Stortinget - Møte tirsdag den 29. januar 2019

Dato: 29.01.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 126 S (2018–2019), jf. Dokument 12:1 (2014–2015), Dokument 12:28 (2015–2016) og Dokument 12:37 (2015–2016))

Innhold

Sak nr. 3 [10:51:54]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Helga Pedersen, Abid Q. Raja, Hans Fredrik Grøvan, Karin Andersen, Rasmus Hansson, Gunvor Eldegard og Jette F. Christensen om endring av Grunnloven § 108 (samene som urfolk), Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Helga Pedersen, Kirsti Bergstø, Torgeir Knag Fylkesnes og Abid Q. Raja om endring i § 108 (anerkjennelse av det samiske folk) og Grunnlovsframlegg frå Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe om endring i § 108 («det samiske folket» erstattar omgrepet «den samiske folkegruppa») (Innst. 126 S (2018–2019), jf. Dokument 12:1 (2014–2015), Dokument 12:28 (2015–2016) og Dokument 12:37 (2015–2016))

Talere

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Det er en glede å få lov til å legge fram en flertallsinnstilling som jeg forventer også har flertall i salen, men så langt kan det tyde på at det ikke oppnås grunnlovsmessig flertall for å ta inn i Grunnloven formuleringen om at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som landets urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.

Etter flertallets oppfatning er det en naturlig videreføring av den politikkutviklingen vi har hatt i Norge helt siden vi tilsluttet oss ILO-konvensjon nr. 169 i 1989. Det er viktig å legge vekt på at det som er vår begrunnelse for å gå for å grunnlovfeste den tilstanden vi nå mener eksisterer i det norske samfunnet, er med utgangspunkt i ILO-konvensjonens andre ledd, som sier – og jeg siterer:

«eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner».

Jeg understreker det fordi jeg ser i den offentlige debatten om begrepet «urfolk» at enkelte ønsker å legge det ut som at det skulle være en definisjon på dem som var der først, og at vi da får en diskusjon om hvem som egentlig var her først. Men vår begrunnelse for å gå inn for den formuleringen er det som jeg nå refererte til fra ILO-konvensjonen, for det er ingen tvil om at samene var i Norge da grensekommisjonen i 1826 fastsatte den norske stats grenser. Det er altså utgangspunktet for vår konklusjon. Det begrepet har vi brukt fra Stortingets side flere ganger, f.eks. i forbindelse med Innst. 57 S for 2014–2015, om Sametingets virksomhet – bare for å ta ett konkret eksempel. Vi har også den kjente Selbu-saken, der en ved dom i 2001 sa at det ikke er tvilsomt at samene etter definisjon av ILO-konvensjonen har status som urfolk. Det er altså et innarbeidet begrep, det er politisk akseptert, og det er det samme fra juridisk hold og i doms form. Med det som bakgrunn synes vi nå tida er inne til å bringe Grunnloven i tråd med det som er den faktiske situasjonen.

I forbindelse med behandlingen av denne saken har vi hatt møte med Sametinget. Vi var på besøk hos dem 3. og 4. januar i år og fikk innspill til hvilke av de forslagene som foreligger, som var ønskelige fra Sametinget side. Vi sørget ved den anledningen også for å få innspill fra dem som var uenige i Sametingets vedtak ved Sametingets behandling av saken, og vi har mottatt innspill fra andre, som mener at vi ikke skal ta urfolksbegrepet inn i Grunnloven, slik at begge sider har blitt hørt. Felles for mye av argumentasjonen imot har vært at en ikke kan slå fast at samene var her først, men det er altså ikke det som er hjemmelen for forslaget slik som vi nå legger det inn.

Det er også viktig å understreke, når jeg nå har vist til at dette er etablert politisk og juridisk forståelse, at en allerede anerkjenner det samiske folk som urfolk. Så er det viktig å legge til det som professor Carsten Smith gjorde i sin utredning som han utformet for Sametinget – og jeg siterer igjen:

«Fra Sametingets side har jeg senere fått muntlig bekreftet at forslaget til endret ordlyd av Grunnlovens 108 ikke er ment å skulle ha noen endret rettslig virkning. Dette legges til grunn i mine vurderinger og forslag.»

Det gjentar vi i innstillinga er vår oppfatning, og vi foreslår at forslaget til grunnlovsendring bifalles – at det er å bekrefte, ikke å endre, den etablerte rettssituasjonen.

Så ser jeg fram til – for innstillinga mangler det – en begrunnelse for hvorfor Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å bruke sitt mindretall til å blokkere for at det blir to tredjedels flertall for forslaget, og at grunnlovsendringen derved skjer. Det er vanskelig for meg å overskue hvorfor det skulle være et problem å bringe Grunnloven i tråd med etablert rettslig og politisk praksis i Norge.

