Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Stortinget - Møte tirsdag den 5. mars 2019

Dato: 05.03.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 172 S (2018–2019), jf. Dokument 8:237 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 8 [16:13:27]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torhild Bransdal, Kjell Ingolf Ropstad, Tore Storehaug og Simon Molvær Grimstad om å styrke rettssikkerheten i asylprosessen (Innst. 172 S (2018–2019), jf. Dokument 8:237 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Kommunal- og forvaltningskomiteen har behandlet et veldig godt representantforslag fra Kristelig Folkeparti. Jeg skal gjøre rede for mitt syn, og så får de som har et annet syn, gjøre rede for det.

Jeg har helt i starten behov for å si at når komiteen enstemmig understreker at Norge skal «ivareta de rettigheter og forpliktelser Norge har i henhold til internasjonale konvensjoner», framstår det litt merkelig at det ikke er en enstemmig komité som understreker at «manglende rettssikkerhet i asylsaksbehandlingen kan få svært alvorlige og fatale konsekvenser for de enkeltmenneskene disse sakene gjelder», for det er det dette handler om. Rettssikkerhet er viktig. Det er viktig i alle saker, men selvfølgelig aller viktigst i de sakene der det kan handle om liv og død.

Representantforslaget er basert på en offentlig utredning fra det såkalte Graver-utvalget. Dette er ikke forslag som er tatt ut av løse lufta. Dette er godt utredet, og de forslagene Kristelig Folkeparti har fremmet, og som SV tar opp i salen i dag, har støtte i Graver-utvalgets innstilling. Graver-utvalget har f.eks. påpekt at det er svært viktig at det er partsinnsyn og rett til kontradiksjon, og at det er eksempler på at dette ikke ivaretas i tilstrekkelig grad i dag. De konkluderte med at det er behov for endringer i utlendingsloven for å sikre dette. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti dette, og SV foreslår det i dag.

Ved opprettelsen av UNE ønsket man at mange skulle få forklare seg muntlig i disse sakene før beslutning ble tatt. Dette spørsmålet var også drøftet i Graver-utvalget, og utvalget konkluderte med at det var behov for regelendringer for å sikre mer muntlighet og personlig frammøte, og at terskelen for det burde være lav. Det er dessverre få som får det i dag. Det er derfor helt nødvendig at man får på plass endringer på dette slik at man sikrer disse viktige rettsprinsippene. Mer muntlighet vil øke UNEs legitimitet både hos dem som vedtakene gjelder, og hos allmennheten. Derfor fremmer SV forslag om dette.

I tillegg til det fremmer SV et forslag som har fått støtte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det er et forslag man kanskje kan kalle «lex Farida». Det handler om at når staten har ment at en sak er så prinsipiell at man til og med har tatt den til Høyesterett, som var tilfellet i det eksemplet, og Høyesterett har sagt at UNE har behandlet saken feilaktig, kan det ikke være sånn at den saken blir sendt tilbake til UNE og blir behandlet av ett menneske der, kanskje det til og med er det samme mennesket som behandlet saken før. Når saker blir tatt til rettsvesenet og utlendingsmyndighetenes vedtak blir kjent ugyldig der, kan ikke en slik sak lenger behandles av nemndledere alene. Det kan variere litt fra sak til sak om man skal ha nemnd eller stornemnd, men det er naturlig at man bruker stornemnd i saker som staten anser som så prinsipielle at man tar dem til Høyesterett og der til og med blir dømt.

Så er det et spørsmål om hva regjeringen har tenkt å gjøre med dette. Jeg ser at Kristelig Folkeparti i denne saken, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det står i regjeringsplattformen at man vil se på dette. Det kunne man kanskje slått seg til ro med, men jeg ble veldig bekymret for det da jeg leste avisen Dagen i dag, der representanten Bransdal, fra Kristelig Folkeparti, forteller at hun vil fortsette å jobbe med saken, men ikke ved å vedta nye forslag i Stortinget i denne perioden. Det betyr jo at det ikke er planlagt at dette skal resultere i de nødvendige lovendringene som Graver-utvalget påpeker. Jeg håper at det kan bli avklart i løpet av denne debatten, for hvis ikke betyr jo det som regjeringen har sagt i regjeringsplattformen, og det som nå står i merknadene i innstillingen i denne saken, at man skal bedre rettssikkerheten for asylsøkerne, at det ikke skal gjøres ved de nødvendige lovendringene som Graver-utvalget har påpekt.

