Sak nr. 2 [11:08:59]
Innstilling
fra helse- og omsorgskomiteen om Evaluering av bioteknologiloven (Innst. 273 S (2017–2018),
jf. Meld. St. 39 (2016–2017))
Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 50 minutter, og at taletiden fordeles
slik:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre
25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Senterpartiet 10 minutter,
Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kristelig
Folkeparti 10 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter, Rødt
5 minutter og medlemmer av regjeringen 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at
det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og
inntil åtte replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
Videre blir det foreslått at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Olaug V. Bollestad (KrF) [11:10:06 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Først vil jeg takke komiteen for et langt og grundig
arbeid. Komiteen fikk stortingsmeldingen den 16. juni 2017. Vi har
hatt høringer, og vi har tatt stilling til mange, mange vanskelige
spørsmål.
Bioteknologi gir mange muligheter
til beste for mennesket, kunnskap om årsaker til sykdom, mer spesifikk diagnostikk
og behandling, bedre framstilling av legemidler og flere muligheter
innenfor assistert befruktning, men samtidig muliggjør bioteknologi
mye som krever etisk refleksjon. Blant annet kan vi få tilgang til informasjon
og kunnskap om menneskets genetiske egenskaper. Kunnskapen gir muligheter,
men den kan også føre til valg som resulterer i et samfunn hvor
det ikke er plass for alle.
Komiteen har samlet seg om et godt
og sterkt innledningskapittel om formålsparagrafen i loven, til
beste for mennesker i et samfunn hvor det er plass for alle.
Jeg vil nå gå gjennom noen av de
ulike kapitlene og posisjonene som de ulike partiene har tatt, og
da redegjør jeg som saksordfører. Så tar jeg noe som Kristelig Folkepartis
representant.
Ulike flertall, vekselvis bestående
av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, SV og Venstre, vil
oppheve forbudet mot eggdonasjon. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Venstre fremmer forslag til vedtak I, der
de ber regjeringen fremme lovforslag som tillater eggdonasjon etter
samme retningslinjer som ved sæddonasjon. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
argumenterer mot eggdonasjon og fremmer et forslag der de ber regjeringen
ikke legge til rette for å tillate eggdonasjon i Norge. Et flertall
bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Venstre
ønsker at det skal bli tillatt å donere bort overflødige befruktede egg
fra IVF-behandling. SV fremmer et forslag der de ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med lovforslag om å tillate eggdonasjon
med overskuddsegg, etter de samme strenge reglene som for sæddonasjon.
Hele komiteen er enig med regjeringen
og flertallet i Bioteknologirådet i at surrogati fortsatt skal være
forbudt i Norge. Komiteen mener at det er store etiske, eksistensielle,
emosjonelle og juridiske utfordringer og kostnader ved surrogati.
Venstre er det eneste partiet som mener at det bør åpnes for altruistisk
surrogati.
Et flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at personer som benytter
seg av surrogati i utlandet, ikke skal straffeforfølges i Norge,
både av hensyn til andre lands suverenitet og av hensyn til barnets
syn på egen eksistens, mens et mindretall ønsker å følge Bioteknologirådets
flertalls syn om at dette bør bli straffbart, men på en måte der
det ikke går ut over det barnet som er kommet til verden.
Komiteen mener at Norge bør arbeide
aktivt i internasjonale sammenhenger for å bekjempe utnyttelse av kvinner
i den internasjonale surrogatiindustrien, hvor fattige kvinner blir
utnyttet for at andre skal få sitt barn.
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
mener at alle søknader om stebarnsadopsjon må behandles individuelt
– når de kommer til Norge – og etter generelle retningslinjer for
slik adopsjon og uten særbehandling ut fra hvilke metoder som er
benyttet.
Et flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, SV og Venstre mener, og det er nok også suksessivt
for mange områder, at begrensningen ved bruk av donorsæd – det er
også en av disse sakene – må settes til antall familier og ikke
til antall barn, og fremmer forslag om at regjeringen skal komme
tilbake til Stortinget på egnet måte for å sette begrensninger for
bruk av donorsæd til antall familier per donor og ikke antall barn
per donor. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er kritiske til
at antall barn per donor skal økes i Norge. Kristelig Folkeparti
er alene om å peke på at aktivt rekrutteringsarbeid for donasjon
av genetisk materiale er en utfordrende sak rent etisk.
Stortinget mener at donasjon fortsatt
må være ikke-anonym, og at kravet om at donor skal være ukjent,
må videreføres. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Arbeiderpartiet, er enig i at aldersgrensen for når barnet skal
kunne få vite hvem far er, fra nå av skal være 15 år. Senterpartiet,
SV og Kristelig Folkeparti understreker at norske myndigheter må
sikre barns rettigheter og praksis når det kommer til sæd importert
fra andre land.
Regjeringen foreslår i meldingen
en sanksjonsfri plikt for foreldrene til å informere barnet om at
det har blitt til ved sæddonasjon, tilsvarende dagens plikt for foreldrene
til å informere ungene sine om at de er adoptert. Hele Stortinget
er enig om at en sånn plikt må innføres – dette av hensyn til barnet,
at barnet har en rett til faktisk å vite hvem far og mor er. Så
det har vært en stor diskusjon både om eggdonasjon, om sæddonasjon,
om import og om en kan lagre egg når det ikke er sykdom til stede.
Et flertall har gått inn for at det skal være mulig å lagre egg
og eggstokkvev også uten medisinsk indikasjon, mot egenbetaling.
Så vil jeg si at det er veldig mange
gode ting med bioteknologiloven, men det er også noen utfordringer
der vi skiller lag i komiteen. Blant annet ønsker en å åpne for at
en skal kunne utvide dette med å finne ut om det er arvelige sykdommer
– selv om de er ukjent hos bærerne – med PGD-undersøkelser og sortere
vekk dem som har anlegg for å kunne bli syke. Alle unntatt Kristelig
Folkeparti støtter dette tilbudet. Så er Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
alene om at vi må ha en bevissthet rundt at vi ikke må øke dette
til å gjelde veldig mange flere sykdommer enn det som har vært tillatt
til i dag.
Så har jeg lyst til å si at det
har vært mange ting som er mulig teknisk. Det er mange ting som
er teknisk mulig, men som ikke er utprøvd nok. En av de sakene er
mitokondriedonasjon, der et flertall nå sier at det vil de akseptere
og si ja til – ikke der vi er nå, men en gang i framtiden, når det
blir teknisk mulig. Det står et flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Venstre og SV bak, mens et mindretall sier at
det vet vi ikke konsekvensene av, og ønsker ikke å åpne for det
fordi det er store utfordringer med tanke på de arvelige egenskapene
som kommer.
Jeg skal avslutte med at det er
en sak som også er veldig in, i tiden, og som går på gen og genprøver,
både som doping for å prestere mer og også for å få kunnskap om egenskaper
som en selv har. Stortinget vil videreføre forbudet mot å skape
genetiske endringer gjennom genterapi som går i arv til kommende
generasjoner. Vi er også kritisk til salg og bruk av disse selvtestene,
men det er et flertall som likevel ikke ønsker å forby dem.
Det har vært krevende, det har vært
mange saker, og jeg har som saksordfører 10 minutter på et stort
tema. Men fra Kristelig Folkepartis ståsted har hensikten hele veien
vært at det er mye som er teknisk mulig, og mange som ønsker å få
barn. Vi skjønner det ønsket, men vi har satt barnets perspektiv
først – ungenes rett til å vite hvem far og mor er, kommer først,
og så kan de voksnes behov komme etter det. Samtidig har vi i Kristelig
Folkeparti også prøvd å si at vi ønsker å bruke bioteknologien på
det som er bra for mennesker, og det vi kan behandle, men vi har
vært kritiske til det vi ikke vet resultatet av.
Med det tar jeg opp forslagene som
Kristelig Folkeparti er en del av, og det vi står alene om.
Presidenten: Representanten
Olaug V. Bollestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [11:20:31 ] : Som politikere er
det ikke vår oppgave å lage systemer for å presse folk inn i en
mal. Jeg mener at mangfold er en egenverdi, og det er ikke en invitasjon
til å rangere familiekonstellasjoner. Kjærlighet er fundamentet
for at folk ønsker å dele livene sine, å få barn og stifte familie.
Derfor er mitt spørsmål til Kristelig Folkeparti: Anerkjenner Kristelig
Folkeparti at familier kommer i mange varianter?
Olaug V. Bollestad (KrF) [11:21:06 ] : Ja, det anerkjenner
Kristelig Folkeparti. Det er familier i ulike konstellasjoner og
et mangfold. Men når vi har vært negative til at det skal være en
rett å få barn, er det av hensyn til barnet og det som går på å
vite hvem mor og far er. Det spørsmålet har vært det som har stått
foran det andre valget.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:21:47 ] : Kristelig Folkeparti
advarer mot eggdonasjon bl.a. med den argumentasjonen at man ikke
skal ha en annen mor enn den som føder deg – som om dette er noe
nytt. Mange barn i Norge har allerede en annen mor enn den som føder deg
– barn som er født ved adopsjon, barn som er født ved eggdonasjon
i utlandet, eller til og med ved surrogati, selv om Kristelig Folkeparti
og SV deler mye av skepsisen der.
Jeg vil advare sterkt mot å sende
et signal til landets barn som har en annen mor enn den som fødte
dem, om at det ikke er mor som har oppdratt dem og vært glad i dem.
«Mor» er ikke bare det biologiske opphavet, men er den som elsker
deg og tar vare på deg. Så spørsmålet mitt til Kristelig Folkeparti
er: Er det ikke kjærligheten til barnet, din evne til omsorg og
å ta vare på, som er viktigst, og ikke den biologiske tilknytningen?
Olaug V. Bollestad (KrF) [11:22:45 ] : Kristelig Folkeparti
har aldri stilt spørsmål ved om du kan være en god mor når du ikke
har født barnet, enten en god adoptivmor, en god fostermor eller
en god alenemor. Dette har vi aldri stilt spørsmål ved. Det tror
vi. Men spørsmålet for Kristelig Folkeparti er om en – som samfunn
– skal legge opp til at du skal kunne føde barn når du ikke har opphavet
som mor, men får et egg fra en annen. Det er et spørsmål om struktur
som samfunn. Men at vi som samfunn skal legge til rette for adopsjon,
legge til rette for å ta imot andre barn, eller godt ivareta de
barna som har blitt til ved eggdonasjon i utlandet, det er helt
klart. Men vi må ha regler som er regler for vårt land, og da har
vi sagt at vi ikke ønsker at Norge skal ha et system som legger
til rette for det, for barnas del.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Ingvild Kjerkol (A) [11:24:08 ] : Bioteknologiloven regulerer
veldig mange viktige forhold for biomedisin, forskning og utvikling
med en enorm betydning for mange mennesker. En god lovgivning på
dette feltet skal balansere viktige etiske hensyn og befolkningens rett
til gode, trygge helsetjenester. Det kan framstå som et dilemma
og en krevende balansegang, men historisk sett har disse utfordringene
vist seg å være noe verden har løst på en god måte; det er min påstand.
Vi lever i dag med trygge medisinske
framskritt få ville ha vært foruten. Norge har, som andre deler
av verden, satt strenge krav og tatt verdimessige hensyn knyttet
til hva som er mulig, og hva som bør være tillatt. Skremmebildene
vi kjenner fra tidligere år, om dyrking av genetisk perfekte mennesker,
kloning eller sortering, har heldigvis ikke blitt virkelighet. Verden
har vist seg å være mer ansvarlig enn fryktet av motstanderne, og ulikhet
hos mennesker har en egenverdi som ikke bare vi i Norden eller andre
vestlige land vil hegne om.
Utviklingen innen biomedisin har
dreid seg i den retning at vi ønsker å hjelpe mennesker til å leve
så gode liv som mulig ut fra sine naturlige forutsetninger. For
mennesker med arvelige, alvorlige eller dødelige sykdommer har det
betydd nytt håp, nye muligheter for behandling og lindring eller
en sjanse til å bære fram egne barn uten frykt for å føre videre
alvorlige sykdommer.
Arbeiderpartiet mener dette er en
positiv utvikling som ikke handler om å stoppe framskritt, men å
sørge for at de etisk strenge kravene vi setter til forskning og utvikling,
opprettholdes og overholdes til beste for menneskene.
Da bioteknologiloven ble vedtatt
i 2003, bestemte Stortinget at loven skulle evalueres etter fem
års praktisering. Den regjeringen vi har i dag, leverte meldingen ved
enden av vårsesjonen i juni 2017. Det er nok et uttrykk for at det
i disse spørsmålene har vært stillstand på grunn av litt ulike flertall
i Stortinget. Meldingen belyser de ulike temaene i loven, som saksordføreren
redegjør godt for, men regjeringen har i liten grad våget å ta stilling
og overlater dermed til stortingsflertallet å konkludere. Innstillingen
vi behandler i dag, reflekterer godt Stortingets flertall i saker
som har vært drøftet i mange år.
For Arbeiderpartiets del innebærer
det at vi i dag er med på å danne flertall for å oppheve forbudet
mot eggdonasjon. Vi mener at eggdonasjon av ubefruktede egg grunnleggende
sett handler om likestilling mellom kvinner og menn, for i par der
mannen f.eks. er infertil, har man siden om lag 1930 kunnet motta
hjelp i form av sæddonasjon. Vi har nå i mange år hatt trygge, gode
metoder for å høste egg fra kvinnen, og det er ikke lenger rasjonelle
grunner til at ikke også kvinner frivillig skal kunne hjelpe andre
ved donasjon. At kvinner i sårbare situasjoner kan utnyttes ved
å presses til eggdonasjon, vil kunne reguleres veldig effektiv gjennom
strenge restriksjoner for eventuell økonomisk kompensasjon, et spørsmål
som det er viktig at Stortinget kommer tilbake til når loven kommer
til ny behandling.
At kvinner for øvrig skal være dårligere
i stand til selv å velge om de vil donere bort egg enn mannfolk
som har kunnet donere sæd, bunner i holdninger som Arbeiderpartiet
ikke stiller seg bak. Arbeiderpartiet vil at eggdonasjon skal skje
under de samme forutsetningene som sæddonasjon, med barns rett til
å vite om sitt opphav, som vil si at eventuelle donorbarn har rett
til å få vite om sitt opphav ved fylte 18 år. Vi ser ingen grunn
til å endre på akkurat den grensen som gjelder for sæddonasjon.
Arbeiderpartiet vil opprettholde
forbudet mot surrogati i Norge og støtter regjeringen i at forbudet
mot surrogati er en tilstrekkelig markering av Norges holdning til
dette, og at bruk av surrogati ikke bør være straffbart. Dette er
av hensyn til de etter hvert ganske mange surrogatbarna som vokser
opp i Norge. Det er vanskelig å se for seg hvordan foreldre kan
straffes uten at dette vil få negative konsekvenser for barna. Det
er grunnlaget for Arbeiderpartiets standpunkt.
Andre representanter fra mitt parti
kommer til å ta ordet i debatten om det som handler om reproduktiv helse.
Men for oss vil særlig spørsmålet om fosterdiagnostikk og fostermedisin
– og det skal jeg snakke litt mer om – følge den gode tradisjonen
til landets dyktige fostermedisinske fagmiljø, nemlig muligheten
til å redde liv og starte effektiv behandling så tidlig som mulig,
der det finnes kjente og effektive måter å hjelpe på.
For Arbeiderpartiet har muligheten
for å hjelpe og behandle vært førende for vår tilnærming til bioteknologiloven.
Å hindre smerte, lidelse og tidlig død for arvelig sykdom ved å
ta i bruk nye medisinske metoder har vært viktig for Arbeiderpartiets
holdning til denne loven. Vi mener at vi tidligere har klart å veie
viktige etiske hensyn opp mot hverandre og likevel klart å få gjennom endringer
som er riktige, selv om debatten fram mot den konklusjonen ofte
har vært vanskelig. Mange av oss husker fortsatt Mehmet-saken –
den blødersyke gutten som var avhengig av friske stamceller. Til
slutt tillot vi i Arbeiderpartiet at foreldrene fikk forsøke å lage
søsken – et friskt barn – til Mehmet via metoden PGD, preimplantasjonsdiagnostikk.
Det var ikke lette debatter. Skulle vi lage friske søsken som et
middel bare for andre, sa motstanderne den gangen. Men foreldre
er ikke sånn. Alle som har barn, vet jo at man kommer til å elske
det nye barnet like høyt, og at det nye barnet vil leve hele livet
i visshet om at det reddet livet til storebroren sin. Faren for
å få et nytt sykt barn veide også tungt for at foreldrene skulle
få lov til å bruke denne metoden i sin tid.
Bare denne ene vanskelige saken
viser at det er mange etiske problemstillinger utviklingen innen
bioteknologi gir, og spørsmålet om bioteknologi er sjelden svart-hvitt.
I denne innstillingen beveger Stortinget seg enda noen hakk for
å gi bedre hjelp til familier som er ufrivillig barnløse, men også
til familier som har alvorlige arvelige sykdommer. Det er Arbeiderpartiet
tilfreds med å være med på å bidra til.
Så vil jeg ta opp forslag nr. 1,
fra Arbeiderpartiet, SV og Venstre.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Ingvild Kjerkol har teke opp det forslaget ho refererte til.
Det vert replikkordskifte.
Sveinung Stensland (H) [11:31:49 ] : Arbeiderpartiet sier i
en merknad at den nye bioteknologiloven må åpne for mitokondriedonasjon,
og at medisinsk fagmiljø må vurdere når det skal gjennomføres i
praksis. Jeg lurer på om vi kan tolke det slik at Arbeiderpartiet
er ferdigsnakket rundt de etiske problemstillingene ved mitokondriedonasjon
og det faktumet at det gir barn genetisk materiale fra tre foreldre?
Er det slik at Arbeiderpartiet har konkludert ferdig – at det trenger
vi ikke å diskutere mer, nå er det bare et praktisk spørsmål om mitokondriedonasjon
skal skje i Norge?
Ingvild Kjerkol (A) [11:32:26 ] : Arbeiderpartiet har diskutert
dette spørsmålet grundig. Jeg deler kanskje den implisitte beskrivelsen
til representanten Stensland om at det ikke har vært en stor offentlig
debatt om dette i Norge. Arbeiderpartiet har prøvd å reise den debatten.
