Sak nr. 1 [10:02:19]
Innstilling
frå familie- og kulturkomiteen om Frivilligheita - sterk, sjølvstendig,
mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken (Innst. 254 S (2018–2019), jf. Meld. St.
10 (2018–2019))
Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Grunde Almeland (V) [10:03:13 ] (ordfører for saken): Jeg
er glad for at vi nå skal behandle en melding for den norske frivilligheten.
Dette er en melding som gir oss et godt bilde av hva status er for
frivilligheten, samtidig som den peker på viktige grep som skal
sikre en sterk, selvstendig og mangfoldig frivillighet i årene som
kommer.
Jeg må få lov
å si at det har vært litt ekstra stas å være saksordfører for nettopp
denne meldingen. Jeg vil også takke komiteen for et godt samarbeid
i saken. Men jeg tror at det er litt ekstra stas for oss alle å
behandle en melding som tar sikte på å styrke forholdene for det
som tross alt engasjerer tusenvis av mennesker hver eneste dag,
det som med stor sannsynlighet var det stedet de fleste av oss –
om ikke alle av oss – først fikk uttrykt og pleiet vårt samfunnsengasjement,
og som gir grunnlaget for det demokratiet meldingen beskriver, nemlig
et demokrati preget av ytringsfrihet, der enkeltmennesket får bruke
ressursene sine og oppleve mestring i samspill med og med omsorg
for hverandre.
For det er de
små og store hverdagsbidragene som betyr noe. Enten det er Skeiv
kafé, som samler skeive asylsøkere og innvandrere ukentlig her i
Oslo eller i Bergen, eller den lokale eldredansen på eldresenteret
på Os, eller Norges største LAN, The Gathering på Hamar, eller gasshuku-helgene
til en av de mange karateklubbene, er alt dette viktige sosiale
fellesarenaer som ikke ville funnet sted uten frivilligheten.
Komiteen hadde
denne saken til åpen høring 19. februar i år, og jeg vil gjerne
takke for alle bidragene fra de ulike aktørene både i den høringen
og skriftlig til komiteen. Det er tydelig at dette er en melding
som engasjerer. Jeg opplever også at komiteen har brukt mye tid
på å gå igjennom innspillene og komme frivilligheten i møte på flere
områder.
Meldingen definerer
og behandler sentrale områder frivilligheten møter utfordringer
på, og som jeg ser fram til at vi skal debattere her i dag. For
det første må terskelen for å kunne delta senkes for å kunne sikre
bred deltakelse. Det er en utfordring at noen grupper systematisk
faller utenfor frivilligheten, og det bør innføres tiltak som motvirker
nettopp dette. Meldingen stadfester at høy og bred deltakelse er
et mål i seg selv, og at frivillige organisasjoner bør strekke seg
etter å nå flere, spesielt barn og unge som ikke er med fra før.
Videre er det
en forutsetning for en sterk og uavhengig sektor at man har tilstrekkelig
med ressurser for å kunne drive frivilligheten videre. Dette handler
ikke utelukkende om økonomi, men også om eksempelvis tilgang på
lokaler. Lokaler, altså et sted å være, er vesentlig for å kunne
gjøre det mulig å drive med frivillig aktivitet. Utfordringene med
tilgang på lokaler er todelt: En må ha nok lokaler, og en må ha
egnede lokaler.
Samtidig er gode
tilskuddsordninger avgjørende for at frivilligheten skal kunne vokse
og holde et høyt aktivitetsnivå. Det er gledelig at regjeringen
forplikter seg til en opptrappingsplan som gir en momskompensasjonsordning
på 1,8 mrd. kr. Offentlige tilskudd står for en viktig del av de
frivillige organisasjonenes inntekter. Disse tilskuddene er også
viktige for å sikre andre inntekter, da de ofte er med på å sikre
et grunnlag for organisasjonsdriften. Der en evner å innrette tilskuddsordninger
som favner vidt nok og ikke blir oppfattet som byråkratiske, vil
en se at det vokser fram sterke og selvstendige frivillige initiativ.
Et annet sentralt
grep i denne meldingen er en varslet forenklingsreform. Det er et
stort behov i frivilligheten for forenkling. Unødvendig kompliserte
og byråkratiske prosesser er en strukturell hindring som motvirker frivillig
aktivitet og deltakelse. Alle er tjent med at mer av tiden går til
aktivitet og mindre til administrasjon. En viktig forutsetning for
dette er enkle søknads- og rapporteringsprosesser knyttet til de
statlige tilskuddene.
I meldingen er
det også en intensjon om å forenkle samhandlingen mellom frivillig
sektor og det offentlige gjennom digitalisering. Digitalisering
som fører til innovasjon og effektivisering i både aktivitet, inntektsbringende
arbeid og kommunikasjon, er et gode for frivilligheten.
Til slutt vil
jeg som Venstre-representant si at til tross for at det er mange
grep i denne meldingen komiteen stiller seg samlet bak, er det også
tydelige skillelinjer, også i noe så grunnleggende som hvordan man
ser på frivilligheten. For der Arbeiderpartiet og Senterpartiet
i sine innledende merknader skriver at forebygging bør være styrende
for frivillighetspolitikken, er Venstre og regjeringspartiene opptatt
av at frivilligheten skal være selvstendig og bygges nedenfra. For
frivilligheten er et gode i seg selv og ikke bare et middel for
å oppnå andre samfunnsoppdrag.
Trond Giske (A) [10:08:38 ] : Det er i innstillingen bred enighet
om at frivilligheten gjør en fenomenal jobb – den skaper gode lokalsamfunn,
den bidrar til fellesskap og inkludering, den gir mennesker mulighet
til å møtes og til å lære, til å bruke kreftene sine, den motvirker
ensomhet, fremmer folkehelse, bidrar til gode oppvekstvilkår og
livskvalitet blant eldre, bl.a. Også politikere kjenner frivilligheten
godt. De aller fleste av oss begynte som frivillige i lokallag og
lokalpolitikk, brukte helger og kvelder, lenge før vi fikk dette
som lønnet jobb.
Vår oppgave er
ikke å bestemme hva frivilligheten skal gjøre. Vår oppgave er å
bestemme hva frivillighetspolitikken skal inneholde for å bidra
til at frivilligheten kan blomstre. Det vi ser, er at veldig mange
samfunnsmål kan nås lettere og på en bedre måte hvis vi legger til rette
for frivilligheten. Vi bruker i dette samfunnet enormt masse penger
på å reparere ting som skjer, skader, folk som ekskluderes, dårlige
oppvekstvilkår, folk som ikke har god nok folkehelse. Dette er ting
som frivilligheten kan hjelpe oss med. Derfor skriver de rød-grønne
partiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet i innstillingen at en
del av frivillighetspolitikken bør ha som himmel at vi kan forebygge
mer og legge bedre til rette for at folk kan leve gode liv.
Så sier vi veldig
tydelig fra, og det er litt en parallell til kulturmeldingen som
vi debatterte for noen få dager siden, at også på dette området
må vi som politikere kunne forplikte oss. Også på dette området
må vi gå lenger enn fine vendinger og vage formuleringer. Også her må
vi kunne si at vi skal sørge for at rammebetingelsene og mulighetene
for frivilligheten til å gjøre jobben sin, blir bedre.
Frivilligheten
sier bl.a. at de opplever det statlige byråkratiet som arbeidskrevende,
og at finansieringen er vridd, sånn at man legger for sterke føringer.
Jeg hørte kulturministeren selv si i en debatt at hva er vitsen
med å drive med skolering hvis det ikke kommer penger til det. Vitsen
med å drive med skolering er at man får aktive og dyktige medlemmer
og folk får lov å lære. Men dette må være opp til organisasjonene
selv, det må være færre øremerkinger, mer rammeoverføringer, mindre byråkrati,
rapporter og kontroller og mer tillit i frivillighetspolitikken.
I Arbeiderpartiet
har vi prioritert de økonomiske rammebetingelsene. Vi har lagt særlig
vekt på idrettsanleggene og en regelstyrt ordning for momskompensasjon
for disse. Vi har understreket behovet for og muligheten for lån
av utstyr for å sørge for at alle blir med, tilgang på lokaler og
å sørge for at frivilligheten faktisk får reell innflytelse og deltakerrolle
i de beslutninger som tas for frivilligheten.
Det går også en
rød tråd fra Gerhardsen-regjeringens opprettelse av Norsk Tipping
i 1947 og fram til i dag. At vi har en enerettsmodell, som nå er
under voldsomt press fra internasjonale spillselskap, er en bærebjelke
i frivillighetens finansiering. Jeg er glad for at kulturministerens
parti har blitt mye mer tydelig på det i løpet av de siste årene,
og det er bred enighet i komiteen om at dette arbeidet er viktig,
og vi understreker også at det må forsterkes.
Det som har vært
frivillighetens viktigste sak i høringene hos oss i komiteen, har
vært å få en regelstyrt momskompensasjon. Det var stor glede i frivilligheten da
den rød-grønne regjeringen i 2008–2009 varslet at vi skulle innføre
en momskompensasjon. Den kom ganske raskt opp på 1 mrd. kr. Det
var meningen at det skulle dekke de momsutgiftene som frivilligheten
har. Det var urimelig at et høyfjellshotell fikk refundert momsen
på en snøscooter, mens Røde Kors ikke fikk det. Dette er en veldig
ubyråkratisk og enkel måte å støtte opp om frivilligheten på. Vi
foreslår nå fra de rød-grønne at vi gjør dette i løpet av fire år
– at vi bruker tid, for vi skjønner at dette ikke kan gjøres på
ett budsjett. Dermed kan vi gi alle de frivillige som står på over
hele landet, muligheten til å gjøre jobben sin, til å bruke tiden
sin på frivilligheten, ikke på uendelige pengeinnsamlinger og inntektsbringende
tiltak.
Vi understreker
også betydningen av å fortsette avbyråkratiseringen og inkludere
frivilligheten i dette, og vi ber også regjeringen om å innføre
en ny post igjen for frivillighetssentralene, som gjør en kjempejobb.
Med dette tar
jeg opp de forslagene som vi er medforslagsstillere på i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Trond Giske har tatt opp de forslagene han refererte til.
Tage Pettersen (H) [10:13:57 ] : Frivillighet skaper lokalt
engasjement, fellesskap, integrering og kulturell og demokratisk
bevissthet. Derfor er det viktig for oss at frivilligheten vokser
fram nedenfra, friere fra politisk styring og med en utvikling på
egne premisser. Siden frivilligheten er en så viktig byggestein
i samfunnet, er det viktig at økonomi og sosial bakgrunn ikke skal
være til hinder for deltakelse og frivillig innsats.
Siden frivilligheten
skal vokse fram nedenfra, er det viktig å oppfordre alle kommuner
til å etablere en egen frivillighetspolitikk – sammen med frivilligheten.
I Moss, hvor jeg fikk æren av å være ordfører i seks år, utviklet
vi en god og inkluderende frivillighetspolitikk i nært samarbeid
med aktørene. Vi etablerte en frivillighetskoordinator, og vi åpnet
i 2017 Frivillighetens hus. Dette har blitt en smeltedigel for frivillig
aktivitet, fra Somalisk forening via demensforeningen til veteranforeningene.
Dette er ett eksempel på god lokal frivillighetspolitikk.
I den lokale frivilligheten
har frivilligsentralene en viktig plass. Vi har rundt 425 av dem,
fordelt på 250 kommuner. Disse er på mange måter hjertet i den lokale frivilligheten,
som møteplass og samhandlingsarena. På tross av økte statlige budsjetter
ser vi at flere er bekymret for omleggingen av finansieringen av
sentralene. Det er derfor viktig å påpeke at kommunene de siste
årene har fått betydelig romsligere økonomi, og at økte statlige
bevilgninger i tillegg bør følges opp med en økning også i de lokale
budsjettene. Kommunene må rett og slett prioritere dette.
