Stortinget - Møte tirsdag den 14. mai 2019 *

Dato: 14.05.2019
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 264 S (2018–2019), jf. Dokument 8:79 S (2018–2019) og Dokument 8:113 S (2018–2019))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 7 [15:33:25]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Geir Inge Lien og Per Olaf Lundteigen om å stoppe økonomisk motiverte kutt i pasienttilboda i helseføretaka og stanse nedlegging av fødeavdeling og døgnbehandling ved DPS og rehabilitering i Møre og Romsdal, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sheida Sangtarash og Audun Lysbakken om å stoppe nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund (Innst. 264 S (2018–2019), jf. Dokument 8:79 S (2018–2019) og Dokument 8:113 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Komiteen har til behandling to representantforslag, som begge omhandler helsetilbud ved helseforetaket i Møre og Romsdal. Det er representantforslag fra Senterpartiet og SV. Det fremmes i alt åtte forslag som i hovedtrekk går ut på å stanse sammenslåingen av fødetilbudene i Kristiansund og Molde, og stans av kutt i døgnbehandling ved Sjøholt DPS. Det foreslås videre drift av rehabiliteringstilbudet ved Aure og Mork. Man ber også om en sak til Stortinget der konsekvensene som følge av at helseforetakene skal spare om lag 500 mill. kr årlig for å kunne realisere bygging av nytt sykehus på Hjelset, blir synliggjort. Jeg regner med at partiene som har fremmet disse forslagene, gjør nærmere rede for dem.

I svarbrevet fra helseministeren påpekes det at det er styrene i helseforetakene Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge som har ansvar for å fastsette budsjettene, og som også må vurdere tiltakene og hvorvidt tiltakene som foreslås, er forsvarlige. Det understrekes også at helseministeren legger til grunn at omstillinger og tiltak skal skje i dialog med berørte brukere og ansatte og kommuner.

Når det gjelder dialogen med kommunene på Nordmøre, ble det fra ordførerne argumentert med at en sammenslåing av fødeavdelingene i Kristiansund og Molde ville være ugyldig, og det ble vist til anmodningsvedtak 750 fra 24. mai 2018, der «Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner». Helseministeren besvarte dette med at en sammenslåing av fødetilbudene før nytt sykehus står ferdig ikke er et brudd på Stortingets anmodningsvedtak, men understreker at eventuelle endringer i fødetilbudet ikke må svekke det samlede fødetilbudet.

Komiteen er, som forslagsstillerne i begge disse sakene, opptatt av at helseforetakene skal yte gode og likeverdige tjenester til alle som trenger det, uavhengig av bosted. Foretakene er også forpliktet til å følge nasjonal helsepolitikk.

Når det gjelder rehabiliteringstilbudet ved Mork og Aure, mener forslagsstillerne at kutt i sengekapasiteten i spesialisert rehabilitering er i strid med styringskravene i oppdragsdokumentet for 2019 om at ingen endringer i spesialisthelsetjenesten som vil ramme kommunene, skal skje før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene.

Etter styremøtet i Helse Møre og Romsdal 27. mars i år er det vel forslaget om å slå sammen fødeavdelingene i Kristiansund og Molde som har vakt sterkest reaksjoner, selv om også rehabiliteringstilbudet i Mork og Aure har blitt gjenstand for oppmerksomhet og diskusjon. Så har denne saken utviklet seg nær sagt fra dag til dag siden dette styremøtet. Sammenslåingen av fødeavdelingene har ført til at flere Nordmøre-kommuner nå har sagt opp samhandlingsavtalen med helseforetaket. Det er etablert en bunadsgerilja. Nestleder i styret valgte å trekke seg. Administrerende direktør ble bedt om å gå av. Den samme administrerende direktøren varslet at han ville tilrå styret å utsette samlingen av fødetilbudene på styremøtet som skal avholdes i morgen, 15. mai.

Det er viktig å få sagt at så lenge man holder fast på foretaksmodellen slik den foreligger, er det styret i Helse Møre og Romsdal som må ta stilling til tiltakene. Det er også dette styret som har ansvar for å få den økonomiske situasjonen under kontroll, og det er styret som må sikre at ansvaret for gode og forsvarlige tjenester til befolkningen fortsatt er oppfylt, også etter styremøtet som skal avholdes i morgen. Men jeg registrerer at konstituert direktør i Helse Møre og Romsdal i sin innstilling til morgendagens styremøte ber om en utsettelse av sammenslåingen av fødeavdelingene i Kristiansund og Molde. For min egen del vil jeg si at jeg synes det er en klok tilrådning, sett i lys av uroen som marsvedtaket har skapt.

Jeg har stor forståelse for at tiltakene som ble foreslått, skapte bekymring og ble diskutert av både helseforetak og kommuner, for både helseforetak og kommuner har et felles ansvar for å levere gode helsetjenester til befolkningen. Jeg forventer også at når det gjelder samhandlingsavtalene som er sagt opp, setter helseforetaket seg ned sammen med de berørte kommunene og får på plass nye avtaler før de gamle går ut.

Det store bildet er nå slik at Norge er blant de land i verden som det er aller tryggest å føde i. Stadig færre kvinner og barn blir skadet i forbindelse med fødsel. Vi har sørget for en kraftig økning i antall jordmødre i kommunene, og vi har styrket helsestasjonene. Kvinner er mer fornøyd med fødsels- og barselomsorgen i 2017 sammenlignet med 2011. Men allikevel er det alltid lurt å lytte til de bekymringene som kommer når vi har en sak som den fra Møre og Romsdal. Norge trenger flere barn, sa Erna Solberg. Da må også vi som ansvarlige politikere sørge for at kvinner over hele landet føler seg trygge.

Ingvild Kjerkol (A) []: Denne saken, eller disse sakene, handler om at helseforetakenes trange budsjettrammer fører til kutt i helsetilbudet i Møre og Romsdal. Regjeringen har ikke villet gå vekk fra ABE-reformen. Den har ikke blitt med på å styrke vår felles helsetjeneste med nok midler. Helseministeren driver en kronisk underfinansiering av vår felles helsetjeneste. I Møre og Romsdal skal det kuttes i psykiatri og i rehabiliteringstilbudet, de har skapt usikkerhet om fødetilbudet, og de vil sette renholderne ut til private for å spare penger.

I Arbeiderpartiets alternative budsjett prioriterer vi 1,65 mrd. kr mer til sykehusene. Det ville ha medført 54 mill. kr mer til Helse Møre og Romsdal helseforetak.

En kronisk underfinansiering av vår felles helsetjeneste gir konsekvenser. Det vi ser, er at helseforetakene kutter i rehabiliteringstilbudet og i psykiatrien – tilbud som på sikt nok kan tenkes å være kommunenes ansvar eller løses i samarbeid mellom kommuner og helseforetak, men de kutter før et kommunalt tilbud er bygd opp, og situasjonen over hele landet er at det særlig kuttes i rehabiliteringsplasser.

Helseministeren sier at han har innført den gylne regel i sykehusene, om at psykiatrien skal prioriteres. Den måles i kostnadsvekst, og vi ser at kuttene i Sjøholt DPS er et kostnadskutt som ikke følges opp med en tilsvarende vekst i andre deler av tjenesten, ved andre distriktspsykiatriske sentre. Derfor er kuttet også i strid med foretakets prioriteringer om at DPS-ene skal prioriteres.

For å spare penger har foretaket besluttet å outsource renhold, noe som ifølge foretakets egen risiko- og sårbarhetsanalyse vil gi dårligere smittevern og svekket beredskap. Til tross for at helseforetak for øvrig er på vei bort fra en sånn type organisering av renholdet, har regjeringen gitt økonomisk stimuli til å outsource denne typen tjenester gjennom ordningen med nøytral moms. Vi i opposisjonen stemte imot å innføre nøytral moms fordi vi mener at oppgaver som renhold og kantinedrift er av kritisk betydning for sykehusdriften og pasienttilbudet.

Alle kvinner i Norge skal ha et fødetilbud hvor de kan føde trygt. Stortinget har bestemt at vi skal ha et trygt fødetilbud som er desentralisert og differensiert. For landet vårt er langt, og folk bor der de bor. Noen bor på øyer, og noen bor i byer. Innbyggerne i Kristiansund og på Nordmøre risikerer å miste fødeavdelingen før forutsetningen for et samlet fødetilbud er på plass. Sammenslåing av fødeavdelingene nå vil være et løftebrudd fra Bent Høie og et svik mot innbyggerne i Kristiansund og på Nordmøre.

Foretaksmodellen gir muligheter for politisk styring, men hvem som er helseminister, har også stor betydning. Høie har så langt i denne saken gjemt seg bak helseforetaksmodellen. Men i dag har han åpnet for å endre protokollen etter styrets vedtak, i tråd med Arbeiderpartiets forslag i denne saken. Det håper vi statsråden vurderer, når han ser hva foretaket hans gjør.

Selv om det er gjort vedtak om at fødeavdelingene i Kristiansund og Molde skal samles i et felles sykehus, er det faktisk noe helt annet å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund flere år før fellessykehuset står ferdig, og å pålegge alle fødende i disse årene å reise helt til Molde, ikke minst når vi vet at transporttid har klar sammenheng med komplikasjoner og behov for hjelp. Nedlegging av fødetilbud vil føre til tap av kompetanse og risiko for den fødende, for har man skrudd om nøkkelen, er det også vanskeligere å rekruttere.

Med det vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet står inne i.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har fremja dei forslaga ho viste til.

Camilla Strandskog (H) []: Organisering av fødetilbud skaper stort engasjement i hele landet. Det er forståelig. Gravide kvinner er i en svært sårbar situasjon, og selv om en fødsel er noe som skjer på et sykehus hver dag, flere ganger om dagen, er det en helt unik hendelse i livet til dem som opplever det. Da skal man føle trygghet i den situasjonen. Det har vi respekt og forståelse for.

Norge er et av de landene i verden hvor det er aller tryggest å føde. Slik skal det fortsatt være. Faktisk er det slik at kvinner var mer fornøyd med fødsels- og barselomsorgen i 2017 enn de var i 2011. Det går altså framover. Og stadig færre kvinner og barn blir skadet i forbindelse med fødselen. Det er med andre ord en positiv utvikling som viser at det stadig blir tryggere å føde.

I Norge er det politisk flertall på tvers av høyre- og venstresiden for å organisere spesialisthelsetjenestene, altså sykehusene og ambulansene, i egne helseforetak. Ideen er at politikerne bevilger penger og setter overordnede føringer for pengebruken, mens helseforetakene skal ledes basert på helsefaglige vurderinger innenfor de rammene Stortinget setter.

Tidligere hadde vi en modell hvor styringen av sykehus lå til fylkeskommunen. Da var det de forskjellige fylkestingene som hadde ansvar. Dette ga en veldig dårlig sammenheng i sykehustjenesten i Norge, og lite kontroll.