Helse- og omsorgskomiteen var i
London for to år siden. Da fulgte vi denne diskusjonen i Storbritannia,
som nå har gjort dette lovlig. Jeg mener beskrivelsen av at disse
barna får tre foreldre, er en misforståelse, da det er veldig få
gener som går videre, og at man også hindrer det, i måten man har
valgt å innrette dette på i Storbritannia, ved at guttebarn ikke
fører dette videre i arv.
For oss er den etiske vurderingen
her at disse barna fødes i Norge i dag, med utsikter til korte liv
fylt av lidelse, smerte og alt det fører med seg. For oss vil den
etiske vurderingen ved å si nei til et håp og en mulighet for behandling
til disse familiene være det som veier tyngst.
Kjersti Toppe (Sp) [11:33:48 ] : Regjeringa føreslår at ein
skal senka alderen for å få vita identiteten til donoren frå 18
til 15 år, og Arbeidarpartiet er vel det einaste partiet som går
imot den endringa.
I dag må ein vera 16 år for å få
lov til å endra juridisk kjønn. Ved 16 år har ein òg rett til å
få utført sjølvbestemd abort. Eg ser at Arbeidarpartiet argumenterer
i saka med at ein meiner at ein 15-åring ikkje er moden nok til
å ta imot slik informasjon, og at det er eit greitt prinsipp at
ein må vera juridisk vaksen. Er ikkje dette å la omsynet til vaksne
gå føre omsynet til barna? Opp mot dei andre eksempla: Korleis kan
Arbeidarpartiet forsvara å stå på ei 18-årsgrense i denne saka?
Ingvild Kjerkol (A) [11:34:48 ] : Jeg synes sammenligningene
som representanten Toppe gjør, ikke er relevant for vårt standpunkt
om ikke å endre denne aldersgrensen nå. I spørsmålet om juridisk
kjønn er det en prosess som skjer sammen med barn og deres foreldre,
i en tid da kjønnsuttrykkene kommer fram i sin fulle blomst, og
da er det naturlig at det er en aldersgrense knyttet til når man
utvikler kjønnsuttrykk.
Vi mener for det første at det ikke
er godt utredet og begrunnet hvorfor dette er i barnets interesse.
Vi mener at dette er en brytningstid for barn, og at det er naturlig å
koble dette til vanlig myndighetsalder, som er 18 år, og synes at
det er godt begrunnet i våre merknader. Vi synes heller ikke representanten
Toppe har grunnlag for å hevde at vi argumenterer med at barn er
umodne når de er 16 år.
Olaug V. Bollestad (KrF) [11:36:04 ] : Arbeiderpartiet vil
at alle kvinner som ønsker det, skal få tilbud om tidlig ultralyd.
Arbeiderpartiet vil også innføre NIPT-test for gravide som har rett
til fostervannsdiagnostikk. Samtidig står det i Arbeiderpartiets
program at Arbeiderpartiet vil «si nei til en utvikling der foreldre
kan velge egenskaper til sine barn».
Kristelig Folkeparti mener at NIPT-test
og fostervannsdiagnostikk kan være bra når vi leter etter tilstander
som kan behandles, f.eks. ulike blodtyper hos mor og barn. Kristelig
Folkeparti er for alt som kan redde liv, og vi synes det er en utfordring
når vi jakter på egenskaper og tilstander som ikke kan behandles.
Er Arbeiderpartiet enig i at det
er forskjell på å bruke en metode for å redde liv og å bruke den
samme metoden med formålet å oppdage kromosomavvik, egenskaper og
tilstander som ikke kan behandles?
Ingvild Kjerkol (A) [11:37:03 ] : Det som er viktig for Arbeiderpartiet,
er å sikre god helsehjelp når den er tilgjengelig. For min del vil
jeg bare si at møtet med det fostermedisinske fagmiljøet ved Nasjonalt
senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital var det som tippet mitt
standpunkt når det gjelder tidlig ultralyd.
Vi har for tvillinger i dag en tilstand
som kan behandles, det som kalles transfusjonssyndrom – Olaug V.
Bollestad er fagperson, hun vet hva jeg snakker om. Hvis man ikke
oppdager det i uke 12, er det for sent å sette i verk behandling,
en behandling som norske tvillingforeldre i dag får via Tyskland.
Det er 24 tvillingaborter hvert år som følge av denne lidelsen.
Det er en hel skoleklasse. Det alene er nok til å «backe» mitt standpunkt.
Så lenge dette er tilbud som brukes, og som foreldre oppsøker i
privat regi, mener vi at det skal være for alle.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Sveinung Stensland (H) [11:38:28 ] : Bioteknologien skaper
både nye muligheter og etiske dilemmaer. I Høyre legger vi til grunn
at etikk og verdier skal sette rammene for bruk av teknologi, ikke
omvendt. Samtidig må etiske hensyn og verdier drøftes og avveies
i lys av samfunnsutviklingen og de mulighetene teknologien gir oss.
Alle mennesker har en iboende og
ukrenkelig egenverdi. Dette ligger til grunn for alle Høyres standpunkt
i denne saken. Av dette følger at alle mennesker har samme verdi,
uavhengig av egenskaper, evner og funksjonsnivå. Menneskeliv kan
derfor ikke graderes eller rangeres. Det følger også av dette at
ingen mennesker skal brukes som middel for andre mennesker. Vi vil
ha et samfunn der det er plass for alle.
Samtidig legger Høyre vekt på det
enkelte menneskets frihet, personlige ansvar og rett til å bestemme over
eget liv. Dette gjelder særlig i spørsmål om private forhold. Staten
må gi rom for ulike livsvalg og ikke unødig begrense den enkeltes
eller familiers rett til å forme sin egen fremtid.
Selv om den enkelte skal ha stor
frihet i private spørsmål, er det legitimt å regulere forhold som
berører også andre menneskers rettigheter og viktige samfunnshensyn.
I bio- og genteknologien vil bl.a. vern av barns rettigheter og
hensynet til fremtidige generasjoners livsbetingelser kunne tilsi
begrensninger i den enkeltes selvbestemmelse.
Et annet aspekt som må vektlegges
i denne debatten, er forvalteransvaret vi som politikere har. Dette
innebærer at dagens generasjon må søke å gi fremtidige generasjoner
minst like gode livsbetingelser som i dag. Politikken må derfor
sikre at de medisinske og teknologiske fremskrittene vi tillater,
skal komme mennesker til gode. Føre-var-hensyn må derfor være styrende
i spørsmål der medisinsk behandling kan ha uheldige og irreversible
konsekvenser for våre etterkommere.
Høyre vil utforme en politikk for
bio- og genteknologien som er basert på en vurdering av relevante
etiske hensyn og verdier, sett i lys av medisinske og teknologiske
muligheter, internasjonale konvensjoner, nasjonale og internasjonale
samfunnsforhold. Andre lands reguleringer kan også være et relevant
hensyn å ta, men en må alltid vurdere disse i lys av vårt eget syn
på etikk, verdier og hva som er en hensiktsmessig nasjonal regulering.
Det at noe er tillatt i et annet land, bør ikke alene være et avgjørende
argument for noe som ellers bryter med det som nasjonalt anses som
grunnleggende etiske hensyn.
Evalueringen vi behandler i dag,
tar også opp spørsmål knyttet til genterapi. Genterapi innebærer
å gjøre endringer i vårt genetiske materiale for å behandle sykdom
eller påvirke biologiske funksjoner. Høyre ser positivt på at genterapi
og genredigering kan gi bedre medisinsk behandling for en rekke
ulike sykdommer og tilstander. Bruk av såkalt somatisk genterapi,
som innebærer endringer i pasientens egne celler uten at dette går
i arv, må underlegges ordinær vurdering av medisinsk nytte, kostnader
og risiko for den enkelte. Dette innebærer at det ikke nødvendigvis
må foreligge en alvorlig sykdom for å ta i bruk denne teknologien.
Vi vil derimot ikke tillate genterapi og genredigering som ikke har
et medisinsk formål, men som kun tar sikte på å forbedre menneskelige
evner og egenskaper. Dette vil bryte med verdien om menneskets ukrenkelige
egenverdi og undergrave målet om et samfunn med plass til alle.
Genterapi i kjønnsceller, embryo
eller befruktede egg som innebærer varige endringer i arvelige anlegg,
innebærer et betydelig etisk dilemma på grunn av potensiell risiko
for uoverskuelige og uheldige konsekvenser for fremtidige generasjoner
– dette til tross for at slik behandling potensielt kan gi mennesker
bedre helse og livsbetingelser. I tilfeller der genterapi og genredigering medfører
endringer i arvelige anlegg, vil Høyre derfor legge avgjørende vekt
på føre-var-hensyn. Dette innebærer at slik behandling kun skal
tillates dersom risikoen for uønskede konsekvenser kan utelukkes,
også for fremtidige generasjoner. Det bør samtidig åpnes for mer forskning
på genterapi for å gi oss mer kunnskap og bedre beslutningsgrunnlag.
Et befruktet egg er spiren til et
menneskelig liv. Dette tilsier et behov for noen rammer for og reguleringer
av hvordan det befruktede egget behandles. Høyre mener at befruktning
av egg for forskningsformål alene vil innebære en instrumentell
tilnærming til menneskelig liv som ikke kan aksepteres. På noen
vilkår kan det like fullt være legitimt å forske på befruktede egg
som er overtallige og uansett skal destrueres. Høyre mener dette
bare kan tillates i inntil 14 dager etter befruktning, da det fra
dette stadiet starter en ny utvikling av et embryo. Innenfor rammen
av dette kan en etter Høyres syn også tillate genmodifisering av
overtallige befruktede egg som skal destrueres, dersom dette kan
gi kunnskap som er viktig for å bidra til bedre helse og livsbetingelser. Høyre
mener at forskning på embryo vil krysse en grunnleggende etisk grense
som er viktig for å verne menneskets ukrenkelige egenverdi. Slik
forskning vil gjøre ett liv til et middel for et annet, og vi går
derfor imot at slik forskning skal tillates.
Mange teknologiske fremskritt gjør
det mulig for ufrivillig barnløse å få barn. Høyre mener at enkeltmennesker
bør ha stor frihet til selv å forme sitt familieliv og å ta valg
for seg selv og sine. Reguleringen på dette området må imidlertid
også ta utgangspunkt i barnets rettigheter og behov for vern.
Den enkelte bør selv ha frihet til
og ansvar for å gjøre gode livsvalg for seg og sin familie. Familien
er en viktig grunnstein i samfunnet, og det må være rom for ulike samlivs-
og familieformer. Høyre vedtok på sitt landsmøte i vår at tilbudet
om assistert befruktning må utvides til enslige dersom vilkårene
om å gi barnet trygge og gode oppvekstforhold er oppfylt i det enkelte
tilfellet. Dette kravet må gjelde tilsvarende som for par som tilbys
assistert befruktning. Dette synet fremgår også av våre merknader
i innstillingen til saken.
Samtidig har hvert menneske rett
til å kjenne sitt biologiske opphav. Dette kan være av grunnleggende
betydning for å forstå og kjenne sin identitet, sin bakgrunn og
sin historie. Alle donorbarn født ved donasjon i Norge bør ved fylte
15 år derfor få rett til å få kjenne sitt biologiske opphav. Høyre
mener derfor at det bare skal tillates sæddonasjon med kjent donor.
Å senke aldersgrensen fra 18 til 15 år får heldigvis flertall i
komitéinnstillingen.
Eggdonasjon kan gi kvinner og par
med fertilitetsproblemer en mulighet til å få egne, biologiske barn. Eggdonasjon
innebærer at et barn både får en eggdonormor og en mor som har båret
barnet frem. Å tillate eggdonasjon vil bidra til likebehandling
av par hvor mannen er infertil, og par hvor kvinnen er infertil.
Den teknologiske utviklingen har ført til at inngrep og behandling
i forbindelse med eggdonasjon er forbundet med lav risiko. Dette
er dessuten et valg kvinnen tar selv.
Ved eggdonasjon, som ved et ordinært
svangerskap, skapes en biologisk tilknytning mellom mor og barn gjennom
graviditeten. Dersom det donerte egget befruktes med partnerens
sæd, vil barnet ha genetisk tilknytning til far og biologisk tilknytning
til mor. Ved sæddonasjon har barnet kun genetisk tilknytning til mor.
Eggdonasjon er derfor ikke direkte sammenlignbart med sæddonasjon.
Høyre mener imidlertid at forskjellene ikke er store nok til å begrunne
at det ene bør være forbudt, mens det andre er tillatt. Høyre vil
derfor tillate eggdonasjon i Norge, noe et flertall i helsekomiteen
er enig i. Eggdonasjon må, som ved sæddonasjon, bare tillates med
kjent donor, og foreldre til barn som er unnfanget etter egg- eller
sæddonasjon, plikter å fortelle barnet om dette så snart det er
tilrådelig.
Vilkårene for eggdonasjon må reguleres.
Viktige spørsmål å avklare er alder på donor og mottaker, kombinasjon
av egg- og sæddonasjon og økonomiske forhold rundt donasjon og behandling.
I dag er lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev forbeholdt kvinner som
oppfyller kravene for assistert befruktning, eller kvinner som skal
gjennomgå behandling som kan skade befruktningsdyktigheten. Regjeringen
foreslår i bioteknologimeldingen at rett til lagring av ubefruktede
egg og eggstokkvev på medisinsk grunnlag også skal omfatte medisinske
tilstander som kan medføre infertilitet i ung alder. Dette får i
dag støtte av en enstemmig komité.
Det er derimot et spørsmål om lagring
av egg og eggstokkvev bør tillates for alle kvinner, også på ikke-medisinsk
grunnlag. Det er allment kjent at eggkvaliteten går ned i takt med
kvinnens alder, og at kvinner har en kortere reproduktiv periode
enn menn. Fra tiden rundt fylte 32 år reduseres kvinnens fruktbarhet
gradvis. Denne prosessen akselerer fra 37-årsalderen, og kvinner
kan ikke regne med å være fertile etter fylte 45 år.
Høyre mener at grensen for hvor
lenge man kan oppbevare nedfryste egg og embryo etter assistert
befruktning, bør vurderes, men at et tilbud om lagring ikke bør tillates
for alle kvinner, da det vil kunne føre til en tingliggjøring av
reproduksjonen og bidra til en utvikling med press mot kvinnen fra
f.eks. arbeidsgiver eller andre om å utsette graviditeten til et
mer «passende» tidspunkt. Graviditet vil med dette i større grad
bli sett på som noe som kan tilpasses, utsettes og nedprioriteres.
Ved siden av at et slikt press er
negativt i seg selv, vil det bidra til at gjennomsnittsalderen for
fødende kvinner øker ytterligere. Generelt sett er det antatt at
risikoen for komplikasjoner under svangerskap og fødsel øker med
kvinnens alder. Det antas at det også er bedre for barnet med foreldre
som ikke er mye over fruktbar alder.
Evalueringen tar også opp spørsmålet
om surrogati. Surrogati kan gi barnløse en mulighet for å få barn.
Høyre mener imidlertid at surrogati bryter det naturlige båndet
mellom barnet og moren som føder det, på en måte som kan innebære
en betydelig belastning for både barn og surrogatmor. Dette innebærer
en risiko både for barnet og for surrogatmoren som ikke kan oppveies
av hensyn til voksne som ønsker barn. Kommersiell surrogati innebærer
dessuten en uakseptabel instrumentalisering av svangerskapet som
gjør både surrogatmorens kropp og barnet til en potensiell handelsvare. Dette
kan være særlig problematisk når surrogatmor har få ressurser, noe
som begrenser hennes reelle frihet til å ta et valg som innebærer
store etiske dilemmaer.
Et annet spørsmål knytter seg til
fosterdiagnostikk. Fosterdiagnostikk kan gi viktig informasjon om
fosterets helsetilstand eller genetiske egenskaper. Dette må skilles
fra undersøkelser som er ledd i svangerskapsomsorgen, f.eks. rutinemessig
ultralydundersøkelse. Høyre mener at det fortsatt skal være tilbud
om rutinemessige undersøkelser som et ledd i svangerskapsomsorgen,
der hensikten er å følge barnets utvikling. Det offentlige skal
derimot ikke tilrettelegge for rutinemessig screening av egenskaper,
tilstander eller sykdom hos et foster uten at det foreligger en
særskilt risiko som tilsier dette.
Høyre mener at det offentlige tilbudet
om fosterdiagnostikk primært må ha medisinske formål med sikte på å
diagnostisere alvorlige tilstander hos barnet som kan forebygges
eller behandles, eller som krever en særskilt oppfølging gjennom
svangerskapsomsorgen. Dagens regelverk om at det bare unntaksvis
tilbys fosterdiagnostikk, av hensyn til den gravides livssituasjon,
bør videreføres. En utvidelse av tilbud om undersøkelse og diagnostikk
uten medisinsk begrunnelse kan føre til et press for å sortere bort
fostre basert på egenskaper, noe som vil undergrave verdien av et
samfunn med plass til alle. I tillegg vil slike tilbud innebære
at helsetjenestens knappe ressurser brukes til tilbud som ikke er
nødvendige ut fra en medisinsk begrunnelse. Det vil ikke være nok fagkompetanse
eller kapasitet i helsetjenesten til å gi alle et rutinemessig tilbud
om en undersøkelse av alle fostre med sikte på å avdekke mulige
sykdommer eller tilstander.
Når fosterdiagnostikk tilbys, bør
den gravide tilbys den mest skånsomme og effektive metoden for diagnostikk.
Gravide og par som velger å ta imot tilbud om fosterdiagnostikk,
skal få tilbud om genetisk veiledning. Forbudet mot å opplyse om
kjønn før 12. svangerskapsuke, med mindre det foreligger risiko
for alvorlig kjønnsbunden sykdom, blir opprettholdt. Dette forhindrer
at barnets kjønn blir et relevant hensyn i vurderingen av abort.
I komiteens innstilling fremgår
det tydelig hva komiteen mener, og hva partiene mener om de forskjellige spørsmålene
vi er satt til å diskutere. Jeg ser frem til en videre debatt om
saken, som får sin endelige utgang når lovproposisjonen legges frem.
Det er da vi endrer den juridiske stillingen til disse spørsmålene.
