Stortinget - Møte tirsdag den 12. juni 2018

Dato: 12.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 374 S (2017–2018), jf. Dokument 8:208 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [15:48:24]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen, Kjersti Toppe og Siv Mossleth om at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang framfor EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA (European Labour Authority) (Innst. 374 S (2017–2018), jf. Dokument 8:208 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil tre minutt.

– Det er vedteke.

Eigil Knutsen (A) [] (ordfører for saken): Den 13. mars 2018 la EU-kommisjonen fram forslag om et europeisk arbeidsmarkedsbyrå, og saken er nå til behandling i EU-parlamentet.

Den debatten vi skal ha nå, er en fin måte for Stortinget å starte diskusjonen om EUs arbeidsmarkedsbyrå, ELA, på og en god anledning til å debattere en EØS-sak før den er ferdigbehandlet i EU. Det har det siste halvåret vist at vi har behov for.

Det er store forskjeller i hvordan ulike land i Europa regulerer arbeidslivet sitt. Noen baserer seg utelukkende på et strengt lovverk, andre på partssamarbeid, noen – som Norge – på begge deler og noen på minst mulig lovverk og minst mulig samarbeid. Statsråd Hauglie understreket i spørretimen 11. april at Norge ikke ønsker en løsning som utfordrer norsk suverenitet på arbeidslivsfeltet. Komiteen forutsetter at dette ligger til grunn for regjeringens videre arbeid med saken om det europeiske arbeidsmarkedsbyrået, ELA.

Formålet med ELA er å få bedre informasjonsflyt om rettigheter og plikter for arbeidstakere og bedrifter, få til bedre samarbeid mellom nasjonale arbeidslivsmyndigheter og avgjøre tvister mellom land dersom de ønsker en uavhengig tredjepart. Dersom dette ender opp med å være hovedpilarene i byråets virke, vil det kunne bli et nyttig verktøy i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Som komitéflertallet sier i sin innstilling:

«Med økt global kapitalflyt trengs det mer internasjonalt samarbeid for å trygge arbeidstakerrettigheter og bekjempe ulikhet.»

Den norske arbeidslivsmodellen er vel verdt å ta vare på. Partene har tillit til hverandre, og vi regulerer både gjennom trepartssamarbeidet og gjennom et lovverk i stadig utvikling. Dette systemet må vi verne om, fordi det gir oss mulighet til å tilpasse arbeidslivet til nye tider.

Derfor fremmer Arbeiderpartiet – og Sosialistisk Venstreparti – i dag forslag om at det må avklares om deltakelse i ELA svekker eller styrker vår mulighet til å regulere arbeidslivet selv, og at Norge vil reservere seg dersom vår tillits- og samarbeidsbaserte måte å regulere arbeidslivet på, blir svekket. Med det ønsker vi å sende et tydelig signal om at den norske arbeidslivsmodellen har framtiden foran seg. Dersom ELA styrker kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og dersom norsk suverenitet blir ivaretatt, vil Arbeiderpartiet helhjertet støtte norsk deltakelse i byrået. Hvis ikke signaliserer vi i dag at vi er villig til å trekke i nødbremsen, for å sikre den norske arbeidslivsmodellens framtid.

Med dette tar jeg opp Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag i saken.

Presidenten: Representanten Eigil Knutsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Heidi Nordby Lunde (H) []: EUs varslede arbeidsmarkedsbyrå har som mål å sikre etterlevelsen av EUs regelverk om arbeidsmobilitet og sikre at dette blir håndhevet på en rettferdig, enkel og effektiv måte.

Under finanskrisen tror jeg det var rundt 260 000 EØS-borgere som bodde, levde og arbeidet i Norge, og som dermed kunne sikre både norsk økonomis framdrift og, ikke minst, sine egne familier hjemme, istedenfor å gå arbeidsledig i sitt eget hjemland. Hele 17 millioner europeere bor i et annet EU-land enn det de kommer fra, og 1,4 millioner europeere pendler hver dag til et annet EU-land for å jobbe.

Jeg skulle tro at å sikre arbeidstakeres rettigheter på tvers av landegrensene er en god opprydningsaksjon i den delen av arbeidslivet som har mest utfordringer, nemlig den mobile. Når EU nærmer seg en løsning på det mange av oss har pekt på som utfordringer, truer Arbeiderpartiet, Senterpartiet, ikke ukjent, og SV med å reservere seg – så mye for å rydde opp i norsk arbeidsliv.

Det nye byrået skal gjøre det lettere for folk og bedrifter å få informasjon om rettigheter, plikter og tjenester knyttet til grenseoverskridende aktivitet. Norge deltar allerede i flere viktige europeiske samarbeidsordninger innenfor arbeidslivsfeltet. EU-kommisjonens forslag ser ut til å samle disse i et nytt byrå. Det kan bety at mange av byråets arbeidsoppgaver blir tilsvarende de samarbeidene Norge allerede er tilsluttet gjennom EØS-avtalen i dag, og ikke noe nytt samarbeid. Byrået ser ikke ut til å gripe inn i verken trepartssamarbeidet eller den nasjonale arbeidsmarkedspolitikken, ei heller få noen selvstendig myndighet, innebære en myndighetsoverføring eller gripe inn i den norske modellen.

Den europeiske fagbevegelsen, ETUC, virker positiv til forslaget, da det kan bidra til å forbedre sosiale rettigheter på tvers av landegrensene og bekjempe utnyttelse av arbeidstakere. De forutsetter at byrået ikke blander seg inn i eller undergraver det enkelte medlemslands egne fagforeninger og partssamarbeid. Jeg minner om at sosialpolitikk og arbeidsmarkedspolitikk er og skal være nasjonalstatens ansvar.

Det er viktig at EUs arbeidsmarked fungerer godt. Det er viktig at arbeidstakernes rettigheter blir ivaretatt, og at bedriftene har god tilgang på arbeidskraft. Litt avhengig av hvordan det nye byrået innrettes, kan det bli veldig viktig i kampen mot svart arbeid og grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet, som ikke kan løses av enkeltnasjoner alene.

Så må jeg si nesten for min egen del at Norge ville vært mye mer tjent med å stå helt innenfor enn halvt utenfor. Vi så det i debatten om ACER, som bygget på en modell av det nordiske kraftmarkedet. Vi ser det i initiativene rundt likestilling og balansen mellom arbeid og familieliv, og vi ser det når det gjelder å sikre arbeidstakeres rettigheter. Norge, som så mange land ser på som et modelland for nye løsninger, burde hatt en selvsagt plass rundt tegnebordet for å utforme disse løsningene og sikre dem – ikke stå utenfor og kritisere dem.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Fri bevegelse for arbeidstakere er en av de fire frihetene som står sterkt i EØS-avtalen. Formålet med EØS-avtalen er å styrke handel og de økonomiske forbindelsene mellom partene. Norge samarbeider i dag tett med EU gjennom flere ordninger knyttet til arbeidsfeltet, som f.eks. trygdekoordinering og kampen mot svart arbeid.

