Stortinget - Møte tirsdag den 15. januar 2019

Dato: 15.01.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 123 L (2018–2019), jf. Dokument 8:44 L (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:06]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad, Norunn Tveiten Benestad, Kari Kjønaas Kjos og Torhild Bransdal om endring av inndelingslova § 17 (Innst. 123 L (2018–2019), jf. Dokument 8:44 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olemic Thommessen (H) [] (ordfører for saken): Foranledningen til dette representantforslaget er at fylkestinget i Finnmark lenge ikke ville følge opp de vedtak om sammenslutning av Troms og Finnmark fylker som Stortinget har fattet. En konsekvens av dette kunne ha blitt at det i henhold til gjeldende regler ikke ville blitt mulig å avholde valg til fylkesting i det nye Troms og Finnmark fylke.

Forslagsstillerne og et ganske bredt flertall i denne sal er enige om at det å skulle avholde valg er et grunnleggende viktig prinsipp, og at det ikke ville være en akseptabel situasjon hvis vi hadde havnet i det som det lenge kunne se ut til. Vi har en plikt til å sørge for at valg til fylkesting og kommunestyre kan bli gjennomført. Dette gjelder selvsagt også når majoriteten i et fylkesting eller kommunestyre motsetter seg dette. At dette skulle bli en problemstilling i vårt land, hadde vel knapt noen kunnet forestille seg, heller ikke det storting som en gang vedtok de reglene vi i dag har i inndelingsloven. Det forslaget vi nå behandler, handler kort og godt om å tette et hull som har vist seg å være der.

Blant partiene i komiteen er det litt forskjellige oppfatninger av hvordan dette skal håndteres, og jeg forutsetter at de enkelte partiene selv redegjør for sine standpunkter. I det følgende vil jeg konsentrere meg om Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis utgangspunkt i dette. Vårt utgangspunkt er altså at det representantforslaget som er levert inn, tetter et hull i lovverket det er nødvendig å tette. Riktignok er det slik at fylkestinget i Finnmark etter hvert har tatt inn over seg at et stortingsvedtak faktisk må følges, medlemmer til fellesnemnda for nye Troms og Finnmark fylke er oppnevnt, og valgstyret er på plass. Likevel er det et poeng å ha et lovverk som har en helhetlig løsning på den problemstillingen vi har stått oppe i, og vi er nødt til å ha ryggdekning også hvis lignende situasjoner skulle dukke opp.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil derfor gå inn for at det fremlagte forslaget vedtas. Vi har notert oss at Senterpartiet mener at det å gjøre en slik endring gjennom et representantforslag er spesielt, og at partiet retter kritikk mot regjeringen for at forslaget ikke er fremsatt som en vanlig proposisjon. Angivelig skal regjeringen ha fått «fire enkeltmedlemmer fra regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti til å fremme et representantforslag». Det skulle vært interessant å vite hvor de har det fra – jeg antar at det er en antagelse. For egen del tror jeg faktisk at mine medrepresentanter har evne til selvstendig tenkning og initiativ også når ens partier er i regjering, men det er mulig at Senterpartiet har andre erfaringer når det gjelder akkurat dette.

Jeg kan være enig i at lovvedtak, som skal fattes i denne sal, generelt sett må være utredet bedre enn det som ofte er tilfellet for representantforslag. Imidlertid er det her snakk om det som var en akuttsituasjon som ingen hadde forestilt seg kunne oppstå. Det er en enkel bestemmelse det i praksis vil være god oppslutning om, og det er heller ingen, bortsett fra Senterpartiet, som går imot selve bestemmelsen og at saken må løses.

Så vil jeg også understreke at regionreformen har sitt utspring i Stortinget, og at det er naturlig at også Stortingets partier – i og utenfor regjering – sikrer gjennomføringen av den reformen vi vil ha. Det er fra Stortinget regionreformen kommer – det er her regionreformen også må gjennomføres.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg tror jeg skal våge påstanden at det ikke bare er et bredt flertall, slik saksordføreren var inne på, men faktisk et enstemmig storting som slutter opp om at valg er en av grunnsteinene i det norske demokratiet. Det er ingen i denne salen som har argumentert mot at det skal gjennomføres fylkestingsvalg, og at valgtinget er en viktig demokratisk institusjon.

Så til det forslaget som vi har til behandling. Det er Arbeiderpartiets oppfatning at dette forslaget er sterkt inngripende i det kommunale selvstyret. Det er et forslag som gir en veldig vid fullmakt til regjeringen. Saksordføreren var i sitt innlegg inne på at dette er nødvendig for å løse en akutt situasjon – som ikke lenger finnes. Men han erkjenner også i sin utlegning at dette ikke er et forslag som er godt utredet. For det svarer nå på en situasjon som ikke finnes, og det gir en mye videre fullmakt enn det som er begrunnelsen som oppgis i representantforslaget, som er å løse en situasjon knyttet til en bestemt fylkessammenslåing, og bare skal kunne brukes til å oppnevne valgstyrer. Slik denne lovteksten nå er utformet, gir den en mye videre fullmakt til regjeringen, og det er et eksempel på hva som skjer når man får denne typen dårlig politisk håndverk.

Saksordføreren sa selv i sitt innlegg at begrunnelsen her faktisk ikke er å sørge for valggjennomføringen, begrunnelsen er å sikre gjennomføringen av en regionreform som flertallet ønsker. Det føyer seg da inn i rekken av dårlig begrunnede tiltak for å tvinge gjennom en uønsket regionreform.

Så kan vi godt være enige om at det ikke er første gangen man har fremmet lovforslag i denne salen, men det er litt uortodoks. Det har ikke vært noen høring, og det er, som jeg var inne på tidligere, ikke et forslag som er veldig klart avgrenset.

I en ideell verden hadde denne problemstillingen vært tenkt gjennom og løst før man fikk situasjonen. Det var, som saksordføreren var inne på, ingen i denne salen, verken nå eller tidligere, som hadde tenkt gjennom at problemstillingen skulle oppstå.

For Arbeiderpartiets del er vi enig i at det er viktig at vi sørger for at valgting gjennomføres, og at vi ikke setter det i fare. Derfor har vi også støttet opp under intensjonen med å ha en sikkerhetsventil når den situasjonen vi hadde før jul, faktisk forelå. Men på bakgrunn av at det er så dårlig avgrenset, og at forslaget er dårlig utredet og sterkt inngripende i det lokale folkestyret, har vi foreslått en tidsavgrensning for denne bestemmelsen, slik at vi kan håndtere valgene som er nødvendige å gjennomføre i 2019. Dessverre har ikke flertallet ønsket å slutte seg til det. De ønsker å holde fast ved at vi nå skal innføre en ny, vid fullmakt til regjeringen, og overprøve folkestyret, som går lenger enn bare å kunne oppnevne valgstyrer.

Vi har vært imot regionreformen, og særlig da strukturbiten, som har vært påført med tvang. Det løpet er kjørt. Flertallet har holdt fast ved og tvunget gjennom sine strukturendringer. Vi ser nå at alle fylkeskommunene er i gang med å forberede seg på de nye organisasjonsformene de skal ha fra 1. januar 2020. Det gjelder også i Troms og Finnmark. Nå er jobben å se framover og sørge for at fylkeskommunene etter hvert får flere nye oppgaver enn vi har tatt til orde for.

Med det tar jeg opp det forslaget Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Eirik Sivertsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Heidi Greni (Sp) []: I dag ligger det an til at Stortinget vil vedta en omfattende endring av inndelingsloven uten at den har vært på høring eller underlagt normal saksbehandling for lovendringer.

Forslaget innebærer at departementet gis myndighet til å oppnevne valgstyre for kommuner og fylkeskommuner som skal slås sammen, hvis den aktuelle fellesnemnda etter en utløpt frist ikke selv har valgt valgstyre. Det er også andre fullmakter.

Senterpartiet mener at det kommunale og fylkeskommunale selvstyret ikke bør begrenses mer enn det som er høyst nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Dette representantforslaget griper tungt inn i dette selvstyret. Forslaget har som sagt verken vært grundig utredet eller vært på høring, og det er betenkelig. Forslaget er heller ikke relevant lenger, da både Troms og Finnmark har valgt sine medlemmer til fellesnemnda. Det er kun enda en begrensning av det fylkeskommunale selvstyret.

Hvis regjeringen ønsket en lovendring, burde den ha kommet til Stortinget med en lovproposisjon, ikke få fire enkeltmedlemmer fra regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti til å fremme et representantforslag. Dette er selvsagt ikke ulovlig, men likevel er det veldig uheldig. Som representanten Thommessen sa, bør lovvedtak generelt være grundig utredet. Dette er ingen akuttsituasjon, den har gått over for lenge siden.

Problemstillingen er som sagt ikke lenger aktuell, og den vil heller ikke bli det i overskuelig framtid. Stortinget har vedtatt at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunktet for eventuelle endringer i strukturen. Eventuelle sammenslåinger i inneværende stortingsperiode skal utelukkende bygge på frivillighet, det ble slått fast i behandlingen av Dokument 8:2 S for 2017–2018. Ingen kan vel se for seg at en slik situasjon kan oppstå ved en frivillig sammenslåing. Kristelig Folkeparti var en av pådriverne for å få på plass dette vedtaket, og jeg vil spørre Kristelig Folkeparti nå om det er sånn at de står ved vedtaket om at tvangsvedtak ikke skal fattes i inneværende periode. Og hvis de gjør det, hva trenger vi da denne endringen til?

Regjeringen har altså rikelig med tid til å gjøre en grundig utredning, sende forslaget på offentlig høring og komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon hvis de mener en slik endring er tvingende nødvendig. Det ble dessverre ikke gjort, og det er synd at et forslag som medfører en så stor inngripen i den fylkeskommunale selvråderetten, blir så stemoderlig behandlet. Her har en fart over med harelabben, som vi ville sagt på min dialekt. Forslaget har ikke lenger noen relevans til Troms–Finnmark-sammenslåingen, og det vil som sagt ikke bli aktuelt de neste tre årene. Senterpartiet foreslår derfor å avvise forslaget.

Arbeiderpartiet foreslår å vedta en midlertidig lov som oppheves den 31. desember 2019. Senterpartiet støtter heller ikke dette forslaget, da vi mener det ikke er nødvendig for å ivareta innbyggernes rettighet til å delta i valg. Arbeiderpartiet skriver følgende i merknadene:

«Disse medlemmer mener også at det vil gi rom for en eventuell ordinær lovendring etter initiativ fra regjeringen for å sikre nødvendige fullmakter før neste runde med kommune- eller fylkessammenslåinger.»

Jeg håper Arbeiderpartiet kan klargjøre hva de mener med dette. Mener de at dette er en lovendring som er relevant ved frivillige sammenslåinger, eller mener de at de nå vil gå bort fra vedtaket om full frivillighet som de var med på, og som de selv argumenterte kraftig for da den saken ble behandlet her i salen?

Til slutt vil jeg ta opp Senterpartiet og SVs forslag.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Dette forslaget ble fremmet på et tidspunkt da man kunne se for seg at det kunne være bruk for det. Det er grunn til å kritisere regjeringen for ikke å ha sett dette tidligere. Det er på en måte en sjølforskyldt situasjon man har kommet i, fordi man har gjennomført dårlige prosesser for tvangssammenslåing av fylker og kommuner. Man har ikke snudd prosessene, sjøl om man har skjønt at dette var sterkt uønsket lokalt og altså ikke noen styrking av lokaldemokratiet.

Men problemet for regjeringen – og for Arbeiderpartiet – er at nå er dette forslaget ikke relevant lenger. Derfor er det ingen grunn til å støtte det. Det kan være grunn for regjeringen til å fremme et slikt forslag – å ha høringsprosess og gjennomføre en vanlig lovendring – fordi det har vist seg at man kan komme i en slik situasjon, i hvert fall hvis man har tenkt å fortsette å tvangssammenslå fylker og kommuner. Men nå er det ikke nødvendig.

Det er kommune- og fylkestingsvalg til høsten. Alle har nå gjort det man ved dette lovvedtaket skulle ønske å fange opp. Og det er altså gjort uten en grundig prosess på forhånd. Det er jo ingen ønskelig situasjon. Det hender at stortingsrepresentanter fremmer lovforslag som ikke har vært til utredning i regjeringen, men de aller fleste av dem blir fremmet på grunnlag av f.eks. en NOU eller spørsmål som har vært diskutert og utredet lenge. Men her er det altså ingen grunn til å gjøre et hastevedtak, verken om en permanent lovendring, som regjeringspartiene foreslår, eller om en midlertidig unntaksordning, som Arbeiderpartiet foreslår. Jeg mener derfor at ingen av punktene i forslaget bør vedtas.

Om regjeringen sjøl mener det framover er behov for å utrede en slik hjemmel, syns vi det er helt greit at regjeringen går i gang med det arbeidet.

Så til det representanten Greni tok opp: Hvorfor skulle vi trenge en slik hastehjemmel nå, hvis ingen har planer om å fortsette med å tvangssammenslå fylker og kommuner? Det har Stortinget vedtatt som styrende for denne perioden. Det er flere år til neste gang det er et kommune- og fylkestingsvalg der en slik situasjon skulle kunne oppstå igjen. Derfor er det helt umulig å akseptere forklaringen om at dette må skje på den måten som det nå gjøres.

Grunnen til at vi i SV mener at det kan være grunn til å se på dette, er det som har vært et av hovedargumentene for regjeringspartiene, nemlig å sikre at befolkningen skal ha mulighet til å avgi stemme ved valg. Det er vi veldig enig i. Men som sagt: Det er prosessen bak dette som har gjort at man kom i den kritiske situasjonen som var en periode, men som nå ikke lenger er til stede. Derfor kommer SV til å stemme imot både regjeringspartienes forslag og Arbeiderpartiets forslag – rett og slett fordi det ikke er nødvendig å gjøre dette nå. Det er ingen situasjon som dette akutte lovforslaget skal møte. Det er tid til å utrede dette grundig og komme tilbake til Stortinget med det – hvis man på et mye grundigere grunnlag enn det man har i dag, skulle konkludere med at det skulle være nødvendig med en slik hjemmel.

Torhild Bransdal (KrF) []: Da dette representantforslaget ble fremmet, var det høyst akutt. Det må heller ikke denne salen glemme. Da hadde vi et fylkesting i Finnmark som nærmet seg ganske sterkt fristen for at man kunne få sette ned en valgnemnd så man kunne foreta lovlige valg i Norge. Det er nå engang Stortingets jobb å passe på at så blir gjort.

Så er jeg veldig glad for at denne akutte situasjonen ikke er der i dag. Det tror jeg vi må glede oss over alle. Men vi har ingen garanti for at en akutt situasjon ikke kan komme igjen en gang i framtiden.

Det var faktisk en situasjon der et fylkesting skulle kunne motsette seg flere lovlig fattede vedtak i Stortinget. Så det var en meget spesiell situasjon.

Ja, det ideelle er å komme med et lovforslag, men de representantene som fremmet dette representantforslaget, var alvorlig bekymret for situasjonen og for det å avholde valg.

Kritikken mot regjeringen stiller jeg meg ganske uforstående til, for dette var en situasjon som utviklet seg, og det var ikke regjeringen som ikke ville få satt ned fellesnemnd og få gjort de tingene som skulle gjøres. Det var vedtak i fylkestinget – det bør vi huske på.

Så ble jeg utfordret av Senterpartiet på dette med tvangsvedtak. Kristelig Folkeparti har hele tiden vært for tvangsvedtak når det gjelder sammenslåing av regionene, men mot tvangsvedtak når det gjelder sammenslåing av primærkommuner. Det er vedtak vi fremdeles står på. Sist gang vi var samlet i denne sal, refererte faktisk også statsråden akkurat til det, at kommunestrukturendringer må fortsette i denne perioden, men det skal være tuftet på frivillige løsninger. Det er en mye større debatt, og vi skal ikke inn på den debatten i dag, men det er i hvert fall en tilbakemelding.

Jeg vil igjen presisere at representantforslaget kom med basis i en akutt situasjon, og jeg er glad for at den akutte situasjonen er over.

Statsråd Monica Mæland []: I juni 2017 vedtok Stortinget en rekke sammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner fra 1. januar 2020.

Over hele landet forberedes nå de nye kommunene og fylkeskommunene. 49 fellesnemnder gjør nå det viktige arbeidet med å planlegge for framtiden og vurdere hvordan den nye kommunen eller fylkeskommunen skal sikre innbyggerne gode tjenester.

En viktig milepæl er kommune- og fylkestingsvalget i september. Da skal innbyggerne for første gang velge hvem som skal representere dem i de nye kommunestyrene og fylkestingene. Da er det selvsagt helt avgjørende at innbyggerne får denne muligheten til å avlegge sin stemme.

Inndelingsloven regulerer sammenslåing, og her forutsettes det at kommuner og fylkeskommuner innretter seg etter, og følger opp, vedtak om sammenslåing og andre grenseendringer.

Kommuner og fylkeskommuner som er vedtatt slått sammen, skal etablere en fellesnemnd. Myndigheten til å oppnevne valgstyrer i kommuner og fylkeskommuner som skal slås sammen, er lagt til nettopp denne fellesnemnda. Det er altså en forutsetning for å gjennomføre valg at det finnes en fellesnemnd. I tilfeller der en kommune eller fylkeskommune unnlater å etablere fellesnemnd – og dermed valgstyre – vil det kunne føre til at innbyggernes demokratiske rettigheter til å delta i valg settes til side.

Denne problemstillingen er blitt aktualisert særlig i Troms og Finnmark, siden Finnmark fylkesting først unnlot å velge medlemmer til fellesnemnda. Finnmark fylkesting har nå valgt medlemmer til fellesnemnda, og fellesnemnda for sammenslåing av Troms og Finnmark hadde sitt første møte 17. desember i 2018. I møtet ble det bl.a. valgt fylkesvalgstyre. Det er jeg glad for, og jeg ønsker den nye fellesnemnda lykke til med sitt viktige arbeid.

I representantforslaget som behandles i dag, pekes det på at det må være et statlig ansvar å sikre at valgstyret, som er nødvendig for gjennomføring av valg, opprettes. Forslaget om endring i inndelingsloven innebærer at departementet gis myndighet til å oppnevne valgstyre for kommuner og fylkeskommuner som slås sammen, når den aktuelle fellesnemnda etter en utløpt frist ikke har valgt valgstyre.

Jeg støtter forslaget, selv om jeg mener at det alltid vil være den beste løsning at organer som valgstyrer velges lokalt.

Selv om nå alle kommuner og fylkeskommuner som slår seg sammen, ser ut til å ville arbeide med sammenslåingsprosessene i fellesnemndene, mener jeg forslaget har gode grunner for seg, og er nødvendig.

Det er en grunnleggende demokratisk rettighet for innbyggere å kunne delta i valg. Denne rettigheten skal ikke kunne settes til side fordi flertallet i et fylkesting eller i et kommunestyre unnlater å velge et valgstyre. Forslaget gir staten en sikkerhetsventil: en adgang til å sikre innbyggernes rett til å kunne delta i valg i de tilfeller der lokale myndigheter ikke følger opp sine lovfestede forpliktelser og velger det obligatoriske valgstyret. Det er altså kun en sikkerhetsventil for helt spesielle tilfeller.

Jeg er glad for at også Finnmark fylkeskommune nå deltar i fellesnemndas arbeid med å bygge en ny fylkeskommune, og at fellesnemnda har valgt et fylkesvalgstyre som legger til rette for innbyggernes valg av det nye fylkestinget. Prosessen i høst har imidlertid vist at det er behov for en permanent, generell regel om at departementet kan oppnevne lovfestede organer i stat, fylkeskommune og kommune når det er nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, og når de som etter loven skal oppnevne organet, unnlater å gjøre det. Bestemmelsen vil fungere som en sikkerhetsventil i de forhåpentligvis veldig få – forhåpentligvis ingen – tilfeller der det kan bli en utfordring ved gjennomføring av vedtatte og framtidige kommune- og fylkeskommunesammenslåinger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirik Sivertsen (A) []: Forslagsstillerne skriver at bestemmelsen kun skal benyttes til å oppnevne valgstyre «der den aktuelle fellesnemnda ikke selv har oppnevnt valgstyre etter en utløpt frist».

Jeg har to spørsmål til statsråden. I hvilke av de kommunene eller fylkene som nå skal ha sammenslåinger, er det at det ikke ligger an til at fellesnemnda oppnevner valgstyre innenfor fristen? Jeg hørte at statsråden var, antar jeg, veldig presis i sitt innlegg, for hun snakket om den fullmakten staten, eller departementet, får til å oppnevne et organ når fellesnemnda ikke selv har gjort det. Mener statsråden at denne bestemmelsen skal kunne brukes til å oppnevne andre organ enn det forslagsstillerne har presisert i sin begrunnelse, altså bare valgstyre?

Statsråd Monica Mæland []: Til det første spørsmålet: Alle har nå opprettet valgstyre. Det er veldig bra. Det vi dessverre har sett – og det er ikke begrenset til der det har vært tvangssammenslåinger, det har også vært tilfellet der det har vært frivillig sammenslåing – er at fellesnemnda har lagt ned sitt arbeid. Vi går ut fra at alle nå forholder seg til de lovpålagte regler som er, at man gjennomfører et valg. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er akkurat oppnevnt. De har ikke begynt å gjøre sitt arbeid utover valg av et valgstyre. Men skulle vi komme i en situasjon der man ikke kommer videre, og der man legger ned sitt arbeid, vil departementet kunne tre inn. Jeg håper ikke det vil skje. Jeg mener at dette arbeidet skal gjøres lokalt, og jeg mener at det er en veldig sterk begrensning. Ordlyden i lovforslaget er «lovpålagde organ». Det forutsetter altså at folkevalgte organ bryter loven.

Heidi Greni (Sp) []: Fylkesreformen har vært en krevende prosess for alle fylker. De har lagt ned veldig mye både politisk og administrativ energi på disse prosessene, og alle ønsker seg nå arbeidsro til å videreutvikle fylkeskommunale tjenester, til å ta fatt på de nokså begrensede nye oppgavene de har fått, de nye oppgavene de forhåpentligvis får, samt å jobbe med oppgaven som regional utviklingsaktør.

Hvis regjeringen ikke planlegger nye tvangssammenslåinger i den nærmeste tiden, er dette en helt uaktuell problemstilling, for den utfordringen den var ment å løse i Troms og Finnmark, er jo en utfordring som ikke lenger eksisterer. De fleste på talerstolen her i dag har vært enig med meg i at det beste ved en ordinær lovendring er at den kommer som en lovproposisjon til Stortinget. Hvorfor blir ikke denne saken nå avvist og lagt fram på en ordentlig måte fra regjeringens side?

Statsråd Monica Mæland []: Denne regelen er ment for det tilfellet at en fellesnemnd – både ved frivillighet og ved tvang – skulle komme til å legge ned sitt arbeid. Vi har jo sett det i Hamarøy, Narvik og Tysfjord at fellesnemnda la ned sitt arbeid fordi de var uenig i en grensejustering. Det var i utgangspunktet en frivillig sammenslåing der dette oppsto.

Vi går ut fra at på alle steder hvor man har valgt valgstyre, vil arbeidet gå som normalt. Denne regelen kommer ikke i bruk. Det er altså kun for det tilfellet at man legger ned sitt arbeid, at man boikotter det man har som lovpålagt oppgave å gjennomføre. Det er altså i helt spesielle tilfeller, og da mener jeg at vi lever veldig godt med å ha denne unntaksbestemmelsen, fordi det handler om å sikre folks demokratiske rett til å delta i valg.

Karin Andersen (SV) []: SV er veldig enig i at vi må sikre at alle får deltatt i valg og stemt ved fylkestingsvalg, men det er veldig vanskelig å få tak i noen som helst slags begrunnelse for at statsråden fremdeles mener det er riktig å ha en sikkerhetsventil, som hun kaller det, for «ingen», som hun selv sa, fordi den ikke kommer til å bli brukt nå. Kan statsråden gi en eneste god begrunnelse for at man skal behandle en endring i loven som er så omfattende og vid som denne lovbestemmelsen faktisk er, uten at den har blitt utredet, uten at den har vært på høring, og uten at statsråden eller representanter for dem som har fremmet forslaget, har avgrenset den på noen som helst slags måte? Det er en vid hjemmel. Hvilken begrunnelse er det som er så sterk nå at man f.eks. forbigår utredningsinstruksen i denne saken?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er helt uenig i premissene. Dette er ikke en omfattende hjemmel. Den er begrenset til de tilfeller der et folkevalgt organ bryter loven. Det skjer nesten aldri. Jeg har ikke opplevd det før vi i høst opplevde at et fylke brøt loven, og vi har hatt lovlighetskontroll på fylkestingsvedtaket i Finnmark. Det forutsetter at et folkevalgt organ bryter loven. Det skjer nesten aldri. Vi har altså opplevd det én gang, og det er den eneste gangen jeg kan huske at det har skjedd.

Den er heller ikke inngripende i den forstand at man jo ikke overtar lokal vedtaksmyndighet. Det er fordi man nekter å benytte lokal vedtaksmyndighet, og da handler det om å sette borgernes rett til å stemme ved valg foran retten til å boikotte og opptre lovstridig. Og da mener jeg at begrunnelsen er til stede for å opprette denne sikkerhetsventilen – i fall man skulle oppleve at et valgstyre legger ned arbeidet, at en fellesnemnd legger ned arbeidet.

Jeg er imot adhoclovgivning, så jeg mener at en slik sikkerhetsventil er godt begrunnet med det eksemplet vi har, men at den forhåpentligvis ikke blir benyttet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg slutter meg helt til det representanten Heidi Greni fra Senterpartiet sa. Når jeg tar ordet, er det fordi det er så alvorlig at det er nødvendig å si ifra fra denne talerstolen, slik at grasrota også har noen representanter i denne salen. Det som statsråden nå sa om fylkestinget i Finnmarks brudd med loven, må jeg si er noe av det sterkeste jeg har hørt, når vi samtidig vet at det er det som stortingsflertallet, regjeringspartiene pluss Kristelig Folkeparti, har gjort her i denne salen når det gjelder vedtak om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms, som er ulovlig. Ingen har benektet den grundige utredningen som professor Eivind Smith har gjort på det punktet.

Det er en så dårlig prosess at den er helt uvirkelig. Det er en så grov overkjøring av viljen til Finnmarks befolkning, som har sagt ifra gjennom folkeavstemning, og befolkningen i Viken, som har sagt ifra i forbindelse med galluper. I den siste gallupen hadde man bare 14 pst. støtte. Dette er en så grov overkjøring at det gir en avmakt, det gir en forakt for folkestyret som vi kommer til å slite med lenge. Nå skal en kjøre igjennom en hasteendring av loven for å sikre at vil du ikke, så skal du! Det minner meg om det gamle ordtaket som vi har i Vestfossen: «Virru’kke så skarru, sa kjerringa og heiv ut katta.»

Det er altså en vilje til å bruke makt som er så stor! Jeg var også i denne salen i 1995. Den gangen var det Arbeiderpartiet som sto for maktlinja og tvangslinja, men de var ikke villige til å bruke en sånn makt som dagens regjering. Den gangen var lederne for Høyre imot tvang og imot slik makt. De sto på frivillighetslinja. Nå viser de sitt ansikt, som er så sterkt at de er villige til å kjøre på. Bare de får med seg den høyreorienterte delen av Kristelig Folkeparti, kjører en dette igjennom og tror at dette skal føre til et grunnlag for en drift av kommuner og fylkeskommuner som skal gi effektivitet, og som skal gi nøkternhet i bruken av penger. Dette er en så grundig feilvurdering at det ikke kan sies klart nok. At en er villig til å bruke dette, er jo det dårligste grunnlaget en kan ha for et demokratisk samarbeid!

Når regjeringa endrer loven når det gjelder oppnevning av valgstyrer, er det fordi det ikke skal være noen tvil: Alle de som protesterer på tvangsvedtak, skal vite at den vil bruker de nødvendige tvangsmidlene mot dem – og bare sette dem til side. Det er sterkt, det er utrolig sterkt, og jeg hadde ikke trodd at Kristelig Folkeparti skulle være med på et slikt vedtak når jeg kjenner historien fra 1995, da det var frivillighet som var linja fra noen av de partiene.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Hvorfor skjer denne endringen? Jo, fordi 87 pst. av befolkningen i Finnmark sa nei til å slå seg sammen med Troms. Hva reagerer folk på? Jo, det er dette med tvang, og så viser en at en har sterke følelser for Finnmark fylke. Det har med identitet og selvfølelse å gjøre.

Folk i Finnmark har bestandig klart seg selv på alle måter. Vi har kanskje ikke vært så rike, men vi har klart oss. 87 pst. sa nei – de ville ikke slå seg sammen. Derfor kommer det et representantforslag som nå ender opp i et vedtak om endring i inndelingslova, slik at en kan overkjøre fylkestinget i Finnmark, som ikke ville møte i fellesnemnda. Dette er for dårlig i et demokrati som Norge.

Et representantforslag er for dårlig – en skulle ha kjørt saken fra regjeringens side og fått et ordinært og vanlig lovarbeid som omfattet høringer og det som hører med. Men nei, det passet ikke.

Ulike partier har tidligere sagt at endringer av kommuner og fylker skulle skje frivillig. Dette faktumet tilsier at endringer av kommuneinndelingen må skje harmonisk og ut fra lokale behov, og at regjeringen må erkjenne at det ikke er gitt at inndelingsendringer i retning av stadig større kommuner og fylker er rett svar på de problemer enkelte kommuner og fylker strever med.

Hva var det en skulle endre i Troms og Finnmark som tilsa at en ikke kunne gjøre det på en demokratisk måte? Fungerte ikke demokratiet slik en ville det skulle fungere? Ingen i Finnmark har bedt om dette – ingen – ikke en kjeft.

Det ble valgt folk til fellesnemnda for Troms og Finnmark. Noen partier fant ut at en bare måtte overkjøre folkemeningen. Etter min og nesten 90 pst. av befolkningen i Finnmark sin mening er det som skjer nå, ikke rett. Ordlyden i dette forslaget kan gi større fullmakter enn det som er tilsiktet. Derfor burde et slikt forslag som dette ha kommet fra regjeringen, ikke fra fire stortingsrepresentanter, slik at et ordinært lovarbeid hadde blitt gjort.

Karin Andersen (SV) []: Grunnen til at jeg tar ordet, er svaret fra statsråden, som altså pekte på at her har fylkestingene etter inndelingsloven plikt på seg til å oppnevne en fellesnemnd som skal jobbe. Det er riktig, så det er et pliktbrudd hvis man ikke gjør det. Men det har jo også vært reist ganske kvalifiserte og tunge juridiske betenkeligheter rundt den prosessen som har vært kjørt rundt fylkessammenslåingen, særlig i Troms og Finnmark, om manglende utredning fra regjeringens side som grunnlag for det vedtaket som da ble gjort. Da synes jeg det er litt drøyt at man nå viser til den type formaliteter – når situasjonen er avklart. Hadde situasjonen ikke vært avklart, så hadde SV kommet til å støtte Arbeiderpartiets forslag, for det kunne vært begrunnelse for det hvis situasjonen hadde vært uavklart, men den er ikke det. Statsråden sier sjøl at det er «ingen», og SV avviser ikke at det kan være behov for en slik hjemmel. Men da må vi ta den tida vi trenger for å utrede det ordentlig, når vi har den tida, for den akutte situasjonen er avverget.

Det er da jeg er veldig kritisk til det statsråden sier, for jeg mener at det ikke nå lenger er noen god begrunnelse for et hastevedtak basert på representantforslag – uten utredning eller henvisning til noen form for forberedende lovarbeid gjennom NOU eller noen ting. Dette er en paragraf med en ordlyd som det er vanskelig å se bredden og konsekvensen av. Statsråden sier det er en slags nødventil som bare skal brukes i helt spesielle tilfeller. Jeg håper det, men det hadde vært fint å vite hvordan den faktisk var tenkt anvendt, og at det var drøftet juridisk bredere hvordan det skulle gjøres.

Jeg forstår heller ikke hvorfor regjeringen mener at dette skal gjøres akkurat på denne måten. Jeg regner med at – for å si det sånn – bakgrunnen for representantforslaget kommer fra regjeringen, jeg antar det. Jeg håper i hvert fall at dette ikke er noe man har sittet og snekret på bakrommet her på Stortinget, for da gjør det jo saken enda verre.

Så jeg synes den formelle begrunnelsen statsråden ga, var dårlig. Jeg synes den aktuelle situasjonen som utløste saken, nå ikke er til stede, og da er det ingen grunn til å stemme for verken regjeringspartienes eller Arbeiderpartiets forslag.

Willfred Nordlund (Sp) []: Det var en litt spesiell innledning saksordføreren hadde, når han viste til at det var fra Stortinget initiativet til regionreform hadde kommet, og at det derfor var Stortinget som måtte gjennomføre. Sist jeg sjekket, var det Stortinget som vedtok, og regjeringen som gjennomførte.

Det var videre reist problemstillingen om at man hadde tatt inn over seg at stortingsflertallet hadde gjort et vedtak, og at det må følges, altså at loven må følges. Det spørsmålet kan man jo stille andre veien også – om Stortinget har valgt å følge loven. Det er det mange tunge, juridiske miljøer som har problematisert, og det har altså Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti valgt å ikke legge til grunn. Jeg noterer meg med interesse at heller ikke alle partiene har valgt å delta i denne debatten, en debatt som jeg nok tror Finnmarks befolkning – det er jo Finnmark som er utgangspunktet for dette forslaget – absolutt ønsket å høre nærmere om, bl.a. om både Fremskrittspartiet og Venstre sitt syn i denne saken.

Saksordføreren var inne på et stikkord, nemlig at det var en «akutt situasjon». Og når stikkordet var «var», burde det bety at man hadde tid til å gjøre en ordentlig utgreiing. For som det står i innstillingen:

«Forslagsstillerne peker på at ordlyden i dette endringsforslaget er generell og knyttet til lovpålagte organer i kommune, fylkeskommune og stat, men at bestemmelsen kun skal benyttes til å oppnevne valgstyre for kommuner eller fylkeskommuner i sammenslåingsprosess der den aktuelle fellesnemnda ikke selv har oppnevnt valgstyre etter en utløpt frist.»

Hvis ikke dét er en generell adgang, uten avgrensninger, så vet ikke jeg. Det betyr jo at man på hurtigst mulig måte – på bakgrunn av et representantforslag fremmet av fire representanter som statsråden, i hvert fall i replikkordskiftet, fikk til å høres ut som var hennes forslag – åpner for en vid adgang til å overkjøre det lokale, fylkeskommunale og kommunale selvstyret i framtiden. For jeg registrerer med interesse at Arbeiderpartiet ber om at regjeringen tar det initiativet som de åpnet for, om å legge til grunn at dette skal man få utredet ordentlig, slik at man har beredt grunnen for neste runde av kommune- og fylkessammenslåing. Det er jo å gå bort fra det man – i hvert fall Arbeiderpartiet – tidligere har sagt. Og jeg skulle gjerne ha hørt en nærmere begrunnelse for hvorfor man ønsker å gi regjeringen muligheten til å foreta en grundig lovutredning for hvordan man skal overstyre lokaldemokratiet. Det hadde vært en interessant debatt å få ta del i.

Eirik Sivertsen (A) []: Først til representanten Greni: Jeg sa i mitt innlegg at Arbeiderpartiet var imot bruk av tvang. Det har vi vært imot, det er vi imot, og det kommer vi til å være imot. Så er jo Senterpartiet relativt angstbitersk hver gang vi snakker om endringer i kommune- og regionstrukturen. Etter Arbeiderpartiets syn kan det jo være slik at det vil være behov for framtidige endringer i den strukturen. Det kan jo være at verden endrer seg i framtiden, og det er vi åpne for. Så kan vi alltids diskutere hvordan det skal foregå. Så langt har vi lagt til grunn at det skal skje med frivillighet, og det har vi altså ingen planer om å endre på.

Men grunnen til at jeg tok ordet, var først og fremst at jeg har behov for en oppklaring. I dag behandler vi en lovendring, og som jeg sa i mitt innlegg i sted, kan dette oppleves som en ganske tung inngripen i det lokale folkestyret. Vi har basert oss på en forståelse av hva det forslaget som er fremmet, faktisk betyr. Det står altså i representantforslaget at dette kun skal brukes til å oppnevne valgstyre i de tilfellene der fellesnemnda ikke har gjort det. Det er ikke det statsråden har sagt på talerstolen her i dag. Statsråden har vist til helt andre begrunnelser og omtalte generelt i de tilfellene å oppnevne til organ. Dette må saksordføreren oppklare, for dette er helt essensielt med hensyn til hvordan loven skal forstås og anvendes. Min forståelse er – og hvis jeg tar feil, må noen korrigere meg – at denne lovbestemmelsen kun skal benyttes slik det er beskrevet og begrunnet i representantforslaget: i de tilfellene hvor fellesnemnda ikke oppnevner et valgstyre. For det er det denne sikkerhetsventilen har vært en grunn til, og det er det som er intensjonen med Arbeiderpartiets forslag. Og nettopp fordi dette har vært uavklart, har vi valgt å legge inn en tidsbegrensning på det.

Når det nå har oppstått usikkerhet om dette i denne salen, vil jeg bare varsle at Arbeiderpartiet kommer til å støtte subsidiært Senterpartiet og SVs forslag om at forslaget ikke vedtas, fordi det oppfattes – slik det nå er – som en snikinnføring av vide fullmakter, som er noe helt annet enn begrunnelsen som har blitt brukt både formelt og i det offentlige ordskiftet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Når jeg ba om ordet, var det på grunn av hilsenen fra Arbeiderpartiet. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle være nødt til å ta det, men når Arbeiderpartiet her fra talerstolen velger å bruke «angstbitersk» om Senterpartiet, må jeg ta en liten hilsen.

Senterpartiet er for at endringer i organisering av kommuner og fylkeskommuner sjølsagt skal skje framover, men det skal komme nedenfra. I mitt valgdistrikt i Buskerud har vi flere områder hvor positive prosesser nettopp på det skjer under ledelse av Senterpartiet, og en får en forståelse for at endringene er nødvendige, og at endringene er riktige.

Det som denne saken viser, med det forslaget som Arbeiderpartiet har kommet med, er at om Senterpartiet er angstbitersk, så er Arbeiderpartiet vaklevorent – en vet ikke hvilket bein en skal stå på. Sjølsagt henger det sammen med at det er stor uenighet i Arbeiderpartiet, som naturlig er.

Jeg hadde håpet på at Arbeiderpartiets linje nå kunne være mer fast, mer i tråd med det som representanten Martin Kolberg sier i gjentatte sammenhenger, at her må Arbeiderpartiet opptre med en fasthet, basert på frivillighet, for det er det som vil kunne gi et godt samarbeid med Senterpartiet rundt omkring i det vidstrakte land. Jeg håper at en legger til side den vaklevorenheten, og at en kan ta en ideologisk klar avklaring i disse spørsmålene, som i andre spørsmål, for dette er noe av hele problemet for Arbeiderpartiet i dag, at det er en manglende avklaring internt. Jeg er glad for det som representanten Sivertsen nå sa, at Arbeiderpartiet subsidiert vil støtte Senterpartiet og SVs forslag. Det er hyggelig, men jeg synes det var leit at Arbeiderpartiet i innstillinga kommer opp med et forslag som vel egentlig har som formål å lette trykket på den interne diskusjonen i Finnmark Arbeiderparti, og at en dermed skal komme videre med det.

Senterpartiet er ikke angstbitersk. Vi arbeider for sakene nedenfra, og jeg ønsker at Arbeiderpartiet skal bli mindre vaklevorent i disse sakene – som i en del andre saker – framover. Så er det sagt.

Stein Erik Lauvås (A) []: Det er faktisk nødvendig å rette kritikk mot regjeringen, fordi den saken vi har til behandling her nå, er en direkte følge av et ualminnelig elendig politisk håndverk. Det er det som er saken. Bakgrunnen er en regionreform ledet av regjeringen, der dessverre Kristelig Folkeparti har valgt å henge seg på, men som man ikke har klart å argumentere for. Folk ville ikke ha det – det har vært sagt nei, nei og nei – men man har altså tvunget det gjennom. Man har ikke hatt et klart mål og mening med hvordan dette skulle være, og hva det skal være, det har vært tilfeldighetens spill, og man har altså tegnet et kart på bakrommet, strukturen har vært viktigere enn innholdet. Dette har folk oppfattet, og dette har folk vært imot. Så kommer det uavklarte saker i bakkant nettopp fordi det har vært et elendig politisk håndverk fra starten av, og da får vi en sak slik som vi får her i dag.

Så kan Senterpartiet – og alle andre – ta det med knusende ro: Arbeiderpartiet står på frivillighetslinjen. Det står på side 75 i landsmøteprogrammet vårt, et dokument som er åpent og kan leses av alle som vil. Dere er velkommen til å slå opp, det ligger på internett. Der står det veldig tydelig hva Arbeiderpartiets holdning er til dette, og den er klar og tydelig, ingenting annet: Arbeiderpartiet står for frivillighet. Vi har også stemt for det i denne sal, sammen med resten av flertallet. Så det ville vært veldig fornuftig, tror jeg, bl.a. av Senterpartiet, å være mer bekymret for dagens regjerings framferd overfor kommuner og fylker på mange slags vis – ikke minst økonomien i kommunene og fylkene – enn å forsøke å gi inntrykk av at Arbeiderpartiet mener noe annet enn det vi gjør. Jeg ber Senterpartiet slutte med det.

Til slutt: Jeg forventer nå at saksordføreren og statsråden kommer opp og avklarer de spørsmålene som representanten Eirik Sivertsen stilte.

Olemic Thommessen (H) []: Til representanten Nordlund: Jeg vet selvfølgelig at det er regjeringen som gjennomfører, etter Stortingets vedtak, men Stortinget må jo sørge for at regjeringen har de hjemler som skal til for at man kan gjennomføre det som er Stortingets vedtak, og det er det denne saken dreier seg om. Skal vi ha hjemmelsgrunnlag for å kunne sikre at valg gjennomføres, eller skal vi ikke ha det?

Til Sivertsen: Jeg mener at den avklaringen han etterlyser, ligger i teksten i representantforslaget, i begrunnelsen. Der står det tydelig at

«bestemmelsen kun skal benyttes til å oppnevne valgstyre for kommuner eller fylkeskommuner i sammenslåingsprosess der den aktuelle fellesnemnda ikke selv har oppnevnt valgstyre etter en utløpt frist.»

Det er selvfølgelig det dette gjelder. Det er avgrensningen av den hjemmelen som et flertall her i salen vil vedta i dag.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet nå har slått fast at de fortsatt står på frivillighetslinjen. Men det var grunn til å bli bekymret når de i merknader skriver om nye runder i kommune- og fylkessammenslåinger. Senterpartiet har ingenting imot kommune- og fylkessammenslåinger hvis det er frivillig, og hvis det kommer et lokalt initiativ nedenfra, men når jeg leser «nye runder», ser jeg for meg at noen mener det skal tas initiativ til nye runder à la det vi har hatt, og det håper jeg endelig vi unngår.

Og til representanten Lauvås: Ja, jeg er betydelig mer bekymret for dagens regjering enn jeg er for Arbeiderpartiets politikk på dette området. Og jeg blir ekstra bekymret når jeg ikke har fått noe svar fra Kristelig Folkeparti i salen i dag på utfordringen min om hvor de egentlig står i frivillighetsprinsippet. For Kristelig Folkeparti uttrykte i innlegget i dag at de mente dette ikke lenger var aktuelt i den aktuelle saken i Finnmark, og det er vel alle enige om. Men så sier de at det er ingen garanti for at situasjonen ikke kan komme igjen en gang i framtiden, og jeg ser vanskelig for meg at den kan komme igjen uten at det da blir fattet nye tvangsvedtak. Det er vel ingen som slår seg sammen frivillig, som ikke klarer å oppnevne en valgnemnd.

Så jeg hadde blitt veldig beroliget hvis Kristelig Folkeparti også kunne slå fast at de står på det frivillighetsvedtaket vi var sammen om når det gjelder kommunesammenslåing, og at vi ikke kan forvente nye tvangssammenslåinger verken av kommuner eller fylker i inneværende periode, at både kommuner og fylker nå skal få arbeidsro til å jobbe med videreutvikling av tjenestene sine, at fylkene skal få jobbe med å løse de nye oppgavene de får pålagt, og ikke minst at de får jobbe med regional utvikling på fylkesnivå og næringsutvikling i alle norske kommuner, noe som har blitt satt på vent fordi altfor mye energi over flere år har blitt brukt på kommunereformen.

Presidenten: Representanten Eirik Sivertsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg vil benytte anledningen til å takke saksordføreren for en avklaring. Og la det da være tydelig: Nå er det gjentatte ganger presist avgrenset, både av undertegnede og av saksordføreren, hva som er begrunnelsen for og hva avgrensningen av det forslaget man behandler her i dag, kan benyttes til. Det eneste som gjenstår nå, er at statsråden gir sin tilslutning til at man har oppfattet den avgrensningen. Og avgrensningen er altså at bestemmelsen kun skal brukes i de tilfellene der fellesnemnda ikke har oppnevnt et valgstyre. Det er den avgrensningen som er gjort. Det ber jeg statsråden bekrefte at hun har oppfattet og er enig i, at det er forståelsen av denne lovbestemmelsen, som mest sannsynlig et flertall på Stortinget i dag kommer til å vedta.

Så vil jeg benytte anledningen til å oppfordre flertallet til allikevel å stemme for tidsbegrensningen til Arbeiderpartiet.

Torhild Bransdal (KrF) []: Enda en gang skal jeg uttrykkelig slå fast akkurat det jeg sa i mitt innlegg i stad. Hvis Senterpartiet ikke hadde vært så opptatt av å tillegge oss motiv som vi ikke har, at vi ikke står for utvikling av kommunene, så hadde jeg kanskje blitt hørt. Kristelig Folkeparti har stått – og står – for tvangsvedtak når det gjelder regioner. Men slik jeg ser situasjonen nå, er den runden vel overstått. Vi var med på et vedtak om at framtidige kommunestrukturendringer skulle skje frivillig, og det er per i dag vår uttalte politikk. Noe annet vet ikke jeg. Så jeg håper Senterpartiet hører det nå, og at vi sammen kan stå for utvikling av våre lokalsamfunn. Der har vi har faktisk det samme målet, selv om vi er ulike partier.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg vil benytte sjansen til igjen å minne representanten Lauvås og også representanter fra Senterpartiet som gjentatte ganger i alle medier framhever at dette er regjeringens prosjekt, og at Venstre og Kristelig Folkeparti nærmest har slengt seg på – det var vel uttrykket som var brukt – om at sånn er det ikke.

Regionreformen er initiert av Stortinget, vedtatt av Stortinget, og kartet er tegnet av Stortinget. Vi har fra regjeringens side lojalt gjennomført de vedtak som er fattet i etterkant. Vi har et oppdrag fra Stortinget, som ikke innbefatter å opprette organ der de folkevalgte lokalt ikke gjør det. Når jeg brukte ordet «organ», er det fordi det er brukt i lovteksten.

Til representanten Sivertsen vil jeg si at det er ikke bare sånn at jeg er enig i forståelsen. Det er slik juridisk metode er. Man går til lovteksten, og hvis man ikke finner gode nok svar der, går man til forarbeidene til loven. Forarbeidene til loven er klinkende klare, og de som vil, kan prøve å fortolke seg ut av at det kun er i de tilfeller hvor man lokalt ikke oppretter valgstyre, at denne hjemmelen kommer til anvendelse. Det er også begrunnelsen for at dette er en veldig begrenset regel, som forhåpentligvis ikke trenger å bli benyttet. Men hensynet til at folk skal få avgi stemme, er viktigere enn hensynet til folkevalgte som bryter loven.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.