I dag kommer vi med våre meninger til regjeringen for det videre
arbeidet med lovproposisjonen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) [11:51:29 ] : Til tross for at Høyres landsmøte
tidligere i år sa ja til eggdonasjon, vil Høyre i dag ikke støtte
forslaget om å be regjeringen komme tilbake med lovforslag som tillater
eggdonasjon etter samme retningslinjer som for sæddonasjon.
Mitt spørsmål blir derfor følgende:
Kan representanten Stensland bekrefte at Høyre vil støtte eggdonasjon selv
om de i dag stemmer imot, og er det andre ting i meldingen der man
kan forvente at Høyre vil innta et annet standpunkt når selve lovforslaget
kommer? Eksempelvis: Kan vi forvente at Høyre vil stemme for assistert
befruktning til enslige når loven kommer til behandling? Kort sagt:
Hva er Høyre for, og hva er de imot?
Sveinung Stensland (H) [11:52:15 ] : Jeg er veldig glad for
dette spørsmålet, for da kan vi spørre om Arbeiderpartiet mener
alt det de ikke stemmer for i forslag, der de kun har merknader.
Det er nemlig det som er den vanlige fremgangsmåten.
Selvfølgelig mener Høyre det jeg
har sagt fra talerstolen, og det som er lagt inn i merknader. Det
er faktisk vårt syn på disse spørsmålene. Det som vedtas i dag,
endrer ingenting verken for kvinnene, for legene som jobber med
dette, eller for dem som ønsker å få barn, fordi det er når loven
blir behandlet i neste instans at den rettslige stillingen blir
forandret.
Vi har på vanlig vis fremmet våre
syn i form av merknader. Selvfølgelig mener Høyre det som står i
komitéinnstillingen, og det som har blitt formidlet fra talerstolen.
Kjersti Toppe (Sp) [11:53:08 ] : Først vil eg seia at representanten
sa at eggdonasjon berre skulle tillatast med kjent donor. Eg vil
tru at han meinte ukjent, og ikkje anonym, slik at ein ikkje er
usikker på det.
Høgre og Senterpartiet står faktisk
litt nær kvarandre i denne saka, og eg set pris på at det er ein
viss borgarleg anstendigheit i bioteknologispørsmålet, og at ein
ikkje går inn på dei store liberaliseringsforslaga som komiteen
elles har samla seg om.
Eg har eit spørsmål om assistert
befruktning for einslege. Eg har merka meg at representanten i media
– ikkje i innstillinga – har sagt at det vil koma ein solid eigendel,
vesentleg høgare, for assistert befruktning for einslege enn for
andre helsetenester. Kan representanten utdjupa det? Vert det på
line med sæddonasjon, eller ser han føre seg at det vert eit heilt
anna nivå på eigendelen?
Sveinung Stensland (H) [11:54:07 ] : Det er alltid hyggelig
å dele borgerlig anstendighet. I den grad den fortsatt finnes hos
Senterpartiet, må vi nyte øyeblikket.
Når det gjelder egenandeler, er
det faktisk en betydelig egenandel også på assistert befruktning
på den måten som tillates i dag. Så i lys av det er det naturlig
at det vil bli en betydelig egenandel også når en tillater eggdonasjon,
og også for enslige. Det er jo logisk. Den kommer i alle fall ikke
til å bli lavere. Så vidt jeg vet, er det i dag snaut 20 000 kr
i egenandel for assistert befruktning i Norge.
Når det gjelder enslige, er mitt
poeng at i den grad en tilbyr dette til kvinner uten en diagnose,
må prioriteringskriteriene ligge til grunn. I dag behandles bare
de som har en underliggende diagnose. Så kommer spørsmålet, når
en skal gi dette til enslige kvinner som ikke er infertile og ikke
har noen medisinsk diagnose: Er det ikke da logisk og i tråd med
prioriteringsmeldingen – der Senterpartiet og Høyre ikke var enige
i alt – at en selvfølgelig åpner for en høyere egenbetaling hvis
det er en ellers frisk person?
Olaug V. Bollestad (KrF) [11:55:22 ] : Den siste tiden har
donorbarn stått fram og etterlyst en stemme og hensyn til barn i
debatten om eggdonasjon og assistert befruktning til enslige. I
et innlegg i Aftenposten er det et donorbarn som skriver at han
opplever at debatten preges av politikere som tilsynelatende vil
lovfeste det meste som kan gjøre det lettere for folk å få egne
barn. «Barnas sak blir talt urovekkende lite», skriver denne gutten.
I innstillingen er ikke Høyre med
på noen merknader som sier noe om at barns rettigheter skal bli
oppfylt for at de skal få vite hvem mor og far er. Er Høyre enig
i at dette er avgjørende viktig, og enda viktigere når Høyres statsråd
svarer at han ikke alltid vet hvor donorgiverne kommer fra. Det
er viktigere å bidra til flertall for at det blir enda flere donortiltak
i Norge.
Sveinung Stensland (H) [11:56:30 ] : Først av alt er det mangel
på sæddonorer i Norge. Jeg tror de fleste partiene er enig i at
vi trenger flere sæddonorer.
Jeg er ikke enig i at vi ikke er
med på noen merknader når det gjelder barns behov for å vite. Blant
annet er vi en sterk forsvarer for å senke aldersgrensen fra 18
til 15 år, og vi er imot alt som handler om at ingen skal kjenne donor.
I mitt innlegg som jeg nettopp har
holdt, var jeg flere ganger tydelig på at hensynet til barn skal
veie tungt, så jeg kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsen. Vi
er ikke sammen i alle merknader, men jeg er glad for at Kristelig Folkeparti
og Høyre står sammen i så mange merknader. Så skiller vi litt lag
når det kommer til eggdonasjon og dette her.
Presidenten: Dermed
er replikkordskiftet avslutta.
Bård Hoksrud (FrP) [11:57:32 ] : Jeg tror jeg skal starte med
å takke saksordføreren for en god gjennomgang og oppsummering av
de forslagene som ligger her, og av de store forskjellene i saken
– der hvor det er uenighet.
Jeg er veldig glad for at vi i dag
skal behandle stortingsmeldingen om evaluering av bioteknologiloven. Det
er ca. 15 år siden dagens gjeldende bioteknologilov ble vedtatt.
Den gangen ble det faktisk lagt til grunn at loven skulle evalueres
etter fem år. Det er derfor nesten ti år på overtid at vi nå endelig
skal behandle saken. Både jeg og Fremskrittspartiet er derfor veldig
fornøyd med at saken endelig kommer til behandling i Stortinget,
og at det faktisk er Høyre–Fremskrittsparti–Venstre-regjeringen
som sørger for at Stortinget nå får behandlet denne viktige saken.
Jeg registrerer at noen andre partier
mener det har tatt for lang tid og at den burde kommet for lenge
siden. De satt i regjering noen år etter at man egentlig skulle hatt
saken i Stortinget, men nå er den her, og nå får vi behandlet saken.
Selvfølgelig er det viktig fordi dagens lov er overmoden for endringer.
Teknologien og mulighetene har blitt helt annerledes enn det de
var bare for noen få år siden – eller aller mest, for 15 år siden.
Det har skjedd veldig mye.
Jeg har lyst til å si at det er
svært interessant å jobbe med denne saken fordi det gir både mye
ny kunnskap og læring. Det har vist at det er mange dilemmaer og
mange meninger og brytninger som faktisk skal utfordres gjennom
en sånn debatt.
Grunnleggende etiske problemstillinger
som går igjen i bioteknologidebatten, er spørsmål om den enkeltes
autonomi, informasjon, samtykke, rett til å vite, rett til ikke
å vite og embryoers, fosters og framtidige generasjoners status.
Debatten berører også grunnleggende spørsmål om tilknytningen mellom
foreldre og barn. På vegne av Fremskrittspartiet vil jeg derfor
understreke at regulering av medisinsk bruk av bioteknologi og bruk
av genetisk informasjon må bygge på sentrale etiske verdier i vårt
samfunn. Dette slås også klart fast i lovens formål i dag, som også
en enstemmig komité støtter opp om og slår fast skal være en rettesnor
også framover.
Komiteen har avholdt to høringer,
hvor man på en god måte fikk belyst mange av de dilemmaene, utfordringene
og mulighetene som finnes på dette viktige området. Utvikling innenfor
dette området går veldig fort, men allikevel må vi våge å ta opp
de vanskelige spørsmålene. Det er derfor vi har støttet at vi bør
se på hvordan vi oftere kan følge opp loven framover. Det kan handle
om retten til å vite, men også retten til ikke å vite. Det synliggjør
at dette er en vanskelig sak, som kan få store konsekvenser også
for framtidige generasjoner uansett om man går for det ene eller
det andre.
Jeg vet også at for mange handler
denne saken om hvor man står plantet når det gjelder egne meninger,
tro og livssyn. Jeg vil derfor vise til at vi i Fremskrittspartiet har
hatt gode og brede diskusjoner, og det er delte meninger om flere
av disse spørsmålene. Jeg vil derfor redegjøre for at Fremskrittspartiet
i denne saken i sitt program har slått klart fast at vi er imot
surrogati og vil derfor ikke åpne for det i Norge. Når det gjelder
eggdonasjon, har vi i partiprogrammet åpnet for det og vil derfor støtte
dette. For oss handler dette om likestilling.
Et flertall på Fremskrittspartiets
landsmøte i slutten av april sa klart ja til å støtte at også enslige
skulle få mulighet til å kunne få assistert befruktning. Men i Fremskrittspartiets
prinsipprogram ligger det til grunn at våre representanter er fristilt
i dette spørsmålet. Det vil derfor være mulig at enkeltrepresentanter
vil benytte denne muligheten og stemme imot.
Før jeg kort redegjør for noen av
Fremskrittspartiets standpunkter, som Fremskrittspartiet støtter,
ser jeg på klokken, president. Jeg skulle egentlig hatt 10 minutter, og
nå har jeg bare fått 5 minutter. Jeg har ikke mye tid igjen hvis
vi skal følge det, men håper at jeg kan fortsette litt til.
Før jeg redegjør litt kort for noe
av det vi går inn for, vil jeg si at både for meg og for Fremskrittspartiet
var John Alvheim en person som var klar på hvor han sto. Han var
også den gangen han var på Stortinget, en eldre herremann. Men han
var veldig klar og tydelig på at det var viktig å være framoverlent,
se og ta i bruk muligheter innenfor gen- og bioteknologi for å hjelpe
syke mennesker og sørge for at mennesker kan bli friske. Mange her husker
sikkert Mehmet-saken fra 2004, som skapte et voldsomt engasjement.
Men for Fremskrittspartiet er det å være framoverlent i slike saker
viktig, og vi ser mange positive muligheter.
Presidenten: Du
skal få dine 5 minutt ekstra.
Bård Hoksrud (FrP) [12:02:22 ] : Veldig bra – takk, president!
Jeg vil kort redegjøre for noe av
det vi er med på i innstillingen. Jeg vil også minne om at det kommer
flere muligheter fram mot den endelige behandlingen av loven når
den kommer til Stortinget om en liten stund, eller kanskje om en
litt lengre stund. Vi håper den skal komme så raskt som mulig.
I tillegg til avklaring om surrogati
og eggdonasjon, som jeg tok opp tidligere i innlegget, er vi også
nå veldig klare og tydelige på at ved assistert befruktning skal donor
være kjent i den forstand at man skal kunne finne tilbake. Og når
man blir 15 år, skal man kunne få mulighet til å få vite om sitt
biologiske opphav.
Fremskrittspartiet støtter at man
skal kunne gå videre og bl.a. lagre egg lenger enn det man gjør
i dag. Vi er mer opptatt av at man skal se på hvor lenge man skal
få tilbud om assistert befruktning, og det er et flertall i komiteen
enig i. Men etter å ha pratet med fagfolk er man litt usikker på
hvor den grensen skal gå. Jeg tror det er viktig at helseministeren
og regjeringen kanskje ser litt på dette. Hvor ligger grensen for
hvor lenge man skal få tilbud om dette? Nå sier man bare at man
ønsker å se på muligheten for å legge til grunn at det er alder.
Og som representanten Stensland fra Høyre tok opp, er det noen dilemmaer
når det gjelder hvor lenge man kan få barn. Derfor mener jeg det
er viktig at man ser videre på det fram til loven kommer, og at
man kanskje bør være tydelig på å sette en aldersgrense. Det handler
også om kostnader når man tillater lengre lagring. Da mener Fremskrittspartiet
i hvert fall at en større del av det bør faktisk betales av den
enkelte.
Så til aldersgrense. Vi ønsker å
åpne for at det skal være 15 års aldersgrense som ligger til grunn
for at man skal kunne få vite om opphavet sitt, fordi det er viktig. Og
det er viktig at det er en ikke-anonym donor – jeg må passe på så
det blir riktig her – nettopp fordi man skal kunne finne ut av det
hvis det er sykdommer, arvelige sykdommer. Det kan være viktig at
barnet eller den det gjelder, faktisk skal kunne få hjelp, hindre
at man blir syk.
Jeg vil stoppe her.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [12:05:26 ] : Eg har eit spørsmål som gjeld
eggdonasjon, som Framstegspartiet går inn for. I innstillinga går
fleire parti inn for såkalla embryodonasjon, altså at ein kan donera
eit ferdig befrukta egg. Då vil ikkje foreldra ha nokon biologisk
tilknyting til det barnet som vert født. Eg ser ikkje at Framstegspartiet
har gått inn på dette i merknadene. Dei har heller ikkje merknader
om at dei er mot, så eg vil spørja kva Framstegspartiet eigentleg
meiner om embryodonasjon. Er de for, eller er de imot? Og i begge
tilfelle: Korleis grunngir de standpunktet?
Bård Hoksrud (FrP) [12:06:10 ] : Vi mener at dette er et utfordrende
spørsmål. Utgangspunktet vårt er at vi er positive, men vi ønsker
også å bruke tiden fram til lovforslaget kommer, til å se enda nærmere
på dette. Men utgangspunktet vårt er at vi er positive.
Nicholas Wilkinson (SV) [12:06:38 ] : Til nå har det vært krav
om godkjenning i bioteknologiloven for bruk av genterapi. Det blir
enda viktigere, for det kommer mer genterapi i framtiden. Norge
skal styres fra Norge, mener SV. Vi skal selv bestemme hvordan vi
vil ha det i landet vårt, og hva vi vil ha i landet. Men Fremskrittspartiet
foreslår å oppheve kravet om norsk godkjenning og vil i stedet støtte
overstyring fra EMA i Europa. Hvorfor mener Fremskrittspartiet det
er klokt å frata det norske folk retten til å styre over hva slags
genterapi vi skal ha i Norge?
Bård Hoksrud (FrP) [12:07:22 ] : Det er nok sånn at SV og Fremskrittspartiet
har forskjellige utgangspunkt. Vi er opptatt av at man i utgangspunktet
skal få lov til å gjøre det hvis det er lovlig, hvis det er godkjent,
også internasjonalt. Det er ikke det utgangspunktet representanten
Wilkinson velger, hvor han later som at dette handler om at man
skal kunne få lov til å gjøre mer. Utgangspunktet til SV er nok
heller at man ønsker å begrense mulighetene for folk. Vi mener at
det bør være åpning for at man skal kunne få muligheten til å bruke dette
hvis man ønsker det. Det er faktisk slik at man velger å gjøre dette
allikevel. Mange velger å dra til utlandet og ta disse testene,
og da tror vi det er riktig å forholde seg til at dette er internasjonalt.
Olaug V. Bollestad (KrF) [12:08:24 ] : Fremskrittspartiet,
sammen med Arbeiderpartiet, ønsker å gi et offentlig tilbud om tidlig
ultralyd, og i tillegg en NIPT-test til alle gravide som er over
38 år. Kunnskapssenteret sa i 2012, og Norsk gynekologisk forening
i 2013, at det var begrenset medisinsk gevinst og nytteverdi av
tidlig ultralyd. Det handler om, ifølge Norsk gynekologisk forening
og Kunnskapssenteret, i stor grad å finne avvik og kromosomfeil.
Da snakker vi til syvende og sist om trisomi 13, 18 og 21. Det er
trisomi 21 som er Downs syndrom. Ønsker Fremskrittspartiet i økt
grad et sorteringssamfunn – når det ikke er noen helsegevinst i
tidlig ultralyd?
Bård Hoksrud (FrP) [12:09:14 ] : Nei, det gjør vi ikke, men
vi er opptatt av å kunne få vite om det er sykdommer og andre ting.
Derfor er vi positive til det som ligger i merknaden.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Kjersti Toppe (Sp) [12:09:42 ] : I dag skal vi altså behandla
bioteknologimeldinga, ei evaluering av bioteknologilova.
Det er snart eitt år sidan regjeringa
fremja denne meldinga. Regjeringa la fram ei melding der dei på
fleire viktige og heilt sentrale punkt ikkje tok stilling, da regjeringa
ikkje hadde noka meining. Statsråd Bent Høie lét ansvaret gå frå
seg. Han har sidan late regjeringspartnarane Framstegspartiet og
Venstre skaffa fleirtal på kryss og tvers i Stortinget, ofte imot
det Høgre sjølv har stått for. Dette er sjeldan kost, og det er
uvanleg. Det fører no til ei sterk liberalisering av bioteknologifeltet.
Feltet vert meir individretta. Det handlar meir om dei vaksne sin rett
til å få barn og mindre om barns rett til foreldre.
Føremålsparagrafen vert ikkje endra,
og det er jo bra: Medisinsk bruk av bioteknologi skal utnyttast
til beste for menneske i eit samfunn der det er plass til alle,
utan diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på etiske normer
nedfelte i vår vestlege kulturarv. Men sjølv om føremålsparagrafen
består, vert innhaldet likevel betydeleg endra. Intensjonen bak
føremålet vert svekt.
At eit fleirtal på Stortinget vil
opna for eggdonasjon, har vore kjent, i alle fall etter Høgre sitt
landsmøte. Senterpartiet meiner at dette er uheldig. Det bryt eit
viktig prinsipp om at den som føder barnet, er barnets biologiske
mor. Det vert opna for eit nytt prinsipp, der egg vert flytta frå
kvinne til kvinne. Vi meiner det ikkje kan samanliknast med sæddonasjon.
Dette handlar ikkje om likestilling, som mange vil bagatellisera
det til.
Men det som er enda meir oppsiktsvekkjande,
er at eit fleirtal på Stortinget ser ut til å villa tillata dobbeltdonasjon,
altså å donera både egg og sæd samtidig – donasjon av ferdig befrukta
egg, embryodonasjon. Foreldra vil ikkje ha noka biologisk tilknyting
til barnet. Kva er eigentleg den store skilnaden da frå surrogati?