Selv om noen tydeligvis tror det, er ikke alt rundt EU og EØS negativt. For Norge har dette vært svært positivt. Jeg vil påstå at EØS-avtalen har vært en sterk bidragsyter til at vi har hatt rekordhøy vekst i sysselsettingen, bidratt til høye lønninger og vært med på å styrke våre offentlige tjenester, selv om Lundteigen påsto tidligere i dag at avtalen var ulykksalig.

Ingenting tyder så langt på at EUs arbeidsmarkedsbyrå, ELA, vil få noen selvstendig myndighet. Ingenting tyder heller på at det vil legges opp til noen endringer i den nasjonale arbeidsmarkedspolitikken, eller at dette skal føre til noen overføring av myndighet. Derimot virker det som om dette passer godt inn i vårt europeiske samarbeid mot arbeidslivskriminalitet, så ELA kan godt vise seg å være et nyttig verktøy i dette arbeidet videre.

EU-kommisjonens forslag er ikke vedtatt. Organiseringen er fortsatt under planlegging, den skal behandles både i EU-parlamentet og i Rådet, og en eventuell oppstart er i 2019.

Jeg merker meg at komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti skriver i sine merknader om «Ja til EU-partiene i komiteen». Jeg har prøvd å lese gjennom alle merknadene, og jeg finner ikke disse «Ja til EU-partiene». Hvis de da har tatt oss med, kan jeg bare opplyse Lundteigen om at i Fremskrittspartiets stortingsprogram står det nei til EU. Men uansett, vi kunne heller ha kalt oss for EØS-kameratene, det tror jeg hadde vært mer dekkende, for de fleste av oss er for EØS-avtalen og det den har gitt oss.

Statsråden har varslet at departementet vil vurdere forslaget nærmere og holde Stortinget informert om saken. Jeg tror nok at dette nok en gang er en sak der vi ikke bør trekke konklusjonene før en sak er ferdig, så jeg håper vi kan avvente videre behandling og heller ta debatten når tiden er inne for det, når vi vet hva ELA blir.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: EØS er ikke noen enkeltsak, det er en måte å organisere samfunnet på. Gjennom EØS-avtalen er Norge koblet til markedskreftenes fire friheter, fri bevegelse av arbeidsfolk over landegrensene mellom land som har helt ulike forhold. Norge er det landet som har høyest reallønn – et utrolig attraktivt land. Sjølsagt fører det til at flinke arbeidsfolk fra land med elendige lønns- og arbeidsvilkår og høy arbeidsledighet kommer til Norge, og det forandrer jo over tid hele det norske arbeidslivet. Det fører også til at folkevalgte på Stortinget i praksis ikke får bestemme nødvendige politiske tiltak for å korrigere markedskreftene. Det er konsekvensen av EØS-avtalen. Dette blir tydeligere og tydeligere på arbeidslivsområdet. Jeg skal villig innrømme at noen tjener på dette systemet, men de fleste taper, og stadig flere taper. Forskjellene øker, de praktiske yrkene taper. Den frie bevegelsen er som en torpedo mot Samholds-Norge. Senterpartiets alternativ er den regulerte arbeidsinnvandringen hvor vi kan stoppe den sosiale dumpingen på grensa.

Den norske modellen er en sosialdemokratisk modell som la til rette for at vi kunne styre kapitalkreftene, styre innholdet i den private eiendomsrett. Det blir stadig vanskeligere med EØS-avtalen, og det er hovedårsaken til de sosialdemokratiske partienes krise i Europa. Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik sier i Dagsavisen 11. juni at en åpner for at Arbeiderpartiet skal si nei til et nytt EU-byrå, som vi nå diskuterer. Hun sier: «hvis det svekker vår evne til å regulere arbeidslivet selv».

Det er rimelig opplagt at det kommer til å svekke det, for hele poenget med arbeidsmarkedsbyråer eller andre byråer er å få til en mer ensartet politikk. Det er den felles politikken i EU som må gjennomføres, og det høres i starten tilforlatelig ut at det ikke skal ha noen selvstendig myndighet. Hvorfor i all verden skal en lage til et slikt byrå hvis det ikke skal ha myndighet og makt? Det er sjølsagt ikke logisk og ikke sant. Realiteten er at det kommer en harmonisering gjennom ulike virkemidler av arbeidslivet. Det framstår for oss som og er en kunst hvor en verken skal lyve eller fortelle sannheten. Så kommer etter hvert sannheten fram, men da er situasjonen annerledes. Jeg appellerer til en mer ærlig debatt.

De forslagene som Senterpartiet har fremmet sammen med SV, forslagene nr. 2 og 3, er nødvendige forslag for å påse at det er norsk lovgivning som overstyrer i norske forhold. Jeg tar opp forslagene.

Presidenten: Då har representanten Per Olav Lundteigen teke opp forslaga han viste til.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Når me no diskuterer EUs arbeidsmarknadsbyrå, ELA, er det veldig viktig å hugsa på vår eigen fagforeiningstradisjon, og at den ikkje nødvendigvis er den same i andre EU-land. Det er tverrpolitisk ønske om å sjå at arbeidslivsvilkåra vert betre i Europa. Når me no snakkar med våre fagforeiningskameratar i utlandet om kva me skal gjera i Noreg for å hjelpa dei i deira land, seier dei alltid det same: Hald fram med å kjempa. Då kan me peika på dykk og seia at det nyttar. Noreg er eit eksempel på korleis eit samfunn skal sjå ut.

EUs mål om å harmonisera regelverk og lovverk kan fort hamna i konflikt med norsk arbeidsliv. Difor er arbeidslivsspørsmålet teke ut av EØS-avtalen. Eg er glad for at komiteen er einig om at Noreg framleis skal ha nasjonal lovgjeving på dette feltet i framtida. Men er det ein ting me har sett med EØS-avtalen, er det at vilkåra i avtalen endrar seg over tid, kanskje litt som ein franchiseavtale mellom ein sterk og ein svakare part.

Me trur at ELA potensielt kan bidra i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet på tvers av landegrensene. Men om det i det heile skulle verta brukt til noko meir enn det, ville det medføra at Noreg må reservera seg. Norske tariffavtalar er nokre av dei beste i verda. Difor må dei få forrang framfor forpliktingane som Noreg vil kunne måtta inngå i ELA og i samband med EØS-avtalen.

