Stortinget - Møte mandag den 14. mai 2018

Dato: 14.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 274 S (2017–2018), jf. Dokument 8:103 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 2 [12:13:53]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet (Innst. 274 S (2017–2018), jf. Dokument 8:103 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil gjerne starte med å takke komiteen for et veldig godt samarbeid, som gjør at vi fremmer en enstemmig innstilling for Stortinget i dag.

De fire parlamentariske lederne i Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmet et forslag – i fire punkter – om at tre skulle være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet. I dag fremmer vi en enstemmig innstilling som handler mer om at det skal være et framtidsrettet regjeringskvartal med innovasjon og reduksjon i klimagassutslipp, enn konkret valg av et byggemateriale. En samlet komité ønsker et prosjekt som går foran når det gjelder å kutte klimagassutslipp, som har høy arkitektonisk kvalitet, som legger til rette for innovasjon, som er bygd innenfor økonomisk forsvarlige rammer, og som ivaretar et helt grunnleggende behov for sikkerhet.

Regjeringskvartalet er en av de største offentlige anskaffelsene i Norge i årene framover. Det må vi utnytte. Jeg er sikker på at vi har et norsk næringsliv som kan skape både innovative og konkurransedyktige løsninger, som også vil bidra til å skape vekst i norsk økonomi.

Det nye regjeringskvartalet gir oss også muligheten til å stille strenge krav når det gjelder reduksjon i klimagassutslipp. Regjeringen har fra før varslet at det skal stilles strenge miljøkrav, og at klimagassutslippet skal være vesentlig lavere enn i et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå. Dermed går vi også foran som et ledende eksempel. Nå ser vi – en samlet komité – fram til fortsettelsen som følger, som sikrer oss gode og miljøvennlige løsninger.

Vi må ikke glemme at regjeringskvartalet vil kunne være et mål for terrorangrep. Vi kan ikke kompromisse på sikkerheten, og løsningene som velges, må være kunnskapsbaserte. Det er også derfor vi som folkevalgte over bordet ikke bør detaljregulere materialvalg. Vi kan slå fast, som vi gjør i innstillingen i dag, at vi skal ha en sammenblanding av ulike materialer, og at tre skal benyttes der det er sikkerhetsmessig forsvarlig, gir miljøgevinst og er konkurransedyktig på pris og kvalitet.

Med det samme vil jeg også nevne at i arkitektkonkurransens vinnerprosjekt, «Adapt», er det allerede planlagt og foreslått en utstrakt bruk av tre.

Med det anbefaler jeg den enstemmige innstillingen fra komiteen.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg vil også benytte anledningen til å takke saksordføreren for et konstruktivt samarbeid. Det gjelder også de øvrige medlemmene i komiteen, hvor utgangspunktene var noe ulike, men hvor vi har jobbet oss sammen. Det er veldig bra.

Det er viktig å understreke at vi kompromisser ikke på sikkerheten. Jeg ser at det har vært omtalt under komiteens arbeid og også etter at avgivelsen var et faktum. Det kompromisses ikke på sikkerhet. Det står også veldig tydelig i merknadene i saken at ut ifra dette er det behov for at det i den videre prosjekteringen av nytt regjeringskvartal blir lagt til rette for materialvalg som kan tilfredsstille høye krav til sikkerhet og terrorsikring. Jeg håper at de som måtte mene seg usikre på dette, ikke lenger er det.

Dette representantforslaget, som er utgangspunktet for denne saken, og det som nå har skjedd gjennom komitébehandlingen, er viktig for næringslivet i Norge og viktig for innovasjon og utvikling i norsk byggebransje, hvor bruk av tre har en lang tradisjon. Det er nok å vise til det som er forslag til vedtak I i saken, om at man skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling.

Dette forslaget er viktig når det gjelder klima- og miljøutvikling innen bygg, hvor vi nå har muligheten til å ta et steg videre og sørge for at vi får ytterligere fart på klima- og miljøutviklingen når nye bygg skal settes opp. Da viser vi til vedtakene II, III og IV.

Det siste vedtaket var noe av utgangspunktet for hele representantforslaget. Det er at det nye regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet.

Alt i alt mener jeg at dette har blitt et veldig godt forslag og et godt utgangspunkt for regjeringen å jobbe videre med når det nå skal bygges et svært viktig signalbygg for hele Norge.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg vil også takke saksordføreren og komiteen for et godt stykke arbeid her. Det så ut til at vi kunne ende med et vedtak som kanskje kunne ha satt en del viktige hensyn til side. Det har vi heldigvis ikke gjort. Det har blitt jobbet veldig konstruktivt for å komme fram til et vedtak som ivaretar de aller fleste viktige hensyn.

Det skal stilles strenge miljøkrav til nytt regjeringskvartal. Det har egentlig vært førende faktorer i saken, og det har vært førende for regjeringens arbeid hele tiden, men det er fint at vi på nytt har fått understreket det gjennom de vedtakene vi i dag kommer til å gjøre, slik at det ikke er noen tvil om at miljøhensyn blir vektet tungt i det videre arbeidet.