For å sikre den
frivillige innsatsen må det offentlige bidra med forenkling av de
administrative oppgavene. Det er en positiv nyhet at regjeringen
vil vurdere om flere tilskudd kan endres fra prosjektbaserte tilskudd
til driftstilskudd. Dette vil kunne frigjøre mye tid. Et annet tiltak
er å opprette en nettportal for alle de statlige tilskuddsordningene,
og i dette arbeidet er det viktig å inkludere sektoren og den kompetansen
som allerede finnes ute i markedet. Vi vil også vise til regjeringens
oppfordring til kommuner og fylker om å åpne for utlån av lokaler
som er ledige på kvelder og i helger.
Jeg er stolt over
at momskompensasjonsordningen er styrket med 784 mill. kr siden
2013. I 2019 er den på hele 1,6 mrd. kr. Regjeringen lover i meldingen
en forpliktende opptrappingsplan til 1,8 mrd. kr innen 2021. Dette
er historisk, og ingen regjering har noen gang prioritert slike
rammer til frivilligheten. Regjeringspartiene her i Stortinget verdsetter
dette løftet, men samtidig oppfordrer vi regjeringen til å følge
med på utviklingen og eventuelt foreta en ny vurdering av nivået
om søkertallet blir mye høyere enn ventet.
Jeg vil samtidig
minne om at vi i 2019 igjen bevilger 100 pst. av godkjente søknader
om momskompensasjon til bygging av idrettsanlegg. I 2013 var nivået
på 64 mill. kr, mens bevilgningen i år er på 294 mill. kr.
Jeg synes det
er skuffende at opposisjonen i stor grad reduserer debatten om frivillighetsmeldingen
til en debatt som primært handler om økonomi. Meldingen handler
om så uendelig mye mer, som å løfte betydningen av frivilligheten
og dens rammevilkår. Frivilligheten har en egenverdi, og den skal
ikke være et instrument for å oppnå andre mål som vi politikere
måtte mene er legitime eller viktige. På dette området er det en
tydelig forskjell mellom opposisjonen og regjeringspartiene. Arbeiderpartiet
og Senterpartiet sier i en merknad at de ønsker en politikk hvor
forebygging vektlegges mye sterkere, og også lar det være styrende
for frivillighetspolitikken. Dette vitner om et helt annet syn på
frivilligheten enn jeg, Høyre og posisjonen har, og jeg håper frivilligheten
selv også merker seg dette.
Innledningsvis
sa jeg at økonomi og sosial bakgrunn ikke skal være til hinder for
deltakelse og frivillig innsats. Nasjonal tilskuddsordning for inkludering
av barn i lavinntektsfamilier er ett viktig tiltak her – en ordning
som er styrket betydelig de siste årene. Et annet viktig virkemiddel
for å nå dette målet er utlånssentralene. Sist, men ikke minst vil
jeg trekke fram fritidskortet for alle mellom 6 og 18 år, som regjeringen
har forpliktet seg til i Granavolden-plattformen. De første pilotene kjøres
i gang allerede nå i 2019.
Frivillighet Norge
har foreslått at det blir dedikert et frivillighetsår for å sette
søkelys på den flotte aktiviteten som finner sted ute i norske lokalsamfunn.
Regjeringen går inn for at det blir et slikt år i 2022. Dette fortjener
frivilligheten, og jeg gleder meg til å jobbe for å få til en flott
og verdig markering.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [10:18:52 ] : Vi i Senterpartiet kaller
oss frivillighetspartiet. Det gjør vi fordi frivilligheten er en
kjernesak for Senterpartiet, som heier kraftig på aktivitet, kultur,
fellesskap og godt liv over hele landet, og på at landet skal bygges
nedenfra. Og vi kaller oss frivillighetspartiet med ekstra rak rygg
fordi Frivillighet Norge før valgkampen i 2017 kåret oss til det
beste partiet for frivilligheten – intet mindre. Men før jeg blir
litt for usjarmerende høy på pæra, må det sies at det ikke akkurat
var en veldig overlegen seier, og at alle vet at alle partier i
Norge anerkjenner og jobber for frivilligheten.
Derfor tror jeg
at de fleste i denne salen har hatt både nytte og glede av å jobbe
med frivillighetsmeldingen, som vi skal debattere i dag. Den har
mye bra ved seg fordi den har gitt oss god oversikt over tingenes
tilstand på området, og fordi den omtaler arbeid som er i gang, eller
foreslår flere tiltak som en samlet komité stiller seg bak, som
f.eks. tiltak for mer forenkling, initiativer til kartlegging av
hvilke bygg som frivilligheten lettere kan få tilgang til, og å
vurdere å opprette en nettportal med oversikt over alle statlige
tilskuddsordninger.
Vi i Senterpartiet
er opptatt av at frivilligheten selv får delta aktivt i utarbeidelse
og innføring av disse nye tiltakene, som f.eks. opprettelsen av
et forenklingsråd og utarbeidelse av et mye omtalt fritidskort.
Derfor foreslår vi – sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti – at det bør skje i samarbeid med Frivillighet Norge
og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.
Vi i Senterpartiet
mener at selv om frivillighetsmeldingen inneholder mye godt tankegods,
er det bare ikke godt nok. Det er fordi den rett og slett ikke leverer
når det gjelder den største og viktigste saken for frivilligheten,
den som de har ønsket seg i alle år, og som de med rette forventet
å få, bl.a. fordi de fleste regjeringspartiene har det i sitt program,
nemlig full momskompensasjon, at frivillige lag og foreninger får
rettighetsfestet at de skal få slippe å betale skatt på dugnaden
sin.
Vi i Senterpartiet
har ved flere anledninger fremmet forslag om nettopp dette. Sammen
med Arbeiderpartiet og SV foreslår vi nå at regjeringen skal legge
fram forslag om å omgjøre momskompensasjonen til frivilligheten til
en regelstyrt ordning, hvor prosentandelen som refunderes, opptrappes
jevnlig, slik at den om fire år er på 100 pst. I frivillighetsmeldingen
sies det vel å merke at regjeringen skal trappe opp refusjonsordningen
med et mål om 1,8 mrd. kr i 2021, men det er langt fra godt nok. Frivilligheten
selv er skikkelig skuffet. Deres beregninger viste at det mangler
400–500 mill. kr.
Vi i Senterpartiet
har for øvrig – sammen med SV – i behandlingen av frivillighetsmeldingen
fremmet forslag om et annet utrolig viktig tiltak for virkelig å
kunne sikre at frivilligheten fortsatt er en hovedbestanddel i grunnmuren
i demokratiet vårt, nemlig at stedene som samler frivilligheten,
de organisasjonseide kulturbyggene, skal bli enklere å bygge og
vedlikeholde ved at det også blir gitt momskompensasjon for det.
Dette ønsker også frivilligheten seg sårt og er noe hele komiteen
burde gått inn for. Frivillige organisasjoner skaper arenaer for
tilhørighet og samhold i nærmiljøet. Fysiske arenaer er derfor viktig
og riktig å prioritere, da politikk og strukturer lener seg på frivilligheten
for å kunne bidra til å løse utfordringer samfunnet vårt har med
bl.a. folkehelsen vår, det økende omsorgsbehovet vårt, utenforskap og
integrering.
Frivilligsentralene
våre er for øvrig viktige arenaer når det kommer til det å bidra
til å løse mange av de sistnevnte utfordringene. Men siden arbeidet
deres ikke er lovpålagt, har de ikke selv – og heller ikke vi i
opposisjon – troen på at frivilligsentralene som nasjonalt verktøy
vil kunne fungere like bra framover som nå, siden suksessformelen
om et spleiselag med 60 pst. statlig finansiering er oppløst.
Sammen med Arbeiderpartiet
og SV har vi derfor fremmet forslag om at alle landets 455 frivilligsentraler skal
få gjenopprettet finansieringen sin med en post på Kulturdepartementets
budsjett. Kanskje vi tre partiene kan bli kalt frivilligsentralpartier
framover? Jeg sier det mest som en spøk, men litt alvor ligger bak,
for i behandlingen av frivillighetsmeldingen har forskjellene mellom
partienes evne til å lytte til frivilligheten og å prioritere den
blitt tydeligere. Regjeringen lytter ikke nok og prioriterer ikke
nok. På just dette feltet skulle jeg ønske at forskjellene mellom
partiene var minimale. Det trenger nemlig frivilligheten, om den
skal fortsette å spille en stadig viktigere rolle for både velferdsstaten,
lokalsamfunnene og hver enkelt nordmann.
Med det tar jeg
opp forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Representanten
Åslaug Sem-Jakobsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Silje Hjemdal (FrP) [10:23:58 ] : Som det ble nevnt tidligere
fra talerstolen, er dette en historisk opptrappingsplan når det
gjelder ambisjonene. Jeg må få lov til å si at jeg synes det er
litt triksing med historien når enkelte representanter står på denne
talerstolen og lover gull og grønne skoger, og så vet vi faktisk
det at da Senterpartiet og Arbeiderpartiet styrte sammen, lå det
heller ikke noen fullfinansiering for momskompensasjon i planene.
Det historien faktisk viser, er at det gikk veldig, veldig treigt.
Men nå er ikke dette noen budsjettdiskusjon, så jeg skal la det
ligge.
Jeg vil minne
om en episode som skjedde for veldig kort tid siden, med skipet
«Viking Sky», som fikk store problemer på norskekysten. Det er et
prakteksempel på hvordan redningsmannskaper og ikke minst frivilligheten
stod sammen og på kort tid klarte å gjøre en helt formidabel innsats
for passasjerene, selvfølgelig, men også Norge rundt. Den innsatsen
som ble lagt ned, all koordinering, alt som måtte være på plass
når passasjerene kom i land, hadde vi aldri klart hadde det ikke
vært for innsatsen fra nettopp de frivillige.
Vi går inn i en
sommer. Vi vet at Redningsselskapet er en av de aktørene som skal
være ute og passe på oss. Vi vet at de hadde en travel sommer i
fjor. La oss håpe at det ikke blir like travelt i år. Men jeg vil
likevel understreke viktigheten av at vi nettopp har disse flotte
menneskene på plass.
Som det også ble
nevnt, hadde vi forleden dag gleden av å kunne spre det gode budskapet
ute i kommunene om tiltak for barn i lavinntektsfamilier, nettopp
sånn at de kan få en aktivitet i f.eks. fritiden sin eller den kommende
sommerferien. Mange av disse tiltakene drives faktisk av de frivillige,
og det er også en god måte å drive politikk på.
For Fremskrittspartiet
er det viktig at frivilligheten skal få drive med sitt. Det skal
være fritt for politisk styring. Da er det frivillighetens egen
agenda som skal stå i fokus. Som regjeringen understreker i meldingen,
er det aktiviteten selv som skal stå i fokus, og det er nettopp her
vi ser de store forskjellene mellom regjeringspartiene og de andre.
Det illustrerte egentlig saksordfører Grunde Almeland på en utmerket
måte, så det føler jeg ikke at jeg trenger å utdype her.
Det som imidlertid
er klart, er at frivilligheten har mye å bidra med, også når det
gjelder forebygging, som andre representanter har påpekt. Men det
skal ikke være førende for politikken. Når det gjelder aktivitetskortet,
ønsker jeg at vi får så mange innspill som mulig. Selvfølgelig er
det fint hvis Frivillighet Norge eller andre vil delta, men jeg
tenker at her er det viktig at vi har en bredde, og at alle får
muligheten til å sende inn sine innspill, for frivilligheten er
bredere og mye større enn det.
