Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:10:12] (ordfører for saken): Landbruks- og matdepartementet foreslår i denne proposisjonen noen endringer i jordloven når det gjelder nydyrking. Det blir også tatt opp en del endringer på mer generelt grunnlag, altså opprettinger i lovverket under departementets ansvarsområde, og de skal reparere en del feil i lovverket som har oppstått som følge av organisasjonsendringer og endringer i annet regelverk. Det har ikke blitt så mye omtalt ved behandlingen i komiteen. Det som derimot har blitt omtalt, er lovendringen som går på nydyrking av myr. Derfor har også saken fått det betimelige navnet «myrsaken».

Stortinget har vedtatt at det skal være et generelt forbud mot nydyrking av myr. Departementet har i den framlagte proposisjonen også vært opptatt av at det skal kunne gis dispensasjoner fra det generelle forbudet, slik at en fortsatt skal kunne få utviklet norsk landbruk, og at norsk landbruk skal kunne ha muligheter til å vokse seg sterkt og fortsatt kunne drives på en god måte. Ved nydyrking generelt er det flere forhold som skal hensyntas når man søker om nydyrking. Så også når det gjelder nydyrking av myr. Flertallet har vært opptatt av at det skal gis dispensasjoner, og flertallet har sett på forslagene til dispensasjon som departementet har foreslått, og langt på vei vært enig i disse.

Det er viktig å merke seg at komiteen viser til at norske myrer lagrer store mengder karbon, men det er også viktig å presisere at vi vet lite om hvor mye som slippes ut fra myr ved opparbeidelse. Samtidig vet vi at det å drenere myr vil bidra til at det blir mindre utslipp av metan. Så det er en del uklarheter rundt nydyrking av myr, men likevel føler vi det er riktig å gå for et generelt forbud, men da selvsagt med en god del dispensasjoner.

Flertallets intensjon i komiteen har vært at jordbruket skal hensyntas på en god måte. Derfor har vi også gått inn og sagt noe konkret om hvilke dispensasjoner flertallet i komiteen ønsker at departementet skal vektlegge. Det kan virke noe uvanlig at en komité går inn på en slik måte og nesten sier hva departementet skal skrive i en forskrift, men i og med at departementet selv har vært inne på dette i sin framlagte proposisjon, mente også flertallet det var naturlig at komiteen sa noe om hva som var viktig å vektlegge. Med de dispensasjonene som flertallet nå foreslår, og som flertallet mener bør vektlegges, er vi vel i den situasjonen at det fortsatt skal være mulig på en god måte å kunne dyrke opp myrområder – så fremt det er til fordel for bonden og for å utvikle en gård. Vi har vært veldig forsiktig med å være for konkrete i våre anbefalinger, men vi gir dermed departementet en mulighet til å vurdere hva som er best for norsk landbruk, uten at vi får et totalforbud.

Så alt i alt mener flertallet at dette er en god middelvei for å få utvikling i norsk landbruk, få muligheten til å nydyrke myrområder, samtidig som det skal være restriksjoner på det. Det som også er viktig for flertallet å framheve, er at det er kommunene med sin lokalkunnskap som skal håndheve dette, og som skal behandle søknadene og eventuelt godkjenne eller avslå søknadene, og flertallet har stor tro på at kommunene er seg den oppgaven bevisst og sørger for at norsk landbruk fortsatt kan utvikle seg på en god måte.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:15:02]: For Arbeiderpartiet er det helheten som teller. Vi er opptatt av matproduksjon, av det biologiske mangfoldet og av klima, og da er det fem viktige grunner til at Arbeiderpartiet lander på den helhetlige politikken som vi gjør.

Den første grunnen er selvfølgelig muligheten for matproduksjon i hele landet. I enkelte deler av Norge er det først og fremst myrområder som er aktuelle å dyrke opp. Det gjelder f.eks. deler av Møre og Romsdal og betydelige deler av Nord-Norge. Så hvis vi i Stortinget virkelig vil gjøre en realitet av det vi har vedtatt i jordbrukspolitikken, med matproduksjon og muligheter for næringsutvikling i hele landet, vil et forbud slå regionalt skjevt ut. Det er også sånn, eksempelvis når det gjelder lokalproduserte gulrøtter fra Møre og Romsdal, at hvis det ikke skal være en framtid for den næringsvirksomheten og den matproduksjonen, betyr det at den maten må erstattes med noe annet. Akkurat det poenget er dessverre underbelyst i dokumentet som har kommet fra regjeringen. Alternativet til å spise grønnsaker produsert f.eks. på Smøla, vil være å importere, og det kan i sum gi en karbonlekkasje som gir økte klimautslipp.

Derfor er punkt nummer to som er viktig for oss, at vi har en helhetlig tanke knyttet til det vi kan si er et regnskap med både inntekter og utgifter. I denne saken har man da belyst utslipp, altså utgifter i regnskapet med å dyrke opp, men inntektene – med frisk, grønn plantevekst som binder karbon – er dessverre hoppet over. Så derfor er det uklart hva som er helheten i balansen mellom binding og utslipp.

Så til den tredje grunnen, som er prinsipielt veldig viktig. Stortinget har gjennom behandlingen av jordbruksmeldingen vedtatt at vi skal øke matproduksjonen på norske ressurser. I dokumentet fra regjeringen antydes det at vi ikke vil trenge mer gress i Norge, at vi ikke vil trenge mer fôr, men det er jo direkte motstridende med det Stortinget har vedtatt, at vi skal øke matproduksjonen på norske ressurser. For hvis vi skal nå det målet, må vi ha mer norskprodusert fôr. Så det er også en viktig grunn til at Arbeiderpartiet må si at vi ikke kan ha et slikt forbud mot nydyrking hvis vi skal nå de målene vi samlet sett har satt oss i denne salen.

Punkt nummer fire går på at dyrking av myr er noe annet i dag enn det var for 50 år siden. Nå kan man i hovedsak bruke topplaget, og det vil si at man kan få opp frisk plantevekst uten at man nødvendigvis trenger å vende lenger ned i myra.

Punkt nummer fem er at matproduksjon handler om sikkerheten til innbyggerne våre. Også beredskapstankegangen er dessverre for lite belyst i dokumentet fra regjeringen og fra flertallet i innstillingen. Derfor må vi tenke oss grundig om når vi gjør slike lovmessige vedtak med betydelige konsekvenser for den samlede matberedskapen i Norge. Hvis vi sammenligner med Forsvaret, som er en annen viktig del av vår oppgave for å gi innbyggerne våre sikkerhet, er jeg ganske sikker på at den typen inngripende politiske forslag ville fått en mye mer prinsipiell vurdering.

Derfor ser Arbeiderpartiet at vi må ta vare på helheten. Vi må sørge for at det er næringsmuligheter for matproduksjon i hele landet, vi må tenke på innbyggernes sikkerhet, og vi må sørge for at vi sammen faktisk kan føre den matpolitikken som vi har vedtatt. Vi er tydelig på at det kun er den enkelte kommune som har muligheter til å gi adgang til å godkjenne dyrkingsplaner for myr.

Med det tar jeg opp det forslaget som Arbeiderpartiet står bak.

Margunn Ebbesen (H) [10:20:06]: Næringskomiteen har behandlet proposisjonen fra Landbruks- og matdepartementet om endring i lov av 12. mai 1995 om jord § 11 andre ledd om nydyrking, nærmere bestemt om klimahensyn ved dyrking av myr.

Norge har forpliktet seg gjennom Parisavtalen fra 2015 til å redusere klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030, der de største utslippskuttene skal tas i landbruk og transport. Stortinget har fulgt opp dette gjennom flere pålegg til regjeringen. Både gjennom klimaforliket fra 2012 og budsjettvedtak i Stortinget har Stortinget bedt regjeringen fremme et forslag om forbud mot nydyrking av myr – og derfor denne proposisjonen til Stortinget.

FNs klimakonvensjon utgjør rammeverket for internasjonalt klimasamarbeid. Norge som partsland skal etter dette overholde utslippsmål og rapportere om nasjonale klimagassutslipp. Utslipp av lystgass etter kultivering av myr er omfattet av utslippsmål etter bl.a. Kyotoprotokollen. Stortinget har også sluttet seg til regjeringens forslag om at Norge skal påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 pst. utslippsreduksjoner innen 2030.

Norge vil også samarbeide om utslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Også her vil Norge få et mål for slike utslipp. De viktigste ikke-kvotepliktige sektorene er transport, jordbruk, bygg og avfall. Utslipp fra jordbruket utgjør en sjettedel av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, og lystgass etter kultivering av myr inngår bl.a. i disse utslippene.