Så er det veldig viktig, som flere har vært inne på, at sikkerheten ved et slikt bygg må ivaretas. Vi vet alle hva som potensielt kan skje med slike utsatte bygg, og da er det gledelig at en samlet komité har landet på noe som helt klart ivaretar de hensynene på en god måte. Vi har mye dyktig fagkompetanse i dette landet, og det er mye dyktig fagkompetanse tilknyttet dette prosjektet. Det har vært gjort et godt stykke arbeid allerede for å komme fram til det best mulige prosjektet. Da er det et viktig prinsipp at vi ikke politisk skal gå inn og overstyre det arbeidet og de hensynene som fagpersonene mener er viktig. Det gjør vi ikke nå med dette vedtaket. De hensynene som bør veie tyngst, skal fortsatt veie tyngst, og man skal bruke de materialene som er best egnet, tatt hensyn til miljø, pris og sikkerhet. Det er egentlig det vi vedtar i dag, og det er udramatisk. Fremskrittspartiet har dermed ingen problemer med å slutte seg til de forslagene i fire punkter som komiteen enstemmig innstiller på.

Willfred Nordlund (Sp) []: La meg først få takke saksordføreren og de andre partiene i komiteen for et godt samarbeid. Det er en seier for både norsk treindustri, norske arbeidsplasser og miljøet at et samlet storting støtter forslaget om at tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet.

Bygging av nytt regjeringskvartal blir en av de største enkeltstående offentlige anskaffelsene de nærmeste ti årene. En bygningsmasse hvor tre inngår som sentralt element, er en gjentagelse av suksesshistoriene med bygging av den nye hovedflyplassen og av Vikingskipet på Hamar. Både Gardermoen og Vikingskipet er ypperlige eksempler på arkitektur hvor tre spiller en hovedrolle.

Norsk treindustri er verdensledende. Et signalprosjekt som regjeringskvartalet vil bli et utstillingsvindu for norsk teknologi og norske klimavennlige byggeløsninger. I representantforslaget pekes det på at det offentlige må benytte store investeringer, som bl.a. regjeringskvartalet, til å bygge opp strategisk viktige næringer for å ruste Norge for framtiden og gjøre den norske økonomien mindre oljeavhengig.

Treindustrien er et av beina Framtids-Norge skal stå på, men det forutsetter satsing på innovasjon i næringen, teknologisk utvikling og oppbygging av ny kompetanse. Vedtaket vi gjør i dag, følger altså opp en enstemmig komitéinnstilling og er en offensiv satsing på norsk byggeskikk, på norsk verdiskaping og ikke minst på norske arbeidsplasser.

Det er kåret en vinner av plan- og designkonkurransen for nytt regjeringskvartal. Nå følger prosjekteringen av utbyggingen under ledelse av Statsbygg. Noen vil kanskje tro at vedtaket om tre som element i utbyggingen kommer på overtid, sammenlignet med framdriften av prosjektet. Det er ikke riktig. Det er i tiden framover Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Statsbygg som skal legge premissene for hvordan det nye regjeringskvartalet skal gjennomføres. Våre vedtak i dag gir tydelige signaler som departementet og Statsbygg må følge opp.

Jeg er derfor glad for at statsråden i sitt brev til komiteen i forbindelse med komiteens behandling har uttrykt en positiv holdning til bruk av tre i det nye regjeringskvartalet. Jeg er også glad for at Stortinget er konkret og viser vilje til å gi tydelige beskjeder til departementet. Det er nå vi kan gi premissene som departementet, Statsbygg og andre deltakere i utbyggingen må følge opp. Gjennom komitéinnstillingens fem krav, herunder bl.a. rundt sikkerhet, forutsetter Stortinget at man har en marsjordre som skal gjøre det nye regjeringskvartalet til et signalprosjekt når det gjelder både byggeskikk, sikkerhet og miljø.

Et regjeringskvartal i tre ivaretar sentrale krav til utbyggingen fra miljøorganisasjonene. Jeg har merket meg deres entusiasme gjennom høringsinnspill og i uttalelser i komitéhøringer. I komiteens innstilling forutsetter vi bl.a. at det skal legges særskilt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til materialene som benyttes i byggingen av regjeringskvartalet. Dette gjelder både i råvareuttak, i produksjon, i transport og i byggefase.

Jeg er sikker på at vi kommer til å få et regjeringskvartal som vi kan være stolte av i framtiden.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Vi må dessverre bygge nytt regjeringskvartal. Grunnen til at vi gjør det, kjenner alle, og da er det litt trist at noen sprer forestillinger om at noen ikke bryr seg om sikkerheten i det nye regjeringskvartalet.

Det har aldri vært fremmet et forslag om å se bort fra sikkerheten. Men det har vært fremmet forslag både nå og i forrige periode fra SV og meg selv om at vi må se på utviklingsmuligheten for bruk av tre på en mye mer kraftig og målrettet måte enn det den regjeringen vi har nå, gjør. Jeg er glad for at vi nå har fått en enstemmig komité, og at dette er en marsjordre til regjeringen om å bruke dette store prosjektet som en utviklingsmulighet også for norsk treindustri.