Fleirtalet ser heilt vekk frå biologisk tilknyting, som er ramma
for assistert befruktning. Det vert bevisst lagt til rette for at det
i Noreg skal fødast barn utan biologiske band til foreldra.
I FNs barnekonvensjon artikkel 7
vert det slått fast at barn har rett til så langt det er mogleg,
å kjenna foreldra sine og få omsorg frå dei. Fleirtalet meiner visst
at dette ikkje har noka som helst betydning når det kjem til stykket.
Senterpartiet fremjar forslag saman
med Kristeleg Folkeparti om ikkje å opna opp for eggdonasjon eller donasjon
av befrukta egg i Noreg.
Surrogati er framleis ein skanse
dei aller fleste parti støttar, utanom Venstre. Senterpartiet meiner
at dagens forbod ikkje er reelt i Noreg. Vi meiner det må utgreiast korleis
innføring av straffereaksjon for privatpersonar som inngår avtale
om kommersiell surrogati, kan utformast for ikkje å straffa barna.
Eit fleirtal vil tillata assistert
befruktning til einslege. Senterpartiet er ueinig. Vi meiner at
dette framleis må vera eit tilbod som skal vera for par. Å tillata
dette vil utfordra prioriteringane i helsevesenet vårt. Høgre seier dei
vil løysa det ved å innføra ein betydeleg eigendel, men alt kan
heller ikkje løysast ved høge eigendelar. Og er det så viktig at
det vert eit offentleg tilbod for einslege kvinner å få barn? Utan
at dei har partnar og utan at dei slit med sjukdom og infertilitet,
er det vanskeleg å forstå at dette da skal vera eit tilbod for dei
med ressursar.
Fleirtalet skriv i ein merknad at
det er «egnethet» som skal bestemma om ein får tilbod om assistert
befruktning om ein er einsleg, men det skal jo verta litt av ein
dommarjobb staten tar på seg når helsevesenet skal definera og bestemma
kven av dei einslege kvinnene som har godt nok nettverk og ressursar
til å få tilbod om assistert befruktning. Det viktige her er at
ein bryt med prinsippet om at assistert befruktning skal vera eit
tilbod innanfor visse rammer for dei som slit med å få barn, altså
at det er ei medisinsk problemstilling. Å vera einsleg er ingen
sjukdom. Barn har rett til to foreldre. Staten bør ikkje leggja
til rette for noko anna.
Regjeringa føreslår at alle som
skal få tilbod om assistert befruktning, skal vurderast både medisinsk
og ut i frå omsorgsevna til paret. Det skal innførast klarare og felles
retningslinjer for denne omsorgsvurderinga. Senterpartiet støttar
dette. Men vi støttar ikkje at det skal innførast krav til barneomsorgsattest
for assistert befruktning. Ifølge regjeringa er dette ein politiattest
som angir om personen er sikta, tiltalt, har vedtatt førelegg eller
er dømt for brot på fleire straffebestemmingar, som f.eks. seksuallovbrot,
drap, narkotikalovbrot og grov valds- og ranskriminalitet.
Ein barneomsorgsattest er slik ganske
omfattande og ikkje ein attest som berre skal kunna avdekkja seksuallovbrot.
Vi synest at grenseoppgangen vert vanskeleg: Kvar går grensa? Kva
typar tidlegare kriminalitet og domfellingar er ikkje foreinlege
med det å vera foreldre? Er det ran, er det narkotikadom? Senterpartiet
føreslår at det ikkje vert innført eit slikt krav til barneomsorgsattest.
Så til forslaget om å la friske
kvinner få rett til å lagra eggceller heilt uavhengig av om det
er nokon medisinsk grunn til det: Friske kvinner skal få tilbod
frå staten om å frysa ned egg, sånn i tilfelle, slik at ein kan
ha unge og friske egg i reserve – kjekt å ha når ein seinare i livet
vurderer å få barn!
For det første er dette i høgste
grad ein drivar for å gjera barn til ei bestillingsvare. For det
andre er det mange andre ting velferdsstaten bør bruka ressursane
sine på enn å gi friske kvinner tilbod om dette. Å snakka om ein stor
eigendel, som Arbeidarpartiet gjer, hjelper ikkje. Er det så viktig
for Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Venstre å gjera dette til
eit offentleg tilbod, så er det eit paradoks at det berre skal gjelda
dei som har råd til det.
Sameleis er det oppsiktsvekkjande
at eit fleirtal vil opna for mitokondriedonasjon. Det betyr at barnet
vil få genetisk arvemateriale frå tre foreldre. At det er eit lite genmateriale
det er snakk om, synest eg det er ganske oppsiktsvekkjande at ein
argumenterer med. Eit gen er eit gen. Og det er ein diskusjon fagleg
om metoden er medisinsk trygg. Ein lagar genetiske forandringar
i kjønnsceller enten før eller like etter befruktning. Eg hadde
ikkje trudd at Noreg ville tillata dette. Men nei, Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og Venstre i førarsetet ber regjeringa sjå til
Storbritannia for å læra meir og å innføra dette i Noreg når dette
er trygt. Men kvar har prinsippa vorte av? Finst det inga grense
lenger, inga ramme rundt det å skapa eit friskt foster?
Når det gjeld preimplantasjonsdiagnostikk,
er Senterpartiet opptatt av ikkje å liberalisera, men vi støttar
likevel forslaget om at det kan innvilgast PDG sjølv om ikkje søkjar
har påvist berarstatus, dersom ein av foreldra har 50 pst. sannsynlegheit
for alvorleg arveleg sjukdom som ikkje kan behandlast. For oss handlar
dette om retten til ikkje å vita om ein vil verta sjuk i framtida, og
om respekt for dei foreldra som ikkje ønskjer å testa seg.
Senterpartiet er klar på at vi ikkje
vil tillata forsking på befrukta egg. Vi vil halda ved lag dagens
krav til fosterdiagnostikk. Vi vil gå imot å gi tilbod om NIPT-blodprøve
for alle gravide. Vi vil at tilbodet om tidleg ultralyd skal vera
regulert som i dag og ikkje verta eit rutinetilbod til friske kvinner.
Det veit vi at berre har som medisinsk hensikt å diagnostisera om
fosteret har trisomi og Downs syndrom. Det fører ikkje til betre
helse for mor og barn, og det må vera ein sentral premiss.
Så til genetiske sjølvtestar: Bioteknologirådets
fleirtal meiner at genetiske sjølvtestar med diagnostiske eller behandlingsmessige
siktemål berre må tillatast i helsevesenet. Det meiner vi òg, så
vi fremjar dette igjen i eit forslag.
Elles støttar vi reduksjonen av
aldersgrensa for når ein skal få vita identiteten til donor, frå
18 til 15 år. Vi støttar ikkje ei generell utvida lagringstid for
egg, men opnar opp for at det kan søkjast om i enkelte tilfelle.
Med dette fremjar eg Senterpartiets
forslag i innstillinga. Så vil eg òg varsla at vi kjem til å støtta
forslag nr. 20, Arbeidarpartiets forslag som er fremja i salen i
dag.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har teke opp det forslaget som ho refererte til.
Det vert replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) [12:19:39 ] : Torbjørn Eggebø, som leder Nasjonal
behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin, uttaler
i Dagens Medisin at alle kvinner bør få tilbud om tidlig ultralyd.
Han sier videre at 38-årsgrensen ble satt i 1983, ut fra hvor mange
fostervannsprøver helsevesenet hadde kapasitet til å gjennomføre.
Gynekolog Peter Molnar ved Majorstuaklinikken uttaler følgende:
«På de 15 årene jeg har jobbet med
ultralyd i Norge har jeg merket en eksplosiv økning. Svært mange gravide
benytter seg av tidlig ultralyd, i hvert fall i byene hvor tilbudet
er stort.»
Er representanten Toppe bekymret
for at kvinner i distriktene ikke får et likeverdig helsetilbud
som kvinner i byene?
Kjersti Toppe (Sp) [12:20:26 ] : Nei, det er eg ikkje i det
heile bekymra for, for helsetilbodet i byane som representanten
snakkar om, er ikkje eit reelt helsetilbod. Det er ikkje eit tilbod
som vil sikra betre helse for mor og barn. I den første perioden
min på Stortinget var dette ei stor sak. Då var det ein minister
frå Arbeidarpartiet som arrangerte ein stor konsensuskonferanse,
fordi det var så mange fagmiljø som meinte forskjellige ting. Enkelte
fagmiljø var overtydde om éin ting, andre fagmiljø sa det motsette.
Dei arrangerte ein stor konsensuskonferanse, og i rapporten vart
det einigheit om at det ikkje var tilrådeleg å innføra dette som
eit rutinemessig tilbod for friske gravide, fordi det hadde ingen
helsegevinst for mor og barn. Det er det eg framleis støttar meg på,
og det er eg faktisk veldig trygg på at framleis er det rette.
Sveinung Stensland (H) [12:21:28 ] : Som representanten Toppe
var inne på i sitt innlegg, er Senterpartiet det eneste partiet
som ikke ønsker en barneomsorgsattest. Men i begrunnelsen overser
representanten elegant det faktum at vi nå snakker om svangerskap
der staten og det offentlige er en tilrettelegger, i motsetning til
de aller fleste, som gjør det på naturmetoden. Hun reflekterer heller
ikke over at en adopsjon stiller tilsvarende krav.
Jeg har fulgt denne debatten nøye,
for det har vært gode argumenter i begge retninger. Men jeg bet
meg spesielt merke i lederen av Bioteknologirådet, som syntes det
var en god idé at vi nå stilte like strenge krav til å bli mor og
far som en allerede stilte til det å bli fotballtrener. Synes representanten
Toppe det er spesielt at en argumenterer så hardt mot en slik attest,
som en faktisk må ha i mange andre deler av samfunnet?
Kjersti Toppe (Sp) [12:22:24 ] : Eg innrømmer at dette er ein
ikkje heilt enkel debatt. Det er ei vurdering – det er argument
for, og det er argument imot. Vi har landa på at det ikkje er så
enkelt som å samanlikna med ein politiattest for ein fotballtrenar.
Dette er eit behandlingstilbod for par som har ein sjukdom, og då
vert det ikkje heilt samanliknbart.
Vi kunne gjerne ha vore med på ein
barneomsorgsattest, men eg synest at det som vert føreslått frå
regjeringa, er så omfattande. Om ein i sitt tidlegare liv har hatt ein
dom for narkotikabrot, skal ein ikkje då få rett til assistert befruktning?
Eg synest det vert ein vanskeleg grensegang der, og det er hovudgrunngivinga
for at vi stemmer mot det som no vert føreslått frå regjeringa.
Carl-Erik Grimstad (V) [12:23:33 ] : Jeg takker for innledningen
til representanten Toppe, som plasserer sitt parti der jeg forventet
å finne det – på et konservativt grunnlag, om enn noe gammelmodig.
Så har jeg lyst til å rette opp
en åpenbar misforståelse. Det er ikke slik at Venstre går inn for
mitokondriedonasjon – det gjør vi ikke.
Men mitt spørsmål er knyttet til
assistert befruktning for enslige. Ser ikke Senterpartiet dilemmaet
i at de som er interessert i det i dag, bare behøver å sette seg
på danskefergen for å få en – til og med – anonym donor til sitt barn?
Kjersti Toppe (Sp) [12:24:25 ] : Takk for at eg vert kalla
ein gamalmodig konservativ. Eg vert ofte skulda for å vera både
radikal og sosialist, så slik er det.
Til dette med at ein kan setja seg
på danskeferja: Det er ein god merknad i byrjinga av komitéinnstillinga,
der ein seier at det at ein kan få eit tilbod i eit anna land, ikkje
skal vera avgjerande for korleis vi skal laga til lovverket vårt.
Då var det nesten ikkje vits i å ha ei bioteknologimelding og eit
eige lovverk. Vi må meina det som Noreg meiner er bra for vår helseteneste
og våre innbyggjarar. Så vil det alltid vera slik at ein kan reisa
til utlandet og få eit anna tilbod, og særleg på dette feltet. Eg
meiner vi må sjå vekk frå det og bestemma det vi sjølve meiner er
det rette.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Nicholas Wilkinson (SV) [12:25:38 ] : Vi lager lover og regler
for å trygge folks liv og skape et godt samfunn for alle. I dag
er vi på feil vei. Helseforskjellene øker. Det er nå åtte års forskjell
i forventet levealder mellom de beste og verste bydelene i Oslo.
Forskjellene i makt og rikdom øker under denne regjeringen, og det
påvirker helsen vår. Der forskjellene går ned i resten av Europa, øker
de akkurat i Norge fordi vi har en blå regjering som har valgt en
politikk som rammer de mange, men hjelper de få. Derfor er det viktig
når vi diskuterer bioteknologimeldingen, at SV ønsker å ha et prinsipp
til grunn, og det er det motsatte, nemlig at det skal være en politikk
for de mange, ikke for de få.
Ny teknologi gir fantastiske muligheter,
men ofte er det svært dyrt. Det betyr at hvis det er overlatt til
et privat marked, er det kun en liten elite som vil få tilgang på viktig
behandling. Da er det et ansvar for oss her på Stortinget å vurdere
hva alle skal ha tilgang på, og hvordan vi skal regulere det, at
vi stopper ting som kan skade samfunnet.
Noe av det som kan være svært skremmende
med bioteknologi, er at vi ikke bare kan få økende klasseforskjeller
i dag, som vi har under denne regjeringen, men vi kan sementere
de forskjellene i selve biologien vår. Hvis vi har privat genterapi
mot noe som er arvelig, kan de rikeste betale for å genmodifisere
sitt avkom til å bli overlegne alle andre. Derfor er SV veldig glad
for at vi har med alle de andre partiene på å si nei til at det
skal være lov med gendoping, altså privat bruk av penger for å bedre
genene til sitt avkom, og at det ikke skal være lov å skape arvelige
endringer – som vil gjøre at man får en overklasse som ikke bare
er rik og får mer skattekutt av regjeringen i dag, men som øker
forskjellene, generasjon etter generasjon.
For å få ned forskjellene er det
også viktig at vi åpner for medisinsk hjelp til alle dem som ikke
selv har råd til å betale av egen lomme og reise verden rundt for
å få hjelp. Det er et offentlig ansvar å sikre lik tilgang til medisin.
Derfor er SV glad for at vi nå skal være tydeligere på å åpne opp
for viktig genterapi der det kan redde liv, at vi ikke etisk er
mot mitokondriedonasjon, men at vi må avvente til det er medisinsk
mulig å gjøre det. Men vi mener at regelverket ikke skal stenge
for noe som kan redde mange liv. Kanskje skal dette ikke gjøres
i Norge i det hele tatt, men at vi skal samarbeide med Storbritannia
– som allerede har startet – når de blir bedre. Men vi mener at
regelverket vårt må brukes til å sikre lik tilgang på medisinsk
behandling for folk som trenger det, uavhengig av størrelsen på
lommeboken. Derfor vil vi også ha forskning på befruktede egg, som
kan gi kunnskap som kan redde liv, men da med sterke og strenge
begrensninger.
Så er SV også et feministisk parti.
Kvinnekroppen kan gi liv, og det er det alltid noen som ønsker å
utnytte og overstyre. Derfor vil SV opprettholde forbudet mot surrogati
i Norge. Vi er med på forslag om å stoppe utnyttelse av kvinner
i den internasjonale surrogatiindustien, og vi foreslår tiltak for
å stoppe bruk av kommersiell surrogati i utlandet.
Vi er for PGD og testing som NIPT-testen
– fordi det er billigere og bedre og stopper påtvungen senabort,
som er mye verre – hvis kvinner først ønsker det. Vi ønsker at kvinner
selv skal ha rett til å bestemme over sin egen kropp. Derfor vil
vi gi kunnskap, og vi tror det er feil å nekte kvinnen kunnskap,
men vi støtter flere hjelpetiltak. Vi tror det er den riktige veien
for å sikre mangfold og muligheter i samfunnet, som f.eks. den kampen
SV kjørte for pleiepengene, som gjør det mulig å ha syke barn. For
vi er for et mangfold i samfunnet – men gjennom hjelp, ikke gjennom
å frata kunnskap.
Vi er for eggdonasjon med overskuddsegg,
og sæddonasjon og assistert befruktning til enslige, fordi vi tror det
er bra med mer kjærlighet og flere barn, hvis foreldrene har omsorgsevne.
Til sist vil jeg ta opp en alvorlig
ting. Det er at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet nå vil fjerne
kravet om godkjenning av genterapi etter bioteknologiloven. Dette
er svært alvorlig, for til nå har det vært enighet om at genterapi
og hvordan vi skal ha det i Norge, skal styres fra Norge. I stedet
vil de flytte dette til EMA i Europa, mens vi i SV mener at nordmenn
skal styres av det norske folk og fra det norske storting.
Da vil jeg gjerne ta opp forslagene
nr. 17 og 18 fra SV, og signaliserer at SV kommer til å støtte Arbeiderpartiets
løse forslag.
Presidenten: Da
har representanten Nicholas Wilkinson tatt opp de forslagene han
refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) [12:30:56 ] : Å ta et valg om å donere et egg
eller sæd er et dypt personlig valg. Når SV nå vil begrense eggdonasjon
til overskuddsegg fra par som selv har slitt med fertilitetsproblemer,
lurer jeg på hva representanten fra SV tenker om det presset man
kan føle for å donere sine overskuddsegg bare fordi man tilfeldigvis
var infertil selv. Er ikke dette en stor byrde å legge på en liten
gruppe?
Nicholas Wilkinson (SV) [12:31:26 ] : Dette var et veldig merkelig
argument, synes jeg, da Arbeiderpartiet også ønsker å åpne for at
folk skal kunne donere overskuddsegg. Så det samme spørsmålet kan
jeg stille tilbake til Arbeiderpartiet. Det er mangel på egg i alle
land som har åpen eggdonasjon. Vi er stilt overfor den samme utfordringen.
