Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [16:37:53] (ordførar for saka): Eg vil takke forslagsstillarane frå Senterpartiet for å ta opp ei viktig problemstilling og takke komiteen for eit godt samarbeid om dette Dokument 8-forslaget om eit statleg vedlikehaldsprogram for fylkesvegnettet.

Fylkesvegnettet utgjer om lag 47 pst. av det totale offentlege vegnettet i Noreg målt i kilometer, og fylkesvegane bind saman distrikt og kommunar og bidreg til person- og godstransport som kjem alle innbyggjarane til gode.

Komiteen er einig i at det er eit betydeleg vedlikehaldsetterslep på fylkesvegnettet. Kartlegging gjort av Statens vegvesen frå februar 2013 syner at det vil koste om lag mellom 45 og 75 mrd. kr å fjerne forfallet på fylkesvegnettet.

Transportetatane og Avinor tilrådde å vurdere eit program for fornying av fylkesvegnettet i plangrunnlaget til NTP 2018–2029 og skreiv i grunnlagsdokumentet:

«Det er betydelig forfall på fylkesvegnettet. Kostnaden knyttet til utbedring av kritisk infrastruktur som tunneler, bruer og ferjekaier er så omfattende at transportetatene mener det bør vurderes et eget program for fornyelse av fylkesvegnettet.»

Transportetatane og Avinor fann ikkje rom for å prioritere midlar til å finansiere eit slikt program innanfor gjevne planrammer. Komiteen inviterte til høyring om saka 6. mars 2018. Sju fylkeskommunar og ti organisasjonar deltok på høyringa. Tilbakemeldinga var som forventa – det er eit stort dokumentert vedlikehaldsetterslep på fylkesvegnettet, og det er behov for auka satsing for å ta igjen noko av etterslepet.

Komiteen ser behovet for ei ekstra satsing for å kunne ta vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegnettet, og det blir fremja fleire forslag i dette Dokument 8-forslaget. Komiteen er òg samstemd om at det er rammefinansiering som skal vere hovudmodellen for finansiering av kommunesektoren. Eg vil i det fylgjande gjere greie for forslaga til fleirtalet, Høgre, Framstegspartiet og Venstre, og overlèt til mindretalet å fremje sine.

Det er viktig å byggje opp infrastrukturen i landet. Dagens regjering har styrka satsinga på vegane kraftig gjennom betydeleg auka løyvingar. Det er viktig for næringslivet og verdiskapinga, og det er viktig i innbyggjaranes kvardag. Me ser at satsinga òg gjev ein reduksjon i negative miljøkonsekvensar, og me ser ei positiv utvikling med ytterlegare nedgang i alvorlege trafikkulykker.

Gjeldande NTP inneber ei historisk satsing på samferdsel og har ei ramme på 1 069 mrd. kr. Regjeringa har òg styrka løyvingane til fylkeskommunane i form av både auka rammetilskot og øyremerka midlar til ras- og skredsikring.

Forvaltningsreforma, som blei gjennomført med Senterpartiet i regjering i 2010, medførte at ansvaret for styring og kontroll med 17 000 km riksveg og 78 ferjesamband blei overført frå stat til fylkeskommune. Dette var vegstrekningar med eit stort vedlikehaldsbehov, og reforma blei gjennomført utan å gje fylkeskommunane tilstrekkeleg auka løyvingar og var såleis ei særs dårleg gåve frå staten til fylkeskommunane. Dagens regjering med Framstegspartiet, Høgre og Venstre har saman med Kristeleg Folkeparti forsøkt å bøte på dette. I gjeldande NTP er det sett av 15,6 mrd. kr til vedlikehald og fornying av fylkesvegnettet.

Fleirtalet tar på alvor dei tydelege tilbakemeldingane frå fylkeskommunane om situasjonen rundt vegvedlikehald, tunnelar og skredsikring. Fleirtalet vil likevel understreke at det er fylkeskommunane som har ansvaret for å prioritere vegvedlikehald i sine budsjett. Eit viktig prinsipp er at rammefinansiering skal vere hovudmodellen for finansiering av kommunesektoren. Det gjev rom for lokalt tilpassa løysingar. Eit statleg vedlikehaldsprogram vil kunne stå fram som ei statleg overstyring av budsjettansvaret og prioriteringane til dei regionalt folkevalde. Ei ordning i tråd med forslaget frå Senterpartiet kan tolkast som at fylkeskommunane i praksis blir sett under statleg administrasjon. Det verkar uklokt når ein erfarer at det er ulike prioriteringar frå fylke til fylke.

Fleirtalet meiner at dersom ein skal klare å redusere vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegnettet, vil ei berekraftig løysing vere å vurdere å innføre ei påskjøningsordning der fylkeskommunane etter ein forpliktande plan kan søkje om medfinansiering frå staten etter gjevne kriterium. Ei prioritering kan m.a. sjåast i samanheng med korleis viktige eksportvegar, som omfattar både fylkesvegar og riksvegar, betre kan rustast opp til å dekkje transportbehovet til næringslivet. Høgre, Framstegspartiet og Venstre ser det som naturleg å utgreie eit slikt program for påskjøningsordning i samband med rullering av Nasjonal transportplan.

Eg tek opp Høgre, Framstegspartiet og Venstre sine forslag i saka.

Kirsti Leirtrø (A) [16:43:02]: Jeg takker Senterpartiet for representantforslaget.

De aller fleste av våre bedrifter ligger ved en fylkesvei, og i disse dager er mange av disse veiene gått i oppløsning. Forfallet på fylkesveiene er i grunnlagsdokumentet til NTP anslått til å utgjøre 70–90 mrd. kr, og en ny rapport som vi har fått nå, fra Oslo Economics, viser at forfallet øker med 2,5–3 mrd. kr i året. Dette er alvorlig.

En økt innsats vil ifølge samme rapport gi en formidabel samfunnsøkonomisk nettonytte. Få andre samferdselstiltak vil gi tilsvarende gevinster. Kvaliteten på fylkesveinettet går ut over sikkerheten, men også Norges konkurranseevne rammes av dårlig veikvalitet. Mange fylkesveier er viktige næringstransportårer.

La det være helt klart: Fylkeskommunene har vært gode veieiere, og de har tatt ansvar. Men ansvar og myndighet er utfordrende. Fylkeskommunen har mange store oppgaver som går over statsbudsjettet. Når vi foreslår mer til andre tiltak som også er en del av fylkeskommunens budsjett, går det ut over veivedlikeholdet. Vi fremmet i forbindelse med NTP forslag om at fylkeskommunene måtte gjøres i stand til å være en bedre veieier, og har fulgt opp dette med økte fylkeskommunale rammer i vårt alternative budsjett.

I denne saken svarer statsråden komiteen at regjeringen har valgt å videreføre opplegget med å fordele midler gjennom inntektssystemet, og at regjeringen har bevilget milliarder i forrige stortingsperiode. Dette blir tatt ut av sammenhengen, for en må først se på hva som er tatt bort, hva som skal finansieres av pålagte oppgaver, og ikke minst hvor stor kostnadsveksten for veibygging har vært. For eksempel har denne regjeringen redusert de regionale utviklingsmidlene til fylkeskommunen med 1,3 mrd. kr, og tunnelsikkerhetsforskriftens krav er ikke fullfinansiert. Det er ti ganger så mye fylkesvei som riksvei. Klimaforandringene med flom og ras gir fylkeskommunene store, uforutsette utgifter. Når veier og broer blir borte, må det fikses. Dette blir ikke lenger kompensert fra staten.

Tunnelsikkerhetsforskriften skulle også kompenseres for fylker. Men med den farten denne regjeringen legger opp til, er minimumstiltakene finansiert i 2037, mens fristen er 2019. Øvrige riksveier ble overført til fylkeskommunene i 2010, og jeg vil bruke Sør-Trøndelag som et eksempel. Der la fylket en plan for å fjerne etterslepet som de overtok. Forfallet var i 2012 beregnet til å koste 800 mill. kr, og planen la opp til at forfallet skulle være borte i 2020 – altså fjernet i løpet av åtte år. I 2017 var de 800 mill. kr i forfall økt til 2,8 mrd. kr. Tenk: På fem år har forfallet økt med 2 mrd. kr. Mye av dette skyldes tunnelsikkerhetsforskriften, noe skyldes store ras og flom, og noe igjen skyldes kostnadsøkning – men mye skyldes manglende handlingsrom.

Utfordringene fylkeskommunene har, gjør at samferdselsministeren ofte legger nye bompengeprosjekter på fylkesveier fram for Stortinget. De har lokal tilslutning fordi fylkeskommunene tar ansvar. De ser trailervelt og trafikkfarlige og bortsmuldrede veier.

Til slutt ber vi om at forslaget fra mindretallet ikke settes opp mot forslaget fra flertallet. Om forslaget om et program for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene ikke får flertall, ønsker vi tross alt alternativt å støtte utredning av en belønningsordning i samband med rullering av NTP – selv om dette selvfølgelig er altfor sent. Det haster å gjøre et løft for fylkesveiene våre. Derfor synes vi det er synd om ikke flertallet går med på forslaget om et statlig program.

Og dermed er mindretallets forslag tatt opp.

Tor André Johnsen (FrP) [16:48:04]: Da SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjorde et halvhjertet forsøk på å gjennomføre forvaltningsreformen i 2010, fikk fylkeskommunene overført hele 17 000 km med ekstra fylkesveier. Denne gaven ble omtalt som gaven ingen ville ha. Aftenposten hadde en sak i 2009 om at fylkene var fortvilet over gaven fra staten. Og i Kommunal rapport i 2008 kunne vi lese at fylkene frarådes å ta over veiene. Regjeringen vil ikke sette riksveiene i stand før de overfører dem til fylkene. Da bør fylkene si nei. Det sa min kollega Bård Hoksrud da han satt i transportkomiteen.

En annen god kollega, daværende fylkesordfører Nils Aage Jegstad, sa i Østlandets Blad at denne gaven fra staten vil gå ut over trafikksikkerheten langs veiene i Akershus.

Vi er alle enige om at fylkesveiene er for dårlige, og vi er nok alle enig i at fylkesveiene må prioriteres, men det er litt spesielt at Senterpartiet, som er ansvarlig for at fylkene nå sitter med ansvaret for så mange tusen kilometer med elendige fylkesveier, ikke ville gjøre noe med det da de satt i posisjon og styrte landet, men først tar tak i dette nå som de er i opposisjon. De kunne ha gjort som Hoksrud sa, nemlig satt veiene i stand før de ga dem fra seg. Senterpartiet hadde veldig god tid og mulighet til å gjøre noe med det da de satt i posisjon, men de valgte ikke å gjøre det.

Men Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har faktisk tatt et stort ansvar for å hjelpe fylkene med å ta vare på sine veier. Siden vi kom i regjering, har vi omtrent tredoblet bevilgningene til fylkesveiene, og vi har gjeninnført ordningen med rentekompensasjon med 2–3 mrd. kr årlig fra 2013 til 2017. Det var en veldig gunstig ordning hvor fylkene kunne låne penger fra staten, og staten dekket rentekostnadene.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har sørget for at staten har tatt et større ansvar for fylkesveiene enn det som ville vært tilfellet om Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV hadde styrt – og som det var da de styrte. Men vi kan ikke ta ansvaret for fylkene. Fylkene må selv ta ansvar for sine veier. Det er det viktig å presisere.

I mange fylker brukes det omtrent like mye penger på å subsidiere ulønnsom kollektivtransport som det brukes på både drift og vedlikehold av elendige fylkesveier. Om det er et tilstrekkelig kundegrunnlag, så er det sikkert fornuftig, men det blir ekstra ille om det ikke er et behov, om det ikke er passasjerer, og bussene kjører rundt nesten tomme.

