Stortinget - Møte tirsdag den 12. juni 2018

Dato: 12.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 376 S (2017–2018), jf. Dokument 8:198 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:39:39]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Lise Christoffersen, Arild Grande og Eigil Knutsen om å styrke godkjenningsordningen for renhold (Innst. 376 S (2017–2018), jf. Dokument 8:198 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Det har vært forbudt å selge renholdstjenester til både bedrifter og forbrukermarkedet uten å være godkjent helt siden godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter trådte i kraft i 2012, etter forslag fra daværende regjering. Sanksjonsregimet er rettet inn mot bedriftsmarkedet for både salg og kjøp, ikke mot vanlige forbrukere. Forbrukere skal ikke bli ansvarliggjort for brudd på generelle bestemmelser i arbeidslivet som kan være vanskelige å oppdage selv for myndigheter og seriøse bedrifter. Å drive lovlig er næringsdrivendes fulle og hele ansvar.

Dette var bakgrunnen for en unntaksbestemmelse i forskrift om kjøp av renholdstjenester som har ført til uklarhet og misforståelser. Hovedorganisasjonene og næringen selv har ment at forskriften ble misbrukt av useriøse renholdsbedrifter for å legitimere ulovlig salg av tjenester. Fafo anslo i 2016 at rundt 43 pst. kjøpte svart renhold. Når over 270 000 husstander kjøper renhold til hjemmet, er det viktig å rydde unna alle misforståelser. Det er antageligvis også bakgrunnen for dette forslaget. Det har vært lite uenighet om problemstillingen i komiteen.

Den 1. mai i år annonserte også arbeidsministeren at forskriften blir endret fra og med 1. juli. Men bransjen har fortsatt behov for opprydding. Flertallet i komiteen mener likevel ikke at en ny statlig renholdsportal vil bidra nevneverdig til det. Renholdsregisteret, som allerede finnes, har fått ny funksjonalitet og design som gjør det enklere for bedrifter og forbrukere å finne fram til seriøse aktører.

Forbrukermarkedet følges opp med tiltak. Samarbeid mot svart økonomi og Bransjeprogrammet fortsetter sine informasjonsprogrammer og handle hvitt-kampanjer. Samtidig må selvsagt Arbeidstilsynet og sentrene mot arbeidslivskriminalitet holde trykket oppe. Sammen med regjeringen og partene i arbeidslivet er det de som rydder der det trengs i norsk arbeidsliv.

Derfor stusset jeg egentlig litt da jeg leste i VG i forrige uke at Arbeiderpartiet har lansert en opprydningsaksjon i arbeidslivet. Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser nemlig at 94 pst. av de spurte arbeidstakerne i Norge er fornøyd med arbeidsforholdene på jobben. Dette gjelder selvfølgelig ikke overalt eller i alle bransjer. Men denne opprydningsaksjonen til Arbeiderpartiet minner mer om en innstrammingsaksjon i et arbeidsliv som i det store og hele er godt regulert. Der det er behov for endringer, følger regjeringen opp. Derfor stusset jeg enda mer over at Arbeiderpartiets nestleder skrev at de nå får flertall for å styrke godkjenningsordningen for renhold.

Regjeringen sendte forslaget om å endre renholdsforskriften på høring i april i fjor. Arbeiderpartiet leverte sitt forslag i april i år. De får ikke flertall for å endre renholdsforskriften i dag. Det er unødvendig, da den uansett blir endret. Arbeiderpartiet forsøker altså å rydde der det allerede er rent, og løper etter regjeringens arbeid for å feie ut useriøse aktører og ulovlig virksomhet.

Eigil Knutsen (A) []: Representantforslaget om å styrke godkjenningsordningen for renhold ble levert inn av Arbeiderpartiets representanter i arbeids- og sosialkomiteen den 10. april. I sitt svarbrev den 3. mai kunngjorde statsråd Anniken Hauglie at hun snur og vil innføre et forbud mot kjøp av renhold fra ikke-godkjente renholdsvirksomheter, også for forbrukere. I 2017 vurderte man nemlig et slikt forbud, men forslaget ble lagt bort. Snuoperasjonen som nå gjennomføres, er veldig bra, og dersom oppskriften er representantforslag fra Arbeiderpartiet, skal vi gledelig fortsette med å foreslå endringer for et trygt og organisert arbeidsliv.

Årsaken til at Arbeiderpartiet fremmet disse forslagene, er at deler av renholdsbransjen er preget av useriøse aktører, dårlige arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet. Derfor har vi varslet en opprydningsaksjon i norsk arbeidsliv. Også i renholdsbransjen skal det være trygge og gode arbeidsforhold.