Forrige taler var inne på Gardermoen, OL på Lillehammer og Vikingskipet. Der er det også trebroer. Den gangen var jeg også med og ble fortalt at det var det livsfarlig å bygge, for det var brannfarlig. Så viste tester i ettertid at det ikke var sant. Her er det utviklingsmuligheter for noe av det som kan vise at vi er i trelandet Norge, når vi nå skal bygge et stort og fint signalbygg. Nå håper jeg regjeringen tar initiativ og blir en litt større entusiast for dette enn det den har vært til nå. Grunnen til at forslaget kommer opp, er jo at vi ikke har følt det har vært noe særlig trykk derfra når bl.a. jeg flere ganger har spurt om dette, eller da Senterpartiet og SV hadde forslag om det samme i forrige periode.

Det er viktig at dette bygget også fyller høye miljø- og klimakrav. Det må bli et ledende eksempel, som saksordføreren sa, på dette området. Det er jeg veldig glad for at hun sa, for det er viktig. Derfor vil jeg spesielt si at punkt nummer fire er særlig viktig – der man skal sette seg klare mål for utslippene og fremme forslag om tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet.

Det er viktig, for Statsbygg og mange av retningslinjene som ligger til grunn for slike bygg, er litt for løse i fisken. Det er liksom «litt bedre enn noen referansepunkter», «så godt som mulig» og en del andre formuleringer som ikke gir noen klar tallfesting. Det at vi nå får fram et krav om tallfesting og klare forslag til det, gjør at det blir mulig å måle dette prosjektet, og jeg håper regjeringen nå vil gjennomføre det på best mulig måte.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Av og til er det irriterende at noen er ute og stjeler klærne dine mens du er ute og bader. I fjor sommer ble jeg overfalt av investoren Arthur Buchardt på Larvik torg – det er han som står bak oppføringen av Norges høyeste trehus, i Brumunddal. Hans argument for å oppføre dette i tre var bærekraftighet. Det dreier seg om at malm i de vanlige byggene som oppføres – bl.a. her i hovedstaden – utvinnes i Kiruna, fraktes halve jorda rundt til Kina, prosesseres der og fraktes halve jorda rundt for å brukes i Oslo. Det syntes han var temmelig dumt. Det kunne jeg være enig i. Han lovte å gi meg og Venstre sin støtte om jeg ville være så tøff å foreslå et slikt regjeringsbygg. Det hadde jeg tenkt å gjøre, men så registrerer jeg at han kan ha snakket med andre partier, som altså kom meg i forkjøpet.

Jeg har nå vært i Brumunddal og sett på oppføringen av høyhuset der. Jeg registrerer at sistnevnte taler unnlot å nevne Brumunddal. Jeg antar at det vil bli lagt merke til i Hedmark, for det er et flott bygg.

Jeg er derfor glad for at det er en enstemmig komité som går inn for dette forslaget. Jeg vil derfor benytte anledningen nå til å gi min og Venstres helhjertede støtte til forslaget, om ikke annet for å gjøre partivalget ytterligere komplisert for den nevnte investoren.

Torhild Bransdal (KrF) []: I likhet med alle de andre talerne i dag er også jeg glad for at det er en samlet komité som har funnet fram til så offensive formuleringer som det er her. Det sikrer at byggingen av regjeringskvartalet blir et signalprosjekt for miljøvennlig bygging og en renessanse for bruk av tre også i større bygg. Det er også grunnen til at min egen partileder valgte å fremme dette forslaget sammen med flere andre partier.

Sikkerhet har vært et stikkord her. Selvfølgelig er ingen villig til å gå på akkord med sikkerheten. Det kan en ha fått inntrykk av etter å ha sett enkelte tv-innslag forrige uke, men jeg vil benytte anledningen til å avkrefte det på det sterkeste. Slik er det ikke. Vi gambler ikke med sikkerheten, det må være helt klart.

Når det nå ble slik at vi måtte bygge et nytt regjeringskvartal, er det helt naturlig at vi sørger for at det blir et signalbygg og en drivkraft for å bygge optimalt klimavennlig. At Stortinget på denne måten har engasjert seg, og at vi får et tverrpolitisk vedtak, styrker dette signalet betydelig. Ja, det er egentlig mer enn et signal – det er en marsjordre som alle står samlet bak. Vi har store forventninger til at dette blir et flott prosjekt som kan huse den utøvende makt på en god måte.

La meg til slutt si at den politikk som skapes innenfor veggene i det nye regjeringskvartalet, selvsagt forventes å bli enda mer framtidsrettet enn selve bygget, men det skal vi komme tilbake til ved mange anledninger.

Statsråd Monica Mæland []: Regjeringskvartalet er et stort og viktig prosjekt for Norge og for Oslo by. Det er også et komplisert prosjekt, med mange interessenter og mange hensyn å ta.