I mitt hjemfylke, Hedmark, er snittbelegget på bussene så lavt at passasjene godt kunne fått plass i en taxi. Da blir det feil å prioritere subsidiering av tomme busser, for å bruke et litt tabloid begrep, framfor fylkesveier, når vi vet at etterslepet på fylkesveiene er enormt. Det er på minst 60–70 mrd. kr, og det er fylkesveiene folk klager på. Husk på at bussene også trenger trygge og sikre veier å kjøre på.

Vi tar vare på våre riksveier. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sørger for at samferdselsbudsjettet økes, og at det prioriteres. Vi har faktisk økt budsjettet med over 60 pst. siden vi kom i regjering, og vi har stoppet forfallet. Nå er det på tide at de stort sett Arbeiderparti- og Senterparti-styrte fylkene også tar ansvar for sine veier. For å vise hvor dårlig de rød-grønne fylkene er som veieier, har jeg lyst til å illustrere det med interessante tall fra en merknad, nettopp skrevet av de rød-grønne:

«I 2016 vart det nytta om lag 11 mrd. kroner til drift av riksvegane, mot 5 mrd. kroner til drift av fylkesvegnettet. Rekna i meter vert dette 1 040 kr/meter for riksveg og 133 kr/meter for fylkesveg.»

Jeg forstår ikke helt logikken i hvorfor SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet framhever dette for å støtte sin merknad, for det viser bare det vi har sagt hele tiden, nemlig at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti gjør en god jobb med å ta vare på våre riksveier, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gjør en dårlig jobb med å ta vare på sine fylkesveier.

Vi skal fortsette å hjelpe fylkene. Det har vi gjort, og det skal vi fortsette med. Vi skal sørge for at staten støtter opp med bidrag, og vi skal sørge for at det blir et spleiselag, eller en medfinansiering, og at eksportveiene blir bedre tatt vare på. Det kommer vi tilbake til i NTP.

Siv Mossleth (Sp) [16:53:32]: Senterpartiet har lagt fram dette forslaget fordi vi ser hvor dårlig tilstanden på mange av fylkesveiene er. Vi kan ikke skylde på fylkeskommunene. De har vist seg som gode veieiere etter at de tok over store deler av det statlige veinettet. Fylkeskommunene får mye vei ut av de pengene de har, men de har ikke nok. Fylkesveinettet er over tre ganger så stort som riksveinettet, men dette blir ikke speilet i bevilgningene. I 2016 ble det brukt 1 040 kr per meter riksvei, men bare 133 kr per meter fylkesvei.

Vi har rapporter som anslår det samlede vedlikeholdsetterslepet til over 60 mrd. kr, og en fersk analyse fra Oslo Economics viser at om løyvingene til vedlikehold av dekke og fundament blir økt med ca. 1,5 mrd. kr per år i perioden 2018–2029, vil det gi en samfunnsøkonomisk nettonytte på mellom 8,3 mrd. kr og 11,9 mrd. kr. Oslo Economics har også tallfestet kostnaden ved å skyve vedlikeholdet fram i tid. For eksempel vil en utsetting av vedlikeholdsetterslepet med fem år redusere samfunnsnytten med 2,1 mrd. kr.

Det er ingen tvil om at noe må gjøres. I grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan foreslo fagetatene at et eget program burde på plass. Senterpartiet har tatt til orde for det både i våre alternativ til NTP og i senere statsbudsjetter. Vi mener kostnaden med å vente slik at forfallet øker, er for høy for folk og næringsliv som bruker fylkesveiene – for det er nettopp folk og næringsliv det handler om. De færreste kan bruke bare riksveinettet. Mange bedrifter med høy verdiskaping ligger langs en fylkesvei. Skal vi klare å opprettholde verdiskapingen i landet, må vi ha et helhetlig godt veinett. Vi på Stortinget må ta et ansvar.

Regjeringspartiene har hevdet at fylkesveiprogrammet vil bli en statlig overstyring. Det er en merkelig retorikk. Dersom vi skal ha fylkeskommuner, må vi ha fylkeskommuner med økonomisk handlingsrom til å ivareta de oppgavene vi vil de skal løse. Statlig overstyring kan eksempelvis også være når inntektssystemene blir endret slik at fylkeskommunene må kutte tilbud til folk. Vi ser det tydelig i Nordland, der folk opplever kutt i tilbud fordi regjeringen kutter inntektene med over 260 mill. kr årlig. Stortinget vedtar også bypakker der staten er inne med 50 pst. medfinansiering. Disse prosjektene er knapt innom politisk styring, men blir prioritert av noen få gjennom såkalt porteføljestyring. Et statlig program for fylkesveiene betyr ikke at staten skal prioritere hvilke fylkesveier som skal vedlikeholdes, men at staten er med på finansieringen. Fylkestingene er de som kjenner behovene best, og selvsagt er det de som skal prioritere prosjektene også med et statlig fylkesveiprogram.

Komiteen hadde høring i saken, med godt oppmøte og full støtte til forslaget. I tillegg er det kommet opp andre momenter som vi mener det er fornuftig å gjøre noe med. Finansieringen av tunnelsikkerhetsforskriften er planlagt utfaset av regjeringen. Vi mener denne kompensasjonen må fortsette til 2024 dersom fylkene skal ha mulighet til å oppnå kravene. Videre kom det fram svakheter i ordningene for statlig bidrag ved store uforutsette hendelser. I de siste årene har vi eksempel på flom, skred og tunnelbranner der regningen har blitt veldig høy, og der staten har bidratt. Vi vil ha forutsigbarhet, spesielt i en tid da klimaendringene er en trussel.

Vi ser at regjeringspartiene er presset i denne saken, og at de gjør et forsøk på å komme oss i møte med forslagene sine. Vi mener at å vente på rullering av NTP blir altfor defensivt. Vi har ikke tid til å vente. I tillegg får vi ikke noen avklaring på om fylkesveiene er noe regjeringen ønsker å satse på, eller om det er noe som bare skal vurderes.

Kristelig Folkeparti er som kjent ikke i komiteen, men Kristelig Folkeparti er i posisjon i Nordland, og jeg vet derfra at de står sterkt bak det som ble framført i høringen i Nordland fylkeskommune; det var at de skulle gå inn for dette. Jeg håper at Kristelig Folkeparti vil bli med oss på dette løftet for fylkesveier.

Arne Nævra (SV) [16:58:54]: SV mener, som de andre, at rammefinansiering skal være hovedmodellen for finansiering av kommunesektoren. Dette gir rom for lokalt tilpassede løsninger, og slik sett er det den mest treffsikre ressursbruken. Rammefinansiering er også mindre administrativt krevende, både for staten og for det lokale nivået.

Joda, regjeringen har styrket rammetilskuddet til fylkeskommunene til fornying og opprustning av fylkesveinettet, med fordeling ut fra ulike kriterier ved vedlikeholdsetterslepet. I budsjettet for 2018 er det satt av 1,3 mrd. kr innenfor rammetilskuddet til fylkeskommunene til fordeling til formålet. Men dessverre er ikke dette nok – ikke på langt nær nok. Det er mange som har sagt det her, og de fleste i salen erkjenner det: Det er ikke nok. Det er et formidabelt etterslep på vedlikeholdet av fylkesveiene. Det er snakk om rundt 60 mrd. kr pluss/minus. De økte bevilgningene fra regjeringen klarer ikke å følge prisstigning og nye krav, ikke minst på grunn av EUs tunnelforskrifter. Dessuten er det slik at en vei omtrent aldri blir lagt ned. Den gamle blir bare liggende og trenger fortsatt vedlikehold. Antall kilometer øker og øker.

SV har i sitt alternative budsjett plusset på rammeoverføringen til kommunesektoren betydelig og økt midlene til rentekompensasjonsordningen for fylkene. Vi plusset også på mer til ras- og skredsikring, bl.a. på fylkesveiene.

Problemet er at fylkesveiene lever i skyggen av de store motorveiprosjektene – så ærlige må vi vel være at vi kan si det. Der går milliardene ganske lett. Det er derfor jeg har etterlyst mer ærlighet her i salen. Man må ikke tro at man kan gi mye til alt, man må være ærlig og ta fra noe for å gi til noe, f.eks. fylkesveiene. Dette har SV gjentatt fra denne talerstolen mange ganger. Men vi tar penger fra noe. Det er der vi skiller oss fra de andre partiene, som aldri klarer å prioritere. Jeg tror jeg har nevnt Nye Veier AS fra denne talerstolen noen ganger, og jeg tror jeg har nevnt ferjefri E39 noen ganger fra denne talerstolen. Vi vil bl.a. hente penger der. Kan man ikke ha litt mot og ærlighet til å innrømme og f.eks. si: Vi i Høyre – eller Fremskrittspartiet – har prioritert slik, og da får fylkesveiene lide.

Dessverre er det slik at også fylkespolitikerne, flertallet ved de største partiene, alltid vil ha alt, både kjempedyre motorveier og fjordkryssinger til sitt distrikt, mens de samtidig etterlyser penger til fylkesveiene. Jeg tror dette er en riktig situasjonsbeskrivelse. Når fylkesveinettet er rundt fire ganger så langt som riksveinettet, mens det altså går dobbelt så mye penger til riksveiene som til fylkesveiene, er det noe å tenke over. Selvfølgelig vet jeg at det er ulike standarder, men disse tallene forteller noe.

SV mener det er dårlig samsvar mellom ambisjonene for vedlikehold av fylkesveiene i Nasjonal transportplan og størrelsen på bevilgningene som følger etter fra regjeringen og nåværende stortingsflertall. Det er riktig at SV er et jernbaneparti og et parti for kollektive løsninger, men jeg har også sagt flere ganger at vi er et veiparti, men altså et veiparti for distriktene og bl.a. fylkesveienes forsvarere. Det er slik vi prioriterer i våre budsjetter. Jeg skulle ønske flere andre hadde gjort det også med en viss ærlighet.

Vi mener det er helt nødvendig med et løft for fylkesveinettet, for vedlikehold og sikring av veiene, og jeg tror forslaget om et statlig vedlikeholdsprogram er en god vei å gå.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [17:08:22]: Vi har gode erfaringer med spleiselag i transportpolitikken. Partnerskap mellom stat, fylker og kommuner er viktig for å få på plass gode transportløsninger. På områder som er et lokalt ansvar, bidrar staten på ulikt vis, også økonomisk, bl.a. gjennom forskjellige belønningsordninger.

Fylkesveiene er fylkenes ansvar, men det er likevel helt nødvendig at staten tar et ansvar. Det gjøres bl.a. i dag gjennom direkte tilskudd til fylkesveier, gjennom tilskudd til rassikring og selvsagt gjennom den generelle rammeoverføringen.

For Kristelig Folkeparti har det alltid vært viktig å prioritere fylkesveiene. Det handler om at vi skal ha trygge, sikre og effektive veier der hvor folk er ekstra avhengig av gode veier, og der kollektivtransport ikke er noe fullgodt alternativ. Derfor prioriterer Kristelig Folkeparti midler til fylkesveiene i de årlige statsbudsjettene, og våre lokalpolitikere rundt om i landet løfter fylkesveiene når de gjør sine prioriteringer.

Spleiselaget mellom staten og veieier er viktig. Staten skal ikke overstyre det lokale eller regionale nivå, men staten skal bidra. Her kommer belønningsordningen inn i bildet – en belønningsordning der fylkeskommunen kan få hjelp fra staten, og medfinansiering vil bidra til det spleiselaget vi er helt avhengig av. En slik ordning vil respektere det lokale selvstyret samtidig som staten forplikter seg til å bidra. For det er jo sånn at det er fylkene som til syvende og sist har beslutningsmyndighet over prioriteringene, og det er det lokale nivået som bestemmer prioriteringsrekkefølgen på prosjektene, og som vet best hvilke tiltak som må iverksettes først. Derfor støtter Kristelig Folkeparti det som er komiteens tilråding i innstillingen, nemlig å få utredet en belønningsordning. Så er det selvsagt helt naturlig at en sånn ordning tas inn ved neste rullering av NTP. Det samme gjelder kartleggingen, som det bes om i forslag nr. 2 fra komiteen.