For meg er de som jobber med renhold, nærmest definisjonen av skikkelige arbeidsfolk. Arbeidet er fysisk krevende og ekstremt viktig for at samfunnet skal fungere. De som vasker arbeidsplassen vår, sørger for at vi kan gjøre jobben vår, og de som vasker hjemmene til folk, sørger for at stadig flere får tidsklemma til å gå opp. Det blir nemlig stadig mer vanlig å kjøpe renholdstjenester til eget hjem – i 2016 ble antallet husstander estimert til 270 000. I tråd med velstandsutviklingen kommer helt sikkert dette tallet til å øke. Da må vi sørge for at arbeidsplassene som blir skapt, er seriøse og trygge for dem som skal gjøre jobben.

Flertallet av de 270 000 husstandene som kjøper renholdstjenester, jobber ikke til daglig med arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, som mange av oss her i salen gjør. Vi må erkjenne at det er lite kunnskap om dette problemet hos mange forbrukere. Derfor er forbrukerforbud mot ikke-godkjente renholdsvirksomheter også viktig symbolpolitikk. Forbudet i seg selv vil øke kunnskapen hos mange, og forbrukerne kan ta informerte valg.

Renholdsbransjen er en av bransjene vi må følge med på for å sikre trygge arbeidsvilkår, rettferdig konkurranse og lovlydige forhold. Derfor må vi stadig forbedre regelverket og verktøyene våre.

Derfor foreslår vi – i tillegg til forbrukerforbudet – en informasjonsportal for bransjen, at kontrollvirksomheten økes, og at renholdsregisteret oppdateres i sanntid.

Med det tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Eigil Knutsen har tatt opp forslagene han refererte til.

Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens leder): Kampen mot arbeidslivskriminalitet har høy prioritet for Fremskrittspartiet og regjeringen. Arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører er skadelig for de ansatte, som ikke får oppfylt sine rettigheter – og i enkelte tilfeller misbrukes. Det er også skadelig for samfunnet, som går glipp av betydelige skatteinntekter. Ikke minst er det skadelig for det store flertallet av norske bedrifter som driver lovlig og skikkelig, men som blir utkonkurrert av aktører som gjennom juks og kriminalitet utkonkurrerer dem.

Arbeidslivskriminalitet skjer i alle bransjer i hele landet. Vi har dessverre stygge eksempler fra Fredrikstad, Sarpsborg, Oslo, Tromsø – ja, fra hele landet.

I renholdsbransjen har det vært spesielle utfordringer. Derfor har man godkjenningsordningen, som gjelder for alle aktører, men som frem til nå kun har gjeldt for næringsdrivende når det gjelder kjøp av disse tjenestene. Regjeringen sendte i fjor sommer ut på høring om dette kravet også bør gjelde privatpersoner som kjøper renholdstjenester, og har nå varslet at de utvider kravet til også å gjelde private innkjøpere, med virkning fra 1. juli i år. Det er også grunnen til at forslaget kan avvises.

Jeg tror også det er verdt å ta et par ord om hvordan spesielt Arbeiderpartiet opptrer om dagen. Man snakker i stor grad ned norsk næringsliv, snakker ned norske arbeidsplasser og prøver å skape et inntrykk av at det er kaos i norsk næringsliv. Jeg vil advare mot en slik historiefortelling, for den stemmer ikke. Ni av ti ansatte trives på jobben. I all hovedsak er det et godt forhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Vi har i all hovedsak seriøse arbeidstakere i Norge, som sammen med fagforeninger, ansatte og andre sørger for god verdiskaping innenfor trygge og gode forhold. Det er viktig at vi må sette inn støtet mot de useriøse aktørene, men den generelle problembeskrivelsen som Arbeiderpartiet kommer med, synes jeg er uheldig. Hadde det ikke vært uparlamentarisk, hadde det vært fristende å si at krumspringene til Arbeiderpartiet setter norske arbeidsplasser i fare.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil takke Arbeiderparti-representantene som er forslagsstillere, for at vi gjennom en forskriftsendring skal sikre ryddigere arbeidsforhold for dem som gjør jobben, og dermed også en mer rettferdig konkurranse for de selskapene som står for dette viktige arbeidet.

I forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester framgår det i § 17 (2) at denne forskriften likevel ikke gjelder «for forbruker som kjøper renholdstjeneste til privat bruk». Senterpartiet er helt klart for at det også skal gjelde privat bruk, og at en derfor må ta vekk § 17 (2). Men etter Senterpartiets vurdering må vi rydde mer, vi må også endre § 17 (1), som gjelder dette:

«Kjøp av renholdstjeneste er kun tillatt fra virksomhet som enten er godkjent, har søknad om godkjenning til behandling eller har HMS-kortbestilling til behandling, jf. § 6.»

