Stortinget - Møte tirsdag den 12. juni 2018

Dato: 12.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 367 S (2017–2018), jf. Dokument 8:189 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [16:47:19]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Ingvild Kjerkol og Nicholas Wilkinson om endringer i tobakksskadeloven (Innst. 367 S (2017–2018), jf. Dokument 8:189 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Erlend Larsen (H) [] (ordfører for saken): Stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Ingvild Kjerkol og Nicholas Wilkinson har i et representantforslag tatt initiativ til å be regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven. Målet er å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk. I forslaget ber de også om endringer i loven for å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie, samt styrke vernet mot passiv røyking.

Verdens helseorganisasjon har anslått at ett av tre krefttilfeller kan forebygges. Dette kan vi bl.a. gjøre gjennom bedre kosthold og gode levevaner. De overordnede målene for folkehelsepolitikken i Norge sier at vi skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder, at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse, trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller, og at det skal skapes et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

I Nasjonal kreftstrategi for perioden 2018–2022 står det at Norge skal bli et foregangsland for kreftforebygging. Det står også at arbeidet rettet mot kjente risikofaktorer for kreft, som bl.a. tobakk, skal videreføres. Den nasjonale kreftstrategien har som mål at kreftforebygging skal motvirke sosiale ulikheter innenfor helse. Vi vet at redusert tobakksforbruk vil være med på å fremme denne målsettingen.

Tobakksbruk er også med på å øke sannsynligheten for å få en rekke andre sykdommer enn kreft. Stortinget har tidligere satt som mål å redusere tobakksforbruket blant befolkningen med 30 pst. Tobakksbruk er den enkeltfaktoren som bidrar mest til for tidlig død og sosiale forskjeller i befolkningen.

Det er nødvendig med tydelige mål og tiltak dersom vi skal redusere forbruket ytterligere, samt hindre at barn og unge begynner med tobakk. Det er også viktig å skjerme befolkningen mot passiv røyking.

Komiteens flertall, dvs. alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det må vurderes å stramme inn norsk lovgivning ytterligere for å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og for at befolkningen i større grad enn i dag skal beskyttes mot tobakksskader som følge av passiv røyking.

Som et konservativt menneske med tro på enkeltmenneskets frihet synes jeg at forslaget om ytterligere skjerping i tobakksskadeloven er et dilemma. Hvor går grensene for individets frihet kontra når storsamfunnet skal overstyre individet? Jeg tror verken på forbud mot salg av tobakk eller forbud mot røyking, men jeg tror på min frihet til å slippe å være passiv røyker på offentlige steder. Vi må med andre ord finne en balanse mellom individets frihet og folkehelse. Denne balansen vil vi se nærmere på når vi får forslag om endringer i loven.

Flertallet i helse- og omsorgskomiteen står da bak forslaget til vedtak om at Stortinget ber regjeringen

«utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking».

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Tobakksforbruk er den enkeltfaktoren som bidrar mest til for tidlig død og sosiale helseforskjeller. Den 15. mai i år la Folkehelseinstituttet fram rapporten om helsetilstanden i Norge. Der kan vi lese at røykingen har gått ned, men fortsatt røyker 10 pst. av de voksne daglig. Vi kan også lese at snus i dag er den dominerende tobakksformen for yngre grupper, og at en av fem i aldersgruppen 16–24 år snuser. Lungekreft øker fortsatt hos kvinner og er den sykdommen som står for flest røykerelaterte dødsfall.

Røykevaner er trukket fram som en spesielt viktig årsak til de sosiale helseforskjellene, forskjeller i dødelighet og forskjeller i levealder i Norge. Røyking er den levevanen som tar flest liv i form av hjerte- og karsykdom, lungekreft, kols og andre røykerelaterte sykdommer. Hvert femte dødsfall før fylte 70 år skjer på grunn av røyking. Da mener jeg at representantforslaget er på sin plass.

Heldigvis har tobakksforbruket gått ned. Tøffe politikere har tort å gjøre upopulære vedtak som har hatt effekt. Arbeiderpartiet ønsker effektive tiltak for å bedre folkehelsen og hindre at nye generasjoner blir avhengig av tobakk. Derfor står vi bak forslaget.

I sitt svarbrev skriver eldre- og folkehelseministeren at hun støtter forslagsstillernes syn om at vi må vurdere nye og effektive tiltak for å redusere tobakksbruk. Videre skriver statsråden at departementet allerede er godt i gang med arbeidet med ny tobakksstrategi. Da er det påfallende at det samme partiet ikke støtter komiteens innstilling om at det bør utredes å fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven, med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk.

Jeg er glad for at det er et bredt politisk flertall, med unntak av Fremskrittspartiet, som er enige, og som står bak denne innstillingen. Det tror jeg er viktig hvis vi skal komme noen vei i folkehelsearbeidet, og jeg håper at vi ser mer av det i folkehelsesaker framover.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er ikke tvil om at røyking er en av de viktigste årsakene til at mange mennesker dør av kreft i dag. Derfor er vi i stor grad enig i veldig mye av det som ligger i komiteens merknader, men vi støtter ikke forslaget. Det er med bakgrunn i at debatten har vist at det er noen partier som er veldig glad i formynder-, påbuds- og forbudslinjen, og som har vært ute og uttalt seg om hva de tenker rundt dette.

