Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [10:23:58 ] (ordfører for
saken): La meg først få takke komiteen for et godt samarbeid i saken.
Representantforslaget
er fundert på 13 forslag for å oppnå et mer bærekraftig forbruk.
Forslagene omhandler i stort et ønske om avgiftsøkninger, avgiftsendringer, produktkrav
for import, påbud og forbud som går på markedsføring og produktinnhold
– alt for å oppnå det representanten mener er nødvendig for å kunne
oppnå et bærekraftig forbruk.
Komiteen har fått
regjeringens vurdering av forslagene, som er besvart av Klima- og
miljødepartementet, som igjen har forelagt relevante spørsmålsstillinger
for Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justis-
og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.
Det er til dels
komplekse forslag som er framsatt. Om de ble vedtatt, ville det
medført innføring av egne særavgifter, differensiert etter miljøavtrykk
og avhengig av om det var sluttprodukt, eller om produktene var
egnet for videredeling eller utleie. På den andre siden ønskes merverdiavgiften
tatt vekk på reparasjon av forbrukervarer som sportsutstyr, turutstyr,
hvitevarer, brunevarer, møbler, klær, sko og forbrukerelektronikk.
Vi deler alle
målet om at alle skal ta fornuftige valg, både når det gjelder å
legge til rette slik at folk velger miljøvennlige produkt, og når
det gjelder at folk skal kunne velge produkt med høy kvalitet som
kan brukes videre av andre. Intensjonen i forslaget er godt ment,
og selve ambisjonen om et godt miljø er vi alle enig i. Regjeringen
er allerede i gang med å utarbeide en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi.
Men vi må vokte
oss vel for å komme dit at vi tror det er fornuftig å regulere alle
mulige handlinger og valg som innbyggerne skal ta. Vi må heller
ikke komme dit at vi innfører vanskelige og uoversiktlige avgiftsregimer med
veldig mange særavgifter på den ene siden, mens vi må ha detaljvurderinger
av produkt som skal ha avgiftsfritak, på den andre siden. Komiteens
flertall peker derfor på viktigheten av at særavgifter er innrettet
slik at de er både oversiktlige og praktisk håndterbare.
Når det kommer
til merverdiavgiften, er det viktig å huske at den ene og alene
er ment å skaffe staten inntekter og bør i utgangspunktet ikke brukes
som instrument for å endre forbrukernes handlevaner, selv om vi
har eksempel på det siste også.
En av forutsetningene
man har som forbruker for å kunne velge miljøvennlige produkt, er
miljømerkeordningene som finnes, som f.eks. det nordiske Svanemerket.
Regjeringspartiene er derfor enige om at vi skal arbeide for å styrke
de internasjonale miljømerkeordningene, og komiteen innstiller derfor
på at forslaget ikke vedtas. Innstillingen fremmes av Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Ingrid Heggø (A) [10:27:02 ] : Arbeidarpartiet deler forslagsstillarane
sine intensjonar om eit høgt ambisjonsnivå i miljøpolitikken og
om å leggja til rette for ei meir berekraftig forvalting av naturressursane
og ei grøn utvikling. Det hastar med tiltak innanfor alle område
som vil bidra til berekraftig forbruk og produksjon, slik som forslagsstillarane
seier.
Sirkulærøkonomien
må innrettast slik at han fremjar sirkulær aktivitet og innovasjon
i breidda av økonomien, og det må speglast i skatte- og avgiftssystemet
og gjennom pris på jomfruelege naturressursar. Eit system som legg
til rette for at ressursane kan gjenbrukast utan at det belastar
naturen og legg beslag på nye ressursar, vil gjera sirkulære løysingar
meir lønsame i alle ledd av verdikjeda og bidra til teknologiutvikling
og arbeidsplassar samtidig som det gjev miljøgevinst.
Behovet for mineral
er aukande i verda. Som eit leiande land innan miljøinnovasjon og
klimatiltak bør vi også bidra til at dei minerala som er nødvendige
for å gjennomføra eit klimaløft, vert tilgjengelege og produserte
på ein berekraftig måte. Verda treng råstoff til solceller, elbilar
og nanoteknologi.
Intensjonen bak
mange av forslaga er gode, men samtidig av ein slik karakter at
det vil vera krevjande å finna operative kriterium for å gjennomføra
dei. Det er også svært vanskeleg å ha oversyn over alle konsekvensane
av forslaga. Difor støttar ikkje Arbeidarpartiet forslaga i denne
samanhengen.
