Stortinget - Møte tirsdag den 12. juni 2018

Dato: 12.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 384 S (2017–2018), jf. Dokument 8:201 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 6 [14:18:54]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å oppheve medleverforskriften for å sikre bedre arbeidsforhold i barnevernet og andre omsorgstjenester (Innst. 384 S (2017–2018), jf. Dokument 8:201 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Solfrid Lerbrekk (SV) [] (ordførar for saka): Dette representantforslaget vart fremma av representanten Bjørnar Moxnes. Forslaget har bidratt til å belysa overfor komiteen problemstillinga om langturnus og fagforeininganes myndigheit når det gjeld arbeidstid.

Forskrifta som det her er snakk om, opnar for lovleggjering av vakter som går over fleire døgn samanhengande – dvs. eit unntak frå normalregelen i norsk arbeidsliv, der partane forhandlar seg fram til turnus og arbeidstid. Denne forskrifta om medlevarturnus var, då ho vart oppretta, tiltenkt ruskollektiva, som det på den tida fanst mange fleire av enn det gjer i dag. Dei som finst i dag, avgrensar seg stort sett til Solliakollektivet, Hiimsmoenkollektivet og Bufetats eige Skjerfheimkollektivet. På desse institusjonane bur dei tilsette på arbeidsplassen sin, og har òg – som regel, i alle fall – anledning til å ha familien sin der, bortsett frå på Skjerfheimkollektivet, der partane har forhandla seg fram til ein arbeidstidsavtale med ein turnus der dei tilsette er 15 dagar på jobb, etterfølgd av 12 dagar fri.

Me i SV meiner at dette er greitt, så lenge det er einigheit mellom partane i arbeidslivet om det. Ein unntaksregel så vid som forskrift om medlevarordningar mv. no har vorte, opnar for at private aktørar innan f.eks. barnevern og brukarstyrt personleg assistanse kan nytta seg av særreglar som i andre enden gjev storstilt profitt til eigarane av føretaket. Dette ser ikkje bra ut når dei tilsette har ein pressa situasjon på jobb, kor vald og utagering er ein konstant situasjon. Fleire av dei mest krevjande ungdomane i barnevernets omsorg vert i dag plasserte hos private aktørar som brukar ein turnus med tre og fire døgn samanhengande, noko som fagforeiningane meiner er uforsvarleg.

SV har forståing for at barnevernsbarna føretrekkjer ein institusjon der dei tilsette er lenge på jobb om gongen. Men dette kan ikkje gå på akkord med dei tilsette si helse. Det må vera forsvarleg og godkjent av fagforeiningane, sånn som alle andre arbeidstidsordningar i Noreg er.

Vidare vil eg påpeika at dei rapportane som er skrivne om medlevarturnus, i stor grad har lagt vekt på alle institusjonar der tilsette jobbar i fleire døgn i strekk – ikkje berre dei aktørane som me kallar for velferdsprofitørar, der dei tilsette står i veldig pressa situasjonar over lang tid, og har mykje dårlegare løn enn i tilsvarande stillingar i Bufetat.

Vidare vil eg melda frå at me i SV trekkjer forslag nr. 9 og fremjar dei andre forslaga.

Presidenten: Representanten Solfrid Lerbrekk har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Lise Christoffersen (A) []: Arbeiderpartiet åpner denne debatten som vi avsluttet den forrige: Vi ønsker en opprydding i norsk arbeidsliv. Det har vi vist gjennom en rekke forslag i Stortinget med sikte på å bekjempe sosial dumping, begrense innleie, si nei til nulltimerskontrakter, styrke godkjenningsordningen for renhold og forbedre allmenngjøringsordningen, for å nevne noe.

Medleverforskriften er egentlig et fremmedelement i norsk arbeidsliv. Arbeidsmiljøloven regulerer folks arbeidstid, med utgangspunkt i arbeidstakernes helse og velferd. Hovedregelen i norsk arbeidsliv er at partene framforhandler arbeidstid, og at fagforeninger med innstillingsrett har myndighet til å avtale arbeidstid som går utover arbeidsmiljølovens bestemmelser. Fagbevegelsen på sin side viser til at de i oppimot 100 pst. av tilfellene godkjenner tariffesting av alternative arbeidsformer. Det man ønsker å oppnå med medleverforskriften, kan med andre ord trolig oppnås gjennom avtaler som på en langt bedre måte sikrer en grundig vurdering og evaluering av helse-, miljø- og sikkerhetskrav i hvert enkelt tilfelle.