Ulike tilskudd til fylkesveier må selvsagt tas i de årlige budsjettene. Der er Kristelig Folkeparti en pådriver for å få gode løsninger på plass hvert eneste år. Større tiltak, som det f.eks. en belønningsordning er, må inn i NTP som en varig og permanent ordning. Det er først da en får den forutsigbarheten en trenger, og det gjør at vi kan løfte dette, ikke bare fra det ene året til det andre, men over tid, som en sammenhengende satsing som kan gi den effekten og det målet vi alle ønsker: et redusert vedlikeholdsetterslep på alle våre fylkesveier. For det er et stort etterslep på fylkesveinettet, som flere av talerne allerede har vært inne på. Og det – vil jeg gjerne understreke – skyldes ikke dårlige lokal- eller regionalpolitikere, det skyldes primært at fylkene overtok et stort etterslep fra staten i sin tid. Det er et etterslep som krever store ressurser å ta igjen.

Helt siden veiene ble overført til fylkene i forbindelse med forvaltningsreformen for snart ti år siden, har Kristelig Folkeparti vært tydelig på at det er statens ansvar å sørge for at fylkeskommunene blir økonomisk i stand til å vedlikeholde og drifte fylkesveinettet. Fylkene må kunne gjøre investeringer som legger grunnlaget for et sikkert og effektivt veinett som fungerer godt for næringslivet og innbyggerne, og som ikke minst kan bidra til færre antall drepte og skadde, som dessverre er atskillig høyere på våre fylkesveier enn på våre riksveier. Da er vi avhengig av en god kommuneøkonomi, gode rammer for fylkene og at staten bidrar gjennom tilskudd.

Vi har en utfordring i dag nettopp fordi det økonomiske opplegget knyttet til ansvarsoverføringen av veiene fra staten til fylkene ikke møtte de store utfordringene fylkene sto overfor den gangen. Det sliter vi med i dag. Vi kan gå tilbake og se på kommuneproposisjonen for 2010, der de økonomiske rammene for fylkesveiene ble lagt av de rød-grønne. I forkant av reformen ble det lovet at regjeringen skulle sørge for tilstrekkelig med penger, men da store deler av riksveinettet skulle overføres til fylkeskommunen, så vi at dette løftet ble brutt.

Så hører jeg i dag at Senterpartiets representant ber Kristelig Folkeparti om å støtte deres forslag til løsning. Skal en forsterket statlig finansiering av fylkesveiene monne, må denne satsingen inn i NTP. Derfor støtter vi regjeringspartienes forslag. Vi tror det gir en riktig tilnærming og ikke minst en forpliktende tilnærming.

Så er det et forslag fra Arbeiderpartiet i dag om å støtte et forslag som vi fremmet for to uker siden. Det ville hatt en god effekt å kunne gi fylkene ekstra hjelp når enkelte veier blir rasutsatt på grunn av flom og skade. Dessverre, det løpet er kjørt, så vi beklager det.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:13:47]: Jeg vil takke for at forslaget blir fremmet, og for at debatten finner sted. Samtidig vil jeg minne om at mye har blitt gjort i de årene, så temaet er på ingen måte nytt. Allerede som opposisjonspolitiker husker jeg at jeg reagerte på dårlig vedlikehold av vårt veinett, både riksveier og fylkesveier. Jeg reagerte også for så vidt på dårlig vedlikehold av jernbanen og av mye annen infrastruktur. Det har vært et tema som har vært diskutert i dette landet i mange, mange år.

VG har med ujevne mellomrom hatt rapporter om bl.a. Rådgivende Ingeniørers Forening, som har gjort en kartlegging av tilstanden på infrastrukturen i landet, og konkludert med stadig økende forfall. Den eneste sektoren som vel stort sett holdt tritt med behovene, var flyplassene våre, gjennom Avinor, organisert som et selvstendig selskap med stor suksess.

Derfor er jeg veldig stolt av at dagens flertall, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har foretatt tydelige prioriteringer i budsjettene – ja, ikke bare én gang, men fem ganger på rad. En har sørget for at vedlikehold av infrastrukturen har økt både på vei og på jernbane, og at det har blitt en dobling av bevilgningene både til veivedlikehold og til jernbanevedlikehold. Det gir seg resultat i at forfallet på veiene våre nå går ned på riksveier og på europaveier.

Vi har ikke fått helt den samme utviklingen på fylkesveiene, men la oss ikke svartmale. Vi har fått brev fra KS der de peker på at det økonomiske handlingsrommet som en har fått de siste årene, har gjort at det også har vært en økt bevilgning av penger til fylkesveier, og at andelen fylkesveier som er i dårlig eller svært dårlig stand, har gått ned de siste årene. Det viser at det økonomiske handlingsrommet som fylkeskommuner og kommuner har fått med økte bevilgninger under dagens regjering, har blitt brukt delvis til dette formålet.

Så er det samtidig ikke godt nok når rundt 40 pst. av fylkesveiene har dårlig eller svært dårlig dekke. Da er det fortsatt en jobb som må gjøres. Derfor er det viktig at vi fortsetter den satsingen som regjeringen har lagt opp til, som vi også hadde i Nasjonal transportplan, om å ha gode bevilgninger til fylker og kommuner framover. Det ligger i Nasjonal transportplan et forslag om at en skal bevilge 15,6 mrd. kr til fylkesveier. I tillegg kommer altså rammeoverføringene.

Det er viktig å understreke at vi har valgt å fordele ansvar og oppgaver i dette landet, der staten har riksveier og europaveier, fylkene har fylkesveier, og kommunene har sine lokale veier. Det som dette forslaget egentlig inviterer til, er en prinsipiell diskusjon om hva vi trenger fylkesleddet til. Trenger vi egentlig å ha en fylkeskommune hvis det er sånn at en ikke skal ha ansvar for å utføre oppgavene sine, men skal delegere det til statlige planprogrammer? Det er jo egentlig litt motsatt av det som Senterpartiet normalt pleier å gi inntrykk av, at vi skal ta beslutningene nær der folk bor, men her ser vi altså at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke klarer å ta de beslutningene nær der de bor og løse oppgavene, og da skal de dytte dette over til staten. Det tar jeg for så vidt som en kompliment, for det tyder jo på at Arbeiderpartiet og Senterpartiet, lokalpolitikerne, heller vil ha en borgerlig styrt regjering som styrer og bevilger penger til fylkeskommunenes vedlikehold av veier, enn å beholde det ansvaret selv.

Jeg tror likevel ikke det er smart å vedta det gjennom et forslag som dette. Det bør være en konsekvens av en større diskusjon om hvilken rolle fylkeskommunene skal ha, og hvordan en skal finansiere dem. Som jeg har nevnt allerede, har bevilgningene økt betydelig både til fylkene generelt og innenfor bevilgningene til fylkesveier spesielt over statsbudsjettet. I Nasjonal transportplan for forrige periode, 2014–2023, foreslo Stoltenberg-regjeringen å bruke en egen pott til fylkesveier. Den har vi mer enn overoppfylt – over 4 mrd. kr, der en hadde planlagt å bruke 2,5 mrd. kr – i tillegg til gode rammer for fylkeskommunene.

Jeg synes det er gode forslag flertallet her har fremmet. Det gir oss en del styringssignaler om hvordan vi skal jobbe videre inn mot Nasjonal transportplan. Det tar jeg med meg, og det er viktig at vi har godt samarbeid i regjering og storting, sånn at vi klarer å ivareta både riksveier og fylkesveier. La meg allikevel minne om, når Senterpartiet selv gang på gang tar opp den forskjellen det er på bevilgninger til riksveier og fylkesveier: De kan bare påpeke at den forskjellen var mye mindre før. Da Senterpartiet styrte landet, var forskjellen mye mindre, for da forfalt både riksveier og fylkesveier. Nå har vi klart å stoppe forfallet på riksveiene, men det forfaller fortsatt på fylkesveiene. Da må vi spørre: Hvem er det egentlig en burde få til å styre mer? Det tyder på at det er borgerlig styre som fikser forfallet på veiene, ikke det motsatte.

Ivar Odnes (Sp) [17:26:56]: Senterpartiet har med sitt forslag til eit statlig vedlikehaldsprogram for fylkesvegen svara på ropet frå næringslivet og folket om eit lyft for å vedlikehalda opprustinga av dei vel 44 000 kilometerane fylkesveg rundt om i landet. Dette er også eit behov dei mange høyringsinnspela frå fylkeskommunar og ulike transportorganisasjonar har understreka. Det er klare meldingar om at deira fylkesvegar må verta rusta opp til ein framkommeleg og trygg standard for både folk og gods. Det er altså ikkje mangel på rop om det store etterslepet på vedlikehald av fylkesvegar.

Den siste vinteren har verkeleg vore utfordrande for vedlikehaldskostnadene, med auka slitasje på vegnettet vårt. Større nedbørsmengder, anten regn eller snø, er med på å gjera vegstandarden ringare, gjennom ras og utvasking av veglekamen. Dårleg vegstandard fører til auka slitasje på køyretøy og bidreg til auka ulukkerisiko og større kostnader for dei vegførande.

Det er altså 50 pst. høgare risiko for å verta drepen eller hardt skada på ein fylkesveg enn det er på ein riksveg. Sjølv om ulukkestala generelt går ned no – noko som er svært gledeleg – kan vi ikkje vera tilfredse med at fylkesvegen står for ein så høg ulukkerisiko for dei vegførande.

Eg må seia at då eg høyrde innlegget til representanten Johnsen, undra eg meg på om representanten var til stades på høyringa i saka, for der var det mange klare meldingar som hadde eit heilt anna bilete å fortelja. Hordaland fylkeskommune syner i sine fråsegn om saka til at dei har eit vedlikehaldsetterslep på totalt 7,3 mrd. kr, og nær halvparten av dette gjeld kritisk infrastruktur, som bruer og tunnelar. Troms fylkeskommune peiker på at enkelte av laksetransportørane ikkje kan utnytta lastekapasiteten på sine vogntog på grunn av aksellastrestriksjonar. Maskinentreprenørenes Forbund syner til at om lag 50 pst. av fylkesvegnettet har tilfredsstillande tilstand på dekke. Skog- og trenæringa har store utfordringar med for dårlege fylkesvegar for å få ut tømmertransportane effektivt og kostnadseffektivt, og ein må prioritere flaskehalsar på vegnettet, noko som hindrar bruk av dei største vogntoga til tømmertransport.

Vi er klassifisert i konkurranseevne blant 137 land i World Economic Forums rapport og rangert som det 11., men på vegkvalitet er vi rangert på 58. plass.

Senterpartiet viser til KS, som fleire gongar har teke til orde for nettopp eit slikt nasjonalt vedlikehaldsprogram som vi ynskjer, og beklagar at vi ikkje får med fleirtalet på dette, men registrerar eit fleirtal for ei belønningsordning. (Presidenten avbryter.) Senterpartiet støttar subsidiært forslaget til vedtak.

Willfred Nordlund (Sp) [17:30:23]: Det skjønner jeg godt – når man hopper litt tidlig inn under kunstpausene.

Fylkeskommunene har ansvaret for hoveddelen av veinettet vårt. Vedlikeholdsetterslepet er stort, langt større enn det fylkeskommunene er i stand til å dekke gjennom de økonomiske rammene som er blitt dem til del i statsbudsjettene som er lagt fram de siste årene.