Vi vedtok en fritidserklæring.
Vi begynner å se resultatene av det, også ute i kommunene, men når
vi først snakker om meldingen her i dag, og man kritiserer regjeringen,
vil jeg si at det er lite nytt å se av annen politikk fra de andre
partiene. Det som det fokuseres mest på, er faktisk hus, mens vi
fokuserer på selve aktiviteten. Jeg har ikke noen tro på at statlig
overstyring av f.eks. kommunale bygg og hvordan de skal brukes,
er den riktige måten å gjøre det på.
Det jeg imidlertid
har tro på, er at landets ordførere kan ta et initiativ. Vi vet
alle at det er ett parti i denne salen som har flere ordførere der
ute enn noen av oss andre. Kanskje noen faktisk skulle snakket lite
grann sammen? Jeg har faktisk mye større ambisjoner for frivilligheten
enn at det kun er vi som sitter her i Oslo og på Stortinget, som
skal detaljstyre hvordan frivilligheten skal være. Jeg har stor
tro på lokaldemokratiet, jeg har stor tro på lokalsamfunnene og
nærmiljøene der aktiviteten skjer. Det må springe ut derfra, og
da må selvfølgelig også de kommunale politikerne på banen.
Det er kanskje
min største oppfordring her i dag: Selvfølgelig skal vi være med
og bidra, men jeg synes det er på tide at enkelte også ber sine
lokale politikere komme på banen for å tilrettelegge for god frivillighet
ute der folk bor.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:29:21 ] : Noe av det aller
vakreste med Norge er hvor velorganisert vi er. Det finnes en frivillig
organisasjon for det aller meste i dette landet. Det er noe vi kanskje
kan trekke litt på smilebåndet av i ny og ne, men det er faktisk
en stor styrke med det norske samfunnet. Det at frivillig arbeid, at
man går sammen om oppgaver, interesser eller bare moro, er så utbredt
i dette landet, gjør sivilsamfunnet i Norge sterkt. Det er ikke
bare sånn at Norge ville stoppet opp uten alle de tusenvis av timene
og årsverkene som legges ned i frivillig arbeid, nei, det har også
en verdi i seg selv. Det er demokratiserende i praksis. Vanlige folk
som løser saker sammen, er Fellesskaps-Norge på sitt beste.
Men skal frivilligheten
være så sterk og så viktig for Norge også inn i framtiden, er en
av de viktigste oppgavene for oss både å senke tersklene for å delta
og ikke minst å holde frivilligheten fri. De frivillige lagene og foreningene
må selv få identifisere hva slags oppgaver de skal løse, hva de
skal drive med, og hvordan de skal jobbe. Vi må unngå styring av
frivilligheten etter – vel så gode – mål vi måtte ha, og så må vi
gjøre noe med det prosjekt- og rapporteringsveldet som preger finansieringen
av frivilligheten. Det hindrer nettopp den friheten.
Den beste måten
å gjøre noe med det på er åpenbart å øke de frie midlene, midlene
til drift, sånn at ressursene i frivilligheten blir brukt på det
frivilligheten selv ønsker, og ikke til rapportering og søknadsskjemaer.
I tillegg må vi sørge for forenkling, og da peker frivilligheten selv
på Frivillighetsregisteret som et av de viktigste virkemidlene.
Frivillighetsmeldingen burde absolutt ha løftet ambisjonene for
det registeret mye høyere. Frivillighetsregisteret og offentlige
søknadsportaler må kunne snakke ordentlig sammen.
Forenkling og
frie midler er kanskje spesielt viktig for den unge frivilligheten.
Jeg vil løfte fram barne- og ungdomsfrivilligheten spesielt, der
jeg har min egen bakgrunn fra. Jeg vet hvor viktig denne delen av
frivilligheten er som en demokratiskole, der man kan møtes uten
store prestasjonskrav, der man kan vokse.
Men det er noen
utfordringer som spesielt den unge frivilligheten møter, og de peker
særlig på hvor enormt vanskelig det har blitt å få lokaler rundt
omkring til aktivitetene sine. Jeg har selv fortvilt prøvd å finne
skoler til overnattingsseminarer, og nå hører vi at det ikke har blitt
bedre siden min tid – tvert imot. Derfor holder det ikke med oppfordringer.
Vi må etablere felles plattformer, sånn at det blir enkelt for lokale
fylkeslag rundt omkring å søke, og så må vi stille krav. Derfor
foreslår SV i dag å be regjeringen om å fastsette i forskrift at
frivillige lag og foreninger skal ha tilgang til kommunale bygg
for både sine aktiviteter og arrangementer.
Så frivillighetens
hovedkrav: å gjøre slutt på skatten på frivillig arbeid, full momskompensasjon.
Regjeringens mål om å øke momskompensasjonen til 1,8 mrd. kr i 2021
er langt unna å dekke de faktiske momsutgiftene frivillige organisasjoner
har. Ifølge Frivillighet Norges beregninger vil det, som vi allerede
har hørt, mangle mellom 400 mill. kr og 500 mill. kr for å fullfinansiere
ordningen i 2021.
Derfor er jeg
veldig glad for at en samlet rød-grønn side i dag foreslår å gjøre
om momskompensasjonen for frivillige organisasjoner til en regelstyrt
ordning hvor prosentandelen som refunderes, opptrappes jevnlig, sånn
at vi kan nå 100 pst. innen fire år. Det vil gi langt mer forutsigbarhet
for alle de frivillige lagene og foreningene. De vil få vite hvor
stor andel av utgiftene de vil få kompensert, og til slutt også
få kompensert alt. Det er å ta frivilligheten på alvor, det er å
svare på frivillighetens hovedkrav, og det vil være det største,
mest konkrete løftet vi kan gjøre for frivilligheten nå.
Med det vil jeg
ta opp SVs forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård har tatt opp det forslaget han refererte
til.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [10:34:33 ] : Den kristne kulturarven
har gitt oss noen grunnleggende verdier jeg mener skal prege politikken
– verdier som menneskeverdets ukrenkelighet, forvalteransvaret og ansvaret
for våre medmennesker. Samtidig er kristendemokratiet noe mer. Det
er en idé om at det mest avgjørende i samfunnet ikke er staten eller
politikken, men det fellesskapet som opprettholdes av familier, trossamfunn,
frivillighet og institusjoner. Derfor er det heller ikke alt staten
skal ta ansvar for alene. Verdier som ærlighet, anstendighet og
ikke minst personlig ansvar er med på å skape et godt samfunn for
alle, der de små fellesskapene står i sentrum – de små fellesskapene som
ikke handler om stat, fylke eller kommune, men om frivillig sektor
og det sivile samfunn.
Det sivile samfunn
la grunnlaget for Norges velstand og velferd. Den norske velferdsdebatten
er ofte ensidig og fokuserer på enten marked eller stat. Men det finnes
altså en tredje vei, nemlig det sivile samfunn, bygd opp av frivillighet
og ideell sektor.
Det frivillige
kulturlivet, aktører innen helse- og omsorgssektoren og de frivillige
organisasjonene må sikres gode rammevilkår. Dette handler ikke om
å pakke inn frivillighetspolitikken i fine ord, og det handler ikke
om å holde fine festtaler – nei, dette er alvor, for det handler nemlig
om samfunnssyn. Norge har et mangfold av frivillige organisasjoner,
alt fra speideren og 4H, idrettslag og ulike interesseorganisasjoner,
til studieforbund og politiske organisasjoner. Mangfoldet av organisasjoner vitner
om et stort og sterkt engasjement, og det viser verdien av sosiale
fellesskap. Dette kan ikke og skal heller aldri erstattes av staten.
Som kulturkomité
vet vi også å verdsette det frivillige kulturlivet som en del av
dette, som f.eks. kor, korps, amatørteater, lag, orkester og dansegrupper.
Organisasjonene
og det frivillige kulturlivet må sikres reell frihet fra statlig
overstyring. De må ha gode driftsvilkår. Frivillige organisasjoner
er viktige for menneskers personlige utvikling og for opplevelsen
av sammenheng og deltakelse i samfunnet, og den frivillige innsatsen
er helt nødvendig for rekruttering til profesjonelt kulturliv.
Et sterkt sivilsamfunn
og en omfattende frivillig sektor handler grunnleggende sett om
å ta vare på vår frihet – friheten fra statlig tvang og overstyring,
friheten fra ensretting og A4. Mangfoldet som ligger i et sterkt
sivilsamfunn, er selve nøkkelen til et samfunn der personlig ansvar
og livsutfoldelse kan dyrkes uten at staten skal ta over.
Frivillighet er
limet i samfunnet. Derfor er det ikke statens oppgave å detaljstyre
frivillige organisasjoner. Frivilligheten skal være fri, for det
er nettopp det som motiverer til ekstra innsats, det er det som
styrker fellesskapene.
Når venstresiden
snakker om fellesskapet, hører jeg altfor ofte staten. I venstresidens
virkelighetsbilde passer ikke frivilligheten helt inn. Til tross
for mange fine ord, også fra denne talerstolen, har vi et helt ulikt
syn. Igjen: Det handler om samfunnssyn.
Kristelig Folkeparti
har alltid talt frivillighetens sak fordi det dreier seg om aktiviteter
som noe helt annet enn stat eller marked; det gjelder folks hverdagsliv.
Og små og store fellesskap som er drevet av frivillighet og dugnad,
er noe av det fineste og viktigste vi har i samfunnet vårt.
Frivillige lag
og foreninger har en egenverdi. Staten skal styrke frivilligheten,
ikke styre den. Det er mange som snakker om frivilligheten som en
tredje sektor, men for Kristelig Folkeparti er frivilligheten første
sektor.
Statsråd Trine Skei Grande [10:38:46 ] : Frivilligheten er
en av steinene i grunnmuren i et samfunn som er preget av tillit,
ytringsfrihet og omsorg for hverandre. Dette er en melding om en
kraft som ligger dypt i den norske folkesjela, og om en innsats
som er avgjørende for at samfunnet faktisk går rundt. Norsk frivillighet
har en spesiell historisk rolle som handler om sjølorganisering,
myndiggjøring og drivkraft hos hver enkelt borger. Frivilligheten
er selve grunnlaget for rause og tolerante fellesskap og for lokalsamfunnene
våre.
Den sterke frivillige
sektoren vi har i Norge, bunner i initiativ, pågangsmot og innovasjon
fra borgerne sjøl – ikke fra myndighetene. At mennesker finner sammen for
å løse behov i samfunnet, finner sammen når de ønsker å bli hørt,
finner sammen for å dyrke sine interesser og finner sammen for å
gjøre en innsats for andre og lokalsamfunnet sitt, skjer ikke gjennom
påbud og lover og regler. Det skjer gjennom mennesker som tar egne
valg. De fleste fellesskapsinstitusjonene vi har i Norge – om det
er sykehjem, skoler, barnehager eller kulturskoler – er skapt av
borgeres frivillige initiativ og ikke av politikere.
Denne stortingsmeldingen
er derfor ikke en beskrivelse av oppgavene som offentlige myndigheter
mener at frivilligheten skal løse. Det er en beskrivelse av hvordan
staten skal bidra til at frivilligheten fortsetter å vokse og utvikle
seg på sine egne premisser. Jeg merker meg at opposisjonen er uenig
i de merknadene. Vi mener at frivillighet skal være fri og villig.
Frivilligheten
er en del av så godt som alle samfunnssektorer. 13 av 15 departementer
gir tilskudd til frivillige organisasjoner og frivillig aktivitet.
Denne stortingsmeldingen bidrar til å samordne det arbeidet.
Å delta i frivillig
aktivitet er et gode for den enkelte og for samfunnet. Den enkelte
får oppleve mestring og fellesskap. Bred deltakelse er derfor det
overordnede frivillighetspolitiske målet i denne meldingen.
Frivillig sektor
skal være sterk. Blant nordmenn sier mer enn 63 pst. at de har drevet
frivillig innsats det siste året. Tallet er rekordhøyt i norsk og
internasjonal sammenheng. Det som har vært litt borte i debatten
så langt, og som bekymrer regjeringa, er at noen faller utenfor dette
arbeidet. Vi ønsker at flere skal ha muligheten til å delta i frivillig
aktivitet, og mener at det er et stort hinder hvis store samfunnsgrupper
ikke får være en del av frivilligheten. Vi ønsker ikke at frivillige
organisasjoner skal lage aktiviteter for dem som faller ut, men
vi ønsker å ha en frivillighetspolitikk som gjør at alle sammen
er med. Det er derfor vi har laget nasjonale tilskuddsordninger for
å inkludere unger fra lavinntektsfamilier, det er derfor vi har
undertegnet fritidserklæringen, og det er derfor vi nå jobber med
å få til et fritidskort for ungdom.
Vi vet at frivilligheten
vokser best nedenfra. Derfor har vi valgt å støtte den gjennom å
lage en opptrappingsplan, slik Stortinget har bedt om, f.eks. på
momskompensasjon. Vi forenkler innenfor søknadsskriving og rapportering.
Målet for disse organisasjonene er aktivitet og deltakelse, ikke
søknadsskriving. Derfor skisserer vi i denne meldinga en forenklingsreform.
Stikkord for forenklingsreformen er forutsigbarhet gjennom flerårige
avtaler, flere digitale løsninger, og at vi skal jobbe sammen med
organisasjonene for å finne avbyråkratiserende tiltak. Da kommer
vi til å høre på alle organisasjoner, ikke bare de to som opposisjonen
valgte å nevne i høringen.
Vi vil også lytte
til særlig kulturfrivilligheten og barne- og ungdomsfrivilligheten,
som sier at det er behov for flere og mer egnede lokaler for frivillig
aktivitet. Vi skal kartlegge statlige bygg som kan brukes av frivilligheten
i dag. Jeg håper at alle de partiene som i det hele tatt har ordførere,
er i stand til å gi beskjed nedover om at det å legge til rette
for frivilligheten i kommunene er ganske viktig.
Dette er en melding
for statens frivillighetspolitikk. Vi mener også at kommuner bør
ha en frivillighetspolitikk. Vi har stor tiltro til at man klarer
å finne bedre løsninger hvis man lager dem nærmere borgerne, og
at ikke alle løsninger skal gjøres i staten og i denne sal.
Jeg vil avslutte
med å si at jeg gleder meg til 2022. Da skal vi feire det store
frivillighetsåret i Norge.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Trond Giske (A) [10:44:08 ] : Det er bred enighet i denne salen
om at frivilligheten skal være både fri og villig, at de selv skal
organisere sitt eget arbeid og jobbe etter sine egne mål. Det er
en veldig oppkonstruert debatt å prøve å påstå noe annet, selv om
det ikke er å svekke frivilligheten å få fram hvilken fantastisk
samfunnsnytte det gjør at vi har en sterk frivillighet.
Innleggene fra
både kulturministeren og flere av regjeringspartiene kunne ha vært
hentet fra debatten om kulturmeldingen for noen få dager siden.
Det er beklagelig, sies det, at opposisjonen bare er opptatt av
penger og rammebetingelser, og det er å blande seg borti frivilligheten.
Hva slags debatt skal vi ha hvis vi ikke skal kunne stille noen
klare forventninger til det offentliges frivillighetspolitikk? Er
det ikke det denne meldingen handler om?
Dette har vært
en lang kamp – å få til grasrotandelen, å få til momsrefusjonen
og nå å få til full momsrefusjon. Hvorfor stiller kulturministeren
seg på feil side i alle disse kampene?
Statsråd Trine Skei Grande [10:45:14 ] : Jeg kan vise til innstillinga,
der Arbeiderpartiet og Senterpartiet skriver:
«Disse medlemmer ønsker en politikk
hvor vi vektlegger forebygging mye sterkere, og lar det også være
styrende for vår frivillighetspolitikk.»
Jeg har en fortid
som generalsekretær for Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU.
Da laget vi en rapport som het Den hersens forebygginga, om at frivillig
aktivitet aldri har en egenverdi, men alltid skal være en grunn
for å oppnå noe annet. Det blir oftest kalt forebygging. Det er
ikke sånn at vi bygger en opera fordi de voksne ikke skal drikke
eller ikke skal slå hverandre den dagen. Antakeligvis kommer de
til å drikke litt mer den dagen de går i operaen, enn en annen,
vanlig kveld. Når vi holder på med voksenkultur, når vi holder på
med voksenfrivillighet, har vi andre målsettinger, men her er det
forebygging som skal være den ledende tråden. Det er forebygging
Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener skal løftes mye sterkere.
Det er helt sant: Forebygging er ikke den viktigste grunnen til at
vi driver frivillighetsarbeid, i denne meldinga.
Trond Giske (A) [10:46:22 ] : Det må være mulig for kulturministeren
å se at forebygging og det å skape et godt samfunn kan være en veldig
god begrunnelse for statens bruk av penger – ikke for hva frivilligheten
driver med. Idrettslagene driver med idrettslag fordi de synes det
er gøy med idrett. Men kanskje vi skulle bruke litt mer penger på
idrettslag, slik at vi sparer milliarder på sykehusvesenet? Det
er en god bruk av penger.
Vi snakker her
om en momsrefusjon på kanskje 400–500 mill. kr. Norges helseutgifter
øker med mange milliarder hvert eneste år. Ser kulturministeren
at det kanskje kan være smart av politikere å bruke pengene på forebygging
istedenfor reparasjon og dermed gi den frie og villige idretten
og frivilligheten bedre rammebetingelser? Er det en forbrytelse
mot frivilligheten å si at det er dumt av oss å bruke penger på
rus, på fengsel, på utstøting, på uførhet, og at det er mye smartere
å bruke penger på en fri og villig frivillighet som får bedre rammebetingelser?
Er kulturministeren uenig i et slikt resonnement?
Statsråd Trine Skei Grande [10:47:31 ] : Nei, vi er bare uenige
om hvorvidt forebygging skal være den styrende kraften for støtten
til frivilligheten. Det er det ikke for denne regjeringa. Denne
regjeringa verdsetter den frivillige frivillighetspolitikken, men
vi øker også momskompensasjonen. Vi lager nå en plan, som vi har fått
krav om fra Stortinget.
Men momskompensasjon
løses ikke i denne meldinga, det løses i budsjetter. Vi har sett
hva som har blitt prioritert fra opposisjonen. Hvis man skulle ha
sett på de pengene som ble bevilget til denne ordningen i forrige
års budsjett fra opposisjonspartiene, ville det tatt sju år før
vi nådde dette med Senterpartiet, 14 år før vi hadde nådd disse
målene med Arbeiderpartiets alternative budsjett, og 17 år med det
som SV bevilget i sine budsjett. Der vises sannheten om hva man
prioriterer, når man kommer til budsjettbehandlingene. Da tar jeg
gjerne den debatten igjen, men da vil jeg også se hva de andre partiene
er villige til å prioritere i budsjettene.
Vi har vært villige
til å prioritere frivillighet, og vi har økt momskompensasjonsordningen
hvert år.
Trond Giske (A) [10:48:38 ] : At en tankegang om at å legge
til rette for frivilligheten kan være veldig god samfunnspolitikk,
ikke er styrende for regjeringens frivillighetspolitikk, kommer
veldig godt fram i frivillighetsmeldingen, så det trenger ikke statsråden
å være bekymret for at vi ikke har fått med oss.
Partiet Venstre
var imot da vi sørget for å få ut den delen av tippingen som gikk
rett inn på statsbudsjettet som en inntekt, og sørget for å få det
inn i frivilligheten. Venstre var imot grasrotandelen den dagen
det kom. Det måtte en rød-grønn regjering på plass, etter Bondevik-regjeringen,
for å få til momsrefusjon på en milliard. Og nå går også Venstre
imot full momskompensasjon.
I et innlegg på
NRK sier generalsekretæren i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy
Johnsen, at dugnadsarbeid får dårligere betingelser enn privat næringsliv,
og kaller regjeringens snakk om dette for festtaler. Hvor i frivilligheten
finner statsråden noen som deler hennes syn på at å sørge for full
momskompensasjon, gode rammebetingelser og å se dette i et samfunnsperspektiv
er en trussel mot frivillighetens egenart og selvstendighet? Hvor
i frivilligheten finner hun eksempel på det?
Statsråd Trine Skei Grande [10:49:47 ] : Nei, og det er derfor
vi prioriterer momskompensasjonsordningen. Det har vi gjort i hvert
budsjett. Vi venter og ser om opposisjonen er villig til å gjøre
det i sine.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [10:50:06 ] : Det er viktig å komme
med tall og tallfeste. Det hevdet vi i forrige debatt med familie-
og kulturkomiteen, som vi hadde her på tirsdag. Jeg synes at ministeren
gjør det i denne meldingen når det gjelder momskompensasjon. Vårt
forslag er enda mer forpliktende, så for meg føles det ikke helt
relevant å vise til hva vi har sagt før, når vi faktisk går så langt
som vi gjør.
Men på tirsdag
etterlyste ministeren også ideer. Vi kommer med ideer i denne behandlingen,
og jeg har veldig lyst til å ta opp en av dem. Vi peker på Telemark fylkeskommune
i våre innstillingsmerknader. De vant prisen for beste kommune når
det gjelder frivilligheten, fordi de har ordnet med en veldig god
søkeportal, og fordi de bl.a. har inngått flere mangeårige samarbeidsavtaler
med organisasjoner.
Har ministeren
sett på disse ideene, og har hun lyst til å ta med seg innspillene
videre?
Statsråd Trine Skei Grande [10:51:15 ] : Ja, dette er gode
ideer. Det er mange fylker som har gjort veldig mange gode ting,
og det er veldig mange nå som også etablerer f.eks. gode apper for
tilgang på bygg. Det er flere som også er gode til å verdsette frivillige
gjennom å gi ut priser, og det er kommuner som får priser. Alt det kommer
vi til å samle inn mest mulig kunnskap om, for det gjøres mye bra
der ute. Opposisjonens innstilling bekymrer meg litt – det er veldig
liten tiltro til kommunenes frivillighetspolitikk. Jeg vet at dette
er noe som veldig mange ordførere jobber mye med. I Oslo fikk vi gjennom
den første frivillighetsplanen for Oslo. Det å ha frivillighetspolitikk
lokalt er ganske viktig for å kunne kanalisere alt det engasjementet
som finnes der. Man har hatt vanntette skott mellom de ulike sektorene
kommunalt, som f.eks. gjør at skoler blir lite tilgjengelig for
frivilligheten. Dette må lokale politikere ta tak i, lage gode planer
og sørge for at frivilligheten får gode kår.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [10:52:18 ] : Jeg er helt uenig i
at mitt parti og opposisjonen ikke er opptatt av den frivilligheten
som foregår ute i kommunene. Men jeg er glad for at svaret impliserer
at det her vil bli en prosess med bl.a. Telemarks idé inne i bildet.
Når jeg først
har ministeren her, har jeg et spørsmål til. I dag er det slik at
det bare er spillemiddelberettigede idrettslag som kan søke om momskompensasjon
for bygging av idrettsanlegg. Organisasjonseide kulturhus og forsamlingslokaler
som frivillige organisasjoner eier og drifter, får ikke søke om
momskompensasjon verken ved ny-, på- eller ombygging av sine bygg.
Mener statsråden
at det er riktig eller rettferdig, at organisasjonseide kulturbygg
ikke får refundert momsen, mens idrettsanlegg får det? Er det rettferdig
– synes ministeren det er riktig?
Statsråd Trine Skei Grande [10:53:09 ] : Som representanten
påpeker, finnes det nok mange ordninger der idretten, i skillet
mellom kultur og idrett, har fått laget mye mer regelstyrte ordninger
enn det kulturen har gjort. Det er derfor vi mener at vi må få en
oversikt over hva dette innebærer, om dette er noe som det er mulig å
gjennomføre. Men da må vi først ha tall og fakta på bordet for å
se konsekvensene av det. Vi vil gjerne ha ordninger som vi skal
kunne fullføre helt, og da må vi vite at det er ordninger som er
innenfor rekkevidde. Vi har hatt tiltak på statlig nivå, og så kommer
vi til å ha en gjennomgang av dette feltet for å se om vi kan endre
tilskuddssystemet noe. Det vi har gjort de siste to årene, når jeg
har hatt muligheten til å styre budsjettene, er å øke støtten til
regionale kulturbygg generelt for å få muligheten til å kunne bygge
den typen bygg bedre enn vi har kunnet de siste årene.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:54:21 ] : Barne- og ungdomsfrivilligheten
har en ekstra stor plass i mitt hjerte, og jeg vet at statsråden
også har bakgrunn fra den i sin tid. Den største utfordringen for
den unge frivilligheten, i hvert fall i hverdagen i dag, er tilgang
på lokaler, f.eks. for overnattingsseminarer i helgene. Jeg har selv
vært med på å sende ut hundrevis av e-poster og vært nære på å måtte
avlyse arrangementer. Sånt har det bare blitt mer av siden min tid,
kan vi høre. Derfor har den unge frivilligheten selv bedt om to
ting. De har for det første bedt om å få en nasjonal felles plattform for
enklere å kunne kommunisere med skoler og kommuner rundt omkring,
som er veldig vanskelig i dag, og de har bedt om å ha føringer for
tilgjengelighet. Men i denne meldingen får vi altså en oppfordring
til kommunene. Tror virkelig statsråden at oppfordringer vil gjøre
en forskjell for den unge frivilligheten?
Statsråd Trine Skei Grande [10:55:29 ] : Jeg er veldig enig
i representantens problembeskrivelse, og det har også jeg følt på
kroppen ved arrangementer. Da jeg spurte barn om dette for en tid
tilbake, hadde de to innspill. Det ene var tilgang på bygg, og det
andre var kollektivtransport for å ha muligheten til å delta i frivillig arbeid.
Vi jobber videre med å finne gode ordninger for dette. Det er derfor
vi ønsker at kommunene også skal ha en frivillighetspolitikk, for
i dag tror jeg kommunene bare forvalter skolebygg gjennom skoleetaten,
som ikke har noe innsyn i hva de lokalene egentlig kunne vært brukt
til for å sørge for å få den ungdomsaktiviteten som det er potensial
for i egen kommune. Jeg vet at SV ikke har så mange ordførere, de
har vel omtrent like mange som Venstre, men jeg håper SV bruker
sine ordførere for å få brutt gjennom disse strukturene, slik at det
f.eks. i Oslo blir kjempeenkelt for organisasjoner å ringe og si
at de vil bruke en skole.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:56:49 ] : Når man ser nært
på frivilligheten, ser man at den består av små fellesskap, folk
som engasjerer seg i kor, hagelag eller en menighet og kjenner det
som meningsfullt. Jeg har fått se det på nært hold gjennom mange
år i Karmøy. Det skaper engasjement og innsats, det er limet i lokalmiljøet,
det gir en meningsfull hverdag for mange, og det skaper slitesterke
livs- og bomiljø – alt dette fordi frivilligheten får fungere på
egne vilkår.
Av og til når
jeg hører debatten her, får jeg inntrykk av at venstresiden heller
vil ha litt politisk systemtenkning, heller tenke litt instrumentell
bruk av frivilligheten. Det blir helt feil. Frivilligheten fungerer
best når den står fritt på egne vilkår. Det er klart at vi politikere har
ønske om å skape et bedre samfunn, og da skal vi gi dem den friheten,
så får samfunnet det gratis.
Vi vet at frivilligheten
betyr veldig mye i det norske samfunnet. Ildsjelene får blomstre,
det skaper engasjement, det skaper identitet hos barn og unge, og
de får eierskap til gode formål. Slik vil vi ha det. Da må ikke
vi komme inn og legge vilkår og bestillinger her. Vi må heller hjelpe
dem til å få fungere fritt og godt, og det i seg selv er jo et forebyggende
arbeid, men det er ikke den styrende målsettingen fra oss politikere.
Så er det avgjørende
med samarbeid og kommunikasjon mellom frivillige og politikere,
slik at vi legger til rette for det, at vi forenkler rapporteringen
– at vi hjelper til slik at årsmeldinger og rapporter osv., som
klart skal være der, forenkles. Vi må aktivt finne forenklingstiltak og
forenkle prosedyrer for rapportering når de skal delta i samfunnet.
Vi er helt enig
i at frivillig innsats ikke bør skattlegges. Kristelig Folkeparti
ønsker full momskompensasjon for frivillige organisasjoner, og vi
gleder oss over at et samlet storting vil ha en opptrappingsplan.
Kristelig Folkeparti gjør noe med dette, bl.a. har vi nå gjennom revidert
nasjonalbudsjett fått på plass 10 mill. kr til et pilotprosjekt
for et fritidskort, primært kanskje for familier som har vanskelig
økonomi. Dette vil også komme frivilligheten til gode, der barn
og unge og familiene kan velge fritt hvordan de vil bruke de ressursene
som storsamfunnet stiller til disposisjon, og at det ikke henger
på vilkår og betingelser fra den politiske venstresiden.
Jeg er veldig
glad for at Kristelig Folkeparti får være med på dette, og jeg er
glad for at vi får være med og styrke frivilligheten videre. Det
har vi også festet på papiret i Granavolden-erklæringen.
Grunde Almeland (V) [11:00:03 ] : Representanten Giske sa i
sin replikkveksling med statsråden at forskjellene kanskje ikke
er så store, og at vi kanskje egentlig deler grunnsyn. Jeg mener
det er en vesentlig forskjell på hvordan man grunnleggende sett
ser på frivilligheten, for det er en vesentlig forskjell på om man
gir penger til et konkret formål, eller om man prioriterer pengene
til frie midler slik at frivilligheten selv kan disponere dem. Det
er nettopp det vi gir signaler om i denne meldingen – at en større
andel av midlene som overføres til frivilligheten, nettopp skal
være i form av frie midler.
Jeg må også stille
spørsmål når jeg hører fra samme representant at det mangler konkrete
tiltak i meldingen, og at vi trenger mindre øremerking – samtidig
som vi ser at av de syv forslagene Arbeiderpartiet er med på i denne
meldingen, handler fire av dem om å inkludere flere i forskjellige
prosesser, altså medvirkning, noe statsråden har vært tydelig på
skal skje, og som vi også har skrevet inn klare forventninger om
i merknadsform i innstillingen. Et femte forslag går på ulovlig
markedsføring av spill, noe regjeringen allerede har varslet og iverksatt
arbeidet med. Så er det kun to forslag som Arbeiderpartiet er med
på, som er konkrete i denne meldingen. Det ene handler om momskompensasjonsordningen,
som vi har pratet mye om. Det andre handler om å øremerke mer penger
til frivillighetssentralene over statsbudsjettet, noe representanten
Giske i sitt innledende innlegg kritiserte regjeringen for. De kritiserte altså
regjeringen for for mye øremerking. Her er det noen spørsmål som
helt klart står igjen.
Jeg vil også påpeke
noe av det representanten Sem-Jacobsen sier om frivillighetssentralene.
Jeg vil bare repetere noe av det som har blitt gjentatt flere ganger
i denne salen. For å sørge for at kommuner faktisk prioriterer frivilligheten,
trenger man lokal frivillighetspolitikk. Pengene til frivillighetssentralene
har ikke forsvunnet, men man har sørget for at kommunene kan disponere
pengene selv. På den måten må også kommunene være med på å sørge
for at man får en aktiv og god lokal frivillighetspolitikk.
Anette Trettebergstuen (A) [11:03:17 ] : Frivilligheten er
noe av det aller fineste i samfunnet vårt – hundretusener av folk
i by og bygd som gir av sin tid, sine krefter og sine ressurser
for de sakene de brenner for, og for et bedre lokalsamfunn. Frivilligheten
er jo selve grunnmuren i de viktige, små og store, sterke fellesskapene
vi omgir oss med. Å tenke seg det norske samfunnet uten frivilligheten
er faktisk umulig.
Det jeg sa nå,
er vel kanskje alle enige om, og det har blitt gjentatt fra talerstolen
av alle talerne. Hadde det vært opp til høyresiden i denne debatten,
er det nettopp disse tingene vi skulle sagt og ikke noe mer, for
som i kulturdebatten for to dager siden velger høyresiden å ta debatten
om debatten i stedet for å gå inn i realitetene om hva frivillighetspolitikken
egentlig bør handle om.
Frivillighetspolitikken
handler jo ikke om å snakke om alt det fine frivilligheten gjør,
og rose dem og peke på hvilken uvurderlig rolle de har i å skape
sterkere fellesskap i det norske samfunnet. Det vet frivilligheten
godt, og det vet vi godt. Alle er enige om det.
Frivillighetspolitikken
skal på en bedre måte legge til rette for at frivilligheten fritt
og villig kan drive med all denne aktiviteten i by og bygd over
hele landet. Da må det handle om rammevilkår, og da må det handle om
penger. Momskompensasjonen er det viktigste grepet for frivilligheten.
Den må være forutsigbar, og den må være full. Problemet nå er at
den er underfinansiert og derfor uforutsigbar. Det var Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet som innførte den, og hvert eneste år i rød-grønn
regjering trappet vi den opp, sånn at gapet – underfinansieringen
– ble stadig mindre. Men i 2013, da det ble regjeringsskifte, sa
det stopp, og i årene etter 2013 har dette gapet økt. Det er det
politiske regnskapet etter denne regjeringen.
Vi trenger en
full momskompensasjonsordning. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet igjen står samlet om å gi frivilligheten de
viktigste rammevilkårene, og at vi viser at vi er villige til å
lytte og prioritere frivilligheten. Her skiller vi og høyresiden
lag.
Et annet tema
som meldingen kanskje omtaler, men som ikke har vært oppe i debatten
i dag, og som også handler om å lytte til frivilligheten og se hva
som er viktige rammevilkår for den, er den norske spillpolitikken.
Den norske enerettsmodellen der Norsk Tipping, med fortrinnsvis
sosialpolitiske begrunnelser, har enerett på å drive spill, er viktig
for norsk kultur, idrett og frivillighet. Man kan ikke klare seg
uten det at enerettsmodellen også gir milliarder av kroner til gode
formål rundt omkring i kommunene. Også her skiller opposisjonen og
posisjonen lag når Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre sier at
de ønsker å se på og utfordre spillmodellen.
Kari Henriksen (A) [11:06:31 ] : Arbeiderpartiet er tuftet
på frivillig arbeid og vokste fram som en konsekvens av organisert
arbeideraktivitet. Kvinner og menn samlet seg og organiserte seg
mot urett og undertrykkelse fra grådige arbeidsgivere og overklassens
ekskludering – som kvinners kamp for retten til selv å bestemme
over egen kropp, og som de homofile og lesbiskes kamp for likeverd
på 1970- og 1980-tallet.
Frivilligheten
er noe. Frivillig engasjement betyr noe for enkeltpersoner, for
fellesskapene frivilligheten lager rammer rundt, og for samfunnet.
I dag har vi et mangfold: redningsarbeid, idrett, trossamfunn, kultur og
barne- og ungdomsarbeid. Ideelle organisasjoner er i dag vesentlige
byggesteiner i samfunnet vårt og avgjørende for kvaliteten i våre
små fellesskap, enten det er velforeningen i gata, borettslaget
jeg bor i, korpset eller turnforeningen ungene våre deltar i.
Frivillighet Norge
og LNU kjenner mangfoldet og har stor kunnskap om frivilligheten.
Denne kunnskapen er det viktig for staten, lovgivere og bevilgende
myndigheter å få ta del i, sånn at vi kan utforme gode rammer.
Medlemmene i alle
disse organisasjonene får gjennom frivilligheten og ideelle organisasjoner
en ramme rundt sin egen stemme, og det er viktig i et demokrati. Spesielt
i vår tid, der vi ser en polarisert politisk debatt, er det utrolig
viktig at alle finner en plass og får anerkjennelse for sine meninger
og sin deltakelse.
Ulikhetene vokser.
Det politiske ordskiftet polariseres. Familiene med lavest inntekt
får redusert kjøpekraft. Flere barn blir stående utenfor. Derfor
er Arbeiderpartiet opptatt av å ikke drive med en slags kompensasjonspolitikk,
altså å tette hull der den egentlige politikken og de politiske
rammene svikter. Vi ønsker allmenne og universelle ordninger i størst
mulig grad, som skolemat, AKS og BUA-ordninger, sånn at alle kan
delta – store penger som Arbeiderpartiet vil bruke på alle, ikke
på noen få. BUA-ordningen er nettopp en sånn ordning. Sports- og
fritidsutstyr skal være til utlån i alle kommuner. Foreldre og barn
skal kunne bruke det kostnadsfritt. Det skal ikke gå til saksbehandling.
Vi har stemt mot
regjeringas fjerning av øremerking til frivillighetssentralene.
De sendte i går et brev til alle i komiteen og uttrykte stor bekymring.
Dette er et eksempel på statlig styring som forverrer de ideelle
organisasjonenes engasjement.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [11:09:44 ] : Vi er flere partier
her som ønsker, og som har programfestet, full momskompensasjon
for det frivillige. Som nevnt er vi et godt stykke på vei mot målet,
og for Kristelig Folkepartis del har vi styrket ordningen i hver
eneste budsjettrunde. Det er noe venstresiden ikke har prioritert
i sine alternative budsjetter, eller som de rød-grønne, for den
saks skyld, leverte på den gang de satt i regjering.
Verd å merke seg
er også rapporten fra Arbeiderpartiets oppvekstutvalg, der det foreslås
å flytte barnas fritidsaktiviteter inn i skoletiden, drevet av lønnede
instruktører og trenere – helt åpenbart på bekostning av de mange
fritidstilbudene som i dag tilbys på kvelds- og ettermiddagstid
i regi av det frivillige. En eventuell realisering av dette forslaget
ville ramme frivilligheten og med det barna og de unge. Ja, for
det er en forskjell på å møte en trener som mer eller mindre bare
gjør den jobben hun eller han er betalt for, og det å møte den treneren
som legger ned en ukentlig innsats år etter år, bare fordi han eller
hun synes det er så fantastisk givende å oppmuntre unge mennesker
gjennom utfordringer, heie på dem og se dem blomstre.
Det er på høy
tid at også partiene på venstresiden anerkjenner frivilligheten
for den viktige samfunnskraften den er – ikke bare som et supplement
til det offentlige, og ikke bare som et middel for å oppnå et mål.
Ja, det står beklagelig nok stavet rett ut i Arbeiderpartiet og Senterpartiets
merknader i innstillingen, og representanten Giske refererte til
det selv, at forebygging skal være styrende for frivillighetspolitikken
– forebygging skal være styrende for frivillighetspolitikken.
Nei, la frivilligheten være fri, og la den være et mål i seg selv.
Når Kristelig
Folkeparti sier at vi vil styrke frivilligheten, mener vi alvor.
Det er derfor vi har styrket momskompensasjonsordningen i hver eneste
budsjettrunde. Det er derfor vi vil fortsette å øke grunnstøtten,
fordi vi vet at det å drive organisasjon krever et stort apparat. Det
er derfor vi ønsker å avbyråkratisere, forenkle og sikre ordninger
som gir større forutsigbarhet, og det er derfor vi er opptatt av
ikke bare å gi prosjektmidler, og iallfall ikke bare politikerprioriterte
prosjektmidler – vi vil gi rom for at organisasjonsdemokratiet skal
få styre selv.
Ikke minst har
vi kommet med ideen om et fritidskort til alle barn og unge mellom
6 og 18 år, for å sikre at absolutt alle skal kunne få delta og
ha muligheten til å oppleve fellesskap og mestring – et fritidskort
som skal utarbeides i samarbeid med det frivillige, med ønske om at
ordningen også skal styrke nettopp frivilligheten. Det skjer med
en visshet om at barn som selv får erfare å være del av en aktivitet
som er drevet av frivillig engasjement, selv ofte finner glede i
å bli en frivillig.
Kristelig Folkeparti
vil styrke frivilligheten, ikke styre den.
Torhild Bransdal (KrF) [11:12:57 ] : Menigheter og trossamfunn
i Norge er ikke først og fremst de ansatte, det er like mye de mange
frivillige som gir av sin tid og sine midler til menighetens og
trossamfunnets arbeid. Det er mange oppgaver som skal løses i et
aktivt trossamfunn, både med og uten fast tilholdssted, så de er mye
i bruk. Det er faktisk slik at i så å si alle tiltak i Norges trossamfunn
er frivillige engasjert. Frivillige bruker utallige timer som frivillig
i gudstjeneste, til fredagsbønnen, til humanitært arbeid og til
vedlikeholdsarbeid, på kjøkkenet, til tekniske ting, som leder i
barne- og ungdomsarbeid, i det diakonale og utadrettede arbeidet,
på bruktmarked, som sangere og musikere, i søndagsskolen, i koranskolen
og mye, mye mer.
Likevel ønsker
trossamfunn alltid nye velkommen til ulike oppgaver, for de frivillige
tilfører noe – noe som ikke kan kjøpes for penger. De er en drivende
kraft. De er engasjert utover det som gagner dem selv. De inspirerer, og
de motiverer store menigheter og trossamfunn til å bety noe for
samfunnet og for enkeltmennesket.
«Duge» er et ord
som stammer fra norrønt og handler om å være bra nok – dyktig, til
virkelig nytte, å ha dyd: en verdifull egenskap. Et annet ord som
er beslektet med «duge», og som vi ofte bruker, er «dugnad». Ja,
faktisk ble ordet kåret til Norges nasjonalord i 2004. Det norrøne «dugnaðr»
betyr hjelp, god gjerning, kraft, og det er dette det handler om.
Det handler om å stå sammen. Det handler om et fellesskap av mennesker
som strekker seg etter det samme målet, og det handler i dag om
frivillighetsmeldingen.
Vi har fått til
mye, men vi vil mer – og de som driver frivilligheten, vil enda
mer. Denne frivillighetsmeldingen representerer derfor en god balanse
og er et klart skritt på veien i riktig retning.
Tage Pettersen (H) [11:15:24 ] : Det er tydeligvis lett å love
i opposisjon. Som det har vært sagt fra talerstolen allerede, er
det ingen av opposisjonspartiene som i sine alternative statsbudsjetter
har lagt inn midler til en hundre prosent opptrapping av momskompensasjonen
i løpet av fire år, og det på tross av at man har gått for de samme
vedtakene i flere representantforslag gjennom de siste par årene.
Trond Giske sa
at de hadde levert en milliard i momskompensasjon da de satt i regjering.
I 2012 ble det utbetalt 620 mill. kr i momskompensasjon, som nå
er løftet til historisk høye 1,6 mrd. kr, og vi lover i frivillighetsmeldingen
en opptrapping til 1,8 mrd. kr. I tillegg skriver vi i en merknad
fra regjeringspartiene at vi ber regjeringen følge nøye med på utviklingen
i veksten i antall søknader.
Momskompensasjonsordningen
er en viktig og stor støtte til frivilligheten. Og da å trekke sammenlikninger med
næringslivet i den sammenhengen blir feil. Når hoteller kjøper inn
sekker og poteter til sekkeløpet, er det helt riktig at de får refundert
den momsen, men det gjør de fordi vi som kunder betaler momsen når
vi kjøper tjenestene på hotellet i neste runde. Det gjør alltid
sluttbrukeren i en handelskjede, og derfor har vi momskompensasjonsordningen
som en støtteordning for frivilligheten.
Trond Giske sa
i replikkordskiftet at statens bruk av penger må kunne styres politisk.
Og som flere har vært inne på, meg selv inkludert: Arbeiderpartiet
og Senterpartiet skriver i innstillingen at forebygging må vektlegges
mye sterkere og være styrende for frivillighetspolitikken. Da skjønner
jeg ikke hvordan man i neste runde kan stå og si at man er for at
frivilligheten skal være fri og uavhengig. Det henger faktisk ikke
sammen.
På motsatt side
av den politiske skillelinjen slår vi fast at frivilligheten har
og skal ha sin egenverdi og ikke være et instrument for oss politikere.
Utover regelstyrt hundre prosent momskompensasjon, som partiene ikke
har finansiert, er det idétørke fra opposisjonens side her. De fleste
av de ni forslagene som er fremmet i saken, er forslag som allerede
er aktiv politikk.
Freddy André Øvstegård (SV) [11:18:13 ] : Det virker på meg
som om høyresidens representanter i denne debatten har skrevet ferdig
noen innlegg på kontorene sine og holdt dem fra denne talerstolen,
uten helt å få med seg den faktiske virkeligheten. Representanten Hjemdal
sa, og jeg siterer, at venstresiden vil «detaljstyre hvordan frivilligheten
skal være». Representanten fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch
Lossius, sa at venstresiden har et helt annet syn på frivilligheten,
at for venstresiden passer ikke frivilligheten inn, at alt er stat. Statsråden
sa at opposisjonen er uenig i at frivilligheten skal være fri. Og
representanten Toskedal sa at venstresiden vil ha system og instrumentell
styring.
Dette er langt,
langt unna virkeligheten, og jeg vil se hvor i denne innstillingen
SV går inn for å detaljstyre frivilligheten, slik representanten
Silje Hjemdal står på Stortingets talerstol og hevder at vi gjør.
Det er en grov fortegning av virkeligheten.
Hva er det så
regjeringspartiene slår i bordet med av faktiske tiltak for å sørge
for at frivilligheten skal være fri og selvstendig? Hvilke konkrete
tiltak har de? De har et pilotprosjekt, det har de – et pilotprosjekt
for treårig støtte. Det er helt fint, SV støtter det pilotprosjektet, men
hvis det er det som er den store motsetningen, hvis det er det som
gjør at posisjonspartiene visstnok har et helt annet syn på frivilligheten
enn venstresiden, da blir det litt lite innhold i alle de formuleringene
og slagordene som hittil har preget denne debatten fra høyresiden.
Senest fra forrige
taler sås det tvil om venstresidens prioriteringer av momskompensasjonsordningen.
Nå er det altså sånn at samtlige partier i opposisjonen har foreslått
mer til momskompensasjon enn det regjeringen har gjort i sine budsjetter.
Det kaller altså posisjonspartiene å ikke prioritere. Da lurer jeg
i så fall på: Hva med regjeringens budsjetter, der en bruker enda
mindre? Det må jo være det stikk motsatte av en prioritering. Vårt
svar er heller tydelig: Vi vil ha økte frie midler. Vi setter frivillighetens
egenverdi høyt, og ikke minst svarer vi på frivillighetens hovedkrav,
nemlig å ha en rettighetsstyrt, full momskompensasjon.