Da vil jeg ta opp forslagene fra SV.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Stein Erik Lauvås (A) []: Asylinstituttet og asylprosessen er avhengig av tillit, at folk er ærlige om identitet, dokumentasjon og informasjon. At det gjennomføres en effektiv saksbehandling, er viktig både for dem som søker om asyl, og også for tilliten til hele asylinstituttet. Det er viktig og helt avgjørende med rettssikkerhet. Det kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte om rettssikkerheten ikke ivaretas, og det bidrar heller ikke til tillit til utlendingsforvaltningen og asylpolitikken om så ikke skjer.

For Arbeiderpartiet er det ikke noen motsetning mellom det å sikre en effektiv saksbehandling og det å ivareta rettssikkerheten. Det er en rekke aktører som har påpekt at det er behov for en gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet. Regjeringen selv sier at det er behov for en gjennomgang, Kristelig Folkeparti, som jo har fremmet dette forslaget vi behandler, mener det er behov for endringer, og Arbeiderpartiet mener det er behov for en gjennomgang. Kristelig Folkeparti, som er forslagsstillere, vil ikke lenger si noe om hva slags endringer de forventer. Men det forventes politiske signaler, og derfor har Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet foreslått følgende:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet med en forventning om at dette innebærer bedre rettsikkerhet for asylsøkere, herunder økt bruk av kontradiksjon og muntlighet i klageordningen.»

Det mener vi er både ryddig og riktig framgangsmåte. Vi gir signaler om hva slags endringer vi forventer, og vi viser tillit til utlendingsmyndighetene, at disse endringene gjøres sammen. Da sikrer vi effektiv saksbehandling og rettssikker behandling. Som sagt: Det handler om tillit.

Så mener Arbeiderpartiet, sammen med SV og Senterpartiet, at saker hvor utlendingsmyndighetenes vedtak er kjent ugyldig i rettssystemet, ikke kan behandles av nemndleder alene når det skal fattes et nytt vedtak. Det mener vi er en endring som vil bidra til å øke tilliten til UNE, og kan dempe konfliktene i enkeltsaker.

En bedre prosess kan også bidra til færre klager. Det kan tydeliggjøre at et avslag er et avslag, og dermed også bidra til flere frivillige returer.

Jeg tar opp det forslaget Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Stein Erik Lauvås har tatt opp det forslaget han refererte.

Mari Holm Lønseth (H) []: De som søker asyl i Norge, skal møte en rettssikker og effektiv saksbehandling. En god asylprosess er avgjørende for at de som faktisk har et reelt behov for beskyttelse, får det, og for at de som ikke har et behov for beskyttelse, returneres raskt. At saksbehandlingen er rask og effektiv, er også avgjørende for at de som skal få opphold i Norge, raskt får avklart situasjonen sin, slik at de raskt også kan integreres inn i det norske samfunnet.

Høyre deler intensjonen forslagsstillerne har om at asylprosessen skal være rettssikker. I Norge har vi en rettssikker og effektiv saksbehandling. Norsk forvaltning, lovverk og praksis ivaretar de internasjonale forpliktelsene vi har. Og selv om Høyre mener at vi har en rettssikker asylprosess i dag, betyr ikke det at vi ikke bør eller kan se på om vi fortsatt skal gjøre endringer og forbedringer framover.

For å nevne noe står det en rekke tiltak i Granavolden-plattformen. Blant annet skal regjeringen sikre en rask behandling av asylsøknader, uten at det går på bekostning av rettssikkerheten til den enkelte asylsøker. Det skal også foretas en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet, rettshjelpsordningen skal styrkes, barn skal i større grad høres muntlig, vi skal vurdere praksis i klagesaker som knytter seg til forfølgelse på grunn av religion, og det skal også avholdes nemndsmøte med personlig oppmøte i asylsaker der vurderingstemaet er troverdigheten ved en konvertering – for å nevne noe.

Regjeringspartiene er også allerede enige om konkrete forslag som vil gi mer rettssikkerhet i asylprosessen, samtidig som vi er opptatt av å sikre en rask og effektiv saksbehandling for dem som trenger beskyttelse. Intensjonen bak forslaget som Kristelig Folkeparti har fremmet om å gjøre asylprosessen mer rettssikker, ivaretas altså i stor grad av den regjeringsplattformen vi også står sammen om.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i innstillingen også har funnet inspirasjon nettopp fra regjeringsplattformen i sitt mindretallsforslag. De ønsker seg altså en gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet, som også skal øke bruken av muntlighet i klageordningen. Det er akkurat de punktene jeg leste opp fra regjeringsplattformen, og ordlyden er heller ikke veldig ulik. Det er også bakgrunnen for at vi heller ikke kommer til å støtte de forslagene i dag, men heller imøtese oppfølgingen som kommer fra regjeringen.