Fagbevegelsen viser til at de har sett mer enn nok av ulemper både hva gjelder arbeidstid, manglende kompenserende hvile og manglende kompensasjon for krevende arbeidstidsordninger hjemlet i medleverforskriften. Statsråden sier selv at det er utfordringer knyttet til forståelsen og praktiseringen av regelverket, som bør følges nøye. Vi har derfor sympati med forslaget fra Rødt om å reversere utvidelsen av virkeområdet for forskriften om medleverordninger. I samme retning trekker økt organisasjonsgrad på arbeidsgiversida, som kan gjøre det enklere å inngå avtaler med arbeidstakerorganisasjonene. Forskriften er dessuten gjort permanent, men den var i sin tid ment som en midlertidig forskrift, nettopp fordi den bryter med de grunnleggende bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og partssamarbeidet om fravikelse av vernebestemmelsene i loven.

Når vi likevel nøler, er det fordi vi ønsker å få viktige svar på bordet først. Vi ønsker en grundigere vurdering av konsekvensene for en del sårbare brukere som har behov for stabilitet og et begrenset antall omsorgspersoner å forholde seg til. Det fins også rapporter som viser at både brukere og mange ansatte er fornøyde. Det rapportene imidlertid sier mindre om, er hvorvidt samme bruker- og ansattetilfredshet kunne vært oppnådd ved å bruke arbeidsmiljøloven i stedet for en egen forskrift. Vi vil derfor ha den varslede evalueringen raskere enn det kan tyde på at regjeringa har tenkt. Vi ønsker en årlig evaluering av medleverordningen – slik som for tillatelser etter arbeidsmiljøloven – tall på bordet over hvor mange medlevere det er, og et svar på hvorfor ikke avtaler med fagforeningene og tillatelser fra Arbeidstilsynet kan fungere like godt.

Jeg skal ta opp de forslagene Arbeiderpartiet står bak. I tillegg vil jeg opplyse om at Arbeiderpartiet støtter Senterpartiets forslag nr. 6 og de to løse forslagene fra Rødt, nr. 13 og 14, som alle tre er forslag som ligner veldig på våre egne.

Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Kristian Tonning Riise (H) []: Dette forslaget føyer seg inn i rekken av saker vi har fått servert fra partiene på venstresiden denne våren, der målet er å gjøre arbeidslivet vårt enda mer rigid. Bakenfor ligger tilsynelatende en bunnløs tro på at sentral styring kan løse ethvert problem. I denne saken ser vi at denne tilnærmingen gjelder selv når det er snakk om godt begrunnede unntak fra lovens alminnelige arbeidstidsregler nettopp for å beskytte noen av de gruppene i samfunnet vårt som trenger det aller mest.

Medleverturnus ble laget for å gi særlig sårbare brukere ved institusjoner den tryggheten og stabiliteten de trenger i hverdagen. Ordningen skal bare tas i bruk i spesielle tilfeller, men er viktig for dem det gjelder. Å kunne forholde seg til samme omsorgsperson gjennom døgnet er viktig for å sikre kontinuitet og trygge rammer i hverdagen. Det blir mer stabil voksenkontakt og færre avbrudd og personalskift, noe som også kan være viktig for behandlingstilbudet.

Det viser seg dessuten at dette er en ordning også de ansatte trives godt med. Da medleverordningen ble evaluert av Fafo i 2015, kom en fram til at de ansatte i hovedsak er fornøyd med langturnus- og medleverordninger. Det oppleves gjerne som gunstig, fordi det muliggjør godt faglig arbeid og legger til rette for lengre sammenhengende friperioder.

I Dagsavisen kunne vi for senest en ukes tid siden lese om Ken Rogstad, som jobber ved en institusjon for psykisk utviklingshemmede på Tåsen. Han sier at han er strålende fornøyd med å gå i medleverturnus. Jeg siterer:

«Det virker som beboeren har veldig stort utbytte av det. Da har han to–tre personer å forholde seg til over en lengre periode, i stedet for at personalet byttes ut tre ganger om dagen. Fire døgn på jobb kan høres mye ut, men friuka jeg får imellom er mye verdt. […] Jeg har mer overskudd på fritiden av turnusen jeg har nå og tjener bedre enn jeg gjorde tidligere. Dette er en arbeidsform jeg virkelig trives i.»

Velferdsforskningsinstituttet, NOVA, gjennomførte en undersøkelse i 2005–2006, som viste at ordningen bidro til en mer positiv hverdag for barn og unge på institusjonene. Barnevernpanelet anbefalte også at man i større grad bør vurdere medleverskap for ansatte i barnevernsinstitusjoner. Her har vi altså en ordning som etter alle solemerker ser ut til både å fungere rimelig godt for brukerne, og som de ansatte er godt fornøyde med. Fjerner man ordningen, risikerer vi at det blir vanskeligere å inngå avtaler om langturnus. Resultatet av det kan fort bli mer tvang og medisinering og en mer utrygg hverdag for både brukere og ansatte. Derfor kommer vi til å stemme mot dette forslaget.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Representanten fra Rødt ønsker å oppheve medleverforskriften «for å sikre bedre arbeidsforhold i barnevernet og andre omsorgstjenester». For meg blir dette ganske selvmotsigende. Forskriften var midlertidig, og etter – kall det gjerne for – en prøveperiode ble den permanent i 2017. Den har vært veldig positiv for både ansatte og beboere i institusjonene som har innført dette. Ordningen gjør at institusjonene kan gi et så godt tilbud som mulig til sine beboere. Dette er sårbare brukere med spesielle behov, hvor vi må legge til rette for at de får en bra oppfølging.

Fafo-rapporten fra 2015, som heter «Arbeidstid i barneverninstitusjonene. Praktisering og regulering», var en sluttrapport for prosjektet «Evaluering av medleverforskriften». Denne rapporten signaliserer ikke at en opphevelse av forskriften vil gjøre det enklere for de ansatte og beboerne, heller tvert imot. Når nærmere 60 pst. av landets barnevernsinstitusjoner bruker denne typen vakter, er det jo ikke for å skape vanskelige arbeidsforhold, men for å gjøre det enklere og tryggere for de ansatte og beboerne. Alt tyder på at dette er fornuftig. I den nevnte Fafo-rapporten står det også å lese at ordningen har ført til at beboerne får færre voksne å forholde seg til, den skaper relasjoner mellom ansatte og beboere og bidrar til stabilitet og trygghet.

I tillegg ble det gjennomført en offentlig utredning i 2016, NOU 2016:1 Arbeidstidsutvalget: Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet. Utvalget gikk bl.a. gjennom arbeidstidsreguleringen i Norge, og medleverordningen var tatt med. Heller ikke i denne rapporten er det noe som tyder på at denne ordningen bør skrotes. Arbeidstidsutvalget foreslo derimot å utvide forskriftens virkeområde. Utvalget mente at man ikke bør være avhengig av hvilken type problemer eller diagnoser brukerne eller pasientene har, men at det avgjørende bør være krav til omsorgsbehov og tilstedeværelse.

Ordningen er positiv. Den ønskes av både ansatte og beboere, den gir gode resultater, og flere og flere institusjoner tar den i bruk. Flertallet i salen ønsker å beholde forskriften for å sikre gode arbeidsforhold videre i barnevernet og andre omsorgstjenester.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Et velorganisert og velregulert arbeidsliv er en forutsetning for et trygt familieliv. Vi snakker ikke om rigide regler, men om tydelige regler, som kan etterprøves i dagliglivet av alle parter.

Senterpartiet stiller seg positivt til medleverforskriften – altså «leve med»: Fagfolk lever med personer som er under barnevernet eller andre omsorgstjenester. Det er mye godt for både mange ungdommer og mange ansatte, som takler jobben, og det er utrolig viktig for å unngå for mange ansatte som kommer og går hos ungdommene.

Det fungerer godt i statlig, offentlig virksomhet. Medleverturnus og statlig tariffavtale fungerer godt. Problemet er etter Senterpartiets vurdering noen private virksomheter som utnytter de ansatte, med reelt sett dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Jeg har hørt eksempler på at det kreves 50 pst. mer arbeid hos disse, sammenlignet med forholdene i institusjoner eid av det offentlige – 50 pst. mer arbeid og samme lønn. Det er også et stort innslag hos private av forhold med uorganiserte ansatte og ikke fast ansatte. Det er eksempler på private ruskollektiver som har betalt helt ned i 60–70 kr per time. Det er dette som er problemet.

