institusjoner. Undervisning i vår kulturarv stimulerer dermed til en slags allsidig dannelse og gir rom for den nødvendige undring og refleksjon om viktige religiøse, etiske, filosofiske og kulturelle spørsmål. Historisk stiller kristendommen dermed i en særklasse i Norge, og julehøytiden med skolegudstjenester har en lang tradisjon i Norge. Den bidrar dermed til å gi konkret kjennskap til opplevelsene rundt hvordan høytiden skal markeres i Norge.

Samfunnet vårt er blitt mer pluralistisk, og kunnskap om hverandres kulturer og ikke minst religioner er egentlig derfor helt nødvendig for at vi skal ha et godt samfunn med gjensidig respekt,hvor det ikke blir rom for framvekst av ekstremisme. Derfor er skolens samfunnsoppdrag i denne sammenhengen særlig viktig og sørger sånn sett for at elevene får best mulig innsikt i nettopp norsk kultur og tradisjon.

Høyre er derfor veldig fornøyd med dagens innstilling, som jeg mener vil bidra til at vi rydder bort den uklarheten som har vist seg til tider rundt om i landet. Til tross for at de aller fleste heldigvis gjennomfører skolegudstjenester og bidrar til god dannelse og innsikt, har det vært enkelthistorier med ulike begrunnelser som har bidratt til usikkerhet nettopp rundt regelverk, samfunnsoppdrag for skolene og ikke minst forventningene vi har. Nå mener jeg at vi får på plass en oppdatert veiledning som bidrar til å rydde opp i dette. Skolene våre vil nå få en tydelig forventning om hvordan det best kan legges til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjeneste i forbindelse med julehøytiden så langt det er praktisk mulig, og at elevene som ønsker fritak, skal ha rett på et pedagogisk alternativ i skolens regi.

Dette ivaretar dermed skolens samfunnsmandat. Det bidrar til klarhet rundt praksis og sikrer den enkelte elev den nødvendige valgfrihet. Og ikke minst: Denne valgfriheten skal møtes med et godt pedagogisk alternativ.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Min gamle barneskole, Nylund skole i Stavanger, ble landskjent da de tråkket litt skjevt i en sak som dette, da de i en diskusjon om julesanger kuttet ut ord som «jul» og «nisse» et år og ikke ville synge Deilig er jorden. Året etter gjentok de noe av det samme da FAU sendte ut et skriv til alle skoleelevenes foreldre og spurte om de kunne krysse av hvilke julesanger det var greit at elevene sang på skolen.

Historien fra Nylund barneskole handler egentlig ikke om motvilje mot å feire jul og markere den viktige høytidstradisjonen, men den viser den usikkerheten som er der ute, som allerede er blitt nevnt, når det gjelder hvordan en skal forholde seg til en religiøs høytid i det moderne Norge. Derfor har det vært viktig for Arbeiderpartiet i denne saken å understreke at julen er viktig. Den er viktig som en tradisjon, den er viktig som en norsk høytid, og den er viktig i vår felles, kristne kulturarv. Derfor skal den også ha en viktig og sentral plass i skolen. Og som representanten Gudmundsen så fint sa det: Dette er viktig fordi det handler om forståelse og respekt.

Derfor har det også vært for viktig for Arbeiderpartiet, med det forslaget som vi fremmer sammen med Senterpartiet, å understreke at skolens jobb er å tilrettelegge for den forståelsen. Vi er ikke fans av å detaljstyre og mener det er lærernes faglige vurderinger av hva som ligger i læreplanmålene, som må ligge til grunn. Dette er en sak som også føyer seg inn i diskusjonen om i hvor stor grad en skal detaljstyre arbeidet i skolen, og i hvor stor grad en skal ha tillit til at lærerne klarer å gjøre de faglige vurderingene som ligger til deres jobb.