Tore Storehaug (KrF) []: Det er litt unikt at Stortinget no begynner å debattere dette byrået før det ligg føre eit direktiv frå EU, og eg meiner det eigentleg er ei positiv utvikling. Noreg deltar – om eg hugsar rett – i 31 byrå slik ting er no. Debattane om dei har vore varierande i styrke – og nokre har gått med innestemme, og andre har gått med utestemme. Og kanskje spesielt i Noreg har debatten om finansbyrået gjeve oss nokre viktige lærdomar om kva som skal vere nasjonal lovgjeving, og som burde – iallfall frå Kristeleg Folkepartis synspunkt – ha vore nasjonalt regulert, og korleis ein då skal delta i byrå der ein ikkje har stemmerett, noko som kan vere krevjande.

I nabolanda våre er det ikkje finansbyrået eller energibyrået som har vekt det største engasjementet, men kanskje nettopp det byrået som no er under oppsegling etter at Kommisjonen la fram sitt forslag. Eg har med interesse merka meg debatten i Sverige, der eit fleirtal i Riksdagen har valt å seie at dei opplever at forslaget frå EU-kommisjonen er i strid med nærleiksprinsippet. Dette er eit fleirtal med bl.a. Kristdemokraterna, Sverigedemokraterna og Moderaterna, som har valt å seie at her ønskjer ein at avgjerder skal takast på nasjonalt og regionalt nivå framfor på EU-nivå, og har valt å kome med vedtak om det i Riksdagen.

Eg er litt slik at eg tenkjer at dette er eit direktiv som framleis er under oppsegling, og som heilt klart kan ha nokre positive effektar, slik det har vorte belyst tidlegare i debatten. Det er eit behov for betre og meir koordinert innsats mot sosial dumping og mot svart arbeid, og om eit slikt byrå kan vere ein hjelp i retning av det, kan det vere veldig viktig.

Det som er viktig for Kristeleg Folkeparti i denne debatten, er at vi får sendt tydelege signal om at den norske modellen og måten vi regulerer arbeidsmarknaden vår på, skal liggje fast. Det skal styrast slik det blir gjort no, og ikkje vere noko som – til liks med det Riksdagen har sagt – takast på eit europeisk nivå.

Eg synest det er veldig positivt at Stortinget no har bevega seg i ei retning der vi begynner å kome tidlegare i gang med debattane om dei direktiva som før eller seinare kjem til å vedkome oss. Det synest eg er veldig viktig. Men når eg har sagt det og vektlagt kva som er Kristeleg Folkepartis syn på dette, vil eg òg varsle at Kristeleg Folkeparti ikkje kjem til å støtte nokon av forslaga. Arbeidarpartiets forslag har mykje gode intensjonar, men eg opplever at dette er ting som eit storting og ei regjering uavhengig av eit slikt forslag vil måtte ta stilling til. Det er trass i alt jobben til eit storting og ei regjering å vurdere desse direktiva og setje dei inn i ein samanheng når vi ser kva det er som faktisk kjem på bordet.

Statsråd Anniken Hauglie []: Forslagsstillerne er opptatt av viktigheten av trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv. Det er et engasjement jeg selvfølgelig deler fullt ut. Trepartssamarbeidet står også sentralt i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Formålet med forslaget om et nytt europeisk arbeidsmarkedsbyrå – ELA – er å bidra til rettferdig arbeidsmobilitet i det indre markedet. Kommisjonen anerkjenner at det er utfordringer knyttet til etterlevelse og håndheving av EU-reglene på området. Det kan sette tiltroen til, og rettferdigheten i, det indre markedet på prøve. Mobile arbeidstakere kan være sårbare for utnyttelse.

Som eksempler på utfordringene viser Kommisjonen til utilstrekkelig informasjonsdeling og samarbeid mellom myndighetene i de ulike landene. Særlig framheves vanskeligheter med å organisere felles tilsyn over landegrensene og manglende koordinering på EU-siden knyttet til dette. Disse utfordringene tar forslaget om et europeisk arbeidsmarkedsbyrå sikte på å gjøre noe med.

Nettopp derfor mener jeg opprettelsen av et slikt byrå kan være et positivt bidrag i kampen mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. Forslaget passer godt sammen med regjeringens initiativ overfor EU-kommisjonen om styrket europeisk samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Samtidig har vi fra norsk side også understreket vårt syn om at det nye byrået må respektere nasjonal myndighet og partenes autonomi.

I møtet i Stortingets europautvalg den 29. mai ga jeg uttrykk for min foreløpige vurdering om at forslaget slik det i dag foreligger, ikke innebærer noen form for myndighetsavståelse. Jeg oppfatter heller ikke at forslaget vil gripe inn i norske tariffavtaler eller partenes autonomi.

I samarbeid med berørte departementer arbeider Arbeids- og sosialdepartementet for ytterligere klargjøring av disse spørsmålene, herunder spørsmålet om myndighetsavståelse, som vil bli forelagt Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.

Jeg skal selvfølgelig følge utviklingen i saken nøye og holde Stortinget løpende orientert, men slik saken foreløpig er, ser jeg ingen grunn til bekymring. Tvert imot mener jeg at dette forslaget kan være et positivt bidrag for å bekjempe grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet og redusere omfanget av sosial dumping.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Eigil Knutsen (A) []: Statsråden sier til Dagsavisen i dag at det er ingen grunn til å frykte det nye arbeidsmarkedsbyrået. Det gjør heller ikke Arbeiderpartiet, men vi tar noen forbehold i saken, og statsråden sa også til Dagsavisen i dag at hun står sammen med Sverige og Danmark i kravet om at nasjonalstatene skal respekteres. Det er veldig bra. Men så lurer jeg på hva statsråden tenker om hennes søsterparti i Sverige, som sier at arbeidsmarkedsbyrået innebærer et for stort inngrep i den svenske arbeidsmarkedsmodellen, og, som vi hørte tidligere her, et brudd på nærhetsprinsippet.

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg ser at det er litt ulike syn på dette i den svenske Riksdagen, mellom regjeringspartiene på den ene siden og Riksdagen på den andre siden, men jeg er ikke enig sett fra norsk side i at dette er en urimelig inngripen i Norge. Tvert imot mener jeg at det som nå ligger fra EU, er langt fra det som kan kalles myndighetsavståelse. Det handler i stor grad om å samle en del av de eksisterende ordningene under samme tak, altså både EURES, trygdekoordinering osv., det handler om å megle mellom nasjonalstatene i den grad det er uenigheter, det handler om informasjonsdeling og om rettigheter og plikter for arbeidstakere og arbeidsgivere. Så den presentasjonen som jeg har fått fra EU så langt, og som vi også har fått utdypet i samtale med kommissæren, tilsier at sånn som det ligger nå, er det ingen grunn til bekymring. Tvert om mener jeg at nasjonalstatenes suverenitet og myndighet respekteres, i det foreløpige forslaget, i hvert fall.