Ja, det er vanskelig, Men det er slik i dag at vi har ikke nok kunnskap,
mener vi – og det mener også mange i høringssvarene – til å vite
akkurat hvordan eggdonasjon og den tunge hormonkuren man skal gjennom,
påvirker menneskekroppen. SV er veldig åpen for å se på dette videre
når mer kunnskap kommer, men vi tror det er lurt når vi skal gjøre
store endringer, å starte med ett skritt om gangen. Derfor vil vi
oppheve forbudet mot eggdonasjon og sier at vi ønsker å starte forsøket
vårt med dem som tar ut egg allerede, og la dem donere overskuddsegg.
Jeg synes heller det da er ganske skremmende at Arbeiderpartiet
velger å bryte alle barrierene samtidig, uten at vi vet nok om hvordan
dette påvirker kvinnekroppen over tid.
Sveinung Stensland (H) [12:32:35 ] : Jeg noterer at representanten
Wilkinson velger å bruke sin tilmålte tid på å diskutere ulikhet
i helse når vi andre vil snakke om bioteknologi. Når det først blir
tatt opp: Den største faktoren for ulikhet i helse i Norge er røyking.
Det er røyking som gjør at folk får mange sykdommer, og det er mye
mer røyking blant dem som er sosioøkonomisk dårligere stilt i Norge.
Hvorfor stemte da SV imot flere av de innstrammingene i tobakksskadeloven
som nettopp vil ha betydning for den faktoren som betyr mest for
ulikhet i helse, da vi sist behandlet tobakksskadeloven? Var det
et sosialt godt standpunkt å ta; at SV aktivt motarbeider de viktigste
tiltakene vi har hatt oppe for å få mindre røyking – og altså mindre
ulikhet i helse?
Nicholas Wilkinson (SV) [12:33:31 ] : Nå har det seg faktisk
slik at SV akkurat har fremmet et forslag i Stortinget om å stramme
inn hele røykeloven, bl.a. sammen med Kristelig Folkeparti. Vi har
fremmet forslag om innstramming akkurat nå, som er til behandling
i komiteen.
Så skjønner jeg at Høyre blir veldig
stresset når vi snakker om ulikhet i helse. Det er kanskje ikke
så rart, for vi ser at under denne regjeringen øker forskjellene
i makt og rikdom dramatisk. En stor sak i dag i Helse-Norge i alle
medier viser at forskjellene mellom liv og død i Norge øker kraftig
under Høyre-regjeringen. Det har seg faktisk slik at bioteknologimeldingen
som vi behandler nå, påvirker forskjellene i helse. Det at vi i
SV sier at vi ikke vil ha arvelighet og gendoping, påvirker forskjellene
i helse i Norge. Derfor er det viktig når vi snakker om noe som
er så etisk viktig, at vi også er tydelig på hva vår etikk og moral
er når vi behandler etiske spørsmål. For SV er det dette. Vi vil
ha en politikk for de mange, ikke for de få, der alle får like gode
muligheter, også basert på bioteknologiloven.
Kjersti Toppe (Sp) [12:34:42 ] : Leiaren i Bioteknologinemnda
var veldig tydeleg i høyringa på forslaget om lagring av egg utan
medisinsk grunn. Eg er noko overraska over at SV i innstillinga
ikkje har klart å konkludera i denne problemstillinga. Ein viser
til både fordelar og ulemper og meiner at dette ikkje er grundig
nok vurdert, og ein ber regjeringa vurdera desse fordelane og ulempene
ved å opna for lagring av ubefrukta egg når det ikkje er medisinske
grunnar til det. Ser ikkje SV at dette er å gå utover rammene for
kva ein velferdsstat skal bruka pengar på, når det ikkje er kopla
opp mot sjukdom?
Nicholas Wilkinson (SV) [12:35:39 ] : Dette stemmer ikke. SV
har konkludert, og vi har konkludert med at det ikke er nok kunnskap.
Det synes jeg ikke er noe å harselere over. Det synes jeg er en
ganske alvorlig sak. Vi behandler en bioteknologilov som skal stå
seg mange år inn i framtiden. Når vi da får et framlegg om lagring
av ubefruktede egg hvor det ikke er konkludert godt nok, der det
mangler kunnskap, er det ikke bare slik at jeg har vegret det bort.
Jeg er ganske stolt av at SV er det partiet som står fram og sier:
Her trenger vi mer kunnskap for å fatte gode beslutninger.
Jeg er enig med representanten Kjersti
Toppe i at det finnes begrensninger for hva velferdsstaten skal
gjøre. Det er viktig. Men for SV er det ett veldig tydelig mål.
Det er at vi skal bruke bioteknologimeldingen til å skape et samfunn
for de mange og ikke for de få. Hvis vi får kunnskap som viser at
lagring av ubefruktede egg uten medisinsk grunn kan hjelpe befolkningen,
kan gi folk et bedre liv, kan vi vurdere å åpne opp for det, men
vi vil ikke vurdere å åpne opp for det i dag. Vi stemmer mot det, men
vi ønsker mer kunnskap.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Carl-Erik Grimstad (V) [12:37:01 ] : Først har jeg lyst til
å takke komitélederen og saksordføreren for en usedvanlig god og
balansert fremstilling. Jeg vet dette opptar henne personlig, og
derfor er det enda større grunn til å gi henne takk for innlegget.
Det sies ofte at lover er størknet
etikk. I så måte er Stortinget i dag invitert til å tegne et øyeblikksbilde
av en etisk utvikling som går raskere enn mange av oss liker. Bioteknologien
gir fantastiske muligheter for å kurere og lindre, men den stiller
oss også overfor evige spørsmål om hva det er å være menneske, og
hvor langt vi kan gripe inn i kroppens og sjelens økologi, for å
bruke et slikt begrep.
I går diskuterte vi her i salen
en justering av inflasjonsmålet fra 2,5 til 2 pst., men mens jeg
fulgte debatten, slo det meg at vi med fordel kunne ønsket oss en nedjustering
av bioteknologiens inflasjonsmål, slik at vi i større grad kunne
ta inn over oss de raske endringene som finner sted. Det er et symptom
på denne raske utviklingen at vi denne våren har måttet utsette
fristen for avlevering av komiteens innstilling for at et par partilandsmøter
skal kunne ta stilling til viktige etiske spørsmål – før de etter
kort tid størkner i lovtekster.
At vi nå skal revidere loven, vil
noen si er på høy tid. Den har ikke vært revidert på 15 år. Det
er mange kontroversielle og vanskelige spørsmål her, så det forklarer at
verken den rød-grønne eller den nåværende regjeringen har klart
å legge frem en evaluering for Stortinget før nå. De som følger
denne debatten, og det er sikkert mange, vil oppdage at skillelinjene
i noen grad går på tvers av den tradisjonelle høyre–venstre-aksen
i norsk politikk. Jeg tror dette er et sunnhetstegn.
Så vil jeg be fagmedisinerne – og
det over gjennomsnittlige interesserte publikum – om å bære over
med oss ikke-medisinere i helsekomiteen, som mens lovteksten utformes,
kunne komme til å la oss berøre langt inn i all uansvarlighet av
tunge, triste menneskeskjebner, der lovtekstene kan komme til å
sette tilsynelatende altfor strenge grenser.
Det er åpenbart nødvendig med en
streng regulering og en styrt utvikling, riktig nok. Jeg tror f.eks.
det ikke er noen her i salen som ønsker å åpne for å endre egenskaper
som skal kunne gå i arv, eller at genterapi skal kunne brukes til
å forbedre menneskelige egenskaper, eksempelvis gjennom gendoping.
Likevel mener de fleste at genterapi og genredigering som kan gi
bedre medisinsk behandling og kurere alvorlig sykdom, er av det
gode.
Vi er heldigvis mange som er enige
om at vi skal bruke teknologien til å bekjempe sykdom, enten det
er genterapi på fostre, eller senere gjennom å modifisere somatiske
celler. Venstre sier ja til genterapi på fostre, og vi sier ja til
genterapiforskning på befruktede egg. Utprøvende behandling er usikker,
og en del forskning er etisk utfordrende, men uten dette ville vi
heller ikke kommet videre med å behandle eller eliminere alvorlig
sykdom.
Når det gjelder mitokondriedonasjon,
så ønsket ikke Venstre å åpne for dette nå. Vi mener det er behov
for en bredere debatt om dette i Norge, som de hadde i Storbritannia
før de tillot det der. De raske fremskrittene på dette området understreker
behovet for en løpende og dynamisk evaluering av loven, noe vi fremmer
forslag om her i dag.
Før jeg går videre, vil jeg understreke
at Venstre er kompromissløse når det gjelder å sette barns beste
før alt annet. Det beste som kan skje et barn, er å bli brakt inn
i en familie som lengter etter barnet, som går gjennom ild og vann
for å gjøre dets beste. Den største endringen i den moralske refleksjonen
omkring bioteknologiske temaer har trolig de siste årene dreid seg
om en oppgradering av barnets sosiale omgivelser, mens betydningen
av det genetiske opphavet er blitt tonet ned.
Verden er full av eksempler på svik
mot barn som har to biologiske foreldre, foreldre som svikter oppgaven
og utsetter sine avkom for ubeskrivelige overgrep. Barn har ingen
garanti for en god oppvekst, selv om alt har skjedd etter naturmetoden
– med én mann og én kvinne til stede. Som følge av den etiske og
teknologiske utviklingen i årene fremover kommer vi til å se et
utall av familiekonstellasjoner, relasjoner som vi i dag finner
uvante og merkelige, men som kommer til å høre normaltilstanden
til i løpet av få år. Fordelen med å ha levd en stund er at jeg
vet hvor kort tid siden det er at barn med én forsørger ble stigmatisert
og sett ned på. Vi er for tiden inne i en situasjon hvor stadig
flere ser det som helt naturlig at også familier med to foreldre
av samme kjønn får barn. Alle barn, uansett familiekonstellasjon,
må sikres en god barndom.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [12:42:01 ] : Eg kjenner Venstre som eit
parti som er opptatt av rettane til barna og har lange tradisjonar
for det, og eg synest det er veldig flott at Venstre går inn for
å ratifisera den tredje tilleggsprotokollen i FN osv. Men i bioteknologispørsmål
synest det som om ein ikkje er noko betenkt over å tillata eit tilbod
der barn – f.eks. gjennom eggdonasjon og sæddonasjon i kombinasjon,
altså embryodonasjon – ikkje vil ha nokon biologiske band til foreldra
sine, som dei skal verta oppdratt hos, og at ein i merknader på
ein måte bagatelliserer argumentet om dei biologiske tilknytingane.
Er det slik at Venstre ikkje er opptatt av dette på bioteknologifeltet,
av rettane til barna?
Carl-Erik Grimstad (V) [12:43:06 ] : Selvfølgelig er Venstre
opptatt av det. Som jeg sa i mitt innlegg: Det jeg tror er den største
forskjellen fra tidligere og til de siste årene, er at vi oppgraderer
det sosiale miljøet rundt barnet – kanskje på bekostning av det
biologiske – og at mye av det som skjer barn av ondt i verden i
dag, slett ikke har med biologisk opphav å gjøre.
Olaug V. Bollestad (KrF) [12:43:49 ] : Venstre er med på et
forslag til vedtak der de ber «regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte for å sette begrensninger for bruk av donorsæd til
antall familier per donor, ikke antall barn per donor». Hvor mange
barn mener Venstre egentlig at hver enkelt donor bør kunne få? Én
ting er utfordringen at det er mange barn som får halvsøsken, men
ser ikke Venstre også utfordringen med at donoren skal være kjent,
at han kanskje skal forholde seg til x antall barn på et tidspunkt?
Spørsmålet mitt er: Hvor mange barn skal hver donor kunne ha?
Carl-Erik Grimstad (V) [12:44:39 ] : Jeg hadde forventet dette
spørsmålet fra representanten Bollestad, vi har vært inne på dette
tidligere.
Nå har det seg slik at Venstre ser
på familiekonstellasjonen som spesielt viktig her. Vi opplever at
barns rett til å få biologiske søsken innen én familiekonstellasjon er
viktig, og at vi derfor ikke setter noen grenser, utover det vi
allerede har snakket om når det gjelder antall barn. Jeg opplever
problemstillingen til representanten som egentlig litt oppkonstruert
og litt teoretisk.
Olaug V. Bollestad (KrF) [12:45:27 ] : Men i Sverige har de
– og de er ca. 10 millioner innbyggere – satt grenser for dette
fordi det faktisk er en utfordring for ungene at det blir veldig
mange unger som skal forholde seg til én donor. Ser ikke Venstre
den problemstillingen – på ungenes vegne?
Carl-Erik Grimstad (V) [12:45:49 ] : Selvfølgelig ser vi den
problemstillingen, men jeg tror vi skal gå over den broen når vi
kommer dit.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Statsråd Bent Høie [12:46:15 ] : I dag kan Stortinget endelig
debattere og ta stilling til hvordan bioteknologifeltet bør reguleres
framover. Jeg vil takke komiteen for å ha gjort en god jobb med
innstillingen. Denne debatten er imidlertid ti år forsinket. Den
rød-grønne regjeringen skulle ha evaluert loven i 2008, men klarte det
ikke i løpet av sine åtte år i regjering.
Solberg-regjeringen leverte stortingsmeldingen
som debatteres i dag, i sin første periode. Noen har kritisert at meldingen
ikke konkluderer i alle spørsmål, og at det overlates til Stortinget
å konkludere. Jeg er ikke enig i den kritikken. Meldingen løfter
alle problemstillinger med argumenter for og imot, og det gir et
godt grunnlag for debatt i Stortinget. Noen av temaene er det helt
riktig at regjeringen ikke har konkludert på. Det er rett og slett fordi
vi er helt åpne om at de to partiene som da satt i regjering, hadde
ulike syn på mange av disse områdene. Jeg har tro på at stortingspolitikere
er i stand til både å debattere og å konkludere selv, selv om mange
av disse spørsmålene er etisk vanskelige.
Bioteknologi gir mange muligheter
til beste for mennesket, men det er Stortinget som bør bestemme
hvor de etiske grensene skal gå for de mulighetene som teknologien
gir. Jeg er enig med komiteens flertall i at denne grensen skal
vurderes etter vårt syn på etikk og verdier i Norge, uavhengig av
hva som eventuelt er tillatt i andre land. Jeg er spesielt glad
for at komiteen står fast på at formålet med loven fortsatt skal
være at bioteknologi skal kunne utnyttes til beste for mennesket
i et samfunn der det er plass til alle.
Det er også godt å se at de fleste
av regjeringens forslag har fått bred støtte i komiteen. Dette vil
bl.a. styrke barnas rettsstilling ved at aldersgrensen for retten
til å få vite hvem som er donor, settes ned fra 18 til 15 år, ved
at foreldre får plikt til å informere barna om at de er blitt til ved
donasjon, og ved at reglene for vurdering av egnethet hos par som
vil søke om assistert befruktning, bedres, bl.a. ved innføring av
plikt til å legge fram barneomsorgsattest.
Det er også bra, og på høy tid,
at kvinner med medisinske tilstander som kan medføre infertilitet
i ung alder, skal få rett til å lagre ubefruktede egg. Jeg er glad
for at flertallet i komiteen støtter regjeringens forslag om å åpne
for gentesting av befruktede egg i noen tilfeller, selv om søkeren
ikke ønsker å få påvist bærerstatus for bl.a. Huntingtons sykdom,
som er en alvorlig arvelig sykdom. De få parene dette gjelder, bør
kunne få hjelp til å få barn og samtidig slippe å vite om de selv
med stor sannsynlighet vil utvikle en alvorlig arvelig sykdom som det
ikke er behandlingsmulighet for.
Det er bra at komiteens flertall
støtter forslaget om å harmonisere og forenkle dagens regler om
genterapi. Reglene vil bli lettere å praktisere samtidig som en
opprettholder en streng regulering av feltet. Jeg er også glad for
at flertallet i komiteen støtter forslaget om å gi klare regler
for når bioteknologiloven gjelder for forskning som omfatter prediktive
genetiske undersøkelser, dvs. tester som viser om man har en bestemt
genfeil som vil gi økt risiko for sykdom i løpet av livet.
Assistert befruktning til enslige
og eggdonasjon er to spørsmål som er blitt mye diskutert. Et flertall
i komiteen støtter dette. Jeg er imidlertid overrasket over at et flertall
i komiteen vurderer å tillate embryodonasjon, altså donasjon av
befruktet egg. Embryodonasjon frarådes av et flertall i Bioteknologirådet.
Jeg mener at embryodonasjon kun tar hensyn til de voksnes behov.
Barnet vil ikke ha en genetisk tilknytning til noen av foreldrene.
Jeg mener det kan settes spørsmålstegn ved om dette bryter med lovens
formål om at bioteknologi skal utnyttes med respekt for menneskelige
rettigheter og personlig integritet. Det er ikke relevant å argumentere med
at adoptivbarn ikke vokser opp med sine genetiske foreldre. Formålet
med adopsjon er et helt annet og dekker et født barns behov for
foreldre.
Jeg vil også understreke viktigheten
av at tidlig ultralyd ikke innføres som et tilbud til alle gravide.
Tidlig ultralyd til alle friske gravide er ikke tilrådd av Folkehelseinstituttet.
Det er ikke dokumentert at dette vil gi helsemessig gevinst for
mor og barn. Rutinemessig tidlig ultralyd henger heller ikke godt
sammen med formålet i loven om at bioteknologi skal utnyttes til
beste for mennesker i et samfunn der det er «plass til alle». Som
kjent vil et tilbud om tidlig ultralyd til alle friske kvinner føre til
at det fødes færre barn med f.eks. Downs syndrom.
Jeg har også merket meg at flertallet
i komiteen foreslår at begrensninger for bruk av donorsæd skal knyttes til
antall familier per donor og ikke antall barn per donor. Dette forslaget
mener jeg vil virke mot sin hensikt. Forslaget gir noen familier
mulighet til å få en større søskenflokk med samme donor. Jeg er
ikke nødvendigvis enig i at dette skal prioriteres foran sæddonasjon
til flest mulig barnløse par. Forslaget kan også føre til at færre
barn blir født ved hjelp av sæddonasjon, fordi det totale antallet
barn som blir født, vil være avhengig av hvor mange barn hver familie
klarer å få.
Etter min vurdering er derfor regjeringens
forslag i meldingen om å øke antall barn per donor fra åtte til tolv,
fordelt på inntil seks familier, mer hensiktsmessig. Forslaget vil
både ivareta familiens behov for søsken fra samme donor og gi flest
mulig barnløse et tilbud. Det kan også vurderes om begrensningen
på tolv barn per donor kan fravikes når det er viktig for den enkelte
familie. Dette kan bidra til at flere barn i én familie kan være biologiske
søsken. Det er imidlertid viktig at dette utredes nærmere for å
sikre at det ikke oppstår en risiko for at halvsøsken får barn uten
å være kjent med sitt genetiske slektskap.
Jeg har fulgt og vil selvfølgelig
følge denne debatten nøye, og jeg vil følge opp Stortingets vedtak
etter dagens behandling. På noen områder vil det være behov for
faglige utredninger. Det kan også være prinsipielle avklaringer
som gjenstår etter Stortingets behandling. Vi vil så snart som mulig
utarbeide et lovendringsforslag, som selvfølgelig skal på alminnelig
høring før det fremmes for Stortinget.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Ingvild Kjerkol (A) [12:53:23 ] : Helseministeren velger å
kritisere den foregående regjeringen for at han selv brukte hele
den forrige perioden på å legge fram en evaluering av bioteknologiloven,
uten også å ta stilling til viktige spørsmål – men la det ligge.
En av de endringene som nå følger
som en konsekvens av innstillingen, er at eggdonasjon kommer til
å bli lovlig. Jeg har stått i debatter med statsråden om det spørsmålet
og vet at han ikke er en av dem som mener at det bør bli lovlig.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil han i det videre lovarbeidet
følge opp at forbudet oppheves, og hvilken innramming mener han
er den riktige i vår felles helsetjeneste når dette skal bli en
mulighet for barnløse par?
Statsråd Bent Høie [12:54:20 ] : Debatten om eggdonasjon har
jeg tatt både i det offentlige rom og i mitt eget parti, og jeg
har tapt begge steder. Det respekterer jeg. Jeg vil selvfølgelig
se veldig nøye på hva som står i innstillingen, og føringene i merknadene
der. Det er nok også en del av spørsmål som ikke er avklart i innstillingen,
og som vi må utrede og få synspunkter på gjennom høringsprosessen.
Men når vi nå skal jobbe videre med denne saken, legger vi arbeidet
her i Stortinget til grunn for det.
Ingvild Kjerkol (A) [12:55:00 ] : Jeg hører også at statsråden
er veldig skeptisk til at et flertall nå går inn for at norske fagfolk
skal følge utviklingen i Storbritannia, hvor den riktignok eksperimentelle
behandlingen mitokondriedonasjon blir en virkelighet.
Hva vil statsråden tenke om akkurat
det når han får ansvaret for å gjennomføre det i vår felles helsetjeneste? Hvordan
vil han sikre at norske fagfolk følger den medisinske utviklingen
i Storbritannia, når vi – forhåpentligvis – i løpet av 2018 våkner
til nyheten om at et friskt barn er født som følge av denne metoden
i Storbritannia?
Statsråd Bent Høie [12:55:44 ] : Dette er en metode som er
helt ny, og Bioteknologirådet har, ut fra et føre var-hensyn, sagt
at en ikke bør ta denne i bruk. Her vil en kunne komme opp i situasjoner
der de endringene en gjør i genmaterialet, også vil kunne gå i arv
til kommende generasjoner. Det betyr at en her står overfor en helt
ny situasjon. Vi er selvfølgelig nødt til å utrede de faglige spørsmålene
rundt dette. Så er jeg helt sikker på at de norske fagmiljøene,
helt uavhengig av hva en vedtar politisk, følger med på det som
skjer på dette fagområdet også internasjonalt. Ny kunnskap kan gi
nye vurderinger. Men når det gjelder spørsmål som handler om å endre
menneskets arveanlegg for kommende generasjoner, mener jeg det er
viktig at en legger føre var-hensynet til grunn.
Ingvild Kjerkol (A) [12:56:43 ] : Storbritannias helsemyndigheter
har gjort en vurdering av denne metoden og konkludert med at det
ikke er en genterapeutisk metode, fordi genene som doneres bort,
er så få at det ikke gir påvirkning på arvelige egenskaper hos kjønnsceller. Mener
statsråden at helsemyndighetene i Storbritannia har gjort en uriktig
vurdering av denne metoden?
Statsråd Bent Høie [12:57:15 ] : Jeg mener det som hele denne
stortingsmeldingen og den norske bioteknologiloven bygger på, nemlig
en idé om at Norge bør gjøre sine selvstendige vurderinger av denne
typen spørsmål. Det mener jeg vi bør gjøre også i denne saken. Vi
vet at dette er et spørsmål der det nødvendigvis ikke er mulig å
sette to streker under et svar. Da må vi gjøre våre egne avveininger
før vi trekker en konklusjon.
Kjersti Toppe (Sp) [12:58:00 ] : Eg synest det var flott å
høyra innlegget og det som statsråden sa om embryodonasjon, tidleg
ultralyd og forslaget om å avgrensa talet på familiar per donor.
Eg håpar at det kan verta ein bra ende på ein del av dei spørsmåla
som komiteen ikkje har vore heilt tydeleg på i innstillinga.
Eg har eit spørsmål som gjeld assistert
befruktning til einslege, som Stortinget har gått inn for, Høgre
også. Det er mangel på sæddonorar i Noreg i dag, også til par. Viss det
no vert tillate òg for einslege å få assistert befruktning, korleis
skal ein da prioritera? Ser statsråden for seg at einslege kvinner
skal verta prioriterte framfor par, eller omvendt, når det er mangel
på sædonorar?
Statsråd Bent Høie [12:59:00 ] : På dette området opplever
jeg at det vil være slik at enslige vil bli vurdert på lik linje
med andre ut frå de kriteriene som blir laget. Hvis en har rett
på donasjon, vil en få det tilbudet. Da vil en, som i dag, bli satt
i en kø. Det er da ventetiden som vil være avgjørende. Jeg tror
ikke det vil bli gjort en rangering av de to gruppene.
Det finnes argumenter for og imot
dette. Selv stemte jeg imot på vårt eget landsmøte, men tapte også
den saken. Men ut fra hensynet til barnets rett til å kjenne sitt biologiske
opphav, vil det åpenbart bli en fordel for barnet at dette tilbys
i Norge, for da vil en få dette tilbudet med en kjent donor. En
vil ikke måtte gjøre det som mange enslige gjør i dag – reise til
utlandet og få donasjon av ukjent donor, noe som også fratar barnet
mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav. Så ut fra et barneperspektiv
vil dette være en forbedring.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:00:13 ] : Først vil jeg takke statsråden
for meldingen. Han var lei seg for at noen hadde kritisert at vi
ikke hadde innstilt på alt. Det vil ikke jeg gjøre. Jeg synes det
er veldig flott, for jeg synes det er mye bedre partier på Stortinget
enn det er i regjeringen, så vi tar gjerne den jobben.
Når det kommer til surrogati i utlandet,
er vi i SV veldig bekymret for utnytting av kvinnekroppen i den
internasjonale surrogatiindustrien. Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
SV og Kristelig Folkeparti har gått sammen om et forslag om nettopp
dette å be regjeringen stoppe utnyttingen av kvinner. Arbeiderpartiet, Høyre
og Venstre velger å ikke støtte det forslaget.
Jeg vil gjerne stille statsråden
et åpent og nøytralt spørsmål om dette – fordi vi er bekymret –
om hva statsråden tenker at han kan gjøre for å stoppe at kvinnekroppen
og kvinner misbrukes i den internasjonale surrogatiindustrien.
Statsråd Bent Høie [13:01:13 ] : Jeg tror ikke det er noen
tvil om – og mitt inntrykk er – at alle partier i Norge er opptatt
av den problemstillingen, at dette er et område som har store utfordringer,
og at en ikke bør legge til rette for bruk av surrogati. Det som
jo veldig fort blir en diskusjon, er om det skal gjøres straffbart
i Norge å benytte seg av surrogati i utlandet. Der er regjeringen
i meldingen og også Høyre veldig tydelige på at det mener vi ikke
er riktig. Det å starte et foreldreskap, det å starte et liv med
at foreldrene skal straffes for det som gjorde at en ble født, tror
vi ikke er riktig. Alle barn er velkomne, helt uavhengig av på hvilken
måte de har kommet til. Vi er opptatt av å gi barn en best mulig
start på livet, og det er ikke ved å straffe foreldrene for metoden
de har benyttet for å få barn.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:02:17 ] : Jeg hørte statsråd Høie
si hva han ikke ønsker å gjøre, men jeg spurte hva han kan gjøre.
SV er enig i at vi ikke skal gå
direkte inn for straff for surrogati i utlandet. Det var nylig en
sak i VG om at en surrogatmor – noen skulle kjøpe barn fra kroppen
hennes – døde i India. Det er en veldig alvorlig situasjon. Rike
mennesker reiser til fattige land og – jeg vil påstå at i hvert
fall noen – utnytter de kvinnene.
SV foreslår jo å be regjeringen
fremme tiltak for å begrense bruken av kommersiell surrogati i utlandet.
Det får vi trolig ikke flertall for. Vi fremmer også forslag sammen
med Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om
å stoppe utnyttelsen av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien.
Det får vi heller ikke flertall for på grunn av at Venstre og Høyre
er imot begge forslagene.
Jeg spør igjen, for dette er en
svært alvorlig situasjon, der mennesker mister livet: Hva vil statsråden
gjøre for å stoppe bruken av kommersiell surrogati i utlandet?
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Statsråd Bent Høie [13:03:20 ] : Som sagt tror jeg det er tverrpolitisk
enighet om det, og Norges standpunkt internasjonalt er vel kjent.
Jeg tror også at representanten ser at det er begrensninger i vår
mulighet til å gå inn og styre andre lands reguleringer. Da vil
en fort ende opp i en diskusjon om hvilke typer reaksjoner en skal ha
i Norge mot dem som benytter seg av dette tilbudet. Det svarte jeg
på i forrige spørsmål.
Olaug V. Bollestad (KrF) [13:04:07 ] : Under saksbehandlingen
har Kristelig Folkeparti stilt en rekke spørsmål til statsråden.
Ett av dem er oppfyllelsen av donorbarns rettigheter til å kjenne
sitt opphav. Statsråden har svart at barnets rett til å kjenne sitt
opphav ikke er så viktig at en trenger egne kontrollrutiner – vi
bare stoler på at alle, både utenlandske og norske, private aktører
oppfyller reglene, selv om vi ikke har kontroll. Er statsråden bekvem
med at han ikke har oversikt over hvor mange og hvilke land donorsæd
kommer fra? Hvordan kan barna da ha rett til å vite om og kjenne sitt
opphav?
Statsråd Bent Høie [13:05:03 ] : Som jeg har svart, legger
vi til grunn at de som er aktører i Norge, forholder seg til norsk
lov, at det er det vi legger til grunn. Det å ha særskilte kontrollsystemer
for dette mener vi ikke er hensiktsmessig. Jeg er heller ikke kjent
med at det har dukket opp problemstillinger knyttet til dette.
Carl-Erik Grimstad (V) [13:05:49 ] : Det tilhører sjeldenhetene
at jeg tar replikk på statsråden, men jeg har lyst til å utfordre
ham, siden vi i denne saken står relativt fritt som partier til
å ha meninger og meningene ofte går på tvers av regjeringsgrenser.
Statsråden nevnte at han ikke ser
embryodonasjon i relasjon til adopsjon, at embryodonasjon på mange
måter må vurderes på andre måter enn f.eks. adopsjon. Jeg kunne
godt tenke meg at statsråden utdypet det.
Statsråd Bent Høie [13:06:31 ] : Bakgrunnen for det er at det
argumenteres med at det at ingen av foreldrene har en biologisk
tilknytning til barnet, ikke er et problem, og så viser en til adopsjon.
Da mener jeg at man sammenligner to helt ulike situasjoner. Adopsjon
er noe som gjennomføres fordi et født barn skal få voksne og trygge
rammer rundt seg. Assistert befruktning er noe som samfunnet nå
tilbyr par, i framtiden også enslige, som ønsker barn som ennå ikke
er født. Hvis en da ser på det som er lovens formål, mener jeg det
er grunn til å stille spørsmål ved om det er riktig å gjøre det
i en situasjon der ingen av foreldrene vil ha en biologisk tilknytning
til barnet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Tuva Moflag (A) [13:07:44 ] : Først og fremst må jeg si at
det er med ydmykhet og takknemlighet at jeg har fått være med å
behandle denne meldingen. Som politiker har jeg reflektert over
at vi ofte behandler saker som angår veldig mange, men som likevel
ikke evner å engasjere til de store høyder. Med bioteknologi er
det annerledes. Problemstillinger som egentlig bare angår et fåtall
av oss direkte, har stort engasjement i befolkningen. Sjelden er
vel sakene så viktig for dem de gjelder, som når det kommer til
bioteknologi.
For noen uker siden møtte jeg Tina
og Linn. I fjor ble de mammaer til lille Imre, og de ønsker å gi
ham et helsøsken neste gang de skal få barn. De har befruktede egg nedfryst
på LIVIO-klinikken her i Oslo, men dagens regler står i veien for
Tina og Linn. De har fått beskjed om at deres egg må destrueres
fordi sæddonoren har nådd taket i andre familier.
Vi i Arbeiderpartiet mener at familiene
selv må få bestemme hvor mange barn de skal få, og at de ikke skal
bli møtt med at andre familier var først til mølla. Vi er derfor
glad for at vi i dag får flertall for at det er antall familier
som skal være begrensning per donor, og ikke antall barn. Når man
kan bruke de eggene man allerede har, betyr det også at man slipper
en ny runde med hormonbehandling og uthenting av egg. Det blir da
mindre inngripende for kvinnen.
Minst mulig inngripende er en overskrift
som passer godt for Arbeiderpartiets tilnærming til bioteknologi.
Vi ønsker å ta i bruk metoder som er mindre inngripende for mor
og barn når det kommer til både befruktning, ultralyd og fosterdiagnostikk
m.m.
Arbeiderpartiet
mener det er uheldig at assistert befruktning ved inseminasjon nå
teller som et IVF-forsøk. Inseminasjon er mer skånsomt for kvinnen, men
flere velger nå å gå rett på IVF fordi man har større sjanse til
å lykkes da. Vi må holde på linjen med at det er tre IVF-forsøk
som regnes som de tre offentlige forsøkene, og at inseminasjon må
holdes utenom dette, eller i alle fall telles på en annen måte. Vi
fremmer forslag om dette i dag og håper på tverrpolitisk støtte.
Arbeiderpartiet
ønsker å gi alle mulighet til tidlig ultralyd, ikke bare de som
kan betale for det, eller de som bor urbant og har privat tilbud
lett tilgjengelig.
Arbeiderpartiet
ønsker å gi kvinner tilgang til den mer presise og mindre risikofylte
NIPT-testen, framfor KUB-testen som har vært brukt over flere år.
Det handler om risiko for barnet og mindre belastning for mor.
Arbeiderpartiet
ønsker å gi familier som har alvorlig arvelige sykdommer, tilbud
om såkalt preimplantasjonsdiagnostikk. Vi mener at dette bør likestilles med
fosterdiagnostikk. Vi mener det er langt bedre for disse kvinnene
å få muligheten til å sette inn et friskt egg fra dag én, enn å
fortelle dem at de må prøve graviditet etter graviditet for så å
få tilbud om abort etter påvist sykdom hos barnet etter uke 12 i svangerskapet.
Vi mener det er mindre inngripende og mer verdig å sikre familier
med alvorlig arvelig sykdom i sin familie denne muligheten allerede
fra befruktning, framfor å utsette mor og resten av familien for
den psykiske og fysiske påkjenningen en senabort kan medføre. Det
er viktig å understreke at dette dreier seg om kvinner som kan bære på
alvorlig syke barn som kan risikere et kort og smertefullt liv hvis
de overlever livet i mors mage.
Til slutt vil jeg si følgende: I
Arbeiderpartiet holder vi vår fane høyt og sier at alle skal med.
Det er det verdt å understreke i en slik sammenheng også. Mulighetene som
ligger i bioteknologi og flertallene som nå er skapt, handler om
å gi kvinnen rett til å vite og deretter rett til å ta valgene for
seg. Men det handler like fullt om retten til ikke å vite, eller
om retten til å bære fram et barn som vil trenge storsamfunnets
støtte gjennom hele livet.
Jeg startet mitt innlegg med å si
at det er med ydmykhet vi behandler mange store spørsmål i salen
i dag. Jeg tenker at det er greit å avslutte med den samme erkjennelsen.
Helt til slutt vil jeg presisere
at det blir en endring i det forslaget som vi har fremmet i dag.
Den nye ordlyden blir da:
«Stortinget mener at inseminasjon
ikke skal telle som bruk av de tre offentlige forsøkene med assistert befruktning.»
Presidenten: Då
har representanten Tuva Moflag teke opp det forslaget ho refererte.
Presidenten vil gjera merksam på
at forslaget vart innlevert etter fristen som er ført opp i Stortingets
forretningsorden § 40 første ledd. Presidenten vil difor koma tilbake
til om forslaget skal takast opp til votering i dette møtet.
Torill Eidsheim (H) [13:12:55 ] : Bioteknologi er i seg sjølv
ikkje nytt, menneska har i tusenvis av år nytta seg av mikroorganismar
og utvikla kunnskap og bruk. Å bake brød, bryggje øl og yste ost
er i dag gamal kunnskap, men det er faktisk òg bioteknologi. Bioteknologi har
påverka og vil framleis kunne endre kvardagen vår. Det gjev oss
mange moglegheiter, som kunnskap om kvifor vi blir sjuke, meir treffsikre
legemiddel, betre behandlingsmoglegheiter og fleire moglegheiter
innanfor diagnostisering. Vi bør framleis spele på lag med mikroorganismane
og leggje til rette for medisinske og teknologiske framsteg. Samtidig
har vi eit overordna ansvar for å vareta dei grunnleggjande verdiane
og etiske omsyna – det er her bio- og genteknologi for alvor blir
vanskeleg.
Kunnskapsutvikling har vore ein
viktig del av nyvinningane innanfor moderne medisin. Vi har i dag
ny og grunnleggjande kunnskap om korleis friske og sjuke celler
og organismar fungerer. På den måten har vi t.d. fått kartlagt endringane
i genstrukturen ved mange arvelege sjukdomar og kreftformer. Eit
anna eksempel er vaksinar, human hepatitt B-vaksiner blir no produsert
basert på oppformeiring av eitt av infeksjonsorganismens overflateprotein.
