Stortinget - Møte onsdag den 5. juni 2019

Dato: 05.06.2019

Dokumenter: (Innst. 278 L (2018–2019), jf. Prop. 75 L (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 2 [11:09:29]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven, samordningsloven og enkelte andre lover (samleproposisjon) (Innst. 278 L (2018–2019), jf. Prop. 75 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Lovforslagene i denne innstillingen består i stor grad av opprettinger, presiseringer, lovtekniske endringer og opphevelse av bestemmelser som ikke lenger er i bruk, men det er noen av endringene som likevel bør omtales.

Forslaget om endring i barneloven er nødvendig for å legge til rette for gjennomføringen av Stortingets vedtak for budsjettåret 2019.

Forslaget til endring i lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem innebærer at minstegrensen for rett til medlemskap i ordningen harmoniseres med minstegrensen på 20 pst. etter lov om Statens pensjonskasse.

Endringen i skatteforvaltningsloven innebærer et unntak fra skattemyndighetenes taushetsplikt, slik at pensjonsleverandører som yter offentlig tjenestepensjon, gis tilgang til opplysninger om pensjonsgivende inntekt for personer som mottar AFP fra ordningen. Formålet med dette forslaget er å legge til rette for å automatisere etteroppgjør av AFP.

Så har komiteens flertall, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, gått inn for en mindre endring i månedsbeløpet som utbetales gjenlevende ektefelle når medlemmet dør før alderspensjon kommer til utbetaling. Tiden som inngår i beregningen av engangsbeløpet skal fortsatt være tiden fram til aldersgrensen, men det settes en begrensning til 67 år.

Endringsforslaget er en følge av tilsvarende endring i beregningen av enke- og enkemannspensjon fra 1. januar 2015, der medregningen av tjenestetid i beregningen av enke- og enkemannspensjon gjelder fram til aldersgrensen, men ikke utover 67 år. Sistnevnte endring hadde sammenheng med at uførepensjon fra 1. januar 2015 blir avløst av alderspensjon senest ved 67 år, og at tjenestetid i beregningen av uførepensjon gis fram til aldersgrensen, men ikke utover 67 år.

Flertallet mener forslaget er en naturlig oppfølging av endringene som gjaldt etterlattepensjon og uførepensjon, der begge ytelsene beregnes for tid fram til 67 år. Da bør det samme også gjelde for månedsbeløpet som utbetales gjenlevende ektefelle når medlemmet dør før alderspensjon kommer til utbetaling.

Lise Christoffersen (A) []: Først en takk til saksordføreren. Det er alltid fint for oss andre i komiteen når én ofrer seg og tar for seg all teknikken. Det er mye arbeid, men det er mye teknikk. Derfor er det heller ikke behov for en lang debatt, så jeg skal begrense meg til det som ikke er teknikk, men som Arbeiderpartiet oppfatter som smålighet.

Det begynner å bli et kjennetegn ved denne regjeringa at det kuttes i velferdsytelser. Vi kunne ramset opp i fleng: til uføre, funksjonshemmede, pensjonister, satser i folketrygden som ikke reguleres, som f.eks. grunnstønad, hjelpestønad, supplerende stønad og kutt i den til dem som ikke engang har en minstepensjon å leve av. Lista er lang, og den får et nytt tilskudd i dag. Det gjelder altså kutt i engangsbeløpet til gjenværende ektefelle når et medlem av tjenestepensjonsordningene dør før vedkommendes alderspensjon har begynt å løpe.

Vi mener at det i tillegg til at det er smålig, er lite logisk. Regjeringa sier i Granavolden-plattformen at en satser på å øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, sånn som den er i arbeidsmiljøloven. Da savner vi som sagt logikken i et forslag om å redusere opptjeningstida ved dødsfall fra 70 til 67 år for medlemmer som ikke har valgt å ta ut pensjon tidlig, men tvert imot følger regjeringas oppfordring om å stå lenge i arbeid. Hvis en da står så lenge i arbeid og en dør før en har begynt å ta ut pensjon, skal det altså kuttes i det engangsbeløpet som de etterlatte sitter igjen med. Det kommer Arbeiderpartiet til å stemme imot. Det gjelder altså I § 26 og II § 9 tredje ledd første punktum i innstillinga.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Dette gjelder også lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet. Senterpartiet har en merknad hvor en viser til forslag om endring av beregning av engangsbeløp ved dødsfall før uttak av alderspensjon i lov om Statens pensjonskasse og i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet. Vi støtter den felles uttalelsen som LO Stat, LO Kommune, Unio og Akademikerne har kommet til. Vi viser til at organisasjonene argumenterer med at aldersgrensen foreslås hevet ytterligere, og at det dermed er mer naturlig at denne grensen holdes fast på 70 år. Vi går derfor imot regjeringas forslag og har egne forslag på det punktet, forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet og SV, som jeg tar opp.