Jeg har lyst til å minne denne forsamlingen om at de siste ti årene er heldigvis andelen som røyker, halvert, fra 22 pst. til 11 pst. Det betyr altså at dette går ned. Intensjonen om å hindre at nye grupper av barn og unge starter med røyk, tobakk og sigaretter, er jeg helt enig i. Men da er det greit å se hva SSB-statistikken sier. Den sier at svært få unge mellom 16 og 24 år røyker daglig. Det er fordi ungdom ikke synes det er «hipt», ungdom synes ikke det er kult å røyke. Det er faktisk «ut» å røyke. Det er veldig bra – det er bra for helsa til norske innbyggere.

Vi ser at det er en kraftig reduksjon, og vi har noen av verdens strengeste lover og forskrifter på dette området. Så vi gjør veldig mye for å redusere bruken. Når vi ser på statistikken, er det de eldste som røyker aller mest, og når man da ser at de unge ikke gjør det, er sannsynligheten stor for at kommende generasjoner kommer til å røyke mindre, og det er veldig bra for helsa.

Men det er andre områder som jeg tror det etter hvert er vel så viktig å tenke på å jobbe målrettet mot. Det går på overvekt, det går på trivsel, på å redusere sosiale forskjeller og helseforskjeller, som det er viktig å jobbe med framover. Og selvfølgelig er reduksjon av alkohol, sukker og fett og økt aktivitet viktige ting å jobbe med.

Det er noe av begrunnelsen. Vi kunne sannsynligvis ha støttet mye. Vi er med i det aller meste i merknadene fra komiteen og i innstillingen. Men jeg opplever at noen tolker forslaget som ligger der, at man ikke lenger tenker bare på barn og unge, men man ønsker faktisk mer omfattende reduksjoner. Det har vi vært i debatter og diskutert med andre partier. Derfor stemmer vi imot.

Sheida Sangtarash (SV) []: Jeg må nesten innrømme at jeg har vært og fortsatt er en stor tilhenger av røykeloven. Når vi vet om omfanget av helseskadene knyttet til tobakk, både for dem som bruker tobakk og for dem som blir utsatt for passiv røyking, er det nødvendig med ytterligere tiltak for å redusere bruken av tobakk. Vi må skjerme dem som blir utsatt for passiv røyking, og arbeide for at ungdommen ikke skal begynne å bruke tobakk.

Dette kan være et spørsmål om tilgjengelighet, men det handler også om positive tiltak, om motiverende tiltak som fører til en kulturendring hos ungdommen, noe som kan redusere forbruket av tobakk. Men det gjelder ulike typer av tobakk – det gjelder ikke kun røyking.

Jeg ser fram til et forslag om endring i tobakkskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, at vi får flere tobakksfrie områder og bedre vern mot passiv røyking.

Jeg vil kommentere Fremskrittspartiets innlegg. Det hadde vært fint om Fremskrittspartiet hadde noen alternative forslag når vi vet om omfanget av helseskadene knyttet til tobakk, men det har ikke kommet noen alternative forslag.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Kristelig Folkeparti vil at folk skal slippe passiv røyking, og vi mener at det må være et klart mål å hindre at en ny generasjon begynner å røyke. Kristelig Folkeparti har fremmet dette forslaget sammen med Arbeiderpartiet og SV nettopp fordi vi ønsker endringer i tobakksskadeloven. Røyk er en av hovedårsakene til plutselig død. Røyk er en av årsakene til flest tapte leveår. Derfor er dette et utrolig viktig folkehelsetiltak.

Tobakksskadeloven, for de fleste kjent som «røykeloven», har vist seg å ha en kjempeeffekt på folkehelsen. Nå er det på tide å utvide loven for å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og for at folk i større grad enn i dag skal beskyttes mot tobakksskader som følge av passiv røyking.

Kristelig Folkeparti er veldig glad for at alle partier i komiteen unntatt Fremskrittspartiet i dag vil fatte vedtak der Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og med mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.

Kristelig Folkeparti har for sin del pekt på at vi ønsker flere røykfrie soner, slik at folk som ikke røyker, kan slippe å utsettes for andres røyking. Hva Stortinget vil samle seg om av nye tiltak for å nå målene, vil vise seg når regjeringen kommer tilbake igjen med forslag for Stortinget.

Så vil noen spørre om hvorfor det er behov for en strengere regulering. Selv om Fremskrittspartiet er imot og var imot røykeloven i sin tid, og også i forrige periode var imot å få nøytrale tobakkspakker, vet vi at dette er et riktig ansvar å ta for folkehelsen. Vi vet at det kan være med og forebygge, det kan være med og forhindre skader, i stedet for å reparere skader.

Dessuten er det viktig å ha med seg at passiv røyking er noe vi ikke velger. Vi mener at en persons frihet til å røyke hvor som helst, ikke kan trumfe en annen persons frihet fra passiv røyking.

Kristelig Folkeparti ved Dagfinn Høybråten gikk i front, var modig og bidro til store endringer i tobakksskadeloven. Resultatet er en sterk nedgang i røyking i Norge, den mest dramatiske nedgangen i røyking i hele OECD. Røykeforbudet er med på å forklare mye av de nye generasjonenes holdning til røyk og at de røyker mindre.

Men det fratar ikke oss ansvaret for å gå videre på den veien, for det er en av de største folkehelseutfordringene vi har, og som det er rimeligst å ha tiltak på med best effekt.

Med bakgrunn i dette står vi bak det som er innstillingen fra komiteen.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Det er noe sunt over røykedebattene vi tidvis har og har hatt her til landet de siste tiårene. Det har nesten vært unison enighet om at begrensninger i tobakksbruk er et politisk ansvar, ikke bare et ansvar som skal dyttes over på hver enkelt. Noen av oss har vært igjennom røyking på fjernsynet – på lufta, til det ikke var luft igjen – røyking på fly, røyking på tog – via illeluktende røykerom til spissrotgangen av røykende pasienter som andre pasienter måtte møte på vei til sykehuset. Vi har vært gjennom tobakksfabrikantenes iherdige forsøk på å diskreditere ugjendrivelige vitenskapelige bevis. Det er nå heldigvis slutt på den tiden da legen røykte på sitt kontor. Og ved hver debatt har vi hørt at nå er det nok.

Forslaget fra SV er godt og får heldigvis flertall. Nå må vi ta et nytt skritt i retning av et røykfritt samfunn. Det står altså ikke et eneste ord om formynderi i det forslaget som blir vedtatt i dag. Min visjon er at kanskje når vi en gang dit at selv debattene om tobakk går opp i røyk. Nå er det bare noen få bremseklosser igjen før vi når dit.

Statsråd Åse Michaelsen []: Selv om vi har oppnådd gode resultater i det tobakksforebyggende arbeidet i Norge, er det behov for å styrke innsatsen på enkelte områder. Fortsatt er røyking den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død, og fortsatt bruker totalt sett over én million nordmenn tobakk.

Departementet er godt i gang med arbeidet med en ny tobakksstrategi, og jeg tar sikte på å legge den fram i løpet av høsten. Jeg støtter det synet at vi må vurdere nye og effektive tiltak for å redusere tobakksbruken. Jeg vil imidlertid minne om at lovregulering ikke er det eneste virkemidlet for å oppnå dette. Erfaringer viser at det er viktig med bred innsats hvor tiltakene virker i sammenheng og forsterker hverandre. Andre viktige virkemidler er f.eks. skoleprogram, informasjons- og holdningskampanjer, hjelp til tobakksavvenning osv.

Når det gjelder det konkrete forslaget om mulig endring i tobakksskadeloven, er dette noe jeg vil vurdere nærmere i strategiarbeidet mitt. At vi må forsøke å hindre at barn blir avhengig av tobakk, er det tverrpolitisk enighet om, at barn må beskyttes mot passiv røyking likeså. Ingen er uenig i at de som ønsker hjelp til å slutte, må få det.

Det er i utgangspunktet ikke i tråd med Fremskrittspartiets politikk å fastsette lovreguleringer som begrenser enkeltmenneskers frihet, men når det gjelder tobakksbruk, må vi huske på at denne friheten er begrenset av en sterk fysisk og psykisk avhengighet. De fleste begynner med tobakk som mindreårige og forstår ikke konsekvensene av sine valg.

Som folkehelseminister forvalter jeg regjeringens tobakkspolitikk, og den går ut på at man heller enn å gripe inn i folks frihet bør regulere tobakksvarene og tobakksindustrien. Jeg registrerer imidlertid at stortingsflertallet ønsker at det utredes en utvidelse av røykeforbudet. Det er et viktig prinsipp for meg at den enes frihet ikke går på bekostning av andres. Å utsette og eksponere barn for tobakksrøyk er ikke en frihet som det er verdt å verne om.

Jeg har således ikke motforestillinger mot å vurdere endringer i tobakksskadeloven, men jeg mener at de ulike tiltakene bør ses i sammenheng i den nye tobakksstrategien. Slik kan de virke best. Målet er vi uansett enige om, ønsket om en tobakksfri ungdomsgenerasjon.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har eit spørsmål: Er statsråden einig med Framstegspartiet i Stortinget? Framstegspartiet i Stortinget er ikkje med på forslaget og er ikkje med på merknaden som seier at

«det må vurderes å stramme inn norsk lovgivning ytterligere for å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og for at befolkningen i større grad enn i dag skal beskyttes mot tobakksskader som følge av passiv røyking».

Framstegspartiet støttar altså ikkje dette, heller ikkje forslaget.

Kan statsråden garantera for Stortinget at statsråden frå Framstegspartiet vil gjennomføra og følgja opp det som Stortinget i dag vedtar, altså å vurdera å stramma inn norsk lovgjeving ytterlegare for å hindra at ein ny generasjon vert avhengig av tobakk?

Statsråd Åse Michaelsen []: Selvfølgelig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.