Grunde Almeland (V) [11:21:31 ] : Jeg synes det er flott av
SV å ta mye av støyten for det vi tross alt har brukt mye tid på
å kritisere Senterpartiet og Arbeiderpartiet for, for det er riktig
som representanten sier, at SV ikke nødvendigvis er med i alle merknadene
til Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Så jeg ser at her skiller
opposisjonen lag på viktige punkt, også i grunnsynet på frivilligheten.
Opposisjonen skiller
også lag i den virkelighetsbeskrivelsen som representanten Øvstegård
med rette beskrev tidligere i debatten, når det kommer til situasjonen
for lokaler. Jeg er glad for at både Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre, Kristelig Folkeparti og SV sammen er tydelige på dette
i merknadene, når vi sier at vi må sørge for at lokalene er tilgjengelige
og på en god nok måte tilrettelagt for den frivillige aktiviteten
som lokalene faktisk skal inneholde. Det handler både om å sørge
for at det er tilstrekkelig internettkapasitet, sånn at forbundene
til Hyperion kan drive sine aktiviteter i lokalene, om å sørge for
at korps har et sted å være der man faktisk får en opplevelse av
hvordan musikken skal høres ut, og så handler det også om at lokalene
må være tilrettelagt for dem som har ulike former for funksjonsnedsettelser,
sånn at de faktisk kan få deltatt i frivilligheten på like vilkår.
Jeg er også glad
for at vi sammen anerkjenner den utfordringen det faktisk er å booke
et lokale, booke et rom, og at vi oppfordrer regjeringen til å være
med og se på de digitale verktøyene, portalene og appene, som allerede
eksisterer, og sørge for at man får gode ordninger ulike steder
i Norge som sikrer at barn, unge og voksne – alle – uavhengig av
funksjonsnivå, klarer å delta på like vilkår i frivilligheten, og
at alle har et sted å være.
Til representanten
Sem-Jacobsen, som sa at regjeringspartiene ikke lytter til frivilligheten:
Jeg vil be henne merke seg de merknadene hun selv har vært med på i
innstillingen, både når det kommer til å anerkjenne utfordringen
med å få bankkonto for barne- og ungdomsorganisasjoner, og når det
kommer til å sørge for at der fraværsgrensen blir praktisert ulikt,
må man få gode ordninger, slik at man anerkjenner alle organisasjoner.
Her har rett og slett komiteen og posisjonspartiene hørt mye på
de frivillige.
Statsråd Trine Skei Grande [11:24:58 ] : Jeg syns det er rett
av meg å prøve å rydde opp i noe av tallbruken som er blitt framført
på talerstolen i dag.
For det første,
når det gjelder momskompensasjon: Ja, representanten Trettebergstuen
har rett i at da de rød-grønne gikk av, var avkortingen på kompensasjonen
på det laveste under de rød-grønne, nemlig 30 pst. Etter det har
vi aldri hatt en så høy avkorting som 30 pst. Det har gått nedover,
og det gikk nedover i år også. Så det er ikke riktig at dette går
i feil retning. Under de borgerlige budsjettene har det aldri vært
så høy avkorting som det var under de rød-grønne.
Så er det reist
en debatt knyttet til frivillighetssentraler, der man ikke har tro
på at kommuner kommer til å prioritere frivillighetssentraler. Sjøl
ikke de to store ordførerpartiene i denne salen, Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, har noen tro på at deres egne ordfører kommer
til å prioritere frivillighetssentraler hvis de får makt til å gjøre
det. Forskjellen er bare at denne regjeringa og de borgerlige, ikke-sosialistiske,
budsjettene har nesten doblet tilskuddet til frivillighetssentraler,
noe som har ført til at det har vært en økning i antall frivillighetssentraler
de siste årene. Det er også sånn at kommuner som ikke står på ROBEK-lista
så mye som de gjorde under de rød-grønne, faktisk er villige til
å prioritere frivillighetssentraler. Vi ser at det å delegere ansvaret
er lurt, for er det noe som virkelig må utvikle seg sammen med det
lokale kulturlivet, er det frivillighetssentralene.
I tillegg har
økningen til LAM-midler til idretten, som handler om å ha flere
inkluderende idrettslag, doblet seg siden 2013. Vi har etablert
en egen tilskuddsordning for inkludering i idretten, som er på 18 mill. kr, over
spillemidlene. Vi har fjernet innmeldings- og årsavgiften til frivillighetsregisteret
som de rød-grønne hadde. For å gjøre byråkratiet mindre har vi opphevet
loven om registrering ved innsamling. Vi har vedtatt fritak for merverdiavgift
for bergings- og redningsfartøy. Vi har tatt mange steg i riktig
retning.
Denne meldinga
viser i hvilken retning vi har tenkt å gå videre, og vi har vist
at vi er villige til å prioritere penger til dette feltet, men også
til å delegere makt, slik at frivilligheten styres nærmere folk,
og vi må også sørge for at vi får til forenklinger på mange områder.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [11:28:03 ] : Norge er verdensledende
når det gjelder frivillighet. Det skal vi fortsatt være, og det
er vi som stortingspolitikere som har i oppgave å legge til rette
for nettopp det.
Frivillig arbeid
handler om mye. Det handler om dem som kommer på sykehjem og spiser
frokost med de eldre for å skape det man kaller den gylne frokosten,
den gode samtalen man kan få til med dem som kommer utenfra til
sykehjemmet og sprer glede. Det handler om dem som står i pølseboden
på fotballkamper og deler ut mat til dem som er der – mot betaling,
selvfølgelig, men de gjør det frivillig. Det handler om dirigenten
som dirigerer skolekorpset. Det handler om Røde Kors – en stor organisasjon
som har frivillige som bidrar på hjelpetelefoner av ulik karakter.
Ja, det er smått
og stort. Det er utrolig viktig at frivilligheten bygges nedenfra,
at ideene kommer nedenfra, at frivilligheten ikke blir statlig styrt.
Staten skal legge til rette.
Jeg er litt skuffet
over særlig forslaget fra SV, som går inn for å forskriftsfeste
at kommunene skal ha lokaler tilgjengelig. Da har jeg lyst til å
fortelle hva min hjemkommune, Drammen, gjør. De annonserer på sine
nettsider en ny løsning: Book lokale selv, en ny digital booking-tjeneste
for den som vil bruke skolen som arena. Her har kommunen selv kommet
opp med ikke bare at man kan bruke skolen som lokale for aktiviteter,
de har med sin booking-tjeneste også gjort det enklere faktisk å
gjøre det. Det handler jo nettopp om at kommunene selv klarer å
finne gode og smarte løsninger, og jeg har ingen tro på at det å
forskriftsfeste dette bidrar til noe mer. Kommunene må ta det ansvaret,
for det gir vi dem.
Jeg ser at representanten
Giske har tegnet seg på talerlisten. Det er jeg glad for, for jeg
kunne veldig godt tenke meg en oppklaring av hva merknaden som har vært
nevnt her før, faktisk innebærer: Man ønsker en politikk der man
vektlegger forebygging mye sterkere og også lar det være styrende
for frivillighetspolitikken. Jeg tolker vel dette slik at frivillighetspolitikken
skal være et folkehelsetiltak. Jeg ser fram til en oppklaring.
Trond Giske (A) [11:31:23 ] : Jeg er glad for spørsmålet fra
Ørmen Johnsen om å få en oppklaring, for det virket ikke på de andre
regjeringspartirepresentantene som at de hadde noe behov for noen
oppklaring. Her var fasiten klar. Istedenfor å snakke om hva vi
kan gjøre for frivillighetens økonomiske rammebetingelser, har man
hengt seg opp i en merknad som bl.a. Kristelig Folkepartis representant
rett og slett gjengir helt feilaktig.
Det står på side
4 i innstillingen at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å forebygge
mer i samfunnet. I Kristelig Folkepartis program står det:
«Forebygging er det beste verktøyet
for å bekjempe kriminalitet.»
Og videre:
«Frivillig og ideell sektor er et
viktig bidrag inn i dette arbeidet.»
Det burde ikke
være ukjent for Kristelig Folkeparti å ha et slikt samfunnssyn at
man ønsker å forebygge istedenfor å reparere.
Så står det også:
«Satsing på frivilligheten er derfor
en investering, sannsynligvis en av de mest lønnsomme investeringene
vi kan gjøre. Disse medlemmer ønsker en politikk hvor vi vektlegger
forebygging mye sterkere, og lar det også være styrende for vår
frivillighetspolitikk.»
Det er altså perspektivet
om forebygging. Når ulike representanter går opp her og sier at
det står i innstillingen at forebygging skal være styrende for frivillighetspolitikken,
er det derfor sitatfusk. Det bør være mulig å ha en litt høyere
debatt i parlamentet enn som så.
Det koster 15 mill. kr
når én ungdom blir ufør istedenfor å gå inn i et arbeidsliv. De
siste årene, under Erna Solberg, er antall unge uføre nær doblet,
til 18 000. Hvis vi hadde redusert det med 1 000, hadde det tilsvart
en nåverdi på 15 mrd. kr. Det er Norsk Tippings bidrag til idrettsanlegg
i ti år.
Det koster å behandle
en med nyresvikt, 1 mill. kr kan det koste. Når mange flere får
diabetes på grunn av inaktivitet, og antall dialysepasienter har
økt med 40 pst., koster det samfunnet milliarder av kroner. Kunne
vi kuttet den økningen som har vært de siste ti årene, hadde det
tilsvart 400 mill. kr i året. Det tilsvarer hele momskompensasjonsøkningen
vi etterlyser.
Rusmisbruk, som
Kristelig Folkeparti burde vært opptatt av, koster samfunnet 22 mrd. kr.
Kunne vi kuttet det med 5 pst., hadde det vært verdt en hel milliard.
At man ikke ønsker
å bla opp de småpengene som det er, og sørge for gode rammebetingelser
for frivilligheten – ikke for å styre frivilligheten, men for samtidig
å kunne spare milliarder på andre samfunnsområder – er fullstendig
ubegripelig. Det er fullstendig ubegripelig at Kristelig Folkeparti,
Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet lar det motsatte synet gjennomsyre
sin frivillighetspolitikk.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:34:33 ] : I denne debatten har
det framkommet mye interessant, f.eks. hvordan ulike representanter
fra Kristelig Folkeparti snakker så foraktfullt om venstresiden.
Nå er i hvert fall de godt plassert vekk fra sentrum, har jeg skjønt.
Enda verre synes
også jeg det er, hvordan – som representanten Giske påpeker – man
vrir og vender på ting og tang for å komme seg unna den berettigede
kritikken om mangel på penger når det gjelder momskompensasjon.
Jeg har 3 minutter, så jeg skal bruke anledningen til å lese hele
denne merknaden – og så kan vi snakke litt om etterrettelighetsnivået
her.
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at det er et stort potensial i samfunnet
for å forebygge mer. Vi vet at fysisk aktivitet gir oss bedre helse
og reduserer sykdom, vi vet at sosiale fellesskap styrker livskvaliteten
og den psykiske helsen, og vi vet at trygge fellesskap for barn
og unge styrker muligheten for en trygg oppvekst. Alt dette bidrar
til bedre rom innenfor velferdsstaten og velferdstjenestene. Satsing
på frivilligheten er derfor en investering, sannsynligvis en av
de mest lønnsomme investeringene vi kan gjøre. Disse medlemmer ønsker
en politikk hvor vi vektlegger forebygging mye sterkere, og lar
det også være styrende for vår frivillighetspolitikk.»