I 2017 sto jordbruket for vel 8 pst. av de totale klimagassutslippene i Norge, og da både metan og lystgass. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere. Resten av metanutslippene kommer fra lagring av husdyrgjødsel. Det er gjort en stor innsats innenfor jordbruket for å få utslippene ned. Siden 1990 har utslippene av klimagasser fra jordbruket gått ned med minst 4 pst. Viktige årsaker er mindre bruk av nitrogenholdig mineralgjødsel, mer bruk av kraftfôr i stedet for gras og bedre utnyttelse av melkeproduksjonen. Vi har også hos Geno fått presentert et ambisiøst mål de har om å redusere metanutslipp fra NRF-kua med 20 pst. ved å ta i bruk ny teknologi i avlsarbeidet.

Det bør vel ikke være tvil om at de fleste i denne salen er opptatt av klima, og at vi skal nå klimamålene som er satt. Jeg er også ganske overbevist om at også bønder og andre er opptatt av vårt klima. For er det noen som virkelig rammes av klimaendringene, så er det bønder og deres næringsaktivitet. Det er vel heller ingen næringer som er så avhengig av vær og klima som jordbruket. Sommeren 2018 viste oss at jordbruket er sårbart for endringer i vær og klima, og prognosene framover sier at det vil bli mer vanlig med ekstremvær fremover. Når vi vet at dyrking av myr medfører utslipp av klimagasser, er det nødvendig at vi må gjennomføre de tiltak som skal til for å bidra til å redusere klimautslipp. Og det å ta vare på norsk myr og våtmark er et effektivt tiltak for å redusere karbonutslipp.

Jeg mener at vi som stortingspolitikere ikke på den ene siden kan si at vi støtter klimaengasjerte ungdom som er redde for sin fremtid på kloden, for så ikke å støtte opp om enkelte tiltak som kan bidra til mindre utslipp.

Med denne proposisjonen og de tilleggspunkter som flertallet, det vil si regjeringspartiene, står bak, vil regjeringen kunne innføre forbud mot dyrking av myr i tråd med hva Stortinget tidligere har bedt om. Videre vil regjeringen også kunne utforme forskrifter og eventuelt endre disse i takt med ny oppdatert kunnskap. For her må vi være ærlige: Det viser seg jo at kunnskapsmiljøer raskt kommer med nye rapporter som slår beina under tidligere rapporter.

Og så vil jeg til slutt understreke at det er viktig at hjemmelen til å utøve dispensasjonsadgang er lagt til kommunene.

Geir Pollestad (Sp) [10:24:39] (leiar i komiteen): Dette er ein trist dag for norsk landbruk og for norsk matproduksjon. Det er ei trist sak, der fleirtalet føreslår å innføra eit generelt forbod mot nydyrking av myr. Det er eit stort inngrep i den private eigedomsretten, basert på eit relativt tynt faktagrunnlag.

Eg synest saksordføraren sa det veldig bra. Han sa at me veit lite om utsleppa, men så sa han vidare at ein «føler» at det er rett å gå for eit generelt forbod. Då er me eigentleg inne ved kjernen i denne saka: Ein føler.

Dette er symbolpolitikk. Ein innfører eit alvorleg inngrep i den private eigedomsretten som går ut over vår moglegheit til å produsera mat, fordi ein «føler» at det er rett. Det er populært i enkelte miljø at ein gjer dette. At det gjev reduserte utslepp, er ein litt usikker på, men ein føler det. Ein tek ikkje omsyn til dyrkingsmetodar. Ein tek ikkje omsyn til karbonbinding i jord. Nei, det føler ein vel ikkje er så viktig.

Senterpartiet erkjenner at myr bind karbon, og difor har me òg føreslått at klima kan takast inn som eit omsyn når ein vurderer søknadar om nydyrking, men det ville ikkje falla oss inn, som eit parti som har respekt for den private eigedomsretten, som er oppteken av norsk matproduksjon, å innføra eit generelt forbod mot nydyrking. For i realiteten er det me snakkar om, eit tilnærma totalforbod.

Eg synest at representanten Sandtrøen frå Arbeidarpartiet på ein god måte gjorde greie for dyrkingsmetodar og korleis dette burde vore vurdert. Det er distriktsfylke som Nordland og Møre og Romsdal som vert ramma spesielt hardt av denne symbolpolitikken.

Så vert det snakka om unntaksbestemmingane. Eg les desse unntaksbestemmingane. Eg ser det skal skje i særskilte tilfelle. Det er eit ganske snevert omgrep allereie der. Regelverket er byråkratisk og kostnadsdrivande for bonden. Ingen av dispensasjonshøva tek omsyn til klima. Nei, det er personlege forhold ved bonden og gardsbruket som skal kunna vektleggjast, men veldig, veldig snevert. Venstres fyrstekandidat i Møre og Romsdal var ute før denne innstillinga vart gjeven og lovde vide unntaksmoglegheiter. Det har ikkje fleirtalet i næringskomiteen levert.

Og så er det noko absurd med denne saka. Viss myra er 1,01 meter djup, skal ein ha totalforbod. Viss ho er 0,99 meter djup, stiller sjølvsagt saka seg heilt annleis, og ein skal – i særskilte tilfelle – kunna gje dispensasjon.

Det er òg ei sjølvmotseiing i at det å bruka myra til å dyrka mat, vil ein ikkje ha noko av, men å bruka myra til å byggja parkeringsplass eller kjøpesenter, det er ikkje så farleg. Dette heng ikkje på greip. Eg meiner at Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti i denne saka sviktar norske bygder. Men når me kjem med forslag om skogplanting, CO2-fond for transporten til næringslivet og klimatiltak som vil ha effekt, seier dei same partia nei, det ønskjer ein ikkje.

Representanten Ebbesen sa at landbruket er dei som vert ramma hardast av klimaendringane. Ja, det er rett, men det er jo ikkje ei grunngjeving for at det er deira ansvar å rydda opp. Ansvaret ligg fyrst og fremst på dei som har skapt klimaproblema, ikkje dei som vert ramma. Det er ei logisk kortslutting å meina at fordi landbruket vert ramma hardt av klimaendringane, så er det landbruket sin jobb å rydda opp.

Me har sagt det mange gonger i Senterpartiet: Det er forskjell på ku og kol. Eg meiner at når me skal løysa klimautfordringane, skal me starta med dei sektorane som har skapt dei. Og det høyrer jo med til historia at landbruket er ein av få sektorar som har redusert sine utslepp.

Så eg ser fram til debatten. Eg håpar at ein kan avklara noko meir kva som ligg i unntaksbestemmingane. Det som har kome så langt, er ikkje mogleg å forstå.

Med det tek eg opp det forslaget som Senterpartiet står bak.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:29:56]: Alvoret har for lengst sokke inn over både Noreg og andre land som vel å ta klimaansvar. Vi treng å redusere utslepp raskt. Utfordringa Noreg står i, er jo ei dobbelt utfordring. Det eine er at vi i alle fall skal halvere utsleppa berre på dei neste elleve åra. Regjeringa har varsla 45 pst.; SV meiner at det er nødvendig å gå enda lenger enn det. Det andre er at på berre 20 år skal alle norske utslepp vere borte. For ei organisatorisk, industriell og politisk omvelting det er! Det er kanskje den største omveltinga vi nokon gong har vore igjennom som samfunn. Ho er heilt monumental. Og alt dette handlar jo ikkje om å vere grei mot nokon andre. Det handlar om å vareta det grunnlaget vi eksisterer på.

Det er i dette perspektivet vi diskuterer tiltak i jordbruket. Alt handlar jo om å hindre at lagra karbon slepper ut i atmosfæren, anten det er fossilt eller anna som er lagra i myra eller jorda. Oppheting av kloden vil føre til at meir blir frigjort i seg sjølv, men også ulike dyrkingsmetodar vil føre til utslipp. Dette møter dei landbrukspolitiske målsetjingane vi har, der vi faktisk ønskjer å ta meir av jorda i bruk. Det møter ein rett i fleisen. Dette er vanskeleg. Dette er vanskelege spørsmål for absolutt alle i denne salen.

SV støttar eit generelt forbod og er også opptatt av å ha kloke, omfattande dispensasjonar. Ein ting er særskilte tilfelle, som gjer at forskriftene blir veldig viktige for korleis vi skal handtere dette. Eg kjem jo frå kysten. Med nedbørsmengda der seier det seg sjølv at det er kolossale mengder myr. I nokre delar er det berre myr. Difor er det også dispensasjonar som går på akkurat det. Når eigarane mister andre produksjonsmetodar, som ved tap av leiejord, utbygging, samferdsel og den typen ting, i område der den einaste dyrkingsressursen er myr eller produksjon i myr på fjellgrunn, blir det gitt dispensasjon dersom det er av vesentleg betyding osv. Klokskap skal rå her, men alvoret må vere i denne saka.

Eg trur at vi vil kunne klare å kome i mål med klimapliktene våre. Spørsmålet er berre kor vondt det skal gjere, og når vi skal kome i gang. Det gjer mindre vondt i år, og så gjer det meir vondt neste år. Viss vi plutseleg ventar til vi begynner å nærme oss 2030 og hiver inn alle tiltak da, blir det ei rasering av landet slik vi kjenner det.

I SV har vi gått gjennom andre typar tiltak som må til, og som no bl.a. er i ein prosess i jordbruket og i regjeringa – det vi ut frå kunnskapen vi har, veit vil kunne ha effekt. Myr utkrystalliserer seg som eit veldig viktig tiltak, som gjer at vi ikkje vil trenge å ta andre ganske store, dramatiske grep i jordbruket. Tre prosent av landareala i verda er myr, men en tredjedel av all karbon er i myr. Det å skjerme myr vil i seg sjølv kunne ha stor effekt.

Eit tema som det er veldig viktig å nemne i denne situasjonen, er at dette også er eit ekstremt viktig areal for biologisk mangfald. Og viss ein ikkje er opptatt av biologisk mangfald i seg sjølv: Dei økosystemtenestene dette tilfører heile den naturen vi lever av, er heilt avgjerande for å ha ein fungerande natur. Det å skjerme myr så godt vi kan, og innanfor ein klokskap som regjeringa får eit stort ansvar for å følgje opp gjennom forskrift, og som Stortinget har lagt føringar for gjennom innstilling, er ekstremt viktig.

Det er ein ting som eg synest gjer at vi snublar litt i avslutninga her. Det er at dette forbodet med dei dispensasjonane berre skal gjelde bønder og matproduksjon. SV har vore heilt konsekvent i denne saka – både i behandlinga vi hadde i miljøkomiteen, og i behandlinga vi hadde i næringskomiteen – på at dette må vere gjennomgåande. Det kan ikkje vere eit hierarki i myra der jordbruket er nedst. Viss eg skulle ha bestemt kva som skulle fått forrang – viss ein i det heile skulle gå inn i myr – måtte det jo ha vore jordbruksproduksjon. Kvifor skal samferdsel, bygg og den typen industri få sleppe å søkje om dispensasjon, mens dette berre skal gjelde bønder? Eg synest det gjer at ein får ein ganske flau smak i munnen av saka, og eg forventar at regjeringa følgjer opp dette og er konsekvent.

André N. Skjelstad (V) [10:35:15]: Helt siden 1880-tallet har Venstre hatt et sterkt engasjement for myr. Den gangen ble myr ansett som verdiløs, men godt egnet til å skaffe folk stemmerett i en tid da fast eiendom var en forutsetning for å delta i demokratiet. Omtrent på samme tid startet for alvor grøfting av norske myrer. Det var et stort engasjement for å skaffe seg mer jord.

I dag vet vi at myr er et naturlig karbonlager, på linje med olje og gass bygd opp av dødt plantemateriale gjennom tusenvis av år. Høyt vanninnhold og lite oksygen hindrer nedbryting, slik at torvlageret sakte bygges opp som karbonlager. Norske myrer lagrer karbon tilsvarende minst 3 500 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer det årlige utslippet fra mer enn 1,5 millioner fossile biler. Årlig nydyrking av myr ligger på 2 000–4 000 dekar. I perioden 2021–2030 vil utslippsreduksjonen som følge av vedtaket vi fatter i dag, være 0,5–1 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Myr bidrar også i stor grad til naturmangfold. Flere av de mest truede naturtypene i Norge er knyttet til våtmark.

Det har vært en debatt om forbud mot nydyrking av myr i forbindelse med saken vi behandler i dag. Det har vært en debatt med noe varierende presisjonsnivå fra ulike partier, som har funnet det opportunt å framstille både bakgrunnen for vedtaket som vi fatter, og det arbeidet departementet har gjort, på en skjev måte. For det første kan det være grunn til å minne flere partier på at vedtaket vi fatter i dag, er en oppfølging av klimaforliket i 2012, som et bredt flertall i denne salen sto bak. Der ble man enig om at nydyrkingsforskriften skulle revideres, slik at også hensynet til klimaet ble gjenspeilet i regelverket. Ettersom forslaget innebærer et inngrep i den private eiendomsrett, er det nødvendig å gjøre som departementet påpeker, å endre loven slik at klimahensyn tas inn i nydyrkingsforskriften.

Videre har det i den offentlige debatten vært framsatt en rekke argumenter om at forbudet mot nydyrking av myr vil svekke matvaresikkerheten i Norge og umuliggjøre landbruk i deler av landet, fordi det ikke finnes noe alternativ til myr. Mest kjent er nok bl.a. gulrotbøndene i Smøla blitt.

Til det siste er det viktig å påpeke at forskriftsendringen departementet tar sikte på å gjennomføre etter at vi har fått lovvedtaket i dag, vil inneholde unntaksbestemmelser der det er hensiktsmessig. I komiteen har vi også presisert noen tilfeller vi mener det bør omfatte, som jeg forutsetter at regjeringen vil følge opp. Jeg tillater meg å sitere nettopp dette fra komiteens flertallsmerknad:

«1. Dispensasjon vil kunne gis i «særskilte tilfeller», og dispensasjonsordningen som skal administreres av kommunen, skal knyttes opp mot søkers behov.»

Dette vil ikke minst kunne ivareta eksempelvis det behovet som gulrotprodusentene på Smøla har.

«2. Dispensasjon kan gis når eieren mister andre produksjonsarealer på grunn av tap av leiejord, utbygging, samferdselstiltak eller lignende.

3. Dispensasjon kan gis i landbruksområder der eneste dyrkingsressurs er myr, eller for å ivareta særskilte produksjoner i myr på fjellgrunn.»

Som tidligere nevnt har vi ivaretatt nettopp unntak knyttet til næringsinteresser. Med en presisering av departementets grundige lovarbeid er det ingen grunn til å si noe annet enn at balansen mellom nasjonale og globale klimahensyn og hensynet til lokale behov og næringsdrivende i landbruket er godt ivaretatt.

Til spørsmålet om matvaresikkerhet er det viktig å presisere at ansvaret for å redusere klimagassutslipp i tråd med Stortingets egne klimamål og ikke minst Parisavtalen og våre øvrige internasjonale forpliktelser, faller på absolutt alle samfunnssektorer. Også i jordbruket må bønder og andre selvstendige næringsdrivende forutsette det gode arbeidet som allerede er i gang for å gjøre utslippene fra matproduksjonen vi har her i landet, mindre. Å redusere klimagassutslippene kan følges opp ved at myr ikke dyrkes opp, slik at det naturlig tilskrives jordbruket når regnskapet gjøres opp.

Det er også viktig å ta med seg at det aller viktigste knyttet til landbruket er å ha en streng og restriktiv holdning med hensyn til ikke å bygge ned den matjorda vi allerede har. Det er absolutt viktig for framtiden det vi fatter i dag for å redusere klimagassutslippene våre, samtidig som næringsinteressene ivaretas.

Jeg vil også påpeke – til det som representanten Pollestad sa – at det er lov å ha flere tanker i hodet samtidig. Jeg tror at landbruket er villig til å ta de forpliktelsene de er stilt overfor, men samtidig selvfølgelig også de mulighetene dette gir for norsk landbruk i framtiden.

Steinar Reiten (KrF) [10:40:10]: Saken vi behandler i dag, om endringer i jordloven med tilhørende nydyrkingsforskrift, må settes inn i en større sammenheng, der verdens nasjoner har blitt enige om å redusere klimagassutslippene dramatisk for å hindre et globalt økologisk sammenbrudd.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017 fremmet regjeringspartiene og samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti forslag om en større tiltakspakke for å nå klimamålene som Norge har forpliktet seg på gjennom Parisavtalen. Denne avtalen trådte i kraft 5. november 2016, etter at 55 land, deriblant Norge, hadde ratifisert den. I forkant av Parisavtalen meldte Norge inn at vi skal redusere våre utslipp av klimagasser med minst 40 pst. i 2030 fra referanseåret 1990.

I denne tiltakspakken, som var bakt inn i vedtak nr. 108 av 5. desember 2016, lå det flere svært viktige element. Blant annet la de fire partiene inn i bestillingen en ny klimalov, som skulle kodifisere Norges forpliktelser til å nå klimamålene i henhold til Parisavtalen. Den loven ble fremmet våren 2017 og sanksjonert 16. juni samme år. Et annet tiltak som de fire partiene dannet flertall for den 5. desember 2016, var å be regjeringen fremme forslag om forbud mot nydyrking av myr.

Det er beregnet at norske myrer lagrer karbon tilsvarende minst 3 500 mill. tonn CO₂-ekvivalenter, og at myr som naturtype bidrar med et stort naturmangfold. Derfor vil vern av myr, ikke bare mot nydyrking, men også mot andre former for ødeleggelse, som byggeaktivitet og framføring av vei og annen infrastruktur, være et viktig bidrag for å oppfylle Norges klimaforpliktelser etter avtaler vi har ratifisert.

Det er derfor viktig for Kristelig Folkeparti at vi, sammen med de øvrige regjeringspartiene og SV, understreker i en flertallsmerknad i komitéinnstillingen at det bør utredes om et forbud mot omdisponering av myr som klimatiltak burde gjelde alle samfunnssektorer, og ikke bare for landbruket. Vi i Kristelig Folkeparti imøteser en slik utredning, som vil være i tråd med vårt stortingsprogram, der det slås fast at Kristelig Folkeparti vil stanse ødeleggelse av myrområder.

For noen uker siden demonstrerte titusenvis av barn i gatene over hele verden for å sende et tydelig signal til oss politikere. Tiden for festtaleretorikk om klimatiltak er forbi. Nå kreves det bestemt og konkret handling for å hindre at vi overlater kloden som et økologisk katastrofeområde til generasjonene som kommer etter oss. Det vil bli tiltak som svir, og som vil kreve innovasjon, kreativitet og omstillingsevne på alle samfunnssektorer, i alle deler av næringslivet, i offentlig forvaltning og hos den enkelte forbruker, som må belage seg på at skattetrykket vil bli tilpasset klimaavtrykket som den enkelte etterlater seg, gjennom de valgene en gjør ved konsum av varer og tjenester.

Dette er den første av en lang rekke saker i årene som kommer der vi som politikere og beslutningstakere virkelig blir stilt overfor den vanskelige utfordringen med å veie hensynet til næringsinteresser opp mot hensynet til klimaforpliktelser og ansvaret for livsgrunnlaget til framtidige generasjoner. Dessverre viser det seg igjen at Senterpartiet i en viktig klimapolitisk sak stiller seg helt avvisende til å ta dette alvoret inn over seg. Vi i Kristelig Folkeparti merker oss med beklagelse at Senterpartiet som eneste parti i komiteen avviser at det er et effektivt tiltak for å redusere karbonutslipp å ta vare på norsk myr og våtmark.

Det er heller ingen grunn til å legge skjul på at denne saken har vært krevende for regjeringspartiene. Det å avveie næringshensyn mot klimahensyn er en vanskelig øvelse når et innskjerpet regelverk mot myrdyrking nødvendigvis må føre til sterkere bindinger for næringsdrivende i landbruket. Det vil bli like vanskelig i andre næringer, som også må regne med å bli stilt overfor tilsvarende tøffe krav om klimatiltak i årene som kommer.

Målsettingen Norge har forpliktet seg på i Parisavtalen, ligger fast, og årstallet 2030 rykker stadig nærmere. Det må enhver norsk regjering uansett farge og sammensetning forholde seg til. For regjeringspartiene har det likevel vært viktig å sikre at fleksible og realitetsorienterte dispensasjonsbestemmelser blir innarbeidet i den endrede nydyrkingsforskriften, og at departementet får nødvendig frihet i utformingen av forskriften. Det er ivaretatt gjennom flertallsmerknaden i komitéinnstillingen. Arbeidet med å omarbeide nydyrkingsforskriften må til enhver tid være kunnskapsbasert og bygge på den siste og mest oppdaterte informasjonen som foreligger.

I likhet med de øvrige partiene har vi merket oss at NIBIO nylig leverte en rapport som viser at landbruket i langt flere kommuner enn tidligere antatt vil bli direkte berørt av et innskjerpet regelverk for nydyrking. Det viser på en god måte viktigheten av at departementet gis nødvendig handlingsrom til å utforme forskriften i tråd med et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Det samme gjelder oppdaterte beregninger for karbonutslipp ved nydyrking av myr.

Statsråd Olaug V. Bollestad [10:45:09]: Lovforslaget som skal behandles i dag, har sitt utspring i et vedtak i Stortinget fra 2012 – et klimaforlik – hvor det ble enighet om at nydyrkingsforskriften skal revideres. Det er fordi vi ser at Norge, som har et stort forbruk, må ta ansvar for klimaet, ikke minst for å ta ansvar for dem som betaler den største prisen for klimaendringene, nemlig de som bor helt andre plasser i verden.

Innføringen av et slikt forbud krever en hjemmel i loven, og regjeringen sendte i desember 2018 ut en lovproposisjon om endringer av jordloven mv. til Stortinget. I lovproposisjonen foreslås det å innføre en hjemmel for å fastsette regler om nydyrking av myr i forskrift ut i fra behovet for reduserte klimagassutslipp. Proposisjonen inneholder også andre, mindre opprettinger i lovverket under Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde.

Proposisjonen ble lagt fram i Stortinget før jeg overtok som landbruks- og matminister. Spørsmålet om forbud mot nydyrking av myr er ingen enkel sak, vil jeg likevel si. Jeg vil vise til at forslaget har møtt stor motstand i høringsrunden og har fått stor oppmerksomhet helt til i dag.

Proposisjonen bygger på underlagsmateriale fra Norsk institutt for bioøkonomi, og det er stilt spørsmål om hva de foreslåtte restriksjonene vil bety for jordbruket og klimaet. Flere av disse spørsmålene er det vanskelig for fagmiljøet å gi bastante svar på, med to streker under. Jeg mener likevel at forslaget er basert på forsvarlig kunnskap.

Kunnskapsgrunnlaget knyttet til myr forbedres kontinuerlig. Vi får ny kunnskap, og NIBIOs rapport fra mars 2019, Arealstatistikk: Dyrkbar myr, er et eksempel på det. Rapporten viser at det er et mer sammensatt bilde av tilgangen og fordelingen av dyrkbart areal i Norge enn tidligere. Det understrekes at det er stor lokal variasjon i myrandelen av det dyrkbare arealet rundt omkring i landet. Det mener jeg det er viktig å ta med seg i arbeidet med å fastsette endringer i nydyrkingsforskriften, særlig i forbindelse med hvordan dispensasjonskriteriene skal utformes.

Det framgår av proposisjonen at hovedregelen bør være at nydyrking av myr ikke er tillatt av hensyn til klimaet. Forslaget inneholder imidlertid en dispensasjonsadgang som åpner for at kommuner kan gi tillatelse til nydyrking av myrarealer i særlige tilfeller.

Jeg viser også til flertallet i næringskomiteen, som stiller seg positive til en dispensasjonsordning. Komiteens flertall har også listet opp fem punkter som bør vektlegges i en slik forskrift. Disse flertallsmerknadene vil jeg ta med meg når de endelige dispensasjonskriteriene skal utformes. Det vil jeg måtte vurdere i det videre arbeidet med å fastsette endringer i nydyrkingsforskriften.

Komiteens flertall har i innstillingen understreket at det bør utredes om et forbud mot omdisponering av myr som et klimatiltak, med forskriftsfestet regelverk for dispensasjonsadgang, bør gjelde alle samfunnssektorer, ikke bare landbruket. Det må vurderes i en egen prosess. Stortingsvedtaket som ligger til grunn for denne proposisjonen, knytter seg kun til forbud mot nydyrking, men merknaden er utrolig viktig å ta med seg.

Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg vil vektlegge å finne løsninger som vil ivareta både hensynet til klimaet og hensynet til landbruket i det videre arbeidet med endring av nydyrkingsforskriften, som denne saken egentlig handler om.

Siv Mossleth (Sp) [10:55:15]: I dag spanderte gårdbrukere frokost utenfor Stortinget, og norsk mat gjør oss både god og mett. Norsk landbruk er bærekraftig. Det er fornybart. Det er fotosyntesen, og det er karbonbinding. Jeg er veldig glad for at Senterpartiet i dag har fremmet et forslag i Stortinget om at vi skal ha minst 50 pst. selvforsyningsgrad innen 2026. Det er ikke noe svært mål. Jeg vil nesten si det er et minimum av det vi må ha i en urolig verden, hvor klimaet også står på dagsordenen.

Landbruket i verden er 10 000 år. I Norden er det 6 000 år, og nå klarer denne regjeringa å påstå at det er matproduksjon som er klimaproblemet.

Saksordføreren sier at myr er et lager for store mengder karbon, men vi vet lite, innrømmer han. Han innrømmer uklarheten, men likevel går regjeringa inn for myrdyrkingsforbudet. Samtidig sier han at det skal være mulig å dyrke opp myr, men hva oppnår regjeringa da? En innfører et forbud som en ikke vet om virker. En innfører en dispensasjonsordning som går ut på at det likevel kan dyrkes. Det som skjer, er at regjeringa påfører gårdbrukerne mer byråkrati, større kostnader og sannsynligvis et nei til dyrking.

Til det at vi ikke vet om det virker: Det er ikke bare saksordføreren som sier at han ikke vet om det virker. Nils Vagstad, administrerende direktør i NIBIO, svarer på et leserinnlegg jeg hadde i Nationen:

«Vi har i rapporter omtalt målinger som viser at dyrking ved omgraving ser ut til å redusere utslippene betydelig.»

Så sier han:

«Det er også mulig at det kan skje en netto binding av karbon i den mineraljorda som legges over myrlaget».

Det som gjøres, har ikke klimaeffekt, i hvert fall er det en veldig usikker klimaeffekt. Det er prisen regjeringa er villig til å betale for å holde Venstre i regjeringa.

Stefan Heggelund (H) [10:58:31]: Innen 2030 skal dette landet kutte minst 40 pst. av sine utslipp, og i regjeringsplattformen har vi høynet målet for ikke-kvotepliktig sektor til 45 pst. Norge skal gjennom en stor omstilling – på elleve år skal vi klare dette – og den omstillingen skal vi gjennom i samarbeid med næring og industri. Og det er derfor det for første gang forhandles med landbruk, forhandles med fiskeri, for for første gang har dette landet en helhetlig klimapolitikk for alle sektorer. Det har ikke skjedd før i Norge, men det kom med sentrum–høyre-regjeringen.

Jeg kom nettopp fra en debatt om karbonfangst og -lagring, CCS. Vel, i naturen finnes det også naturlige karbonlagre, og myr er et sånt lager. Etter drenering og oppdyrking vil torven i myren brytes gradvis ned og være en kilde til utslipp av klimagasser. Derfor er det forslaget vi behandler her, viktig, og dette er et forslag som det egentlig har vært enighet om. For det første er det faglig enighet – det er nå det ene – men det andre er at i 2010 var jo Senterpartiet for dette forslaget, da de sendte det ut på høring da de hadde landbruksministeren. Men nå er de i opposisjon, og de er i opposisjon til ethvert klimatiltak. Det er en del av deres opposisjonsrolle, og derfor sier de nå at de er mot.

Vi vil testes fremover på hvilke viktige tiltak vi vil være villige til å innføre i den omstillingen Norge skal gjennom. Ikke alle tiltak kommer til å være populære i alle sektorer. Det er klart at når man setter seg et så ambisiøst mål – både for Norge, Europa og verden – ja, så vil noen av tiltakene bli oppfattet som upopulære. Men det betyr ikke at de ikke er viktige, og det betyr ikke automatisk at de ikke virker.

Jeg er glad for forslaget som ligger på bordet, som Stortinget behandler i dag, og jeg er glad for den enigheten som er. Og så ser jeg at Senterpartiet og Arbeiderpartiet feilet i den første testen. Jeg vet at Arbeiderpartiet i lang tid har prøvd å bygge seg opp klimatroverdighet, men de skal vite at den faller når man feiler når de konkrete forslagene kommer på bordet.

Lars Haltbrekken (SV) [11:01:51]: Klimakrisen verden står midt oppe i, er alvorlig. Skal vi klare å løse den, må hele verden, også Norge, støvsuges for utslipp av klimagasser. Alle må bidra.

Myra lagrer store mengder av karbon, og i tillegg er den levested for en rekke arter i naturen. Derfor støtter SV forslaget om et generelt forbud mot nydyrking av myr. Men det er et stort paradoks, en stor mangel i regjeringens myrpolitikk, for mens de – prisverdig nok – vil forby nydyrking av myr, er de for nedbygging av den samme myra. Så mens bonden får nei til å dyrke myra, kan eiere av kjøpesentre eller parkeringsplasser få ja til å bygge ned den samme myra. Hvis regjeringen virkelig var opptatt av å kutte utslipp av klimagasser og ta vare på den fantastiske naturrikdommen vi finner i myra, så ville de ha stemt for SVs forslag tidligere i år om å forby også nedbygging av myr. Men det gjorde de ikke; de stemte mot vårt forslag. De mener altså det er greit å bygge ned myra så lenge man ikke nydyrker den.

Men jeg må også i anstendighetens navn bemerke at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet – som i dag harselerer over at det tillates etablering av kjøpesentre og parkeringsplasser på myra, mens man forbyr nydyrking – også stemte mot SVs forslag. De stemte også for at det skulle kunne tillates kjøpesentre og parkeringsplasser på myra. Jeg hadde forventet en viss sammenheng i politikken også fra disse partiene.

Så vil jeg legge til at når vi er ute på de internasjonale klimaforhandlingene, da er vi alle skjønt enige om at verden må ta vare på sine myrområder. Norge bruker hvert år store pengesummer på at land som Indonesia skal ta vare på sine myrområder, og jeg tror det er nær enstemmighet blant Stortingets 169 representanter om at Indonesia har et stort ansvar her. Men når vi kommer hjem, da splittes vi, som vi hører i diskusjonen i dag. Når vi blir bedt om å ta vare på våre myrområder, da splittes vi. Jeg skjønner det ikke. Enkelte i denne sal mener altså at det er avgjørende at Indonesia tar vare på myra si, men ikke vi i Norge. Det er flere partier i denne sal som i dag burde ta et alvorlig oppgjør med den skrikende mangelen på sammenheng i egen politikk.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:05:02]: Jeg har lyst til å si at framover er det viktig at vi på tvers av alle partier tenker praktisk når det kommer til matproduksjon og biologiske næringer. For det som er stemningen i denne salen, er egentlig ganske klart blant flertallet av oss som er her, at et nydyrkingsforbud er gjort på et veldig usikkert grunnlag. Det kan vi være ærlige med hverandre om, men det bør få en konsekvens framover: at vi tenker helhetlig og praktisk når det kommer til matproduksjon, hva vi faktisk skal leve av.

For én ting som slår meg, er at ingen her på noe som helst vis har sagt noe om hva den helhetlige konsekvensen har vært av f.eks. en nydyrking som skjedde for 50 eller 100 år siden, eller lengre tilbake enn det.

På bildet bak oss kan vi se dyrket mark. Hvis det ble dyrket opp ved Eidsvoll rundt 1814, har den friske planteveksten – hvis den er utført av en skikkelig fagperson med kyndig kunnskap i agronomi – til sammen gitt så stor binding, at nydyrkingen kanskje har gått i pluss? Det har ingen stilt spørsmål ved. Derfor slår det meg at vi er inne i en tid der vi gjør ganske store, dramatiske valg uten nødvendigvis å tenke godt nok på de helhetlige, langsiktige konsekvensene av forbudsvedtak som kommer. For jeg tror vi kan være ærlige med hverandre om én ting: Hvis vi kan innføre forbud mot nydyrking på dette tynne grunnlaget, er det ganske mange forbud vi kan innføre i Stortinget framover.

Det finnes veldig mange forbudsmessige vedtak som med større sikkerhet kunne gitt en påvirkning i utslipp. Da har jeg lyst til å trekke en parallell til hva som er blitt gjort tidligere i Norge for å skape framtidsoptimisme og håp. Norge har til tider vært et land som folk vandret vekk fra. En av tingene man gjorde da man forsøkte å skape lysere utsikter for folk i landet vårt, var at fellesskapet, staten, bidro til nydyrking, og noen av områdene som ble dyrket opp, var både skog og myrområder. Det bidro til at folk kunne få et levebrød i Norge. Har de områdene gått i pluss klimamessig? Det kan godt hende, men ingen stiller spørsmål ved det.

Jeg vil påpeke at det vi i hvert fall vet, er at Arbeiderpartiets helhetlige politikk gir økt biologisk mangfold i Norge og i verden, det gir lavere utslipp samlet sett i verden fordi det vil øke produksjonen av mat og fôr her, og reduserer importen av soya fra Brasil.

Arne Nævra (SV) [11:08:22]: Jeg har trasket veldig mye i myr i mitt forrige liv, og myrer har tradisjonelt blitt sett på som verdiløs natur – vassjuk mark som er utklekkingsanstalt for mygg og andre plageånder. Slik har det vært historisk. Det gjaldt å få satt plogen nedi dette, få det drenert og dyrket opp. Det var naturlig, og slik vi tenkte.

Men nå vet vi så mye, mye mer. Det er to avgjørende og viktige verdier av myr. Det ene er at karbonlagerfunksjonen, som mange har snakket om her i dag, er uomtvistelig viktig. Det andre er at det er et hjem for veldig mange spesialiserte arter. Det blir veldig fort glemt her i salen, den delen som går på at det er et levested for spesialiserte arter.

Når det gjelder lagring av karbon, mener vi nå at det er sterk dokumentasjon på at myrene betyr enormt mye for lagring av karbon. 950 millioner tonn karbon blir det sagt i flere faglige miljøer, og det tilsvarer Norges årlige utslipp av klimagasser i 60–70 år! Det er perspektivet. Det er størrelsesorden. Verdien er såpass godt dokumentert at vi ikke kan se bort fra den.

Men myrene har også andre funksjoner, som vi heller ikke skal se bort fra. Myra er både en svamp og et filter – det er veldig viktig – og det merker vi når vi har flomtopper, med de klimaendringene som skjer, at myrene betyr veldig mye som vannlager, og de renser vann.

Myra er også et levested for så mange arter. Jeg kunne ramse opp en haug med arter som jeg er sikker på at veldig mange i salen ikke kjenner til. Jeg kunne nevne kvartbekkasin, enkeltbekkasin, dobbeltbekkasin, fjellmyrløper, mange orkidéarter osv. Noen arter bruker myrene bare deler av året – omtrent som en god molteplukker kanskje – men rastende fugler på trekk er helt avhengig av myrer for å raste før de skal videre opp til hekkeplassene, enda lenger opp mot fjellet kanskje.

Jeg sier gjerne at vi skal forvalte havet, skogen og jorda i et tusenårsperspektiv. Når det gjelder myrene, tror jeg sannelig vi må si at vi skal forvalte dem i et evighetsperspektiv. De legger på seg kanskje 1 mm i året, maksimalt, og da snakker vi om ei myr på fem meters dybde som kanskje er 5 000 år gammel. Tenk på det – 5 000 år gammel. Den begynte å vokse da isen trakk seg tilbake i områdene her, f.eks. Det perspektivet må vi ha foran oss.

Som representanten Haltbrekken nevnte, skjer samtidig nedbygging i en så stor grad. Bit for bit forsvinner viktige deler av norsk natur – og det er myra.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:11:39]: Representanten Nævra har erfaring fra leirjord, og vi holder oss til leirjorda. Men de som ikke har leirjord, må kanskje ut på myrjord, så jeg vil anbefale representanten å utvide repertoaret sitt innen jordbruk.

Når en ikke skiller mellom fornybart og fossilt karbon i en sånn debatt, blir det jo bare feil. Det er det fossile karbonet som er problemet, og det er det fornybare karbonet som er løsningen. Det er ganske sterkt å oppleve at en nå får en lovendring hvor en også fra en såkalt – og jeg understreker såkalt – borgerlig regjering med Høyre i spissen innskrenker innholdet i den private eiendomsretten. Og folk lurer på: Hvorfor i all verden gjør en dette? Men det er ganske logisk, for det denne regjeringa står for, er at en trenger mindre jordbruksarealer i Norge – en har egentlig for mye jordbruksareal i Norge. For hvis vi har så mye jordbruksareal som vi har i dag og stadig skal øke importen, får vi overproduksjon i Norge. Derfor er denne regjeringa med på å innskrenke eiendomsretten og legge vansker for nydyrkingen. Nydyrking er det siste en gårdbruker gjør, for det er utrolig kostbart å dyrke jord. Og så er det utrolig kostbart å grøfte og kalke og få en jordstruktur sånn at det blir fruktbart. Det er en enorm investering. Så det er jo veldig godt begrunnet at man dyrker, for da er andre alternativer mindre aktuelle. Alle andre alternativer er egentlig bedre enn det å dyrke jord. Og så skal en her lage ytterligere problemer for dette.

Representanten Reiten sier at Senterpartiet ikke tar klimaet inn over seg. Vi tar det inn over oss på en måte som gir resultater. Vi tar det inn over oss ved å stimulere fotosyntesen slik at plantene vokser bedre og skogen vokser bedre. Dermed fanger plantene og skogen mer CO2. Det er positivt, og det er dobbelt positivt fordi de produktene vi da får, kan erstatte de fossile produktene. Det er jo fantastisk! Men her i salen snakker en ikke om dette, en snakker ikke om plantekultur, jordkultur, skogbruk – en snakker om vern og restriksjoner og mer import. Og så gir en inntrykk av at dette myrdyrkingsforbudet skal løse noe som helst. Det er symbolpolitikk på det verste.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:14:46]: Da vi skrev 1. april, kunne vi notere en sørgelig rekord, og det var langt fra en aprilspøk – så langt det er mulig å komme. På Svalbard hadde vi da, i 100 måneder på rad, satt temperaturrekord med temperaturer godt over det som er normaltemperaturer. Isen smelter. Biomassen i havet trekker nordover i leting etter kjøligere vann. Kysten hos meg i Vestfold er fri for torsk, og i bytte har vi fått en stillehavsøstersinvasjon. Bøndene rapporterer om flere vekstdøgn, men dårligere avlinger fordi det er mer ustabile forhold.

Regnsommeren i 2017 ble avløst av tørkesommeren i 2018. Det hjelper ikke hvor mye østers jeg spiser – klimakrisen er ikke noe vi venter på. Den er her, og den er nå. Da må vi gjennomføre tiltak som faktisk virker, og vi må gjøre det nå. Behagelig blir det ikke, men alternativet er det virkelig ubehagelige.

Myr er, som vi har hørt i dag, fra naturens side et stort karbonlager. Etter drenering og oppdyrking vil torv brytes gradvis ned, og det vil være en kilde til utslipp av klimagasser. Drenering og oppdyrking av myr medfører altså store utslipp av CO2 og av lystgass. Og til tross for ordet «lystgass» er dette alt annet enn lystelig.

Nå blir nydyrking av myr ikke tillatt av hensyn klimaet. Allikevel er det, som vi hører, dispensasjonsadgang, og kommunene kan gi tillatelse til nydyrking av myrarealer i særlige tilfeller. Men alle må bidra, og vi kan ikke lukke øynene selv om én sektor kanskje akkurat nå kan fremstå som viktigere enn en annen sektor. Sjelden har vel det norske ordtaket «Mens graset gror, dør kua» vært mer relevant. For hvis vi dyrker mer gress på urørte myrer, som er det de er best egnet til i all hovedsak, ja så dør kuene om noen år på grunn av klimaendringene. Og da er det en trist dag for landbruk og matproduksjon – ikke i dag, som Senterpartiets ene representant var inne på i sitt innlegg.

Den matjorda vi allerede har dyrket opp, er svært mye bedre egnet til matproduksjon enn den jorda som finnes i myrene, som altså i stor grad egner seg best til gress. De myrene som var mest næringsrike og best egnet til jordbruk, er dyrket opp, slik som i Vestfold, hvor det knapt er myr igjen.

Myr bidrar med et stort naturmangfold. I alt 183 truede arter – vi hørte dem ramset opp, noen av dem, her i sted – og flere av de mest truede naturtypene i Norge er knyttet til våtmarker. Vi har betydelig utslipp fra arealbruksendringer som drenering av myr. Det er beregnet at norske myrer lagrer karbon tilsvarende mange, mange millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller – om man vil – flere hundre år med bilkjøring på norske veier.

Den totale karbonmengden i alle verdens myrer er omtrent like stor som mengden som er i atmosfæren. Et forbud mot nydyrking av myr er et effektiv tiltak som vil bidra til oppfyllelse av Norges klimaforpliktelser.

Willfred Nordlund (Sp) [11:18:02]: Det er spesielt å se den skråsikkerheten som enkelte representanter utøver fra denne talerstolen, når de samme representantene i innstillingen skriver at det er svært usikre anslag som ligger til grunn. Det gikk for så vidt også statsråden inn på i sitt innlegg.

Det betegner denne saken. Det jeg synes at man ikke har klart å ta inn over seg i den forberedende saksbehandlingen, er at et nydyrkingsforbud er svært usikkert, at det tegner til å bli en symbolsak for å grønnsminke miljøprofilen til enkelte parti, samtidig som andre har ansett det som en lav pris å betale i politiske dragkamper i regjeringen.

Det kan oppleves som, og jeg tror for så vidt det er riktig, at norsk matproduksjon, norske bønder, som utgjør en viktig del av den sikkerhetspolitiske grunnen vi har som nasjon, ikke er en større gruppe i denne sammenhengen enn at man kan se på dem som et billig offer.

Et forbud vil altså ramme norsk matproduksjon dramatisk, og det vil kunne hindre vår egen vekst i produksjonen når vi blir flere, som FN for så vidt har sagt vi bør øke. Vi skal altså øke matproduksjonen, og samtidig går man inn for et forbud som egentlig ikke gir noen klare signaler på noen stor effekt. Sågar har de samme rapportinstansene som skrev at dette kanskje kunne være en idé, senere levert rapporter som sier at det kanskje ikke er noen god idé likevel. Og likevel har man altså dette hastverket med å innføre et forbud.

Inkonsekvensen lyser lang vei. Når Sosialistisk Venstreparti og representanten Knag Fylkesnes, som har stått fram som en næringspolitisk guru for SV, i denne saken har tatt diskusjonen om hva som vil være hensiktsmessig for Nord-Norge og for norsk matproduksjon i nord, er det bare sørgelig – særlig samtidig som man i den ene merknaden skriver at det er 3 500 mill. tonn, og i den neste merknaden skriver at det er 950 mill. tonn. Det viser akkurat det jeg sier: Her er det en enorm usikkerhet, og det skader norsk matproduksjon. Man kan ikke synliggjøre at det gir de konsekvensene man hevder det skal ha.

Noen sier at det er usikkert. Det var for så vidt representanten Ebbesen fra Høyre inne på at det kunne være, mens en annen representant fra Høyre sier at dette er det ultimate svaret og faktagrunnlaget. Vi har ikke fakta, og det er derfor synd for klimakampen, som vi alle sammen skal være med på, at myrdyrkingsforbud skal bli det store mantraet når det rammer en næring som vi er så avhengig av – samtidig som vi har så store utfordringer. Det bør ikke bli vedtatt, for vi har i dag ikke et godt nok grunnlag, og vi har ikke på plass et rammeverk som sier hva som vil være hensiktsmessige løsninger for å ta vare på de viktige våtområdene, samtidig som vi balanserer klimahensynet opp mot øvrige hensyn som skal tas – herunder norsk matproduksjon.

Ketil Kjenseth (V) [11:21:21]: Dette er på den ene siden en debatt om arealbruk og matproduksjon, og på den andre siden er det en debatt om klima. Det er vel egentlig derfor saken ligger på bordet, men jordloven ligger til næringskomiteen. Jeg må si at Arbeiderpartiet legger ganske mange forslag om å kutte klimagassutslipp på bordet, men så er ikke klimapolitikerne her. Dette er noe av det billigste en kan gjøre, og så er det et fravær av de som ønsker å bruke mye penger – også mye penger på å bevare regnskog og myr på det asiatiske kontinentet bl.a. Det blir å kjøpe seg litt fri.

Til representanten Sandtrøen: Vi er fra Innlandet begge to, og vi har nærheten til Østerdalen, Gudbrandsdalen og Valdres, med mye melkeproduksjon, også mye oppdyrket areal oppe i høgden og mye areal som er i ferd med å gå ut av drift. Det er mye billigere å holde den jorda i hevd, produsere gras og holde det i kretsløpet enn å bruke så vanvittig mye penger på å dyrke opp nytt areal.

Når vi ser på den utfordringen vi hadde i fjor sommer, med den tørkesommeren, minner det oss på betydningen av å ha vann og vanningsanlegg, men også det å ha grasarealer i drift. Det bringer en dimensjon inn i debatten som foreløpig ikke har vært her, og det er klimatilpasning. Myrområdene er med på å holde på vann, i stor grad. Det er viktig. Vi har i Gudbrandsdalen og Østerdalen hatt store utgifter knyttet til flom de siste årene, og avlingsskader etter tørkesommeren i fjor kostet oss 1,6 mrd. kr. Klimatilpasning kommer til å bli en av de store utfordringene for oss på kort sikt. Da handler det om å ikke bygge nye dreneringsanlegg og gjøre store inngrep, for å holde på det vannet. Vi har magasiner som kan hjelpe oss med å holde de vannmassene unna, som har rent ned gjennom dalene våre og tatt med seg mye areal. Det er også en del av denne debatten og et perspektiv som jeg synes mangler.

Så er CO₂ en utfordring, uansett om det kommer fra fossilt eller fra biologisk karbon. Det er en utfordring, og dette er noe av det billigste tiltaket vi kan gjøre. Landbruket skal også ta sin del av det kuttet vi står overfor. Da skjønner jeg ikke at en kjemper for å skulle bruke så vanvittig mye penger på noe som i tillegg gir oss minus på andre siden. Landbruket burde kjempe for den klimatilpasningen og det mest kostnadseffektive tiltaket nå.

Siv Mossleth (Sp) [11:24:39]: Landbruket vil ta klimaansvar. Landbruket har utarbeidet 30 tiltak for miljøet som de fronter, og som de vil ta ansvar for å få til. Representanten Ebbesen sier at myrforbudet er et svært viktig ledd i å nå FNs klimamål. Det er direkte feil, og det er feil på feil i grunnlaget for denne saken. Eksempelvis står det at bare tolv kommuner blir berørt. Sånn er det ikke. Bare i Nordland har 17 kommuner uttalt seg. De ønsker ikke myrforbudet. Fylkesmannen i Nordland sier at om lag 45 pst. av dyrkingsreserven i fylket er myr. Viktige landbruksregioner som Lofoten, Vesterålen og ytre Helgeland har i realiteten ingen andre alternativ til nydyrking enn myr.

Så ber jeg ministeren og regjeringen huske at i Nordland har vi ikke 3 pst. dyrket mark. Vi har bare 1,4 pst. dyrket mark, men vi har ganske mye myr. Andres Bryn m.fl. fra NIBIO la i 2018 fram en rapport som viste at det norske myrarealet er 28,8 mill. dekar, nesten 9 pst. større enn før antatt. Til sammenlikning må jeg opplyse om at landbruksarealet i Norge er bare 9,8 mill. dekar. Så jeg er ikke bekymret for at myra blir borte, selv om det skal være mulig i framtiden å produsere mat på den. Jeg har traska mye i myr, noen ganger til fortvilelse, andre ganger til stor glede over moltebær og planter. Det som finnes på myra, er verdt å ta vare på, og matproduksjon på myr kommer ikke til å ødelegge dette. Det er ikke myrdyrking som har skapt klimautfordringene verden står overfor, og det er ikke et forbud mot å dyrke mat på myr som kan redde klimaet.

Så lurer jeg på: Når regjeringen innfører dette, hva har de tenkt å gjøre med de mange gårdbrukerne som ikke får dyrket areal? Hvor stor bli erstatningsordningen i tiden framover?

Geir Pollestad (Sp) [11:27:52]: Etter å ha høyrt debatten i dag trur eg me skal vera veldig glade for at forgjengarane og forfedrane våre fekk dyrka og sett i stand dette landet før me fekk regjeringa Solberg. Og så reagerer eg litt når det nærmast vert framstilt som at Senterpartiet ønskjer å byggja ned all myr. Sjølvsagt skal me ikkje nydyrka all myr. Dette handlar om ein skal innføra eit generelt forbod eller ikkje.

Det heng heller ikkje på greip når ein prøver å framstilla det som at dersom ein er imot forbod mot nydyrking av myr, er ein nærmast imot å ta klimaet på alvor. Landbruket er ein av dei sektorane som har redusert utsleppa sine, og eg understrekar at òg i Senterpartiet sitt forslag går me inn for at klimaet kan vera eit omsyn. Men me ønskjer ikkje eit generelt forbod.

Så er eg òg glad for, og det er viktig å understreka, at det vedtaket som fleirtalet i Stortinget i dag fattar, ikkje er eit pålegg til regjeringa om å innføra eit generelt forbod. Det står i lovteksten at ein «kan» innføra eit generelt forbod mot nydyrking av myr. Sånn var det jo òg i 2010, som det vart vist til. Den raud-grøne regjeringa lurte på: Kan dette vera noko? Me føreslo det, me sende det på høyring, me las høyringsutsegnene, me las faktagrunnlaga, og så konkluderte me med: Nei, dette er eit dårleg tiltak, det ønskjer me ikkje å gjennomføra. Eg trur at litt av forskjellen på denne regjeringa og den som var, var at me lytta. Me lytta på dei innspela som kom, me føreslo det, me høyrde, me såg på kunnskapen – og konkluderte med at det ønskte me ikkje.

Så er eg òg glad for at statsråden i dag har bekrefta at det faktisk vil vera moglegheit for dispensasjon òg for myr over ein meter. Det er ei endring frå då komiteen behandla saka og statsråden svarte på spørsmål der, då det vart sagt at det skulle vera eit totalt forbod for myr over ein meter. Eg vil oppfordra statsråden til å bruka det handlingsrommet til å gje eit raust høve til dispensasjon som ikkje berre tek utgangspunkt i brukaren og garden, men som òg tek utgangspunkt i kva for klimagassutslepp ei eventuell nydyrking vil kunna gje.

Steinar Reiten (KrF) [11:30:46]: Jeg har lært å kjenne representanten Lundteigen som en grundig og etterrettelig person, og derfor ble jeg skuffet over innlegget hans her i stad. Lundteigen sier at regjeringen mener at vi trenger mindre jord i dette landet, at vi ikke snakker om plantekultur. Denne regjeringen er i ferd med å nå en målsetting om at vi ikke skal bygge ned mer enn 4 000 mål dyrka mark i året. Det er mål som den rød-grønne regjeringen ikke var i nærheten av å nå da Senterpartiet satt med landbruks- og matministeren.

Lundteigen sier at vi er bakpå i forhold til norsk landbruk. I Granavolden-erklæringen har Kristelig Folkeparti fått gjennomslag for at hovedlinjene ligger fast i norsk landbrukspolitikk, at vi skal ha et variert landbruk med ulike bruksstørrelser over hele landet – en regjeringserklæring som ivaretar interessene til den norske bonden.

Så vil jeg til slutt stille et spørsmål til Lundteigen. Det står i komitéinnstillingen:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, vil understreke at det er et effektivt tiltak for å redusere karbonutslipp å ta vare på norsk myr og våtmark.»

Det er en merknad som er forankret i konklusjonene til FNs klimapanel, et nettverk av tusenvis av forskere som konkluderer med at vern av myr og våtmark på global basis er et svært viktig tiltak for å hindre klimautslipp. Sitter Senterpartiet på kunnskap som bestrider det som FNs klimapanel har kommet fram til? I tilfelle vil jeg være svært takknemlig om representanten Lundteigen kan dele den kunnskapen med oss.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:32:58]: Representanten Ketil Kjenseth snakket om betydningen av å ta i bruk jorda i hele landet. Det er helt riktig, og derfor skal vi senere i dag behandle et forslag fra Arbeiderpartiet om nettopp å ta i bruk jorda i hele landet. Forslaget inneholder bl.a. et punkt om «hvordan matjorda i hele landet kan brukes og tilpasses klimaendringene for å øke produktiviteten og forbedre agronomien».

Jeg kommer til å følge med på om representanten Kjenseth stemmer for det forslaget. Hittil ser det ikke ut som om han har tenkt å gjøre det, i hvert fall hvis han skal følge høyreregjeringen.

Forsvarets forskningsinstitutt påpeker at det er usikkert om Norge kan ha f.eks. en stor soyaimport i årene som kommer. Kina gjør også et viktig inntog i det markedet, og det viser at vi må forsterke vår egen matproduksjon og øke beitebruken. Det gir bedre sikkerhet for folk i Norge, lavere utslipp samlet sett i verden og større verdiskaping. Det er Arbeiderpartiets politikk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:34:12]: Først til representanten Steinar Reiten: Jeg vil berømme Kristelig Folkepartis innsats når det gjelder jordvernet. Hadde det ikke vært for Kristelig Folkeparti, hadde vi ikke fått slike klare og gode formuleringer om jordvern, så det er Kristelig Folkepartis store fortjeneste.

Når det gjelder Granavolden-erklæringen, er det presist at hovedlinjene ligger fast. Jeg vil anbefale Kristelig Folkeparti å følge med på hva departementsråd Leif Forsell sier når han er på møter rundt omkring. Han sier at det er nok areal i Norge. Leif Forsell er en meget dyktig fagmann. Han ser sammenhenger, han ser helheten. Han ser at dersom en øker arealene i Norge samtidig som en øker importen, får en overproduksjon. Det er jordbrukets og samfunnets største problem – en produserer en vare som ikke er noe verdt.

Når det gjelder karbon og omdanning av karbon, som vi snakker om her, snakker vi om det som skjer nedi jorda. Vi snakker om det som er karbon nedi jorda som følge av røtter. Det er klart at enhver dyrking av jord innebærer at det blir en større omdanning av humus i jorda enn om en ikke dyrker jorda. Sånn er det overalt. Det er tilsvarende i skogbruket. Hvis en bare lar skogen stå og tror at den tar opp like mye CO2 når den står og står og står – akkurat som en gammel okse som er i båsen hele tida, og som til slutt ikke vokser mer – og tror at en kan fortsette med det, fordi en kan få et større karboninnhold i jorda hvis skogen bare står og står, er en på feilspor sett i forhold til det faglige grunnlaget.

Vi er i en meget krevende situasjon. Aftenposten setter på lederplass i dag spørsmålstegn ved om et aktivt skogbruk er fornuftig eller ikke. Stikk den! Aftenposten setter spørsmålstegn ved om det er fornuftig å bruke skogen. Det viser hva slags klima vi har i dag, og hva slags situasjon vi er i – det faglige blir forlatt.

Det er helt opplagt at vi nå må få en diskusjon om hvordan vi driver jordbruket vårt, hvordan vi driver skogbruket vårt, altså at vi kan forene de forskjellige hensynene, men vi må jo drive jorda. Vi er nødt til nydyrke jord, vi er nødt til å drive skogen for å få fram det grønne karbonet som kan erstattet det fossile. Det er det store. Det som her erstatter det fossile, kommer fra atmosfæren. Det reduserer CO2-innholdet. Det er det eneste systemet for karbonfangst og -lagring som fungerer i dag – og det er helt gratis for staten. Så snakker man det ned, og det reagerer jeg sterkt på.

Jeg håper at vi kan få en allianse hvor Miljøpartiet De Grønne og SV kan diskutere driftsmåter i jordbruket og skogbruket framover. Da kan vi få en framtidsrettet politikk.

Statsråd Olaug V. Bollestad [11:37:29]: Først har jeg lyst til å si at dette har vært den første debatten i den første saken siden jeg ble statsråd, og det synes jeg har vært spennende. Jeg har lyst til å si takk til komiteen. Vi skal ha flere saker.

Jeg vil komme med en kommentar til Geir Pollestad, som snakket om 1 meters dybde. Det jeg sa i mitt innlegg, og som jeg også sa i replikkrunden, gjelder det flertallet har sagt i de fem punktene som skal vektlegges i en ny forskrift. Disse punktene er noe annerledes enn det som er utformet, om man sammenligner med forslaget proposisjonen egentlig hadde. De nevner ikke grensen mellom grunn og dyp myr. Sett i lys av den flertallsmerknaden tenker jeg derfor at når det gjelder hvordan de endelige dispensasjonskriteriene skal utformes, må jeg vurdere og komme tilbake til det. Men jeg legger merke til at det ligger ingen grense i noen av de fem punktene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:38:57]: Jeg synes det er viktig å få fram det faglige faktum at når en gårdbruker står i valget mellom å dyrke fastmark eller myr, velger de aller fleste fastmark sjøl om det er enorme steinmengder der, helt oppe i 500 kubikk per dekar. Hvorfor gjør man det? Det er fordi stein fjerner man bare én gang. Da er man ferdig med det. Men vann som er i myra, kommer hele tida, det er hele tida et problem, så myr er det siste man går inn i. Derfor er denne diskusjonen veldig lite interessant, for det er ikke noe problem med den myrdyrkingen som vi har i dag. Vi må sette inn støtet på helt andre områder, nemlig på driften av jorda og driften av skogen. Der kan statsråden gjøre store ting hvis hun har mot og tør å snu på regjeringas politikk.