Det er formuleringer som blir misbrukt. Vi vet at det er firmaer som i påvente av en avklaring, en godkjenning, starter opp sin virksomhet uten at de har lovlig, godkjent, stempel på det de driver med. Derfor har Senterpartiet – sammen med Sosialistisk Venstreparti – fremmet forslag nr. 5, som retter opp § 17 (1). Det kan enkelt gjøres slik at denne paragrafen blir hetende:

Kjøp av renholdstjeneste er kun tillatt fra virksomhet som er godkjent.

Dermed vil det være entydige regler, og en vil få en rettferdig konkurranse.

Så er det et punkt til som Senterpartiet er opptatt av. Det er at det må framgå av renholdsregisteret i sanntid «hvilke personer som er godkjent for lovlig å tilby renholdstjenester». Jeg er glad for at Arbeiderpartiet og SV er med på dette forslaget, forslag nr. 3. Det som er til stor forundring, er hvorfor Høyre ikke støtter et slikt forslag, slik at vi kan få ryddige forhold, og slik at en til enhver tid vet hvem som er godtatt og godkjent for jobben.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslag?

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg tar opp det forslaget som Senterpartiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: For SV er det viktig å kjempa for dei som sit nedst ved bordet. Det er dei som tek tunge tak for oss andre i samfunnet, men som kanskje ikkje vert sett eller anerkjende.

Då jernbanen vart sett ut på anbod, fekk me vita at ein ikkje skulle missa noko kritisk personell. Likevel måtte tilsette i NSB Trafikkservice ut i politisk streik for berre nokre få veker sidan, fordi samferdselsministeren ikkje ville sikra verksemdsoverdraging for klargjeringspersonalet. Eg nemner ikkje dette fordi jernbanereforma i seg sjølv har så mykje med denne saka å gjera, men fordi det seier noko om korleis folk ser på reinhaldspersonell. Når ikkje eingong vår eiga regjering ser på reinhald som ei kritisk oppgåve, kan det vera freistande å spørja om dei ville teke eit tog som ikkje var klargjort, jobba på eit kontor som aldri vart reingjort eller vortne innlagde på eit sjukehus som aldri vart skikkeleg vaska.

Sjølvsagt er reinhald ei kritisk og høgst nødvendig oppgåve. Difor har me eigne godkjenningsordningar for kven som skal få lov til å utføra reinhald, og eit påbod om å bruka godkjente reinhaldsselskap for bedrifter. Dessverre ser me fleire useriøse reinhaldsbedrifter i marknaden og at privatpersonar gjerne ikkje veit forskjellen på eit godkjent og eit ikkje-godkjent reinhaldsselskap. Dette bidreg til useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det rammar tryggleiken til kunden og gjer at seriøse reinhaldsbedrifter vert utkonkurrerte frå den private marknaden for reinhald, av svart og ulovleg arbeid. Sånn vil me ikkje ha det. Difor ønskjer me at forbodet mot å bruka ikkje-godkjende reinhaldsbedrifter òg skal gjelda privatpersonar, at det skal verta enklare for enkeltpersonar å undersøkja kven som er godkjende, og at myndigheitene aukar talet på kontrollar, sånn at useriøse aktørar vert tekne eller forsvinn frå marknaden.

Tore Storehaug (KrF) []: Kristeleg Folkeparti er bekymra for at delar av reinhaldsbransjen er prega av useriøse aktørar, dårlege arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet. Dette undergrev dei trygge arbeidsplassane som ein har i dei bedriftene som driv godt. Heldigvis er det iverksett fleire tiltak for å få bukt med dei problema.

Godkjenningsordninga for reinhald som blei innført i 2012, går ut på at alle reinhaldsverksemder har ei plikt til å søkje Arbeidstilsynet om godkjenning. Godkjende bedrifter blir då oppførte i eit eige reinhaldsregister, som er allment tilgjengeleg. For å få godkjenning må verksemda leggje fram dokumentasjon om løns- og arbeidsforhold for dei tilsette samt vere registrert i bestemte offentlege register. Verksemder som ikkje er godkjende, vil ikkje lovleg kunne selje reinhaldstenester, verken til bedrifter eller forbrukarar. Forbodet for næringsdrivande mot å kjøpe reinhaldstenester frå verksemder som manglar godkjenning, blir no utvida til å gjelde private forbrukarar frå 1. juli 2018.

Reinhaldsregisteret fekk hausten 2017 eit nytt design, med nye funksjonar, på nettsidene til Arbeidstilsynet, for å gjere det enklare for kjøparar av reinhaldstenester å finne fram til dei seriøse tilbydarane, og Kristeleg Folkeparti ser på forslaget om felles informasjonsportal for reinhaldsbransjen som vareteke.

Forslaget om å halde eit godkjenningsregister oppdatert i sanntid vil vere krevjande å gjennomføre, fordi manuell dokumentkontroll inngår i vurderinga, og slik ordninga er innretta, vil det kunne skje utan at dei faktiske føresetnadene endrar seg, og at grunnlaget for godkjenninga fell bort. Kristeleg Folkeparti legg til grunn at dette må fangast opp gjennom tilsyn og gjennom plikta godkjende bedrifter har til å sende inn dokumentasjon på at vilkåra framleis er oppfylte.

Kristeleg Folkeparti legg elles vekt på at godkjende verksemder pliktar å utstyre alle sine tilsette med HMS-kort, og at tilsynsmyndigheitene og enkelte andre aktørar med særskilt HMS-ansvar – verneombod, byggherre – har moglegheit til å kontrollere at korta er gyldige i sanntid. Difor ser ikkje Kristeleg Folkeparti behov for å støtte nokon av forslaga som blir fremja i denne saka.

Statsråd Anniken Hauglie []: I deler av renholdsbransjen finnes det useriøse aktører som utnytter arbeidstakere, omgår reglene og utkonkurrerer de seriøse. Det er iverksatt flere tiltak for å bedre forholdene i renholdsbransjen.

Et av formålene med innføringen av godkjenningsordningen i 2012 var å gi tilsynsmyndighetene bedre oversikt over aktørene i renholdsbransjen, slik at kontrollen med ansettelsesforhold og helse, miljø og sikkerhet kunne følges opp på en bedre måte. Arbeidstilsynet har hatt renholdsbransjen som et av sine satsingsområder, med nesten 5 000 tilsyn i løpet av de siste fem årene.

Alle renholdsvirksomheter har plikt til å søke godkjenning av Arbeidstilsynet og være innført i renholdsregisteret. Virksomheter som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet, kan ikke lovlig selge renholdstjenester, verken til bedrifter eller til forbrukere. Som følge av forslagene regjeringen sendte ut på høring i fjor, har vi det siste året styrket godkjenningsordningen for å gjøre det vanskeligere for useriøse renholdsvirksomheter å operere i markedet. De første endringene trådte i kraft tidligere i år.

I dag er det forbudt for næringsdrivende å kjøpe renhold fra bedrifter som mangler godkjenning. I høringsnotatet vi sendte ut i fjor, ba vi om innspill fra høringsinstansene på om dette også burde gjelder forbrukerne. Som følge av innspillene har regjeringen konkludert med at vi vil utvide dette forbudet til også å omfatte private forbrukere. Det blir derfor slik at når forbrukere skal kjøpe renhold til hjemmet, må de også forsikre seg om at virksomheten de kjøper fra, er godkjent og dermed driver lovlig. På denne måten kan vi i større grad begrense de useriøse aktørene i renholdsbransjen. Forskriftsendringen vil være et viktig signal og skal tre i kraft 1. juli i år.

Det er viktig at myndighetene og partene i arbeidslivet fortsetter å samarbeide om en bred og felles satsing mot arbeidslivskriminalitet i renholdsbransjen og bygger på det gode arbeidet som allerede gjøres. Bedre og mer tilgjengelig informasjon og holdningsskapende arbeid er viktige virkemidler framover for å øke bevisstheten og kunnskapen blant forbrukere av renholdstjenester. På denne måten kan vi gjøre det enklere for forbrukerne å ta gode og bevisste valg, og på den måten bidra til å skape et mer seriøst arbeidsliv, som vil ivareta de ansattes behov og sikre konkurranse i markedet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eigil Knutsen (A) []: Den 9. mai i år ble det levert inn et etter mitt skjønn godt skriftlig spørsmål fra undertegnede til statsråden, som ble besvart 18. mai. Det omhandlet høringen i fjor og hvilke hensyn som ble avveid i 2017, som gjorde at en valgte ikke å utvide forbudet til også å gjelde private forbrukere, og hva som har endret seg siden den gang som gjør at regjeringen har snudd i saken.

Jeg fikk et skriftlig svar fra statsråden og fikk vite mange av hensynene for å innføre et forbrukerforbud, men hovedanliggendet ved mitt spørsmål var å få vite hvilke hensyn som talte mot et forbrukerforbud i 2017, og hva som har endret seg siden den gang. Dermed tar jeg opp dette spørsmålet på nytt til statsråden.

Statsråd Anniken Hauglie []: Høringsinstansene var unisont enig i at dette burde man gjøre, og mange gode grunner er det for å innføre forbudet, men den viktigste grunnen til at vi var usikre på om dette ville være fornuftig, var den store usikkerheten om hvordan tilsynet skal gjennomføres. Vi kan ikke sende Arbeidstilsynet inn i de norske hjem. Vi var opptatt av nettopp å sørge for at et forbud i forbrukermarkedet ikke bare skulle bli en papirtiger, men være av reell betydning. Bakgrunnen for at vi var usikre var hvordan man skal gjennomføre et tilsyn når dette tilsynet i så fall vil være i private hjem. Det kan ikke Arbeidstilsynet gjøre.

Men det er ikke noen tvil om at når man nå innfører dette forbudet, vil det bli enda enklere for tilsynet å føre tilsyn med virksomhetene som utfører tjenestene. Ikke minst vil det være et kraftig signal til forbrukerne om at dette ikke lenger er lovlig for forbrukerne.

Eigil Knutsen (A) []: Jeg har f.eks. heller ikke lov til å kjøpe inn elektrikertjenester fra noen som ikke er godkjent, så det er mulig å føre tilsyn.

Men jeg vil gå over på noe statsråden var inne på og som jeg var inne på i mitt innlegg, at dette faktisk også er viktig symbolpolitikk og sender et tydelig signal fra regjeringen og Stortinget om at vi ønsker trygge arbeidsplasser i renholdbransjen. Vi ønsker det skal være hvitt og ønsker seriøse forhold. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke nye grep vil hun ta med disse forskriftsendringene for å informere forbrukerne om det nye regelverket?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det som i hvert fall vil bli viktig nå, er at bedrifter og virksomheter ikke lenger kan si til forbrukerne at det ikke er så farlig at de ikke selv er godkjent, fordi det ikke rammer forbrukerne likevel. Nå vil det ramme forbrukerne, så nå er det enda viktigere at bedrifter og virksomheter faktisk registrerer seg.

Sentralt i dette arbeidet vil være samarbeidet med bransjen, naturlig nok. Bransjesamarbeidet er tett og godt i dag. Det har allerede vært informasjonskampanjer ut mot forbrukerne, og det vil være nødvendig med enda mer informasjonsarbeid, gjennomført av bransjeprogrammet og gjennom andre kanaler, for å sikre at forbrukerne får god kjennskap til dette. Medieoppmerksomhet er selvfølgelig også viktig. Vi har i alle fall gjort en del for å promotere forskriftsendringene, nettopp for å synliggjøre overfor forbrukerne at nå må de også være med på å sikre et seriøst og grundig arbeidsliv ved å sørge for å kjøpe tjenester fra lovlige virksomheter. Det er verdens enkleste sak. Det er bare å gå inn på Arbeidstilsynets nettside, så popper det opp et utall av bedrifter som leverer hvitt og ordentlig.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det som er en fellesnevner i spørsmålet om arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og svart arbeid, er at det er uklarhet i lov og forskrift, som gir grunnlag for gode unnskyldninger for ikke å gjøre en ordentlig jobb. Vi må altså ha klare regler og tilhørende klare reaksjoner. Derfor har Senterpartiet og SV fremmet forslag nr. 5, om at bare godkjente renholdsvirksomheter skal være tillatt. Det er knyttet til forskriften § 17 (1). Der står det i dag:

«Kjøp av renholdstjeneste er kun tillatt fra virksomhet som enten er godkjent, har søknad om godkjenning til behandling eller har HMS-kortbestilling til behandling, jf. § 6.»

Det fører til at en kan unnskylde seg ved å si at en har en søknad til godkjenning.

Mitt spørsmål er: Hvorfor kan ikke regjeringa støtte et forslag som vil endre dette til at en må være godkjent? Vil det stille for høye krav til offentlig saksbehandling? Er det regjeringas begrunnelse for å avvise forslaget?

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg mener det er et unødig inngripende virkemiddel. Jeg er heller ikke sikker på om man har anledning til å gjøre det, i lys av etableringsretten. Jeg opplever at dette føyer seg litt inn rekken av eksempler på opposisjonens grunnleggende mistillit til norsk næringsliv. Vi mener det er tilstrekkelig at man har en søknad til behandling, at man kan starte virksomhet mens man venter på behandlingen av søknaden, og at man slik sett slipper å vente den tiden det tar før søknaden er godkjent.

Samtidig har vi strammet inn Arbeidstilsynets mulighet til å avvise søknader. Det er særlig med tanke på de sakene hvor det er grunn til å tro at det er aktører som er useriøse, og som spekulerer i godkjenningsregimet som vi har lagt til grunn.

Alt i alt mener vi at de innstrammingene vi har gjort, vil gjøre det lettere for Arbeidstilsynet å avvise og luke ut de useriøse. Samtidig sikrer vi at det er mulig å etablere virksomheter på en noenlunde enkel måte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Å si at det å måtte ha godkjenning vil innebære en unødig inngripen, er sjelden kost fra Stortingets talerstol. Folk flest i Norge er fullstendig klar over at når en sender en søknad til offentlige myndigheter, kan en ikke regne med at den vil bli godkjent. En kan i hvert fall ikke sette i gang tiltaket før godkjenning foreligger. Her har vi en forskrift som legger til rette for at en skal kunne sette i gang før søknad er godkjent. Det er jo oppskriften på å lage gråsoner, som gjør at vi får disse uklare forholdene.

Jeg vil gjenta spørsmålet: Hvorfor kan ikke regjeringa støtte et slikt forslag? Vil det stille for høye krav til offentlig saksbehandling? Den offentlige saksbehandlingen må jo være effektiv, slik at søknadsprosessen er kort. Dermed får en et svar, ja eller nei, og det må tas inn i forskriften § 17 (1).

Statsråd Anniken Hauglie []: Saksbehandlingen skal gjennomføres uansett. Spørsmålet er bare om man skal få etablere seg før eller etter at saksbehandlingen er gjort. Det har ingen betydning for saksbehandlingskapasiteten. Saksbehandlingen skal uansett gjennomføres.

Vi mener at det er en unødvendig inngripen. Det bør være fullt mulig for virksomheter å starte opp i påvente av godkjenning. Som jeg også sa i mitt forrige svar, er jeg også usikker på om dette er i strid med etableringsretten. Men her er jeg på litt tynn grunn, for regelverket er ikke underlagt mitt departement.

Vi mener at de tiltakene vi allerede har gjennomført, med tanke på Arbeidstilsynets mulighet for å avvise søknader, vil være viktige virkemidler for Arbeidstilsynet i arbeidet med å luke ut de som er useriøse. Jeg ser ingen grunn til å stramme det til mer enn vi allerede har gjort. Jeg føler meg ganske trygg på at de tiltakene vi har iverksatt, vil være viktige bidrag i å gjøre renholdsbransjen hvitere og mer seriøs enn vi har sett en del eksempler på i dag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: At en sånn forskriftsendring skulle innebære konflikter med etableringsretten, er helt nytt for undertegnede. At EØS-avtalen skulle pålegge Norge å sikre at virksomheter skal kunne settes i gang og begynne å tjene penger før virksomheten er godkjent i Norge, høres helt uvirkelig ut. Men jeg tar svaret til etterretning.

Min oppfølging er at når det er en slik § 17 (1), som gir grunnlag for å starte opp før en har blitt godkjent, vil ikke det innebære at de som får avslag, har drevet sin virksomhet uten lovlig rett til det og dermed har beveget seg inn i en gråsone, noe som har skapt vanskelige og urettferdige konkurransevilkår for de virksomhetene som har stilt opp og oppfylt myndighetenes krav etter lov og forskrift?

Statsråd Anniken Hauglie []: Utfordringen er at hvis man ikke skal kunne starte opp før søknaden er godkjent, vil det gjelde alle bedrifter, også de seriøse, som da ikke ville hatt mulighet til å etablere seg, i påvente av godkjenning. Vi må jo legge til grunn at de aller fleste som søker, er lovlydige, driver skikkelig og ønsker å drive seriøst. Så det store flertallet som i så fall ville blitt rammet av en utsettelse, ville jo være seriøse og skikkelige bedrifter.

Jeg må gjenta at vi har gjort ganske betydelige innstramminger i Arbeidstilsynets muligheter til å avvise søknader også. Selskapene skal nå levere dokumentasjon hvert tredje år. Så det gjøres betydelige innstramminger i både Arbeidstilsynets mulighet til å avvise og virksomhetenes forpliktelse til å dokumentere at de driver seriøst og skikkelig.

Summene av de tiltakene som er gjort, mener jeg vil bidra til en betydelig innstramming i renholdsbransjen. Det er viktig, for det har det vært et stort behov for å gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er særdeles viktig å bidra til ryddige og seriøse forhold i norsk arbeidsliv. Det er viktig for dem som er arbeidstakere, men det er også viktig for de bedriftene som driver seriøst og ordentlig. Det er viktig for dem som kjøper tjenestene – i det tilfellet vi diskuterer i denne saken, bl.a. dem som kjøper tjenester innenfor renhold og har renholdere inne i sine private hjem.

Det er særdeles mange som etter hvert kjøper renholdstjenester. I 2016 var det 270 000 som gjorde det. Bare ca. en tredjedel av dem kjente til godkjenningsordningen, og sannsynligvis var det langt færre som faktisk sjekket opp. SINTEF hadde en rapport i 2017 om renholdsbransjen som beskrev at den ulovlige delen av bransjen mest sannsynlig var betydelig større enn tidligere antatt, at svart arbeid var mer organisert enn før, og en beskrev i rapporten både uformelle nettverk og lukkede nettverk innenfor bransjen. Fafo hadde en evaluering av godkjenningsordningen i 2016, der en bl.a. sa følgende:

«Det viktigste tiltaket for å øke seriøsiteten i privatmarkedet er derfor trolig å øke innsatsen mot kjøp av svarte tjenester ytterligere.»

I SINTEF-rapporten som jeg tidligere har vist til, sier en bl.a. følgende i sammendraget:

«Etablerte tiltak for å motvirke useriøsitet har hatt bare begrenset effekt på forbrukermarkedet.»

Det er særdeles viktig at en gjennomfører ytterligere tiltak. Det har vært etterlyst fra Senterpartiets side. Undertegnede har selv, i flere spørsmål til statsråden, spurt hva slags nye tiltak som er på gang. Det er bra at en nå omsider snur og sier at en er villig til å fjerne § 17 (2) i forskriften, som går ut på kjøp av renholdstjenester for private personer, men det er også behov for å gå videre.

Det er smått utrolig å høre den beskrivelsen og begrunnelsen som blir gitt for hvorfor det ikke skal være et absolutt krav at de virksomhetene må være godkjente før de kan begynne sin virksomhet. For dem som ønsker å drive ordentlig, for dem som ønsker å drive seriøst, er det selvsagt greit å vente på en godkjenning. Langt verre er det at en kan leve i en situasjon der en har virksomheter som bevisst utnytter regelverket gjennom at en har den uklarheten som er her. Derfor er Senterpartiets forslag særdeles viktig, også det som Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet står sammen om: at en må ha informasjon i sanntid i renholdsregisteret.

Arild Grande (A) []: Det er mange gode grunner til at Arbeiderpartiet har tatt initiativ til en opprydningsaksjon for norsk arbeidsliv. Det handler om tryggheten for de ansatte. Det handler om forutsigbarhet og gode rammevilkår for seriøse norske virksomheter. Og det handler ikke minst om at forbrukerne og de som bestiller oppdrag, skal ha trygghet.

Saken vi diskuterer i dag, har alle disse tre elementene i seg. Når Erlend Wiborg og representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet sier at å jobbe for trygge norske arbeidsvilkår og å sikre norske bedrifter er å snakke ned næringslivet, viser det bare hvor lite kontakt man åpenbart har med næringslivet. For det er nettopp de seriøse bedriftene som har henvendt seg til oss og bedt om at det må gjøres grep for å rydde opp. Det er nettopp disse bedriftene som blir utkonkurrert, i et landskap hvor regjeringen sitter med hendene i fanget og ser på at useriøsitet brer seg, til stadig flere bransjer og til stadig større deler av landet.

Regjeringen må gjerne fortsette med å si at alt er bra, men vi har ikke tålmodighet til å sitte stille og se på at problemene brer seg. Vi ønsker også å være i forkant, før det er for sent, i bransjer hvor det i dag framstår som ryddig og greit.

Når det gjelder renholdsbransjen spesifikt, har den største norske aktøren på markedet ikke større markedsandel enn ca. 1–1,5 pst. av omsetningen i Norge. Man anslår at ca. 98 pst. av markedet på ca. 7 mrd. kr er svart omsetning. Den største norske aktøren varslet altså at selv om markedet på renholdssiden går opp, går deres omsetning ned. Det vitner om en utvikling som er sterkt uheldig, for det er useriøse aktører, ofte også omfattet av kriminalitet, som tar over markedsandeler.

Det skjedde svært lite fra regjeringens side på dette området. De la faktisk bort det forslaget vi nå diskuterer, så sent som for ca. et halvt år siden. Så innlegget til Heidi Nordby Lunde, der hun prøver å lage en virkelighetsbeskrivelse om at dette har regjeringen jobbet for lenge, det hadde rett og slett ikke tålt en faktasjekk.

Vi er også bekymret for om vi nå har et effektivt tilsyn med dette. Nå gikk nylig tillitsvalgte i Arbeidstilsynet ut og advarte og sa at de ikke tålte flere kutt. Det er viktig at det som gjøres nå, følges opp gjennom at Arbeidstilsynet får økte rammer.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Hvis noen skal faktasjekke noe, kunne vi faktasjekket påstanden om at regjeringen sitter med hendene i fanget og ser på at arbeidslivskriminalitet brer seg. Sannheten er at denne regjeringen har opprettet syv arbeidslivskrimsentre på fire år, mot null under Arbeiderpartiets åtte år. Da faller det på sin egen urimelighet.