Det skal lages et helhetlig klimabudsjett for regjeringskvartalet – fra materialer til bygging, transport og energibruk når bygget så er i drift. Klimagassutslippene skal være så lave som mulig hele veien i prosjektets livsløp. Statsbygg utarbeider første utgave av klimagassregnskapet i forbindelse med reguleringsplanarbeidet, og det viser at en betydelig reduksjon er mulig. Det gjøres fortløpende vurderinger av miljøtiltakene som sikrer at de miljøløsningene som velges, gir en samfunnsøkonomisk lønnsom, kostnadseffektiv og bærekraftig ressursbruk.

I gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet etter eksplosjonen 22. juli 2011 er sikkerhet et helt sentralt hensyn. Materialvalg må ses i sammenheng med sikkerhetsvurderingene. Som vi har fått kartlagt gjennom et forsknings- og utviklingsprosjekt i regi av Statsbygg, og som det kom fram i høringen, gjør sikkerhetskravene det krevende å benytte tre i bærende konstruksjoner og fasader i et nytt regjeringskvartal, men den gjennomførte arkitektkonkurransen viser at tre kan være framtredende i det nye kvartalet, og at norsk arkitektur og byggeskikk blir ivaretatt på en god måte. Vinnerforslaget Adapt har utstrakt bruk av trematerialer innvendig, bl.a. i resepsjoner og korridorer, som i det såkalte samhandlingsstrøket, som strekker seg gjennom alle bygningene.

Byggingen av det nye regjeringskvartalet vil kunne markere Norge som en miljø- og klimabevisst nasjon. Prosjekt nytt regjeringskvartal vil også kunne være en pådriver for innovasjon og utvikling i norsk næringsliv. Miljøprogrammet, som er en del av reguleringsplanen for nytt regjeringskvartal, har ambisiøse mål. Bygg og uteområder skal ha høy miljøstandard, og det skal velges miljøvennlige og varige løsninger, herunder materialer som bidrar til å redusere utgifter til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Livsløpperspektivet legges altså til grunn.

Statsbygg er en av partnerne i Nasjonalt program for leverandørutvikling. I forbindelse med arbeidet med nytt regjeringskvartal vil Statsbygg søke å utvikle og finne gode løsninger i samarbeid med leverandører på flere områder, bl.a. materialbruk. Statsbygg har f.eks. i slutten av mai et eget seminar med leverandørmarkedet for å undersøke mulighetsrommet for ulike materialtyper. Dette kan være starten på innovative partnerskap med leverandørmarkedet for å komme fram til nye, innovative materialløsninger som best løser prosjektets behov, og samtidig utvikler leverandørmarkedet.

Jeg har stor tro på at norsk næringsliv er i stand til å levere konkurransedyktige og innovative løsninger, til beste for et viktig nasjonalt symbol og til beste for utviklingen av norsk næringsliv.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg er glad for at statsråden slår fast at sikkerheten er vesentlig i regjeringskvartalet, at den er grunnleggende viktig, og at bruk av tre ikke nødvendigvis er til hinder for at man ivaretar den sikkerheten. Jeg er glad for at statsråden slo det ganske grundig fast – i hvert fall oppfattet jeg statsråden slik.

Så til forslagene til vedtak. Forslagene til vedtak V og I – og for så vidt de andre også, men tydelig i V og I i hvert fall – oppfatter vi vil kunne gi byggebransjen i Norge et ganske stort løft med tanke på å drive innovasjon, skape ny næringsutvikling, skape nye arbeidsplasser. Mitt spørsmål er: Hvordan vil statsråden følge opp dette overfor byggebransjen?

Statsråd Monica Mæland []: Det spørsmålet hører vel egentlig hjemme hos næringsministeren. Men jeg kjenner jo næringsministerens jobb ganske godt, og vi har hatt en satsing gjennom flere år på å utvikle både gode programmer i Innovasjon Norge og prosjekter rettet mot trebransjen. Vi har satset på skogsbilveier, og vi har åpnet mandatet til Investinor, slik at de nå kan tildele midler til modne prosjekter innen trebransjen. Det gjør at man får en annen mulighet til å utvikle denne næringen videre. Det er jo forstemmende at vi har en fantastisk tilgang på «grønt gull», som vi kaller det, men at vi ikke klarer å få nok verdiskaping og sysselsetting ut av det. Det er en rekke muligheter og programmer som trebransjen kan og bør benytte seg av, og dette prosjektet vil føye seg inn i rekken.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg vil takke statsråden for et for så vidt positivt innlegg.

Det er jo, som hun var inne på før, en enstemmig komité som står bak de fem konkrete forslagene som skal sikre et nytt regjeringskvartal der tre er et viktig element. Statsråden sa i sin høringsuttalelse til komiteen at hun mente det var for tidlig å konkludere med dette. Nå velger likevel Stortinget å si at man skal gjøre det.

Hvordan vil statsråden sikre at Statsbygg og andre som deltar i prosjekteringen av nytt regjeringskvartal, blir forpliktet til å følge opp disse vedtakene?