Eigil Knutsen (A) []: I Arbeiderpartiets forslag, siste del av det, heter det at regjeringen «må understreke overfor EU at forslag som innebærer en svekkelse av norsk evne til selv å regulere forhold i arbeidslivet gjennom lov eller trepartssamarbeid, vil medføre at Norge reserverer seg». Jeg oppfatter at mye av det statsråden sier både i innlegget sitt og i svaret her nå, er at hun jobber for at Norge skal ha total suverenitet på arbeidslivsfeltet, samtidig som statsråden sier til Dagsavisen i dag at Arbeiderpartiet ser «spøkelser på høylys dag». Hva mener statsråden er forskjellen på hennes egen tilnærming til saken og Arbeiderpartiets forslag i denne saken?

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg opplever at Arbeiderpartiet framstår som litt overdrevet bekymret for hva ELA skal bli, og når man også begynner å snakke om reservasjon allerede nå, synes jeg det er å bekymre seg unødig for hva det kommer til å bli. Jeg kan også bekrefte at jeg selvfølgelig skal gjøre det jeg kan overfor EU, med de begrensninger et ikke-medlemskap selvfølgelig innebærer – vi må jo be pent om å få lov til å få møte. Men vi møter heldigvis et velvillig EU, som også åpner døren for oss, og vi samarbeider også med våre nordiske kollegaer. Vi hadde for ikke lenge siden et møte i Nordisk ministerråd hvor vi alle underskrev en felles deklarasjon som vi oversendte til kommisjonen, hvor vi understreket betydningen av å respektere nasjonalstatenes suverenitet og den nordiske arbeidslivsmodellen osv. Så vi skal selvfølgelig fortsatt gjøre det vi kan for å påvirke utviklingen, men foreløpig mener jeg at ELA, sånn som det er presentert, vil være et viktig instrument i kampen mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet, og det bør også denne salen være opptatt av.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg og Senterpartiet er i hvert fall opptatt av grenseoverskridende kriminalitet og har lagt fram mange forslag i forbindelse med det. Det som er interessant her, er at statsråden sier at ELA ikke vil innebære noen myndighetsavståelse, og at det ikke vil gripe inn i tariffavtaler. Hun er ikke bekymret. Fremskrittspartiets representant sier at det ikke vil få noen sjølstendig myndighet. Etter min vurdering er det ganske oppsiktsvekkende uttalelser. Det som da blir sjekkpunktet for det hele, er hvorfor regjeringa ikke kan støtte Senterpartiets forslag nr. 2, der det heter:

«Stortinget ber regjeringen påse at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang fremfor Norges forpliktelser som vil kunne inngå i EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA (European Labour Authority).»

Det er jo helt opplagt at med de uttalelsene som både Fremskrittspartiet og Høyres statsråd kommer med, burde det ikke være noe problem å støtte Senterpartiets forslag. Kan vi vente oss støtte nå?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er nesten interessant å høre representantens spørsmål i lys av den debatten vi akkurat hadde om betydningen av å holde internasjonalt inngåtte avtaler og forpliktelser. Det er det ene. Det andre er at jeg heller ikke helt kan se at det forslaget fra Senterpartiet er relevant for hva ELA faktisk kommer til å handle om. Mye av ELA handler om å samle en del av de allerede eksisterende byråene under samme tak – trygdekoordineringen, EURES og annet. Det handler om å skulle megle mellom nasjonalstatene der det er uenighet. Det handler om å sørge for felles og bedre håndheving av regelverket, noe som i aller høyeste grad er i Norges interesse, nettopp fordi mye av regelverket også skal forhindre sosial dumping og utnyttelse av arbeidstakere. Og det handler om å bedre informasjonen om rettigheter og plikter for arbeidstakere og arbeidsgivere. Men foreløpig er ikke dette byrået ferdig utviklet. Det er ikke ferdig bestemt. Vi må få komme tilbake når det er gjort.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Vi i Senterpartiet er klar over at byrået ikke er ferdig utviklet. Det er veldig mye i EU som ikke er ferdig utviklet, alle disse byråene – det er jo en dynamikk i det – som stadig må få en større myndighet for å kunne gjennomføre det som er det store prosjektet, nemlig en felles økonomisk politikk.

Mitt spørsmål er: Hvis det er slik statsråden sier, at dette er tilforlatelige ting knyttet til arbeidslivskriminalitet og slike forhold, som ikke innebærer noen myndighetsavståelse og ikke innebærer å gripe inn i tariffavtaler, hvorfor kan ikke statsråden da slutte seg til Senterpartiets forslag, at «Stortinget ber regjeringen påse at tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang fremfor Norges forpliktelser som vil kunne inngå i EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA» i framtida? Det er jo helt opplagt at ut fra hva statsråden nå har sagt, skulle det ikke være noe problem, med den forsiktige formuleringen vi har i Senterpartiets forslag.

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg kan selvfølgelig ikke stå her og si at norske tariffavtaler, uavhengig av innholdet i dem, skal kunne trumfe internasjonale avtaler og forpliktelser. Det vil ikke være mulig. Men jeg kan heller ikke se at forslagene i representantforslaget er relevante for hva dette byrået sannsynligvis kommer til å handle om. Og det er det vi burde diskutere: Hva er det dette byrået skal handle om? Det er ikke det som ligger i forslaget, slik ELA er presentert så langt.

Jeg mener det er bra for Norge at det er felles kjøreregler, det er bra for Norge at det harmoniseres. Nettopp det at man legger høyere standarder til grunn også i europeisk arbeidsliv, er en fordel for Norge og norske bedrifter. Jo høyere standarder som legges for europeiske bedrifter, jo bedre er det for norsk konkurransekraft. Det er jo også – med respekt å melde – en fordel for Norge at man får god tilgang til det europeiske markedet og også tilgang til arbeidskraft når det er behov for det. I Europa foregår det nå ganske mye regulering som er en fordel også for Norge.