Ulf Leirstein (FrP) []: Da skal vi nok sørge for å gi et svar på den etterlysningen fra sakens ordfører om begrunnelsen til Høyre og Fremskrittspartiet for hvorfor vi velger å stemme imot denne endringen av § 108.

I dag har denne paragrafen følgende ordlyd:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Dette er altså dagens formulering i § 108 i Grunnloven. To av forslagene vi nå behandler, sier at man tar sikte på å sikre samenes stilling som urfolk i Grunnloven, mens det tredje forslaget vi skulle ta stilling til, understreker at statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Man har altså byttet ut ordet «folkegruppe» med ordet «folk».

Jeg har registrert at det i den offentlige debatten har vært et veldig viktig poeng å få fram at man skulle prøve å få den norske grunnloven mer i tråd med det som landene Finland og Sverige har valgt i sin grunnlov. Når vi setter oss inn i det, ser vi at man i Finland bruker begrepet «urfolk», mens man i Sverige bruker begrepet «folk» i sin formulering i grunnloven. I Norge bruker vi i dag begrepet «folkegruppe». Det er altså ingen lik praksis på dette feltet, så det er ikke noe argument for at Norge skal måtte endre sin grunnlov.

Som saksordføreren påpekte, er Høyre og Fremskrittspartiet komiteens mindretall. Vi ønsker å si nei til alle de forslagene som er framlagt. Det er ingen hemmelighet at vi har en ganske konservativ holdning til det å skulle endre Grunnloven i tide og utide. Det skal være særlig tungtveiende grunner og særlig gode argumenter for at Stortinget skal gjøre endringer i Grunnloven, slik vi ser det. Det at det kreves to tredjedels flertall for å gjøre endringer i Grunnloven, viser også alvoret som påhviler oss når vi skal vurdere grunnlovsendringer. Dette er ikke «vanlige saker» som vi behandler i Stortinget, og som krever bare alminnelig flertall. Dette er saker der vi bør tenke nøye igjennom hvilke konsekvenser det kan få hvis vi slutter oss til forslagene som legges til grunn.

Vi kan altså ikke se at det er framført særlig tungtveiende grunner til at vi må endre § 108 nå. I den juridiske utredningen som professor Carsten Smith utarbeidet på oppdrag fra Sametinget om endring av Grunnloven § 108, skriver han følgende:

«Fra Sametingets side har jeg senere fått muntlig bekreftet at forslaget til endret ordlyd av Grunnlovens § 108 ikke er ment å skulle ha noen endret rettslig virkning. Dette legges til grunn i mine vurderinger og forslag.»

Hvis en endring ikke skal endre rettstilstanden, må man stille seg spørsmålet om hvorfor man skal endre ordlyden. Samtidig er vi i komiteens mindretall ikke beroliget når det gjelder argumentet om at dette, hvis vi endrer, ikke skal ha noen endret rettslig virkning. Det at man sier at det ikke skal få konsekvenser juridisk sett, betyr ikke at det ikke vil endre rettstilstanden. Uansett vil en endring trolig ha betydelige politiske konsekvenser og vil nok også kunne tolkes som et politisk signal om økt makt og myndighet til f.eks. Sametinget, noe enkelte av oss ikke ønsker.

På dette området ligger det også en rekke stortingsmeldinger, stortingsvedtak og internasjonale konvensjoner til grunn. Dette vil være dekkende for det enkelte partier ønsker å oppnå politisk ved en grunnlovsendring, slik vi ser det.

Jeg konstaterer også at endringen er kontroversiell. Kontroll- og konstitusjonskomiteen var og besøkte Sametinget, og det er ikke et enstemmig vedtak i Sametinget bak ønsket om denne endringen av Grunnloven § 108. Jeg mener vi bør vokte oss ekstra for ikke å bidra til økt konfliktnivå innen et tema som særlig i vår nordlige landsdel skaper mye debatt. Vi har i dag en egen paragraf for den samiske folkegruppen, og det mener jeg bør være tilstrekkelig. Det er regjeringens og Stortingets vedtak og utøvelse av politikk på dette området som bør betyr noe, og som man legger merke til, og på denne bakgrunnen vil Høyre og Fremskrittspartiet i dag stemme imot samtlige foreslåtte endringer av § 108.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg kan i det store og heile slutta meg til saksordføraren. Den norske stat har ikkje, historisk sett, hatt så mykje å vera stolt av når det gjeld arbeidet overfor det samiske folket. Fornorskingspolitikken vil for alltid stå som ein skamplett i historia vår. Samstundes er det bra at me dei siste tiåra har kome inn på eit betre og meir konstruktivt spor. Det starta for så vidt allereie i menneskerettserklæringa i 1948, og i Samordningsnemnda for skoleverket i 1959 fekk me komiteen til å utgreia samespørsmål, som vart handsama i Stortinget i 1963. Me fekk etter dette Samerådet, som var i funksjon frå 1964 til 1989, då Sametinget vart oppretta som eit folkevalt organ.