Statsråd Monica Mæland []: Min forgjenger sendte allerede i november 2016 et svar til Stortinget der han redegjorde for hvordan han fulgte opp Statsbygg med hensyn til å se på ulike trematerialer til bruk i dette kvartalet. Så dette har faktisk stått på agendaen også til forrige kommunalminister, og det vil selvfølgelig være en del av min oppfølging av Statsbygg gjennom eierdialogen med dem.

Karin Andersen (SV) []: Jeg hørte statsrådens svar. Det var et engasjement for det næringsutviklingspotensialet som ligger i dette bygget og selvfølgelig i mye av statens virksomhet der man bygger. Det er positivt. Vi har ikke opplevd den samme entusiasmen fra statsråder før. Det er grunnen til at forslaget blir fremmet, og at det nå er et enstemmig storting som sier til regjeringen at dette er viktig for Stortinget, nettopp å kunne drive fram den typen næringsutvikling som vi her peker på. Derfor er det interessant å høre hvilke initiativ statsråden vil ta utover å si at man skal gjøre det man allerede har bestemt seg for å gjøre. Faktum er at Stortinget nå går noen skritt videre på ambisjonsnivået når det gjelder både tre og klima.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg kan bekrefte at jeg har et stort engasjement for å skape flere arbeidsplasser i privat sektor, og jeg tror Norge har noen fortrinn. De fortrinnene skal vi bygge videre på. Når det gjelder skog og tre, har vi et absolutt fortrinn. Da handler det om å gjøre næringslivet konkurransedyktig, slik at man faktisk når opp i den ganske harde internasjonale konkurransen. Med et så stort prosjekt i Norge, hvor næringslivet inviteres til å være innovative, komme med nye og bedre løsninger – og når det gjelder miljø, har vi jo på mange områder verdensledende industri – har vi helt klart alle muligheter til å se at vårt næringsliv når fram i denne konkurransen. Da handler det om å ha rammebetingelser. Næringslivet er opptatt av skatter og avgifter, av samferdsel, av gode programmer innen Forskningsrådet og Innovasjon Norge, som gjør at de kan få bidrag til å utvikle ny og bedre teknologi, større bærekraft og nye, innovative løsninger.

Karin Andersen (SV) []: Nettopp derfor var det SV i forrige periode tok initiativ i denne saken – ut fra hva f.eks. Innovasjon Norge skriver i sine planer, der regjeringen ikke ville være med på at dette kunne være et slikt utviklingsprosjekt. Så det har vært behov for å være pådriver her, og det er også behov for å være pådriver når det gjelder å få ned klimagassutslippene i hele fasen. Der er jo saken nå at man skal måle dette opp mot et referanseprosjekt, og så skal man fremme forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet. Det er et veldig viktig punkt, for det handler ikke om at man nå liksom skal halse etter også på den utviklingen, for norsk næringsliv og byggeindustri kommer også til å hevde seg best i konkurransen hvis de er best på klima. Er ikke statsråden enig i det?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er helt overbevist om at når de store økonomiene i verden tar grønne grep – og det kommer de til å gjøre – skal vi stå klare med våre løsninger. Det vil rett og slett være god butikk for Norge. Derfor har denne regjeringen, mer enn noen før, satset på miljøprogrammer i Innovasjon Norge, på programmer både i Forskningsrådet og i Innovasjon Norge, som gjør at alle næringer har historisk stor tilgang på bistand og støtte til å utvikle nye og bærekraftige løsninger. Den satsingen må vi selvsagt bare fortsette.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: I forrige stortingsperiode var det ikke mulig å få flertall for et slikt forslag som vi får flertall for i dag, og det gleder Senterpartiet stort at vi får flertall for det. Da kan jeg gi statsråden en mulighet. Hva er de store fordelene med at tre skal bli et viktig element – at vi skal satse på tre i det nye regjeringskvartalet?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tror jeg må få presisere at ifølge de dokumentene jeg har, ga min forgjenger allerede i november 2016 Stortinget opplysninger om hvilket arbeid han gjorde overfor Statsbygg. Statsbygg har gjennom hele denne prosessen fått i oppdrag å se nærmere på bruk av trematerialer. Det er helt naturlig når vi bor i et land som har så stor tilgang på nettopp trematerialer. Vi vil nå, i fortsettelsen, slik jeg har redegjort for, sørge for at den delen av oppdraget blir godt utført av Statsbygg.

Presidenten: Replikkordskifte er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det er en stor seier for norsk trenæring at et samlet storting i denne stortingsperioden slutter seg til at tre skal være et viktig element i byggingen av et nytt regjeringskvartal. I forrige storting var ikke det mulig. Nå er det et samlet storting som gjør det. Mange representanter har arbeidet lenge for å få dette til. Som en tidligere taler har nevnt: Det var på en tur til Mjøstårnet at representanten Hareide og representanten Vedum, som jeg kan omtale meg selv som, relanserte at vi måtte få en slik debatt i Stortinget. Vi fikk med oss Jonas Gahr Støre og Kari Elisabeth Kaski på å fremme dette som et flertallsforslag. Det var et veldig viktig gjennomslag. Det er en stor glede at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre gjennom komitébehandlingen har sluttet seg til det flertallet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti hadde i utgangspunktet.