Saman med SV,
Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har vi eit framlegg der vi ber regjeringa
setja ned eit utval som skal føreslå korleis det materielle forbruket
kan reduserast innanfor ein fordelingsmessig og sosial profil, der
bl.a. avgifter, oppretting av fleire utlånsordningar av forbruksvarer
som eignar seg for utlån, styrking av forbrukskjøpslova og system
for gjenbruk og resirkulering vert sette i samanheng og bidreg til
lågare forbruk. Det er synd at dette framlegget sannsynlegvis ikkje
vert vedteke. Spesielt Venstre burde forklara kvifor dei går imot dette.
Eg tek med dette
opp det forslaget som Arbeidarpartiet er medforslagsstillar til.
Presidenten: Representanten
Ingrid Heggø har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Aleksander Stokkebø (H) [10:30:02 ] : Høyre i regjering jobber
for et bærekraftig velferdssamfunn som tar vare på klimaet, miljøet
og artsmangfoldet. Vi må klare å oppfylle behovene til menneskene
som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter
til å dekke sine. I god konservativ ånd må vi sørge for at den verden
vi overlater til neste generasjon, er minst like bra som da vi selv
overtok. Derfor må vi dempe presset på naturressursene, få ned utslippene
og skape nye grønne jobber. Da spiller sirkulærøkonomien og FNs
bærekraftsmål om bærekraftig produksjon og forbruk en viktig rolle.
Det handler om å utnytte ressursene bedre gjennom hele verdikjeden,
og nettopp derfor skal regjeringen lage en egen nasjonal strategi
for sirkulærøkonomi.
Om vi ønsker en
bærekraftig økonomi, er ikke løsningen å lage et mer komplisert
avgiftssystem som skaper kaos og forvirring med umulige avgrensninger.
Løsningen er heller ikke å sende bedriftene som omstiller seg, en
skattesmell på mange titalls milliarder fra et år til et annet.
Vi må heller lage et skattesystem som fremmer verdiskaping og får
ned utslippene. Derfor senker denne regjeringen skatten på arbeid
samtidig som vi årlig øker CO2-avgiften, slik at de som forurenser,
må betale. I tillegg gir vi støtte til tiltak som kutter utslipp
og bidrar til en grønnere sirkulærøkonomi.
La meg ta et eksempel
på det: Hvert år kastes det enorme mengder mat i Norge, som tilsvarer
utslippene til 375 000 bensinbiler. Det er ikke greit, og derfor
har regjeringen satt som mål å halvere matsvinnet i Norge innen
2030. Jeg hadde selv nylig gleden av å besøke Matsentralen i Rogaland
– flotte folk som tenker med både hodet og hjertet, og som står
på for å redde overskuddsmat og gi til de vanskeligstilte. Regjeringen
ga nettopp matsentralene en ekstrabevilgning på 7 mill. kr, som sikrer
at vi får ned matsvinnet og bidrar til en bedre sirkulærøkonomi
i stadig større deler av landet.
Vi må satse på
et mer bærekraftig forbruk, og Høyre gleder seg til å diskutere
den nye strategien for sirkulærøkonomi. Med Høyre i regjering skal
vi jobbe for et bærekraftig velferdssamfunn som tar vare på klimaet,
miljøet og artsmangfoldet.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:33:09 ] : Jeg har merket meg at
representanter fra regjeringspartiene så langt i debatten har gått
opp og advart mot at en skal innføre nye avgifter og endre avgifter,
som innebærer økte kostnader for næringslivet, og som er dårlig
utredet og ikke ivaretar formålet.
Vel, det er en
god oppsummering av den politikken som regjeringen selv har ført,
som også har gjort at flere av de avgiftene som en har kommet med,
og som har dukket opp i sene nattetimer gjennom forhandlinger i Stortinget,
har kommet uten utredning og uten forvarsel for de næringsdrivende
og for folk flest i Norge, som de berører.
Det var regjeringspartiene
som kom med plastposeavgiften, ut fra en argumentasjon om at det
skulle ivareta noen ideelle målsettinger. Så viste det seg ikke
å være verken utredet eller fornuftig gjennomtenkt på en god måte,
så en måtte gå tilbake på det.
Det var regjeringspartiene
som kom med flypassasjeravgiften, som rammet arbeidsplasser i Norge,
og som ikke har noen innretning for å ivareta miljøet, men for å skape
flere inntekter til staten, der avgiftsbelastningen for dem som
reiser med fly over lange avstander i Norge – der vi trenger fly
for å ivareta det som er en viktig del av samferdselstilbudet og
kollektivtilbudet i Norge – rammer hardere enn for dem som reiser
på ferieturer til Det fjerne østen.
Vi må være villig
til å bruke avgiftspolitikken til å gjøre endringer, men det skal
skje gradvis, det skal skje kunnskapsbasert. Det er det som ligger
til grunn for de forslagene som Senterpartiet er medforslagsstiller
til i denne innstillingen.