Samstundes har det ikkje vore knirkefritt. Me som er vaksne, hugsar Alta-saka og konsekvensane av denne. I 2009 sette Stortingets presidentskap ned eit utval som skulle sjå på ein avgrensa revisjon av Grunnlova for å styrkja menneskerettane i nasjonal rett ved å gje sentrale menneskerettar grunnlovs rang. Rapporten kom i 2011 og danna bakgrunnen for ein ny § 108 i Grunnlova, der det no heiter:

«Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.»

Med den språklege fornyinga av Grunnlova i 2014 vart omgrepet «den samiske folkegruppa» vidareført, fordi det ikkje vart fleirtal for nokon av alternativa som var oppe til debatt. Det er framleis slik at me i Senterpartiet ser på samane som eit folk, og me er ein del av det fleirtalet i komiteen som ynskjer endring i ordlyden når det gjeld den såkalla «samebestemmelsen».

Me i komiteen har seinast på byrjinga av dette året vore på vitjing hjå Sametinget, og me har hatt møte med fleire representantar for det samiske folket som meiner det er på sin plass med ei endring av teksten i Grunnlova. Så det er rett at det ikkje er eit heilt samstemt Sameting heller, men det store fleirtalet, og fleirtalet av gruppene, er tydelege på at dei ynskjer ei endring i teksten.

Det er difor me frå Senterpartiet støttar forslaget om å endra ordlyden i teksten, til at han tek opp i seg at det samiske folk òg skal omtalast som landets urfolk.

Eg hadde vona at me kunne ha fått eit fleirtal i dag som hadde gjeve to tredels fleirtal, slik at me hadde fått avslutta denne saka. Det trur eg hadde skapt meir ro til å kunna vidareutvikla arbeidet både for samane og for dei andre folkegruppene i Finnmark.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi hadde ei runde ved sist grunnlovsbehandling der vi diskuterte kva slags språkdrakt Grunnlova skal ha. Språkdrakta er, spesielt i bokmålsdelen, på fleire område ikkje dekkande for dei juridiske namna vi i dag bruker. På nokre område treff rett og slett ikkje språket som står i Grunnlova, altså bokmålet, det som er normal bruk av omgrepa i det norske rettsvesenet i dag. Enkelte av orda som blir brukt, har til og med gått ut av normal bruk. Difor er det viktig at vi til kvar tid utviklar Grunnlova, slik at ho faktisk er forståeleg i møte med verkelegheita, anten det gjeld språk eller andre forhold. Dette er akkurat ei slik sak, der vi skal prøve å finne formuleringar for korleis ein skal omtale det som i dag er omtalt som «den samiske folkegruppa» – korleis omtalen av dei skal vere i vår eiga grunnlov, ut frå det vi allereie har forplikta oss til internasjonalt.

Den folkerettslege situasjonen er avklart. Framstegspartiet, Høgre – alle partia her på Stortinget har ved ulike anledningar vore i FN, i regjering eller i Stortinget og vedtatt at vi skal omtale samane som eit folk, og at samane er Noregs urfolk. Spørsmålet er: Kvifor står det da «den samiske folkegruppa» i Grunnlova? Kvifor står det ikkje «det samiske folk»? Kvifor er ikkje samane omtalt som «urfolk»? Det har si naturlege historiske grunngiving. Dette stammar frå etableringa av samelova frå 1987, som blei utarbeidd av Carsten Smith. Dette var i 1987, altså to år før ILO-konvensjonen om urfolk blei etablert. Så då vi etablerte samelova i Noreg, var det internasjonalt ikkje eit omgrep om urfolk. Vi omtalte altså ikkje samane eller noka anna gruppe i den forstand i folkerettsleg samanheng. Det blei utvikla etter det.

Så kom ILO-konvensjonen i 1989, og sidan den gongen har det vore ei omfattande utvikling av dette området, som Noreg har abonnert på og vore med på å utvikle over lengre tid. Så kjem den same personen som omtalte dei samiske folkegruppene ikkje som «urfolk», men som «folkegrupper», og seier at no treng vi å endre omgrepsapparatet her, slik at det treff den folkerettslege situasjonen vi er i, som vi alle saman har anerkjent, og kjem då med eit forslag om at vi skal omtale det samiske folk som «Noregs urfolk», og ei omfattande utgreiing om at «folk» og «urfolk» ikkje er gjensidig motstridande. Det er heller ingen frå juridisk hald som har gått imot vurderinga frå Carsten Smith på det området – ingen – så vidt eg har sett.