Det som er så enormt viktig for det norske samfunnet framover – når vi skal bruke mange offentlige penger, som på et regjeringskvartal, 14 –16 mrd. kr – er at vi bruker slike prosjekter til å bygge norsk industri og norske arbeidsplasser. Det er et av hovedargumentene for at man ønsker å bruke tre i regjeringskvartalet. Det andre er at tre er et klimamessig veldig fordelaktig materiale. Så når vi både kan skape arbeidsplasser, verdiskaping og industri og samtidig få klimavennlige løsninger, er det en veldig god løsning for det norske samfunnet.

Vi har suksesshistorier fra før. Vikingskipet er en slik suksesshistorie. Man satte et krav, en målsetting, og man bygde industri. Gardermoen er en suksesshistorie. Man satte et krav og en målsetting for å fremme norsk byggeskikk, og man bygde norsk industri. Det er slik vi i Stortinget må tenke mye mer framover, også i forbindelse med store samferdselsprosjekter.

Det å bygge den nye Mjøsbrua i tre er et annet slikt prosjekt. Den forrige regjeringen satte av 13 mill. kr til et forsknings- og utviklingsprosjekt, som nå har synliggjort at det er mulig å bygge verdens lengste trebru over Mjøsa i stedet for å bruke stål og betong. Jeg håper at denne runden kan utgjøre et veiskille i Stortinget, at vi skal bruke et offentlig prosjekt til å bygge mer enn selve bygget, men også bygge industrien og bygge industriarbeidsplassene, og at Monica Mæland som statsråd nå tar styringssignalene fra Stortinget og de klare vedtakene i denne saken på det største alvor. For det er ingen tvil om at det har vært en lang kamp og en modningsprosess. Nå må vi bruke forsknings- og utviklingsmidler overfor norsk treindustri som gjør at de er i første linje til å levere nye produkter. Dette er første steg. Neste steg er enda mer satsing på treindustrien i Norge, som gjør at de er de beste til å levere, slik at vi får skapt nye arbeidsplasser, får ny verdiskaping og får brukt norsk tømmer.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg vil knyta nokre kommentarar til næringsaspektet ved denne saka. Det er ingen tvil om at skogen er ein stor ressurs for Noreg, men ein treng ulike strategiar for å ta ut det potensialet, den verdiskapinga og skapa dei arbeidsplassane som er mogleg å få til. Noko handlar om å sikra skogplanting og å leggja til rette for effektiv og god hogst. Eit anna element er transport. Eit tredje element er forsking og utvikling av ny teknologi, nye produkt frå tre.

Men eit svært viktig område er òg å etterspørja tre ved offentlege anskaffingar. Lova om offentlege anskaffingar gjer det mogleg å leggja meir vekt på miljø, livsløpskostnader, livsløpsutslepp. Det gjev treet eit fortrinn.

For Senterpartiet sin del handlar dette om at me ikkje berre skal bruka tre, men at me òg skal leggja til rette for norske leverandørar. Når ein stiller krav om ny teknologi, vil ein løfta fram norske arbeidsplassar og norske leverandørar.

Eg har lese innstillinga, og eg har høyrt debatten i dag. Eg registrerer at det ikkje er heilt det engasjementet som eg skulle ønskt hjå Høgre og Framstegspartiet. Engasjementet hjå fleirtalet i Stortinget er stort, men eg opplever at ein prøver å dra dette litt ned. Men det må vera ei klar forventing om at dagens vedtak faktisk utgjer ein forskjell – før og etter at det vedtaket er gjort. Det er òg viktig å minna om at romartal V i innstillinga er heilt likt punkt 3 i forslaget. Det var dette ein ønskte å få vedteke, og det er dette Stortinget vedtek. Det skal utgjera ein forskjell. Det skal utgjera ein forskjell for korleis bygget vert sjåande ut, og det skal utgjera ein forskjell for norsk næringsliv.

Det er ikkje slik at me berre jobbar for å få tre i det nye regjeringskvartalet. Me ønskjer sjølvsagt at det skal vera norsk tre. Det skal vera produkt utvikla av norsk industri, og det skal skapa verdiar og arbeidsplassar i Noreg.

Dette er ein gledeleg dag, og det er eit veldig viktig vedtak som Stortinget skal gjera i dag.

Stein Erik Lauvås (A) []: Det var representanten Engen-Helgheim som fikk meg til å ta ordet, fordi jeg oppfattet at han sa vi var i ferd med å gjøre vedtak som ikke ville ivareta sikkerheten i regjeringskvartalet. Det er altså så feil som det går an å bli. Det må understrekes at det aldri har vært fremmet noe forslag – i hvert fall ikke fra Arbeiderpartiets side – som går ut på at man skal ha en svekket sikkerhet i regjeringskvartalet, tvert imot er dette noe vi har vært svært opptatt av. Derfor er det uforståelig at representanten Engen-Helgheim forsøker å gi inntrykk av at man har ment noe annet. Det er unødvendig å gjøre det, og det er en fullstendig feiltolkning. En kan undres på hvor han har det fra. Derfor må et slikt utsagn imøtegås.