Arild Grande (A) []: Hvis Stortinget skal ha en relevant diskusjon om disse sakene, være i forkant og faktisk påvirke prosessene, er vi avhengige av at regjeringen orienterer Stortinget om hva dette faktisk innebærer. Jeg synes det springende punktet i diskusjonen rundt ELA er hvorvidt man skal ha tvisteløsningskompetanse. Der er ordlyden som er valgt fra Kommisjonen, noe uklar, og vi vet at det er ulike syn blant medlemslandene på hvorvidt man skal ha en slik kompetanse, eller om det skal være opp til medlemslandene selv å avgjøre om man vil følge de vedtakene som byrået fatter, hvis to land er uenige om hvordan et regelverk skal tolkes. Har statsråden satt seg inn i de ulike landenes posisjoner i forhold til dette, slik at man faktisk kan påvirke den prosessen som pågår, før boka lukkes og EU fatter et vedtak? Det er det denne saken handler om – at Norge benytter sin mulighet til å påvirke prosessen.

Statsråd Anniken Hauglie []: Dette vil åpenbart være et av de spørsmålene som helt sikkert kommer til å bli ganske mye debattert også i EU – i hvilken grad det skal være frivillig eller ikke å følge opp de vedtakene som fattes. Mange vil nok mene at det må være opp til medlemslandene selv å vurdere hva som skal følges opp, nettopp fordi man mener at det er nasjonalstaten selv som skal bestemme. Jeg har ingen oversikt over hvilke land som mener hva, og jeg vet heller ikke om alle landene har begynt en grundig behandling av dette ennå, men veldig ofte står jo de nordiske landene ganske sammen om innfallsvinkelen til spørsmål som dette, og vi har veldig ofte også med oss Storbritannia. Nå er de dessverre på vei ut, og vi mister sånn sett en viktig alliert i dette arbeidet. Men jeg kan i hvert fall garantere representanten Grande om at fra vår side skal vi bruke de mulighetene vi har til å påvirke og samtale med europeiske kolleger – innenfor de rammene det er mulig, selvfølgelig, for et ikke-medlem å være med på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det forslaget som Senterpartiet har fremmet, går jo ut på at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning skal gis forrang foran forpliktelser som vil kunne inngå i EUs arbeidsmarkedsbyrå, ELA. Det er særdeles viktig å slå fast det prinsippet, spesielt når det er det motsatte prinsippet som gjelder generelt innenfor EØS-avtalen, nemlig at det er EU sine regler, implementert gjennom EØS-avtalen, som har forrang foran norsk lov og den norske grunnloven.

Men det forslaget som Senterpartiet har fremmet, vil altså ikke EØS-tilhengerne i Stortinget forplikte seg på, til tross for at en enstemmig LO-kongress har vedtatt at det samme prinsippet skal gjelde hele arbeidslivsområdet – de har vedtatt det to ganger – til tross for at Arbeiderpartiets nestleder ifølge Dagsavisen vil si nei «hvis det svekker vår evne til å regulere arbeidslivet selv», og til tross for at statsråden sier vi har ingenting å frykte, ifølge samme avis. Hvis det er det som er synspunktene, burde en nettopp stemme for vårt forslag, som angir en klar og tydelig fortrinnsrett for nasjonal lovgivning.

Dette føyer seg dessverre inn i et mønster som vi har sett i flere andre saker, senest i forbindelse med behandlingen av ACER-saken. Arbeiderpartiet går høyt og tydelig ut og stiller såkalte ufravikelige krav, eller det som i salen her blir omtalt som forbehold. Regjeringen beroliger og sender brev til EU, samtidig som en er beredt til å underkaste seg et system der det er EU som bestemmer reglene, EU som bestemmer videreutvikling av reglene, og vi ikke har noen garanti for den framtidige utvikling.

Vi underkaster oss altså et system basert på fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft og et byrå som skal megle og avgjøre tvister i grensekryssende konflikter. Vi trenger ikke gå lenger enn til vårt naboland. Det er flere som har vist til uttalelsene fra svenske Riksdagen og arbeidsmarkedskomiteen der. Men det som ikke har blitt vist til så langt, er at arbeidsmarkedskomiteen er bekymret nettopp fordi byrået er tiltenkt å skulle megle og avgjøre tvister, og fordi en skal rapportere fra nasjonalt hold til EU-kommisjonen. Komiteen sier at det er fare for at byrået kan komme i konflikt med de nasjonale arbeidsmarkedsmodellene. Det er altså vurderingen per dags dato fra arbeidsmarkedskomiteen i den svenske Riksdagen. Derfor er det helt avgjørende – syretesten er hvorvidt en er villig til å stemme for vårt forslag, som avklarer helt tydelig at den nasjonale arbeidslivslovgivningen og nasjonale tariffavtaler skal ha fortrinnsrett i denne saken.

Vetle Wang Soleim (H) []: EUs arbeidsmarkedsbyrå har viktige oppgaver i et Europa der forflytningen av arbeidskraft mellom landene øker. For Norge er utenlandske arbeidstakere viktig for mange bransjer, spesielt i sesongperioder, der man har europeiske arbeidere på korte arbeidsopphold.

Fra regjeringens side ble også skattesystemet for utenlandske arbeidstakere på korte opphold nå forenklet ved at man innførte en ordning med kildeskatt. Vi vet at altfor mange ikke blir skattlagt riktig, og ved å velge en enklere modell for skattlegging er det vårt håp at flere arbeidstakere blir riktig beskattet.

Dette byrået har som mål å samle ulike aktører som ellers er i EU-systemet, til en mer samlet struktur. Byråets hovedoppgave er å sikre etterlevelsen av det regelverket som EU har vedtatt, et regelverk som påvirker arbeidshverdagen til millioner av europeere.

Med dette byrået er målet at man skal gjøre det lettere for folk og næringsliv å få informasjon om hvilke rettigheter og plikter man har når man jobber eller oppholder seg i andre medlemsland. Byrået kan bidra med mer effektive tilsyn og kontroller, som kan avdekke svindel og misbruk. Regjeringen viser selv til at dette er helt i tråd med det norske initiativet om å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Byrået skal heller ikke avgjøre noe i uenigheter mellom land, men det skal legge til rette for at man kommer fram til en meglingsprosess som vil føre til en felles tolkning mellom landene.

Norge har allerede vært tydelig på at det nye byrået må respektere nasjonal kompetanse på dette området, og at det ikke må kunne treffe bindende avgjørelser for EØS-landene. Vurderingen til regjeringen så langt er at dette ikke medfører noen myndighetsoverføring, og jeg merket meg at regjeringen vil holde Stortinget orientert hvis videre vurdering tyder på noe annet.

Flertallet i komiteen viser til at dette byrået så langt ikke vil gripe inn i verken trepartssamarbeidet eller den nasjonale arbeidsmarkedspolitikken. Det er viktig å understreke dette. Det er ingen grunn til å følge opp Senterpartiets unødvendige oppheting av diskusjonen. Det blir skapt et bilde av hva dette byrået er ment å skulle bidra med, som ikke har rot i den faktiske virkeligheten.

Jeg vil likevel avslutte med å si at dette byrået må være en forenkling av den arbeidsinnsatsen og jobben som gjøres i andre deler av EU. Jeg er alltid skeptisk til økt byråkrati og tyngre prosesser. Jeg merker meg at den europeiske fagbevegelsen ser ut til å være positiv til dette forslaget, og hvis det er arbeidstakerne Senterpartiet er bekymret for, er det jo rart at deres representanter så langt på vei er for forslaget.

EØS-avtalen har tjent norske økonomiske interesser godt og sikrer samtidig mange viktige reguleringer på arbeidslivsområdet, som i mange tilfeller også har styrket arbeidstakernes rettigheter.

Arild Grande (A) []: Denne saken og debatten viser nok hvorfor det er viktig at Stortinget oftere kommer raskere på banen i viktige EU-spørsmål, for her ser vi at EØS-motstanderne og de skarpeste EØS-tilhengerne går ned i utgangsposisjonene sine og blir der, og leser saken utelukkende ut fra det som er deres primære standpunkt til EØS som sådant. Det er en svakhet for norsk politikk og for Stortinget at vi sjelden klarer å komme lenger enn nettopp de utgangsposisjonene.

Derfor har Arbeiderpartiet bestilt en egen uavhengig utredning her på Stortinget, fordi vi ofte ser at vurderinger som kommer knyttet til slike saker, er farget av regjeringens politiske syn på saken. Dermed er det vanskelig å få den riktige informasjonen om hva saken faktisk innebærer. Det vi så langt har funnet i den utredningen, er at det hersker tvil om særlig ett punkt, og det er dette med tvisteløsningskompetanse. Her sier statsråden at det er ingen grunn til å tro at det som nå er i prosess i EU, vil innebære noen som helst myndighetsavståelse. Men det er faktisk uklart. Teksten fra Kommisjonen er uklar på det punktet, og vi vet at en rekke EU-land nå jobber iherdig for at det nettopp skal bli en slik tvisteløsningskompetanse, som altså avgjør mekling mellom to eller flere land i viktige spørsmål, noe som jo – hvis det blir innført – vil innebære myndighetsavståelse fra norske myndigheter og svekket evne til selv å regulere dette området gjennom egen lovgivning.

Skulle vi ha ventet til regjeringen fremmet sak for Stortinget, måtte vi ha ventet til etter at prosessen i EU-parlamentet er avsluttet. Da er det «take it or leave it», og der har ofte norsk debatt endt opp. Det kan vi ikke risikere i en så viktig sak. Vi så det i forbindelse med ACER, at regjeringen involverte Stortinget altfor sent, men i tillegg la opp til faktiske feil i sin argumentasjon overfor Stortinget, som man måtte justere, og hvor Arbeiderpartiet måtte gå inn aktivt og ta grep for å få ryddet opp i saken. Det kan vi ikke akseptere i flere EU-saker.

Vi mener at ved å sende et tydelig signal til EU, slik vi fremmer forslag om, om at dersom det kommer ting som utfordrer trepartssamarbeidet eller norsk evne til selv å regulere arbeidslivspolitikken gjennom lovgivningen, skal Norge reservere seg. Vi vil være med og kunne påvirke prosessen. Det vil være et tydelig signal til våre nordiske naboland, men også til andre EU-land, om hvor Norge står, og at vi ikke blir med hvis vi går inn i dette. Derfor mener vi også at forslagene nr. 2 og 3, fra Senterpartiet og SV, er helt overflødige. For hvis den frykten som man mener gjør at man må be om en forrang, blir en realitet, skal vi ikke gå inn i dette. Dermed er det heller ikke relevant.

Kjersti Toppe (Sp) []: Forslaget frå Senterpartiet er ikkje overflødig. Det er forslaget frå Senterpartiet som går til kjernen av denne problematikken.

Det er sånn at Europakommisjonen har lagt fram eit forslag til ei forordning for etablering av eit europeisk arbeidsmarknadstiltak. Eg synest det er ganske interessant å høyra på denne debatten når ein på den eine sida høyrer frå både statsråd og representantar frå regjeringspartia at det er unikt at Stortinget debatterer eit direktiv som enno ikkje har vore oppe til behandling, at statsråden seier at dette direktivet ikkje er ferdig utvikla, det er under oppsegling, og difor kan vi ikkje ta problema på forskot, samtidig som det vert argumentert som om ein veit alt, at ein veit at dette direktivet ikkje vil ha konsekvensar for nasjonal lovgiving. Ein viser til at organet skal leggja til rette for betre informasjon om rettar og plikter knytte til arbeidsmobilitet, fremja samarbeid om handheving av relevant EU-lovgiving og felles tilsyn mellom nasjonale tilsynsmyndigheiter og megla og leggja til rette for løysingar ved ueinigheit mellom medlemslanda. Men samtidig seier ein at dette direktivet ikkje er ferdig utvikla, og da vert det ein veldig rar debatt når ein kan få inntrykk av at vi i dag debatterer sjølve direktivet.

Vi er av erfaring tidleg ute, for vi veit at når det kjem til stykket, kan dette handla om at ein må gi frå seg nasjonal myndigheit. Statsråden skriv òg sjølv i brevet til komiteen at ein frå norsk side har «understreket vårt syn om at det nye organet må respektere nasjonal myndighet.» Viss ein var heilt sikker på at det nye organet ikkje ville vera ein trussel mot det, kvifor skriv statsråden det sjølv i sitt brev til komiteen?

Forslaget frå Senterpartiet burde heile Stortinget kunna stemma for. Det er heilt enkelt, heilt klart:

«Stortinget ber regjeringen påse at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang fremfor Norges forpliktelser som vil kunne inngå i EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA (European Labour Authority).»

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Representanten Wang Soleim viste til positive effekter av arbeidsinnvandring. Vel, arbeidsinnvandring har en hatt til Norge gjennom lange tider, lenge før en fikk EØS-avtalen. Det som var det nye med EØS-avtalen, var at en fikk uregulert arbeidsinnvandring, der det er EUs regler som har forrang foran norske regler på arbeidslivsområdet.