Bioteknologien gjev som sagt mange
nye moglegheiter og verktøy for å kurere mange sjukdomar eller tilstandar,
og han er kontinuerleg under utvikling. Bruken blir i dag hovudsakeleg
bremsa opp av ressurstilgang eller etiske problemstillingar. Bioteknologifeltet
er breitt og har gjennomgått ein betydeleg medisinfagleg og teknologisk
utvikling sidan det eksisterande lovverket blei vedteke. Likevel
er det moglegheitene bioteknologien gjev oss innanfor assistert
befruktning, som kanskje har fått aller mest merksemd i behandlinga
av denne stortingsmeldinga. Det kan kanskje gje eit litt snevert
inntrykk av kor omfattande gen- og bioteknologi faktisk er.
Assistert befruktning er klart ein
viktig del av kva vurderingar vi er nøydde til å ta ved ei lovutvikling
av bioteknologi. At barn som kjem til verda som følgje av assistert
befruktning, er både høgt ønska og elska, herskar ingen tvil om.
Samtidig betyr ikkje det at alle nye metodar bør omfamnast utan
gode, balanserte vurderingar.
Eg har tvilt meg fram til eit ja
til eggdonasjon, som i dag òg er Høgres standpunkt i spørsmålet,
og som vi signaliserer gjennom våre merknader i saka. Eggdonasjon er
eit godt svar for enkelte med fertilitetsproblem og bidreg til å
likestille menn og kvinner i større grad enn det vi ser i dag.
Eg ser fram til at regjeringa no
skal kunne utarbeide eit lovforslag som legg til rette for ønskt
utvikling innanfor den heilskaplege bioteknologien – som kan vere
til det beste for menneske, med plass for alle.
Astrid Nøklebye Heiberg (H) [13:17:15 ] : Dagens debatt viser
at vi virkelig er i et politisk brennbart område. Denne loven, som
er fra 1994, og som ble revidert i 2003, skulle blitt framlagt med
ny revisjon i 2013 etter en lang og grundig prosess. Men på grunn
av intern uenighet ble den ikke fremmet av den forrige regjering, slik
det ble nevnt av helseministeren.
Debatten i dag viser at det er mange
og forskjellige meninger om enkeltspørsmål, spesielt knyttet til
reproduksjonsteknologien, men også på andre områder. Den teknologiske
utviklingen på hele bioteknologifeltet går meget raskt, ganske særlig
innen genteknologi, og teknologien gir oss muligheter til å forebygge
og behandle alvorlig sykdom, hjelpe barnløse og hindre alvorlige funksjonshemninger
og lidelser i mange familier.
Som lovgivere har vi åpenbart en
ganske stor trang til å lovregulere valgene som det enkelte mennesket
kan ta som nettopp knyttes til paragrafene i denne loven. Endringene
som gjøres ved hver revisjon av loven, kommer i hovedsak ikke som
en følge av vårt etiske grunnsyn – at det blir forandret – men fordi
det har kommet teknologiske nyvinninger som vi ikke forutså ved
forrige revisjon av loven. Juridisk sett må en lov som er utdatert
på en rekke områder, slik den nåværende bioteknologiloven er – og
var allerede to ganger, med intervaller på ti år – karakteriseres
som en dårlig lov.
Jeg vil derfor reise det grunnleggende
spørsmål om det er nødvendig å detaljregulere så meget som vi gjør med
dagens lovforslag, i viten om at andre land ikke har funnet dette
nødvendig, og at vi om få år må foreta omfattende revisjon av lovverket.
Jeg er sikker på at dette kan skje uten at vi kommer i konflikt
med grunnleggende verdier i vårt samfunn, og til fordel nettopp
for dem som denne loven gjelder. Så la oss ta det i betraktning neste
gang loven skal revurderes.
Presidenten: Dei
talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:20:16 ] : Som barnas representant
oppnevnt av Barneombudet for Kristelig Folkeparti har jeg forpliktet
meg på å se politikken gjennom barnebriller. Når det gjelder bioteknologien, skulle
jeg ønske at vi alle kunne være barnas representanter, for flere
av spørsmålene som i dag behandles, blir helt avgjørende for kommende
generasjoner, for våre barns barn og barnebarn. Det er et stort
paradoks at i en tid da vi vet mer enn noen gang hva gener har å
si for hvem vi er og blir som mennesker, fremmes det til stadighet
en retorikk som fullstendig undergraver barns behov for å kjenne
sitt opphav.
Barnekonvensjonen fastslår at alle
barn har rett til å kjenne og få omsorg fra sine foreldre. Så er
vi alle enige om at adoptivforeldre eller ikke-genetiske foreldre
kan være akkurat like omsorgsfulle og gode som biologiske foreldre.
Men det er ikke det som er spørsmålet. Det store spørsmålet er hvordan
vi vil tilrettelegge for barns oppvekstvilkår når vi som stat skal
legge rammer, for det er nettopp det vi gjør med bioteknologien.
Selv de mest liberale legger noen rammer for hvem som skal få assistert
befruktning, enten det handler om egnethet, alder eller andre kriterier.
Når jeg tar på barnebrillene, er
det ikke tvil om at det beste for barnet er å få vokse opp under
trygge og kjærlige forhold og – ja, om mulig – med sine biologiske
foreldre. Så er selvsagt ikke virkeligheten ideell, og det går heldigvis
veldig bra med barn som vokser opp under andre forhold også, det
kan til og med gå bra med barn som vokser opp under destruktive
forhold. Men at det går bra med mange barn under slike forhold,
er ikke et argument for at vi som stat dermed skal kaste hendene
i været og si: Se, det går jo fint selv om barn vokser opp med bare
en mor eller bare en far, eller med en som ikke er genetisk mor,
bare biologisk mor, eller andre ulike konstellasjoner. Selvsagt
kan det gå bra, men det er jo ikke det som er spørsmålet. Spørsmålet
vi bør stille oss, er ganske enkelt: Hvis alle andre forhold er
like, altså at omsorgsevnen og de materielle faktorene er like,
hva er da best for barnet? At de får tryggheten og omsorgen som
to foreldre kan gi, versus en forelder? Ja, det er selvsagt bedre
for barnet med to foreldre. Og likeledes: gitt at omsorgsevnen er
den samme: Er det da bedre for barnet å vokse opp med sin biologiske
far og mor, framfor å vokse opp som donorbarn? Ja, og det må vi
våge å si.
Jeg hører politikere gjemme seg
bak manglende forskning – vi har ikke forsket nok på dette, derfor
skal vi ikke si noe om hva som er best for barnet. Men jeg lurer på
hva slags forskning man venter på for å bli overbevist om at det
er bedre for et barn å vokse opp med to foreldre enn en forelder.
Kristelig Folkeparti vil alltid stille seg på barnets side, og vi
mener det blir helt feil når voksnes behov og ønsker skal trumfe
det som er barns beste.
Olaug V. Bollestad (KrF) [13:23:41 ] : Jakten på det perfekte
mennesket er ikke over. Sånn som Kristelig Folkeparti ser det nå,
er vi på vei inn i et sorteringssamfunn der samfunnets menneskelige
mangfold gradvis viskes ut. Med sortering mener Kristelig Folkeparti
at vi velger vekk fra fellesskapet fordi det er noen som har spesielle
egenskaper eller sykdommer. Stortingsflertallet velger å ta skritt
i liberaliserende retning innenfor bioteknologien.
Allerede i dag skjer det sortering.
Vi velger ut barn som skal få lov til å komme til verden, og vi
velger ut hvem som ikke bør det. Kristelig Folkeparti mener at fosterdiagnostikk
kun skal brukes når undersøkelser kan føre til en helsegevinst for
mor eller barn, og ikke når formålet er å finne avvik som skal lede
til seleksjon og utvelgelse. Det er vi ene og alene om å mene.
Kristelig Folkeparti mener også
at PGD, som er tillatt for å sykdomsteste befruktede egg for å kunne
luke ut spirende liv med egenskaper som samfunnet definerer som
uforenlige med liv, åpner for en sortering allerede i våre laboratorium.
Kristelig Folkeparti er opptatt av at når vi sier at ingen skal
sorteres vekk, når vi sier at vi vil ha et samfunn som har plass
til alle, så er det et samfunn med mangfold vi er opptatt av. Vi
er opptatt av at ungene har en egenverdi, uavhengig av hva slags
egenskaper de har. Derfor har dette vært en viktig sak for oss.
Spørsmålet blir: Hva slags samfunn skal vi ha, og hvem er perfekte
i det samfunnet?
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:26:24 ] : Til tross for at
Kristelig Folkeparti er i mindretall i denne saken, er det mye i
komiteens innstilling som er oppmuntrende lesning for en KrF-er,
f.eks. dette avsnittet:
«Komiteen legger til grunn at alle
mennesker har en iboende og ukrenkelig egenverdi. Av dette følger at
alle mennesker har samme verdi uavhengig av egenskaper, evner og
funksjonsnivå. Menneskelig liv kan derfor ikke graders eller rangeres.
Det følger også av dette at ingen mennesker skal brukes som middel for
andre mennesker.»
Bioteknologi handler ikke bare om
vitenskap og medisin, men om hva slags syn vi har på mennesket.
Er mennesket summen av sine gener eller summen av sine egenskaper?
Eller er mennesket mer enn materie, mer enn sitt funksjonsnivå?
Kristelig Folkepartis politikk bygger
på et menneskesyn som kommer til uttrykk nettopp i den iboende egenverdien
som komiteen refererer så vakkert til i avsnittet jeg leste.
Et slikt menneskesyn er ikke bare
ideologi, men kommer til syne i praktisk politikk. Og når det gjelder
bioteknologi, maner dette menneskesynet oss til å anvende føre-var-prinsippet.
Det er ikke nødvendigvis slik at å realisere alle teknologiske muligheter
bidrar til å gjøre samfunnet vårt til et varmere og mer inkluderende
fellesskap som ivaretar enkeltmenneskers ukrenkelige verdi. Snarere
tvert imot: Vi ser allerede konsekvensen i et naboland, hvor det
nesten ikke fødes barn med Downs syndrom lenger. Men gjør det noe
da, innvender noen. Ja, for oss som mener at alle mennesker er født med
iboende menneskeverd, uavhengig av kromosomtall eller andre plusser
i genregnskapet, er den form for sortering et skremmende signal
om hvor vi er på vei som samfunn.
Jeg synes preses Helga Byfuglien
ga oss en viktig påminnelse i sitt høringssvar til bioteknologiloven
tidligere i år, da hun sa:
«Og trolig ligger mange av svarene
i genene. Men vi må aldri miste synet for det ubetingede menneskeverdet
som utgangspunktet for all lovgivning …»
Med det ubetingede menneskeverdet
som utgangspunkt er det min oppfordring at vi i dag er restriktive med
tanke på endringer som fremmer sortering, og progressive der teknologien
kan hjelpe oss til å gjøre livet bedre for mennesker som allerede
eksisterer.
Carl-Erik Grimstad (V) [13:29:35 ] : Jeg registrerer at vi
er kommet inn i en stim av talere fra Kristelig Folkeparti her.
Det setter jeg stor pris på, for man skal alltid lytte til Kristelig
Folkeparti i debatter som dette. Så registrerer jeg at representanten
Bekkevold fremmer et helt grunnleggende kantiansk syn på de etiske
tilnærmingene til dette. Representanten vet sikkert at Venstre heller
mer over til den konsekvensetiske siden av saken – for å bruke noen
fagbegreper i denne sammenhengen.
Det leder meg over til å ta opp
spørsmålet om surrogati, som jeg vet står langt fra Kristelig Folkeparti
i denne debatten. Å åpne for altruistisk surrogati var ikke en enkel
sak for Venstre, nettopp fordi det ble viktig å hindre sosialt press
mot dem som eventuelt blir anmodet om å bidra i en slik prosess.
Dette er ikke uproblematisk. Derfor må det reguleres strengt og
godt. Vi er alene om å fremme dette forslaget. Samtidig bør kvinnen
selv få bestemme over egen kropp. Dersom en kvinne ønsker å hjelpe
barnløse, det være seg en søster eller en svigerinne, skal det sitte
langt inne å forby det. Venstre landet derfor gjennom en grundig
debatt på at altruistisk surrogati i Norge uansett vil være mindre
problematisk enn kommersiell surrogati i fattige land. Det vet vi
skjer, selv om det er forbudt. Trenden synes å være stigende. Dette lovbruddet
er det vanskelig å straffeforfølge, fordi det er umulig uten at
det går på bekostning av barnet som allerede er født.
Jeg vet at kritikerne av surrogati
mener det er moralsk galt å bryte de biologiske og psykologiske
båndene mellom den gravide og barnet. Jeg tror disse båndene har
en betydning, men verden er full av barn som ikke vokser opp med
sine biologiske foreldre av langt verre grunner enn å være sterkt
ønsket.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [13:31:54 ] : Bioteknologien gir
så mange muligheter som er fantastiske. Men mange av disse mulighetene
kan også gi en utvikling som vi ikke ønsker oss. Et godt utgangspunkt
bør derfor etter vår oppfatning være at vi bruker bioteknologi til beste
for mennesker i et samfunn der det er plass til alle.
Mye kan tyde på at det er blitt
et mål å få et samfunn helt uten sykdom og lidelse. Får vi dermed
stadig mindre rom for mangfold? Hva gjør i så fall det med oss som mennesker
og samfunn? Det er viktige spørsmål å stille seg. Enkelte mener
det er en rett å få barn. Er det også en rett å få friske barn?
En rekke metoder muliggjør begge deler, som preimplantasjonsdiagnostikk,
fosterdiagnostikk og egg- og sæddonasjon.
Når stortingsflertallet åpner for
eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, mener Kristelig
Folkeparti at flertallet setter de voksnes ønsker om egne barn foran
hensynet til barns rettigheter til å kunne kjenne sin mor og sin
far. Da sier vi i Kristelig Folkeparti at vi stiller oss på barnas
side. Kristelig Folkeparti kjemper for et varmere samfunn, og vi
ønsker å tale barnas sak også i denne sammenhengen. Derfor utfordrer
Kristelig Folkeparti de andre partiene på barnas rettigheter.
Den siste tiden har donorbarn stått
fram og etterlyst nettopp barns stemme og hensynet til barn i debattene om
eggdonasjon og assistert befruktning. I et innlegg i Aftenposten
for kort tid tilbake skriver et donorbarn at han opplever at debatten
preges av politikere
«som tilsynelatende vil lovfeste
det meste som kan gjøre det lettere for folk å få egne barn. Barnas
sak blir talt urovekkende lite».
Kristelig Folkeparti mener det er
helt avgjørende at alle barn av donorer sikres at de kan få kunnskap
om sitt biologiske opphav. En av sædbankene, Cryos, skriver: Donoren
har samtykket i å bli kontaktet av barnet. Men Cryos har ikke ansvar
for om donoren faktisk vil gjøre dette i framtiden. Hvem tar ansvaret
for å sikre barnets rett? Når de andre partiene vil legge til rette
for flere donorbarn, er det oppsiktsvekkende at det kun er Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og SV som vil ha et videre arbeid for
å sikre disse barna retten til kunnskap om sine biologiske foreldre.
Kristelig Folkeparti mener barnets rett og reelle muligheter til
å kjenne sitt opphav må tas på alvor.
Derfor spør også Kristelig Folkeparti:
Er det virkelig til barnas beste å planlegge med én forelder? Flertallet mener
nå at enslige kvinner bør få tilgang til assistert befrukting på
linje med par. Kristelig Folkeparti mener at krav til at det skal
foreligge et etablert parforhold, er rimelig ut fra vurderingen
om at alle barn bør kunne få muligheten til å vokse opp med to foreldre,
når dette kan planlegges. Det er ikke fordi vi tviler på den enkeltes omsorgsevne
– det handler om å gi barnet et tryggest mulig utgangspunkt.
Silje Hjemdal (FrP) [13:35:08 ] : Jeg synes det er på tide
å gi en takk til mine stortingskolleger som i dag tør å sette flere
viktige temaer på dagsordenen, og som går modig inn i en svært krevende
debatt.
Jeg er selv sterk tilhenger av at
tilbudet om assistert befruktning også skal gjelde for enslige.
Fremskrittspartiet har også programfestet at vi støtter eggdonasjon, men
da med en forutsetning om at donor skal være kjent. Dette er en
kamp som mange kvinner gjennom mange år har stått i alene, og i
dag synes jeg derfor også at det er riktig fra denne talerstol å
gi en takk til alle de mennene som faktisk har tort å stå sammen
med oss.
Hvert år fødes det ca. 60 000 barn
i Norge. 3–4 pst. av dem er født ved hjelp av assistert befruktning.
Dagens lovtekst om assistert befruktning sier at det kun er gifte eller
samboere i ekteskapslignende forhold som har rett til tilbudet om
assistert befruktning. Dette gjelder også for homofile par. Derimot
har vi ikke et lignende tilbud for enslige, dette til tross for
at vi vet at det skjer i utlandet.
Familien er den viktigste byggesteinen
i samfunnet, og det må være rom for ulike samlivs- og familieformer. Så
lenge man alltid tar hensyn til barnets beste, ønsker Fremskrittspartiet
at man åpner for at også enslige kan benytte seg av assistert befruktning.
Samfunnet har beveget seg, og beveger
seg, framover. Per dags dato er Norge det eneste nordiske landet
som fortsatt har et forbud mot at enslige skal kunne få barn gjennom
assistert befruktning. Fremskrittspartiet mener derfor at vi bør
gå i front for å sikre at også enslige kan få muligheten til å få
barn.
Det at Fremskrittspartiet støtter
assistert befruktning for enslige, betyr ikke nødvendigvis at vi
har tatt stilling til hvordan dette skal finansieres, og det er
noe man kan komme tilbake til i en senere debatt. Det aller viktigste for
oss er at forbudet mot assistert befruktning for enslige oppheves.
Det er slik den enkelte kan velge å benytte seg av denne muligheten
uten at et forbud er i veien.
Det viktigste for meg og Fremskrittspartiet
er at barnet er ønsket, at barnet er elsket. Vi vet at det på ingen måte
må to til for å være gode foreldre, og dersom dette kan hjelpe på
de norske fødselstallene, er det kanskje et ekstra pluss.