Det er nok å vise til merknadene fra en samlet komité. På side 3 i dokumentet vi har til behandling, står sikkerhet nevnt ikke mindre enn tre ganger i tre ulike avsnitt. Det er snodig at representanten Engen-Helgheim ikke har fått med seg det faktum at man har vært så opptatt av sikkerhet i forbindelse med regjeringskvartalet – det har en historie bak seg, som tidligere nevnt her.

Som sagt slår statsråden selv fast at forslaget ikke vil sette sikkerheten i fare. Det er veldig bra at statsråden er tydelig på det, det setter jeg stor pris på. Det er bra, og det er riktig.

Der står saken – ikke noe annet sted.

Karin Andersen (SV) []: Denne saken er ikke ny. Jeg skjønner at representanten Grimstad, som er ny på Stortinget, ikke har fått med seg at denne saken var oppe i forrige periode også – i flere runder. Det er vel til og med sånn at jeg foreslo dette før Arthur Buchardt – men la nå det ligge.

Jeg synes det er trist at det er det Venstre legger vekt på i denne saken, for jeg hadde ønsket meg Venstre som en pådriver – i regjering nå – for å få gjennomført dette på best mulig måte, både fordi vi trenger å få brukt mer tre, i regjeringsbygg og i mange andre offentlige bygg, og fordi regjeringen og det offentlige må gå foran i å bruke det, slik at vi får utviklet det mye mer, for der ligger det store muligheter.

Det andre er å få satt tydelige nok klimamål for prosjektene som staten er eier av og byggherre for, og som Statsbygg har. Statsbyggs klima- og miljømål er altfor vage. Det er viktig at man får satt målene tidlig i prosessen – at det blir muligheter til å gå inn i det, slik at vi kan se at man faktisk bidrar til utvikling på disse områdene – og ikke gjør slik som regjeringen dessverre har gjort med hele prosjektet i regjeringskvartalet: lagt noen premisser på forhånd som gjør at en får begrensninger på byplanlegging, arbeidsmiljø og kanskje også på tekniske løsninger, fordi man har bestemt at alt skal trykkes inn på en tomt som ikke er egnet for det, og som skal huse alt.

Det gjør det ekstra viktig at vi har et parti i regjeringen som kan være med og passe på at dette faktisk blir fulgt opp. Jeg, i likhet med representantene fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, savner denne entusiasmen fra regjeringen, både for de næringspolitiske utviklingsmulighetene i dette og for at Norge skal gå foran og utvikle både bygging, materialvalg, byggeprosess og hele livsfasen, og være de aller fremste når det gjelder klimagassreduksjon og minst mulig negativ miljøpåvirkning. Her har vi et stort prosjekt der det er mulig. Regjeringens rammer har gjort det vanskeligere, men nå har i hvert fall Stortinget sagt at det skal skje, og jeg avventer å se målene som blir satt, det er viktig at de er strenge.

Mari Holm Lønseth (H) []: Vi behandler i dag en litt annen innstilling enn det representantforslaget som opprinnelig ble fremmet fra opposisjonen. Men jeg er glad for at vi satte oss sammen og fant bedre løsninger enn det som opprinnelig lå på bordet, for å få det som er et stort offentlig byggeprosjekt, som vi skal følge i mange år framover.

Vi går altså ikke inn for at det skal et hovedelement av tre i regjeringskvartalet – som det opprinnelig kunne virke som, og i alle fall var kommunisert fra opposisjonen at det skulle være. Vi lar det heller være opp til gode fagfolk å vurdere hvor tre kan benyttes, hvor det er trygt, miljømessig egnet og konkurransedyktig på pris. Men det er for så vidt heller ikke så mye nytt, for det var allerede interesse for å bruke tre. Hvis man leser svaret fra statsråden til komiteen, er det tydelig et positivt svar om å ha mulighet for å benytte tre i det nye regjeringskvartalet. Det er heller ikke nytt at det står et eget punkt i Jeløya-erklæringen om at man skal utvikle tre som byggemateriale og utvikle treindustrien i årene som kommer.

Denne regjeringen har vært opptatt av å legge til rette for innovasjon og utvikling i alle deler av næringslivet. Det er fordi vi forstår at det faktisk må skapes flere nye jobber som bidrar til statsbudsjettet framfor å leve av statsbudsjettet, om vi skal overleve og klare å fordele midler i årene som kommer. Derfor er det heller ikke noe nytt at vi som en stor aktør, altså det offentlige, benytter store offentlige anskaffelser til å bidra til innovasjon og vekst i det private næringslivet. Det mener jeg er helt selvsagt at regjeringen og Stortinget skal bidra til når en utvikler et så stort prosjekt som regjeringskvartalet er. Derfor er jeg heller ikke overrasket over at regjeringen fremmer en så offensiv næringspolitikk som man gjør i dag.

En kan nesten begynne å lure på om alle representantene sitter og hører på den samme debatten når man stiller spørsmål om regjeringen ikke er fremtidsrettet nok med hensyn til å skape nytt næringsliv. Det synes jeg tvert imot at replikkvekslingen og statsrådens svar viste.