Så kjem ein med ei vurdering av at det heller ikkje vil liggje eit sett med nye statlege forpliktingar i dette, nettopp fordi det ikkje er det, fordi vi allereie har slutta oss til dei folkerettslege forpliktingane på dette området. Dette handlar berre om å tilpasse den norske grunnlova verkelegheita som vi lever i, som vi skriver under på, og som alle i denne salen har vore med på å vedta. Men Høgre og Framstegspartiet vil altså ikkje det. Og den grunngivinga som representanten Leirstein brukte her, er heilt uforståeleg, heilt ufatteleg. Eg forstod ingenting av det han sa. Eg forstod orda han brukte, men eg forstod ikkje logikken han brukte. Eg ber han om gjerne å kome opp og gjere greie for det ein gong til, for dette blir skrive ned i historiebøkene.

Meiner representanten Leirstein at vi ikkje skal ha ei grunnlov som er i samsvar med den verkelegheita vi lever i? Det er det han eigentleg stod her og sa, for han trudde at eit eller anna ville skje. Men det er ingen som påstår det; det er berre representanten Leirstein som trur det. Det står han aleine om. Ligg det noko anna bak? Det er da det openberre spørsmålet. Kvifor denne motstanden mot å treffe på formuleringar i Grunnlova på dette området?

Dette er dei same partia som stemte imot at ein skulle etablere ein sanningskommisjon for den fornorskingsprosessen som samane har vore gjennom i lang, lang tid – også kvænane, for den sakas skuld, men det er samane vi talar om her i dag. Det er ein sanningskommisjon som skal gå igjennom dei overgrepa staten og samfunnet har gjort mot det samiske folket, som Kongen har beklaga på eksemplarisk vis, som stortingspresidenten har beklaga, og som statsministeren har beklaga. Så tar Stortinget vidare konsekvensen av dette og etablerer ein sanningskommisjon for å rydde opp og avklare dei historiske forholda som leidde fram til dei overgrepa som førte til fornorsking av samane, der ein tok frå folk kultur, tradisjonar og språk. Men dei same partia meinte at Noreg ikkje skulle gå igjennom ein slik prosess. Framstegspartiet var heilt imot. I den siste runden hadde Michael Tetzschner, som var talsperson for Høgre, ein formildande inngang i spørsmålet. Han sa han ønskte at partiet skulle vere konstruktivt i den vidare prosessen. Men Framstegspartiet ønskte ikkje dette. Det overgrepet skulle bli verande under teppet. Ein skulle ikkje røre ved det.

Eg trur det er berre i det lyset vi kan forstå det – at det her ikkje er noko resonnement å byggje noko på. Det var berre ein rein fordom som kom til syne her på talarstolen i Stortinget. Det synest eg er trasig. Det er også leit å sjå at Grunnlova som eit nasjonalt byggverk som blir bygd stein for stein for stein – kvart storting gjer små endringar, det er langsam bygging som skjer her – ser ut til å stoppe heilt opp, fordi ein i Framstegspartiet og Høgre har fått det for seg at Grunnlova no er heilt ferdig. Ho skal aldri utviklast meir, heilt uavhengig av korleis verda rundt oss ser ut. No skal dette arbeidet stoppe opp. Ikkje eitt ord skal bli endra. Ord og språk kan gå under, men Grunnlova skal framleis stå slik ho ein gong var. Det synest eg er eit merkeleg standpunkt å ha.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Bakteppet for denne saken er de lange historiske linjene, der samene som urfolk har hatt ulik grad av anerkjennelse, og hvor status har vært omdiskutert. Det er begått urett, og det er sider av historien vi som nasjon har liten grunn til å være stolt av.

Et annet bakteppe for denne saken er naturligvis Menneskerettighetsutvalgets arbeid, der det i sin tid ble foreslått en ny paragraf i Grunnloven om retten til samisk språk, kultur og samfunnsliv. Utvalgets arbeid bygget på et forslag som ble framsatt og grundig omtalt i Samerettsutvalgets første utredning, NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling. Utvalgets arbeid viste til at vekten etter hvert var blitt flyttet fra samene som en minoritet til samene som et urfolk. Norge ratifiserte i 1989 ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Det var klart forutsatt at konvensjonen skulle gjelde også for samene i Norge. Utvalget mente at utviklingen etter at Grunnloven § 110 a ble vedtatt, burde endres. Kristelig Folkeparti er enig i den vurderingen.