Etter sykehusreformen behandler vi flere pasienter, har lavere ventetider og høyere kvalitet. Det viktigste er like fullt at pasientene nå er mer fornøyd med tilbudet de får, enn de var før. Alle forslag om å ta sykehusene tilbake til folkevalgt styring vet vi derfor vil føre til ansvarspulverisering og dermed svekke pasientenes helsetilbud. Dette er modellen vi har valgt å styre etter, og det betyr i praksis at det er helseforetakene som skal ta disse beslutningene, ikke politikerne.

Det er ingen pågående sentralisering av fødetilbudet i Norge, men noen små fødestuer er de senere årene blitt nedlagt på grunn av synkende fødselstall. Nasjonal helse- og sykehusplan slår fast at fordelingen av mindre fødeavdelinger og fødestuer må sikre nærhet til fødetilbud også utenom de store kvinneklinikkene. Fødeavdelingene i Molde og Kristiansund har i mange år hatt en drift preget av store vanskeligheter med rekruttering og stabilitet i lege- og jordmorgruppen. Dette har vært en stor belastning for de ansatte og har ført til utstrakt vikarbruk og varierende kvalitet på tilbudet som gis til pasientene.

Et samlet fagmiljø i Nordmøre og Romsdal har siden 2005 sett på sammenslåing av fødeavdelingene som eneste bærekraftige utvikling på fagområdet. De offentlige kvalitetsindikatorene viser også at kvaliteten på tilbudet til fødende i Molde og Kristiansund er for varierende. Å samle tilbudet vil dermed gi bedre faglig kvalitet på fødselstilbudet kvinnene får.

Det er også verdt å nevne at det under dagens regjering er lagt ned to fødeavdelinger, Odda og Mosjøen. Da Senterpartiet satt i regjering, ble både Rjukan, Steigen, Orkdal, Nordfjord, Valdres og Lærdal lagt ned. Forskjellen er at dagens regjering samtidig har økt jordmorkapasiteten i kommunene med nesten 50 pst. siden vi tok over. Foreløpige SSB-tall viser at den positive utviklingen fortsatte også i 2018. I år har vi øremerket 40 mill. kr for å forsterke dette ytterligere. Fra 1. januar gjeninnførte vi også lovkravet om jordmorkompetanse i kommunene, noe den rød-grønne regjeringen fjernet i sin tid.

Det er trygt å føde i Norge, og det skal det alltid være. Det viktigste for å sikre trygghet for de fødende er bl.a. god jordmorberedskap lokalt, følgetjenester for dem med lang reisevei og tett samarbeid med ambulansetjenesten.

I morgen er det nytt styremøte i Helse Møre og Romsdal. Der er det forslag til vedtak om å utsette sammenslåingen av fødeavdelingene i Kristiansund og Molde. Det kan se ut som de har lyttet til innbyggerne, og jeg vil gi skryt til det engasjementet bunadsgeriljaen har vist i denne saken. Det viser at det lønner seg å engasjere seg.

Nå skal ikke Stortinget gripe inn overfor helseforetakene på den måten som representantforslagene her legger opp til. Likevel er det viktig å understreke at helseforetaket har fått veldig tydelige signaler om prosessen videre, og de må ta inn over seg signalene lokalt. Det får vi se om de gjør, i morgen.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: La oss være ærlige og si at denne saken nå blir debattert i Stortinget fordi Helse Møre og Romsdal ikke har gjort jobben sin. Helseforetaket har levert røde tall, har ikke hatt styr på økonomien og til slutt fått et slags innfall om at de skal endre dette ved å legge ned fødetilbudet i Kristiansund tidligere enn planlagt. Jeg tror det er en beslutning mange i helseforetaket angrer på i dag. Å legge ned et fødetilbud på den måten har selvfølgelig ført til stor misnøye og opprør i befolkningen på Nordmøre. Tilliten til sykehuset er satt på prøve. Samarbeidet mellom kommuner og sykehus er satt på prøve. Ny ordfører har varslet oppsigelse av alle avtaler med Helse Møre og Romsdal dersom de flytter fødeavdelingen fra Kristiansund nå.

Jeg registrerer at direktøren i Helse Møre og Romsdal har måttet gå av. Det mener vi i Fremskrittspartiet var helt på sin plass. Fremskrittspartiet er også fornøyd med at Helse Møre og Romsdal har tatt til fornuft, og at nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund nå er satt på vent. Fremskrittspartiet har vært kritiske til hvordan Helse Møre og Romsdal har gjennomført denne prosessen. Å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund fire år før et nytt sykehus står klart er etter vårt syn veldig uheldig. Det er derfor viktig og nødvendig at helseforetaket nå har snudd, og vi forventer at Kristiansund som et minimum beholder dagens fødeavdeling til det nye sykehuset står på plass. Denne prosessen har vært uryddig hele veien. Endringer i styret har nå vært helt nødvendig, og jeg forventer at den nye ledelsen i helseforetaket rydder opp, får budsjettene i balanse, verner akutt- og fødetilbudet og involverer berørte kommuner.

Norge er et langstrakt land, og det er en rekke motstridende interesser når det gjelder hvordan vi generelt organiserer fødetilbudet vårt. På den ene siden er det selvfølgelig viktig å ha kort vei til fødestuen, men i de tilfeller der det oppstår alvorlige komplikasjoner under fødselen, er det ekstremt viktig at bemanning, kompetanse og utstyr er spesialisert nok til å kunne redde både mor og barn. Heldøgnsbemanning med spesialister og utstyr er rett og slett ikke mulig å kombinere med kort reiseavstand i hele landet. Generelt er det vanskelig å vurdere akkurat hvor grensen skal gå mellom spesialisering og nærhet.

Tidligere regjeringer har også hatt de samme dilemmaene og utfordringene vi ser i dag. På tross av dette ser vi at opposisjonen nå gjør seg høye og mørke. Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet la ned seks fødestuer og -avdelinger landet rundt forrige gang de satt i regjering. Jeg tror bunaden til Slagsvold Vedum må ha vært på rens da Senterpartiet la ned fødeavdelingen på Orkdal i 2012.

For øvrig ser vi at Senterpartiet dessverre er på bunnen når det gjelder prioritering av gravide og fødende i kommunene, der de faktisk har makt. 45 av 100 kommuner med Senterparti-ordfører har ikke jordmortilbud overhodet. Vi kan selvsagt ikke sitte og se på den uheldige utviklingen, så regjeringen legger nå 57,8 mill. kr på bordet for å styrke jordmortjenesten i landets kommuner, særlig i de kommunene hvor Senterpartiet ikke har prioritert det. Vi har dermed sørget for nær en dobling av antall jordmødre i kommunene fra 2013.

Dette handler likevel om mer enn partipolitikk. Vi må stå sammen for å finne de beste løsningene som gir det beste fødetilbudet til norske kvinner. For å få til det er det avgjørende at nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund stoppes før et godt alternativ er på plass. Jeg er glad for at norske kvinner har engasjert seg, laget bråk og presset på. Engasjementet har gitt resultater.

Til slutt vil jeg presisere at regjeringen nå har tatt grep for å sikre at helseforetakene får bedre lånevilkår. Tidligere måtte sykehusene våre finansiere med kunstig dårlige vilkår, noe som gjorde at de midlene som kunne ha gått til pasientbehandling, ble bundet opp i lån. I Møre og Romsdal alene vil våre endringer av lånefinansiering og -vilkår øke handlingsrommet til 30 mill. kr, penger som nå kan brukes bl.a. til å trygge et godt fødetilbud i årene som kommer.

Kjersti Toppe (Sp) []: I dag var demonstrantar i bunad samla utanfor Stortinget i protest mot at fødeavdelinga i Kristiansund skal leggjast ned. Bunadsgeriljaen har fått nærmare 70 000 følgjarar i sosiale medium. Kvinner protesterer fordi dei er redde for å mista eit trygt fødetilbod nær der dei bur.

Ved å leggja ned fødeavdelinga i Kristiansund og senda dei fødande til Molde får fødande kvinner på Smøla, i Halsa og i Aure opptil tre timars reiseveg, og det er på sommarføre.

Ein viktig kvalitet ved vårt offentlege helsevesen er tillit – tillit til at vi får hjelp der vi bur, når vi treng det, som når vi skal føda barn, eit offentleg helsevesen som er der for oss. Denne tilliten er under press frå ei regjering – og deira helseføretak – som er så opptatt av kostnader at dei knapt ser verdien av noko.

Helse Møre og Romsdal har sett som mål ei årleg innsparing på ein halv milliard kroner etter tre år for å få råd til å investera i nytt sjukehus. Dette er årsaka til kuttforslaga som vi ser no. Dette viser at denne måten å finansiera norske sjukehus på, er feil. Dette viser at dagens måte å organisera og styra sjukehus på er feil. Dette viser at vi ikkje tar fødande kvinner og barna deira på alvor. Det er dei mest sårbare som må betala den høgaste prisen for helseføretaksstyring og dårleg sjukehusøkonomi.

Helse Møre og Romsdal er i ein prekær økonomisk situasjon. Dei kuttforslaga vi ser no, er berre starten. Korleis kan Stortinget godta det som skjer? Det er uforståeleg. At regjeringspartia ikkje finn det verdt å skriva ei einaste setning, ikkje eitt einaste ord om sitt syn på saka i innstillinga, er kort og godt arrogant. Det er godt vi har ein bunadsgerilja som likevel får dei på banen.

Helse Møre og Romsdals eigen risiko- og sårbarheitanalyse har konkludert med at det er uakseptabel risiko ved nedlegging av fødeavdelingar. Likevel vedtok styret den 27. mars å leggja ned fødeavdelinga i Kristiansund frå august 2019. Lovnadene om å styrkja følgjetenestene og ambulanseberedskapen er det faktisk ingen som trur på, for det skal jo sparast der òg.

Prosessen har vore prega av udokumenterte påstandar og feilinformasjon. Klinikksjefen har hevda at dagens fødeavdeling må stengja fleire gonger årleg på grunn av personalmangel. Dette stemmer ikkje. Nedlegging av fødeavdelinga i Kristiansund framfor Molde vart grunngitt med kvalitetsforskjellar. Det stemmer ikkje. Helseministeren har påstått at fleire fødande vil reisa til andre helseføretak dersom ein ikkje slår saman dei to fødeavdelingane, men kvar tar han det frå? Vedtaket om å leggja ned fødetilbodet vart gjort berre for at helseføretaket skulle spara pengar, og det må ein vera ærleg og seia.

Det er ikkje berre fødetilbodet som står i fare i Helse Møre og Romsdal. Styret har vedtatt å leggja ned døgntilbodet ved DPS Sjøholt. Dette skjer trass i den gylne regelen som fastslår at helseføretaka skal prioritera psykisk helsevern høgare enn somatikk, og at distriktspsykiatriske senter skal prioriterast innanfor psykisk helsevern.

Styret i Helse Møre og Romsdal har også føreslått å leggja ned rehabiliteringssentra i Aure og på Mork allereie frå hausten av. Dette trass i at vi er midt inne i ein nasjonal opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, og at helseministerens oppdragsdokument fastslår at helseføretaka ikkje skal gjera endringar som rammar kommunane før kommunane er i stand til å handtera dei nye oppgåvene. I tillegg kjem outsourcing av reinhald, kutt i liggjetid og andre effektiviseringskrav i helseføretaket.

Det er ei varsla krise vi no er vitne til i Møre og Romsdal. Senterpartiet skreiv om dette allereie da ein godkjente lånesøknaden. Omveltingane i pasienttilbodet er omfattande, og vi ser altså berre starten. Realiseringa av fellessjukehuset er langt frå avklart økonomisk. Senterpartiet har hatt eit standpunkt om at fødeavdelinga i Kristiansund òg trengst i framtida. Vi føreslår i dag at ein ikkje skal godkjenna nedlegging av fødeavdelinga i Kristiansund, og at eventuelle framtidige endringar i fødetilbod og beredskap må leggjast fram for Stortinget, jf. § 30 i helseføretakslova. Vi føreslår òg å bevara døgnbehandling ved Sjøholt, sikra vidare drift av rehabiliteringstilbodet ved Aure og Mork og stansa outsourcing av reinhaldstenestene.

Vi fremjar òg to forslag elles i salen i dag, som eg kjem tilbake til i mitt neste innlegg. Med dette fremjar eg dei forslaga som Senterpartiet har saman med Sosialistisk Venstreparti, og dei vi har åleine.

Presidenten: Då har representanten Kjersti Toppe teke opp dei forslaga ho viste til.

Sheida Sangtarash (SV) []: Situasjonen ved fødeavdelingen i Kristiansund var slik at det endelig var ro og aksept for hvor sykehuset skulle ligge, men plutselig ble situasjonen urolig fordi man gikk bort fra et vedtak fra 2014 som det var enighet om. Dårlig styring førte til et eskalert konfliktnivå. Fagmiljøer har følt seg overkjørt av feilberegninger og feilvurderinger og manglende bruk av riktige kvalitetsindikatorer. De har opplevd at de ikke har blitt tatt skikkelig med i prosessene, og de har blitt fortalt at de gjør en dårlig jobb. Det kan ikke være en god opplevelse for en fagperson som står på hver eneste dag.

Jeg har fått med meg alle signalene i denne saken, fra a til å, også de siste signalene både fra helseforetaket og fra helseministeren, men jeg er fortsatt bekymret for situasjonen. For det første har jeg merket meg at helseministeren i sitt svar til forslaget ikke anså sammenslåingen av fødeavdelingene før nytt sykehus står ferdig, som et brudd på Stortingets anmodningsvedtak. Så leste jeg også at helseministeren understreket at eventuelle endringer i fødetilbudet ikke må svekke det samlede fødetilbudet. Det er vi enig i, men det er nettopp det siste som har skjedd i denne saken. Det er det som skjer når det er eksemplarisk dårlig ledelse på ulike nivåer, når helseministeren ikke har grepet inn for å styre en uryddig prosess.

For oss handler ikke dette kun om en enkelt sak, men det handler også om en større og mer prinsipiell debatt. For oss er det helseforetaksmodellen dette handler om, det udemokratiske ved modellen, og den økonomiske modellen som ligger til grunn, der man skal spare på drift, noe som jo går ut over pasientene, for å sikre egenkapital til investeringer. For oss handler det om en kombinasjon av kuttpolitikk og en situasjon som er ute av kontroll når det gjelder politisk styring. Det er urovekkende når man ser på den utryggheten som dette har skapt.

Jeg er fortsatt bekymret, for en eventuell nedleggelse vil resultere i at fødende kvinner får lengre reisevei uten at beredskap er på plass. Derfor fremmer vi forslag i dag om at alle eventuelle endringer i sykehusstruktur og situasjonen rundt beredskap skal legges fram for Stortinget. Det er det eneste jeg mener vil gjøre at folk der ute, folk som har engasjert seg i denne saken, vil bli betrygget. Så jeg vil anbefale at man stemmer for forslaget som foreligger fra Senterpartiet og SV.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Carl-Erik Grimstad (V) []: I serien av opposisjonens representantforslag på områder der regjeringspartiene enten allerede er i arbeid eller har bidratt til å rydde opp, har vi altså nå kommet – i dobbelt monn – til situasjonen knyttet til fødeavdelingen i Kristiansund.

Jeg har lyst til å begynne med å si at prosessen med å slå sammen fødeavdelingene i Molde og Kristiansund har, etter Venstres syn, fra helseforetakets side vært dårlig planlagt og dårlig ledet. Forslaget kom på et verst tenkelig tidspunkt.

Prosessen med etableringen av det nye felles sykehuset for Nordmøre og Romsdal har vært opprivende. Plasseringen på Hjelset er blitt valgt etter lang utredning, mye strid og politisk tautrekking. Det har vært en belastning for en befolkning som fortjener bedre, striden var akkurat i ferd med å legge seg da sammenslåingsforslaget ble lagt på bordet. Jeg forstår ordførerne i ORKidé-regionrådet, jeg forstår befolkningen, og jeg har betydelig beundring for den protesten som bunadsgeriljaen har lagt for dagen. Den har vært konsekvent støttet fra Venstre i regionen.

Trygghet for fødende er et tema som berører oss alle. Det berører ikke bare kvinnene selv, men hele familier og lokalsamfunn. Det er vår oppgave som politikere å bygge den tryggheten så solid som mulig. Så er det en kjensgjerning at fødselstrygghet er en funksjon med flere faktorer, i særlig grad solide miljøer og reiseavstand, slik kvinneklinikksjefen ved St. Olavs hospital ga en treffende karakteristikk av på Politisk kvarter i NRK i dag tidlig. Det å finne den riktige avveiningen mellom avstand og hardfør faglighet har vært kjernen i helsedebatten mange steder i landet og har måttet håndteres av politikere fra hele vårt politiske spekter. Ja, jeg tror at den interne skoleringen i Senterpartiet må ha sviktet i en historisk dimensjon, når jeg leser det aktuelle representantforslaget. Stikkordet er Nordfjord.

Norge er et land preget av liten befolkning og store avstander. Det kan vi aldri komme bort fra. Hvis vi sprer fagligheten over for mange geografiske områder, risikerer vi å ødelegge forsvarlige tilbud og tynne ut det profesjonelle miljøet. Som den omtalte klinikksjefen beskrev det: Selv de fødende vil ikke ha et tilbud som er for fragmentert og oppstykket, selv om fødetilbudet ligger like ved.

Dette er åpenbart et dilemma. Venstres løsning på dette er å øke primærhelsetilbudet, sikre en bedre transportordning og – mer allment – skape trygge tilbud i nærheten av der folk bor, i kombinasjon med å bygge en av verdens mest kompetente helsetjenester for fødende. I Møre og Romsdal vil dette si Hjelset, som jeg håper vi nå kan få fortgang i byggingen av.

Vi er spesielt begeistret for regjeringens satsing på jordmødre, helsestasjoner og en generell styrking av kommuneøkonomien. Tiden fra 2013 til nå har vært en sammenhengende opptur for rekrutteringen til jordmoryrket. Jeg tror vi skal lete lenge etter en yrkesgruppe som har opplevd en tilsvarende økning. Dette merkes i kommunene. Men først og fremst: Dette merkes blant de gravide og de fødende.

Jeg er i dag glad på vegne av de mange som har iført seg bunad og tatt turen til hovedstaden for å tilkjennegi sin bekymring for fødetilbudet i Møre og Romsdal, og som langt på vei har fått gjennomslag for sine krav. Jeg er glad for at det nå går i retning av at den videre prosessen skal bygges på et mer solid fundament, med bedre ledelse, og for at tiden fram til det nye sykehuset står ferdig, skal brukes til å skape bedre balanse mellom helsetilbudet i Molde og Kristiansund, og for at Helse Midt-Norge skal ha en mer sentral rolle i denne prosessen.

Så er jeg glad for at Mork og Aure nå ser ut til å bli stilt i bero. Jeg var nylig på et besøk på Mork, og jeg sa da at skulle jeg ha behov for rehabilitering – og jeg ser ikke bort fra at noen i salen mener jeg har behov for det – ville jeg velge Mork. Det står jeg fast på.

Bjørnar Moxnes (R) []: Skal man tro de borgerlige, er absolutt alt såre vel, og det er ingen grunn til at det skal være noen bunadsgerilja i landet vårt – hvis alt er så bra som Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre sier. Men beskjeden fra demonstrantene utenfor Stortinget i dag var veldig tydelig: De krever trygghet for barn og mor, og de vil ha «føden» der hvor de bor. De vet at det nå planlegges for økt risiko. De vet at det er dobbelt så stor risiko for livstruende komplikasjoner med over én time reisevei. Nå kan det bli over tre timer reisevei fra Aure, Halsa og Smøla hvis man legger ned fødeavdelingen på sykehuset i Kristiansund. De lar seg ikke lure av de beroligende ordene fra de borgerlige representantene på Stortinget når de vet hva som faktisk står på spill. Spørsmålet er hva som er viktigst: innsparingene i disse helseforetakene eller befolkningens helsetilbud.

Planen innebærer sammenslåing av fødeavdelingene i Molde og Kristiansund, nedleggelse av rehabiliteringsplasser ved Mork og Aure, outsourcing av renholdstjenestene ved Molde og Kristiansund sykehus og nedleggelse av døgntilbud ved Sjøholt DPS.

Dette er så alvorlig for befolkningen at kommunene på Nordmøre trekker seg fra samarbeidsavtalene de har hatt med helseforetakene. Det er et signal en statsråd og et storting burde ta på det største alvor, og ikke stå her og bedrive selvskryt. Det kan være fristende, alle skjønner det, men det kan være lurt å lytte til befolkningen og ta deres bekymringer på det største alvor.

Vi vet at sentralisering og nedlegging av lokalsykehus i stor grad har skjedd etter innføringen av foretaksmodellen, som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre innførte i Norge. Det som nå skjer, skyldes at man har tatt ut sykehusene fra en politisk forvaltningsmodell og gjort dem om til juridisk selvstendige foretak etter modell av aksjeloven. Det er en grunn til at Carl Ivar Hagen lovpriste Stoltenbergs foretaksmodell: Den var som tatt ut av Fremskrittspartiets prinsipprogram. Man gjør om sykehus, velferdsstatens kronjuvel, til noe som ligner på en bedrift. Det er klart at det klinger godt i Fremskrittspartiets ører. Men konsekvensen av det er at sykehusene styres mer etter bunnlinje og mindre etter pasientenes behov, at man altså må kutte i tilbud for å kunne spare opp midler til finansiering av nye sykehusbygg.

Vi i Rødt ønsker å avvikle foretaksmodellen og få tilbake sykehusene til folkevalgt styring, med ny lov, som frigjør sykehussektoren fra bedriftsøkonomiske styringsprinsipper.

Vi ser også at kompensasjon for merverdiavgift gjør det lønnsomt for sykehusene å kjøpe eksterne tjenester. Dette er regjeringens støtte til mer privatisering. Hvis vi heller fjerner merverdiavgiften, som vi går inn for, blir det mindre aktuelt med outsourcing av renhold i sykehusene landet rundt.

Nå er saken at folk må kjempe for sitt lokalsykehus, sin fødeavdeling, sin akuttavdeling. Rødt vil fortsette å samarbeide med folkeaksjoner, med fagforeninger, og med andre engasjerte for å slå ring rundt befolkningens sykehustilbud. Vi vet at det heldigvis nytter med protester. Det så vi da man prøvde å få lagt ned akuttavdelingen ved Odda sykehus. Da snudde Høie og måtte gjøre full retrett, og det samme jobber vi for skal skje med fødeavdelingen i Kristiansund.

Vi håper at de som er i denne sal, lytter til dem som har valgt dem inn, at de lytter mer til befolkningen og mindre til direktørene i helseforetaksstyrene. Det burde være selvsagt for samtlige partier i denne sal.

Statsråd Bent Høie []: Igjen har vi opplevd at spørsmål om sykehusstruktur og fordeling av funksjoner i Helse Møre og Romsdal har skapt bred og engasjerende debatt. Det har jeg stor forståelse for, for dette er spørsmål som er viktige for befolkningen. Helse Møre og Romsdal har over lang tid hatt store økonomiske utfordringer og har helt siden 2011 ikke klart å levere resultat i tråd med budsjettene. Det er en stor utfordring for et helseforetak, og noe som har forsterket seg over tid.

Det er helt avgjørende at omstillingsprosesser gjennomføres med god forankring og gode prosesser med alle berørte, både brukere, ansatte og kommune. Det er ingen motstrid mellom god økonomisk styring og kontroll og god faglig kvalitet. Tvert imot ser vi veldig ofte at de av sykehusene våre som har god økonomisk styring, også ofte har gode resultater når det gjelder pasientsikkerhet, kvalitet og ventetider.

Vi skal bygge nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal, nettopp fordi en mener at det å samle disse tilbudene gir et bedre tilbud for hele befolkningen i Nordmøre og Romsdal enn å fortsette med to sykehus. Men det skal også være et medisinsk senter i Kristiansund, der det skal tilbys spesialisthelsetjenester.

Miljøene i Kristiansund og Molde skal samles i et nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal. Det er også derfor viktig, som jeg har sagt hele veien, at Helse Møre og Romsdal må forberede seg på en sånn situasjon og sette i gang prosesser med organisasjonsutvikling, sånn at miljøene er samkjørte og kan jobbe sammen fra dag én i et nytt sykehus. Det kan også innebære samling av enkelte miljøer allerede før innflytting. Og for å være helt klar: Jeg mener at begge sykehusene må benyttes i et sånt arbeid.

Det framgår av utviklingsplanen at fagmiljøet siden 2005 har vært enig om at fødetilbudet burde samles, men de har ikke vært enige om hvor. Fødetilbudet skal samles i et nytt sykehus, og en må også selvfølgelig jobbe sammen før den tid. Dette vil innebære at en del kvinner i dette området får lengre reisevei, og for dem som får reisevei på over 90 minutter, må det være etablert god følgetjeneste.

Det har vært mye uro rundt dette spørsmålet, og den nye ledelsen har nå foreslått å utsette dette – at det ikke gjennomføres en sammenslåing av de to fødeavdelingene i august, som styret tidligere har vedtatt. Styret i Helse Møre og Romsdal har sitt styremøte i morgen og vil behandle denne saken. Jeg vil selvfølgelig følge med på hvilke beslutninger en der tar, og også på hvordan saken håndteres videre. Denne typen spørsmål er viktig for befolkningen.

Det er ikke slik noen prøver å framstille det som, at sykehusene i Norge ikke er politisk styrt. Det er de, og det har de også i høy grad blitt av meg som helseminister, der en rekke av disse spørsmålene nettopp er løftet opp på mitt bord når jeg har sett at det har vært nødvendig. Representanten Moxnes prøver i denne diskusjonen å skylde på dagens styringsmodell, og at det er det som har ført til at flere fødetilbud har blitt lagt ned. Det faller på sin egen urimelighet. De aller fleste fødetilbudene i Norge som ble lagt ned, ble lagt ned da det var direkte styring av fylkespolitikerne, så det er en påstand som ikke holder vann.

Vi har nå lagt fram en nasjonal helse og sykehusplan som er vedtatt av Stortinget, som nettopp slår fast at vi fortsatt skal ha et desentralisert fødetilbud i Norge. Sykehuskartet for Norge er et tegn for framtiden i alle områder utenom på Helgeland og i Innlandet, der en fortsatt har og skal ha en lokal prosess før en trekker den endelige konklusjonen – det foregår ikke nå en storstilt sentralisering av verken sykehus eller fødetilbud i Norge.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: På Dagsrevyen 27. april i år fikk vi treffe jordmor Elisabeth Jørgenvåg. Hun jobber i følgetjenesten på Nordmøre. Det er en veldig viktig tjeneste. Stortinget har gitt rettigheter til alle fødende kvinner: Bor man over 90 minutter unna fødetilbudet, har man rett til å ha med jordmor eller en kvalifisert fødselshjelper i transporten. Elisabeth Jørgenvåg har aldri fri, for det er bare hun som dekker det store geografiske området på Nordmøre, med flere fastboende på øyer.

Denne tjenesten holder på å forvitre i 20 pst. av landets kommuner som har denne tjenesten. Årsaken er trange sykehusbudsjett. Jordmorforbundet har bedt helseministeren om svar på hva som skjer med følgetjenesten landet over, og direktøren i Helse Møre og Romsdal, som nå har gått av, sa at dette er jordmødre vi ikke har. Hva vil statsråden gjøre med det?

Statsråd Bent Høie []: Det vi har gjort med det, er å få til en formidabel satsing på jordmødre i kommunene. Jeg overtok i en situasjon, etter helseminister Jonas Gahr Støre, da det var kun 280 jordmødre i norske kommuner. Det betød at hver enkelt jordmor måtte håndtere et altfor stort antall fødsler, og veldig mange kommuner hadde ikke denne kompetansen. Noe av det siste Arbeiderpartiet gjorde i regjering, var å sende en hilsen til de fødende i Norge ved å fjerne lovkravet om jordmorkompetanse i kommunene – noe som vi nå har gjeninnført. Vi har lagt til rette for en nær dobling av antall jordmødre i kommunene. I dag får 98 kommuner tilskudd til å ansette flere jordmødre.

Det var i 2010 Arbeiderpartiet overførte ansvaret for følgetjenesten fra folketrygden til helseregionene. Det var den store endringen på dette området. Jeg tar det brevet vi har fått fra Jordmorforbundet, på største alvor og kommer til å følge opp spørsmålet knyttet til kvaliteten på følgetjenesten i dag.

Ingvild Kjerkol (A) []: Er dette statsrådens svar til kvinnfolkene på Nordmøre, at han har bevilget mer penger til kommunale jordmødre i en annen del av tjenesten, når de mangler en trygg følgetjeneste fram til sitt fødetilbud? Det siste stedet denne følgetjenesten ble lagt ned, var i Målselv. Der er det også langt til fødetilbudet.

Grunnen til at man ikke klarer å finansiere denne tjenesten og heller ikke rekruttere de nødvendige jordmødrene, skyldes de sykehusbudsjettene helseminister Bent Høie har ansvar for, ikke kommunebudsjettene, som finansierer den kommunale jordmortjenesten.

Er svaret til Elisabeth Jørgenvåg, som aldri har fri, som ligger med telefonen på nattbordet, og til fødende kvinner på Nordmøre at dette har Bent Høie fikset gjennom tilskudd til kommunale jordmødre?

Statsråd Bent Høie []: Det er helt avgjørende å ha en sterk jordmortjeneste også i kommunen for å ha en god følgetjeneste. Det er ofte de samme jordmødrene som gjør denne jobben, så derfor bidrar det å styrke antall jordmødre i kommunene også til en styrket følgetjeneste.

Jeg er veldig klar på at det skal være en god følgetjeneste til fødende som har lang reisetid. Jeg oppfatter også at det er en av årsakene til at ledelsen i Helse Møre og Romsdal har anbefalt styret å gjøre et annet vedtak i morgen enn det som de gjorde tidligere – nettopp fordi de ser at en ikke har vært i stand til å ha det samarbeidet med kommunene som er en forutsetning for å sikre et trygt tilbud.

Dette er noen av de spørsmålene jeg kommer til å følge nøye med på i utviklingen i Nordmøre og Romsdal, nettopp fordi at gjør en endringer, skal det være trygghet som kommer først, og det må være på plass.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråd Høie svara i dag ja på spørsmålet i Tidens Krav om han kan tenkja seg å gripa inn dersom styret i morgon ikkje vedtar ei tidsbestemt utsetjing. I skriftleg brev til komiteen datert 18. mars skriv Høie at det er Helse Møre og Romsdal som må vurdera om det er riktig og hensiktsmessig å samla miljøa før nytt sjukehus står ferdig. Han lener seg på utviklingsplanen til helseføretaket, om at det vil vera fagleg krevjande å la dagens strid fortsetja fram til sjukehuset står ferdig, og at fødeavdelinga må vera slått saman i god tid, to år før nytt sjukehus står på plass. Han skriv òg at nytt sjukehus er behandla i føretaksmøtet, og at ei samling av fødetilbod ikkje vil vera ei sak som krev vedtak i føretaksmøtet.

Spørsmålet mitt er: Korleis har statsråden skifta syn så kraftig i løpet av behandlinga av denne saka? Og står han ved at eit sjukehus, uavhengig av kva som skjer i morgon, vil måtta slåast saman i god tid, to år før nytt sjukehus står på plass?

Statsråd Bent Høie []: Det jeg svarte på, er om det krever et foretaksmøte at disse to fødeavdelingene slås sammen, og det gjør det ikke fordi det allerede er vedtatt i foretaksmøtet, av meg, at vi skal etablere et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Men det utelukker ikke at jeg kan gripe inn i beslutninger som tas av styret i Helse Møre og Romsdal, hvis jeg mener at de ikke er riktige.

Mye av forutsetningen for det vedtaket som styret gjorde sist, om å slå sammen disse to fødeavdelingene i august i år, har forandret seg etter at styret gjorde det vedtaket, og det ser en også er årsaken til at ledelsen i Helse Møre og Romsdal nå innstiller på noe annet.

Jeg vil selvfølgelig følge med på hva styret gjør i morgen. Det jeg svarte Tidens Krav på, er at jeg ikke utelukker at jeg kan gripe inn i denne saken hvis jeg mener Helse Møre og Romsdal håndterer den på en måte som ikke er riktig.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Bunadsgeriljaens frammarsj har skremt Høyre – tusen takk. Senterpartiet er glad.

Statsråden sier til media i dag at til sjuende og sist er pasientsikkerheten hans ansvar. Han sier videre at hvis det skapes for stor usikkerhet for pasientene på Nordmøre, har han «muligheten til å gripe inn».

Tidligere kunne en ikke gripe inn. Nå kan en gripe inn. Statsråden sier at det har skjedd ting. Nei, det har ikke skjedd ting – annet enn at det har blitt en opinion mot regjeringa. Statsråden sier at han ikke kan gripe inn, i henhold til helseforetaksloven § 30. Hvordan griper statsråden egentlig inn i sånne saker? Blunkes det? Smiles det? Snakkes det underhånden? Det trengs offentlighet nå.

Statsråd Bent Høie []: Hvis representanten noen gang har hørt at jeg har sagt at jeg ikke kan gripe inn, har han hørt feil. Så hele premisset for dette spørsmålet er feil.

Sheida Sangtarash (SV) []: Jeg opplever at statsråden har forsvart den uryddige prosessen tidligere, f.eks. i svar på et spørsmål som jeg stilte, der det ble påpekt at det vedtaket som sist ble gjort, ikke var i strid med foretaksvedtaket i 2014, og heller ikke i strid med stortingsvedtaket om en trygg og framtidsrettet fødselsomsorg. Men jeg lurer på: Mener statsråden fortsatt at den prosessen som har vært, har vært ryddig?

Statsråd Bent Høie []: Det jeg har svart tidligere, er helt korrekt: En sammenslåing av de to fødeavdelingene vil ikke være i strid med det som har vært vedtatt i foretaksmøtet, nemlig at en skal bygge et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Det vil heller ikke være i strid med de føringene fra Stortinget som ligger i Nasjonal helse- og sykehusplan. Men det betyr ikke at jeg ikke har mulighet å gripe inn hvis jeg mener at et styre tar beslutninger som ikke er til beste for pasientene i store, alvorlige saker. Her må man skille mellom det å se at noe er i strid med tidligere vedtak, og min mulighet som helseminister til å gripe inn. Det er to ulike spørsmål.

Jeg tror alle som har fulgt debatten etter styrets vedtak, er enige om at denne saken ikke har blitt håndtert på en god måte. Det opplever jeg også at ledelsen i Helse Møre og Romsdal har bekreftet.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Tuva Moflag (A) []: Saken vi debatterer i dag, handler om fødetilbudet i Kristiansund, men bunadsgeriljaen har sørget for et engasjement for fødetilbudet i hele landet. Mange andre steder i landet er nok kvinner mest opptatt av avstanden til fødetilbudet og om man rekker fram i tide. Her i Oslo og Akershus har vi sykehusene såpass tett og såpass nærme at det kanskje ikke er så mange som er bekymret for avstanden, men vi er kanskje mer redd for om vi får plass. Hvor ender vi opp med å føde?

Vi kvinner har en tendens til å prate ganske mye om fødslene våre. Det kan være en fin debriefing etter den opplevelsen man har vært igjennom. Skal enkelthistorier danne grunnlaget for politikk? Ikke nødvendigvis, men summen av alle de historiene vi hører, er det likevel verdt å ta med seg.

Jeg har selv fått fire barn, og jeg skal spare dere for mine fødselshistorier, men jeg har likevel lyst å fortelle dere om én av de tilbakemeldingene jeg har fått om fødetilbudet her i mitt nærområde, og jeg siterer:

«Jeg ringte til Ullevål fordi jeg var klar (!) til å føde. Da fikk jeg beskjed om at det var fullt der. De skulle ringe tilbake for å fortelle meg hvor det kunne være plass til meg. Da fikk jeg beskjed om at det var fullt på Ahus og «Riksen» også, og at jeg måtte komme meg til Bærum sykehus. Der var det ledig plass. Da kjeftet jeg og ropte: Jeg vet ikke hvor Bærum sykehus er! Da fikk jeg en ambulanse tilsendt. Jeg holdt på å føde i ambulansen, men rakk så vidt fram til Bærum i tide. De var veldig greie der, altså, men jeg skulle gjerne ha vært stresset i forkant foruten.»

Det er 2019, men fortsatt er kvinner bekymret for om det er plass i herberget – eller helseforetaket, som vi kaller det nå. Arbeiderpartiet vil styrke sykehusøkonomien, og vi vil styrke fødetilbudet. Det er et politisk ansvar å sørge for at sykehusene har gode nok rammebetingelser.

Vetle Wang Soleim (H) []: Først vil jeg gi honnør til bunadsgeriljaen, som tydelig gir uttrykk for sin mening om det som skjer – uten å gå i skyttergraven eller miste smilet. Vi har hatt demonstrasjoner på Eidsvolls plass som har vært langt mer negative og demonstrative enn det vi har sett i dag. Og jeg må si at bunadsgeriljaen gjør inntrykk. En stor takk til dere og Leve Nordmøre for det engasjementet og den tiden dere bruker på dette – for både å delta i debatten i media, reise hit til Oslo for å påvirke og stryke bunadsskjorter og holde ut så pass mange timer i passe komfortable sko.

For det andre er det neppe noen spenning knyttet til hva jeg mener. Allerede den 7. april gikk jeg ut i et langt leserinnlegg i Tidens Krav og begrunnet mitt syn. Jeg er helt uenig i å slå sammen de to fødeavdelingene til én avdeling nå. Jeg mener at man sammen med fagmiljøene skal avgjøre når man fysisk skal flytte avdelingene inn under samme tak. Jeg er uenig i å gjøre noe med rehabiliteringen på Mork, og jeg mener det er feil å legge ned Aure rehabiliteringssenter – i alle fall før kommunene eventuelt er i stand til å ta over oppgavene, og da må det følge med penger og tid.

Min kritikk til Helse Møre og Romsdal er at kuttforslagene som kom i vinter, ikke har vært en del av en helhetlig plan. De har kommet stykkevis og delt. Helse Møre og Romsdal har gått med underskudd hvert år siden 2011, under to regjeringer, ledet av både Arbeiderpartiet og Høyre. Jeg tror det er mulig å omstille helseforetaket, men skal strukturelle grep tas, må det være en del av en helhetlig og forutsigbar plan der helseforetaket ses under ett.

Jeg stemmer i dag imot forslagene som foreligger, for jeg mener at Stortinget ikke er det rette stedet for å avgjøre dette. Det forslaget som nå foreligger, går ut på å detaljstyre et helseforetak fra Stortinget. Hvis vi gjør det én gang, har vi i prinsippet underminert den styringsmodellen vi har hatt siden 2001. Hvis vi skal gripe inn ett sted for én avdeling, må vi være forberedt på å bli bedt om å gripe inn i alle sykehus og alle avdelinger. Det mener jeg Stortinget ikke er det rette organet for å gjøre. Ja, jeg er fra Møre og Romsdal og fra Nordmøre, men Stortinget har vedtatt helseforetaksmodellen, og ingen har noe bedre alternativ. Da mener jeg det er opp til helseforetakene, og eventuelt til sist helseministeren, å avgjøre dette. Jeg skjønner at det høres veldig prinsippfast ut, men vi har vedtatt en lov i denne sal om hvordan sykehusene skal styres, og ingen har foreslått en bedre lov som har fått flertall.

Når Senterpartiet nå likevel ønsker å flytte makten over fødeavdelingene inn i stortingssalen, regner jeg med at det snart kommer et kart over hvordan alle fødeavdelinger i Norge bør være organisert. Hvis f.eks. folk i Nordfjord, Orkdal, Rjukan, Valdres, Lærdal og Steigen kunne tenkt seg en fødeavdeling, vil Senterpartiet gi dem støtte for det gjennom et representantforslag i Stortinget? Hvis nei, hvorfor ikke?

Til slutt: Min melding til styret i Helse Møre og Romsdal i morgen er at de lytter til kommuner og innbyggere.

Geir Inge Lien (Sp) []: Heilt sidan 2011 har Helse Møre og Romsdal gått med underskot. Dei har samla seg opp 800 mill. kr i kassakreditt. I tillegg er helseføretaket no pålagt å spare 500 mill. kr årleg for å få til nødvendige midlar til drift, til investeringar, til vedlikehald og til bygg og utstyr. Dei sparetiltaka helseføretaket hittil har kome opp med, svarar berre til 211 mill. kr. Det betyr at vi må rekne med endå fleire kutt i sjukehustilbodet i fylket vårt dei nærmaste åra.

Dei kutta som er planlagde i dag, går ut over pasienttilbodet, og det er høgst usikkert om ein klarar å spare så mykje som leiinga har føresett. Ettersom administrerande direktør frykta at det kunne gå ut over evna til å levere ei forsvarleg helseteneste, er vedtaket om å leggje ned fødeavdelinga i Kristiansund føreslått utsett til eit uvisst tidspunkt. Men kor lenge?

Spørsmålet er kor mykje av dei 17 mill. kr ein skulle spare på å slå i hop fødeavdelingane, som no må sparast inn på andre måtar. Føretaket har òg vedteke å outsource reinhaldstenestene ved sjukehusa i Kristiansund og Molde. Trass i åtvaringar om at dette kan føre til dårlegare smittevern, redusert beredskap og tap av viktig kompetanse, har helseføretaket delvis snudd og bestemt seg for at outsourcinga likevel skal skje, gjennom ei verksemdsoverdraging. Kor mykje sparer ein eigentleg på dette?

I dag har Helse Møre og Romsdal to desentraliserte rehabiliteringssenter, på Aure og på Mork, som tilbyr spesialisert rehabilitering av pasientar med bl.a. slag, hjerneskade og Parkinsons sjukdom. Helseføretaket planlegg å leggje ned begge rehabiliteringssentra, som til saman har 32 døgnplassar. Allereie i dag har Møre og Romsdal lågare dekning innan spesialisert rehabilitering og døgnplassar enn resten av Midt-Noreg. Forskjellen kjem til å verte endå større viss desse to sentra vert lagde ned.

Pasientane som treng tenester, forsvinn ikkje. Det er eit ope spørsmål om pasientane då vil misse tenesta, og om ein må kjøpe tenester frå private, eller om byrda vert lagd over på kommunane.

Tove-Lise Torve (A) []: Det er sjelden Stortinget behandler saker for å få et helseforetak til å gjøre om på sine prioriteringer. Men jeg tror at Stortinget får flere slike saker framover fordi den dårlige økonomien i helseforetakene gir uakseptable kutt i tjenestene nær folk.

Helse Møre og Romsdal vil legge ned rehabiliteringssentrene i Aure og på Mork, døgnplasser for psykisk syke på DPS Sjøholt og fødeavdelingen i Kristiansund, og de vil privatisere renholdet ved sykehusene.

Protestene er mange og kraftige, og engasjementet har gitt liv til flere aksjonsgrupper. To av dem er her i dag, bunadsgeriljaen og Leve Nordmøre.

Alle kuttforslagene i Helse Møre og Romsdal har én hovedbegrunnelse: Helseforetaket må komme i økonomisk balanse. Jeg forstår at folk blir sinte og frustrerte. Noen lar sinnet gå ut over ledelsen i helseforetaket, noen peker på hvor udemokratisk helseforetaksmodellen er blitt, andre mener helseministeren og regjeringen ikke tar sitt ansvar. Alle disse reaksjonene er legitime.

Men det vi burde snakke mye mer om, er at spesialisthelsetjenestene i Norge er kraftig underfinansiert. I hele landet står helsepersonell og pasient- og brukerorganisasjoner fram og melder om kraftige nedskjæringer med nedlegging av tilbud, nedbemanning, sammenslåing av avdelinger og sengeposter. Og ofte hører vi om pasienter som ikke får de beste medisinene, fordi myndighetene sier det er for dyrt.

Før stortingsvalget i 2013 gikk både Høyre og Arbeiderpartiet til valg på å styrke sykehusene med 12 mrd. kr fordi det var enighet om at det var nødvendig. Høyre kom i regjering og fikk helseministeren. Etter at stortingsperioden var omme, var fasiten nesten 5 mrd. kr mindre enn det de lovte – et solid løftebrudd.

Arbeiderpartiet har levert det vi lovte i våre alternative statsbudsjetter. Høyre og Fremskrittspartiet ble gjenvalgt i 2017, og underfinansieringen av sykehusene har fortsatt.

De dramatiske kuttforslagene i Helse Møre og Romsdal ville neppe ha vært tema dersom Arbeiderpartiet hadde sittet i regjering. Politikk handler om prioriteringer. Høyre og Fremskrittspartiet har råd til titalls milliarder kroner i skattekutt – det ser vi – men ikke til noen få milliarder ekstra til sykehusene. Det synes jeg er skammelig.

Helge Orten (H) []: Diskusjonen om sykehusstruktur og lokalisering og økonomi har pågått i lang tid i Møre og Romsdal. Det er en debatt som skaper stort engasjement og dessverre også store motsetninger. Foran Stortinget i dag har vi sett en demonstrasjon fra bunadsgeriljaen, som er en positiv og god markering som viser det engasjementet som er for et godt helsetilbud i vårt fylke og i landet for øvrig. De demonstrerer bl.a. mot nedlegging av fødetilbudet ved Sykehuset i Kristiansund før det nye fellessykehuset er på plass.

Det er flere av oss som hele tida har vært tydelige på at det var uklokt av ledelsen og styret i Helse Møre og Romsdal å legge opp til en sammenslåing av fødeavdelingene i Kristiansund og Molde nå, rett og slett fordi det er en framgangsmåte som ikke har legitimitet i befolkningen, skaper unødvendig støy og ødelegger for andre gode prosesser som er helt nødvendige mellom foretaket og kommunene.

Nå ser det ut til at den nye direktøren har tatt protestene og de politiske signalene på alvor og foreslår å utsette vedtaket. Det er bra.

Helse Møre og Romsdal har i mange år drevet med underskudd. Der andre helseforetak har klart å få balanse i sine budsjetter, sliter Helse Møre og Romsdal med å klare det samme. Det kan ikke vedvare og er altså bakgrunnen for en del av de forslagene som er omtalt i denne saken.

Stortinget har vedtatt at vi skal ha en helseforetaksmodell. Da må vi også forholde oss til den. Det betyr at Stortinget legger de overordnede strategiske føringene i en nasjonal helse- og sykehusplan. Ansvaret for den løpende driften ligger hos ledelsen og styrene i helseforetakene. Vedtar vi forslagene som er fremmet i denne saken, må vi også ta konsekvensene av det. En slik detaljstyring av enkeltforetak fra Stortinget vil etter min mening være et brudd med foretaksmodellen og en uryddig framgangsmåte.

Jeg registrerer også at denne saken og vedtaket fra Helse Møre og Romsdal, i mitt fylke, også utløser en diskusjon om omkamp på struktur. Ordføreren i Kristiansund og Kristiansund Arbeiderparti reiser spørsmål om hvorvidt det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal skal bygges. Forslag fra Senterpartiet og bl.a. en uttalelse fra representanten Toppe i et intervju med NRK, der hun snakket om det eventuelt nye fellessykehuset, tyder på at det er en reell risiko for omkamp på den strukturen som de selv var ansvarlig for å vedta da de satt i regjering.

Jeg er glad for at representanten Kjerkol bekreftet at vedtaket om et nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset står fast. Jeg forventer at Senterpartiet er like tydelig på det i denne sal.

Jeg har klare forventninger til at både Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge følger denne debatten og tar inn over seg de politiske signalene som kommer herfra i dag, og tar det med seg i den videre behandlingen av disse vanskelige sakene.

Tellef Inge Mørland (A) []: Dette er en viktig sak i Møre og Romsdal, om fødetilbud, rehabilitering og psykiatri, men egentlig handler det om noe enda større, nemlig hvordan vi tar vare på hele helsevesenet vårt. Det handler om viljen til å gi vårt felles helsevesen muskler nok til å være et godt sikkerhetsnett for alle, uansett hvor man bor i landet, og uavhengig av personlig økonomi.

Saksordfører Geir Jørgen Bekkevold sa at styret har ansvar for å få den økonomiske situasjonen under kontroll. Ja, selvfølgelig har styret et ansvar for det. Men Stortinget har ansvar for å gi sykehusene våre levelige økonomiske rammer. Og dessverre ser vi nå i mange tilfeller at økonomi ser ut til å trumfe faglige begrunnelser. Det er ikke lenge siden NRK kunne melde om 328 psykisk syke i korridorene på Sandviken sykehus i Hordaland. Det var selvfølgelig ikke fordi det var godt faglig begrunnet, men fordi man opplevde at alternativet ville vært enda verre for de pasientene.

Helse- og omsorgskomiteen hadde nylig en sak til behandling der vi så at det barne- og ungdomspsykiatriske døgntilbudet i Innlandet ble bygget kraftig ned. Det er heller ikke lenge siden vi hadde en sak fra Rogaland, fra Egersund, der vi så at rehabiliteringstilbudet ble kuttet, uten at kommunene sa at de var i stand til å ta over det tilsvarende ansvaret.

Arbeiderpartiet har lagt 1 650 mill. kr mer på bordet i forbindelse med sitt alternative statsbudsjett. Det ville gitt rom for å gjøre mer av det som er best for folk, og færre vedtak som må fattes på grunn av økonomisk nød i sykehusene.

Når det gjelder rehabilitering, fikk vi nylig en rapport fra Helsedirektoratet som sier at nedbyggingen vi har sett i spesialisthelsetjenesten, kan vi ikke se tilsvarende oppbygging av hos kommunene. Det er ikke fordi kommunene ikke vil, men fordi kommunene ikke er i stand til å overta de oppgavene. Det er også viktig å ha med seg i den saken vi behandler her i dag. Jeg tror at det ofte blir en kortsiktig besparing for samfunnet å kutte i rehabiliteringstilbud og tilbud innen psykiatri. Det handler om folk som skal få en mulighet til å komme tilbake igjen til samfunnet, tilbake igjen til arbeidslivet, til å klare seg selv bedre.

Det er saker som denne som dessverre ikke bidrar til å skape trygghet rundt sykehusene våre, men tvert imot usikkerhet. Dagens reviderte budsjett fra denne regjeringen løser ikke de utfordringene vi står overfor i denne saken eller i andre tilsvarende saker, og det er ikke med på fullt ut å gi den tryggheten vi bør ha for vår felles helsetjeneste.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Innenfor både barselomsorg og psykisk helsevern har vi sett en nedbygging over lang tid. Vi opplever at det mangler kunnskap som grunnlag for beslutningene. Skal vi ikke ha praksis som baserer seg på erfaring og kunnskap? Hvis det kun er økonomisk motivert, er det regjeringa og stortingsflertallets ansvar. Senterpartiet, bunadsgeriljaen og lokalbefolkningen i Møre og Romsdal krever svar. Her må det bli prioritert forskningsmidler til å følge utviklingen og omleggingen i helsevesenet.

Helse Møre og Romsdal har foreslått å legge ned døgnbehandlingen ved Sjøholt DPS. Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttingen etter innføring av samhandlingsreformen viser at antall heldøgnsplasser til rusbehandling og psykiatri ble redusert med nesten 10 pst. fra 2001 til 2014, og at reduksjonen i antall heldøgnsplasser ikke er blitt kompensert med en tilsvarende styrking av tilbudet i kommunene. Det er alvorlig at tilbudet til en utsatt gruppe ikke er styrket, årevis etter at reformen trådte i kraft. Kommunene trenger støtte, men vi er skeptiske til at rullerende team skal erstatte døgnplasser. I Valdres og på Sykehuset Innlandet har ambulerende team hittil vært lite brukt, og døgntilbud har i langt større grad svart til pasientenes behov.

Nedbyggingen av helsetilbudet må stoppe. Smerteterskelen er nådd. For framtiden må vi spørre hva spesialistene skal bruke tiden på – å sitte i bil? Og for fagmiljø og arbeidsmiljø: Hva slags arbeidsplasser vil vi ha? Vi er positive til å se på utvikling og tilpasning, men det må skje gradvis og med en overgang slik at fagmiljø og behandlingstilbud er intakt hele veien.

Det blir sagt at sykehusene skal møte reduksjonen i døgntilbud med økning i poliklinikktilbud, men det er ikke penger til å bygge dette opp. I verste fall blir det slik at man behandler og støtter de mest utagerende tilfellene, mens de som sitter hjemme og blir verre og verre uten å forstyrre noen, får være for seg selv; dem er det ikke kapasitet til – de får være. Den store nedbyggingen av døgnplasser kombinert med store kapasitetsutfordringer er alvorlig.

Når fødetall er et stort tema i det offentlige ordskiftet, må også forholdene for gravide, fødende og småbarnsforeldre opp på dagsordenen. Valdres har blitt brukt som en hoggestabbe av regjeringspartiene her i dag. Takket være Senterpartiet, med Liv Signe Navarsete i spissen, har vi hatt et lokalmedisinsk senter med styrket tilstedeværelse av jordmor og spesialister, men da som nå må man fortsatt til Gjøvik når det gjelder kirurgi. Samlet sett truer nedbyggingen pasienttilbudet. Fastleger og kommunehelsetjeneste er de som må betale, sammen med pasienter og brukere. Dette er ikke forsvarlig.

Erlend Larsen (H) []: Jeg vil bare si litt generelt om situasjonen for fødende i Norge siden det har blitt så mye usikkerhet omkring dette, for vi har en svært god fødselsomsorg i Norge. Kvinner er mer fornøyd med fødsels- og barselomsorgen i 2017 enn de var for åtte år siden. Det som er enda viktigere, er at det blir stadig tryggere å føde. Norge er blant de landene i verden hvor det er aller tryggest å føde, ikke minst takket være dyktige og dedikerte fagfolk. Det er behov for flere jordmødre i kommunene. Vi som er i regjeringspartiene, fortsetter å styrke og utvikle jordmortjenesten. Den 1. januar i fjor gjeninnførte regjeringen lovkrav om jordmorkompetanse i kommunene, et krav den rød-grønne regjeringen i sin tid fjernet.

Dagens regjering har sørget for en markert økning i antall jordmødre i kommunene og har gjennomført en styrking av helsestasjonene. I denne regjeringsperioden har antallet årsverk for jordmødre økt fra 279 til 464 årsverk. Samtidig har antall fødsler gått ned. I dag ble det kjent at ytterligere 98 kommuner har søkt om, og får, 59 mill. kr i øremerkede midler til å ansette 80 nye jordmødre.