Senterpartiet stiller seg altså positivt til medleverforskriften, men det forutsetter at vi får ryddet opp i forholdene hos dem som misbruker systemet. Derfor har Senterpartiet fremmet forslag nr. 5 og 6, og jeg tar opp de forslagene. I forslag nr. 5 foreslår vi:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskrift om medleverordninger mv. blir praktisert slik at dagens avtale mellom arbeidstakerorganisasjonene og staten også skal gjelde for private aktører/institusjoner.»

Når det offentlige ønsker at private skal utføre en jobb for det offentliges regning, må det offentlige kunne stille krav til lønns- og arbeidsvilkår. Fagforbundet stiller seg positivt til medleverforskriften, under forutsetning av slike ordnede lønns- og arbeidsforhold. Det er viktig at vi får avklart i Stortinget at vi krever slike ordninger også for privat virksomhet.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Tore Storehaug (KrF) []: Kristeleg Folkeparti legg i denne saka for det første vekt på omsynet til ungane. Det er mange barn som har erfaringar frå barnevernsinstitusjonar som seier at medlevarordningar er vesentlege for at dei skal kunne oppleve tilhøyrsel og vaksne som bryr seg om dei. Lat meg berre sitere nokre av dei såkalla barnevernsproffane:

«At de skifter voksne hele tiden er ikke bra for meg. Vet ikke hva de tar hensyn til når de bestemmer det sånn. Nå skifter det hele tida, før var de i hvert fall her noen dager i slengen.»

Ein annan seier:

«Jeg ser ofte over 20 voksne her i løpet av en dag. Det må da være feil?»

Eller ein annan, som seier:

«Medleverturnus er veldig bra. To uker på og to uker av. Det viser at de bryr seg. At de gidder å bruke så mye av seg på jobben. Det er viktig for meg.»

Eller ein siste, som seier:

«Når de voksne bor med deg, kjenner de at de er litt i din situasjon. Og du føler deg som en del av en stor familie. De står opp med deg og slikt. Normalt på en måte.»

Det andre omsynet som er viktig for Kristeleg Folkeparti, er å lytte til dei ideelle institusjonane. Representanten Moxnes seier han ønskjer å avskaffe medlevarskapet for å hindre dei kommersielle i å jobbe etter denne modellen. Dei ideelle seier at dei kan bli dregne med i dragsuget om denne forskrifta blir teken vekk.

Av omsyn til ungane på institusjonane og dei ideelle verksemdene vil ikkje Kristeleg Folkeparti oppheve medlevarforskrifta. Dette bør heller løysast ved at ein inngår flest mogleg avtalar med dei ideelle framfor dei kommersielle aktørane, og ved å stille krav om løns-, arbeids-, pensjons- og arbeidstidsordningar i anskaffingsprosessen. Dette kan leggjast inn i kravspesifikasjonane, som eit krav til å vere kvalifisert.

Kristeleg Folkeparti var klar til å stemme for forslaget til SV som dei har trekt, men no kjem vi til å stemme for innstillinga.

Bjørnar Moxnes (R) []: Barnevernet skal sikre gode oppvekstvilkår og omsorg for de mest sårbare i samfunnet vårt. Skal de få det, må også de ansatte ha trygghet, kompetanse og gode arbeidsvilkår, og det må være nok av dem til stede på jobben.

For 13 år siden fikk vi medleverforskriften, som en midlertidig ordning. Medleverkollektivene ga alternative behandlingstilbud, der ansatte bodde på behandlingsstedet, og jobben var en del av en livsstil hvor arbeid og fritid kunne flyte over i hverandre. I dag er det få ansatte som lever og jobber på den måten, men til tross for det ble omfangsbestemmelsen utvidet betydelig og forskriften gjort permanent, til tross for tydelige advarsler fra både LO, YS og Unio.

Rødt har fagbevegelsen i ryggen når vi fremmer forslag om å oppheve medleverforskriften, sånn at virksomhetene i stedet for å bruke forskriften bruker adgangen til å inngå avtaler med fagforeninger med innstillingsrett eller å søke Arbeidstilsynet om unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Også Virke støtter Rødts forslag om å utrede en maksimal grense for arbeidstid og evaluere helseeffektene.