Det er også viktig å nevne at dersom vi skal sikre at asylprosessen er mer effektiv og fortsatt rettssikker, må vi sørge for at antallet grunnløse asylsøkere holdes nede. Det arbeidet skal regjeringen fortsette, sammen med arbeidet som skal sikre en mer rettssikker asylprosess, slik det også står tydelig i regjeringsplattformen.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Det har vært viktig for denne regjeringen i en veldig vanskelig periode å sørge for en effektiv forvaltning på utlendingsfeltet. På tross av store ankomster i 2015–2016, har regjeringen klart det.

Rettssikkerheten for asylsøkere i Norge er god. Den er godt ivaretatt og på flere områder kan man si at den er bedre ivaretatt enn for andre som møter offentlig forvaltning. Asylsøkere i Norge har en rekke klageordninger, de har en rekke muligheter til å få belyst saken sin på nytt, de har en rekke organisasjoner i ryggen klare til å hjelpe dem, og de har også fri rettshjelp. Det vi diskuterer på rettssikkerhetsfeltet for asylsøkere, er i hvor stor grad man skal gå utover det som f.eks. ligger i forvaltningsloven med tanke på rettssikkerhet. Forvaltningsloven er klar – kontradiksjon er en del av det. Spørsmålet er: Skal vi gå lenger for å gi bedre rettssikkerhet enn det andre måtte oppleve i møtet med offentlig forvaltning? Fremskrittspartiet er enig i at rettssikkerheten fortsatt skal være god for asylsøkere, for det er viktige saker vi snakker om. Det har stor betydning for menneskers liv, derfor er det greit at rettssikkerheten også er bedre enn det man kan si at den er for andre i møtet med offentlig forvaltning.

Som flere har vært inne på, skal regjeringen ta en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet. Det er selvfølgelig for å se om det finnes forbedringer både med tanke på effektivitet og for å bedre rettssikkerheten dersom det er behov for det.

En ting som har vært tatt opp på talerstolen her, er nemndbehandling i saker som har blitt kjent ugyldige. Dette kan være en sak hvor det ikke er urimelig at man legger opp til en nemndbehandling dersom et vedtak har blitt kjent ugyldig. Det kommer regjeringen til å komme tilbake til og belyse grundig framover. Jeg er sikker på at også statsråden kommer til å belyse dette. Men det er ikke nødvendig å legge opp til en nemndbehandling i alle saker, f.eks. dersom UNE har tenkt å gjøre et nytt vedtak som går i asylsøkerens favør. Dette kommer til å bli belyst framover.

For å oppsummere mener Fremskrittspartiet at vi har en god forvaltning, vi har en høy rettssikkerhet for asylsøkere. Sånn skal det også være, her er det mange hensyn å ta, og det har regjeringen ivaretatt på en god måte fram til nå.

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet mener selvsagt det er viktig å påse at utlendingssaker behandles på en rettssikker måte, det tror jeg alle er enig i. Utfallet av saksbehandlingen er av stor betydning for dem det gjelder, og vi er nødt til å sikre at systemet vårt er trygt og rettferdig.

Forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti mener det fordrer full kontradiksjon, eller de mente iallfall det da forslaget ble fremmet. Senterpartiet er enig i at det er ønskelig med mer kontradiksjon og muntlighet i saksbehandlingen. Samtidig mener vi det vil innebære en unødvendig begrensning for UNE og UDIs mulighet til å gjøre vurderinger av hvilke saker der full kontradiksjon er nødvendig. Vi mener det er viktig å lage gode rammer og gi klare føringer, men når vi har et system der alle som får avslag, kan anke til UNE, og de fleste benytter seg av den muligheten, vil det være en unødvendig ressursbruk og tungvint løsning å innføre krav om full kontradiksjon i alle saker.

Senterpartiet mener det trengs en gjennomgang av klageordningen for å etterstrebe enda sterkere rettsikkerhet samt kontradiksjon i de saker der det er hensiktsmessig. Videre viser jeg til kritikken av UNE for manglende muntlighet. Jeg mener det er uheldig dersom muntlighet ikke benyttes i tilstrekkelig grad hvis det kan bidra til å styrke forståelsen mellom partene i disse sakene.

Muntlighet og kontradiksjon er viktig særlig i de sakene der det bringes inn nye aspekter i ankesaken. I de sakene er det viktig for den som anker, å få svare på de faktorene UNE har lagt til grunn i sin behandling, særlig dersom de har basert sin sak på andre argumenter enn det som lå til grunn for behandlingen hos UDI.

Det trengs en gjennomgang av praksis, og derfor fremmer Senterpartiet og Arbeiderpartiet forslag der vi ber regjeringen

«foreta en gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet med en forventning om at dette innebærer bedre rettssikkerhet for asylsøkere, herunder økt bruk av kontradiksjon og muntlighet i klageordningen.»

Videre vil jeg understreke at saker som ankes til Høyesterett, og der klager får medhold, må anses som viktige prinsipielle saker. Dersom avgjørelsene i saksbehandlingene er funnet feilaktige eller mangelfulle, er dette viktige saker å ta lærdom av for å sikre bedre behandling og større trygghet for at de vedtak som fattes, er rette. Vi har hørt eksempler på at disse sakene har vært behandlet av nemndleder for seg selv, og det mener Senterpartiet er uheldig. Vi mener avgjørelser i slike saker kunne fått større legitimitet dersom de ble behandlet av en nemnd med mer enn én person.

Derfor fremmer vi, sammen med Arbeiderpartiet og SV, forslag der vi ber regjeringen komme til Stortinget med en endring i utlendingsloven slik at saker der utlendingsmyndighetenes vedtak er kjent ugyldig i rettssystemet, ikke skal behandles av nemndleder for seg selv når det fattes et nytt vedtak.

Til slutt var representanten Holm Lønseth ute og beskyldte oss for nærmest å plagiere Granavolden-erklæringen i våre forslag. Da må jeg si det er ganske oppsiktsvekkende at regjeringspartiene i dag kommer til å stemme mot de forslagene, som da ble sagt å være kopi av deres egen regjeringserklæring. Det er mildt sagt spesielt.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Torhild Bransdal (KrF) []: Dokument 8-forslag er opposisjonens privilegium med hensyn til å fremme saker for Stortinget. Den muligheten benyttet Kristelig Folkeparti seg også av da vi var i en samarbeidsavtale med regjeringen – om en kan kalle det ren opposisjon, kan en jo diskutere.

Situasjonen i dag er annerledes, så i dag ser det ut som om vi er imot det vi er for. Det er vi ikke. Vår primærpolitikk ligger fremdeles fast, men går man inn i en regjering, er det noen forpliktelser med det. Fire partier skal samarbeide, og det er ikke alltid at det ene partiet får flertall alene. Så dette gjør Kristelig Folkeparti med en viss grad av frimodighet, og jeg henviser til Granavolden-erklæringen, som det er blitt gjort før i dag. Det man allerede på Granavolden har bedt om, er at regjeringen skal «sikre rask behandling av asylsøknader uten at det går på bekostning av rettssikkerheten til asylsøkerne», og at regjeringen vil «foreta en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet». Da forventer vi, akkurat som bl.a. Arbeiderpartiet gjør, at man kommer tilbake med en klar forbedring av dette, med henvisning til Granavolden-erklæringen, for hvis vi ikke forventer at det skal skje noen endringer, er det heller ikke noen grunn for Stortinget å be om utredninger. Så derfor har jeg den forventningen – vi imøteser den gjennomgangen med stor forventning, slik at dette skal bli ivaretatt på en skikkelig måte.

Så har komiteens flertall påpekt det uforståelige i at UNE har behandlet på nytt en klagesak der klager fikk medhold i norsk høyesterett. Det er saken om Farida, som før er sagt her. Nei, Kristelig Folkeparti har ikke lagt bort vår forundring over motstanden mot dette og vil arbeide for at regelverket blir endret slik at dette ikke kan skje. Det er ikke egnet til å skape tiltro til at vi har et rettferdig system, og Karin Andersen var inne på dette.

Nei, Kristelig Folkeparti kommer ikke i denne perioden til å fremme egne Dokument 8-forslag, men – og det kan jeg love – vi kommer til å jobbe for at regjeringen skal komme tilbake med et forslag som er i samsvar med det opprinnelige forslaget på dette punktet.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg mener at ordningen for saksbehandling i dagens UNE gir en god balanse mellom hensynet til rettssikkerhet, effektivitet, legitimitet og politisk styring. Den kontradiksjonsbestemmelse som fremmes i representantforslaget, er inspirert av tvistelovens regler om domstolprosessen, hvor to parter står mot hverandre. Dette passer ikke for saksbehandlingen i forvaltningsorganet UNE, hvor UNEs sekretariat står for den interne saksforberedelsen, og hvor det bare er utlendingen som er part. Som for andre forvaltningsorganer er det forvaltningslovens regler om kontradiksjon som gjelder for UNE.

Jeg har merket meg at det er et sentralt ønske fra bl.a. humanitære organisasjoner at det gis partsinnsyn i UNE-sekretariatets interne merknader. Det følger imidlertid av forvaltningsloven at det ikke gjelder noen slik rett til innsyn i forvaltningsorganets interne merknader, og dette er det gode grunner til.

Det er helt ordinært i forvaltningssammenheng at den endelige beslutningstakeren i forvaltningsorganet får saken forberedt internt. Det er viktig å sikre at den interne kommunikasjonen kan være åpen og direkte. Dersom UNE-sekretariatets interne merknader skulle framlegges for utlendingen, ville det f.eks. være vanskelig for sekretariatet å gi interne råd om at en klage helt eller delvis bør tas til følge, fordi det kan tenkes at nemndleder eller nemndmedlemmene er uenig i dette. Dersom sekretariatet ut fra kontrollhensyn gir anbefalinger om hva klageren kan spørres om i nemndmøtet, vil en rett til innsyn gjøre det mulig for klageren å møte med en forberedt konstruert forklaring.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider imidlertid med et nytt høringsnotat, hvor vi ser på om det bør tydeliggjøres i utlendingsforskriften at rapporter og vurderinger som er utarbeidet av Landinfo i anledning den konkrete saken, som utgangspunkt skal framlegges for utlendingen. Departementet bør også gi sterkere føringer i regelverket for å forhåndsavgrense temaet for nemndmøter i saker hvor det er personlig frammøte og underrette utlendingen om dette. Det vil gjøre det lettere for utlendingen og vedkommendes advokat å forberede seg til møtet.

Når det gjelder forslaget fra Særdomstolsutvalget om å endre reglene for muntlighet i nemndsaker, ville dette forslaget gi større mulighet for utlendinger til å kreve nemndmøtebehandling. Regjeringen vil ikke gå inn for en slik bestemmelse som utvalget har foreslått, men vi arbeider med et høringsnotat om saker hvor UNEs vedtak er kjent ugyldig av en domstol. Forslaget vil innebære at det som hovedregel skal avholdes nemndmøte dersom UNE i slike tilfeller vurderer å treffe et nytt negativt vedtak.

Jeg merker meg at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har foreslått en regel om at alle saker hvor UNE har tapt i retten, skal behandles i nemndmøter. Jeg har forståelse for intensjonen bak forslaget. Jeg vil imidlertid understreke at det i utgangspunktet ikke kan være nødvendig med nemndmøte i de tilfeller hvor nemndleder vil fatte et nytt vedtak til gunst for utlendingen. Jeg ser også at det kan være behov for andre unntak, og jeg vil komme nærmere tilbake til dette i det høringsnotatet som er under utarbeiding.

Jeg vil for øvrig også vurdere et forslag til regler om å dekke kostnadene til advokat i tilfeller hvor barn innkalles til saksforberedende samtale i UNE.

I Granavolden-plattformen er det eksplisitt slått fast at det skal avholdes nemndmøte med personlig frammøte i asylsaker der vurderingstemaet er troverdighet ved en konvertering. I forbindelse med dette punktet og i forbindelse med oppfølging av Granavolden-plattformen for øvrig, vil departementet også se på andre sider ved regelverket om når det skal avholdes nemndmøte med personlig frammøte. Dette er derfor noe vi kommer tilbake til i forbindelse med en offentlig høring.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Det er følgende forslag som ligger til behandling fra Kristelig Folkeparti opprinnelig:

«1. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre full kontradiksjon i klagesaksbehandlingen i Utlendingsnemnda.

2. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at et betydelig større antall personer gis mulighet til å forklare seg muntlig ved klagesaksbehandling i Utlendingsnemnda.»

Dette er altså Kristelig Folkepartis representantforslag som vi behandler.

Sett i lys av det forslaget vi her egentlig har på bordet, kan statsråden gi en begrunnelse for hvorfor statsråden og regjeringen er uenige med Kristelig Folkeparti om hva slags endringer som bør gjøres med klageordningene på utlendingsfeltet?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg redegjorde i mitt innlegg for noen av de vurderingene vi gjør, og jeg understreker også at kontradiksjon gjelder i forvaltningsloven allerede. Vi legger til grunn at det er forvaltningsloven som skal gjelde. Men som det står i Granavolden-erklæringen, ønsker vi å gå igjennom klageordningene og se om vi kan gjøre forbedringer i dem. De ordningene, med de forbedringene som vi eventuelt vil foreslå, vil vi komme tilbake til. Den gjennomgangen har vi altså ikke gjort.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg vil likevel høre med statsråden, som viser til regjeringsplattformen, og det gjør jo også Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i dokumentet. Men kan ikke statsråden nevne noen eksempler på hva han kanskje ser for seg? Er det økt muntlighet? Er det økt kontradiksjon? Er det at nemndlederen alene ikke bør fatte et nytt vedtak i saker der vedtaket er kjent ugyldig i rettssystemet? Eller vet ikke statsråden og regjeringen riktig hva de vil gjøre?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: I mitt innlegg fortalte jeg om noen områder der vi vurderer å komme med endringer. Vi vil komme med økt muntlighet i spørsmål om konvertering. Vi vil også ha en generell gjennomgang av økt muntlighet når det gjelder barnesaker. Men det gjelder ikke bare innenfor dette, det er en generell gjennomgang som vil gjøres av barneministeren, og vi vil se på øvrige tiltak som kan styrke denne prosessen.

Jeg skjønner at representanten gjerne vil at jeg skal forskuttere det arbeidet regjeringen skal gjøre, men jeg er altså ikke i stand til å gi noen nærmere redegjørelse enn det jeg allerede har gjort i innlegget mitt.

Heidi Greni (Sp) []: Saker som har gått til Høyesterett og der klager har fått medhold i at saksbehandlingen er mangelfull, må sies å være viktige prinsipielle saker. Det synet regner jeg med at statsråden deler.

Vi ser eksempler på at slike saker ved ny behandling i UNE har blitt behandlet av en nemndleder helt for seg selv. Dette mener Senterpartiet er uheldig, og vi tror vedtaket ville ha fått større legitimitet hvis disse sakene hadde blitt behandlet i nemnd som hadde bestått av flere personer. Når det skal gis et nytt vedtak i sånne saker, er det viktig at vi får et vedtak som har stor legitimitet. Jeg antar at dette er et veldig begrenset antall saker – det kan sikkert statsråden bekrefte eller avkrefte. Derfor er spørsmålet mitt: Hva tenker statsråden rundt legitimiteten av slike vedtak, og ser ikke statsråden at det kan være uheldig at det er én enkeltperson som skal fatte et sånt vedtak?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, vil vi komme med et høringsnotat som omhandler akkurat dette.

Det vi har lagt til grunn her, er at det er naturlig når nemndleder vurderer å fatte et nytt, negativt vedtak, å ha en nemndbehandling. Men det er også grunn til å stille spørsmål tilbake til representanten om det er sånn at en mener at dersom et vedtak er kjent ugyldig av domstolen og nemndleder mener at man skal fatte et nytt vedtak til gunst for utlendingen, skal vi allikevel ha et nemndsmøte. Det er disse tingene vi mener det er grunn til å stille spørsmål ved.

Heidi Greni (Sp) []: For det første: Kan statsråden kanskje redegjøre for hvor mange saker dette gjelder?

Så over til noe helt annet. Representanten Holm Lønseth sa vel at vårt forslag her i salen i dag var et plagiat fra Granavolden-plattformen. Hva er da årsaken til at regjeringspartiene ikke kan stemme for dette forslaget, som er omtrent ordrett det som står i plattformen?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg har ikke tallene foran meg som representanten etterlyser, men de er det fullt mulig å komme tilbake til. Det er en faktisk opplysning om hvor mange saker det dreier seg om.

Det er selvfølgelig sånn at det som står i Granavolden-plattformen, er det vi legger til grunn for det videre arbeidet. Det er alltid litt spesiell opposisjonspolitikk å ta utgangspunkt i hva regjeringen sier den skal gjøre, og så fremme forslag hvor Stortinget ber regjeringen gjøre det regjeringen har sagt den skal. Det er også en spesiell form for opposisjonspolitikk. Jeg tenker at det beste er å legge til grunn at regjeringen vil gjøre det den skriver i Granavolden-plattformen, og det har jeg tenkt å gjøre.

Karin Andersen (SV) []: Det er vel en realitet at ordlyden «økt bruk av kontradiksjon og mulighet i klageordningen» er annerledes enn det som står i Granavolden-plattformen. Hvis jeg oppfattet statsrådens innlegg riktig, parkerte han både muligheten til kontradiksjon og også ønsket om at flere skal gis mulighet til å forklare seg personlig og muntlig i saker. Kan statsråden si noe om dette er en riktig oppfattelse av statsrådens innlegg, eller om statsråden er åpen også for disse konkrete to punktene om kontradiksjon og økt muntlighet?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det viktige for meg var å understreke at det allerede i dag faktisk finnes regler når det gjelder kontradiksjon. Det er viktig at det ikke henger igjen inntrykk av at det ikke er det, forvaltningslovens regler gjelder.

Jeg har også i mitt innlegg redegjort for en del ting som kan forsterke muligheten for utlendingen i en kontradiksjonssituasjon, f.eks. med å la han ha tilgang til landinfo, noe som vil være en viktig del – det å fortelle noe mer om hvilket tema som vil være aktuelt når han møter for nemnden. Dette er de tingene vi vurderer. Et viktigere poeng er å se på klageordningen i seg selv, og det skal vi gjøre. I mitt innlegg har jeg egentlig bare understreket hvilke veier vi vurderer. Alle de veiene har som formål å styrke klagerens situasjon.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Karin Andersen (SV) []: Statsråden forsøker å skape et inntrykk av at verken forslagsstillerne eller SV vet at forvaltningslovens regler gjelder. Jo, det gjør de, men det er nettopp det Graver-utvalget har utredet og sagt at ikke er godt nok i klagebehandlingen i UNE. UNE skulle jo være en domstollignende institusjon da den ble vedtatt. En domstollignende institusjon kan ikke være en ren forvaltningsinstitusjon, for den skal ivareta rettssikkerhet på et område der feilvurderinger er fatale. Det å sikre bedre rettssikkerhet på dette området er nødvendig, og det har Graver-utvalget slått fast at det er.

Jeg hører at opposisjonen snakker om at det skal være fritt oppmøte i saker om konvertering. Det er jeg glad for, for der er det også gjort flere utredninger som viser at saksbehandlingen på de områdene har hatt store svakheter. Men det er ikke nok – det er ikke nok – det må være mulighet for personlig oppmøte også i andre saker, og det må være mulighet for innsyn i de opplysningene som man må svare for.

Jeg hørte at både Fremskrittspartiet og statsråden snakket som om alle disse sakene handler om noen som forsøker å lure systemet, at man møter opp forberedt og konstruert. Det sier vel noe om hva slags holdning man har til disse sakene. Det eksisterer mye «fake news» i dagens verden, det eksisterer forferdelig mye falsk informasjon i veldig mange kanaler. Det kan alle bli utsatt for, myndighetene kan bli utsatt for det, men det kan jammen også den enkelte bli utsatt for.

Det er behov for å forsterke rettssikkerheten i disse prosessene, og det er behov for å styrke rettshjelpen. Det er ikke riktig at regjeringen har styrket rettshjelpen, den frie rettshjelpen er under denne regjeringen kraftig svekket på mange områder. Det kan det ikke være sånn at fordi det har blitt så dårlig på andre områder, skal man gjøre det enda dårligere. Det er foretatt kutt i rettshjelpsordningene når det gjelder asylsaker. Det er ikke bare Graver-utvalget som sier dette. Jeg har i dag vært til stede der det ble lagt fram en rapport over det Stortinget gjorde i forbindelse med Storskog-sakene. Den viser at man er langt over kanten når det gjelder våre internasjonale forpliktelser – og svekker også rettssikkerheten.

Og til slutt: Det er ingen som ønsker at grunnløse asylsøkere skal komme til Norge. Jeg skulle ønske at den debatten ble lagt til side, for det er ikke det dette handler om. Dette handler om rettssikkerhet, og det prinsippet bør Norge stå på.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.