Transportetatene uttrykte i grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan at det er et betydelig forfall på fylkesveinettet, og at bevilgningene fra staten til fylkene ikke er tilstrekkelig. Kostnadene knyttet til utbedring av kritisk infrastruktur som tunneler, bruer og fergekaier er så omfattende at transportetatene mente at det burde vurderes et eget program for fornyelse av fylkesveiene. Denne regjeringen gjemmer seg bak ekspertvurderinger når det passer dem, og ser bort fra det når det passer dem best – for et slikt vedlikeholdsprogram ble ikke prioritert i Nasjonal transportplan. Senterpartiet fikk heller ikke støtte til forslaget om dette i statsbudsjettbehandlingen for 2018. Med våre budsjettforslag ville fylkene hatt mulighet til å redusere etterslepet med 1 mrd. kr – ikke nok, men i hvert fall en start.

Fylkesveiene våre utgjør hele 80 pst. av den samlede lengden på riks- og fylkesveinettet. 45 pst. av alle ulykker med drepte og hardt skadde skjer på fylkesveiene. Jeg hadde håpet at særlig Fremskrittspartiet ville fulgt dette bedre opp da dette forslaget kom på bordet. Det ville gitt en kraftig satsing på fylkesveiene. De burde vært blant dem som støttet forslaget, for forslaget faller godt innenfor rammen av de utfordringene som uttrykkes i Jeløya-erklæringen, og ikke minst i målsettingen om at regjeringen vil redusere etterslepet også på fylkesveinettet, ikke bare på riksveinettet.

At Høyre ikke er så bekymret for de viktige næringsveiene som er i hele landet, er ikke så overraskende, særlig sett i lys av de endringene som Kommunal- og moderniseringsdepartementet og tidligere kommunal- og moderniseringsminister Sanner har stått i front for.

I samferdselspolitikken er hovedbildet at denne regjeringen følger opp vedtakene i Nasjonal transportplan og budsjettene, men ikke noe mer. Sterke ord om økt satsing og vekstambisjoner følges ikke opp av handling og virkemidler. I erklæringen heter det:

«Regjeringen vil fortsette å redusere vedlikeholdsetterslepet i veisektoren.»

Det er bra. Jeg trodde det skulle bety at partiene var villig til å vurdere virkemidler, slik at en kunne nå dette målet. Isteden er det viktigst å trekke forslagsstillernes, herunder undertegnedes, motiver i tvil, eller tillegge oss intensjoner som vi slett ikke har.

Forslaget har vært tolket, kan vi lese i innstillingen – tolket helt ut av sin sammenheng, vil jeg påstå. I tillegg driver en med kreativ tallframstilling. I komiteens innstilling kan en først lese at

«regjeringa har vald å styrkje rammetilskotet til fylkeskommunane til fornying og opprusting av fylkesvegnettet med fordeling ut frå kjenneteikn ved vedlikehaldsetterslepet».

Videre kan en lese:

«Fleirtalet er einige i at rammefinansiering bør vere hovudmodellen for finansiering av kommunesektoren, då det gjev rom for lokalt tilpassa løysingar og meir treffsikker ressursbruk.»

Dette er det ingen som er uenig i. Det er rett og slett uenighet om hvilken ambisjon man skal ha.

Ingalill Olsen (A) [17:33:46]: Vi har utfordringer over hele landet knyttet til vedlikehold av fylkesveinettet. Det er ikke knyttet til vrangvilje hos fylkespolitikerne, slik det høres ut som fra enkelte i denne salen, men til mangel på midler til dette feltet. Stortinget må ta inn over seg at det ikke overføres nok midler til vedlikehold og til å oppgradere og bygge nye fylkesveier. Det betyr igjen at det er en skammelig standard på mange av våre veier. Vi vet alle at det er sannheten.

Jeg skal holde meg til Nord-Norge. I Finnmark har vi et etterslep på 2,2 mrd. kr. I hele Nord-Norge kan man summere det til 18 mrd. kr, bare Nordland fylke har 9 mrd. kr. Så vil representantene for regjeringspartiene si at de nordnorske fylkeskommunene er Arbeiderparti-styrte og prioriterer ikke veier. Det er riktig at de er Arbeiderparti-styrte, men faktum er at det over lang tid har vært overført for lite penger til fylkesveiene og til vedlikehold. Problemet handler om manglende bevilgninger.

Norge bruker enorme summer på samferdsel, især på veier og jernbane. Det betyr bedre framkommelighet og bedre tilbud til de reisende. Arbeiderpartiet kritiserer ikke satsingen på samferdsel, men midlene er ikke like godt fordelt. Når riksveinettet oppgraderes, forfaller fylkesveinettet over hele landet. Tunnelforskriften slår kraftig ut for enkelte fylker. Bare i Troms fylkeskommune er det stipulert et behov på 3,5 mrd. kr for å oppgradere tunnelene slik at de skal følge tunnelforskriften. Det høres ut som om Fremskrittspartiets talsperson bare har ansvar for riksveiene. Vi i denne salen og vi som sitter i transportkomiteen, har ansvar for hele veinettet.

I Finnmark har vi mange strekninger som vi gjerne skulle sett hadde vært oppgradert for lenge siden. Vi har fv. 885 til Pasvik, nær russergrensen. Den er i svært dårlig forfatning. Det samme gjelder strekningen fra Børselv i Porsanger mot Lebesby i Lebesby kommune. I dette området fraktes det store mengder fisk, som bidrar til økning i Norges fiskeeksport. Finnmark fylkeskommune har oppgradert veien over Ifjordfjellet, men foreløpig er ikke Ifjord–Tana ferdigstilt – av mangel på midler, ikke av mangel på vilje. I Hasvik kommune mangler vi – sammen med mange andre steder – dekkelegging. Når jeg er hjemme i Havøysund, kan jeg ta meg en tur til Hallvika – på en fylkesvei – og bare konstatere elendigheten. Det er en fattig trøst for mine sambygdinger at veiene enkelte andre steder i fylket er enda verre, og at de må prioriteres først.

Det er behov for et nasjonalt løft for å heve standarden på fylkesveinettet. Flertallet i komiteen ber om utgreiing og kartlegging av forholdene. Det betyr at de ser utfordringer for fylkesveiene, men ikke tar de nødvendig grep.

Helge Orten (H) [17:37:00]: Når jeg hører på representanter fra Senterpartiet i denne debatten, skulle jeg nesten tro at det akkurat har skjedd en oppvåkning, at de nå har skjønt at det er et vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene. Det er ikke noe nytt, dette har vi påpekt i mange år. Det er en problemstilling som har bygd seg opp over flere år, kanskje flere tiår, og det er all mulig grunn til å ta det på alvor og prøve å iverksette tiltak for å redusere det etterslepet. Det er vi godt enige om.

Men i 2010 ble det gjennomført en forvaltningsreform der store deler av det som da var riksvegnettet, ble overført til fylkeskommunene. Denne reformen ble altså gjennomført med den rød-grønne regjeringa og med en ansvarlig statsråd fra Senterpartiet. Overføringen ble gjennomført uten noen forpliktende plan for hvordan vedlikeholdsetterslepet skulle reduseres.

Siden den gang har vi fått byttet regjering – takk og pris – og det gjør at vi også har fått en ekstra satsing på både riksveg og fylkesveg. I perioden 2014–2017 var det i Nasjonal transportplan, vedtatt under en rød-grønn regjering, satt av 2,8 mrd. kr ekstra til tiltak på fylkesvegnettet. Vi har bevilget 4,3 mrd. kr.

I Nasjonal transportplan for 2018–2029, framlagt av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa og vedtatt sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, er det satt av 15,6 mrd. kr de neste tolv årene, nettopp i ekstra tiltak for fornying og vedlikehold på fylkesvegnettet. Det kommer altså i tillegg til de ordinære rammetilskuddene og i tillegg til de 12 mrd. kr som ligger inne i rassikringstiltak. Disse midlene blir fordelt ut fra faktisk vedlikeholdsetterslep, slik at det er en mer presis og treffsikker ordning enn en overføring over rammetilskuddene for så vidt vil være.

I vår tilnærming til denne saken har vi ikke gjort store forsøk på å komme Senterpartiet i møte, slik representanten Mossleth hevdet, men vi har prøvd å finne fram til et bedre forslag, for vi mener at fylkeskommunene, som sitter med ansvaret for fylkesvegene, fremdeles må ha et forpliktende ansvar for å utarbeide sine egne planer for hvordan de skal ta igjen dette vedlikeholdsetterslepet. De må også ta et økonomisk ansvar for å gjennomføre de nødvendige tiltakene og gjøre de nødvendige prioriteringene.

Men vi innser, på lik linje med resten av salen, at det betinger en statlig medfinansiering. Det er nettopp det vi har bedt statsråden og regjeringa om å utrede i forbindelse med NTP-prosessen som vi nå er i gang med, nemlig en belønningsordning, en medfinansieringsordning, som vil være med på å løfte dette feltet betydelig og sørge for at vi i større grad kan få redusert vedlikeholdsetterslepet også på fylkesvegene.

Øystein Langholm Hansen (A) [17:40:14]: Investering i utbedring av vei er investering i trygghet, bevaring av liv og økt produktivitet, og fylkeskommunene er gode veieiere. Der er jeg uenig med både representanten Gunnes og representanten Johnsen, men når vi har begrensede midler, er det slik at noe nødvendigvis må lide.

Jeg blir forundret når representanten Johnsen slakter fylkeskommunen og skryter staten opp i skyene. Jeg er ikke helt sikker på at de som trafikkerer E16 mellom Arna og Voss, er enig i det – eller for så vidt de som kjører på rv. 13 mellom Sand og Erfjord, to veier som staten eier, og som ble nr. 1 og nr. 3 i NRKs kåring av Norges verste veier.

Vi er glade for at posisjonen ser at vi må gjøre noe, men NTP er for sent – dette haster. I høringen ga næringslivet helt klare signaler, både produsenter og transportører.

Som sagt: Veiinvesteringer er investeringer i bl.a. økt produktivitet, og når vogntog ikke kan frakte varer fra distriktene, ser disse produsentene seg om etter andre lokaliteter. Det betyr avfolking i distriktene og økt bosetting i sentrale strøk. Arbeiderpartiet vil ha folk over hele landet.

Jeg synes statsråden gjorde noe lurt da han sa at vi ikke skulle ta debatten om fylkeskommunens berettigelse her, for det er mye annet som berettiger fylkeskommunens tilstedeværelse. Men det er viktig at fylkeskommunene er i stand til å utføre det vedlikeholdet de skal gjøre, og den såkalte økningen til Vestlandet er vel også i stor grad finansiert av bompenger fra brukerne.

Willfred Nordlund (Sp) [17:42:49]: Dersom man skulle legge til grunn alt skrytet om at man visstnok har økt rammefinansieringen så mye at alt skulle skinne nå, skulle man jo tro at vedlikeholdsetterslepet går ned. Men det gjør det altså ikke – naturlig nok, for svært mange fylker har nemlig realnedgang i pengeboken. Det burde ikke overraske samferdselsministeren, selv om det er kommunalministeren som har ansvaret for disse endringene.

Jeg har i motsetning til den blå-blå regjeringen og Kristelig Folkeparti, forståelse for at vedlikeholdet ikke blir høyere prioritert, når virkemiddelet for å gjøre det mulig er å legge ned videregående skoler eller gi et dårligere tannhelsetilbud.