Jeg har i media registrert at det er en viss uenighet om hvordan en skal tolke det vedtaket som flertallet i Stortinget i dag kommer til å fatte. Jeg har registrert at det har vært en lang diskusjon med lange forhandlinger mellom partiene, så jeg håper at både partiene og ikke minst statsråden i salen i dag kan avklare litt hvordan dette vedtaket skal tolkes, for historien fra Nylund barneskole, som jeg begynte med, illustrerer litt av den usikkerheten en diskusjon som dette kan skape. Derfor tenker jeg at det er ekstra viktig at det er tydelig hva de retningslinjene som Stortinget i dag vedtar, skal bety, hvordan de skal forstås ute i skolen, og hva som endres med det forslaget som Stortinget nå vedtar, i forhold til slik det har vært før, slik at vi unngår nye Nylund-saker. Det er det som har vært viktig for Arbeiderpartiet.

Med det tar jeg opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberg har teke opp det forslaget han refererte til.

Roy Steffensen (FrP) []: Julehøytiden med skolegudstjeneste har en lang tradisjon i Norge, men vi har merket at interessen for å arrangere disse har avtatt med årene. Fremskrittspartiet vedtok på sitt landsmøte for ett år siden at vi ønsker å ha obligatorisk skolegudstjeneste, riktignok med fritaksrett, både for dem som selv har en annen religion og et annet livssyn, og for dem som bare ikke ønsker å delta. Vi har av den grunn naturligvis satt pris på det initiativet som Kristelig Folkeparti har tatt i denne saken.

Julegudstjeneste for skoleelever er en innarbeidet og god tradisjon som fungerer godt i de fleste kommuner, men vi vet at man i nesten én av fem skoler – altså ca. 600 – har valgt ikke å tilby skolegudstjenester til sine elever. Dette kan riktignok ha mange årsaker, men vi håper at vi med dagens vedtak vil se en markant endring av dette, og at vi nå vil unngå alle de årlige, lokale omkampene om skolegudstjeneste før jul.

Både representanten Gudmundsen og representanten Tvedt Solberg var innom hvor viktig det er å ha kunnskap om hverandres kultur og religion, og at det er nødvendig for å ha et godt samfunn med gjensidig respekt for hverandre. Men vi kommer ikke bort ifra at den kristne kulturarven er en betydelig del av vår historie, og norske verdier og norsk kultur er en del av grunnmuren i det samfunnet vi lever i. Skal man forstå det norske samfunnet, litteraturen, språket, uttrykket, malerkunsten og det meste av vår kulturarv, er derfor kunnskap om og innsikt i kristendommen viktig.

For oss er det viktig at mennesker som bor i landet vårt, lærer om kristendommen og dens betydning for det norske samfunnet, slik det er i dag. Med bakgrunn i at det blant elevene i grunnskolen er en mengde ulike trosretninger, er det av stor betydning at elevene får kunnskap om ulike trossamfunn, og ikke minst at de får anledning til å delta i religiøse og kulturelle markeringer som er viktige for oss i Norge.

Julegudstjenesten er en viktig faktor for hvordan vi feirer selve julehøytiden, og å delta på denne gir en fin anledning til å få økt innsikt i julens kristne tradisjoner. Nå får vi på plass en nasjonal veileder for skolene om hvordan det best kan legges til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjeneste i forbindelse med høytiden, og for at elevene som ønsker fritak, skal ha rett på et pedagogisk alternativ i skolens regi.

Jeg synes det er positivt og godt at flertallet i denne salen har funnet fram til en løsning som ivaretar både dem som vil oppleve julegudstjenesten, og dem som ønsker fritak. I dag sørger vi for at langt flere barn vil få tilbud om å oppleve den fine tradisjonen som julegudstjenesten er, og det mener vi i Fremskrittspartiet er positivt.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg slutter meg til det som en lang rekke talere har sagt, at det er veldig positivt at skolene har mulighet til å arrangere julegudstjeneste som en samling før jul, og at det er en lang tradisjon som det er viktig å bevare videre. Jeg er litt usikker på om 12-, 13- og 14-åringer sitter under julegudstjenesten og reflekterer så mye over dypere verdier, filosofi og slikt, men jeg er veldig glad for at de lærer seg julesanger. Jeg er også veldig glad for at de får innblikk i hvordan en feirer den kristne jula, og at de også får innblikk i kristne seremonier og det kristne julebudskapet. Det er bra og viktig.