Medleverforskriften innebærer adgang til individuelt å avtale en ekstrem arbeidstid og setter dermed arbeidstidsbestemmelsene til side, uten avtaler med fagforeninger med innstillingsrett og også uten krav om samtykke fra Arbeidstilsynet.

Denne forskriften blir dessverre utnyttet av en del velferdsprofitører. Det fører til krevende arbeidstider for ansatte, som kan gå ut over barna i neste omgang. Det finnes eksempler på at folk har jobbet hos kommersielle i 28 hele døgn mer enn dem som er ansatt i statlige institusjoner, for omtrent samme lønn.

Vi skal gi barna og ungdommene den stabiliteten og tryggheten de trenger. Vi er ikke imot at folk jobber lengre perioder i strekk hvis det trengs for å gi et godt tilbud. Vårt forslag vil ikke hindre at arbeidsplasser hvor de ansatte er fornøyd med en sånn ordning, enkelt kan få godkjenning, sånn som det var i tiårene fram til medleverforskriften ble vedtatt. Men det skal være etter avtale med de ansatte for å sikre at det ikke drives rovdrift på dem som er helt avgjørende for kvaliteten på tilbudet til barna og de unge.

Presidenten: Presidenten antar at representanten vil ta opp forslag.

Bjørnar Moxnes (R) []: Ja, jeg tar opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Anniken Hauglie []: Medleverordningene brukes i institusjoner som tar seg av brukere som har spesielle behov og er særlig sårbare. Forskriften vi i dag snakker om, er derfor viktig for noen av de aller svakeste i samfunnet. Institusjonene det gjelder, har ansvar for mennesker som krever at de ansatte er til stede i lengre sammenhengende perioder enn det som er mulig å få til med vanlige turnusordninger.

Dem vi snakker om, er ofte barn og unge med behov for å kunne forholde seg til samme omsorgsperson gjennom døgnet, for på den måten å oppleve mer kontinuitet, mer stabilitet og færre avbrudd og personalskifter – noe som er viktig for omsorgen og behandlingen.

Fagmiljøene er enige om at stabilitet, få fagpersoner og kontinuitet er viktig for å skape trygghet og for å kunne bygge opp gode relasjoner mellom ansatte og beboere. Forskning viser også at de ansatte er fornøyde. Enkelte institusjoner har også framhevet at det er positivt for tilgangen på kvalifisert personell å kunne tilby medleverordninger. Jeg har selv besøkt flere institusjoner, offentlige som private, innenfor flere sektorer som tilbyr dette, og tilbakemeldingene er entydig positive.

For å sikre brukerne et best mulig tilbud må det derfor være mulig å etablere arbeidstidsordninger som avviker fra de alminnelige reglene om arbeidstid. Medleverforskriften gjør det enklere, i tillegg til at den gjelder flere sektorer enn før.

Medleverordninger kan bare brukes i helt spesielle tilfeller. Forskriften kan bare benyttes der det er nødvendig ut fra et omsorgs- eller behandlingsperspektiv. Dette sikrer at arbeidstidsordninger basert på denne forskriften bare benyttes der dette er faglig begrunnet.

Konsekvensene av slike arbeidstidsordninger, både for ansatte og for beboerne, må imidlertid følges nøye. Da virkeområdet ble utvidet i 2017, varslet Arbeids- og sosialdepartementet at det vil bli foretatt en evaluering av forskriften sammen med sektoren, bl.a. av hvilke konsekvenser utvidelsen av virkeområdet har hatt. Dette vil vi gjøre i samarbeid med de berørte sektorene, som i hovedsak er underlagt Helse- og omsorgsdepartementets og Barne- og likestillingsdepartementets ansvarsområde. Foreløpig er det for tidlig å si noe om konsekvensene av endringene, til det har de virket i for kort tid. Men å oppheve den og innskrenke virkeområdet, som er et av forslagene i dag, er jeg sterkt uenig i, sett i lys av de erfaringene vi så langt har trukket av de ordningene der det er prøvd ut.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) []: Velkommen tilbake – vi er her ennå!