Grunnlaget for norsk samepolitikk er at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer, og at begge folk har samme rett til og det samme kravet på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Fra Kristelig Folkepartis side mener vi at utviklingen tilsier at samene bør bli definert som urfolk framfor minoritet. Jeg vil i den forbindelse henvise til ILO-konvensjon nr. 169 og formuleringen som gir en definisjon av urfolk. Det sentrale her er om noen nåværende gruppe har en tilknytning til et bestemt område fra før de nåværende statsgrenser ble etablert i de aktuelle områdene. Så vet vi at flertallet av verdens samer bor nettopp i Norge, og at den norske stat derfor har et særlig ansvar og forpliktelser overfor den samiske befolkning. Derfor mener vi i Kristelig Folkeparti at grunnlovsparagrafen bør endres i tråd med dette, sånn at den på en bedre måte tar opp i seg samene som urfolk.

Kristelig Folkeparti fremmet et forslag som hadde en noe annen formulering enn det som nå tilrås fra komiteens flertall. Når vi nå likevel støtter forslaget slik det er formulert i Dokument 12:28 for 2015–2016, er det fordi kjernen i disse to forslagene er nærmest helt identiske. Substansen er den samme, og de to forslagene ivaretar de samme hensyn, nemlig å definere tydelig hva som er samenes posisjon og status. Derfor stemmer vi i Kristelig Folkeparti for ordlyden:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som landets urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Svein Harberg (H) []: Det ble nødvendig med et par kommentarer til tidligere innlegg. For det første vil jeg på det sterkeste ta avstand fra representanten Knag Fylkesnes’ påstand om at Høyre på grunn av fordommer ikke går inn for denne grunnlovsendringen. Det synes jeg er ganske sterkt å si, det har ingen rot i virkeligheten, og det er ingen slike holdninger eller tanker i vårt parti når vi behandler denne saken. Jeg synes det er over grensen å påstå det.

Grunnen til at jeg ba om ordet, var saksordfører og komitéleder Dag Terje Andersens innlegg, som for øvrig var et ryddig og godt innlegg, men jeg reagerte litt på avslutningen. Han sa at han syntes det var underlig at Høyre og Fremskrittspartiet skulle bruke sitt mindretall til å blokkere en lovendring. Nei, det er ikke vi som har satt sammen reglementet for denne salen, det er sånn at hvis det ikke er to tredjedels flertall, blir det ikke lovendring. Høyre har på selvstendig grunnlag tatt sin avgjørelse, diskutert det i gruppen og kommet fram til at fordi vi ikke ser at dette endrer noe i dette folkets rettigheter, vil vi ikke gjøre denne endringen i Grunnloven nå. Det er vår begrunnelse. Det har ikke vært noen intensjon om å blokkere noe, vi har bare tatt avgjørelsen fordi det er det vi mener, og det stemmer vi for.

Presidenten: Det åpnes da opp for replikkordskifte.

Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har bedt om replikk.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Takk, president, for at du opna opp for replikkar.

Viss representanten Harberg hadde høyrt nøye på innlegget mitt, var det spesielt retta mot Framstegspartiet – det i innlegget mitt som galdt fordomar – for vi veit at Framstegspartiet har representantar som har kome med omfattande kritikk av samane som har vore bygd på sterke fordomar: nedlegging av Sametinget, å ta frå dei rettar osv., osv. Difor er det veldig skuffande at Høgre, som ikkje har vist seg å vere berar av denne typen haldningar, kjem til same konklusjon som Framstegspartiet i denne saka, som eine og aleine gjeld å ha dei same formuleringane som ein folkerettsleg brukar internasjonalt gjennom ILO-konvensjonen, i andre dokument, i andre lover om omtale av samane som eit folk og som eit urfolk. Kva er grunnen til at representanten ikkje vil ha dei same formuleringane i Noregs grunnlov?

Svein Harberg (H) []: Jeg hørte veldig nøye etter i representanten Knag Fylkesnes’ innlegg, og det er ingen tvil om at han også adresserte Fremskrittspartiet veldig tydelig. Samtidig, både underveis i innlegget og i sin oppsummering, slo han fast at det var felles standpunkt som gjorde at vi stemte felles, og da var fordommene med som en forutsetning for det. Det var det jeg ba om at han ikke burde gjøre, fordi det ikke har rot i virkeligheten. Vi går ikke inn for dette forslaget, for vi ser ikke behovet for å gjøre en endring i Grunnloven – det er altså Grunnloven vi snakker om. Vi har en rekke ting i det norske samfunnet der rettighetene er slått fast i andre lover, i konvensjoner som vi er med på, og der dette er ivaretatt for dem det gjelder, uten at vi endrer Grunnloven. Derfor går vi ikke inn for dette nå.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Men Grunnlova skal jo nettopp spegle av dei forpliktingane vi har tatt på oss som storsamfunn. Vi har altså anerkjent samane som urfolk internasjonalt og i Noreg, dei er vårt urfolk. Til og med Framstegspartiet har vore med på vedtak der ein har godkjent det. Dei har også anerkjent dei som eit folk, med dei rettane dei da har. Problemet er berre at vi no brukar ei beskriving i Grunnlova som kjem frå ei anna tid, da vi ikkje brukte den typen omgrep som vi brukar i dag. Altså er dette ei rein tilpassing av Grunnlova til dei faktiske forholda. Det er det eg synest er skuffande at Høgre ikkje vil vurdere. Og når eg seier at det er fordomar – ja, eg kallar ein spade for ein spade. Det er reelle fordomar i Framstegspartiet mot samar, det har enkeltrepresentantar utvist ved fleire tilfelle, det er berre sånn det er. Det er difor det er ekstra skuffande at Høgre her ikkje er villig til tilpasse Grunnlova. (Presidenten klubber.)

