Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Steinar Reiten og Kjell Ingolf Ropstad om å gi alle elever i Norge tilbud om skolegudstjeneste før jul

Dette dokument

  • Representantforslag 63 S (2017–2018)
  • Sidetall: 2

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Norsk kultur har dype røtter i kristendommen, og det norske samfunnet er sterkt preget av kristendommens verdier, tenkning og tradisjoner. Dette ser man tydelig i årsrytmen og høytidene som markeres. Særlig er jul og påske to kristne høytider som preger rytmen og samfunnet. For å forstå det norske samfunnet er det derfor helt nødvendig å forstå de kristne røttene. Dette historiske faktum innebærer at kristendommen må ha en sentral plass i skolen. Dette kommer også til syne når det i læreplanens generelle del står:

«Kristendommen er en dyp strøm i vår historie som fortsatt preger tankesett, normer, språk og kunst – og binder oss sammen gjennom ukerytme og høytider.»

Den nye formålsparagrafen i skolen, som et samlet storting står bak, gir en god forankring for å fortsette tradisjonen med å markere julehøytiden i skolen.

Forslagsstillerne viser til at det de siste årene har vært debatt i forkant av jul om hvorvidt skolene bør samarbeide med Den norske kirke om skolegudstjenester, og om skolen i det hele tatt bør inkludere kristne sanger og tradisjoner i markeringen av høytiden. Mange rektorer er som en konsekvens av dette usikre på hva de kan eller bør gjøre, og flere skoler velger derfor ikke å takke ja til samarbeid med den lokale menigheten i Den norske kirke om skolegudstjeneste. I 2016 viste en oversikt fra Kommunal Rapport at én av fem skoler, som tilsvarer omtrent 600 av landets grunnskoler, ikke hadde tilbud om skolegudstjenester.

Julefeiring er en del av norsk kultur og tradisjon. Det er vanskelig å forstå julens innhold og hvorfor den er så viktig i den norske kulturen uten å kjenne til julens kristne betydning. Dette får barn kunnskap om gjennom undervisning i skolen, men ved å delta på skolegudstjenester får de også førstehånds kjennskap til og autentiske opplevelser med hvordan høytiden markeres i den kristne kirken.

Det skapes ofte et inntrykk av at man må tone ned den kristne kulturarven i møte med andre religioner og kulturer for ikke å støte noen. Elever med andre religiøse eller kulturelle bakgrunner brukes også som argument mot at skolene skal delta på skolegudstjenester. Forslagsstillerne viser til at det sjelden er for eksempel muslimer som står fremst på barrikadene i kampen mot skolegudstjenester eller andre trosuttrykk i det offentlige rom, men at de mest høyrøstede motstanderne av julegudstjenester ofte er de som prøver å presse troen ut av alle samfunnets fellesrom. Slike holdninger fører til at barn som vokser opp i Norge i dag, står i fare for ikke å få kunnskap om eller erfaring med hva religion kan bety for mennesker og i samfunnet. Det er ikke ingen tjent med. Tvert imot mener forslagsstillerne at kunnskap om og kjennskap til både kristenarv og andre religioner gjør folk tryggere og mer åpne i møte med mennesker med en annen tro og kulturbakgrunn.

Alle elever skal få tilbud om delta på skolegudstjeneste

Skolegudstjeneste er en god og viktig måte å bli kjent med bakgrunnen for julefeiringen og hvordan høytiden markeres i kirken. Her får elevene en helt annen innsikt i både innhold og tradisjoner knyttet til julehøytiden, i stedet for at de kun skal lese om det samme i skolebøker. Julen er en viktig del av den norske kulturen, og i et samfunn som blir mer mangfoldig, er det viktig at alle barn kjenner til hvorfor man feirer jul. Barn skal lære om alle religioner i skolen. Samtidig er det ikke tvil om at kristendommen er en sentral del av den norske kulturarven. Dermed er det også særlig viktig at barna får kjennskap til innholdet i denne religionen som har så dype røtter i samfunnet.

Alle elever bør på denne bakgrunn få tilbud om skolegudstjeneste. Forslagsstillerne vil presisere at dette bare gjelder så fremt den lokale menigheten innenfor Den norske kirke har kapasitet og ønske om å invitere til en slik gudstjeneste. De stedene der kirken ønsker å invitere, mener forslagsstillerne at skolen skal takke ja og gi elevene tilbud om å delta.

Dagens ordning med at dette skjer ved at noen få foreldre i foreldreutvalg eller rektor alene kan avgjøre om skolen skal takke ja til samarbeid eller ikke, fører til at ikke alle barn får dette tilbudet. Dette mener forslagsstillerne skaper unødvendige og tilfeldige forskjeller mellom skoler, og derfor bør det ligge som en generell føring at hvis den lokale menigheten i Den norske kirke har kapasitet til og ønske om å arrangere skolegudstjeneste, skal skolen legge til rette for dette. Dagens samarbeid rundt hvordan gudstjenestene organiseres, eventuelle bidrag fra skolen og så videre er positivt og viktig for å legge til rette for en god opplevelse for elevene.

I dag er det fritaksrett for dem som ikke ønsker å delta på skolegudstjenester. Forslagsstillerne mener at denne fritaksretten skal videreføres. Det er viktig at det gis god informasjon om mulighet for fritak i god tid før skolegudstjenesten skal holdes, og at det legges opp til gode alternative opplegg. Forslagsstillerne stiller seg også bak Utdanningsdirektoratets anbefaling om at skolegudstjenesten ikke skal være semesteravslutningen for hele skolen.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen sørge for at alle elever får tilbud om skolegudstjeneste, så fremt den lokale menigheten i Den norske kirke har ønske om å invitere.

14. november 2017

Hans Fredrik Grøvan

Olaug V. Bollestad

Steinar Reiten

Kjell Ingolf Ropstad