Ordet «vår» hoppet
komitélederen, Ørmen Johnsen, glatt over da hun siterte. Her beskriver
vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet hva vi synes er viktig når
vi skal vektlegge vår frivillighetspolitikk – ikke som det blir prediket
med store gester fra denne talerstolen, at vi vil styre frivilligheten,
at den ikke er fri nok. Beklager – jeg synes det er lavmål å være
på dette nivået i denne debatten.
En annen ting:
Det ble sagt av representanten Pettersen at momskompensasjonen har
økt så mye mer under denne regjeringen i forhold til f.eks. i 2012.
I 2012 var det da vitterlig atskillig færre søkere, bare ca. 900.
Jeg startet mitt
innlegg med å være begeistret for alle de tingene som vi syntes
var bra i denne meldingen, og så går jeg fra denne salen nå – ganske
skuffet over en del mennesker i komiteen.
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Freddy André Øvstegård (SV) [11:37:14 ] : Jeg er glad for at
representanten Ørmen Johnsen tok opp SVs forslag om å gi frivilligheten
– og særlig barne- og ungdomsfrivilligheten – tilgang til kommunale
lokaler, som f.eks. skoler, for da kan vi snakke om noe annet enn
de krampaktige beskyldningene fra høyresiden som vi har hørt her
nå. Og det er interessant, for det barne- og ungdomsfrivilligheten
peker på som en av de største utfordringene i deres hverdag for
å få frivilligheten og arbeidet deres til å gå rundt, er at de blir
nektet tilgang rundt omkring i landet, og at det er store forskjeller
på hvordan man kan kommunisere med f.eks. skoler rundt omkring.
Derfor sier også
barne- og ungdomsfrivilligheten at det trengs noen nasjonale føringer
for alle de flotte måtene kommuner kan gjøre dette på rundt omkring
– som Drammen sikkert får til på en god måte – at man bl.a. trenger
en felles plattform. Det er det SV foreslår – å gi den unge frivilligheten
tilgang. Det er ikke overstyring.
Grunde Almeland (V) [11:38:35 ] : Det er synd at representanten
Sem-Jacobsen er skuffet over debatten, men jeg må jo si at vi med
rette må få påpeke noen av de beskyldningene som kommer mot regjeringspartiene.
Representanten Giske hevder at vi kun vil diskutere enkeltord i
meldingen, og representanten Trettebergstuen at vi kun vil ta debatten
om debatten. Men når vi har en overordnet debatt om norsk frivillighetspolitikk,
hadde det vært merkelig om vi ikke skulle diskutert det grunnleggende
synet på hvordan det skal legges til rette for frivilligheten, og
det grunnleggende synet på norsk frivillighet. Med de utsagnene
hopper man også totalt bukk over alle de andre konkrete tiltakene
og konkrete områdene som jeg nevnte allerede i mitt åpningsinnlegg.
Opposisjonen får
i veldig stor grad – med hederlige unntak fra SV, om lokaler – denne
debatten til å virke som om den handler utelukkende om en momskompensasjonsordning.
Ja, momskompensasjonsordningen er viktig. Det er også derfor vi
øker den. Det er et faktum at momskompensasjonsordningen er styrket
med 784 mill. kr siden 2013 og i 2019 er på 1,6 mrd. kr. Ja, det er
riktig som representanten Sem-Jacobsen sier, at det var færre søkere
før, men det er jo et gode at det er flere søkere nå, samtidig som
folk får en større andel av momsen kompensert. Det er også gledelig
og et faktum at denne regjeringen i meldingen forplikter seg til
en opptrappingsplan opp til 1,8 mrd. kr. Det er historisk høyt. Regjeringspartiene
evner virkelig å høre på frivilligheten, og det gjør vi når vi i
merknadsform sier:
«Fleirtalet oppmodar derfor regjeringa
til å følge med på utviklinga og eventuelt foreta ei ny vurdering
av momskompensasjonsnivået om søkartalet er mykje høgare enn venta.»
Men det å ta frivilligheten
på alvor betyr også at vi må anerkjenne alle de andre områdene utover
momskompensasjonsordningen som er viktige. Det handler om en god
forenklingsreform, som jeg gjerne skulle diskutert mer, om å sørge
for en digitaliseringsreform som spiller på lag og på frivillighetens
premisser, og det handler til syvende og sist også om grunnsynet
på frivillighet.
Silje Hjemdal (FrP) [11:41:47 ] : Jeg må si at etter denne
debatten gleder jeg meg enda mer til jeg skal ha kulturkomiteen
med meg til Bergen og Os i neste uke. For der har vi et prakteksempel.
Vi har en ordfører i Os som heter Terje Søviknes, som kommer fra
Fremskrittspartiet, som skal vise oss frivillighet på sitt beste
i Kommune-Norge. De kan glede seg til det! Vi skal på Luranetunet.
Der skal vi få se hvordan frivilligheten, sammen med de eldre, skaper
engasjement.
Nå har det vært
mange beskyldninger fra talerstolen om uetterrettelige fakta, triksing
med tall, osv., så jeg tenker vi tar en oppsummering. Fullfinansierte
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV en momskompensasjon? Svaret
er nei. Er det flere søkere i dag, med Fremskrittspartiet, Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti i regjering? Ja. Har vi økt momskompensasjonen?
Ja. Skal vi fortsette å øke den? Ja.
Presidenten: Representanten
Jorunn Gleditsch Lossius har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [11:43:00 ] : Ingen partier
anerkjenner frivilligheten og dens positive effekter i samfunnet
mer enn Kristelig Folkeparti, men det er en forskjell på å nevne
frivilligheten som en bidragsyter og det å skrive at forebygging
skal være styrende for frivillighetspolitikken. Det står svart på
hvitt. Er det sånn at Senterpartiet og Arbeiderpartiet ikke står bak
sin egen merknad lenger? Jeg etterlyser også Arbeiderpartiets tanker
om hva det vil bety for frivilligheten når de foreslår å legge barn
og unges fritidsaktiviteter inn i skoletiden med lønnede instruktører
og trenere.
Kari Henriksen (A) [11:43:46 ] : Denne debatten går nesten
over i det absurde. Her har vi en debatt om frivilligheten, som
har stor tilslutning i det norske samfunnet og fra alle partier
– selv om Kristelig Folkeparti forsøker å framstille seg som det
eneste partiet og det partiet som bryr seg mest. Det er feil.
Det som er interessant,
og det som er saken, er at posisjonen har forsøkt med alle midler
å ikke ta ansvar for de prioriteringene de ikke gjør på kulturfeltet
og for frivilligheten. Det er veldig interessant politisk å merke
seg den snuoperasjonen, vil jeg si, som Kristelig Folkepartis representanter
her har presentert som sentrumsparti, for nå høres de ut som de
mest blå-blå liberalistene i regjeringa.
Kulturen og frivilligheten
hadde fortjent en mer redelig debatt, en mer ordentlig debatt, om
det som er sakens kjerne. Sakens kjerne er at Arbeiderpartiet har
andre prioriteringer – noen sammen med Senterpartiet og SV – enn
regjeringspartiene. At ikke regjeringspartiene makter eller vil
diskutere det på en ordentlig måte, men forsøker seg på sitatfusk
og på å omgå debatten, finner jeg beklagelig. Frivillighetsmeldingen
har mange gode poeng. Frivilligheten burde fått større respekt fra
denne sal i den debatten vi har hatt.
Presidenten: Representanten
Trond Giske har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Trond Giske (A) [11:46:01 ] : Nei, det står ikke, det representanten
Lossius sier for andre gang. Jeg tror det står et bud et eller annet
sted om hvordan man skal framlegge slike ting. Det står at disse
medlemmer ønsker en politikk – generelt i samfunnet altså – hvor
vi vektlegger forebygging mye sterkere og lar det også være styrende
for vår frivillighetspolitikk. Måten det skal være styrende på,
er at vi tenker det er mye bedre å investere i frivilligheten enn
at samfunnet skal ta reparasjonen etterpå.
Regjeringspartienes
resonnement er som følger:
Her
kommer et idrettslag. Vi har kjempelyst til å drive med mer idrett,
men mangler plass i hallen, kan vi få noen penger til det?
Nei
dessverre, det har vi ikke råd til.
Hvis vi får lov
til å drive med idrett og får med flere, sparer dere mer penger
på helsebudsjettet enn dere ville brukt på å bygge idrettsanlegg.
Den
måten kan vi ikke tenke på, for det vil være å blande seg inn i
frivillighetens frihet.
Men
vi driver jo bare med det vi har lyst til.
Vi
kan ikke tenke slik, vi tar heller reparasjonen, for ellers bryter
vi med frivillighetsprinsippet.
Det
er en helt absurd logikk.
Grunde Almeland (V) [11:47:14 ] : Jeg tror jeg åpnet denne
debatten med å si at det var mye i meldingen vi var enige om, og
det opplever jeg også at det reelt sett er. Det er mye vi er enige
om. Det har preget i hvert fall deler av denne debatten.
Derfor synes jeg
det blir ganske merkelig at representanten Henriksen, istedenfor
å svare på utfordringene i debatten fra posisjonspartiene, velger
å anklage posisjonspartiene for å drive uredelig debatt fra talerstolen.
Blant de tingene jeg påpekte i mine tidligere innlegg, er det noe
litt kunstige med at opposisjonen sier at meldingen er totalt blottet
for konkrete tiltak, når de ikke selv klarer å fremme noen særlig
konkrete tiltak. Det som ligger i meldingen, må jo være ganske godt,
i og med at de ikke klarer å finne på så mye nytt.
Jeg repeterer:
Av de kun syv forslagene der Arbeiderpartiet er medforslagsstiller,
handler fire om medvirkningsprosesser som statsråden har vært tydelig
på skal bli ivaretatt. Ett av dem handler om momskompensasjonsordningen.
Et annet handler om spillreklame og arbeid mot utenlandske spillselskaper,
som denne regjeringen har annonsert at de har startet arbeidet med, så
forslaget er allerede ivaretatt. Det siste handler om å øremerke
mer penger til frivilligheten.
Også jeg synes
at frivillighetsmeldingen fortjener en god og redelig debatt. Derfor
anerkjenner jeg også mye av det som vi står sammen om, men det må
være lov fra Stortingets talerstol å påpeke de stedene der vi er
uenige. Jeg håper virkelig, f.eks. når det kommer til diskusjonen om
å legge til rette for lokaler, at det er noe Arbeiderpartiet og
Senterpartiet vil se på som noe mer enn bare å pøse inn mer penger,
at de kanskje også ser på de merknadene som de ikke ble med på i
runden. Kanskje de kan se på dem en gang til og sikre at folk faktisk
får et sted å være for å drive sin aktivitet.
Presidenten: Representanten
Tage Pettersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Tage Pettersen (H) [11:50:14 ] : Dette blir merkelig. Her blir
vi beskyldt for å ha en debatt om debatten, her blir vi beskyldt
for å ha en useriøs debatt. I mitt første innlegg nevnte jeg viktigheten
og betydningen av en fri og uavhengig frivillig sektor. Jeg nevnte
kommunenes rolle. Jeg nevnte frivillighetssentralenes plassering
og viktighet. Jeg nevnte avbyråkratisering og forenkling. Jeg nevnte
tilgang på lokaler. Jeg nevnte momskompensasjon og inkludering av
barn fra lavinntektsfamilier. Dette er da vitterlig viktige elementer
i en god frivillighetsmelding som vi har tatt inn i debatten i dag.
På toppen av det hele blir vi beskyldt for sitatfusk selv når vi
leser høyt fra merknadene i meldingen. Opposisjonen må på egen hånd
ta ansvar for at de skriver merknader som kan tolkes så vidt forskjellig.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet i sak nr. 1.