Stortinget - Møte onsdag den 5. juni 2019

Dato: 05.06.2019

Dokumenter: (Innst. 316 S (2018–2019), jf. Prop. 59 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 8 [14:59:24]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til godkjenning av protokoll av 6. februar 2019 om Nord-Makedonias tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949 (Innst. 316 S (2018–2019), jf. Prop. 59 S (2018–2019))

Talere

Ingjerd Schou (H) [] (ordfører for saken): Det foreligger en innstilling fra komiteen i denne saken. Proposisjonen om samtykke til godkjenning av protokoll av 6. februar 2019 om Nord-Makedonias tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949 markerer to ting som jeg har lyst til å understreke:

For det første markerer denne protokollen slutten på en lang konflikt mellom to europeiske land, Hellas og nå Nord-Makedonia.

For det andre vil en slik godkjenning fra det norske Stortingets side være et skritt på veien for en ny NATO-utvidelse.

Begge deler er gledelige nyheter for oss som ønsker oss fredelig sameksistens i Europa, og som ser på et sterkt NATO som en forutsetning for denne freden.

Selve navnekonflikten var et bilateralt anliggende mellom Hellas og Nord-Makedonia. Det dreide seg i hovedsak om hvem som kunne gjøre krav på det antikke navnet «Makedonia» – Hellas, som har en egen provins med navnet Makedonia, eller en av statene som oppsto i kjølvannet av Jugoslavias oppløsning etter krigen på Balkan på 1990-tallet.

Helt siden Nord-Makedonia fikk status som kandidat til medlemskap i NATO i 1999, har Norge og også andre NATO-land vært tydelig på at landet er velkommen til å bli tatt opp som medlem, forutsatt at denne navnekonflikten blir løst. Denne invitasjonen ble formalisert under NATO-toppmøtet i Bucuresti i 2008.

Løsningen, slik den ble fremforhandlet av de to regjeringene, var å legge en geografisk markør til navnet på landet som gjør krav på navnet, slik at landet nå heter Nord-Makedonia, til forskjell fra den greske provinsen som fortsatt blir hetende Makedonia.

Det er grunn til å berømme forhandlingsdelegasjonene fra både Nord-Makedonia og Hellas, samt de to landenes regjeringer, for å ha utvist målrettet innsats og handlekraft i forhandlingene i fjor, som førte til en signering av den såkalte Prespa-avtalen mellom de to landene 12. juni i fjor. Det var få som hadde sett for seg en løsning på navnekonflikten inntil for kort tid siden.

Det er også en kjensgjerning at Nord-Makedonias anledning til å søke om NATO-medlemskap var en direkte motivasjon for at landet kom til enighet med Hellas i navnespørsmålet.

Nasjonalforsamlingen i Skopje vedtok den 11. januar 2019 de nødvendige grunnlovsendringene for å kunne ratifisere navneavtalen. På gresk side ble navneendringen ratifisert 25. januar i år.

Nå som navnekonflikten er løst, foreligger det ikke noe diplomatisk hinder for at nord-makedonsk medlemskap i forsvarsalliansen blir en realitet. Tiltredelsessamtalene med Nord-Makedonia fant sted i oktober i fjor. Etter dette har landets regjering overfor NATOs generalsekretær bekreftet sitt ønske om å tiltre traktaten.

I henhold til protokollens artikkel I skal generalsekretæren i NATO, når protokollen er trådt i kraft, på vegne av medlemslandene invitere regjeringen i Nord-Makedonia til å tiltre traktaten. I henhold til traktatens artikkel 10 vil Nord-Makedonia bli medlem av NATO når det har deponert sitt tiltredelsesdokument hos De forente staters regjering.

I henhold til protokollens artikkel II trer protokollen i kraft når hver av partene i traktaten har underrettet De forente staters regjering om at de godkjenner protokollen. Det er en slik godkjennelse Stortinget nå er bedt om å gi i foreliggende proposisjon.

I tillegg til å føre til et ytterligere medlem vil dette medføre at troverdigheten i NATOs utvidelsespolitikk ivaretas. Det er bred enighet blant de allierte om at utvidelsen av NATO er en kontinuerlig prosess som er åpen for alle land i Europa med evne og vilje til å bidra til å oppfylle målene i traktaten. Nettopp en styrking av NATO innebærer også en styrking av Norges viktigste sikkerhetspolitiske allianse.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Saksordføreren, Schou, har redegjort veldig godt for sakens fakta og Norges holdning. Jeg har lyst til bare å rette en hilsen – derfor må jeg gå over til engelsk:

As Head of the Norwegian Delegation to the NATO Parliamentary Assembly I would like to welcome North Macedonia’s ambassador, Serdjim Muhamed, to the parliament. I hope that North Macedonia will work for the integration in NATO’s military structures and defence planning and common finance the programmes. Welcome, ambassador, to the parliament.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Nord-Makedonias inntreden i NATO er viktig for økt regional sikkerhet og stabilitet. Kompromisset – eller den såkalte Prespa-avtalen – mellom Hellas og Nord-Makedonia om å bilegge den mangeårige navnestriden var en veldig modig beslutning, som har vært omstridt innenrikspolitisk i begge land. Utsiktene til NATO-medlemskap var en viktig motivasjon for å få dette igjennom i Skopje. Det er derfor viktig at NATO nå følger opp sitt tidligere vedtak fra toppmøtet i Bucuresti i 2008, som lovte medlemskap i alliansen så snart navnestriden var løst. Prespa-avtalen markerte også at langvarige stridsspørsmål kan løses på fredelig vis. Det er i seg selv et viktig signal i regionen, noe som det internasjonale samfunnet også anerkjenner.

Jeg vil også berømme Nord-Makedonia for de bidragene som gis til internasjonale operasjoner. Over 4 000 har tjenestegjort i NATO-, EU- og FN-operasjoner. Tatt i betraktning størrelsen på landets befolkning og væpnede styrker er dette imponerende. Nord-Makedonias inntreden i NATO bidrar også til økt alliert sikkerhet på den måten.

Ved å slutte seg til Atlanterhavspakten forplikter Nord-Makedonia seg til NATOs verdigrunnlag. Nord-Makedonia har som et ungt land fortsatt styresettutfordringer, bl.a. etniske spenninger og utbredt korrupsjon. Samtidig er mye oppnådd gjennom NATOs handlingsplan for medlemskap og tilpasning til alliansens strukturer. På neste møte i Det europeiske råd, i juni, vil også EUs medlemsland ta en beslutning om hvorvidt man skal åpne for oppstart av medlemskapsforhandlinger med Nord-Makedonia.

Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg er glad for at det er et enstemmig storting som gir sin støtte til Nord-Makedonias tiltredelse til NATO. Det er en videreføring av etablert norsk politikk og et bidrag til å virkeliggjøre målet om et demokratisk og stabilt Europa som står samlet om å møte nye sikkerhetsutfordringer.

Så vil jeg for egen del legge til at siden vi sitter alfabetisk i NATO, kan jeg også si at jeg gleder meg til å ta sete ved siden av min nord-makedonske kollega på neste ministermøte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.