Norge er et langstrakt land, og vi skal fortsatt ha en desentralisert sykehusstruktur. Vi skal balansere nærhet til innbyggerne med kompetanse på sykehusene. I noen sammenhenger er det riktig å samle kompetanse. Mindre fødeavdelinger og fødestuer skal fortsatt fordeles slik at det sikrer nærhet til fødetilbudene også utenom de store kvinneklinikkene. Det er viktig at de fødende kommer til fødeinstitusjonene i tide. God lokal oppfølging av de gravide er viktig for å få dette til.

Andelen fødsler som skjer utenfor institusjon, har vært stabil siden 1999 og ligger på godt under 1 pst. av alle fødsler. Avstand til fødeinstitusjon er en risikofaktor for fødsel utenfor institusjon, men langt flere årsaker har betydning. For eksempel ble det i 2017 født 79 barn utenfor institusjon i Oslo og Akershus, mens det ble født 8 barn utenfor institusjon i Finnmark og 13 i Sogn og Fjordane.

Heldigvis har antall barn som dør under fødsel eller i første levedøgn, falt fra 2,4 per 1 000 i perioden 1999–2009 til 1,7 i perioden 2010–2017. Også andelen barn som dør i forbindelse med fødsel utenfor institusjon, har heldigvis falt. I de nevnte periodene har antallet falt fra 8,7 til 7,7 per 1 000 fødsler.

Det skal være trygt å føde i Norge, og de kommende mødrene skal føle seg trygge. Ingen nyfødte barn, mødre og fedre skal tvinges hjem kort tid etter fødsel. Barnets behov og foreldrenes trygghet skal bestemme hvor lenge den nybakte familien skal være på fødeinstitusjonen.

Til slutt vil jeg si at jeg har stor forståelse og sympati med usikkerheten rundt fødetilbudene i Kristiansund.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Jeg må si det er litt spesielt å høre oppramsingen til forrige taler på talerstolen. Det at kvinner skal være takknemlige, at vi har et godt fødetilbud i Norge sett i verdenssammenheng – såpass må vi kunne forvente. Men når kvinner forteller historier og forteller om utrygghet – ja, da må det tas på ytterste alvor. 60 000 gravide hvert eneste år deler på 424 kommunejordmødre. Det regnestykket går ikke opp.

Som samfunn kan vi ikke være bekjent av at kvinner på sitt mest sårbare ikke føler trygghet. Det handler om liv og helse – for mor, men også for et nytt liv.

I denne salen har vi i opposisjonen blitt beskyldt for å drive med svartmaling, at vi driver med skremselspropaganda ved å løfte denne saken. Jeg tror ikke en eneste av de kvinnene som har strøket bunadsskjorta, tatt på seg sølvet og bunadsskoene og marsjert opp Karl Johan i dag, har gjort det på bakgrunn av propaganda. Jeg tror at damene er redde og skremt, akkurat sånn som meg – redde for ikke å nå fram i tide, redde for at hjelpen ikke skal være på plass – frykten for seg selv, men først og fremst for et lite liv. Det er kvinner som fullt og helt forstår konsekvensen av nedleggelsen av fødetilbudet, som ikke godtar å bli nedprioritert.

Og som helseministeren selv har påpekt i dag: Foretaksmodellen er et dårlig hjemmested for en helseminister. Det er en modell som kan og må styres, nettopp for å gi de nødvendige politiske signalene.

Gjennom bunadsgeriljaen har vi satt flomlyset på fødetilbudet og barseltilbudet i hele Norge. Men det er ikke alle steder som tåler nettopp det søkelyset som blir satt på denne delen av helsetjenesten. Følgetjenesten, muligheten for å bli ledsaget av jordmor på vei til sykehuset, er helt avgjørende for mange. Men flere steder får vi nå beskjed om at det legges ned, at det er usikkerhet rundt finansiering, og vi hører jordmødre fortelle om at de ikke har fått betalt siden oktober. Jeg har ennå ikke fått svar på mitt skriftlige spørsmål til statsråden om dette. Jordmorforbundet venter på svar. Vi fikk ikke noe svar på replikken fra representanten Kjerkol i dag. Jeg forventer at statsråden rydder opp.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Gjennom dagens debatt ser det ut til at Arbeiderpartiet og Rødt har funnet hverandre i en felles forståelse av at jo mer penger man pøser inn i helseforetakene, jo bedre tjenester. Historien har vist at det er feil. Åtte år med Arbeiderparti-regjering førte til økte ventetider. Helsekøene økte, og seks fødeavdelinger ble lagt ned. Etter bare seks år med Stoltenberg II-regjeringen hadde helsekøene økt med 73 000 personer.

Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen brukte to år på å få ned køene med over 40 000. Både køer og ventetid går fortsatt ned. Det gjorde vi ved å innføre fire enkle grep: fritt sykehusvalg, mer kjøp av private tilbydere, pakkeforløp for en rekke sykdommer og finansiere sykehusene etter hvor mange pasienter de faktisk behandler. Det er noen av de viktigste grepene man kan ta for planlagte operasjoner. Pasienter har tid til å velge hvor de vil opereres, og kan velge der det er kortest ventetid og best kvalitet. Fremskrittspartiet har i regjering bevist at det å stille krav til sykehusene – finansiere dem ut fra hvor mange operasjoner de klarer å gjennomføre, og la pasientene få valgfrihet – gir bedre pasientbehandling og kortere kø.

Men gjennom debatten gir det viktig grunn til bekymring å høre at partiene Rødt og Senterpartiet vil snu dette systemet helt på hodet. De ønsker å sette sykehustilbudet i revers og føre oss tilbake til tiden med lange køer. De foreslår faktisk å endre fra stykkprisfinansiering til et fast tilskudd til alle sykehus. Paradokset da er at når man ikke stiller krav om pasienter, vil sykehusene i Norge som drives best, være de sykehusene som ikke behandler en eneste pasient. Det ønsker jeg at Senterpartiet og Rødt gjør rede for i denne sal.

Når det gjelder akutte funksjoner, er det åpenbart noe helt annet. Det må prioriteres nært der folk bor.

Fremskrittspartiet har på ingen måte skjønnmalt Helse Møre og Romsdals behandling av denne saken. Vi har derimot kritisert dem. Fremskrittspartiet mener prosessen har vært uryddig. Vi har krevd at direktøren må gå av, og han har gått av. Vi har krevd at nedleggingen av Kristiansund fødeavdeling stoppes, og Helse Møre og Romsdal har nå valgt å stoppe nedleggelsen. Fremskrittspartiet forventer i oppfølgingen at ny ledelse rydder opp, og vi vil definitivt følge nøye med i prosessen videre.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsråd Høie sa til Tidens Krav at hvis det skaper for stor usikkerhet for pasientene på Nordmøre, har han muligheten til å gripe inn.

Statsråden svarte på mitt spørsmål. Statsråden kan gripe inn i alt. Det er også min erfaring. Jeg er helt enig i det statsråden har sagt til Tidens Krav, og det han sa i replikkordskiftet. For det er praksis.

Statsråden griper inn overfor alt som passer seg, enten det er i foretaksmøte med regionalt helseforetak i henhold til helseforetaksloven, eller det er gjennom virkemidler som ikke kan dokumenteres og er unndratt offentlighet.

Jeg har fulgt denne saken i mange år, først som saksordfører i kontroll- og konstitusjonskomiteen angående bygging av nytt sjukehus i Møre og Romsdal. Prosessen var meget kritikkverdig. Blant annet forsøkte statsråd Høie å instruere daværende styreleder Marthe Styve Holte i regionalt helseforetak Helse Midt-Norge til å sparke direktør i Helse Midt-Norge, i strid med helseforetaksloven. Direktør Astrid Eidsvik gikk av med stor fallskjerm fordi det var umulig å takle oppgaven hun var satt til. Jeg er kjent med at direktør Espen Remme har gjort en god jobb, men han hadde en umulig oppgave. Han skulle spare så mye penger samtidig som spesialisthelsetjenesten skulle forbedres. Jeg vil ta sterkt avstand fra de representanter som har lagt skylda på Espen Remme. Det er usaklig, og det er feil. Direktør Remme ble i realiteten ofret av statsråd Høie.

Flere har sagt at helseforetaket Møre og Romsdal ikke har vært økonomisk bærekraftig siden 2011. Anbudskonkurranser er avlyst i juni 2018, helt utenfor ordinær praksis. Situasjonen nå er at bystyret i Kristiansund har sagt at det ikke er økonomisk forsvarlig med fellessjukehuset. Innstrammingene som kommer, er helt uforsvarlige. Arbeiderpartiets ordfører i Ålesund er bekymret, til og med for Ålesund sjukehus. Nå må andre ordførere følge opp. Her er det noe som ikke stemmer, og slik har det vært veldig lenge. Nå trengs noen skikkelig myndige mennesker som tør å skjære gjennom og si at planene ikke henger sammen. Her må man tenke nytt. Man må investere i Molde. Man må investere gjennom de ulike sjukehusene. Man må få en stedlig ledelse, slik at man får begeistring i organisasjonen og dette kan komme på skinner igjen.

Geir Inge Lien (Sp) []: Eg vil starte dette innlegget med beundring for bunadsgeriljaen og den jobben dei har gjort, og den måten dei har gjort det på. Det har vore utruleg flott og har belyst saka, noko som òg har vore med på å prege debatten her i dag.

Eg har lyst til å gå inn der eg sleppte i førre innlegg – det gjeld dette med akutt og DPS-en på Sjøholt med ambulant- og døgnseksjon. Døgnseksjonen skal no takast vekk, i strid med dei nasjonale føringane som Stortinget har gjeve. Dette er eg sterkt bekymra over. Det er eit kjempegodt tilbod. Resultatet, igjen, vil vere at det truleg er kommunane som må ta belastinga. Det er ikkje bra. Det vert eit a- og b-lag innanfor helseføretaka, der kommunane til Helse Møre og Romsdal må ta ein større del av belastinga enn andre kommunar rundt om i landet der helseføretaka har god drift.

Vi ser det som skjer no med dei kuttforslaga som ligg inne, med fødeavdelinga i Kristiansund og den sikkerheita. Eg har vore i Kristiansund, eg har vore i Aure, eg har vore på Smøla, og eg har høyrt på folk der og bekymringa deira. Vi har desse avstandane. Det går ikkje an å leggje ned den fødeavdelinga. Desse kuttforslaga har faktisk krefter i seg som kan sprengje heile fylket. Det er slik at det er så stor politisk diskusjon, irritasjon og frustrasjon i folket at det må vi prøve å unngå, same kva.