Nå ser jeg fram til at vi får et nytt regjeringskvartal, som har høy arkitektonisk kvalitet, og som bidrar til vekst og innovasjon. Jeg ser også fram til at gode fagfolk skal få muligheten til å vurdere hvor mye tre som kan benyttes, og hvor det kan benyttes på en god måte. Det skaper også vekst og innovasjon i norsk næringsliv.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Man kan faktisk lure på om man har hørt samme debatten her, som forrige taler var inne på. Her har det vært noen forsøk på å komme med skryt til komiteen – og det gjelder da alle i komiteen – for et konstruktivt og godt arbeid som har ført til et vedtak som gjør at vi ikke setter sikkerheten til side. Det er det som har blitt understreket, og det er det man mener, og det er bra at vi nå får et vedtak som ikke setter andre hensyn foran sikkerhet, noe man kunne fått hvis det ikke hadde vært for det gode arbeidet som komiteen har gjort sammen.

Det andre poenget mitt er at det er egentlig ikke noe nytt vi vedtar i dag – det må vi være såpass ærlige at vi sier. Det har ligget til grunn for regjeringens arbeid hele tiden det sterke hensynet til miljø, og næringslivsutvikling, arkitektur og sikkerhet har vært veldig viktig, og det er det vi vedtar i dag fortsatt skal være viktig. Derfor er det et veldig fornuftig vedtak som blir gjort i dag, hvor vi understreker også det som har vært viktig hele veien. At tre skal være viktig i regjeringskvartalet, har egentlig allerede gjennom vinnerforslaget, Adapt, blitt understreket – at det skal være mye bruk av tre der det er fornuftig. Så det er heller ikke noe nytt i det punktet, man fortsetter regjeringens arbeid videre. Derfor synes jeg det er bra at komiteen har landet på at regjeringens arbeid skal fortsette sånn som det var tenkt.

Willfred Nordlund (Sp) []: La meg først understreke, før noen kanskje kan bli forvirret: Komiteen har altså fem enstemmige forslag til vedtak. Det er et vedtak i fem punkter, hvorav det ene dreier seg om en liten tilføying som dreier seg om sikkerhet, fordi det aldri har vært noen diskusjon om sikkerheten i det nye regjeringskvartalet. Det har vært grunnleggende for alle partiene i denne salen, og noe annet er jo – med respekt å melde – bare å avspore debatten. Det er ingen som har ønsket å gå på akkord med sikkerhet, og det kommer man heller ikke til å gjøre. Komiteen har i hvert fall ikke lagt til grunn at det kunne være sånn at de opprinnelige forslagene skulle gå på akkord med sikkerhet, men man har altså lagt til en liten leddsetning som medførte at det ble strammet lite grann opp.

I tillegg har man altså gått lenger i komiteen enn det forslaget opprinnelig la til grunn, bl.a. på dette som gjelder miljø. Det er det gode arbeidet som har vært i komiteen, og dialogen med departementene som har ført til at man har funnet ut at det hadde vært fornuftig å be om å få tallfestede mål for klimagassutslipp, nettopp fordi man skal kunne bygge på dette for å kunne sørge for innovasjon i bransjen og for så vidt sikre andre ting også.

Så har det vært viktig for Senterpartiet at når vi nå har diskutert lov om offentlige anskaffelser i de senere ukene i andre sammenhenger enn her, så er det i hvert fall her en mulighet, med dagens lov sånn som den ligger, til faktisk å bidra til innovative anskaffelser. Det er viktig når vi bruker milliarder av kroner, både nå og framover, på å bygge Norge. Da bør man bruke de pengene til å bygge norske interesser.

En av de norske interessene er altså norsk industri og norske arbeidsplasser. La meg konkludere med at jeg tror vi skal gratulere oss alle sammen med at vi har hatt et godt stykke arbeid hvor vi altså står samlet om vedtak og tiltak som forhåpentligvis vil skape ny entusiasme i norsk skog- og treindustri, som sikrer innovasjon i norsk byggebransje, som skal gi norske arbeidsplasser, og som i tillegg er en seier for klima og miljø. Det at denne salen i dag står opp for norske interesser samtidig som vi ivaretar miljø, sikkerhet og bærekraftig utvikling – ja, det burde ha vært en gledens dag.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Piet Hein har en gang sagt:

  • «Den som kun tar spøk for spøk,

  • og alvor kun alvorlig,

  • han og hun har faktisk fattet

  • begge deler dårlig.»

Da jeg tok ordet, var det faktisk for å gi en forsiktig honnør til opposisjonen for å ha kommet Venstre i forkjøpet når det gjelder dette forslaget. Nå er ikke Venstre representert i kommunalkomiteen, så vi fikk ikke foreslått dette der. Men la det ikke være noen tvil om at det klimaavtrykket, for å bruke det uttrykket, som Venstre kommer til å sette, og har satt på denne regjeringen, kommer til å stå lenge – men altså ikke først og fremst i kommunalkomiteen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel