Stortinget - Møte tirsdag den 12. juni 2018

Dato: 12.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 390 S (2017–2018), jf. Dokument 8:191 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [17:07:42]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om å gi Rettsgenetisk senter (RGS) ved UiT Norges arktiske universitet i oppdrag å utføre DNA- og sporanalyser til bruk i strafferettspleien, som supplement til Rettsmedisinsk institutt (RMI) (Innst. 390 S (2017–2018), jf. Dokument 8:191 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, også får en taletid på inntil 3 minutter.

–Det anses vedtatt.

Sheida Sangtarash (SV) []: (ordfører for saken) Som saksordfører vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen for et godt samarbeid, og ikke minst for at jeg har blitt så godt tatt imot når jeg kommer nå, rett før sommeren, og hopper inn i disse sakene.

Så til saken: Rettsgenetisk senter, RGS, i Tromsø ble opprettet i forbindelse med reformen i 2007, som et supplement til Rettsmedisinsk institutt, RMI. Dette var et resultat av at Stortinget vedtok å utvide adgangen til å registrere DNA-profiler. I dag gjennomfører RGS forskning og kompetanseutvikling, men fremdeles ikke analyser i forbindelse med straffesaker.

En arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet våren 2013, bestående av representanter for de viktigste fagmiljøene på feltet, leverte sin rapport, «Organisering av rettsgenetiske tjenester i strafferettslig sammenheng». Tre av fire modeller i rapporten konkluderer med at RGS skal foreta DNA-analyser av sporprøver. Svært mange har tatt til orde for at Norge trenger et miljø nr. 2 når det gjelder DNA-analyser. Førstestatsadvokat Lars Fause i Troms og Finnmark uttaler at det er et klart behov for at RGS kan utføre slike analyser.

Jeg er glad for at en samlet komité er enig om noen viktige forslag. Jeg skal ikke ramse opp alle forslagene, for de ligger i innstillingen. Jeg er også glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti sikrer flertall for forslaget om at Rettsgenetisk senter kan levere 10–25 pst. av analysene det er behov for.

Jeg skulle ønske at man også kunne blitt enige om å sikre at rettsgenetiske oppgaver fortsatt skal håndteres av offentlige aktører, slik Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV foreslår, men forslaget ser ikke ut til å bli vedtatt i denne runden. Men jeg vil fortsatt oppfordre til det og vil benytte anledningen til å fremme det forslaget som bl.a. SV står bak.

Presidenten: Representanten Sheida Sangtarash har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Martin Henriksen (A) []: Det er svært gledelig at Stortinget i dag slår fast at Rettsgenetisk senter ved UiT skal kunne utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien, og at RGS forblir underlagt UiT som et uavhengig fagmiljø, der sammenhengen mellom forskning, utdanning og praktisk rettet analysearbeid blir ivaretatt.

Det er et bredt sammensatt og kompetent akademisk miljø i Tromsø som skal forske, som skal utdanne rettsmedisinere, og som skal ha et tredje ben å stå på, som er den praktiske analyseoppgaven. De tre tingene henger sammen for at vi skal få det akademiske miljøet vi trenger for å forske, utdanne og gjøre analyser.

Stoltenberg II-regjeringa la fram DNA-reformen i 2008 og opprettet Rettsgenetisk senter. Stortinget bestemte da at RGS skulle ha ansvar for forskning og utdanning samt være et supplerende miljø for DNA-analyser til bruk i strafferettspleien. Et partssammensatt utvalg utredet ulike modeller for det rettsmedisinske arbeidet i Norge. I tre av de fire modellene som utvalget skisserte, ble RGS anbefalt som et nasjonalt miljø nr. 2 for å levere DNA-analyser. Da Politidirektoratet evaluerte DNA-reformen, konkluderte de i 2013 med at DNA-reformen hadde hatt en klar positiv betydning for politi, påtalemyndighet og domstoler. Men man understreket også at det trengtes økt analysekapasitet og bedre opplæring.

Dagens representantforslag om at RGS skal kunne få utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien, har lenge hatt flertall både i Stortinget og i de rettsmedisinske miljøene. I tillegg til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har både Venstre og Kristelig Folkeparti åpent støttet forslaget, der vi også tar til orde for en høyst nødvendig oppdatering av politiets IKT-systemer for å betjene flere analysesystemer.

Det er gledelig at et enstemmig storting i dag sier at Rettsgenetisk senter skal ha en spesiell plass som aktør for DNA-analyse. I tillegg til å være akkreditert for å levere DNA-analyser trenger RGS nettopp denne praktiske oppgaven for å være det komplette utdannings- og forskningsmiljøet som det er bestemt at det skal være. Det er et bredt sammensatt, kompetent akademisk miljø i Tromsø som skal forske, utdanne rettsmedisinere og ha det tredje benet å stå på. Derfor ser vi med glede på dagens innstilling og vedtak.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette er en sak som også mange stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene har vært opptatt av å jobbe med og få på plass, et tillegg til dagens ordning. Gode DNA- og sporanalyser er viktige for å få dømt kriminelle og økt rettssikkerheten både for tiltalte og fornærmede. Stadig forbedret teknologi og institusjoner som jobber aktivt for å samle inn DNA, øker mulighetene for å bruke DNA-analyser til å avsløre rett gjerningsperson.