Derfor er Senterpartiet veldig enig i merknadene fra flertallet, som i stor grad omhandler dette. Vi mener at dette er nyttig, fornuftig og positivt, men en må jo sjølsagt også organisere et nødvendig fritak for dem som ikke ønsker å delta på den typen gudstjeneste. Det opplever jeg at vi alle er enige i.

Jeg tror også at det er viktig, i tråd med det som vi har sett av likestilling av tros- og livssynsamfunn i de senere år, at en også legger til rette for at en kan besøke andre tros- og livssynssamfunn – om ikke rett før jul, så ved andre anledninger i løpet av skoleåret. Det tror jeg også er viktig, nødvendig og fornuftig å gjøre overfor elevene.

Senterpartiet mener at det er vanskelig å ha et pålegg – jeg hørte at saksordføreren også redegjorde ganske godt for det – for det kan jo være noe som kommer i veien for å ha skolegudstjeneste før jul. Det kan være utfordringer med å organisere et alternativt opplegg for dem som ikke ønsker å delta. Det kan være avstander til kirka som medfører skyssutgifter eller andre kostnader, eller det kan være andre ting som gjør at en ikke får organisert det. Derfor er heller ikke det å innføre et pålegg et forslag som fremmes av noe parti i Stortinget i dag.

Derimot har flertallet fremmet et forslag om en nasjonal veileder for skolene. Jeg forstår at representanten Roy Steffensen mener at det kan bety en markant endring av dagens praksis. Det er jeg litt overrasket over, for det finnes jo en nasjonal veileder i dag for skolegudstjenester. Den ble oppdatert så sent som 13. november 2015. Så hvis det vedtaket som fattes i dag, betyr at en skal oppdatere den nasjonale veilederen hvert tredje år, må departement og direktorat gjerne ta den jobben, men en skal ikke late som om det er en stor og markant endring av hva man har tenkt å gjennomføre, hva som er fritaksgrunner, og hva som er pålegg for de enkelte skolene. Det tror jeg ville være en sterk overdrivelse.

Senterpartiet mener at det er positivt med skolegudstjeneste. Vi ønsker å videreføre det, og vi ønsker at det skal legges til rette for det. Vi håper at det kan være et godt samarbeid mellom skolene og de lokale menighetene om å arrangere skolegudstjeneste. Vi ser på det som fornuftig. Vi ønsker ikke et pålegg, og vi ser rett og slett ikke årsaken til at flertallet foreslår en veileder som allerede finnes. Hvis den veilederen skal inneholde noe helt annet, framgår ikke det av flertallets merknader. Det synes jeg også er litt pussig. Da synes jeg heller en skal spare seg for den typen papirarbeid og noe som rett og slett innebærer å tilføre litt mer byråkrati til noe som en allerede har revidert, for bare to og et halvt år siden.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg vil også benytte anledningen til å takke komiteen for samarbeidet og for det arbeidet som saksordføreren har utført.

De siste årene har det hver høst pågått en debatt om hvorvidt skolene bør samarbeide med Den norske kirke om skolegudstjenester, og om skolen i det hele tatt bør inkludere kristne sanger og tradisjoner i markeringen av høytiden. En del rektorer har stått fram og vært usikre på hva de kan eller bør gjøre. For 2016 viste en oversikt fra Kommunal Rapport at én av fem skoler, altså tilsvarende omtrent 600 av landets grunnskoler, ikke hadde tilbud om skolegudstjeneste.

Dette er etter Kristelig Folkepartis syn en unødvendig usikkerhet og debatt. Julefeiring er en del av norsk kultur og tradisjon. Norsk kultur har dype røtter i kristendommen, og vårt samfunn er sterkt preget av kristendommens verdier, tenkning og tradisjoner. Dette ser vi tydelig i vår årsrytme og høytidene som vi markerer i vårt land. For å forstå samfunnet vårt er det helt nødvendig også å forstå våre kristne røtter, noe som også understrekes i læreplanens generelle del, hvor det heter:

«Kristendommen er en dyp strøm i vår historie som fortsatt preger tankesett, normer, språk og kunst – og binder oss sammen gjennom ukerytme og høytider.»