For 2018 foreslo regjeringen en økning i fylkeskommunenes rammer på 200 mill. kr, hvorav 100 mill. kr var satt av til kystfylkenes båt- og fergedrift. Og av de 100 mill. kr som da gjenstod, skulle altså alle fylkeskommunene klare å satse på videregående opplæring, kollektivtrafikk, tannhelse, kultur og ikke minst økt vedlikehold og fornying av fylkesveiene – samtidig som lønns- og prisveksten skulle ha sitt. Disse regnestykkene går ikke i hop. Kreativ talltriksing, også i innstillingen, at man visstnok skal bruke mer penger til å sørge for fortsatt nedgang i vedlikeholdsetterslepet, stemmer jo ikke med virkeligheten der ute. Jeg har fortsatt til gode å møte en eneste representant, uavhengig av parti, som mener at man skal legge ned videregående skoler for å øke vedlikeholdstakten på fylkesveinettet.

Det handler om den helhetlige satsingen, og det handler om i hvilken stand denne salen setter fylkestingene der ute til nettopp å løse de oppgavene de er satt til, herunder bl.a. å sørge for et tilstrekkelig og sikkert veinett å kjøre på. Jeg må igjen minne om at en stor andel av transporten foregår på fylkesveinettet, og det er mye større sjanse for å bli hardt skadd og drept på dette veinettet.

Det forplikter denne sal til faktisk å prøve å ta i bruk de virkemidlene som finnes, for å sørge for reduksjon i vedlikeholdsetterslepet. Det merker jeg meg at man ikke har vært tilstrekkelig villig til, for man har så god tid, som representanten fra Kristelig Folkeparti var inne på, at man kan vente helt til dette blir en del av Nasjonal transportplan-satsingen. Men i samme sammenheng peker man i innstillingen på at man fortsatt skal holde seg til rammefinansiering. Da er det ikke behov for å se dette opp mot en Nasjonal transportplan-satsing og rullering i neste periode av Nasjonal transportplan. Det kunne godt ha kommet nå.

Jeg noterer meg med interesse at statsråden mente at man, siden folk der ute mener at man har behov for mer penger for å løse disse oppgavene, kunne stille spørsmål ved om fylkeskommunene trengs. Da kunne man selvfølgelig dra den samme linjen når det gjelder kommunene, men jeg tror man i denne sal er temmelig enig om at oppgavene løses best av dem som vet hvor skoen trykker. Det er i dette tilfellet – og for store deler av veinettet i Norge – fylkeskommunene som vet hvor skoen trykker når det gjelder veinettet.

Heidi Greni (Sp) [17:46:08]: Vedlikehold av fylkesveger er et fylkeskommunalt ansvar. Det bør derfor være fylkeskommunenes oppgave å prioritere midler til vedlikehold av fylkesveger innenfor egne budsjettrammer. Det er statsråden som skriver dette i sitt brev til transport- og kommunikasjonskomiteen.

Senterpartiet er enig i prinsippet, men spørsmålet er: Hvordan har regjeringen de siste årene lagt opp til at dette prinsippet kan etterleves?

I budsjettet for 2018 foreslo regjeringen en økning på 200 mill. kr til fylkeskommunene. Av den inntekten var 100 mill. kr bundet opp til kystfylkenes båt- og ferjedrift. Altså skulle 100 mill. kr i friske midler dekke satsing på videregående opplæring, kollektivtrafikk osv.

I innstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen vises det til at med dagens bevilgning øker etterslepet med mellom 2,5 mrd. kr og 3 mrd. kr årlig. Det er dette etterslepet samferdselsministeren sier fylkeskommunene har ansvar for å prioritere innenfor egne rammer. Dagens regjering må faktisk ta ansvar for de fem siste års økte vedlikeholdsetterslep.

Jeg ville gjerne hørt hva utdanningsministeren hadde sagt hvis fylkeskommunene omprioriterte bevilginger i denne størrelsen fra videregående opplæring til fylkesveger, eller hva samferdselsministeren ville sagt til at fylkene omprioriterte slike milliardbeløp fra lovpålagt skoleskyss til fylkesveger. Det er klart at dette ikke går i hop.

Realiteten er at fylkeskommunene med dagens stramme budsjett ikke har mulighet til å dekke inn de nødvendige kostnadene ved å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Det betyr at næringslivet fortsatt skal slite med dårlig framkommelighet og stor slitasje.

Det er riktig at den blå-blå regjeringen har videreført bevilgningene som fordeles etter særskilte kriterier basert på vedlikeholdsetterslep. Det er bare langt fra nok til å dekke behovet.

Senterpartiet har gjort noe med dette. I revidert nasjonalbudsjett for 2017 bevilget vi 500 mill. kr ekstra til fylkeskommunene for å dekke noe av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene. I vårt alternative budsjett for 2018 har vi i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett lagt inn 1 mrd. kr til det samme formålet. Vi vet det ikke er nok, men det gir fylkeskommunene en mulighet til å ta igjen noe av etterslepet på fylkesvegene.

Jeg mener det eneste ansvarlige vil være å støtte et av mindretallsforslagene i saken vi behandler, der Stortinget ber regjeringen utarbeide et program for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene. Det er trist at et parti som Fremskrittspartiet, som ellers skryter av sine vegbevilgninger, holder seg for ørene og øynene for å slippe å erkjenne at de lar fylkesvegnettet forfalle. Det gjør partiet både gjennom altfor små bevilgninger til fylkeskommunene og nå i tillegg ved ikke å ta inn over seg at det trengs et løft for å hindre videre forfall av vegnettet.

Morten Stordalen (FrP) [17:49:23]: Det er interessant å høre på debatten. Jeg har i grunnen i lengre tid lurt litt på hvorfor Senterpartiet fremmer et slikt forslag nå, men det går mer og mer opp for meg. Da Senterpartiet hadde samferdselsministeren og satt i regjering, skrev daværende posisjon, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, i innstillingen til saken her i Stortinget i mai 2009 at

«fylkeskommunane raskare vil kunne ta att etterslepet på dei vegane som frå nyttår 2010 blir fylkesvegar.»

Det mente Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV da, og jeg har begynt å lure på: Hvorfor trodde de på det? Jo, i den perioden var det flere borgerligstyrte fylkeskommuner i Norge, mens situasjonen nå er motsatt. Det betyr at Senterpartiet og Arbeiderpartiet ikke har tro på sine egne fylkespolitikere, for nå er det flere sosialistisk styrte fylkeskommuner i Norge enn det var den gangen. Det betyr at Senterpartiet og Arbeiderpartiet spesielt virkelig har tro på denne regjeringen. De hadde ikke tro på sin egen, for all infrastruktur forfalt under den rød-grønne regjeringen.

Jeg skjønner at man har hentet inspirasjon fra denne regjeringen, der Fremskrittspartiet har samferdselsministeren og sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har fått til et løft på fylkesveinettet og riksveiene for øvrig. Men det er litt spesielt at man nå har hastverk og synes posisjonspartiene er så trege, at det går så smått at man vil løse det med et Dokument 8-forslag her i salen – kvikkfiks. Jeg skjønner utmerket godt hvorfor infrastrukturen forfalt hvert eneste år under den regjeringen den gangen. Det bringer meg over på noe annet.

Nasjonal transportplan har for Senterpartiet og Arbeiderpartiet vært en ønskeliste, også under egen regjering, også i opposisjon. Når vi vil se dette sammen med NTP, er det nettopp for at pengene skal følge med når vi skal gjøre noe. Når løsningen for Senterpartiet og Arbeiderpartiet egentlig bare er å kaste penger til fylkeskommunene, uten å vite om de går til vei, er det bedre å stemme for de fire borgerlige partienes forslag om en konkret, forpliktende plan for å kartlegge: Hva er de farligste veiene, og hva er de viktigste eksportveiene? Det må da være interessant selv for Senterpartiet.

Med to streker under svaret: Senterpartiet og Arbeiderpartiet har større tillit til dagens regjering enn til seg selv. Da de foreslo det, trodde de at de borgerlige ville løse det de første årene, før de selv fikk flere ordførere i fylkeskommunene. Det har de nå. De løser det ikke. Og hver gang – det er flere eksempler – våre politikere i fylkeskommunene fremmer forslag om å øke vedlikeholdet, stemmer de samme politikerne fra Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet imot. Derfor: Stem for komiteens innstilling.

Tor André Johnsen (FrP) [17:52:26]: Senterpartiets representant Mossleth sier at vi er presset. Nei, vi er absolutt ikke presset. Vi er rolige, vi er avslappet, og vi har veldig god samvittighet, for vi har hjulpet fylkeskommunene, vi skal fortsette å hjelpe fylkeskommunene, og vi skal i tillegg komme tilbake med et eget spleiselag for fylkesveier og eksportveier.

Til SVs representant Nævra: Det er gledelig å høre at han faktisk skryter av regjeringen for at vi har styrket bevilgningene til fylkesveiene. Det synes jeg er koselig å høre, særlig bisetningen som kom etter, om at det dessverre ikke er nok. Det varmet mitt hjerte å se en representant fra SV stå her på talerstolen og si at vi må ha mer penger til vei. Det er helt utrolig koselig og godt og deilig å høre.

Fylkesveiene lever i skyggen av de store motorveiprosjektene, sa også Nævra. Det er en kritikk av fylkene, og det er skryt av dagens regjering, som har satset voldsomt på å bygge landet med trygge, gode og sikre motorveier.

Det sparket til Nye Veier som representanten Nævra kom med, overrasker meg litt, for det er ikke lenge siden Nævra ville at vi skulle dra og besøke prosjektet på rv. 23 i hans eget hjemfylke, Buskerud, nettopp fordi han var bekymret for framdriften der. Bare som en kuriositet: Hvis Nye Veier hadde hatt ansvaret for rv. 23, er det nok en mulighet for at prosjektet ville blitt framskyndet og realisert raskere enn det kan se ut til at det blir nå. Da er det spesielt at Nævra er så negativ til Nye Veier. Det forstår jeg ikke.

Til representanten Ivar Odnes, som viser til mitt innlegg og høring – at jeg tydeligvis ikke har forstått viktigheten av å utbedre fylkesveiene og ikke forstått hva som ble sagt på høringen. Jeg siterer mitt gamle innlegg, som jeg leste i stad, så Odnes slipper å gå tilbake og se på referatet: «Vi er alle enige om at fylkesveiene er for dårlige.» Det er det ingen tvil om. Vi er bare uenige om hvem som har ansvaret. Egentlig er det veldig enkelt. Fylket har ansvaret for fylkesveier, staten har ansvaret for statens veier. Det bør være enkelt å forstå. Men et statlig vedlikeholdsprogram vil de rød-grønne fortsatt ha.

Hva blir da det neste? Hva er det neste vedlikeholdsprogrammet de skal ha? Skal det være for skoler? Skal det være for kultur? Skal det være for kokegroper? Hvor mange slike vedlikeholdsprogrammer skal de ha? Det er et ideologisk skille her som det er viktig å presisere: At staten tenker for en og tar ansvar for en, at staten tenker for den enkelte, er en dårlig idé og dårlig pedagogikk, enten det gjelder barneoppdragelse eller fylkeskommuner. Det er viktig at den enkelte tar ansvar for sitt eget liv, og det er viktig at fylket tar ansvaret for sine egne veier.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:55:38]: Jeg vil bare minne om at når vi diskuterer etterslep, diskuterer vi altså manglende innsats over mange, mange år. Det er litt rart at de som har styrt lengst i dette landet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, nå kritiserer dagens regjering for konsekvensene av den politikken de selv førte. Hvis det var slik at en hadde gjort jobben skikkelig, hadde det ikke vært et etterslep da denne regjeringen overtok. Men nettopp fordi en ikke gjorde jobben selv, har vi en oppgave som må løses.

Representanten Ingalill Olsen klager på at nå forfaller fylkesveiene mens vi vedlikeholder riksveiene. Da bare minner jeg igjen om at alternativet var, sånn som det var under den rød-grønne regjeringen, at både riksveier og fylkesveier forfalt. Det er ikke å foretrekke. Men det reflekterer en evne til å prioritere opp veivedlikeholdet under dagens borgerlige flertall som en ikke har klart å få til en del andre steder.