Jeg er helt enig med representanten Gjelsvik, som sier at det er viktig å bekjempe de useriøse, både for arbeidstakeren og for de seriøse aktørene. Dette har vært viktig for Høyre hele tiden. Når Eigil Knutsen spør hva utfordringen var med å fjerne den delen av forskriften som var problematisk, er det fordi det var en debatt at det var prinsipielt betenkelig å snu sanksjonsregimet mot forbrukerne, for det gjør vi ikke i så mange andre saker. Hvis vi f.eks. finner ut at en klesbutikk selger klær som er laget ved barnearbeid i Asia, går vi ikke ut og arresterer forbrukerne når de har handlet der. Derfor har det også vært en vurdering, men jeg er glad for at vi fjerner den delen av paragrafen som gjorde at det var rom for misforståelser.

Jeg er også enig med SV i at det må bli enklere å finne fram til de seriøse. Det mener jeg det er gjort noe med. Trykket mot de useriøse må øke og bransjen grundig ryddes opp i. Jeg har lyst til å minne om at allerede i 2011, da en annen regjering satt ved makten, var Høyre faktisk ute og foreslo bl.a. skattelette og skattefradrag for dem som kjøpte tjenester i hjemmet, nettopp for å rydde opp i en bransje hvor vi så svart arbeid bre seg. Da var Arbeiderpartiet mer opptatt av å anklage Høyre for å gi skattelette til rikinger for gartnerarbeid eller vaskehjelp, når hele poenget var – fra våre kollegaer i Moderaterna i Sverige – å hvitvaske en bransje vi visste var i ferd med å bli mye svartere. Og ikke bare det: Vi så også at dette var en bransje som fikk inn mange kvinner med minoritetsbakgrunn som jobbet svart. De sto helt uten rettigheter. Gjennom å bidra til å hvitvaske kunne de få en lønn å leve av. De fikk sosiale rettigheter og ikke minst rettigheter til pensjon, hvilket de ikke får så lenge de vasker svart. Mens Arbeiderpartiet har vært mer opptatt av å innføre pisk, har Høyre vært mer opptatt av å innføre gulrot.

Men jeg ser at det er utfordringer også med et slikt forslag, og at noe passer på den ene siden på ett tidspunkt, og så må man ta ytterligere grep når man ser at noe er i ferd med å gå fryktelig galt. Det mener jeg denne regjeringen har gjort og fulgt opp, bl.a. med sin strategi mot arbeidslivskriminalitet, som evalueres hver sjette måned sammen med partene i arbeidslivet. Hvis vi skal ta en faktasjekk, foreslår jeg at vi gjør det på om regjeringen sitter med hendene i fanget.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Til diskusjonen om skattefradrag: Det er helt opp til den enkelte borger og den enkelte familie i Norge hvorvidt en ut fra sin situasjon ønsker å kjøpe renholdstjenester. Jeg har full forståelse for at veldig mange gjør det i både ordinære situasjoner og eventuelt knyttet til flytting og i andre sammenhenger. Det er noe en velger selv, og noe en betaler selv. Men skal en ha skattefradrag for å opptre på en seriøs og ordentlig måte? Folk som kjøper renholdstjenester, skal selvsagt følge norsk lov, uavhengig av om det foreligger et skattefradrag eller ikke. Fra Høyres side sier man at vi må innføre et skattefradrag for å gjøre bransjen hvit. Nei, folk som kjøper renholdstjenester til sine private hjem, skal gjøre det uansett om det foreligger et skattefradrag eller ikke. Folk som kjøper den tjenesten, skal ha god mulighet til å betale sin skatt allikevel.

Men saksordføreren svarte ikke på utfordringene som er kommet fra Senterpartiets side, som går på hvorfor en avviser vårt forslag om at alle virksomheter skal være godkjent før de kan iverksette sin aktivitet. Det burde være et helt selvsagt og grunnleggende prinsipp at når man leverer en søknad, venter man til man har fått godkjenning før man iverksetter sin aktivitet. Renholdsbransjen er et ganske godt eksempel på at det innenfor noen bransjer er aktører som forsvinner, nye aktører dukker opp, men noen av de samme personene er involvert. Men så er en ikke villig til å ha et tydelig regelverk som sier at når man har levert en søknad, er ikke det nok; man skal ha godkjennelse av den søknaden før man kan starte sin virksomhet. Det er et klokt forslag for å bidra til ryddigere forhold, som bidrar til seriøsitet, som bidrar til å styrke de aktørene som faktisk driver seriøs virksomhet i dag, for å rydde unna dem som spekulerer i systemet. Jeg synes det er synd at Høyre og flertallet ikke er med på det forslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.