Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:02:49 ] (ordfører for saken):
Dette forslaget handler om å grunnlovfeste retten til kulturell
identitet og deltagelse i det kulturelle liv. Forslagsstillerne
vil ha en ny § 107 som slår fast:
«Statens myndigheter skal respektere
og legge forholdene til rette for at den enkelte kan delta i kulturaktiviteter
og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.»
Samtidig slås
det fast:
«Vitenskapens og kunstens frihet
skal respekteres.»
Komiteen anerkjenner
at kulturell utfoldelse og deltagelse i kulturelle aktiviteter er
av stor betydning. Det er av betydning både for personlig utvikling,
for etablering og markering av identitet og tilhørighet og for livsglede og
livsutfoldelse. Som ordfører for denne saken vil jeg faktisk understreke
betydningen av at dette uttrykkes slik det gjør fra komiteens side:
at vi har et parlament, en enstemmig folkevalgt forsamling, som
anerkjenner at kunst og kultur er definerende for et samfunn, at
kunst og kultur er helt grunnleggende for å bevare og fornye tradisjoner
og åndsliv – ja, for demokrati og livsutfoldelse.
Det kan virke
som en selvfølge at det er slik, men det er det ikke. Ikke alle
land deler denne erkjennelsen, og historien har vist oss eksempler
på akkurat det motsatte.
Verdien av den
frie kunsten og kulturelle uttrykk kan ikke overvurderes. Det må
ikke tas for gitt. Denne bevisstheten tar vi med oss også når vi
drøfter grunnlovsendringer. Spørsmålet vi må stille oss, er imidlertid
om grunnlovfesting, slik det konkret er foreslått i denne saken,
vil medføre en reell endring i dagens rettstilstand. Uten at forslaget
om ny § 107 gis et mer konkret meningsinnhold, tror jeg at det kan
skapes tvil om bestemmelsens formål, og at Grunnlovens autoritet
dermed faktisk svekkes.
Komiteen, alle
unntatt SV, oppfatter at forslaget har som formål å definere statens
ansvar for å tilrettelegge for og beskytte kulturlivet og den enkeltes
muligheter til deltagelse. Samtidig mener komiteens flertall at
en eventuell grunnlovfesting ikke vil medføre en reell endring i
dagens rettstilstand. Det er derfor ikke riktig, etter komitéflertallets
oppfatning, å vedta en slik endring uten at en eventuell ny paragraf
har mer substans.
Vi har samtidig
en sektorlovgivning i dag gjennom kulturloven. Lov av 29. juni 2007
nr. 89 om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd, bedre
kjent som kulturloven, har nettopp som formål å sikre at alle kan
få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold
av kulturuttrykk.
Komiteen tilrår
at forslaget ikke vedtas.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:06:18 ] : Kultur er dypt viktig
– både for hvert enkelt menneske og for samfunnet. Det er et grunnleggende
gode som mennesket er avhengig av for å utvikle seg og leve et godt
og ikke minst meningsfylt liv. Og det er ytringer og uttrykk for
meninger, tanker og følelser. Kunst og kultur har en verdi i seg
selv, som det er umulig å sette en prislapp på.
SV foreslår å
grunnlovfeste i en ny § 107 at statens myndigheter skal legge til
rette for og respektere at den enkelte kan delta i kulturaktiviteter
og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Vitenskapens og kunstens
frihet skal respekteres. Det heter det i forslaget. Dette er i tråd med
Menneskerettighetsutvalget, som etter et grundig og reflektert arbeid
foreslo en ny § 107 i Grunnloven om retten til kulturell identitet
og deltakelse i det kulturelle liv.
Å grunnlovfeste
retten til kultur og kulturens frihet er skremmende aktuelt og viktig
akkurat nå. Vi lever i en tid hvor viktige demokratiske verdier
og spilleregler er under press. Samtidig som tilliten til det etablerte
forvitrer mange steder og medievirkeligheten blir stadig mer fragmentert,
er autoritære krefter i en falsk populistisk klesdrakt på frammarsj.
I ulike former og grader er de både i gatene og i mange land også
ved makten.
I Ungarn, f.eks.,
har den dypt konservative og høyreradikale regjeringen presset gjennom
at enkelte teateroppsetninger ikke skal settes opp, fordi den er
kritisk til innholdet. Det er dypt alvorlig at vi i Europa i 2019
har land som gjør så alvorlige innskrenkninger i kulturens og kunstens
frihet. For kunstens og kulturens frihet er en grunnleggende demokratisk
verdi. Det er helt parallelt med det vi vanligvis forstår som ytringsfrihet
– frie uttrykk for tanke og mening i kunstens og kulturens form. Samfunnets
frihet er like avhengig av friheten til slike uttrykk som til andre
ytringer.
Vi har grunnlovfestet
en rekke friheter og rettigheter i Norge, f.eks. forsamlingsfrihet
og ytringsfrihet. Men innbyggernes rett til å oppleve kulturtrykk
– og ikke minst statens plikt til å respektere kunstens og kulturens frihet
– er ikke grunnlovfestet. Det bør vi endre, spesielt i en tid som
nå, hvor disse demokratiske verdiene er under press.
Vi trenger et
sterkt, grunnlovfestet forsvar for kunstens frihet. Vi kan aldri
vite hvordan den politiske situasjonen i Norge vil være om 10, 20
eller 50 år. Et raskt blikk på det kontinentet vi er en del av nå,
viser det altfor tydelig. Kanskje vil vi en gang angre bittert på
at ikke et stort nok flertall vedtok denne endringen og benyttet seg
av muligheten i 2019.
Vi har allerede
politikere i Norge som har vært ute og truet med å kutte statsstøtten
til teatre og museer på grunn av innhold de ikke liker. I fjor sommer
var f.eks. representanten Sylvi Listhaug ute og krevde at 22. juli-senteret
skulle fjerne en del av sin utstilling, og viste til at senteret
mottok offentlige kroner. Nå før jul raste debatten da Oslo FrP
og representanten Christian Tybring-Gjedde krevde kutt i støtten
til Black Box teater etter en provoserende forestilling på scenen.
Dette er også
angrep på kunstens og kulturens frihet. Å bruke pengemakt og staten
for å hindre uttrykk og metoder som er provoserende, er å gripe
inn i frie ytringer på en helt uakseptabel måte. Likevel foreslår
representanter fra et av Norges regjeringspartier å gjøre nettopp
det. Det viser oss at heller ikke vi her i Norge er immune mot de
tendensene vi ser ute i verden – tvert imot. Også i Norge må vi
forsvare viktige demokratiske verdier, som kunstens frihet. Derfor
er dette forslaget viktig.
Parallellen til
ytringsfriheten, § 100 i Grunnloven, er interessant av flere grunner,
bl.a. fordi en viktig del av vår § 100 og ytringsfriheten er det
såkalte infrastrukturkravet:
«Det påligger statens myndigheter
å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»
Dette kravet har
vært grunnlaget for en aktiv mediepolitikk, for mediemangfold og
for det offentlige ordskiftet.
Vi trenger et
slikt infrastrukturkrav også for kunstuttrykk og kultur – både for
å forankre en offentlig kulturpolitikk som legger til rette for
et mangfold av kulturuttrykk, og for å forankre det at alle innbyggere
har krav på dette grunnleggende, viktige menneskelige godet, uavhengig
av hvem de er. Derfor er jeg skuffet over at Arbeiderpartiets representanter,
som vanligvis framstiller seg som kulturens forsvarere, ikke har
stilt seg bak forslaget i komiteen. Jeg er også veldig spent på
om Venstre, som sitter med kulturministeren, mener alvor med det
de skriver i kulturmeldingen som nettopp er levert til denne sal.
Nå har alle sammen
virkelig muligheten til å vise at kulturens samfunnsbyggende og
demokratiske kraft er mer enn bare ord i et dokument.
Jeg tar opp SVs
forslag.
Nils T. Bjørke (Sp) [12:13:10 ] : Grunnen til at eg tek ordet,
er at eg føler det ligg i korta at me som ikkje går inn for å grunnlovfesta
dette, er imot kulturell fridom og kulturelt mangfald. Eg meiner,
og for meg er det heilt avgjerande, at slik som Grunnlova er i dag,
og med dei lovene og reglane som me har elles, er dette godt vareteke.
Det er viktig for oss at me har ei grunnlov som ikkje vert for omfangsrik,
men som samtidig er tydeleg på det aller viktigaste, og at me klarar
å halda ho på dette nivået. Det er greitt å ta med seg.
Eg trur det er
viktig at me set nokre grensar for kva Grunnlova skal ta opp i seg.
Me har det viktigaste grunnlaget i lova i dag, og eg har tillit
til at dei andre lovene og reglane vil styra i detalj korleis me
skal sikra dette framover.