Det er også litt rart å få kritikk fra Arbeiderpartiet på dette området. Når vi går inn og ser i de alternative statsbudsjettene, ser vi at Arbeiderpartiet nettopp har kuttet i bevilgningene til fylkene på veisiden. Det er riktig at Arbeiderpartiet har prioritert opp rassikring litt, men de har kuttet mer på ventekompensasjonsordningen, som betyr at en altså går i minus. Det at en plutselig nå står med forslag og later som om fylkene skal få mer penger når en selv har kuttet, gir ingen mening.

Representanten Nordlund fra Senterpartiet illustrer nettopp hvorfor dette problemet har oppstått, at etterslepet har blitt et faktum. Han klarer ikke å se noen ting som kan nedprioriteres i fylkene for å opprioritere veiene. Vel, det viser at veiene er det som er lavest prioritert når Senterpartiet diskuterer.

Dagens regjering og dagens flertall har satt i gang en rekke reformer for å få mer igjen for pengene. Det ser vi nå med Nye Veier, det ser vi gjennom det Vegvesenet gjør – vi får mer vei for kronene enn om utviklingen hadde fortsatt. Den jobben burde vi gjort i fylkene også. Jeg kjenner mange fylkespolitikere som mer enn gjerne skulle vært med og prioritert opp fylkesveiene, som ser på muligheter for å bruke pengene på en annen og bedre måte uten at det går ut over de svake og syke i samfunnet. Tilfeldigvis er mange av dem medlem av det samme partiet som meg, men jeg anbefaler alle som i dag tror det ikke er mulig, faktisk å stemme annerledes ved neste fylkestingsvalg for få inn politikere som ser muligheten for å prioritere og ikke bare si at det går ikke an å gjøre endringer.

Det er litt rart også å få høre fra noen som i samme innlegg snakket om at det er viktig at beslutningene tas lokalt, men på dette området resignerer en og sier at staten må lage en handlingsplan. Det er ingen ting som hindrer noe fylke fra selv å lage en handlingsplan uten at staten må gå inn å overstyre. Hvert fylke kunne laget sin egen handlingsplan i dag om de ville. En må ikke ha statlig hjelp. Så hvis det er slik at de som kjenner smerten ved å ha skoen på, løser det, så bør de gjøre det. (Presidenten klubber.)

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [17:58:55]: Forslagsstillerne mener situasjonen nå er så alvorlig at det er behov for et statlig program for å øke vedlikeholdet i samarbeid med fylkene. Det vil være som en statlig overstyring av fylkeskommunene og deres folkevalgte budsjettansvar.

Etterslepet på fylkesveier er ikke noe nytt fenomen. Det var vel kjent da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gjennomførte forvaltningsreformen og overførte fylkesveiene fra staten til fylkeskommunene uten noen plan for å øke bevilgningene for å redusere etterslepet. I perioden 2014–2017 hadde de satt av knappe 2,7 mrd. kr til det i NTP. Det er heldigvis nesten doblet under denne regjeringen.

Det er godt å se at Senterpartiet har våknet, etter at dagens regjering har vist at det går an å redusere etterslepet på vei, slik som det er gjort med riksveinettet.

Jeg må si at jeg i utgangspunktet er for at fylkespolitikere skal ha frihet til å kunne prioritere sine rammer og ha budsjettansvar. Men når man ser, slik representanten Gunnes var inne på, at vedlikehold blir salderingspost i fylkeskommunale budsjettbehandlinger, kan man av og til bli litt i tvil. Som min samfylking Ingalill Olsen var inne på: Det er ikke vrangvilje fra fylkeskommunen, det er en prioritering. De prioriterer ned fornying og opprusting av fylkesveiene.

Når man ser hvordan posisjonen i mitt eget hjemfylke, Finnmark, prioriterte i 2016, da jeg selv satt i opposisjon i fylkestinget, prioriterte de over halvparten av midlene som ble bevilget til opprusting og fornying av fylkesveier, til andre formål enn det de var satt av til. Derfor er jeg i dag glad for at det ser ut til å bli flertall for å utrede en belønningsordning som er forpliktende for fylkeskommunene, i sammenheng med rullering av NTP, og at vi kan få kartlagt de viktige næringsveiene for prioritering. Det vil gi en forutsigbar og langsiktig forpliktende løsning, både for stat og for fylkeskommune.

Kirsti Leirtrø (A) [18:01:34]: Dette synes jeg er en nesten uverdig debatt. Det er en virkelighetsbeskrivelse som jeg ikke kjenner meg igjen i. Det som kanskje er enda verre, er at innbyggerne våre slett ikke kjenner seg igjen, og det synes jeg Stortinget bør ta inn over seg: Hva er utfordringene, og hva gjør vi med det?

Det blir en konkurranse, en skrytekonkurranse, om hvem som har vært best, og hvem som har vært verst. Da er det sånn at forrige NTP økte mer enn den NTP-en vi er inne i nå, og de rød-grønne har ikke foreslått å bruke mindre penger på vei enn det dagens regjering gjør.

Så er det noe med den rammeoverføringen og det forslaget som er fremmet. Det hjelper ikke å sette forslaget inn i NTP og så ta penger fra fylkeskommunen innenfor noe annet; det er den totale summen som er avgjørende for hva en kan gjøre. Det er ingen tvil om at hvert fylke har sin egen handlingsplan, og som jeg tok opp i mitt første innlegg, var det en del utfordringer, bl.a. tunnelsikkerhetsforskriften, med ras og flom, som gjør at fylkeskommunene har behov for at Stortinget hjelper dem.

Siv Mossleth (Sp) [18:03:20]: Senterpartiets alternative NTP eller budsjett er ikke noen ønskeliste. Senterpartiet har føttene på jorda, selv om vi satser på fylkesveier og næringslivet i distriktene. Og det er ikke riktig, det statsråden sier om fylkeskommunene. Eksempelvis – jeg må bruke Nordland som eksempel fordi det er det fylket jeg kjenner best: I 2018 ønsket Nordland å bruke 570 mill. kr på fylkesveiene, og fylkeskommunen har brukt mer penger på fylkesveier enn da staten hadde ansvaret. De har vært gode veieiere.

Så tenker jeg nå at vi må se framover, og spesielt etter rapporten fra Oslo Economics, som viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å ta dette raskest mulig. I Nordland eksporterer vi fisk for 33 mrd. kr, så vi trenger gode veier.

Det ble også sagt at fylkeskommunene har så god råd og så mye penger. Det er ikke tilfellet for oss, da fylket må ta et nedtrekk på 1 mrd. kr over fire år. Dessuten er fylkeskommunens netto resultatgrad på 3,1 pst., og det er under den anbefalingen som er for fylkeskommuner. Det er nødvendig for å ha handlingsrom til å investere for framtiden.

Det blir sagt at forslaget vårt er en statlig overstyring. Nei, det er det ikke. Vi har hele tiden vært helt tydelige på at det er fylkeskommunen som skal prioritere, men at vi skal ha et spleiselag, en fylkesveipakke, som kan ta igjen etterslepet. Det er det fullt mulig at fylkeskommunene prioriterer likevel. En belønningsordning kan egentlig være en større grad av overstyring, for da er det staten som setter premissene for hva som skal til for å få ta del i en økonomisk handlingspakke.

Så tror jeg ikke det var helt riktig, det statsråden sa om tunnelsikkerhetsforskriftene og bevilgingen der. Det kan ikke være helt riktig i hvert fall.

Arne Nævra (SV) [18:06:28]: Det var egentlig representanten Johnsens innlegg som fikk meg til å ta ordet. Men det var hans første innlegg jeg skal svare på, for jeg stakk dessverre ut på hans andre innlegg, som visstnok var en tirade mot meg på visse punkter.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet ikke har flertall alene, og for at representanten Johnsen ikke er statsminister. Jeg ser for meg et ganske grufullt bilde av Norge – en by- og distriktsutvikling som hadde vært temmelig lik den amerikanske drømmen, kanskje – et samfunn der det bygges omkring bilen, rundt bilen og rundt kjempestore kjøpesentre. Friheten som bilen gir, applauderes i hvert fall av store deler av Fremskrittspartiet. Det er bilen som settes i sentrum, med prioritering av motorveier med minst fire felt og en fartsgrense på i hvert fall 110 km/t – kanskje aller helst fri fart? Hva hadde da vært igjen til fylkesveiene eller til distriktene, vil jeg spørre representanten Johnsen om.

De er liksom imot bompenger, men stemmer for det her i salen. Det skyldes vel regjeringsdeltakelse, det er de andre partiene i regjeringen sin feil. Jeg er usikker på om statsråden fra Fremskrittspartiet virkelig mener at bommene skal vekk, men om det markedsførte Fremskrittsparti-synet skal legges til grunn. Da sier jeg uff og uff – for kollektive løsninger, for distriktsveier, inklusiv fylkesveiene, for klimatiltak og en byutvikling i tråd med moderne holdninger over hele verden. Jeg tror distriktenes og fylkesveienes forsvarere ville våkne opp til en skikkelig mørkeblåmandag ved et rent Fremskrittsparti-styre. Og ikke bare det – farvel Paris!

Jeg vil også annonsere at vi vil støtte komiteens flertallsinnstilling subsidiært.

Helge Orten (H) [18:09:02]: Jeg er faktisk enig med representanten Nævra; jeg har heller ikke noe behov for å bytte ut dagens statsminister med representanten Johnsen.

Jeg har bare lyst til å minne litt om historikken i dette. Da Senterpartiet satt i regjering i 2010, gjennomførte de en forvaltningsreform. Den forvaltningsreformen innebar at store deler av veinettet, rundt 17 000 km, ble overført til fylkeskommunene, og fylkeskommunene ble gitt ansvaret. Den gangen var mange av oss kritiske fordi det ble gjort uten noen forpliktende plan for hvordan vedlikeholdsetterslepet skulle reduseres. Når nå Senterpartiet er i opposisjon og vi har en regjering bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er det betimelig å be Stortinget om å pålegge regjeringa å utarbeide en nasjonal plan for hvordan fylkeskommunene skal løse sitt vedlikeholdsetterslep. Jeg finner en sånn type politikk noe inkonsekvent. På den ene siden ønsker man å styrke fylkeskommunene, tilføre dem nye oppgaver, slik det ble gjort i 2010, riktignok uten midler. Men i opposisjon og med en annen regjering finner man det betimelig å be regjeringa lage et nasjonalt program for hvordan vedlikeholdsetterslepet skal reduseres. Jeg har større tillit til fylkeskommunene. I vårt forslag betyr det at vi gir fylkeskommunene tillit til å lage en forpliktende plan for hvordan de skal redusere sitt eget vedlikeholdsetterslep i sin fylkeskommune, i sin region. Samtidig må det være en gjensidig forpliktelse, og vi er ikke uenig i at dette er en stor utfordring og en viktig oppgave som vi må løse i fellesskap, både stat og fylke.

Derfor mener vi at en medfinansieringsordning, en belønningsordning, er en god vei å gå, fordi det gjensidig forplikter fylkeskommunen og staten til å løfte denne problemstillingen og bidra til å løse den. Derfor mener vi at vårt forslag rett og slett er et bedre forslag enn det som mindretallet har fremmet – fordi det er gjensidig forpliktende, fordi det ivaretar fylkeskommunens ansvar for fylkesveiene, og fordi det vil stimulere til at vi raskere får redusert vedlikeholdsetterslepet. Derfor ber vi også statsråden og regjeringa om å utrede forslaget, slik at vi kan ta med oss det i behandlingen av neste nasjonale transportplan. I mellomtiden må vi sørge for at vi følger opp de forpliktelsene vi har i denne nasjonale transportplanen, der det står at vi skal bruke 15,6 mrd. kr over neste 12-årsperiode i tillegg til det ordinære rammetilskuddet til fylkeskommunene, og at vi skal bruke 12 mrd. kr på rassikring.