Til den ordningen som han viste til når det gjelder kildeskatt for utenlandske arbeidstakere: Det er en fullstendig nyvinning i revidert nasjonalbudsjett. En får altså en valgfri ordning der utenlandske arbeidstakere kan velge hva slags beskatning en er underlagt, alt etter hva som gir lavest skatt for en selv – et privilegium som norske arbeidstakere ikke er underlagt. Det vil bli en skattesubsidiering av utenlandske arbeidstakere på 50 mill. kr, ifølge regjeringens egne tall, noe som ytterligere vil skape utfordringer for norske arbeidstakere i det norske arbeidslivet.

Til representanten Grande, som mener at enkelte partier går i skyttergravene i denne saken: Det jeg gjorde i mitt forrige innlegg, var å vise til hva den svenske riksdagen, altså arbeidsmarkedskomiteen der, har gjort vedtak om, og hva slags uttalelse en har kommet med. Det er en uttalelse som bl.a. Senterpartiets søsterparti i Sverige og også representanten Wang Soleims søsterparti i Sverige står bak, som bl.a. sier at det ikke er klart at byrået vil gi noen merverdi. Komiteen er bekymret for økt administrasjon og merarbeid. En mener forslaget bryter med nærhetsprinsippet. Forslaget om at byrået skal megle, ser komiteen som spesielt problematisk. Det er dette vi tar på alvor.

Så kan ingen si at en sitter med fasiten i dag på hva EU til sjuende og sist vedtar, men det vi vet, er at det EU har lagt fram forslag om, ikke er et direktiv, som enkelte har sagt her tidligere i dag, det er en forordning som, dersom Norge godtar den, må implementeres direkte i norsk rett. Det er derfor det er viktig å være føre-var, og det er derfor det er viktig å slå fast noen tydelige merkepæler, nemlig det Senterpartiet har lagt fram forslag om, at norsk arbeidslivslovgivning og norske tariffavtaler skal ha forrang foran de forpliktelsene som eventuelt måtte komme gjennom deltakelse i EUs arbeidsmarkedsbyrå. Det ville være klokt dersom det lå til grunn for en videre behandling.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Eigil Knutsen (A) []: I dag har vi fått se Senterpartiets kamp mot EØS-avtalen for full mundur her fra talerstolen. Da har jeg lyst til å minne om at Norge er en liten, åpen økonomi hvor både privat og offentlig sektor trenger mennesker, trenger arbeidskraft, til å fullføre de oppgavene vi skal gjøre. Næringslivet trenger markedsadgang. Uten markedsadgangen som EØS-avtalen gir oss, ville vi hatt en svekket vekst i Norge og lavere sysselsetting, særlig i distriktene. 80 pst. av den norske eksporten går til EU-land.

EU, og Norge gjennom EØS-avtalen, jobber med overordnede politiske spørsmål som klimapolitikk, nå arbeidslivskriminalitet og handelspolitikk – temaer som det åpenbart trengs internasjonalt samarbeid om. Dette går Senterpartiet stadig til kamp mot, enten vi diskuterer havnearbeidere, utsendte arbeidstakere eller kamp mot arbeidslivskriminalitet. Alt skal handle om motstand mot EØS-avtalen.

Og det er alle vi andre som ikke forstår noen ting. Representanten Lundteigen vil ha en ærlig debatt, men sa i sitt innlegg at hovedformålet med arbeidsmarkedsbyrået er å få en ensrettet arbeidslivspolitikk. Det er ikke riktig. Jeg vil oppfordre Senterpartiet til å ta en studietur ut i distriktet, kanskje til Vestlandet, f.eks. til Bømlo, hvor bare én av de mange fiskeribedriftene har hundre arbeidsplasser som foredler fisk, og de er helt avhengige av markedsadgang til det europeiske markedet.

Stortinget vedtok forrige uke kraftige grep mot innleie fra bemanningsbransjen. Dette viser at vi har et handlingsrom i EØS-avtalen, særlig på arbeidsliv. Arbeiderpartiet mener det må utnyttes bedre. Det kommer vi til å fortsette med i denne salen.

Vetle Wang Soleim (H) []: Jeg kunne sagt mye om innlegget til Gjelsvik, men jeg lar det ligge foreløpig, for jeg hørte noe annet her fra talerstolen som er langt mer alvorlig. Det er rett og slett meget alvorlig det som representanten Grande her framfører fra denne talerstolen, for det er altså slik at representanten Grande mener at Lovavdelingens og regjeringens vurderinger av EØS-rettslige spørsmål, herunder myndighetsoverføring, blir farget av den regjeringen som sitter. Er det da slik at Arbeiderpartiet nå framover i alle saker som er EØS-relevante, skal benytte seg av Stortingets utredningsseksjon for å få en vurdering? Det minner rett og slett om en komplett mistillit til de fremste juristene forvaltningen har, nemlig i Justisdepartementets lovavdeling, en lovavdeling som Arbeiderpartiet selv da de satt i regjering, støttet seg på i sine vurderinger. Det er i så fall meget alvorlig.

I tillegg er det slik at hvis man anfører en sånn politikk, flytter du jo utredningsansvaret og vurderingsansvaret fra regjeringen og inn til dette hus. Hvem skal da stå til ansvar for de vurderingene som blir gjort, om Arbeiderpartiet alltid trenger en vurdering nr. 2? Jeg synes det er meget alvorlig. I tillegg kan en jo si: Hvor tror representanten Grande at utredningsseksjonen får sin faktainformasjon fra? Det er våre skarpeste fagfolk i departementene som bidrar med den faktainformasjonen. Hvis dette er en linje som Arbeiderpartiet har lagt seg på, bør de gå opp på denne talerstolen og si at alle EØS-relevante rettsakter som skal inn i norsk lov framover der myndighetsoverføring er et spørsmål, også skal vurderes av Stortingets utredningsseksjon, og at de ikke tar hensyn til enhver vurdering som de skarpeste juristene i Lovavdelingen gjennomfører. I så fall er det veldig alvorlig og oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet ikke mener at regjeringens lovavdeling og det regjeringen legger fram for Stortinget, er den uhildede og riktige vurderingen, etter beste evne. Da er det betimelig å stille spørsmålet: Er det slik Arbeiderpartiet gjorde det, at Lovavdelingens vurderinger da de kom hit til huset, var farget av hvem som satt i regjering?

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Representanten Eigil Knutsen sa at vi trenger mennesker, at vi trenger flere mennesker enn det vi har i Norge, for å gjøre jobben. Det er jeg helt enig i. Det er helt opplagt. Men måten vi skal få flere mennesker til å gjøre jobbene i Norge på, er jo gjennom regulert arbeidsinnvandring, kombinert med faste ansettelser, enten det er på heltid eller deltid, i bedriftene. Da får vi et velorganisert arbeidsliv.