Knut Arild Hareide (KrF) [13:38:13 ] : Det går mot avslutninga
av ein lang debatt om bioteknologi, eit tema som er krevjande, men
det har vore ein respektfull debatt. Dette handlar jo om kva samfunn
me ønskjer oss framover.
Eg var med i ein tv-serie som heiter
«På bortebane», der eg fekk sjå på moglegheitene nettopp bioteknologien
gir i Storbritannia. Eg ser at ein del av dei moglegheitene som
blir gitt i Storbritannia, opnar ein no faktisk opp for òg i Noreg.
Sjølv om det har vore ein respektfull debatt, opplever eg at menneskeverdet
i nokon grad er kome «på bortebane» når me ser på resultatet av
det som i dag skjer i Stortinget. Men det er eitt parti eg har lyst
å gi ros til, som har stått opp for menneskeverdet, og det er Senterpartiet,
som har løfta det perspektivet, saman med Kristeleg Folkeparti,
på ein måte som eg er svært glad for.
Dette gir jo moglegheiter. Eg synest
òg det er viktig å understreke at Kristeleg Folkeparti meiner at
NIPT og fosterdiagnostikk kan vere bra når det blir leita etter
tilstandar som kan behandlast, f.eks. ulike blodtypar mor–barn.
Men Kristeleg Folkeparti meiner det er forskjell på å bruke ein
metode for å redde liv og å bruke same metode med formål å oppdage
kromosomavvik og eigenskapar – tilstandar som ikkje kan behandlast.
I Aftenposten i dag skriv Morten
Magelssen og professor Jan Helge Solbakk:
«Fosterdiagnostikk i form av «tidlig
ultralyd» og blodprøver av mor har til formål å estimere risiko
for kromosomavvik hos fosteret, slik som trisomi 21 (Downs syndrom).
Denne fosterdiagnostikken tilbys i dag kun gravide over 38 år, og
andre grupper med økt risiko. Det å ville utvide tilbudet til alle
gravide er et legitimt standpunkt, men man må være ærlig om formålet:
Å gi alle gravide kunnskap om fosterets kromosomtall, slik at de
kan velge tidlig abort ved avvik.»
Magelssen og Solbakk skriv om Arbeidarpartiet
og Framstegspartiets merknader i innstillinga at dei gode omsyna
til å redde liv er baserte på feilinformasjon.
Eg synest òg det er flott at Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet, SV og Venstre i innstillinga skriv:
«Flertallet anerkjenner at debatten
om innføring av NIPT-testen, ja fosterdiagnostikk generelt, kan oppleves
krenkende for dem som har barn som er annerledes, og frykten for
misbruk av kunnskap og sorteringssamfunnet er høyst reell. Flertallet
anerkjenner de mange dilemmaer ved å utvikle teknologi som både
kan brukes og misbrukes.»
Det er viktig å ha med seg i desse
debattene, uansett kva for konklusjon me landar på.
Ingvild Kjerkol (A) [13:41:29 ] : I Stavanger bor Anne Hansen.
Hun er mammaen til Magnus på 13 år. Anne og familien lever med en
brutal visshet om at sønnen deres kanskje ikke får et veldig langt
liv. Det vil også være forbundet med smerte og en vanskelig helse.
Magnus er født med en alvorlig terapiresistent form for epilepsi,
men familien har likevel veldig mye å glede seg over. De ser det
som en seier, og legene ser det som et under, at Magnus fortsatt
lever og til og med kan gå selv. Men familien vet også at Magnus
når som helst kan rammes av et kraftig epilepsianfall som gjør ham
sengeliggende, eller kan ta livet av ham.
Anne er leder for Mitokondrieforeningen
i Norge og kjemper for at andre kvinner skal få slippe å overføre
så alvorlige sykdommer til sine framtidige barn. Mitokondriene arves
fra mor, men nå har forskerne funnet en måte for å bytte ut disse
mitokondriene som ikke fungerer, i eggeskallet til mor og erstatte
dem med friske celler fra et donoregg. Arbeiderpartiet ønsker, sammen
med Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, at en sånn
behandling skal bli lovlig i Norge, og at våre fagfolk skal kunne
følge utviklingen i de landene som er i gang med denne behandlingen.
Vi har kommet til at det fortsatt å skulle si at dette skal være
ulovlig i Norge, innebærer å forsvare at barn fødes med kjent, alvorlig
sykdom når vi vet at det er mulig å gjøre noe med det.
Mitokondriene kalles for cellenes
kraftverk. Når de ikke virker som de skal, oppstår det alvorlig
svikt i energikrevende organer som hjerte, nervesystem og muskler.
Jo tidligere man utvikler sykdommen, desto verre blir symptomene
for dem som er rammet. Det er svært lite man bruker fra dette donoreggets
skall ved en mitokondriedonasjon. Selve cellekjernen forblir urørt.
Det er i cellekjernen at 99,99 pst. av menneskets DNA ligger, altså
alle arvelige egenskaper. Barnet arver fortsatt mammas fregner og
pappas krøller. Det å hevde at dette gir barn tre foreldre, er en
misforståelse.
Storbritannia har, som det er omtalt
i debatten, grundig debattert dette og åpnet for metoden fordi den
trygt hindrer genetisk sykdom som kan påføre barn smerte, lidelse
og tidlig død. De første barna som blir til ved mitokondriedonasjon,
forventes å bli født i England senere i år. Dette er en utvikling
norske fagmiljø bør følge med på og bidra til i Norge. I Arbeiderpartiet
er vi glad for at også Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet
bidrar til et flertall for å utforske muligheten for å hjelpe disse
familiene.
Tuva Moflag (A) [13:44:51 ] : Jeg har lyst til å si at jeg tror
dette med menneskeverd er noe alle som har behandlet denne meldingen,
har vært opptatt av, ikke bare representanter fra ett eller to partier.
Grunnen til at jeg valgte å ta ordet
igjen, var representanten Grøvan, som snakket om at man satte de
voksnes behov foran behovene til barna. Jeg tenker at jeg vil sette meg
i barnas sted, de barna som faktisk blir født: Hadde det vært bedre
om de ikke ble født i det hele tatt? Dette er mennesker som får
gode omsorgspersoner og får mulighet til å leve et kanskje veldig
godt liv. Hadde det vært bedre om de barna ikke ble født i det hele
tatt? Jeg synes det blir litt rart å sette de perspektivene opp
mot hverandre. Jeg tror det er mange veier til et godt liv og til
et godt menneskeverd.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:46:07 ] : Representanten Grøvan
fra Kristelig Folkeparti etterlyste at andre snakket barnets sak,
som om ikke andre partier var opptatt av det. Så da får jeg si noe
om hva SV går inn for. Vi foreslår omsorgsattest for å kunne bli
forelder. Vi foreslår et arbeid for å sikre kunnskap om egne foreldre,
også om man blir til ved assistert befruktning i utlandet – sammen
med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. SV foreslår å senke grensen
for når man skal få vite at man er blitt til ved assistert befruktning,
fra 18 til 15 år. SV foreslår å opprettholde ikke-anonym sæddonasjon.
Så vi er her enig om barnets beste.
Der SVs og Kristelig Folkepartis
veier skilles, gjelder troen på at det er mot barnets beste å kunne
ha en enslig forelder, om man blir til ved assistert befruktning.
Vi skiller lag med Kristelig Folkeparti når de tror det er mot barnets
beste å bli til ved eggdonasjon. Og SV skiller lag med Kristelig
Folkeparti og alle de andre partiene i innstillingen og står i stedet
sammen med flertallet i Bioteknologirådet når vi mener at alle skal
ha rett til assistert befruktning uavhengig av foreldrenes juridiske
kjønn. Det tror jeg uansett kommer i framtiden. Jeg er veldig lei for
at partier som ellers har stått sammen med SV i kampen for LHBT-rettigheter,
som Arbeiderpartiet og Venstre, her svikter og heller går for fortidens
løsninger.
SV mener at kjærlighet til barna
og omsorgsevne er det som avgjør om folk blir gode foreldre, ikke
om foreldrene er de som tilfeldigvis har produsert eggcellen eller sædcellen.
Vi vil at folk skal ha kunnskap om sitt biologiske opphav, men kjærlighet
og omsorgsevne er viktigst.
Så tok representanten Hareide fra
Kristelig Folkeparti opp menneskeverdet, som han roste Senterpartiet
for å løfte, som om de andre partiene ikke løfter menneskeverdet
i denne saken. Det er en beskrivelse jeg er svært uenig i, når vi
behandler en viktig sak som bioteknologimeldingen. SV fremmer menneskeverdet,
men det som spesielt ble tatt opp av Hareide og Kristelig Folkeparti, var
abort og NIPT-testen.
I dag kan en kvinne få KUB-testen
til en senabort, som i praksis er det Kristelig Folkeparti i dag
går inn for. Da får man informasjonen så sent at om man skal velge, blir
det en senabort. Det er alvorlig. Det er et etisk dilemma. Hvis
man får NIPT-testen, kan man i stedet få kunnskapen tidligere, og
vi kan unngå senaborter. Det mener jeg er viktig.
For SV er mangfold bra. Derfor har
vi tatt kampen for pleiepenger, som gjør det lettere for foreldre
som har barn i alle former og fasonger, uansett hva de sliter med. Vi
heier på det mangfoldet. Men vi kjemper for det mangfoldet og menneskeverdet
ved å gi hjelp, ikke ved å nekte kvinnene informasjon, ikke ved
å tvinge kvinnen til å bære fram et barn hun kanskje ikke hadde
ønsket om hun hadde mer informasjon. Der skilles veiene ved menneskeverdet.
Vi tror på kunnskap og hjelp i stedet for å nekte kunnskap.
Olaug V. Bollestad (KrF) [13:49:33 ] : Jeg har bare noen kommentarer
til representanten Kjerkol, som sa at mitokondriedonasjon kunne
være framtiden, og hun viste til en gutt fra Stavanger. 14 av 15
av Bioteknologirådets medlemmer mener at vi ikke har nok kunnskap
om dette. Det er kun én som mener at vi har det. Det er ett land
som har åpnet for dette – ikke flere. Da er det stor risiko forbundet
med å innføre akkurat denne metoden. Det britiske etikkrådet stilte
også store spørsmål ved kommende generasjoner, og at man visste
lite. Jeg måtte bare få si fra denne talerstolen at dette er ingen
enkel sak.
Så har jeg som saksordfører og komitéleder
lyst til å takke for debatten og for måten vi har hatt debatten
i salen i dag, og for måten vi har hatt diskusjoner i komiteen.
Det å ha høyt nivå når vi diskuterer, og å ha respekt for hverandres
syn, er utrolig viktig. Det har jeg lyst til å si tusen takk for.
Så til det forslaget som er kommet
litt sent fra Arbeiderpartiet. Slik den siste versjonen foreligger
– denne saken kommer vi egentlig også tilbake til – er jeg usikker på
om dette ligger i lov eller i forskrift, men man løfter iallfall
problemstillingen. Det vil Kristelig Folkeparti støtte.
Kjersti Toppe (Sp) [13:51:18 ] : Eg vil halda eit avsluttande
innlegg, som ein kommentar til fleire innlegg, som går på dette
med barns rett til å kjenna foreldra sine. Det som skuffar meg aller
mest, faktisk, i behandlinga av denne saka, er at fleirtalet er
så tydelege i merknadene på at det biologiske prinsippet ikkje er
så nøye. Det står rett fram i merknadene, bl.a. frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet, SV og Venstre, at vi har lang erfaring i Noreg
med sæddonasjon der far ikkje er genetisk far, utan at dette har
gitt vidare problem. Det vert sagt frå talarstolen, og ein argumenterer
med, at hadde det vore betre at desse barna ikkje hadde vorte fødde
i det heile? Det vert sagt at det viktigaste er at barn er ønskt og
elska. Ja, sjølvsagt, men det er for meg utruleg viktig å slå fast
at barn har rettar i Noreg, at vi har FNs barnekonvensjon som slår
fast at barn, så sant det er mogleg, har rett til å kjenna foreldra
sine og få omsorg frå dei. Så kan eg forstå og ha respekt for at
ein likevel kan konkludera annleis, men eg synest at komiteen i
innstillinga og i debatten her neglisjerer desse grunnleggjande
rettane til barnet, opp mot det som da er dei vaksne sin rett til
å få barn. Det er eg faktisk skuffa over, det må eg få lov til å
seia.
Det same gjeld tilbodet om embryodonasjon,
som statsråden heilt rett argumenterte imot i sitt innlegg, der ein
no ikkje berre tillèt sæddonasjon og eggdonasjon, men der det altså
er eit sannsynleg fleirtal her i salen for å tillata ein kombinasjon.
Da vil ikkje barnet har nokon som helst biologisk tilknyting til
foreldra sine, og det er i alle fall mykje meir liberalt enn det
eg trudde Stortinget ville gå inn for i denne omgangen.
Så vil eg berre ha ein kort kommentar
til assistert befruktning for einslege, som fleire har hatt ordet
om og snakka for. Det ligg klart i saka i innstillinga at det er
visse vilkår som må vera oppfylte, m.a. at ein må visa at ein kan
gi barnet trygge oppvekstvilkår. Eg veit ikkje korleis ein skal
vurdera det, det blir opp til helsetenesta. Det er òg snakk om ein
stor eigendel, så viss ein framstiller dette som at det no skal
verta tillate i Noreg, trur eg at ein del folk der ute misforstår.
For dette er med visse atterhald, slik eg opplever vedtaket.
Bård Hoksrud (FrP) [13:54:39 ] : Nå begynner kanskje debatten
å nærme seg slutten. Jeg synes det har vært en veldig god debatt.
Jeg synes den også har tydeliggjort noen av de dilemmaene som vi
står midt oppe i, og som er utfordrende her. Men jeg tenkte jeg
bare måtte si at med hensyn til mitt replikksvar til representanten
Wilkinson, pratet jeg nok mye om gentesting, men jeg skjønner at
det han var opptatt av, var dette som gikk på myndighetenes mulighet
til å gjøre nasjonale vurderinger i forbindelse med spesielle hensyn,
og at man ikke bare skal bruke European Medicines Agency for å godkjenne
dette. Men jeg mener at komiteens flertallsmerknad, som vi er med
på, på en god måte oppsummerer det vi mener er viktig: at vi støtter
forslaget om å oppheve godkjenningsordningen etter bioteknologiloven
og mener at godkjenning som gjøres av legemiddelmyndighetene og
REK, er tilstrekkelig og god nok.
Så til Arbeiderpartiets forslag
som er framsatt i dag. Det er et forslag som jeg i utgangspunktet
har veldig stor sympati for og egentlig kunne tenke meg å være positiv til
å støtte, men jeg synes det kommer litt sent, og uten at man egentlig
har fått mulighet til å se på den økonomiske biten rundt det. Men
jeg regner med at det fortsatt vil være noen timer til vi skal votere,
så det kan være en mulighet for at vi kan få gått en liten runde
for å se om man kommer til å støtte forslaget eller ikke. For i
utgangspunktet er jeg veldig enig i forslaget, men det er litt synd at
sånne forslag kommer så sent, på tampen. Men sånt skjer, og da tror
jeg det er greit at man tar en liten runde. Vi har altså signalisert
at vi er veldig positive til dette, men vi må se på det økonomiske
og gå en liten runde før vi velger om vi kommer til å støtte forslaget
i kveld eller i natt en gang.
Presidenten: Presidenten
kan forsikra representanten om at det vil verta nokre timar som
ein kan bruka til litt forskjellig.
Representanten Carl-Erik Grimstad
har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad,
avgrensa til 1 minutt.
Carl-Erik Grimstad (V) [13:56:56 ] : Jeg tror vi skal gå den
lille turen sammen med Fremskrittspartiet for å komme tilbake til
Arbeiderpartiets forslag.
Jeg har lyst til å knytte en liten
bemerkning til den replikkvekslingen jeg hadde med representanten
Bollestad her i sted. Den riktige formuleringen i innstillingen er
at Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet
måte for å sette begrensninger for bruk av donorsæd til antall familier
per donor, og ikke antall barn per donor. Jeg tror vi kan være enige
om den formuleringen.
Helt til slutt: Denne debatten har
blitt akkurat det jeg håpet på: lavmælt, reflekterende og med rom
for tvil. Det setter jeg stor pris på.
Sveinung Stensland (H) [13:57:54 ] : Til det forslaget som
ble fremmet i dag litt over kl. 9: Det omarbeidede forslaget ble
bedre enn det første. Vi stemmer likevel imot, men vi kan støtte
intensjonen i forslaget, og dette er uansett noe en må komme tilbake
til. Det kan synes å være en god idé, men jeg mistenker at det også
har en kostnad som ikke er reflektert og diskutert nøye nok for oss.
Men det at vi stemmer imot det, betyr ikke at vi er imot det.
Også i resten av innstillingen har
vi vist tydelig i våre merknader hva vi mener, og jeg er glad for
at det ikke har blitt noe mer tema her rundt det. Ingen skal være
i tvil om hva Høyre mener i disse spørsmålene, det er bare å lese
innstillingen.
Så har det vært en liten runde nå
om barn og hensynet til barna. Det er viktig, og det var bra at
det ble tatt med. Men nå må vi ikke gjøre dette til en debatt om hvem
som er mest opptatt av barn og barns beste. Jeg er rimelig sikker
på at alle partier er opptatt av barns beste, og at alle partier
ønsker å ivareta barn på en best mulig måte. Likevel er det et viktig
perspektiv, som manglet en stund i debatten i dag, selv om jeg selv
var inne på det i mitt innlegg. Det jeg er enig i, er at denne debatten
i noen tilfeller handler litt vel mye om foreldrenes ønske om barn
istedenfor om barnet selv, og det er derfor et viktig poeng som
ble tatt opp, bl.a. av en av Barnas stortingsrepresentanter her
i Stortinget.
La oss huske på én ting: Ingen barn
har bedt om å få komme til verden. Det er alltid noen andre som
setter dem til verden, og det preger meg i både dette og andre spørsmål
når vi diskuterer barns beste. Så kan det antydes at fordi noe er
mulig, er det greit å gjøre det. Jeg er svært opptatt av at det
også i framtiden – og det bærer også debatten og innstillingen preg
av – ikke er mulighetene som skal styre oss i bioteknologien, men
etikken.
Jeg vil i likhet med mange andre
takke for en fin debatt, både internt i mitt eget parti, i komiteen
og ikke minst her i salen i dag.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.