Statsråden sendte et svarbrev til komiteen da vi behandlet denne saken, og der sier statsråden veldig tydelig at det er utfordringer knyttet til forståelsen og praktiseringen av regelverket for medlevere, som bør følges nøye. Hva, konkret, er det statsråden egentlig har i tankene?

Statsråd Anniken Hauglie []: Denne forskriften er jo relativt ny – det er ikke så lenge siden den trådte i kraft. Men det er viktig å understreke at man ut fra debatten her i dag får inntrykk av at det er gjort store endringer i medleverforskriften. Endringene som er gjort, er at virkeområdet er utvidet. Det er ikke gjort noen endringer i vilkårene for å kunne avtale, osv. Endringene handler om virkeområdet. Tidligere var det kun institusjoner som tilbød behandling innenfor rus og såkalt adferd som kunne gjøre dette, og så utvidet vi virkeområdet. Det var jo egentlig flyktningstrømmen i 2015 som var grunnlaget for det – da kom det mange mindreårige asylsøkere. Så utvidet vi det også til barnevernet og til psykisk utviklingshemmede osv. Så det er først og fremst virkeområdet som er utvidet. Det er noe man må følge nøye i medleverinstitusjonene, bl.a. fordi vi ser at det også er en viss risiko ved å ha lange vakter, og det er noe av det som vi selvfølgelig også må følge tett.

Lise Christoffersen (A) []: Takk for svaret.

Fellesorganisasjonen, som organiserer mange av arbeidstakerne som faller inn under medleverforskriften, viser til at de i opp mot 100 pst. av tilfellene godkjenner tariffesting av alternative arbeidstidsordninger. Hva er da grunnen til at statsråden har sagt nei takk til den typen avtaler og i stedet har gått for en utvidelse av medleverforskriften?

Statsråd Anniken Hauglie []: Forskriften er, som jeg sier, kun endret ved at vi har utvidet virkeområdet. Vi har ikke gjort noe med avtalen eller noe annet; det er virkeområdet vi har gjort noe med. Bakgrunnen for det er at vi mener at medleverordninger er positive for de brukerne som de er ment å nå. Evalueringer fra Fafo viser dette. Jeg har besøkt flere av de institusjonene som var en del av forsøksordningen, bl.a. i Bergen, og private offentlige virksomheter, som viser at den typen arbeidstidsordninger var positive først og fremst for brukerne, men også for de ansatte – og for det faglige tilbudet som ble gitt. Det er også bakgrunnen for at vi ønsket å utvide virkeområdet til flere bransjer og flere sektorer enn det man tidligere hadde anledning til. Som sagt er det den eneste endringen vi gjorde, og vi mener at det bør være enkelt å etablere den typen turnusordninger innenfor de virkeområdene som er, forutsatt at det er faglig begrunnet at det er dette som er nødvendig for brukeren som skal ha tilbud.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil også følge opp det som statsråden skriver i brevet av 30. april – jeg siterer:

«Det er viktig at konsekvensene av utvidelsen av hvilke type institusjoner som kan benytte medleverordning følges nøye, både når det gjelder konsekvensene for de ansatte og brukerne. Også utfordringer knyttet til forståelsen og praktiseringen av regelverket bør følges.»

Dette fungerer etter Senterpartiets vurdering bra i offentlige institusjoner, hvor det er avtale mellom fagforeninger og det offentlige som eier. Problemet er i noen private institusjoner, som trekker regelverket, slik som jeg presenterte i mitt hovedinnlegg.

Det som er mitt spørsmål, er: Er det noe i veien for at det offentlige, som kjøper slike tjenester fra private, stiller krav til lønns- og arbeidsforhold for dem som skal utføre oppdraget, som er slik at de samsvarer med dem som er i offentlig eies virksomhet?