Presidenten: Da bør representanten Knag Fylkesnes komme med et spørsmål dersom han ønsker det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Ja – der gjekk tida. Kvifor vil han ikkje tilpasse Grunnlova?

Presidenten: Der gikk tiden, ja. Kanskje representanten Harberg likevel vil svare?

Svein Harberg (H) []: Ja, jeg kan svare på det som ikke var et spørsmål. Det er forutsetningen her som blir litt annerledes, for representanten Knag Fylkesnes slår fast at det er problematisk at det står slik som det står i dag. Men jeg har ikke opplevd at noen som vi har møtt i denne saken – og komiteen har gjort en grundig jobb, vi har møtt alle parter – har sagt at det er problematisk sånn som det står i dag, men de ønsker en annen formulering inn. Det har de full rett til å ønske, det har også Fylkesnes rett til å ønske.

Grunnen til at jeg tok ordet og gikk i rette med ham, var at vi i Høyre ikke vil ha på oss at det var fordommer som gjorde at vi hadde dette standpunkt. Det registrerer jeg at han ikke beklager eller går tilbake på, og det synes jeg er skuffende.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lars Haltbrekken (SV) []: I en årrekke har den norske stat undertrykt vår egen urbefolkning, samene. De har blitt fratatt sitt språk og sin rett til å utøve sin kultur og sine tradisjoner. Behandlingen av samene opp gjennom historien er en stor skam.

For 38 år siden i disse dager var Norge vitne til vår største naturvernaksjon – kampen mot utbyggingen av Alta–Kautokeino-vassdraget. Men dette var ikke bare en naturvernkamp. Dette var vel så mye en kamp for urfolks rettigheter i Norge, for samenes rettigheter. Den 21. januar 1981 startet en gruppe samer den andre sultestreiken mot kraftutbyggingen. I starten av februar okkuperte en gruppe samiske kvinner kontorene til daværende statsminister Gro Harlem Brundtland.

Aksjonene ble for alvor starten på kampen for de samiske rettighetene. Selv om demningen i dag står i Altaelva, kan vi likevel 38 år senere fastslå at aksjonene ikke kom uten betydelige seire også. Noen år etter de mest dramatiske aksjonene åpnet kong Olav V Sametinget. Stadig flere kjente på stolthet, ikke skam, når de bar sine samiske drakter, når de snakket sitt samiske språk og utøvde sin samiske kultur.

Men samenes rettigheter må stadig forsvares. Stadig ser vi sterke konflikter rundt store naturinngrep i viktige samiske områder. En av de mest kontroversielle sakene er spørsmålet om å bruke Repparfjorden i Finnmark som en søppelplass for gruveindustrien. Sametinget har med stort flertall avvist disse planene. Men regjeringen ønsker visst ikke å ta de samiske protestene til følge, og kan om kort tid gi driftskonsesjon til gruveselskapet Nussir.

Et annet sted samiske retter utfordres, er på Fosen i Trøndelag. FNs rasediskrimineringskomité anmodet før jul regjeringen om å stanse arbeidet med kraftutbyggingen på Storheia, som er et viktig sørsamisk reindriftsområde. De har anmodet om at arbeidet stanses inntil de har fått se på saken. En sånn anmodning er ikke hverdagskost. Det er alvorlig i seg selv at FNs rasediskrimineringskomité har sagt at de vil se på denne saken. Desto mer foruroligende er det derfor at regjeringen blankt har avslått anmodningen fra FN.

Grunnlovsforslaget vi har til behandling i dag, innebærer at vi også i Grunnloven anerkjenner samene som urfolk. Det er klart at samene i Norge fyller vilkårene for definisjonen av urfolk i ILO-konvensjonen. Høyesterett avsa i 2001 en dom der det sies at ILO-konvensjonen utvilsomt gir samene status som urfolk i Norge.

Det burde derfor vært et soleklart flertall i denne sal for de endringene som foreslås. Det ville vært en viktig del av det arbeidet som vi må fortsette med – å rekke ut en hånd og si unnskyld for den urett som den norske stat opp gjennom mange år har begått mot samene, vårt eget urfolk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Dagens § 108 i Grunnloven lyder:

«Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.»

Som det framgår av Dokument 12:37 for 2015–2016, et grunnlovsforslag, har stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og undertegnede fremmet et forslag om endring i § 108, hvor «det samiske folket» erstatter begrepet «den samiske folkegruppa». Forslaget er en oppfølging av grunnlovsforslag Dokument 12:31 for 2011–2012, og tilliggende forslag til § 108. Senterpartiet har på side 19 i Innst. 187 S for 2013–2014 en grundig begrunnelse for forslaget om å erstatte begrepet den samiske folkegruppe med det samiske folk. Denne begrunnelsen slutter jeg meg fullt ut til også i dag, og det er ikke kommet nye forhold eller argumenter i saken som forandrer dette nå.

Betegnelsen urfolk er en minstestandard som skal kunne brukes om alle grupper som ikke har vært delaktig i etableringen av nasjonalstaten. Den har vært nødvendig å innarbeide for overhodet å få til en noenlunde ordnet dialog med de mest negative nasjonalstatene som minstestandard. Men betegnelsen folk er både i nasjonal og internasjonal lovgivning mye klarere og sterkere enn begrepet urfolk. Begrepet folk uttrykker den likeverdighet som Hans Majestet Kongen uttrykte i 1997 i sin tale til Sametinget, ved å slå fast at staten Norge er etablert på territoriet til to folk: nordmenn og samer. Bruken av begrepet det samiske folk utelukker ikke at samer også er et urfolk. Dette er det bred enighet om.

Da saken var oppe til behandling den 13. mai 2014, stemte 92 representanter for Senterpartiets forslag, mens 76 representanter stemte imot. Det var Høyres og Fremskrittspartiets representanter som stemte imot Senterpartiets forslag. Forslaget fikk derfor ikke grunnlovsmessig flertall.

Det foreliggende forslaget, fra Kjersti Toppe og undertegnede, var nok et forsøk på å komme videre og avslutte en debatt om begrepene samisk folkegruppe eller urfolk, sånn at Stortinget framover kunne konsentrere seg om arbeidet for mer likeverdig behandling av det samiske folket i forhold til det norske folket, i alle sammenhenger. Dette gjelder ikke minst innenfor utdanning, næringsliv og kultur. Likeverdig mulighet for utdanning i samiske språk, med dyktige lærekrefter og moderne studiemateriell, er svært viktig framover, likeledes å gi mulighet for bedre lønnsomhet i det moderne næringslivet som har sin basis i den samiske kulturen, og som skal gi arbeidsinntekt for mange – og jeg understreker mange – blant det samiske folket.

Forslaget fra Kjersti Toppe og undertegnede var altså et forslag for å forene partiene på trygg nasjonal og internasjonal begrepsgrunn. Høyres Michael Tetzschner var ved denne debatten den 13. mai 2014 svært forståelsesfull for Senterpartiets forslag. I dag er vi tilbake i skyttergravene, og det er tilbakegang.

Jeg vil stemme for at Dokument 12:37 for 2015–2016 bifalles, altså vil jeg stemme imot III i innstillinga.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Ulf Leirstein (FrP) []: Jeg har forstått det slik at representanten fra SV, Knag Fylkesnes, ikke skjønte begrunnelsen til Høyre og Fremskrittspartiet for hvorfor vi sier nei. Men jeg skjønte i hvert fall veldig tydelig begrunnelsen til Knag Fylkesnes for hvorfor SV har tenkt å si ja. Det må rett og slett være den dårlige samvittigheten man har overfor den samiske folkegruppen. På grunn av den uretten som mange har gjort dem gjennom mange år, skal altså SV stemme for denne grunnlovsendringen, og det er begrunnelsen for å endre Grunnloven. Det synes jeg er en pussig begrunnelse. Det vitner om at mange som deltar i denne debatten, ikke egentlig har satt seg inn i hva som står i Grunnloven i dag. I dag står det:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Dette står i Grunnloven i dag, så det man er ute etter å sikre, står i Grunnloven i dag. Vårt poeng er at skal man endre Grunnloven, legge til noe eller trekke fra noe, bør det være veldig gode grunner for hvorfor man skal gjøre det. Det står i Grunnloven i dag at «den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Jeg har ikke foreslått at den paragrafen skal fjernes. Derfor kan jeg ikke fatte at man skal bli beskyldt for å ha fordommer på grunn av at man ikke slutter seg til et forslag som SV mener er viktig å få vedtatt. Hvis vi har fordommer, betyr vel det at den svenske Riksdagen har fordommer. Den svenske Riksdagen har ikke tatt ordet «urfolk» inn i sin grunnlov, så jeg antar at det betyr at man da mener at vårt broderfolk er fullt av fordommer?

Og hva med Senterpartiet? Senterpartiets opprinnelige forslag, fra to av representantene deres, er å få inn begrepet «folket». Det er absolutt et forslag vi kunne se på. Vi har selvfølgelig vurdert forslaget fra representantene Lundteigen og Toppe, men vårt poeng er at det skal være veldig gode grunner til å endre Grunnloven, og vi har valgt ikke å støtte det forslaget sånn som det da var fremmet. Men det var det Senterpartiet egentlig ønsket, og så har Senterpartiet i komiteen landet på at man skal støtte forslaget om å ta inn «urfolk». Men betyr det at Senterpartiet også har fordommer, siden de i utgangspunktet ikke ville ta inn begrepet «urfolk»?

Vi kan ikke drive å karakterisere hverandre på denne måten. Dette handler ikke om fordommer, og dette handler ikke om debatten for og mot opprettelsen av Sametinget. Ja, Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Sametinget, og Fremskrittspartiet er ikke for at vi skal ha et sameting. Det står i vårt partiprogram, men det handler ikke om fordommer. Og det er ikke slik at det er 100 pst. oppslutning blant den samiske folkegruppen om Sametinget som institusjon, men det betyr jo ikke at de i den samiske folkegruppen som ikke støtter det tinget, har fordommer. Det er ikke det det dreier seg om, det dreier seg om hvordan vi skal forvalte landet vårt og ressursene våre.

Så er jeg veldig glad for at Knag Fylkesnes’ partifelle Lars Haltbrekken tok ordet, for da var det jo helt tydelig at man vil endre denne paragrafen for å sikre ytterligere rettigheter for den samiske folkegruppen. Det kom en rekke eksempler på saker hvor man fra SVs side tydeligvis mener at Stortinget og Stortingets flertall overkjører den samiske folkegruppen, men ved å endre Grunnloven skulle det altså bli slutt på det. Det var essensen i innlegget til Haltbrekken.

Da er jeg tilbake til det som var utgangspunktet for mitt innlegg. Vi ønsker ikke å endre Grunnloven, da vi tror at en endring i denne paragrafen kan endre rettstilstanden, og det ønsker vi ikke. Selv om det er sagt at man ikke skal endre rettstilstanden, er vi overbevist om at det fort kan bli konsekvensen av å endre denne paragrafen. Derfor mener vi at dagens paragraf, med den ordlyden den har i dag, skal være det som ligger til grunn, og derfor stemmer vi imot de endringsforslagene som er lagt fram.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Denne saka handlar utelukkande om å treffe gjeldande rett internasjonalt, altså at vi har formuleringar her som vi allereie er forplikta av.

Når det gjeld statusen til samane som urfolk, er det – som representanten Haltbrekken òg poengterte i sitt innlegg – ein høgsterettsdom frå 2001 som seier at etter ILO-konvensjonen si avgjerd har samane status som urfolk i Noreg. Altså: Noreg har gjennom FN-systemet ratifisert og implementert avgjerder som gir samane den statusen i Noreg. Det er den rettstilstanden vi har.

Det å anerkjenne samane som urfolk i Noregs grunnlov, som er spørsmålet her, endrar ikkje rettstilstanden, men er ei anerkjenning i vår grunnlov av det som allereie er ein direkte konsekvens av at vi har slutta oss til ILO-konvensjonen. Så det er motviljen mot å bruke omgrepet «urfolk» eg spinn vidare på. Eg har ingen grunn til å tru at det er fordomar som er drivkrafta bak Høgres standpunkt i denne saka. Eg trur rett og slett det er tradisjonell, gamal ueinigheit som har vore mellom Høgre og SV, der Høgre er grunnlovskonservativ, og SV er grunnlovsprogressiv – for å seie det slik.

Men når ein ser på historikken til Framstegspartiet i denne saka, trur eg deira grunngiving er ei anna. Dei har representantar som har tatt til orde for at ein ikkje skal flagge på samefolkets dag. Dei har representantar som har tatt til orde for at ein skal nekte samane eigne skilt, at Sametinget skal leggjast ned – i nyare tid. Vi har hatt statsrådar med ansvar for justisfeltet, som har nekta å svare på spørsmål som angår samiske forhold. Situasjonen vi står i her, er ganske spesiell for akkurat det partiet, men denne saka handlar eine og aleine om å tilpasse Noregs grunnlov til det som er gjeldande rett i Noreg og internasjonalt, om å omtale som «folk» og som «urfolk», anerkjenne det. Dermed har ein absolutt ikkje noko dårleg samvit, men eg vil streke under at det å ikkje anerkjenne samane som urfolk bidreg til ei uklok linje frå staten si side, der ein skapar meir støy, meir mistanke, som er heilt unødvendig i ei tid der prosjektet må vere å skape forsoning og samling mellom folka Noreg som stat er bygd på.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.