Så det er ikke sånn at det ikke skjer noe her, her skjer det ganske mye, men det kan forsterkes ytterligere gjennom belønningsordningen som vi har foreslått.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [18:12:21]: La meg bare følge opp det som komitélederen sa. Det at forslaget blir nedstemt, betyr jo ikke at regjeringen eller flertallet er imot å satse på fylkesveier. Tvert imot, det har vi allerede gjort i fire og et halvt år, og det kommer en til å gjøre videre. Poenget er at det forslaget som opposisjonen har, ikke er med og styrker det arbeidet i forhold til det regjeringen ville gjort.

Så er det noen som har påpekt at dette er en snodig debatt. Vi er enige om behovet for å satse på veier; det er ikke det som en er for eller imot. Poenget er bare at dagens flertall har vært mye bedre til å gjøre det enn de som mener de har andre løsninger. Derfor er det ingen grunn til å endre kurs, verken når en ser det historisk, eller når en ser det opp mot de budsjettene en har. Hvis en samler budsjettforslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, ville en nettopp fått en reduksjon i veisatsingen, ikke en økning. Og en ville fått en kraftig økning i bilavgifter, ikke for å finansiere veier, men for å finansiere andre ting. Derfor bør en jobbe videre på den linjen som vi har.

Når jeg valgte å ta ordet, var det fordi representanten fra SV nok en gang går opp og dyrker myter og fordommer istedenfor å forholde seg til verden slik den er, og til de politiske motstanderne en har. Det vitner om veldig dårlig tro på egen politikk når en heller lager fabler om andres politikk. La meg bare minne om følgende når det gjelder distriktssatsing: Da SV og Senterpartiet styrte, gikk det mer investeringspenger, mer penger til veisatsing, i det sentrale Oslo-området enn på Sørlandet, på Vestlandet og i Midt-Norge. Under dagens regjering er det motsatt. Under dagens regjering er det Vestlandet som i år får aller mest av Vegvesenets investeringspenger. Nord-Norge får nest mest. Inntrykket som en prøver å gi, er det motsatte. Det hjelper ikke å bløffe når faktum er det motsatte, og da burde vi forholde oss til dette framfor å prøve å sverte regjeringen.

Bevilgningene til tog, satsingen på jernbane, er betydelig høyere nå enn da SV styrte. Rundt 10 mrd. kr mer bruker vi på jernbane i 2018 enn da SV hadde sitt siste budsjett, i 2013. Bevilgningene til kollektivsatsingen i de største byene gjennom belønningsordningen er mer enn doblet – ja, den er rundt tredoblet. Ergo igjen er mytene som SV prøver å skape, rett og slett feil. Satsingen på sykkelveier er doblet, satsingen på fylkesveier er også økt kraftig, og der SV fylte byene med dieselbiler, fyller dagens flertall veiene med utslippsfrie biler. Igjen: Parisavtalens mål kommer nærmere med dagens regjering, ikke fjernere. I tillegg er det en større satsing på grønn skipsfart og sågar grønn luftfart, sammenlignet med da SV styrte. Det er ingen grunn til at verken distrikter eller miljøvernere bør ønske SV tilbake i regjering når en ser hva dagens flertall leverer.

Ingalill Olsen (A) [18:15:40]: Dette er ikke en snodig debatt. Det er en uverdig debatt. Det høres ikke ut som om flertallet tar inn over seg at de har ansvar for hele veinettet. Vi som sitter her, er nasjonale politikere, og Fremskrittspartiets Tor André Johnsen sier det rett ut: Vi har ansvar for riksveiene, fylkeskommunene har ansvaret for sine veier. Det er bare så synd at fylkeskommunene og fylkespolitikerne ikke sitter på statsbudsjettet, at de ikke bevilger penger til seg selv. Det er det nasjonale politikere som gjør. Fylkespolitikerne og fylkesveiene er avhengige av de bevilgningene de får.

Jeg tenker at underliggende er det en forakt for fylkespolitikere som er påtakelig i denne debatten. Det er trist å observere. Det er uverdig fra representanter i transportkomiteen, som har ansvar for nasjonen Norge, inklusiv fylkesveiene. De rød-grønne har hatt en plan for å oppgradere riksveiene, og fylkespolitikerne har det samme med sine veier. Det er penger som mangler, det er ikke viljen som mangler.

Det er lett å konstatere at det er behov for å endre kurs, at det er behov for å fordele midlene bedre. Ulikhetene øker på dette området som på andre områder i samfunnet.

Tor André Johnsen (FrP) [18:17:25]: Det er kanskje ikke overraskende at SV ikke har tillit til Johnsen som statsminister, men jeg vil takke for tanken. Bare at de kom med tanken, syntes jeg var litt fascinerende. Men jeg må si jeg er helt enig med SV og Høyre – jeg er veldig fornøyd med dagens statsminister og har ingen tanker, drømmer eller visjoner om å bytte ut den dyktige statsministeren vi har.

Når det gjelder SV og alle påstandene som ble fremmet her, og også fra Ingalill Olsen og Arbeiderpartiet nå, rekker jeg ikke å svare på alt. Men jeg satt 16 år i fylkestinget og hadde et veldig godt samarbeid med alle mine kolleger der. Jeg hadde ikke forakt for verken mine kolleger eller meg selv, men jeg synes de prioriterer litt feil.

Når det gjelder Parisavtalen, f.eks., som er et av temaene som representanten Nævra var inne på, har jeg lyst til å minne om at vi hadde CO2-utslipp fra bil på ca. 82 g/km i fjor – det er 3 g/km mindre enn det klimaforliket sa vi skulle ha innen 2020. Det var i 2017 – altså tre år før tiden. Bare som en kuriositet hadde vårt sosialdemokratiske naboland Sverige, som er rødt, 121 g/km i utslipp i fjor.

Siv Mossleth (Sp) [18:18:43]: Jeg lurer på hvor lenge statsråden og regjeringspartiene, som egentlig liker å late som om de er veldig framoverlent, skal snu seg, overse de fem siste årene og peke på forrige regjering.

Jeg skjønner at vårt forslag nr. 1 ikke får flertall. Dette skal skyves fram i tid. Men det hadde vært flott om de andre partiene kunne ha stemt for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SVs forslag nr. 2 og 3, nemlig om å forlenge kompensasjonen som følge av tunnelforskriftene og å ha en kompensasjon for ekstraordinære hendelser på fylkesveinettet.

Morten Stordalen (FrP) [18:20:01]: Jeg tar ordet nå, til representanten Ingalill Olsens indignasjon. Hun syntes det var trist og uverdig at komiteens medlemmer kunne stå og holde på sånn som de gjorde her.

Det triste og uverdige var vel egentlig det Ingalill Olsens eget parti gjorde i 2009, med virkning fra januar 2010. Representanten Ingalill Olsen sier jo her at dette stortinget har ansvar for hele landet og alle veiene. Ja, helt riktig! Da kan man kanskje lure på hvor trist det vedtaket man fattet i 2009, egentlig var. Tok man ikke ansvar for hele landet da man ga bort alle fylkesveiene – uten penger, uten noen forpliktende plan, uten en krone, og hvor det var dårlig stilt? Resten av landets infrastruktur forfalt hver eneste dag. Tenk hvor trist det var!

Jeg synes ikke det er trist i det hele tatt. Denne regjeringen, dette flertallet, har styrket infrastrukturen. På hver eneste meter vei – både på riksveier og fylkesveier – langs kysten, på havner og i luftfarten skjer det ting. Det skjer noe med jernbanen, med kollektivtransporten, med byvekstavtaler, med bymiljøavtaler – mer penger til byene, mer penger til alt, egentlig. Det burde man være glad for – ikke trist. Det som er trist, er det som Ingalill Olsens Arbeiderparti gjorde i 2009. Det er den medisinen man nå smaker.

Dette flertallet sørger for en bedre, mer målrettet og konkret løsning, som gjør noe med fylkesveiene, i stedet for at man bruker penger på andre ting, som Arbeiderpartiet gjør ute i fylkene.

Arne Nævra (SV) [18:21:42]: Jeg orker ikke å holde på med dette sirkuset om forrige regjering og nåværende regjering hele tiden. Jeg tror faktisk folk flest ikke orker å høre på dette. Jeg vil bare minne statsråden om at det er forskjell på regjeringen og Fremskrittspartiet, og det var også en viss forskjell på den rød-grønne regjeringen og SV. Så ærlige må vi kunne være. Sånn er det. Det var derfor jeg ikke trakk fram regjeringen, men Fremskrittspartiet i mitt innlegg.

Men to ord synes jeg alle skulle ta med seg som en liten gave fra meg, og det er «ærlighet» og «prioritering». Det rammer veldig mange her i salen.

Ivar Odnes (Sp) [18:22:56]: Det er vel ikkje tvil om at alle her i salen har køyrt på fylkesvegar som har vore kategoriserte, klassifiserte og plasserte i ein konkurranse som NRK lanserte for eit par veker sidan: Noregs verste vegar. Det er ikkje akkurat gledeleg for oss som samferdselspolitikarar å sjå dei bileta me ser frå vegar rundt om i landet. Det er litt underleg når representanten Orten framleis gjentek dette med overføringa frå riksvegar til fylkesvegar som vart gjord i 2010– etter eit vedtak i Stortinget, og med den raud-grøne regjeringa. Det var ikkje lagt inn nok midlar til å sørgja for å vareta godt nok vedlikehald av dei riksvegane som vart overførte. Men det er heller ingen grunn til at dagens regjering og fleirtalet her i salen framleis ser bort frå det store etterslepet som er på fylkesvegar.

Senterpartiet la inn ein ekstra milliard kroner i budsjettforslaget sitt for 2018 utover det regjeringa og fleirtalet la inn, nettopp for å prioritera og ta att noko av vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane. Det er merkeleg å høyra denne jamringa over forslaget vårt om å sørgja for å ta ned att etterslepet på fylkesvegane, når fleirtalet faktisk no erkjenner utfordringa og kjem med eit forslag som er ei slags belønningsordning. Det har vore konkurranse mellom representantane frå dei blå partia om å leggja all skuld på den raud-grøne regjeringa – med ein statsråd som hevdar at me svartmålar situasjonen. Då reknar eg med at den svartmålinga òg gjeld Lastebileierforbundet, Maskinentreprenørenes Forbund, alle fylkeskommunane, Opplysningsrådet for Veitrafikk og KS.

Senterpartiet vil leggja til rette for næringsliv og busetjing i heile landet. Dette fylkesvegprogrammet kunne ha vore starten på eit skifte for å oppgradera det viktige fylkesvegnettet rundt om i landet vårt.

Det er bra at fleirtalet ser behovet for eit lyft, det er berre synd at det lyftet tidlegast kan koma i neste nasjonale transportplan.

Ingalill Olsen (A) [18:25:44]: Morten Stordalen fra Fremskrittspartiet hadde en lang oppramsing av hvor mye mer det er blitt av alt innen transport. Ja, det er økte bevilgninger til vei og jernbane. Stordalen tok med havn, men det er faktisk ikke sant, der er det ikke økt noe, heller tvert imot.

Men Stordalen glemte én ting: Det er blitt betydelig mer bompenger også, stemt for bl.a. av Fremskrittspartiet. Og så vidt jeg vet, er det historisk høyt, det som er krevd inn av bompenger.

Det er blitt mye mer av alt, og det regner jeg med at Fremskrittspartiet er fornøyd med.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [18:26:41]: Jeg synes siste innlegg illustrerte nivået på debatten. Her får vi altså kritikk for at bompengene har økt, fra et parti som selv er imot å kutte bompenger. Arbeiderpartiet har gått imot å bevilge penger til bompengekutt. Da er det litt rart at de klager på de bompengene som finnes.