Det er litt forunderleg, for statistikk frå Helsedirektoratet viser at Helse Møre og Romsdal ikkje er spesielt dyrt å drifte samanlikna med andre helseføretak. Dei siste åra har Helse Møre og Romsdal lege under gjennomsnittet i både Helse Midt-Norge og landet, målt i kostnader per DRG-poeng. På grunn av helseføretaksmodellen må helseføretaka følgje rekneskapslova og drive sjukehusa med økonomisk overskot for å finansiere nødvendige investeringar. I Helse Møre og Romsdal betyr det at eit underskot på 156 mill. kr i 2018 skal snuast til eit overskot på 270 mill. kr i 2022. Dei planlagde kutta i fødetilbodet, psykiatrien og rehabiliteringstenestene har vist at det ikkje er mogleg utan å ramme pasientane. Det betyr at vi må gå vekk frå føretaksmodellen og kople driftsbudsjetta fri frå investeringar i sjukehussektoren. Men på kort sikt treng Helse Møre og Romsdal friske midlar for ikkje å rasere pasienttilbodet i fylket vårt. Så her må statsråden og regjeringa løyve pengar.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: Nærhet er viktig. Jeg kommer akkurat fra en tur i Lofoten og Vesterålen, et område der det tar litt tid å komme seg fra a til b. Det er kanskje ikke stedet med flest innbyggere, men likevel et område med høy verdiskaping, hvor folk trives, og hvor folk vil bo. Vi landet søndag kveld i Stokmarknes i Hadsel, en vakker kommune med rundt 8 000 innbyggere. For få år siden kunne innbyggerne i Hadsel og i kommunene rundt glede seg over å ta i bruk et helt nytt sykehus med viktige funksjoner som akutt- og fødetilbud. Det er et sykehus som kanskje ikke ble bygd på grunn av veldig høy tilflytting, men de som bor der, er viktige. Verdiskapingen som skjer der, er viktig. Skal folk kunne fortsette med å bo der i framtiden, er det viktig å forstå at avstandene betyr noe. Trygghet rundt akutt- og fødetilbud er viktig.

I dag behandler vi spørsmålet om bl.a. fødetilbudet ved Kristiansund sykehus, et tilbud som på samme måte som for innbyggerne i Vesterålen er viktig for oss på Nordmøre. Jeg er selv et resultat av en litt komplisert fødsel, som skjedde to måneder før tiden, og uten nærhet til sykehuset i Kristiansund hadde jeg ikke stått her i dag. Jeg vil ikke at noen andre skal miste muligheten til å kunne stå her i framtiden fordi noen i dag ikke forstår at av og til er tid viktigst.

Dagen i dag handler ikke om hva Senterpartiet, Arbeiderpartiet eller SV foreslår. Makten over sykehusene ligger i dag hos noen få helseforetak og beskyttes uansett av landets to største politiske partier. Selv om både Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil fjerne foretaksmodellen, stopper også det meste av enigheten mellom oss der. Friheten til å velge sykehus, som i dag brukes veldig mye av innbyggerne på Nordmøre, finnes ikke i Senterparti-land. Gode sykehus med spesialister i planlagte behandlinger, ja, det er vi alle for. Men det hjelper ikke med verdens beste føde- eller akuttsykehus hvis det ligger så langt unna og så mange timer unna at det har gått galt før vi kommer dit. Det er bra at styret i Helse Møre og Romsdal nå stopper flyttingen av fødetilbudet for nordmøringer til Molde, men jeg ber også styret om å begynne å tenke annerledes. Folk på Nordmøre bør kunne føde med trygghet også etter at et nytt sykehus i Molde står ferdig. Da hjelper det ikke å stemme for forslag her i dag, som sier at fødetilbudet på Nordmøre skal flyttes om fire–fem år.

Det er mye som kan bli bedre med et felles sykehus og et større fagmiljø, men avstanden fra kommunene på Nordmøre til Molde blir ikke mindre, selv når et nytt sykehus står ferdig, og nettopp derfor bør vi kunne diskutere hvordan vi skal kunne ha et godt akutt- og fødetilbud, også for Nordmøre (presidenten klubber) og også etter at et nytt sykehus i Molde står ferdig.

Presidenten: Tida er ute.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet har i dag fremja to lause forslag som vi inviterer Stortinget til å slutta seg til. Det eine handlar om stadleg leiing. Helse Møre og Romsdal har stort behov for å få ei stadleg leiing ved kvart sjukehus. Det har dei ikkje i dag. Vi føreslår at Helse Møre og Romsdal erstattar dagens tverrgåande klinikkleiing med stadleg leiing ved dei somatiske sjukehusa i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda. Stadleg leiar skal ha fag-, personal- og økonomiansvar ved kvart sjukehus. Dei partia som ute seier at dei er så for lokal leiing, må ha god grunn til å stemma imot dette forslaget i dag.

Så fremjar vi saman med SV eit kompromissforslag når det gjeld føde. Vi føreslår ei oppstramming av forslaget frå Arbeidarpartiet i innstillinga, for ordlyden i det forslaget, om at fødeavdelinga i Kristiansund ikkje skal kunna leggjast ned før oppstart av nytt sjukehus er vedtatt, er for tolkbart. I prinsippet er vel oppstart allereie vedtatt. Vår ordlyd er at ein ikkje skal godkjenne nedlegging av fødeavdeling i Kristiansund før fødeavdeling i det nye sjukehuset på Hjelset er i drift. Vi ber Arbeidarpartiet – og helst alle her – om å støtta dette forslaget subsidiært.

Det er mange her som viser til ei undersøking om at fødande er så mykje meir fornøgde med fødetilbodet i 2017. No kjem det fram at ein i den undersøkinga ikkje har spurt alle dei som trass alt føder utanfor institusjon i Noreg. Det bør ein jo opplyse om når ein tar det til inntekt for dagens politikk.

Det er også mange som tar opp at det er trygt å føda i Noreg. Ja, det er jo det – alt er relativt. Men det er òg sånn at dei tre siste åra har over 1 000 kvinner ufrivillig måtta føda utanfor sjukehus, og det er jo det denne saka handlar om.

Mange tar opp at no har helseføretaka lytta til innbyggjarane, lytta til protestane. Men det er jo ingenting som er endra. Føretaket har framleis eit krav på seg om å spara opp mot ein halv milliard på tre år, og det er ingenting som er sett på vent. Mork og Aure kan ikkje utsetjast til seinare styremøte. Og fødeforslaget er ei utsetjing, det er inga endring.

Ein del meiner at vi ikkje skal detaljstyra helseføretaka. Det er vel kanskje den største forskjellen mellom Senterpartiet og partia her i salen som stemmer imot forslaga våre – vi meiner ikkje at eit fødetilbod er ein detalj. Det viser òg det store engasjementet frå bunadsgeriljaen. Vi ønskjer å styre helseføretaka, mens andre her lèt seg styra.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg har lyst til å takke for en god debatt. Jeg tror de aller fleste, uavhengig av hvilken side man er på, har uttrykt både en takk og støtte til bunadsgeriljaen. Jeg har hørt stor forståelse for den bekymringen som bl.a. de har gitt uttrykk for, og derfor synes jeg det er litt pussig at representanten Elise Bjørnebekk-Waagen mener at regjeringspartiene har beskyldt opposisjonen for å drive skremselspropaganda. Det er ikke slik jeg har lyttet, hørt og forstått denne debatten. Snarere tvert imot mener jeg at helt uavhengig av om man sitter i regjering eller ikke, har det vært stor forståelse for den bekymringen som bl.a. bunadsgeriljaen har gitt uttrykk for.

Det har også vært representanter for regjeringspartiene som har vært her oppe og sagt hvor uenige de har vært i Helse Møre og Romsdals forslag om å slå sammen fødetilbudene og legge det til Molde, og som også har vært tydelige når det gjelder rehabilitering ved Aure og Mork. Jeg forstår ikke helt at man kan ha lyttet, eller føler seg beskyldt for å drive skremselspropaganda. Det er en helt annen debatt enn den jeg har deltatt i, vil jeg si.

Ellers må jeg si at det kanskje er styremøtet i morgen alle går og venter på. Én ting er debatten i denne salen, men det skal altså være styremøte i morgen, og jeg tror nok at skal vi være ærlige, er vi vel alle spent på hva styret i Helse Møre og Romsdal vil komme fram til.

Ellers forstår jeg det også slik at Arbeiderpartiet ikke helt får dette regnskapet med antall jordmødre og fødende til å gå opp. Da representanten Gahr Støre var helseminister, måtte hver jordmor håndtere 211 fødende i snitt. I 2017 var dette tallet 138. Siden har det blitt enda flere jordmødre, og senest i dag, i revidert, er det satt av penger til flere jordmorstillinger i kommunene. Så jeg håper at dette regnestykket nå, i hvert fall, har gått opp. Hvis ikke kunne det vært interessant å høre Arbeiderpartiet beskrive fødetilbudet da Arbeiderpartiet hadde dette ansvaret.

Presidenten: Representanten Geir Inge Lien har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Geir Inge Lien (Sp) []: Eg har berre lyst til å reflektere litt over debatten som har gått her i dag.

Eg registrerer at både opposisjonen og posisjonen har vore veldig positive både til den jobben som bunadsgeriljaen har gjort, og til det at det er uakseptabelt med dei kuttforslaga som no vert lagde inn, spesielt ved fødeavdelinga i Kristiansund. Då forventar eg at dersom ein meiner alvor med det, har både dei som no sit i posisjon, og opposisjonen moglegheit til å røyste for Senterpartiets forslag i dag, som sikrar at det vil vere fødeavdeling i Kristiansund, og at vi sikrar rehabiliteringsavdelinga og DPS-en på Sjøholt for framtida.

Eg håpar verkeleg at både opposisjonen og posisjonen kan støtte forslaga frå Senterpartiet når det kjem så tydeleg fram i salen at det er det dei ønskjer.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Debattene jeg viste til, var om de sakene vi har hatt i denne salen før i år, bl.a. min interpellasjon 9. april og saker om bl.a. amming. Det kan nok være riktig at representanten Geir Jørgen Bekkevold ikke var til stede i de debattene, hvor vi da diskuterte fødsels- og barselomsorgen i Norge, og hvor vi i opposisjonen tok opp barseltilbudet ute i kommunene, bemanningen på fødeinstitusjonene, behovet for utdanning og kompetanse og ikke minst følgetjenesten, som jeg savner et svar på fra både Kristelig Folkeparti og statsråden.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: SV og Senterpartiet har fremja eit kompromissforslag her i dag. Eg har ikkje høyrt om dette er noko som Arbeidarpartiet vil slutta seg til eller ikkje. Det kunne vera greitt å vita før votering.

Elles forstår eg representanten frå Kristeleg Folkeparti, som er i regjering no, men Kristeleg Folkeparti var jo med oss i fjor vår og skapte fleirtal i denne salen for at dagens fødeinstitusjonar skal sikrast. Vi håper at Kristeleg Folkeparti ikkje berre har påverknad i opposisjon, men òg har påverknad når dei sit i regjering. Det er mange som har store forventingar til at ein følgjer opp det engasjementet òg inn i regjeringa.

Eg får slutta der. Eg vil i alle fall gratulera bunadsgeriljaen med eit stort engasjement og viktige ting som skjer.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.