Vi kan ikke forstå julens innhold og hvorfor den er så viktig i den norske kulturen uten å kjenne til julens kristne betydning. Dette får elevene kunnskap om gjennom undervisning i skolen, men også ved å delta på skolegudstjenester. Skolegudstjenestene gir en førstehånds kjennskap til og en autentisk opplevelse av hvordan høytiden markeres i den kristne tradisjon. På samme måte som vi gjerne tar med elevene på kunstutstillinger for at de skal oppleve kunst på en nær og autentisk måte, gir deltakelse på en skolegudstjeneste en annerledes opplevelse av hva den kristne julen er.

Derfor har Kristelig Folkeparti vært opptatt av at alle barn i grunnskolen skal få tilbud om skolegudstjeneste før jul så langt det er praktisk mulig. Mulige hindringer kan være ulike, f.eks. at den lokale menigheten rett og slett ikke har kapasitet til å tilby skolene i kommunen den type arrangement. Derfor fremmer vi forslag om at skolegudstjeneste før jul skal være et tilbud til alle norske skoleelever, med mulighet for alternativt opplegg for dem som ikke ønsker å delta.

Dagens ordning, hvor rektor eller foreldreutvalg tar avgjørelser på vegne av alle elever, kan oppfattes som udemokratisk og bidra til unødvendige konflikter og ikke minst store forskjeller i tilbudet til elevene fra skole til skole.

Så er det viktig å understreke at det er selvfølgelig Kirken som arrangerer skolegudstjenesten, og ikke skolen. Men det har vært gjort svært mange vellykkede samarbeidsprosjekter mellom skole og kirke, hvor skolens elever bidrar inn i gudstjenesten på ulike måter. Dette er gode samarbeidstradisjoner som absolutt bør få fortsette.

Kristelig Folkeparti vil også understreke at dagens fritaksrett skal videreføres. Det er et viktig prinsipp, og det er i den sammenheng viktig at det gis god informasjon om mulighet for fritak i forkant, i god tid før skolegudstjenesten skal holdes, og at det lages gode alternative opplegg for elever som ikke ønsker å delta på skolegudstjenesten.

I svaret som daværende statsråd ga til komiteen, har jeg merket meg at han skriver at forslaget som Kristelig Folkeparti fremmer, kan utfordre våre menneskerettslige forpliktelser, da skolen skal være fri for forkynnelse. Men han stiller seg samtidig i brevet positiv til skolegudstjenester. Jeg opplever svaret noe underlig all den tid det også i dag er sånn at det er Kirken som inviterer til skolegudstjeneste, men at skolene vurderer dette ulikt, og at det dermed skapes forskjeller ved at noen elever får tilbud mens andre ikke får det.

Forslaget fra Kristelig Folkeparti peker kun på at det tilbudet statsråden omtaler som positivt, skal være et tilbud som alle elevene kan få motta. Og fortsatt skal det selvfølgelig være opp til den enkelte elev selv å velge å delta eller ikke. Slik statsrådens svar må oppfattes, framstår det som lite prinsipielt og bidrar til å så tvil om den ordningen vi har i dag med at ca. 80 pst. av norske elever får delta på skolegudstjeneste, er i strid med menneskerettighetene. Jeg håper og tror at svaret fra daværende statsråd ikke var ment slik, men formuleringen åpner for en tolkning av at det å delta på skolegudstjeneste kunne være i strid med menneskerettighetene.

