Stortinget - Møte torsdag den 14. juni 2018

Dato: 14.06.2018
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Dokument 8:236 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 9 [15:48:55]

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes om redegjørelse fra regjeringen angående avtale mellom det norske og amerikanske forsvaret om tilkobling av amerikanske militære sensorer på Space Norways satellitter (Dokument 8:236 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Under behandlingen av representantforslaget om å sikre bredbåndkommunikasjon i nordområdene – Dokument 8:76 S for 2015–2016 og Innst. 304 S for 2015–2016 – ba Stortinget regjeringen fremme forslag til hvordan bredbåndkommunikasjon kan sikres i norsk del av nordområdene. Bakgrunnen for Space Norways prosjekt har vært regjeringens og Stortingets ønske om å styrke kommunikasjonskapasiteten i nordområdene. Jeg er derfor glad for at Stortinget forrige mandag, den 4. juni, enstemmig ga sin tilslutning til forslaget om å gi et betinget tilsagn til Space Norway AS om egenkapital.

I ettertid har representantene Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes reist spørsmål om det amerikanske forsvarets rolle i prosjektet. Når det gjelder forsvarspolitikken og dialogen med våre allierte, skal jeg overlate det til forsvarsministeren.

Jeg vil imidlertid presisere at saken som har vært presentert i media, er basert på en noe upresis fremstilling av fakta. Det eksisterer per i dag ingen avtale med USA om Space Norways prosjekt. Det er heller ikke snakk om et dedikert system for atomvåpen, men et kommunikasjonssystem for å sende begrensede tale- og datamengder. Jeg henstiller til Stortinget om å ikke sette dette viktige prosjektet i fare på bakgrunn av nyhetssaken.

Brukernytten av rominfrastruktur spenner bredt. Ikke minst er dette tilfelle når det gjelder kommunikasjon i nordområdene. Raskt og stabilt internett er viktig for alle som driver aktivitet der, enten det er skipstrafikk, fiskeri eller forskning. Space Norways forretningscase legger opp til at kapasiteten på satellittene skal benyttes av både det norske forsvaret, allierte og internasjonale, kommersielle aktører. Norge vil gjennom prosjektet få en sivil og militær egenevne som styrker vår rolle som en ansvarlig aktør i nordområdene. Et robust kommunikasjonssystem vil også legge til rette for videre verdiskaping.

Space Norway har søkt å finne løsninger som sikrer samfunns- og myndighetsbehov, samtidig som de har lett etter kommersielle muligheter for å bidra til finansiering av prosjektet. Forutsetningene for Space Norways forretningsmodell og Stortingets vedtak er at Space Norway skal sannsynliggjøre en avkastning på statens kapitalinnskudd i selskapet. Dagens modell skal dekke Norges behov for hjelp med finansiering fra kommersielle aktører og internasjonalt samarbeid. For å realisere prosjektet må Space Norway i månedene fremover forhandle frem avtaler med kunder, leverandører og banker. Skapes det tvil om Stortingets vedtak, vil dette gjøre det vanskeligere å gjennomføre slike forhandlinger, og følgelig skape en usikkerhet rundt prosjektet.

Hvis vi nå skaper tvil om prosjektets fremdrift eller forutsetninger, vil prosjektet bli vanskeligere å realisere. Det vil kunne ta lang tid, og det vil kunne bli betydelig dyrere for Norge å få på plass en alternativ kommunikasjonskapasitet i nordområdene. Jeg understreker at utredningene som ble gjort i forkant av forslaget, viser at dårlig kommunikasjonsdekning er en trussel for sjøsikkerheten i nordområdene. Regjeringen er derfor opptatt av at vi skal få på plass en løsning så fort som mulig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: At det stilles spørsmål i etterkant av Stortingets behandling av saken, er vel egentlig naturlig, men jeg vil bare referere til det som ble gitt av opplysninger den 7. juni gjennom NRK, der det står følgende:

«Norge og USA er enige om at to norske statseide satellitter i polar bane fra 2022 skal være utstyrt med amerikanske spesialutvikla militære sensorer.»

Med bakgrunn også i slike opplysninger: Er statsråden i ettertid enig i – eller tenker han noe om – at det burde vært gitt ytterligere opplysninger i sakens anledning?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Den setningen som representanten Aasland refererer til, er blant de setningene som jeg mener er upresise, for det gis inntrykk av at det er en type ferdig fremforhandlet avtale mellom norsk og amerikansk side. Det er det ikke. Det kan forsvarsministeren si mer om.

Jeg mener at det står veldig tydelig i saken hva som er bruken av disse satellittene. Det står at de skal brukes av det norske forsvaret, av våre allierte og av kommersielle. Og dette er bygd opp – for å si det veldig enkelt – slik: Det er to satellitter, og så fester man på utstyr – det er det man kjøper, enten det er kommersielle aktører, Forsvaret eller andre – man fester på bokser, som er det Space Norway nå skal ut og selge.

Jeg mener at saken er tilstrekkelig opplyst, og at Stortinget også har fattet sitt vedtak med utgangspunkt i det, og det kom heller ingen tilleggsspørsmål fra Stortinget til det.

Terje Aasland (A) []: Jeg er enig i at det ikke kom noen tilleggsspørsmål om dette fra Stortingets side, og jeg har heller ingen formening om hvorvidt opplysningene i NRK er presise eller upresise – jeg stoler på det statsråden sier. Men i proposisjonen står det veldig tydelig:

«Space Norway viser til at det fremdeles er usikkerheter i prosjektet. Denne usikkerheten knytter seg til at selskapet ikke har ferdigforhandlet avtale med kunder, leverandører og finansinstitusjoner.»

Det er en veldig presis formulering, og hvis det er slik at nært forestående avtaler foreligger, ville det kanskje vært naturlig, i etterpåklokskapens lys, å opplyse Stortinget om det.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For å ta noe av bakgrunnen for saken og bakgrunnen for at det har vært viktig å gjøre dette nå – hvorfor Space Norway har vært opptatt av å få dette tilsagnet på plass: Jo, nettopp på grunn av at hvis man ikke hadde dette tilsagnet fra Stortinget, kunne man heller ikke gå i dialog eller forhandlinger med potensielle kunder. Og her er det kunder blant våre allierte. Amerikanerne er én mulig kunde, og det er kommersielle kunder. Det er ikke slik at det er en rekke avtaler som bare er klare til å signeres. Det er en rekke interessenter, men det var nettopp for at forhandlingene skulle kunne komme ordentlig i gang med kommersielle kunder at det var viktig å få gjort unna denne saken nå.

For Stortinget er det vel litt slik at enten er en sak tilstrekkelig opplyst, eller så er den ikke det – og hvis den ikke er det, har jeg som statsråd et problem. Men vi skal alltid tenke over at Stortinget skal få god, grundig og tilstrekkelig informasjon.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: I utgreiingsinstruksen står det under § 2-2 andre ledd:

«Dersom tiltaket berører prinsipielle spørsmål, skal utredningen drøfte disse på en balansert, systematisk og helhetlig måte.»

Og dette er eit tiltak som absolutt går inn under utgreiingsinstruksen og KS-ordninga. Her har det også vore gjennomført ei konseptvalutgreiing, det har vore gjennomført ei KS1-utgreiing. Ikkje i nokon av desse to utgreiingane står det om den ganske store prinsipielle forskjellen det er å utstyre våre norske satellittar med utstyr frå amerikanske, som gjer det til ein heilt annan type satellitt enn det som er intensjonen. Derimot gjekk KS1 imot at ein skulle gjennomføre dette tiltaket. Dei meinte at marknaden ville ordne opp med breiband i nordområda på eiga hand, men statsråden henta da inn EY, eit konsulentselskap som kom med ei ny vurdering, og på bakgrunn av det kom han til Stortinget.

Kvifor er ikkje EY-utgreiinga tilgjengeleg for Stortinget i denne behandlinga – det er der det faktisk står om denne intensjonen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg har ikke registrert at Stortinget har bedt om å få EY-utredningen – for å være helt ærlig – så hvorvidt det er noen problemstillinger knyttet til det, kan jeg ikke svare på på stående fot.

Men så til spørsmålet om det prinsipielle: Innenfor det som er mitt ansvarsområde, nemlig det næringspolitiske, er det ikke noe prinsipielt linjeskifte eller noen prinsipielle avveininger her. Alle de næringspolitiske sidene er godt redegjort for. Så vil forsvarsministeren etterpå si noe om hvorfor vurderingen fra Forsvarsdepartementet er at det heller ikke er prinsipielle endringer som berører norsk forsvarspolitikk.

Det står tydelig i saken at en av grunnene til at KS1 ikke var tilfredsstillende, var at det ikke ivaretok Forsvarets behov. Så klart det skal brukes av Forsvaret, så klart det skal brukes av våre allierte. USA er en av våre aller nærmeste allierte. Med andre ord mener jeg det aspektet er godt dekket i saken.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: KS-ordninga er der for å gi oss eit breiast og best mogleg avgjerdsgrunnlag når vi skal ta store avgjerder. Det er jo det dette har vore. KVU-en og KS1 er offentleg tilgjengelege, og dei konkluderte til slutt med at ein ikkje skulle gjennomføre dette tiltaket. Det var på den bakgrunnen at departementet henta inn EY til å gjennomføre ei utgreiing, som dei byggjer forslaget sitt på. Det er difor eg synest det er spesielt at Stortinget ikkje får innsyn i denne utgreiinga.

Det som gjer denne saka så prinsipiell, er at idet ein byggjer på ein satellitt med sensorar frå det amerikanske forsvaret – som skal brukast som eit ledd i deira våpensystem – har ein fått ein annan type satellitt, for å seie det veldig enkelt. Det trur eg dei fleste forstår. Det vil eg anta alle forstår er eit prinsipielt spørsmål, som vi må ta eksplisitt og skikkeleg. Den moglegheita har statsråden fråtatt Stortinget ved å halde denne informasjonen unna saksdokumenta. Synest ikkje statsråden det er problematisk?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Når det gjelder de forsvarspolitiske sidene ved dette, og hvorvidt de er prinsipielle eller ikke, har jeg gitt den vurderingen som Forsvarsdepartementet har gitt oss, men dette er det forsvarsministeren som må svare på.

Det som var problemet med KS1, var bl.a. at den ikke ivaretok Forsvarets behov på en god nok måte. Dette er også viktig i et forsvarspolitisk perspektiv.

Det er ingenting i proposisjonen som legger skjul på hva disse satellittene skal brukes til. De skal brukes av Det norske forsvaret, de skal brukes av kommersielle kunder, og de skal brukes av våre allierte. Det er veldig tydelig og klart. Og det er heller ikke slik, som det har blitt gitt inntrykk av, at det er en ferdigforhandlet avtale med f.eks. det amerikanske forsvaret. Det stemmer ikke. Det vil helt sikkert forsvarsministeren si noe mer om.

Så er Stortinget selvfølgelig i sin fulle rett til å stille spørsmål ved dette.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen igjen.

Geir Pollestad (Sp) []: Då saka vart behandla i Stortinget 4. juni 2018, var det stor entusiasme blant fleire av dei som heldt innlegg i debatten, om at det var viktig å styrkja breibandkommunikasjonen i nordområda. I dag behandlar me tre konkrete forslag. Mitt spørsmål til næringsministeren er eigentleg om han kan seia noko om kva for konsekvensar det vil ha for prosjektet om dei tre forslaga får fleirtal i Stortinget i dag.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg kan kort si noe om det.

Forslag nr. 1 er at regjeringen skal redegjøre for «vilkårene for tilkobling av amerikanske militære sensorer». Redegjørelse betyr ikke bare at man er i Stortinget i forbindelse med en sak, det betyr jo at Stortinget må sette opp en egen redegjørelse. Den vil komme når Stortinget samles igjen i oktober, føre til en alvorlig tidsforskyvning for hele prosjektet og kunne sette veldig mye av dette i fare.

Så ber Stortinget oss om – i det neste forslaget – å «instruere Space Norway om å stille forhandlinger om å realisere et prosjekt (…) i bero». Hvis man skal komme i gang med forhandlinger – som jeg understreker, dette er ikke ferdige forhandlinger – med allierte land, er man igjen avhengig av at man gjennomfører etter tidsplanen. Hvis ikke er det stor sjanse for at partene vil se etter alternative løsninger.

Til slutt: Det siste forslaget vil bety at … (Presidenten avbryter.)

Bjørnar Moxnes (R) []: Saksordføreren, Steinar Reiten fra Kristelig Folkeparti, sa til NRK 6. juni at det var ukjente opplysninger at Forsvarsdepartementet har inngått et samarbeid med det amerikanske forsvarsdepartementet om å tillate militært utstyr for amerikanske behov på norske satellitter. En amerikansk kommandant, general Raymond, uttalte til Kongressen 15. mars i år at man har et såkalt partnerskap mellom USA og Norge om å bære utstyr fra US Protector Satellite Communications i polar bane. En har altså ikke en avtale, en har et partnerskap – som er helt ukjent for sakens ordfører i Stortinget og for Stortinget for øvrig.

Mitt spørsmål er derfor om statsråden synes at han har sørget for at denne saken er tilstrekkelig opplyst, når sakens ordfører er noe forundret over ny informasjon i saken, som er framkommet i en høring i Kongressen i USA.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Et godt utgangspunkt i Stortinget er å ta utgangspunkt i hva partier og saksordførere sier i stortingsmerknader og i stortingsbehandlinger, ikke hva man sier filtrert gjennom mediene. Det er det jeg må forholde meg til, ikke hva den utmerkede og sykmeldte representant Steinar Reiten har uttalt i NRK.

Jeg har sagt – og gjentar det gjerne – at det er helt klart og tydelig i proposisjonen hva satellittsystemet skal brukes til. Det står klart og tydelig at det skal brukes av det norske forsvaret, at det skal brukes av våre allierte.

Så er det forsvarsministeren som har ansvaret for – og må redegjøre for – kontakten med USA. Som jeg har understreket flere ganger, er det ikke slik som det ble skapt et inntrykk av i NRK-saken, at det her foreligger en type avtale, men at det har vært samtaler – det kan helt sikkert forsvarsministeren si noe mer om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Arktis er fremdeles et krevende område for moderne infrastruktur og fullverdige kommunikasjonsløsninger. Det har over flere år vært arbeidet med å bedre mulighetene for kommunikasjon i Arktis. Det har bl.a. vært en viktig sak i nåværende og tidligere regjeringers arbeid med nordområdene. Dette er snakk om infrastruktur for bredbåndskommunikasjon, som er av stor betydning for alle typer aktivitet, både sivil og militær, i våre nordlige områder. Dette er også en type infrastruktur som er veldig kostbar. Det er nødvendig med statlig og kommersielt samarbeid for å finne løsninger så man kan realisere denne typen infrastruktur.

Tilgang til tilstrekkelige og sikre kommunikasjonstjenester i nordområdene er av sentral betydning for Forsvaret. Det er avgjørende for å kunne etablere nødvendig situasjonsforståelse som grunnlag for å ta riktige beslutninger på riktig tidspunkt, og for at de ulike delene av Forsvaret skal kunne samvirke effektivt i en fellesoperativ kontekst. Dette gjelder både i fredstid, i krise og i krig.

Flere allierte har militær tilstedeværelse i ulike deler av Arktis. Dette er positivt sett fra norsk side. Vi ønsker alliert oppmerksomhet omkring de nordlige havområdene. Det er derfor naturlig for Norge å samarbeide med allierte land om kommunikasjonsløsninger i regionen, der det er hensiktsmessig.

Nærings- og fiskeridepartementet har gjennomført en konseptvalgutredning for bredbåndssatellittkommunikasjon i Arktis. Denne, sammen med en ekstern kvalitetssikring og videre behandling, ble lagt til grunn for Prop. 55 S for 2017–2018, Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene. Stortinget er informert i proposisjonen om at kapasiteten på satellittene vil benyttes av det norske forsvaret, allierte og internasjonale kommersielle aktører.

Forsvarsdepartementet har hatt uformell dialog med USA om satellittkommunikasjon og samarbeid knyttet til dette prosjektet siden høsten 2016. Space Norways prosjekt baserer seg på forpliktende avtaler med kunder. Forsvarsdepartementet har planer om å bli en av disse kundene, gitt at forhandlingene med Space Norway kan sluttføres.

USA har intensjon om å bli en tilsvarende kunde som Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet er også kjent med at Space Norway har dialog med en potensiell kommersiell kunde, som vil tilby kommersielle satellittkommunikasjonstjenester for det sivile markedet med sin nyttelast og Space Norways satellitter.

USA har signalisert at de ønsker et samarbeid på myndighetsnivå for å ivareta sine forpliktelser og rettigheter overfor Space Norway. I tillegg har USA signalisert at de ønsker tilgang til den bredbåndskapasiteten som Forsvaret kjøper rettigheter til, gjennom sin avtale med Space Norway. USA og Norge har derfor hatt uforpliktende bilaterale samtaler om hvorvidt en slik samarbeidsavtale kan etableres. I tillegg har Forsvarsdepartementet deltatt i noen av de uformelle tekniske samtalene mellom USA og Space Norway, der hensikten har vært å avklare om USAs nyttelast vil kunne integreres på Space Norways satellitter.

Det eksisterer per dags dato ingen avtale mellom USA og Norge knyttet til Space Norways prosjekt. Opplysningene i media om at en slik avtale eksisterer, er feil. Forsvarsdepartementet har heller ikke startet formelle forhandlinger, verken med USA eller med Space Norway, men har planlagt oppstart av slike forhandlinger så snart hver av partene bekrefter at de ønsker å forhandle om deltagelse i Space Norways prosjekt. Forsvarsdepartementet er kjent med at USA er forberedt på å starte forhandlinger knyttet til Space Norways prosjekt. Forsvarsdepartementet er kjent med at Space Norway har behov for å inngå forpliktende avtaler med sine kunder innen første kvartal 2019.

Det er altså ikke snakk om noen nyorientering av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, slik det hevdes. Dette er en bekreftelse på at de lange linjene i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk ligger fast.

Så litt til forslaget fra Lysbakken og Moxnes. Her spekuleres det i et eksisterende samarbeid mellom USA og Norge knyttet til Space Norways prosjekt, og at det kan føre til økt sikkerhetspolitisk spenning. Fra mitt ståsted har en slik påstand og analyse ingen rot i virkeligheten.

Utviklingen innenfor romvirksomhet preges i dag først og fremst av den kommersielle satsingen for det sivile markedet. Utviklingen innenfor romvirksomhet på militær side preges i tillegg av økende internasjonalt samarbeid. I rommet er alle nasjonene små, og samarbeid er derfor nødvendig, ønskelig og ofte en forutsetning, av både operative og økonomiske hensyn. Forsvarsdepartementets satsing på romvirksomhet har som målsetting å være så sivil som mulig og så militær som nødvendig. Samarbeid innenfor romvirksomheten er en stabiliserende faktor som skaper robusthet og bidrar til dialog om felles utfordringer og løsninger. Det er faktisk sånn at USA og Russland samarbeider på flere områder innenfor romvirksomhet i dag. Samarbeid med allierte, herunder bl.a. USA, er selvfølgelig en videreføring av Stortingets vedtatte forsvarspolitikk.

Avslutningsvis: Forsvarsdepartementet har bevisst søkt en åpen linje om sitt samarbeid internasjonalt, herunder bl.a. med USA. Gjennom åpen korrespondanse med allierte nasjoner, åpne konferanser, artikler i media og intervju med bl.a. NRK har vi bevisst søkt å skape oppmerksomhet og åpenhet rundt forsvarssektorens satsing på romvirksomhet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Eirik Sivertsen (A) []: La meg benytte anledningen til å takke statsråden for redegjørelsen.

Jeg skal utfordre statsråden på en mer teknisk side av det som kom opp. Her er begrepsbruken forvirrende, og det hadde vært greit å få en oppklaring. Man snakker om en nyttelast på den norske satellitten både i form av en sensor og som en kommunikasjonsenhet. Kan statsråden oppklare om dette er en kommunikasjonsenhet som man bruker som et slags relé, en telefonmast, eller er det snakk om andre typer sensorer som radar, mikrobølger eller annen type sensor?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er et veldig godt spørsmål fra representanten. Dette er snakk om nyttelast i form av kommunikasjonsenheter. Det er en til det norske forsvaret, som er en bredbåndsenhet, og så har amerikanerne sagt at de gjerne vil henge opp en som de kaller «small band». Det er enklere, korte krypterte meldinger som går gjennom den typen kommunikasjon. Det er altså ikke snakk om sensorer, som enkelte har hevdet. Det er snakk om kommunikasjonsenheter.

Eirik Sivertsen (A) []: Da takker jeg for svaret.

Så skal jeg følge opp med noe annet som har vært egnet til å forvirre i hvert fall undertegnede i debatten. I media framgår det at det ikke skal være mulig å lytte på den amerikanske kommunikasjonsnyttelasten. Kan statsråden for ordens skyld bekrefte at jeg har oppfattet det korrekt, at den amerikanske nyttelasten på ingen måte kan bidra til å ta kontroll over satellitten eller lytte på eller forstyrre andre signaler som går på andre nyttelaster på satellitten?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Via den amerikanske nyttelasten vil det gå kryptert kommunikasjon som lastes ned til en nedlastingsstasjon i Alaska – kryptert kommunikasjon.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi har sett av referat frå den amerikanske kongressen at dette har vore ein diskusjon der ei stund. Det er heilt riktig at det ikkje er inngått formelle avtalar, men eg reknar med at avtalar er noko som kjem i stand når aktørane har på plass ei finansiering.

I USA snakkar ein om at det allereie er inngått «arrangement» eller «partnership» mellom Noreg og amerikanske militære. General Jay Raymond, som er «head of Air Force Space Command», har sagt at «an arrangement with Norway will allow the military launch payloads as many as three years earlier than planned».

Spørsmålet mitt til statsråden er: Kor lenge har Forsvarsdepartementet kjent til dette samarbeidet som det norske forsvaret har hatt med amerikanarane?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg viser til det jeg sa i innlegget mitt, at Forsvarsdepartementet har hatt en uformell dialog med USA om satellittkommunikasjonssamarbeid knyttet til dette prosjektet siden høsten 2016.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eit nærliggjande spørsmål til det er: Ser da statsråden, når det i den informasjonen som Stortinget har fått, både gjennom innsyn i konseptvalutgreiinga og KS1, ikkje står noko om desse dimensjonane i denne satellittsatsinga – at det kan vere ein viktig prinsipiell diskusjon som Stortinget burde vore invitert til å delta i, all den tid kongressen i USA har diskutert desse sidene?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Nei, det ser jeg ikke. Det vi vet, det som er fakta i saken, er at det faktisk ikke er noen prinsipielle spørsmål. Det er ingen endring av norsk politikk. Dette er en fortsettelse av de lange linjene. Det er et alliert samarbeid som vi har på veldig mange plan. Dette handler om kommunikasjon. Det handler ikke om sensorer som skal styre verken ubåter, droner eller andre ting, eller som skal jamme noe. Det handler om å skaffe oss noe vi trenger sårt, nemlig bedre kommunikasjon i Arktis. Det handler i stort om et kommersielt-offentlig samarbeid der Forsvaret er inne på en liten del og sier at vi har det behovet for kapasitet. Hvis vi legger spekulasjonene som har vært i media, på bordet, kan man stille mange spørsmål, men hvis vi legger fakta – det vi har redegjort for – på bordet, er det ingen grunn til å hevde at man har informert verken for lite eller feil.

Bjørnar Moxnes (R) []: Vi har skjønt at det ikke foreligger en signert kontrakt eller avtale. Det vi ønsker å få klarhet i, er realiteten i det som kommer fra åpne militære kilder i USA, deriblant en åpen høring i Kongressen, mer presist om Stortingets vedtak i saken åpner for at USAs militære, inkludert deres atomubåtprogram, kan benytte seg av informasjon fra satellittene som Stortinget altså ga et betinget tilsagn til, eller om vi kan få en garanti for at satellittene ikke kan bidra til USAs militære på den måten.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Vi snakker om kommunikasjon som går fra et sted på jorda opp til en satellitt og lastes ned til en nedlastingsstasjon. Hvert land har kryptert sin kommunikasjon. Det vil ikke være mulig å regulere via noen vedtak i Stortinget et forbud mot å selge to mobiltelefoner med kontantkort i Norge der den ene plutselig blir brukt fra en atomubåt eller fra en annen satellitt. Dette handler ganske enkelt om at vi samarbeider om kommunikasjon. Den amerikanske nyttelasten er av en type som ikke kan gjøre veldig avanserte ting. Det er en kryptert smalbåndskommunikasjon som ikke kan kommunisere med ubåter under vann, bl.a. Den har altså sterke begrensninger i forhold til andre muligheter for å kommunisere med ubåter.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det må tolkes som et tydelig svar på at vi ikke får noen garanti mot at informasjonen kan benyttes i USAs atomubåtprogram.

Jeg lurer på om statsråden har vurdert det faktum at USAs militære selv oppfatter at satellittene de bruker til militære formål, er ekstra utsatt for angrep fra dem som anser seg truet av USAs offensive militære kapasiteter, f.eks. amerikanernes atomubåter, og at det å knytte norske satellitter på den ene eller andre måten til USAs militære også kan medføre risiko for at de norske satellittene kan angripes, og at Norges satellittbaserte bredbåndstilgang i nordområdene dermed kan bli satt ut av spill hvis noe sånt skulle skje?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg kommer fra en del av landet der vi to ganger har sett eksempler på at navigasjonssatellittene blir jammet, slik at sivil båttrafikk og sivil flytrafikk har hatt problemer med å navigere etter GPS og måttet bruke alternativer.

Jeg tror faktisk at vi sikrer Norge bedre ved at vi inngår et bredt samarbeid med allierte. Det kan gi oss mulighet til å være til stede i mange kanaler, det gir oss kompetanse til å motvirke denne typen problemer, og det løfter oss opp en divisjon når det gjelder kunnskap og kompetanse.

Jeg registrerer at det er noen som hevder at dette vil sette Norge i en sikkerhetspolitisk vanskelig situasjon. Jeg vil hevde det motsatte. Dette trygger Norges sikkerhetspolitiske posisjon. Her registrerer jeg at representanten Moxnes og jeg er uenige. Jeg mener at vårt medlemskap i NATO-alliansen trygger oss, mens representanten Moxnes antakelig mener at vi burde gå ut og stått mer alene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg vil kort starta med å gjera greie for næringskomiteens behandling av den opphavelege saka, altså den som gjeld Space Norway og Prop. 55 S for 2017–2018. Den fekk me 23. mars. Næringskomiteen la fram ei tilnærma samrøystes innstilling – samrøystes i konklusjon – 28. mai. Saka vart behandla i Stortinget 4. juni.

Dette handlar eigentleg om to ting. Det fyrste spørsmålet er: Måtte ein under behandlinga forstå at desse satellittane skulle brukast til militære formål og av våre allierte? Svaret på det er definitivt ja. Det går klart fram av proposisjonen:

«Kapasiteten på satellittene vil benyttes av det norske forsvaret, allierte og internasjonale, kommersielle aktører.»

I debatten sa statsråden at dette var eit sivilt–militært samarbeid, men han sa òg det var eit offentleg–privat samarbeid. Det burde vera klart og ikkje eigna til å overraska noko særleg. Eg understrekar òg at det i debatten vart lyfta opp kor viktig det var å styrkja breibandskommunikasjonen i nordområda. Senterpartiet og Arbeidarpartiet viste i innstillinga til eit utolmod for å få på plass dette og til tidlegare gonger det har vore lyfta i Stortinget.

Så over til det andre spørsmålet, og der får kvart enkelt parti gjera greie for sitt. Det er: Var den informasjonen som no har komen fram, av ein slik art at Stortinget burde ha vorte orientert om det mens saka vart behandla? Det er det Senterpartiet, bl.a. ved representanten Navarsete til NRK, har kritisert, og som eg støttar – at dette nok er informasjon som det ville vore nødvendig at Stortinget fekk. Ikkje minst ville me ha unngått denne ekstra runden, som sannsynlegvis ikkje skapar noka forseinking, men unødvendig støy rundt dette.

Eg skal ikkje i denne runden vera oppteken av noko anna enn at me no må få ro rundt prosjektet. Me må få sikkerheit for at det skal gjennomførast. Eg meiner at diskusjonen om i kva grad regjeringa har gjeve nok informasjon til Stortinget, eller om ein burde ha gjeve meir, ikkje er ei sak som gjeld Space Norway. Det er ei sak som gjeld forholdet mellom storting og regjering, som det eventuelt må vurderast om ein skal koma tilbake til seinare.

Eirik Sivertsen (A) []: La meg få starte med mantraet om at nordområdene er Norges viktigste strategiske område. For å ivareta våre interesser i de områdene kreves det nærvær og tilstedeværelse. Bosetting, økonomisk aktivitet, myndighetsutøvelse og fysisk infrastruktur er alle elementer av nødvendig nærvær og tilstedeværelse. Nordområdesatsingen dekker et bredt spekter av sektorer og er viktig interessepolitikk både regionalt, nasjonalt og for så vidt også internasjonalt.

Samtidig som Norge har vært opptatt av nordområdene, har man sett en økende interesse for nordområdene og Arktis også i andre land utenfor regionen. Det er et problem at det ikke finnes fullgode kommunikasjonsløsninger nord for om lag 71 grader nord, fordi satellittene i geostasjonær bane kommer under horisonten når man er så langt nord. Det får konsekvenser. Det kunne ha vært nevnt mange eksempler på det, men det ferskeste eksempelet så vi i november i fjor i forbindelse med den tragiske ulykken der åtte russere omkom da et helikopter styrtet utenfor Barentsburg. I ettertid er det kommet fram at manglende fullgode kommunikasjonsløsninger vanskeliggjorde effektiviteten i søk- og redningsoperasjonen.

Denne situasjonen er bakgrunnen for at undertegnede og flere representanter for to år siden fremmet et forslag om en snarlig løsning. Det tok lenger tid enn vi forestilte oss var nødvendig, men i forrige uke ga Stortinget tilslutning til en løsning på utfordringen. Så godt som all virksomhet vil bli avhengig av digital kommunikasjon, også i nord og i Arktis. I dag er f.eks. mesteparten av den maritime virksomheten i nord i norsk sektor. Vi må fortsette å legge til rette for at den utvikler seg, og for at vi kan være konkurransedyktige.

Som jeg sa i debatten i forrige uke, mener jeg at Norge også har nasjonal strategisk interesse av å videreutvikle infrastrukturen i nord. Jeg mener også at de nasjonale interessene er videre enn hva regjeringen har lagt til grunn i proposisjonen. Både av hensyn til disse grunnene og for å dekke Forsvarets behov er det viktig å få på plass en slik løsning for kommunikasjon i nord så snart som mulig.

Løsningen som velges, sa jeg i forrige uke, må være åpen. Den må være åpen i form av både et internasjonalt samarbeid, forsvarsmessige interesser, myndighetsinteresser – andre myndigheter – og kommersielle interesser. Vi må jobbe for å få det på plass.

I mellomtiden har jeg rukket å være i Washington og hatt gleden av å delta på et seminar som den norske ambassaden, Woodrow Wilson Center og Arctic Frontiers arrangerte, og som handlet om romvirksomhet og romindustriens rolle i utviklingen av nordområdene. Ingenting ble mer understreket der enn betydningen av både å få på plass kommunikasjonsløsninger i form av satellitter, og satellittenes rolle i en annen form og betydning.

For meg og Arbeiderpartiet er det i dag viktig å understreke at denne saken handler om noe mye videre enn bare sikkerhetspolitiske og forsvarsmessige forhold. Den handler om å legge til rette for at folk kan leve livene sine på en god og moderne måte i nord, og det handler om å legge til rette for at det kan være norsk virksomhet der vi skal investere for våre framtidige inntekter.

Jeg har lyst til å understreke at USA er vår fremste allierte og kanskje vår aller viktigste allierte. Det kan ikke være oppsiktsvekkende for noen, verken i denne sal eller i resten av landet, at vi hører nær dialog, både formelt og ikke minst uformelt, om hvordan vi kan utvikle vårt samarbeid over tid, både økonomisk, kulturelt, via andre typer folk-til-folk-samarbeid, og ikke minst forsvarsstrategisk og operativt forsvarsmessig. Det er ingen overraskelse. Det framgår også av proposisjonen at det er relevant for denne saken.

Når det gjelder forslagene, punktene, som er fremmet, og som vi diskuterer i dag, er det Arbeiderpartiets oppfatning – etter å ha hørt redegjørelsene vi har fått, sammen med opplysningene som foreligger i proposisjonen – at det ikke er grunnlag for å stemme for forslagene, punktene, nr. 1 og 2. Som statsråden har vært inne på, vil en utsettelse i saken kunne bety at hele prosjektet blir satt på spill, og at vi ikke får den nødvendige bredbåndskommunikasjonen.

Når det gjelder det siste punktet, er det ingenting som er kommet fram i denne saken, som utfordrer gjeldende forsvars- eller sikkerhetspolitikk, heller ikke med hensyn til atomvåpen, så Arbeiderpartiet vil stemme imot alle de tre forslagene som er fremmet.

Margunn Ebbesen (H) []: I stortingsmøtet 4. juni i år behandlet vi Innst. 330 S for 2017–2018, jf. Prop. 55 S for 2017–2018, om å gi et betinget tilsagn om egenkapital begrenset oppad til 139 mill. amerikanske dollar til Space Norway – dette i forbindelse med at Space Norway AS har fått i oppgave å realisere et planlagt prosjekt for å styrke satellittkommunikasjon med panarktisk dekning i nordområdene. Innstillingen ble enstemmig vedtatt i Stortinget forrige mandag.

Nordområdene er et av Norges viktigste strategiske områder, og den begrensede tilgangen på bredbåndskommunikasjon i nordområdene er en utfordring for beboere, for næringsliv og ikke minst for ivaretakelsen av sikkerhets- og beredskapsrelaterte myndighetsoppgaver, som sjøredning, oljeberedskap og krisehåndtering. Forsvaret har også behov for stabil og sikker kommunikasjon ved operasjoner i norske farvann.

Det har vært bred enighet i Stortinget om å sikre bedre bredbåndskommunikasjonsdekning i nordområdene, sist gjennom representantforslag her i Stortinget fra 2015/2016, og gjennom regjeringens havstrategi og nordområdestrategi.

Gjennom vedtaket som ble fattet i Stortinget for bare litt over en uke siden, var vi nærmere å få en løsning på denne utfordringen. Dette må ikke Stortinget nå medvirke til å så tvil om. For det virker som om det er noen som ønsker å så tvil om prosjektet og ønsker å stoppe framdriften. Men vedtaket om å si ja til tilsagn var gitt under visse betingelser, som står klart i proposisjonen, og som også var gjengitt i innstillingen fra næringskomiteen. Disse betingelsene er at

  • prosjektet ikke settes i gang før avtaler med kunder som sikrer en inntektsstrøm i hele prosjektperioden, er inngått

  • alle kundene skal dekke sin andel av investeringskostnader og driftskostnader

  • prosjektet ikke settes i gang uten at det, for det første, genererer ønsket avkastning, for det andre at tilstrekkelig likviditet er sikret gjennom hele perioden prosjektet løper, og sist, men ikke minst, at prosjektet skal ivareta forsvarets behov for militært bredbånd under norsk kontroll

Høyre støtter opp om den vurderingen som er gjort om at det er reelle samfunnsbehov som tilsier at det er nødvendig å få på plass styrket kapasitet for satellittkommunikasjon i nordområdene. Nordområdene er, som jeg og flere med meg har sagt flere ganger, Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Norske myndigheters tilstedeværelse og evne til å operere i disse områdene er et vesentlig element i nordområdepolitikken. Stabile og sikre kommunikasjonsløsninger er en vesentlig faktor for dette. Det er viktig å få på plass kapasitet som også kan dekke Forsvarets behov.

Det er gjennom proposisjonen som ble behandlet i forrige uke, vurdert slik at det er Space Norways prosjekt som dekker samfunnsbehovene for kommunikasjon i nordområdene. Prosjektet, som tilrettelegger for salg av kapasitet i det kommersielle markedet, innebærer en mulighet til å få dekket disse behovene til en lavere kostnad enn om dette skulle realiseres som en ren statlig investering. Space Norways prosjekt anses for å være den mest kostnadseffektive måten å dekke norske brukerbehov i nordområdene på.

Det er et paradoks at det her fremmes et representantforslag fra SV og Rødt, som har påberopt seg å være opptatt av sikkerhet og beredskap for oss som bor og opererer i nord. De samme partiene vil nå stoppe en så viktig sak, som faktisk vil være med på å gi trygghet og sikkerhet for oss som bor og virker i nordområdene.

Jeg vil avslutte med å si at Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet vil stemme imot representantforslaget fra SV og Rødt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Først, for det er litt uklart i innlegget til Ebbesen: Forslaget går ut på å stille det «i bero» til Stortinget har fått opp ein prinsipiell diskusjon om kva dette prosjektet inneheld. Og det er på mange måtar kjernen i dette spørsmålet. For eg trur at ein fort kan la seg blende av kva resultatet er, og så hoppar ein bukk over den viktige rolla som Stortinget skal ha med å avklare viktige prinsipielle spørsmål – altså at ein lar seg villeie så lenge ein blir villeia den rette vegen.

Det som er interessant, er om ein går inn i saka og ser på prosessen – og eg var med på behandlinga 4. juni. Eg har tidlegare tatt til orde for ei større satsing på norsk romstrategi. Saman med representantar frå Arbeidarpartiet har vi fått gjennomslag for at regjeringa skal levere ein romstrategi, som næringsministeren antakeleg har på bordet sitt og jobbar med no for tida. Vi ventar spent på innhaldet i han. Vi vil ha ein langt meir ambisiøs romstrategi og ventar spent på det.

Da vi behandla saka 4. juni, var dette i så måte eit framsteg. Dette skapte ein betre situasjon for kommunikasjon i nordområda – supert. Men så viser det seg at Stortinget ikkje har fått tilstrekkeleg informasjon. Spørsmålet her er også om informasjon av så pass prinsipiell art som det her er snakk om, har blitt gjort tilgjengeleg for dei som også har gjort utgreiingsdelen av jobben her, altså KS-ordninga. Og det er ingen tvil om, trur eg, at det på Stortinget er full einigheit om at KS-ordninga – altså konseptvalutreiing, KS1 og KS2 osv. – er eit viktig verktøy for å sikre at avgjerder som Stortinget og regjeringa gjer, byggjer på solid utgreiing.

Historikken her er ganske interessant, for dette er ein KS-prosess som har gått rekordfort. Han begynte i juni, da Space Norway gjennomførte si første undersøking på oppdrag frå EY konsulentselskap. Så blei det gjennomført og ferdigstilt ein KVU av Menon allereie i august 2017, og KS1-rapporten var ferdig i oktober 2017. Det var eit veldig høgt tempo på utgreiinga, og det vitnar om at ein har hatt hast med å få dette på plass. Det kan vere mange grunnar til det.

KS1-rapporten konkluderte med at nullalternativet var det riktigaste valet, altså at ein ikkje skulle innføre denne garantien. Deira vurdering var at denne forma for teknologisk utvikling i nordområda allereie var undervegs fordi det var så pass sterke marknadskrefter som ønskte å få det på plass.

Departementet var ikkje tilfreds med konklusjonen som kom frå KS1, og det er jo ein spesiell situasjon. Vi kjenner samferdselsfeltet, der halvparten av alle KS-prosessar går føre seg. Stort sett følgjer departementet KS-rundane, men i dette tilfellet gjorde ein ikkje det. Da henta ein opp igjen EY, konsulentselskapet, og fekk ei fornya vurdering frå dei, på grunnlag av det dei hadde gjort for Space Norway, der dei høgna opp inntektspotensialet og pengestraumane i prosjektet. Og det var på den bakgrunnen departementet såg grunnlag for å gå vidare.

Men i ingen delar av prosessen, heller ikkje i konseptvalutgreiinga som Menon gjorde, kan ein finne denne prinsipielle diskusjonen. Ein kan heller ikkje finne denne prinsipielle diskusjonen i KS1, sjølv om det står uttrykkeleg i utgreiingsinstruksens kapittel 2-2 andre ledd:

«Dersom tiltaket berører prinsipielle spørsmål, skal utredningen drøfte disse på en balansert, systematisk og helhetlig måte.»

Det har ikkje blitt gjort. Eg meiner at Stortinget bør vere veldig opptatt av at ein skal følgje den typen reglar. Men i denne saka verkar det som om ein – sidan resultatet blei etter eigen politisk overtyding, og det er fleirtal for det på Stortinget – på ein måte kan sjå litt bort frå dei reglane vi har her på huset når det gjeld å vere grundig i utgreiinga.

Det meiner eg er ein veldig farleg veg å gå. Det er ein veldig lite prinsipiell veg å gå. Og det gjer at eg meiner at eit prinsipielt orientert storting ville ha sett foten ned og bedt om ei ordentleg, prinsipiell vurdering. Eg er ikkje i tvil om kva konklusjonen på den ville ha vore: rett og slett å seie frå til regjering, til ulike instansar knytt til desse avgjerdsprosessane, at denne typen prinsipielle diskusjonar skal Stortinget som Noregs folkeforsamling vere med på å ta. Det har ikkje skjedd. Difor meiner eg at desse forslaga er heilt på sin plass, og eg tar opp representantforslaget frå SV og Raudt.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har teke opp det forslaget han viste til.

Simon Molvær Grimstad (KrF) []: Saka vi debatterer, handlar om telekommunikasjon i nordområda nord for 65. breddegrad. Space Norway AS’ to satellittar med tilhøyrande bakkeinfrastruktur vil gje tilstrekkeleg heildags breibanddekning for bebuarar og næringsliv i nord. I dagens samfunn, der teknologien utviklar seg raskt, er det viktigare enn nokon gong med god, stabil og trygg infrastruktur.

Representantane Lysbakken og Moxnes omtalar ei avdekking i NRK av at USAs forsvar har kjøpt seg tilkopling på satellittane til Space Norway AS. Som næringsministeren og fleire talarar før meg vil eg også tillate meg å vise til eit sitat frå side 2, andre avsnitt, i Prop. 55 S (2017–2018):

«Kapasiteten på satellittene vil benyttes av det norske forsvaret, allierte og internasjonale, kommersielle aktører.»

Eg forstår «allierte» som medlemslanda i NATO inklusive USA.

Behovet for betra satellittkommunikasjon i nordområda er stort, og det er problematisk viss utbetringa av dette igjen blir skubba ut i tid, slik som forslagsstillarane føreslår. Kristeleg Folkeparti meiner difor at vi i debatten må skilje mellom det som omhandlar satellittane, og det som angår informasjonsplikta regjeringa har overfor Stortinget. Kristeleg Folkeparti kjem difor til å stemme imot forslaga frå SV og Raudt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Siden 1957 har det vært offisiell norsk politikk å unngå enhver befatning med atomvåpen. Det er både etisk riktig og viktig for Norges sikkerhet. Videre har det i lang tid i det norske demokratiet vært enighet om at Stortinget må ha tillit til regjeringen, tillit til at når regjeringen ber de folkevalgte om bevilgninger og tilsagn, så får Stortinget vite hva pengene faktisk går til, og hva som er de reelle konsekvensene av det vi stemmer for. I dag ser det ut til at Solberg-regjeringen har brutt med begge disse prinsippene.

Den 4. juni i år stemte Stortinget for å gi et betinget tilsagn på litt over 1 mrd. kr til Space Norway for å sikre satellittbasert bredbåndskapasitet i nordområdene. Rødt er selvsagt for utbedring av digital infrastruktur i nord. Det er bra for befolkningen, samfunnet generelt, næringslivet, fiskeri og ikke minst Norges forsvar.

Så, to dager etter stortingsbehandlingen, avdekker NRK at USAs militære har helt andre planer for bruken av satellittene enn de ovennevnte. I en høring i kongressen i USA den 15. mars i år sa general John W. Raymond at det finnes et partnerskap mellom USA og Norges forsvarsdepartement om satellittkommunikasjon til militær bruk i nordområdene. Av høringen framgår det at de norske satellittene skal brukes av USAs militære, noe som også ser ut til å inkludere USAs atomubåter.

I saken er det nevnt, i en bisetning, at det åpnes for alliert bruk av satellittene. Men det står ingenting om at tilsagnet regjeringen ba om i Prop. 55 S for 2017–2018, kunne innebære en åpning for at de norske satellittene skulle kunne brukes i USAs atomvåpenprogram. Stortinget burde fått vite om Stortinget har fått saken i utilstrekkelig grad opplyst av regjeringen, og om vi har gitt et tilsagn uten å ha blitt fortalt hva slags prosjekt tilsagnet kan brukes til.

I tillegg har saken noen viktige sikkerhetspolitiske dimensjoner. Hvis det er slik at Solberg-regjeringen nå åpner for at Norge skal involvere seg direkte i støttefunksjoner for USAs offensive militære kapasiteter i nordområdene, inkludert norsk farvann nært Russland, vil det etter alt å dømme føre til at russerne ser på Norge med nye og kanskje mindre vennlige øyne. Det gjelder særlig om det er snakk om atomubåter.

Et annet element er at åpne militære kilder i USA uttrykker at de er bekymret for at satellittkommunikasjonen til USAs militære vil bli angrepet av land som føler seg truet av USAs offensive militærkapasiteter. Det virker å være en vesentlig del av motivasjonen for at amerikanerne ønsker å bruke andre lands satellitter til sine militære enheter. Det vil igjen bety at å koble norske satellitter til USAs militære betyr en økt risiko for at satellittene utsettes for angrep fra stater som føler seg truet av USA. Det vil i sin tur bety at bredbåndstilgangen for nordområdene, som regjeringen har argumentert godt for, blir langt mer sårbar enn nødvendig.

Det er bra at statsrådene har stilt opp i dag, etter at vi fikk gjennomslag for en hastebehandling av fellesforslaget fra Rødt og SV om å gå igjennom saken på nytt. Men dessverre har dagens runde vist at vi hadde all grunn til å ha stor bekymring for hva som var implikasjonene av saken, og hva som ikke var tilstrekkelig opplyst, nemlig at vi nå åpner for at amerikanerne kan få informasjon fra satellittene som kan brukes i deres offensive atomubåtprogram, som igjen kan sette satellittene som vi skyter opp, i fare. Derfor er det god grunn til å ta opp forslagene vi har fremmet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå at sakene nr. 10 og 11 vert handsama under eitt. – Det er vedteke.