Det er et viktig arbeid, og det er viktig at det skjer raskt nok til å tilfredsstille rettsvesenets behov. Spesielt vil jeg peke på behov for innsamling og analysering av DNA-spor i voldtektssaker. Svært mange voldtektssaker blir henlagt, eller blir aldri anmeldt fordi så mange saker henlegges på grunn av bevisets stilling.

Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus, tidligere Rettsmedisinsk institutt, RMI, har i dag ansvaret for DNA- og sporanalyser til rettsmedisinsk bruk og skal fortsatt utføre slike analyser.

Det er viktig at avdeling for rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved OUS beholder et tilstrekkelig volum av DNA-analyser, noe som er nødvendig for å opprettholde dagens kvalitet og kompetanse. Det er viktig at OUS bør kompenseres for de faktiske kostnadene for DNA-analysene som blir utført på oppdrag fra Justisdepartementet, er en merknad fra regjeringspartiene i innstillingen.

Jeg merker meg at Den rettsmedisinske kommisjon mener at det i alle typer rettsmedisinsk sakkyndig virksomhet må være mulighet for fornyet vurdering. Kommisjonen viser til at rettsgenetikk er det eneste rettsmedisinske fagområdet i Norge der denne muligheten ikke finnes i dag. Kommisjonen mener forslaget om et nytt fagmiljø ved Universitetet i Tromsø vil styrke rettssikkerheten, mulighetene for rekruttering av fagfolk og forskning og utvikling av fagene som helhet i Norge. Høringssvaret fra overgrepsmottaket ved St. Olavs hospital er også vel verdt å bite seg merke i, hvor det vises til økning i antall henvendelser fra personer utsatt for vold eller voldtekt, som også øker behovet for rettsgenetiske analyser.

Jeg mener at det er et offentlig ansvar å sikre gode rettsgenetiske tjenester i landet, men regjeringspartiene er nok ikke helt enig med deler av opposisjonen, som mener at dette bare kan utføres av offentlige tilbydere. Jeg hører og leser at flere har tatt til orde for at Norge trenger flere aktører som leverer rettsgenetiske tjenester, og jeg synes også det er viktig å påminne om at private medisinske laboratorier har bistått det offentlige helsevesenet med å håndtere sensitive opplysninger i over 70 år.

Det er i hvert fall positivt at man nå får et tilbud til, og legger til rette for det. Og i hvert fall for Fremskrittspartiet er det sånn at vi liker ikke monopoler, enten de er private eller offentlige, og derfor synes vi det er bra at man nå får et tilbud ved siden av.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Regjeringen er enig med representantene i at det bør åpnes for flere leverandører av DNA-analyser. Samtidig må det til enhver tid være tilstrekkelig analysekapasitet hos én leverandør av slike rettsmedisinske analyser. Analysene må også ha god kvalitet og utføres på en slik måte at de ivaretar de rettssikkerhetsmessige hensyn.

En viktig forutsetning for regjeringen når det skal åpnes for at flere kan utføre DNA-analyser for bruk i straffepleien, som et supplement til Avdeling for rettsmedisinske fag ved Universitetet i Oslo, er derfor at kommunikasjon og behandling av informasjon skjer på en sikker og betryggende måte. Det gjelder enten analyselaboratoriene er private eller offentlige. Regjeringen har vært opptatt av ikke å skille mellom offentlige og private leverandører, så lenge disse er akkreditert og kravene for øvrig er tilfredsstilt. For regjeringen innebærer ikke dette en preferanse for bruk av private framfor offentlige leverandører. Det utelukker heller ikke en framtidig privat leverandør.

Det viktige for regjeringen er at resultatet og det faglige arbeidet holder riktig nivå og utføres innenfor forsvarlige og betryggende rammer. Rettssikkerhet og kvalitet står helt sentralt og tilsier stabilitet og forutsigbarhet. Trygghet for at tjenestene leveres i rett tid med god kvalitet, må derfor også gjelde i overgangsperiodene fram til bruk av flere.

Den erfaringen og kompetansen på DNA-analyser i straffesaker som Avdeling for rettsmedisinske fag har bygget over tid, må ha sin plass og utnyttes godt i det videre arbeidet. Jeg har merket meg at en enstemmig komité er enig i det. Jeg mener det er for tidlig å si hvilket omfang Rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø eventuelt kan levere. Ifølge rapporten det vises til fra 2013, trengte RGS mer utstyr og bemanning dersom det skulle tilbys større deler av analysevolumet som i dag ivaretas ved Oslo universitetssykehus.