Kristelig Folkeparti er glad for at vi sammen med regjeringspartiene ber regjeringen om å sørge for at det utarbeides en nasjonal veileder for skolene om hvordan det best kan legges til rette for at elever skal kunne delta på skolegudstjeneste i forbindelse med julehøytiden. Elever som ønsker fritak, skal ha rett på pedagogiske alternativ i skolens regi. Dermed håper vi at vi rydder av veien noe av den usikkerheten som har dukket opp foran julehøytiden, og sender et tydelig signal om at vi ønsker at alle elever skal motta tilbudet, så langt det er praktisk mulig.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er utelukkende positivt at skoler tilbyr elevene å besøke kirken og være med på gudstjeneste. Mange foreldre og elever ønsker seg dette, særlig i forbindelse med jul. Det er derfor gledelig at svært mange skoler har dette tilbudet. Kristendommen er så sentral i vår historie og dermed vår samtid. Jeg tror derfor vi alle kan være enige om at det både er helt naturlig og bra at kristendommen og kristne høytider har en plass i skolen og i skolens aktiviteter.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at gudstjenester i skoletiden kan være en fin måte å lære om vår kristne tradisjon og kulturarv på. Å gå i kirken og delta i gudstjeneste er også en fin anledning til å se vakre kirkerom, oppleve musikk, synge sammen og lære om det Kirken står for.

Det er ikke tvil om at skolen kan tilby elevene å besøke kirken og gå til gudstjeneste i skoletiden. Dette gjelder både i forbindelse med Kirkens høytider og ellers i året. Det samme gjelder for øvrige besøk til andre religioners hellige hus. Dyktige lærere og skoleledere kan finne momenter og kompetansemål både i læreplanens generelle del og i læreplanene for det enkelte fag til å besøke kirken eller andre hellige hus. Pedagogisk metodefrihet er sentralt i norsk skole, og jeg har tillit til at lærerne bruker sitt gode profesjonelle skjønn når de vurderer om et besøk i kirken skal være en del av undervisningen.

Jeg synes samtidig det er viktig å peke på at elever har rett til fritak fra aktiviteter som oppleves som religionsutøvelse. Denne rettigheten må vi respektere og verne om. Den er en viktig del av religionsfriheten vi holder høyt i Norge. Det samme gjelder prinsippet om at skolen skal være fri for forkynning.

Vi har ikke oversikt over hvor mange elever som får tilbud om gudstjenester i skoletiden. Vi har heller ikke fullstendig oversikt over hva som er årsaken til at noen skoler ikke har et slikt tilbud. Det vi vet, er at enkelte steder kan det være rent praktiske forhold som avstand og behov for transport som er årsaken. Andre ganger er det elevgrunnlaget eller kapasiteten til den lokale menigheten som gjør at det ikke er praktisk. Siden det kan være mange gode grunner til at det ikke er hensiktsmessig å tilby skolegudstjeneste, mener jeg det er fornuftig at skoleeierne ikke pålegges å ha et slikt tilbud. Å unngå et påbud er etter mitt syn også riktig vei å gå for ikke å utfordre at skolen skal være fri for forkynning og ivareta religionsfriheten til den enkelte. Jeg mener at dagens ordning, der det er opp til skolene selv å vurdere når og hvordan de vil tilrettelegge for at elevene skal kunne besøke kirken og gå til gudstjeneste, er den beste og riktige måten å løse dette på.

Samtidig vil jeg ikke utelukke at det finnes tilfeller der skolen og skoleeierne er i tvil om hvordan de best skal bruke sitt handlingsrom og på best egnet måte arrangere at elevene får et tilbud om å gå i kirken. For denne situasjonen mener jeg forslaget om en nasjonal veileder for skolen om hvordan vi kan legge til rette for at elevene kan delta i skolegudstjeneste i forbindelse med julen, kan være nyttig. Ettersom det allerede finnes veiledningsmateriale om gudstjenester i skoletiden, bør den type veiledning flertallet ber om, være både raskt og forholdsvis enkelt å få på plass. På det vis kan vi i god tid før neste sesong med julegudstjenester i skolen få enda litt mer forutsigbarhet rundt de lokale prosessene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Som jeg sa i mitt innlegg, kan en se i mediene en viss uenighet mellom noen av forlikspartiene om hvordan vedtaket som Stortinget i dag gjør, skal forstås. Som det ble sagt, ble det gjort en revidering av retningslinjene i 2015, og hvis jeg forsto statsrådens innlegg rett, vil han nå endre de retningslinjene. Jeg vil gjerne spørre om hvordan vi skal forstå det som Fremskrittspartiets representant Steffensen sa i sitt innlegg, at en nå forventer en markant endring, og hvordan skolene skal forstå den diskusjonen og dette vedtaket som gjøres i Stortinget, og hva som endres markant i forhold til de retningslinjene som foreligger, og det som eventuelt kommer før neste sesong begynner.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten Tvedt Solberg bygger sitt spørsmål på et oppslag i Vårt Land 13. april om at det var uenighet. Dette svarte de fire partiene på. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har svart på dette og er tydelige på at de er enige om hvordan dette skal forstås.

Det vil selvsagt være helt unaturlig at jeg før Stortinget fatter sitt vedtak, forskutterer hvordan denne veilederen skal se ut, men jeg synes at Tvedt Solberg i sitt hovedinnlegg viste veldig tydelig den usikkerheten som er ved mange skoler og hos mange skoleeiere. Nettopp for å forebygge den usikkerheten mener jeg at en veileder vil være hensiktsmessig. Det at vi har et veiledningsmateriell allerede i utgangspunktet, gjør at vi kan få dette ganske raskt på plass, og så får vi se hvilken endring det gir i hverdagen i Skole-Norge.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg synes det er viktig for denne sal og for denne debatten å få nettopp det som nå er framstilt som enigheten, presisert, nettopp for å unngå den usikkerheten som også statsråden viser til. Jeg vil bare spørre, nettopp for å få på plass en presisering i denne sal av hva vi nå går inn med, om det som Kristelig Folkeparti har vært opptatt av, og som også ble nevnt i representanten Grøvans innlegg, at det nå er rektorene som bestemmer om en skal ha en skolegudstjeneste, men at det er kirkene som inviterer. Jeg tenker at det er en viktig presisering å få på plass, for det er vel fortsatt slik at kirkene skal invitere. Om jeg forstår vedtaket riktig, er det vel fortsatt slik at det er rektor og skolene som skal ta beslutningen om en ønsker å godta invitasjonen eller ikke?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi skal ikke gjøre dette mer komplisert enn det er. Jeg mener at i denne type spørsmål er det viktig at skolene har en god dialog med foreldrene og elevene, og så må man finne gode og hensiktsmessige løsninger. Representanten Grøvan viste i sitt innlegg til undersøkelser som har vist at mange skoler ikke har denne type tilbud, og det mener jeg også understreker den usikkerheten som kan være til stede. Jeg viste i mitt innlegg til at det både i læreplanens overordnede del og i den enkelte læreplan er kompetansemål som gjør at skolen selv kan se det som nyttig å besøke kirken, enten i forbindelse med julen eller i forbindelse med annen type undervisning, og at det selvsagt også vil kunne være naturlig å besøke andre religioners hellige hus. Men dette må vi komme tilbake til når man faglig har fått sett på både det som er nedfelt i denne innstillingen, og de forpliktelsene vi har, hvordan veilederen konkret skal utformes.

Mona Fagerås (SV) []: Nå ser det ut til at det blir flertall for at det skal lages en nasjonal veileder for skolene om hvordan de skal legge best mulig til rette for at elevene skal få delta på en skolegudstjeneste i forbindelse med julen, selv om jeg i likhet med representanten Arnstad vil påpeke at det allerede finnes en slik. Men det jeg og mitt parti er spesielt opptatt av i denne sammenhengen – og faktisk er blitt mer opptatt av i løpet av denne debatten – er at det også må finnes gode løsninger for dem som av ulike grunner ikke ønsker å delta i disse samlingene, også for dem som i utgangspunktet ikke har religiøse eller livssynsoverbevisninger, men bare synes at dette blir et slags utilbørlig press fra skolene om å besøke en religiøs, i denne sammenheng kristen, seremoni. Kan ministeren forsikre om at det vil bli gode løsninger også for de lærerne og elevene som føler at dette blir et press for å delta i skolegudstjeneste?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er viktig å finne gode løsninger både for dem som ønsker å delta, og for dem som ikke ønsker eller ikke kan delta. Det er nok mange som har opplevd press fra litt ulike hold. Noen har kanskje følt et press om at de må delta, mens andre har følt det som svært underlig at man ikke har fått et slikt tilbud. Jeg mener at vi med denne veilederen kan få på plass gode råd til skoleeierne og lærerne om hvordan de kan legge til rette for et slikt tilbud i forbindelse med jul og i øvrige sammenhenger. Men jeg er også helt enig med representanten i at det selvsagt må være alternative og gode tilbud til lærere og elever som ikke deltar i dette tilbudet.

Mona Fagerås (SV) []: Selv har jeg vært rektor ved to forskjellige barneskoler. Der løste vi dette på to forskjellige måter. På den ene skolen var det helt naturlig å besøke den lokale kirken, som lå bare to meter unna skolen, mens fra den andre var det ti mil til kirken. Dermed ble det skyssutgifter osv. som gjorde at vi ikke hadde skolegudstjeneste på den skolen, men selvfølgelig hadde vi julespill og andre ting som gjorde at også de elevene fikk mulighet til å få inn det kristne budskapet i forbindelse med julen. Da brukte vi den veilederen som allerede eksisterer. Hva er det med dagens veileder som vil bli annerledes etter dette vedtaket, ønsker jeg å spørre ministeren om.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg synes spørrerens replikk veldig godt understreker at kloke lærere og kloke skoleeiere finner gode løsninger. Jeg viste også til i mitt innlegg at det kan være grunner til at man ikke får dette tilbudet, nettopp på grunn av avstander eller annet. Men så vet vi jo samtidig, og det ser vi i forkant av hver jul, at det er usikkerhet hos skoleeierne og blant lærerne om hvordan dette skal håndteres. Nettopp den usikkerheten kan jo tyde på at dagens veiledningsmateriell ikke er godt nok. Og når et flertall i Stortinget, med regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, har ønsket en slik veileder for å gi bedre råd til skolene om hvordan det skal håndteres, kommer vi til å følge opp det. Jeg ser frem til at mange barn og skoleelever får oppleve skolegudstjeneste i årene som kommer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Norge er et kristent land. Vår felles kristne kulturarv har en viktig plass i det norske samfunnet, også i skolen. Også Grunnloven slår fast at kristendommen og humanismen utgjør verdigrunnlaget som den norske stat er tuftet på.

Julehøytiden med skolegudstjeneste har en lang tradisjon i Norge. Kristendommen har en særstilling i Norge, og Fremskrittspartiet mener derfor at den må være en sentral del av opplæringstilbudet i norske skoler. Jeg er glad for at Stortinget er enig i det, og at det fortsatt skal legges til rette for å tilby skolegudstjeneste i forbindelse med julehøytiden.

Jeg registrerer at dette er en viktig presisering, for i Aust-Agder i dag har man altså en pågående debatt om skolegudstjenester, og der har Arbeiderpartiet hevdet at det pågår en diskusjon om gudstjenestene skal ut av skolen. Jeg mener at det er en uheldig debatt hvis det skal være en del av ordskiftet i det norske samfunn om skolegudstjenesten skal ut av den norske skolen.

Stortingsflertallet her i dag konkluderer nå med at julegudstjenester i skolen eren viktig tradisjon som vi må ta vare på, og det er Fremskrittspartiet glad for. Vi må ikke være så redde for å tillate skolegudstjenester for skoleelever. Det er tross alt bare en hyggelig og høytidelig markering av julen som mange i Norge setter pris på. Det er en tradisjon vi i Fremskrittspartiet mener vi må holde i hevd. Elever som ønsker fritak, skal selvfølgelig få anledning til det fortsatt, men jeg er overbevist om at mange elever setter pris på å følge julens kristne tradisjoner, og da er det avgjørende at skolene tilbyr skolegudstjeneste.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.