Dagens regjering har foreslått bompengekutt som Stortinget har stoppet, men også mange bompengekutt som Stortinget har støttet. Derfor har det blitt mindre bompenger nå enn det Arbeiderpartiet selv la opp til.

Jeg minner om at bilister under Arbeiderpartiet betalte mer inn til staten enn det en fikk tilbake gjennom vei. Nå får en mer til vei enn det bilistene betaler inn til staten. Derfor er vi veldig fornøyd med den utviklingen. Det var det ene.

Det andre er: Når jeg hører diskusjonen her, prøver en å gi inntrykk av at noen ikke ønsker å satse på vei, mens opposisjonen ønsker det. Det vi påpeker, er tvert imot at historien har vist at det nettopp er dagens flertall som har evnet å prioritere vei. Da er det faktisk ikke fornuftig å legge om kursen til en politikk som historisk sett har gitt mindre satsing. Derfor fastholder vi den linjen som dagens flertall har.

Det er ikke imot intensjonene om bedre fylkesveier, det er å påpeke at fylkene har bedre økonomi nå enn da de rød-grønne styrte, og større muligheter til å prioritere fylkesveier. Men vi må sørge for at vi har fylkespolitikere som også bruker den sjansen og ikke sier som representanten Nordlund fra Senterpartiet, at det er ingenting en kan prioritere vekk. Ergo taper fylkesveiene med Senterpartiets politikk. Da bør en heller få andre fylkespolitikere, og det er det en sjanse for ved kommende valg.

Vi har ikke påpekt at en svartmaler i diskusjonen om behovet for vedlikehold. Det vi påpeker, er at en svartmaler når en gir inntrykk av at ingenting skjer. Når altså bevilgningene til vedlikehold på riksveier er blitt doblet de siste fire og et halvt årene og en gir inntrykk av at det ikke har skjedd, da er det svartmaling. Når KS sier at dekkelegging på veiene har blitt bedre de siste fire årene, og en gir inntrykk av at det motsatte har skjedd, da er det svartmaling. Men behovet er fortsatt stort.

Representanten Nævra oppfordret til ærlighet. Jeg er helt enig. Så slutt å bløffe om Fremskrittspartiets politikk. Jeg skal innrømme at hvis Fremskrittspartiet hadde styrt alene, skulle vi brukt enda mer penger på vei, vi skulle brukt enda mer penger på jernbane – for vårt parti har det synet at litt av den finansformuen som vi i dag plasserer i utlandet, burde vært plassert i realkapital i Norge. Da kunne vi bygd ut mer jernbane og mer vei raskere, bedre og enda billigere. Problemet er bare at opposisjonen er fullstendig imot den politikken. I alle opposisjonens forslag til statsbudsjett, både Senterpartiets, SVs og Arbeiderpartiets, foreslår en å redusere oljepengebruken i Norge. Vi foreslår å øke oljepengebruken i Norge, mens Arbeiderpartiet mener at vi bruker hundre milliarder oljekroner for mye. Det er litt rart å hevde at en skulle brukt mer på vei når en selv vil spare i utlandet.

Jon Gunnes (V) [18:30:00]: Man kan karakterisere denne debatten med mange forskjellige ord, men enden på den, når vi skal gå til avstemning i løpet av kvelden, blir jo fantastisk bra, for nå hører vi at det kanskje blir nesten rent flertall for de to forslagene som har kommet fra flertallet i komiteen. Man ønsker altså subsidiært å stemme for dette, og da kan det ikke være helt håpløst i hvert fall, det som er forslaget fra flertallet i komiteen.

Jeg har snakket pent om belønningsordning tidligere, og jeg vil gjerne gjenta det. Hvor er det vi har prøvd det tidligere med suksess? Jo, innenfor kollektivtrafikken. Det var samferdselsminister Torild Skogsholm som var belønningsmiddelmoren, for å si det sånn, for dette ble innført mens hun satt, og det stimulerte til at man måtte forbedre kollektivtrafikken i fylkeskommunene. Og det har hjulpet. Det har vært en fantastisk økning i bruken av kollektivtrafikk de siste 15 årene.

Så kan jeg nevne et annet eksempel, som ligner litt på belønningsordningen, og det er klimasatsordningen, som Venstre jobbet mye for. Det var fordi vi måtte ta den store utfordringen når det gjelder klima. Fylkeskommuner og kommuner ble bedt om å søke midler av staten ved selv å være med på å finansiere direkte til klimasatsområder. Det har vært meget populært. Det er meget gode tiltak som er gjennomført for disse pengene.

Nå prøver vi med en belønningsordning for fylkesveier. For det er helt klart at vi må ha større framkommelighet, og at vi må få ned trafikkulykketallene på disse veiene. Da er det én måte å gjøre det på, og jeg håper den enigheten som kanskje viser seg under avstemningen i kveld, fører til at vi sammen virkelig prøver å lage en dugnad for fylkesveiene, slik at de faktisk kan få en mye bedre forfatning enn i dag.

Øystein Langholm Hansen (A) [18:32:46]: Det er ikke sånn at vi i Arbeiderpartiet klager på bompengene når vi påpeker at bompengeandelen har økt. Vi påpeker det fordi det er en minister som sitter ved roret som tilhører et parti som er imot bompenger. Jeg hadde ikke tenkt å forlenge denne debatten mer, men vi har en statsråd som bruker sine treminuttere til det ytterste for å vise at vi har hatt en dårlig politikk, mens regjeringen har en bra politikk. Vi vet hva ministeren mener om dette, og jeg synes det er misbruk av Stortingets talerstol å raljere sånn som han har gjort. Jeg vet ikke om «raljere» er et parlamentarisk uttrykk – men sånn er det.

Grunnen til at vi i Arbeiderpartiet stemmer subsidiært for flertallets forslag, er at det er nest best. Når vi ikke får marsipankake, kan vi ta sjokoladekake isteden. Sånn er det.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [18:34:18]: Det er nok ikke den siste – og i hvert fall ikke den første – blant ledere som ber folk spise kake når de egentlig ber om brød.

Jeg tenker det er viktig å understreke at bompengeandelen ikke har økt – bompengeandelen har faktisk gått ned. Da vi overtok i 2013, var bompengeandelen i nye veiprosjekter over 40 pst. Den hadde økt jevnt og trutt fra Arbeiderpartiet – og de andre regjeringspartiene – overtok i 2005. Stadig flere av de investeringene som ble gjort i veinettet, kom fra bompenger. Bompengeandelen gikk opp, opp, opp – åtte år i strekk. Nå går bompengeandelen ned. Med de budsjettene som foreligger for 2018, vil bompengeandelen være gått ned til under 30 pst. i de investeringene vi gjør nå. Det er et tegn på at vi har en annen regjering, en regjering som løfter veisatsing med økte bevilgninger, ikke med økte bompenger. Det skjer samtidig som øvrige bilrelaterte avgifter ligger relativt flatt – faktisk går ned. Det igjen gjør at bilistene ikke lenger er en melkeku. Det er en balanse mellom hva bilistene betaler inn til statskassen, og hva som brukes til veiformål – faktisk i bilistenes favør for andre gang på to år, men det motsatte av det som har vært tilfellet før.

Når Arbeiderpartiet skal diskutere bompenger, forstår jeg nå at det ikke handler om egen kamp om å ville redusere dem, det handler mest om å forsøke å skape misnøye. Og når enkelte har sagt at dette har vært en snodig debatt, er jo dette den snodigste situasjonen av alle, der et parti bruker Stortingets talerstol ikke for å fremme sine egne standpunkter, ikke for å si de er uenig i andres standpunkter, men bare for å godte seg over at en motpart ikke har fått gjennomslag for sine standpunkter, som en selv er imot. Det synes jeg er rauaraddel. Det kan jeg i hvert fall si er uparlamentarisk, i motsetning til «raljering».

Det som er det viktigste her – når alt kommer til alt – er: Dette huset styrer over riksveier og europaveier. Vi har en ansvarsfordeling. Det er fylkene som er eiere av fylkesveier, selv om Arbeiderpartiet akkurat nå ikke vil innse det. Det er et ansvar som vi skal gi fylkespolitikerne oppgaven å leve opp til, ved å prioritere i de budsjettene de har. Jeg hadde akseptert kritikken som relevant hvis vi over tid hadde kuttet i bevilgningene til fylkene, hvis underskuddene hadde økt, hvis forfallet på våre riksveier og europaveier hadde gått opp, men for alle disse parameterne er det motsatt. Det går i riktig retning: Forfallet på statens veier går ned, fylkeskommunenes økonomi går opp. Det gir våre fylkespolitikere handlingsrom til å kunne gjøre den jobben. Og det spesielle her er at KS har sendt brev som viser at forfallet på veiene er mindre nå enn i 2013, selv om opposisjonen ikke gir inntrykk av det.

Morten Stordalen (FrP) [18:37:41]: Det kan kanskje virke sånn fra opposisjonens side at Fremskrittspartiet ikke har sett at fylkesveiene har forfalt. Da kan jeg bare berolige salen med at jo, det har vi sett, og det så vi også i 2009 og advarte mot det. Særlig Høyre og Fremskrittspartiet advarte i Stortinget den gangen om situasjonen ved å gi bort disse veiene til fylkene.

Når det gjelder Ingalill Olsen og forholdet til bompenger, kan jeg si at det er bare å stemme for de forslagene som kommer til Stortinget. Dem har jo Arbeiderpartiet stemt imot gang på gang, og etterlyser reduksjon. En reduksjon i andelen har det blitt. At det har blitt flere bomstasjoner, er ikke så rart, for det bygges så vanvittig mye mer vei enn før – ergo blir det flere stasjoner.

Det forslaget som foreligger fra flertallet, er mer forutsigbart og godt innrammet, sånn at det faktisk gjøres en god jobb og en ikke foretar en hastebehandling gjennom et Dokument 8-forslag her i Stortinget. Det fortjener faktisk fylkeskommunene og landet, at vi er ansvarlige og seriøse her på Stortinget.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [18:38:55]: Representanten Nævra etterlyser ærlighet. Den bør jo adresseres til representanten Langholm Hansen. Bompengeandelen har ikke gått opp. Bompengeandelen har, som ministeren var inne på, gått ned fra 40 pst. til under 30 pst. for 2018, men investeringene i vei har gått opp. Vi tar ansvaret for hele veinettet. Derfor er bevilgningene til riksveier økt betydelig under denne regjeringen. Bevilgningene til fylkesveier er også økt betydelig under denne regjeringen. Representanten Nævra etterlyser ærlighet. Den bør kanskje adresseres til opposisjonen.

Vi er alle enige om at vedlikeholdsetterslepet er stort. Det mangler penger for å få fjernet hele etterslepet. Men det mangler heldigvis mindre penger enn da Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet selv styrte. Dagens regjering har for fireårsperioden 2014–2017 bevilget om lag 4,3 mrd. kr til å fornye og oppruste fylkesveiene. Det er vesentlig mer enn de om lag 2,7 mrd. kr de rød-grønne la til grunn i sin NTP for 2014–2023, altså for åtte år. Fylkeskommunen er nok i likhet med meg veldig glad for at vi fikk en ny regjering i 2013.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [18:40:39]: Som saksordførar vil eg takke for debatten. Her er det kome fram tydelege ideologiske skilje mellom posisjon og opposisjon, og saka er godt belyst. Eg er glad for at det er ein samla komité som til slutt stiller seg bak fleirtalsforslaget frå komiteen, at me får utgreidd ei påskjøningsordning for å kunne ta igjen noko av etterslepet på fylkesvegane. Men me understrekar igjen at ansvaret for fylkesvegane er det framleis fylkespolitikarane som har.