Tilstrekkelig volum av DNA-analyser er også nødvendig for å opprettholde dagens kvalitet og kompetanse ved Oslo universitetssykehus. Dette er en vurdering som må gjøres. En påfølgende nedskalering av det eksisterende kompetansemiljøet til fordel for oppbygging av et nytt offentlig miljø vil ikke nødvendigvis gi mer kostnadseffektive løsninger, kapasitet eller bedre kvalitet, men det vil være et viktig supplement. Rapporten utarbeidet i 2013 vil selvsagt inngå i vurderingen. Jeg vil i samarbeid med helse- og omsorgsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren gjøre en vurdering og legge en plan for arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for anledninga til å få ein replikk.

Når eg høyrer på innlegget til statsråden, vert eg usikker på om statsråden har fått med seg punkt IV, som seier at Stortinget kjem til å vedta i dag at regjeringa skal leggja til rette for at RGS kan levera frå 10 til 25 pst. av dei analysane som det er behov for, samtidig som statsråden òg understrekar at det må vera nok volum på avdelinga i Oslo for å sikra kvaliteten. Samtidig snakkar statsråden om å opna for kommersielle aktørar. Er det slik at regjeringa vil opna opp for kommersielle aktørar i tillegg til at RGS no skal få utføra DNA-analysar?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det vi i denne omgang vil, i tråd med Stortingets mulige vedtak, er å legge til rette for at Universitetet i Tromsø, i tillegg til Universitetet i Oslo, skal gjøre det. Det foreligger ingen andre planer for tiden.

Det som var viktig for meg å understreke, er at det viktige for regjeringen er kvalitet, det er rettssikkerhet, det er personvern – at det er det som må ligge til grunn ved valg av leverandører. Men sånn som det nå ligger an, legger vi opp til en plan for å få Universitetet i Tromsø med på DNA-analyser.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det var bra å høyra at det er ingen planar for å bruka private kommersielle no. Men eg vil gjerne spørja statsråden: Meiner statsråden, når vi har hatt fått vedtaket om at RGS skal levera frå 10 til 25 pst., at det – med det omfanget ein har av DNA-analysar i Noreg – i framtida vil vera rom for ein privat aktør i det heile, dersom ein skal behalda kvaliteten og volumet i Oslo? Ser statsråden at det er klokt å ha ein slik framtidig plan for eventuelle private?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Som sagt foreligger det ingen slik plan. Det jeg bare understreker her, er at når vi ser langt inn i framtiden, vil jeg ikke utelukke noe, men det må stilles krav til kvalitet, rettssikkerhet og personvern. Men igjen, jeg tror det er viktig å understreke at når vi på et eller annet tidspunkt får dette med Universitetet i Tromsø på plass, vil vi vinne mye erfaring både med hensyn til volum, kvalitet og de rutiner som skal være på plass. Når vi har vunnet den erfaringen med å ha en leverandør til, er det naturlig å se om det er riktig å gå videre, men på dette tidspunktet foreligger det ingen planer om å gå videre, annet enn å teste ut Tromsø, ha to leverandører og kunne måle dem opp mot hverandre og vinne erfaringer.

Martin Henriksen (A) []: La meg for det første si at jeg oppfatter innstillinga fra flertallet i komiteen og det vedtaket Stortinget skal gjøre i dag, som mer enn bare «å teste ut» Tromsø.

Men jeg har et spørsmål med bakgrunn i at både Høyre og Fremskrittspartiet i sine merknader viser til at også private kommersielle aktører kan gjøre DNA-analyser, og at man ikke utelukker det. Justisministeren og representanten Hoksrud tok det også opp i dag i sine innlegg. Det er slik at det å åpne for private tilbydere også kan bety at oppdraget må ut på anbud i hele EØS-området, og tidligere justisminister Amundsen svarte i november 2017 på det i spørsmål i spørretimen. Da sa han at det er et faktum at

«i det øyeblikket man går ut til flere tilbydere i et marked, vil man også kunne utfordre EØS-reglene dersom man ikke samtidig åpner for konkurranse på tvers av landegrenser».

Hvordan ser justisministeren på at man, når han ikke vil utelukke private aktører, da også vil kunne måtte endre dagens organisering på grunn av EØS-anbud?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det vi ønsker å få i gang på Universitetet i Tromsø, er ikke en test for å se om Tromsø fungerer, men det er en test i den forstand at vi vinner erfaring på hvor mange miljøer det kan være riktig å ha. Det kan godt hende at konklusjonen da er at det er riktig bare å ha to miljøer, det kan godt hende det er riktig å ha flere miljøer. Om det er offentlig eller privat regi, tar vi ikke stilling til – vi bare sier at vi ikke utelukker noe.

Igjen: Jeg ser utfordringen med anbud. Det er derfor vi i denne omgangen bare ganske enkelt sier at vi legger vekt på rettssikkerhet, på personvern og på kvalitet. Og så tar vi nå det skrittet å ta inn Tromsø, gjøre en vurdering, analysere og få bygd opp det tilbudet der – som vi håper kan bli et veldig nyttig og godt supplement til det tilbudet vi har på Universitetet i Oslo.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel