Stortinget - Møte tirsdag den 14. mai 2019

Dato: 14.05.2019
President: Morten Wold

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Vi går da til votering.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Presidenten foreslår at utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker holdt i Stortingets møte 9. mai vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Audun Lysbakken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utøve sin eiermakt i våpenselskapet Nammo for å legge ned Nammos eksportkontor i De forente arabiske emirater, som deltar i krigen mot Jemen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 96 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.26.48)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om definisjonen av krig og borgerkrig bør endres for å hindre salg av militært materiell til land som deltar i væpnede konflikter med store sivile lidelser.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om skillet mellom varekategori A og B bør endres for å sikre at norsk militært utstyr ikke brukes i strid med folkeretten.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvorvidt etableringen av salgskontoret i De forente arabiske emirater som deltar i krigen i Jemen, er forenlig med norske folkerettslige avtaler og forpliktelser.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.27.07)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:71 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om eksport av norsk militært materiell til krigsområder – vedlegges protokollen.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at 90 representanter hadde stemt for komiteens innstilling og 6 representanter hadde stemt imot.

(Voteringsutskrift kl. 20.27.34)

Marit Knutsdatter Strand (Sp) (fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Det er åpenbart flere som har stemt feil, og da tar vi voteringen en gang til.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 96 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.28.06)

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i andre lover som følge av lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven)

I

Lov 31. mars 1949 nr. 3 om bygging og sikring av drivstoffanlegg (drivstoffanleggloven) oppheves.

II

1. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. gjøres følgende endringer:

§ 7 første til tredje ledd skal lyde:

Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn, herunder personer som nevnt i § 2 femte ledd, har taushetsplikt overfor uvedkommende om det som de i sitt arbeid får kjennskap til om en kundes forhold. De må heller ikke gjøre bruk av det i ervervsvirksomhet. Taushetsplikten etter første og andre punktum og forvaltningslovens bestemmelser gjelder også for personer og institusjoner utenfor Finanstilsynet som mottar opplysninger underlagt lovpålagt taushetsplikt fra Finanstilsynet.

Taushetsplikten etter første ledd og forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor Norges Bank, andre EØS-staters sentralbanker eller tilsynsmyndigheter som fører tilsyn som nevnt i § 1, herunder Den europeiske sentralbank, Den europeiske banktilsynsmyndighet, Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner, Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, Det europeiske råd for systemrisiko og EFTAs overvåkingsorgan. Taushetsplikten gjelder heller ikke overfor Nasjonal sikkerhetsmyndighet ved deling av informasjon som er nødvendig for at sikkerhetsmyndigheten skal kunne utføre lovbestemte oppgaver. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at Finanstilsynet gir opplysninger til regulert marked med tillatelse etter verdipapirsentralloven eller sentral motpart med tillatelse etter verdipapirhandelloven, om forhold som er nødvendig for utførelsen av disse institusjonenes lovbestemte oppgaver.

Departementet kan gi forskrift om at taushetsplikten ikke skal gjelde overfor tilsynsmyndigheter fra land utenfor EØS når disse fører tilsyn etter andre ledd første punktum. Departementet kan gi forskrift om Finanstilsynets utveksling av opplysninger med de myndigheter og organer taushetsplikten ikke gjelder overfor.

Nåværende andre til sjette ledd blir fjerde til åttende ledd.

2. I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. gjøres følgende endringer:

§ 11 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Hovedstyret kan bestemme at den som skal utføre arbeid eller tjeneste for banken, utføre arbeid for en tjenesteleverandør til banken, eller for øvrig ha adgang uten følge til Norges Banks bygninger, må fremlegge uttømmende politiattest etter politiregisterloven § 41 nr. 1, eller tilsvarende utenlandsk politiattest, dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.

§ 11 nytt femte ledd skal lyde:

Hovedstyret kan bestemme at det skal innhentes kredittopplysninger om den som skal utføre arbeid eller tjeneste for banken, utføre arbeid for en tjenesteleverandør til banken, eller for øvrig ha adgang uten følge til Norges Banks bygninger, dersom sikkerhetsmessige behov tilsier det.

3. I lov 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i forsvaret skal § 1 andre ledd lyde:

Politimyndighet kan også utøves overfor den som opptrer i strid med forbud gitt i medhold av sikkerhetsloven § 7-5.

4. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) skal § 6-2 a første ledd andre punktum lyde:

Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan i særskilte tilfelle og i korte tidsrom uten tillatelse fra myndigheten ta i bruk frekvenser som er tildelt andre, når dette er nødvendig tiltak for forsvarlig sikring av konferanserom, jf. sikkerhetsloven § 5-5.

5. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal § 196 første ledd bokstav c lyde:

  • c) sikkerhetsloven § 7-5, jf. § 11-4.

6. I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering skal § 22 sjette ledd lyde:

Opplysningar som er graderte etter sikkerhetsloven, skal førast i eit gradert register.

7. I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endringer:

§ 20-7 første ledd første punktum skal lyde:

Dersom et tiltak krever bruk av skjermingsverdig informasjon etter sikkerhetsloven § 5-2 og § 5-3, eller tiltaket berører et objekt som Forsvarsdepartementet har utpekt som skjermingsverdig i medhold av sikkerhetsloven § 7-1, er tiltaket unntatt fra kapittel 20 til 25 i loven her.

§ 20-8 første ledd skal lyde:

Dersom tvingende sikkerhetshensyn gjør det nødvendig, kan hvert departement innen sitt myndighetsområde beslutte at et tiltak som skal utføres i tilknytning til et byggverk eller objekt som er utpekt som skjermingsverdig i henhold til sikkerhetsloven § 7-1, helt eller delvis skal være unntatt fra bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

8. I lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner skal § 3 andre ledd lyde:

Militære myndigheter skal se til at de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov, blir overholdt i områder der personer ikke har adgang etter sikkerhetsloven § 7-5.

9. I lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret skal § 24 d fjerde ledd lyde:

Dersom det kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjon i rapportene blir kjent for uvedkommende, skal slik informasjon sikkerhetsgraderes etter sikkerhetsloven § 5-3.

10. I lov 16. desember 2016 nr. 92 om undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret skal § 19 andre ledd andre punktum lyde:

For sikkerhetsgraderte opplysninger gjelder sikkerhetsloven § 5-4.

III

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Anette Trettebergstuen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å overføre støtteordninger, som i dag gis til kunst- og kulturinstitusjoner fra Kulturrådet og fra Kulturdepartementet og som ikke er gjenstand for fagfellevurderinger, til regionale folkevalgte organer.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 87 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.29.39)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2020 starte arbeidet med avvikling av gaveforsterkningsordningen. Regjeringen bes legge frem en vurdering av hvilke aktører som mister større midler ved en nedlegging av ordningen, og hvordan disse eventuelt skal kompenseres.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge og utrede hvilke statlige støtteordninger fra Kulturrådet og departementer eller direktorater som i dag gis direkte eller gjennom statlig forvaltning til lokale og/eller regionale kultur-, idretts- og frivillighetsformål, og foreslå hvilke av disse som bør kanaliseres og forvaltes av lokale eller regionale folkevalgte organer.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget etter de varslede utredninger og dialogrunder mellom Kulturdepartementet og de nye regionene, slik at Stortinget kan beslutte hvilke konkrete kulturoppgaver som skal overføres til regionalt nivå, samt hvilke kunst- og kulturinstitusjoner som skal ha nasjonal og/eller regional status.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 50 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.30.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 8 (2018–2019) – Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Prop. 25 S (2018–2019) – Endringer i statsbudsjettet 2018 under Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 3 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Sheida Sangtarash satt frem fire forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest opprette flere nye LIS1-stillinger, i tråd med Helsedirektoratets anbefaling, og deretter sørge for at det gjøres årlige vurderinger av behovet for LIS1.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning der et visst antall av de nye LIS1-stillingene kobles til ALIS-stillinger.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skaffe en presis oversikt over omfanget av såkalte postleger i sykehusene og komme tilbake til Stortinget med tiltak for at arbeidsoppgavene som i dag utføres av postleger, i fremtiden utføres av leger i LIS1-tjeneste.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, etter at Grimstad-utvalget har fremmet sin rapport, legge frem en opptrappingsplan for å øke antallet norske studieplasser i grunnutdanningen i medisin, slik at utdanningskapasiteten svarer bedre til helsetjenestens behov for leger.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:78 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Knutsdatter Strand, Willfred Nordlund og Siv Mossleth om at utdanningen av legespesialister skal svare til helsetjenestens behov – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 51 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.31.27)

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt ti forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Ingvild Kjerkol på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Ingvild Kjerkol på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 4–8, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 9 og 10, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 4–8, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti .

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa leggje fram ei eiga sak for Stortinget om konsekvensane for pasienttilbodet i spesialisthelsetenesta i Helse Møre og Romsdal HF, som følgje av at helseføretaket skal spare inn om lag 500 mill. kronar i årlege driftskostnader for å realisere bygging av nytt sjukehus på Hjelset.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge Stortingets vedtak nr. 750 (2017–2018) og umiddelbart instruere Helse Møre og Romsdal HF om å ikke legge ned fødeavdelingen i Kristiansund. Eventuelle framtidige endringer i fødetilbud og beredskap må legges fram for Stortinget (jf. helseforetaksloven § 30).»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa syte for at Helse Midt-Norge stansar Helse Møre og Romsdal HF sitt vedtak frå 27. mars 2019 om kutt i døgnbehandling ved Sjøholt DPS.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre vidare drift i rehabiliteringstilbodet ved Aure og Mork.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringa stanse prosessen med outsourcing av reinhaldstenester ved sjukehusa i Molde og Kristiansund.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 77 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.32.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa følgje opp Stortinget sitt vedtak nr. 750 (2017–2018) og ikkje godkjenne nedleggjing av fødeavdeling i Kristiansund før oppstart av det nye sjukehuset på Hjelset er fastsett. Ein ber regjeringa kompensere for dette i kommande budsjett.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 62 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.32.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa syte for at Helse Møre og Romsdal HF erstattar dagens tverrgåande klinikkleiing med stadleg leiing ved dei somatiske sjukehusa i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda. Stadleg leiar skal ha fag-, personal-, og økonomiansvar på kvart sjukehus.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 79 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.33.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa følge opp Stortingsvedtak nr. 750 og ikkje godkjenne nedlegging av fødeavdeling i Kristiansund, før fødeavdeling i det nye sjukehuset på Hjelset er i drift.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Arbeiderpartiet har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 51 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.33.40)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:79 S (2018–2019) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Geir Inge Lien og Per Olaf Lundteigen om å stoppe økonomisk motiverte kutt i pasienttilboda i helseføretaka og stanse nedlegging av fødeavdeling og døgnbehandling ved DPS og rehabilitering i Møre og Romsdal – vedtas ikke.

II

Dokument 8:113 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sheida Sangtarash og Audun Lysbakken om å stoppe nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa syte for at spesialisthelsetenesta i Helse Møre og Romsdal HF ikkje reduserer i tilbod som rammar kommunane, før dei er i stand til å handtere dei nye oppgåvene og før eit tilsvarande tenestetilbod er bygd opp i kommunane.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i oppdragsbrevet til helseforetakene legge føringer mot outsourcing av renholdstjenester.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 51 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.34.41)

Votering i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Redegjørelse av helseministeren om IKT-området i Helse Sør-Øst – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 2, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 4, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake driftskonsesjonen til Nussir ASA for gruvedrift ved Repparfjorden og ikke gi driftskonsesjon til Nordic Mining for gruvedrift på Engebøfjellet.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 88 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.35.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike alternativer som reduserer behovet for land- og fjorddeponi til et absolutt minimum før driftskonsesjon for gruvedrift på Engebøfjellet gis.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 86 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.35.59)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå tiltak for å øke gjenbruk og resirkulering av byggeavfall, infrastruktur som ikke lenger er i bruk (f.eks. nedgravde rør og kabler), samt annet bygge-, nærings- og husholdningsavfall, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgangsmasser fra gruvedrift kan gjenbrukes i større grad enn i dag for å øke ressurseffektivitet og redusere behovet for deponi, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.36.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse driftskonsesjonen og gjøre en fiskerifaglig vurdering som kartlegger konsekvensene av et sjødeponi i Repparfjorden.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.36.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et generelt krav om at alternativer som reduserer behovet for land- og fjorddeponi til et absolutt minimum, er utredet før driftskonsesjon for gruvedrift gis.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 19 stemmer ikke bifalt

(Voteringsutskrift kl. 20.37.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:83 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra, Freddy André Øvstegård, Lars Haltbrekken, Solfrid Lerbrekk, Petter Eide, Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås og Sheida Sangtarash om å stanse planene om sjødeponi i Repparfjorden og Førdefjorden – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 85 mot 8 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.37.37)

Votering i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten har Lars Haltbrekken satt frem to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til en lovhjemmel for marine verneområder i den eksklusive økonomiske sonen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for vern av 10 pst. av Norges territorialfarvann og eksklusive økonomiske sone innen 2020, inkludert områdene anbefalt av Rådgivende utvalg for marin verneplan i 2003.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:70 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om marine verneområder i den eksklusive økonomiske sonen – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen bifalt med 90 mot 8 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.38.28)

Presidenten: I sak nr. 11 foreligger det ikke noe voteringstema.

Votering i sak nr. 12

Presidenten: Sak nr. 12 er andre gangs behandling av lovsak og gjelder lovvedtak 55.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Forrige kapittel
Neste kapittel