Videre peker Senterpartiet i innstillinga på at vi har gått imot regjeringas forslag om underregulering av diverse tilskudd. Ved Senterpartiets budsjettforslag for 2019 sikret vi prisjustering av en rekke tilskuddssatser, bl.a. bidragsforskudd som regjeringa nok en gang foreslo å kutte. På denne bakgrunn går Senterpartiet mot lovforslaget om å innta en hjemmel for alternativ regulering av barneloven § 73 andre ledd, og Senterpartiet vil votere imot forslag til vedtak VII.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Eg har ikkje noko stort behov for å seia så mykje i denne saka utover det som er klargjort i merknadene, men det er ein feil i tilrådinga i innstillinga der det står at Senterpartiet og SV fremjar eigne forslag om å setja aldersgrensa til 70 år, mens det burde stått at me fremjar eigne forslag om å setja aldersgrensa for opptening til 70 år. Men det er ikkje feil i lovforslaget i innstillinga, og me stemmer framleis for det.

Vidare vil eg varsla at SV stemmer imot VII i innstillinga, som gjeld bidragspostar.

Statsråd Anniken Hauglie []: Regjeringen har lagt fram forslag om endringer i folketrygdloven, samordningsloven og enkelte andre lover. Endringene i de 14 lovene er i stor grad opprettinger, presiseringer, lovtekniske endringer og opphevelse av bestemmelser som ikke lenger er i bruk. Jeg er glad for at komiteen støtter regjeringens forslag, og at det i liten grad er uenighet om forslagene.

Jeg ønsker å knytte noen kommentarer til endringen i lov om Statens pensjonskasse § 26 og lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 9.

Endringene gjelder et månedsbeløp som blir utbetalt til gjenlevende ektefelle etter medlemmer som dør før pensjonsalder. I beregningsgrunnlaget for denne ene måneds pensjon kan tiden fram til 70 år i dag inngå i beregningsgrunnlaget. I lovforslaget settes grensen til 67 år. Denne endringen burde vært gjort samtidig som reglene for beregning av etterlattepensjon ble endret i 2014. Da ble tilsvarende endring innført for selve beregningen av den livsvarige etterlattepensjonen ved at tiden fram til maksimalt 67 år inngikk i beregningsgrunnlaget.

Endringen ble gjort som følge av at utbetalingsperioden og beregningsgrunnlaget for uførepensjon ble begrenset til 67 år. Det er derfor noe overraskende at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti nå er uenig i endringen for månedsbeløpet. Endringen er av rent opprettende karakter. Den har som utgangspunkt å harmonisere det med et forslag fremmet av dem selv. Det er en underlig påstand fra Senterpartiet og SV at endringen vil kunne innebære til dels betydelig lavere utbetaling for den enkelte. Det er som sagt én måneds pensjon det er snakk om, og ikke en hel måneds beløp, men en litt redusert opptjening som følge av at det blir tre færre år å beregne det på.

Jeg viser også til at bestemmelsen har eksistert i lang tid, og at det siden den gang er innført regler om gruppelivsutbetaling, som etterlatte ektefeller også mottar.

Når det gjelder endringen i barneloven, er denne nødvendig for å legge til rette for gjennomføringen av Stortingets vedtak for budsjettåret 2019.

Vi gjør også endringer som en følge av oppfølgingen av den nye IA-avtalen, som jeg er tilfreds med at regjeringen fikk i stand. Et av virkemidlene knytter seg til egenmeldingsreglene, hvor vi nå innfører en plikt til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte.

Dette er lovendringsforslag for 14 lover. Det er omfattende forslag, men det er i all hovedsak presiseringer og tekniske endringer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.