Statsråd Anniken Hauglie []: Nå kjenner ikke jeg til hvordan det gjøres generelt i offentlig sektor i alle kommuner, men som tidligere byråd i denne byen så jeg at det var helt normalt at vi hadde som vilkår at det skulle være tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i Oslo kommune eller lignende tariffavtaler. Så det er helt normalt at man gjør det. Det står selvfølgelig enhver kommune og staten fritt å sette lønns- og arbeidsvilkår som et av kravene i sine anbud. Etter det jeg forstår av noen av merknadene eller forslagene i innstillingen, er det slik at man skal stille tilsvarende vilkår som i de statlige tariffavtalene. Det mener jeg vil være en inngripen i det kommunale selvstyret. Kommunene må selv kunne avgjøre hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal stilles. Men svaret på spørsmålet er at ja, det kan det offentlige gjøre – sette som lønns- og arbeidsvilkår – når de skal kjøpe tjenester av eksterne.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Eg har snakka med fleire tilsette i barnevernsinstitusjonar, både i Bufetat sine institusjonar og i private barnevernsinstitusjonar. Eg høyrer frå dei at det er ein ganske stor grad av sjukemelding på dei institusjonane der dei mest krevjande ungdomane er. Ikkje nødvendigvis på alle, men på nokre av dei institusjonane der det er mest krevjande, er det veldig mye sjukemelding. I tillegg er det veldig stor forskjell på risikonivå viss ein set ungdomar opp mot kvarandre. Nokre ungdomar er ekstremt valdelege og vert sette på einetiltak, med fire personar på éin brukar. Ser statsråden at det kan vera for krevjande å stå fire døgn i strekk hos så krevjande ungdom, når det er vald og utagering?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er jo ikke så lenge siden regjeringen strammet inn bl.a. HMS-forskriften, hvor vi tydeliggjorde arbeidsgivers ansvar og plikt til å kartlegge arbeidsmiljøet for ansatte og ulike risikoforhold, for da om nødvendig sette inn tiltak for å begrense risikoen for de ansatte.

Det er åpenbart at de institusjonene som jeg snakker om, vil ha veldig ulike brukergrupper, hvor det er ulik arbeidsmengde og arbeidsbelastning for de ansatte, og det må jo selvfølgelig arbeidsgivere ta hensyn til når de skal utarbeide turnus på disse institusjonene.

Selv hadde jeg ansvaret for barnevernet i Oslo kommune. Der fikk vi til en turnusordning med 25 timer, altså litt over et døgn, som gjorde at de ansatte kunne følge ungdommene gjennom døgnet. Andre steder vil de kunne være både to og tre døgn uten at det er en belastning, fordi man har tilstrekkelig med reell hviletid. Det er jo nettopp arbeidsmengde og arbeidsbelastning som vil være avgjørende, mener jeg, for hvilken turnus man skal ha på de ulike institusjonene.

Bjørnar Moxnes (R) []: Dette handler ikke om ja eller nei til langturnuser. Innenfor staten har partene framforhandlet en avtale som betyr at de ansatte jobber to eller tre døgn sammenhengende, med en uke fri imellom, og de får kompensert for ubekvem arbeidstid. Hvert år inngås den typen avtaler, og arbeidsgivere som søker fagforening, blir imøtekommet i nær sagt alle tilfeller, også utenfor det statlige området. Målet her er å få alternative arbeidstidsordninger inn i et system der de ansatte blir kompensert for ubekvem arbeidstid, og på en måte som ivaretar deres helse, miljø og sikkerhet.

Jeg vil få spørre om statsråden kjenner til noen eksempler på at fagforeninger innenfor rusfeltet sier nei til søknader om alternative arbeidstidsordninger, eller ikke.

Statsråd Anniken Hauglie []: Ja, så vidt jeg er kjent med, sier fagforeningene i all hovedsak ja når de får en søknad om det. Det kan være litt mer krevende å gå den veien, men jeg er ikke kjent med at det er et stort problem.

Men igjen må jeg minne om – man gir inntrykk av at regjeringen endret forskriften i innstrammende retning når det gjelder ansattes medvirkning. Det har vi ikke gjort, vi har kun foreslått å utvide virkeområdet. Og det som Rødt foreslår i sitt forslag, er jo nettopp å begrense virkeområdet for når man skal kunne benytte seg av dette. Det betyr at representanten Moxnes vil tilbake igjen til at det kun er institusjoner innenfor rus og atferd. Det er jeg sterkt uenig i. Vi har så mange barn og unge og andre sårbare grupper som vil nyte svært godt av denne typen turnusordninger, fordi det gir økt stabilitet, mer forutsigbarhet og bedre muligheter til å bygge relasjoner med barna. Jeg vil fraråde at man går i Moxnes’ retning her.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Forrige kapittel
Neste kapittel