Vetle Wang Soleim sa at det ikke var myndighetsoverføring. Det vi vet så langt, sa representanten, er at det ikke er i konflikt med trepartssamarbeidet, at det ikke er i konflikt med arbeidslivslovgivningen. Jo, så langt er det tvil om det. Som representanten Grande sa, er det tvil knyttet til tvisteløsningen. Men det som var det viktige i representanten Vetle Wang Soleims innlegg, var: Det vi vet så langt. Og det er det som er gjennomgangsmelodien rundt spørsmålet om EØS-avtalen, at den er dynamisk, og det er ikke Norge som bestemmer hvor skapet skal stå, det er EU-landene. Vi må bare overta den beslutningen som der blir fattet, og det er en dynamikk som går mot en stadig dypere integrasjon. Med de toneavgivende krefter som vi har i partiene i de ulike statene i EU i dag, går det mot en stadig dypere integrasjon. Det kan stilles spørsmål ved hvor lenge de kreftene er tilstrekkelig sterke til å føre videre denne dype integrasjonen, men det er i hvert fall hele poenget. Det er opplagt at ELA vil få myndighet og – av erfaring – økende myndighet. Det kommer ikke til å bli etablert som en papirtiger. At det etableres et organ uten myndighet, er jo helt irrasjonelt.

Senterpartiet er glad for at Arbeiderpartiets arbeidslivstalsmann Grande berømmer oss for å ta opp debatten tidlig, men Grande sier at vi som EØS-motstandere bare går i utgangsposisjonene våre. Nei, vi gjør egentlig ikke det, for det vi tar opp i forslag nr. 3, er jo LOs syn, og forslag nr. 2 er jo et standpunkt som Arbeiderpartiet burde være enig i fordi det er helt i samsvar med hva Arbeiderpartiet sier på gater og streder.

Jeg merker meg at representanten Grande sier at forslagene våre er overflødige, at de ikke er relevante. Det gis altså inntrykk av at en er for forslagene, men likevel ikke vil støtte dem. Det er noe spesielt, men vi tar med oss det positive videre i debatten.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Representanten Knutsen gikk på talerstolen her og sa at Senterpartiet bruker enhver anledning til en kamp mot EØS-avtalen. Senterpartiet peker på de konkrete konsekvensene av EØS-avtalen i de saker som Stortinget har til behandling – de konsekvenser det har for norske havnearbeidere, den fortrinnsretten en nå ikke lenger har, som en kjempet for å få inn i norsk lov eller forskrift, den konsekvens en har gjennom uregulert arbeidsinnvandring, som en ser konsekvenser av i stadig nye yrker.

Det er jo Senterpartiet som i denne saken følger opp det standpunktet som en enstemmig LO-kongress ved to anledninger har markedsført, nemlig at norske tariffavtaler, norsk arbeidslivslovgivning og ILO-konvensjoner skal ha forrang foran EUs lover i Norge. Det følger vi opp når det gjelder EUs arbeidsmarkedsbyrå, og det er svært spesielt at Arbeiderpartiet ikke er villig til å stemme for det her i salen i dag.

Arild Grande (A) []: Forskjellen mellom vårt forslag og Senterpartiet og SVs forslag nr. 2 og nr. 3 er at de to siste tar opp i seg at vi skal implementere forordningen, og at vi skal gå inn i ELA, mens vi sier at hvis det kommer noe som helst som truer Norges evne til selv å regulere arbeidslivspolitikken, som truer trepartssamarbeidet, eller som innebærer noen som helst form for myndighetsavståelse, skal vi ikke implementere forordningen, og vi skal ikke gå inn i ELA. Det er hele forskjellen. Hvis det skulle komme noen slike forslag fra EU, ville dermed svaret fra Norges side – hvis vårt forslag hadde fått flertall – være nei, og dermed ville det ikke være behov for å ha et arbeid som innebærer at man skal gi noen som helst forrang når det gjelder arbeidsmarkedsbyrået, for vi skal rett og slett ikke inn i det. Derfor mener jeg at Senterpartiet og SV selv bør se at deres forslag er overflødige og stemme for vårt forslag, som sender en tydelig marsjordre til regjeringen.

Så var Høyre oppe her og gjorde seg høy og mørk med tanke på den utredningen vi har bestilt, og at det skulle være så problematisk at jeg sa at vurderinger fra en regjering knyttet til hvordan man skal håndtere spørsmål fra ESA, f.eks., er farget av det politiske synet til regjeringen. Det er helt åpenbart at vi har sett mange eksempler de senere årene – fra flere regjeringer – på at så er tilfellet, og om hvorvidt man er villig til å ta kampen og diskusjonen med ESA, eller om man vil legge seg flat for dem. Vi har eksempler som KLP-saken, spørsmålet om hjemfall når det gjelder vannkraft, der ESA kom med et standpunkt da vi satt i regjering, og den rød-grønne regjeringen utfordret ESAs standpunkt om hjemfall og fikk gjennomslag – helt klart et politisk syn, en politisk vurdering av det som kom fra ESA.

Da dagens regjering påsto overfor Stortinget at det ville være umulig å innføre nullmoms for medier, for da ville ESA reagere, sa Stortinget: Ikke tale om, vi skal ha dette gjennomført, dere får i oppdrag å starte den prosessen med ESA. Det lyktes, og man møtte ikke på problemer overhodet. Det har vi sett f.eks. i spørsmålet knyttet til moms for kulturhusene, om det kan være skjermede anbudsrunder for ideelle, at det ofte er preget av det politiske standpunktet til en regjering.

Derfor mener vi at i et så viktig spørsmål som det her er snakk om, er vi nødt til å bestille en egen utredning fra Stortinget for å få brakt på det rene hva fakta er – noe jeg mener at dagens debatt har vist oss at vi er nødt til å få. Derfor er jeg glad for at også regjeringspartiene viser til nettopp den samme utredningen i sine merknader.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg kan forsikre Arbeiderpartiet om at Senterpartiet med sine forslag ikke har lagt til rette for å gå inn i ELA. Det er ganske usaklig av representanten å komme med det. Det som vi ønsker med våre to forslag, er å avklare i Stortinget vår holdning, våre standpunkter – altså Stortingets holdning og standpunkter – som skal ligge til grunn fra regjeringa overfor EU når spørsmålet drøftes. Dette vet Arbeiderpartiet, men det har Arbeiderpartiet vanskelig for å støtte. Det er trist, men så langt et faktum. Jeg håper debatten kommer til å føre til at Arbeiderpartiet slutter seg til de forslagene som Senterpartiet har fremmet, og som er i tråd med LO-kongressens standpunkt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Forrige kapittel
Neste kapittel