Det som har skjedd
under dagens regjering, er at avgiftspolitikken er brakt i vanry
gjennom at en later som om en skal nå noen politiske mål. Men det
som skjer i praksis, er at en kommer med stadig nye forslag for
å få sitt eget regnestykke til å gå i hop – og sikre flere inntekter
til statskassen. 5,4 mrd. kr ekstra er blitt tatt inn i avgifter
hvert år under dagens regjering sammenlignet med det som var nivået
under foregående, rød-grønne, regjering. Det er rekordhøye avgifter
i Norge, på toppen av rekordhøye bompengepriser. I tillegg har en
fått et mer usosialt skattesystem, noe som også bidrar negativt med
hensyn til et bærekraftig forbruk.
Med det vil jeg
ta opp det forslaget i innstillingen som Senterpartiet har alene,
og de forslagene som vi har sammen med andre partier.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han refererte til.
Solveig Skaugvoll Foss (SV) [10:36:11 ] : Både verdens klima
og verdens artsmangfold er under stort press. Vi må forbedre oss
på alle områder for å sikre at verden blir et levelig sted i framtiden.
Det er ikke sånn
at vi kan kildesortere oss ut av klimakrisen, det er dessverre ikke
så enkelt. Den største jobben må gjøres av dem som har den største
makten, sånn som folkevalgte, som kan ta beslutninger om hvor lenge
vi skal drive med oljeboring, og sånn som folk som eier store selskaper,
og som kan ta beslutning om hvordan de driver sin produksjon.
Vi er ikke i en
klimakrise fordi befolkningen kjører for mye bil, men fordi politikerne
har laget et samfunn der det mange steder er både enklest og billigst
å kjøre bil.
Det at det krever
mye av forbrukerne å ta miljøvennlige valg, er dessverre en tendens
som vi ser overalt. I fjor høst, f.eks., tok jeg buss og tog fra
Tromsø til Oslo. Det kostet meg dobbelt så mange penger som det
ville gjort å ta fly, og reisen tok også nærmere et døgn lengre
tid.
De forslagene
vi behandler i dag, handler mye om at forbrukerne skal ta bedre
vare på tingene de har, istedenfor stadig vekk å kjøpe nye. Her
har vi også mye å gå på. Det å kjøpe nye ting går an overalt, mens
reparasjoner ofte er mye mindre tilgjengelig. Faktisk er det bare ett
sted i Norge der det går an å ta urmakerutdanning. De fleste som
jobber som urmakere i Norge, har måttet flytte til Danmark eller
til Sverige for å ta utdanningen sin. For at vi skal få fikset klokken,
sekken eller skoene våre, må vi ofte bruke tid på å finne ut hvor
det er mulig, stå lenge på venteliste og betale dyrt. Når samfunnet vårt
er lagt opp sånn at det er vanskelig å ta miljøvennlige valg, er
det ikke rart at det er sånn det slår ut.
Når vi ser på
bevegelsene rundt oss, at flere og flere blir opptatt av miljøsakene
og ønsker å ta gode valg i sitt liv, skal de ikke bli stoppet av
at det er for tungvint. Tiden er overmoden for at vi hopper av karusellen
for evig vekst i forbruk, engangsartikler og unødvendige produkter
laget for å dekke konstruerte behov, og tar tilbake fornuften, som
forteller oss at vi ikke må ha så altfor mye mer enn det vi trenger.
Spesielt kan potensialet være stort i Urban Mining, som SV, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt foreslår at vi skal ha en egen stortingsmelding
om, for å kartlegge hvordan vi kan … (presidenten klubber) – beklager,
nå rekker jeg ikke å si mer, men jeg vil ta opp noen forslag.
Presidenten: Det
skal representanten få lov til.
Solveig Skaugvoll Foss (SV) [10:39:19 ] : Takk, takk.
Presidenten: Representanten
Solveig Skaugvoll Foss har tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Une Bastholm (MDG) [10:39:35 ] : Jeg kan melde, hvis noen lurer,
at det er ikke lett å rekke alt som enslig stortingsrepresentant,
men jeg er veldig glad for at jeg kan stå her og også fortelle hvorfor
vi har fremmet forslag om et mer bærekraftig forbruk. Jeg tror de
fleste her i salen kan være enige om tre ting:
For det første
er ikke forbruket vårt bærekraftig i dag. FNs naturpanel sier klart
og tydelig at dagens forbruksvekst er blant de viktigste driverne
for natur- og miljøødeleggelser.
For det andre
tror jeg de fleste kan være enige om at vi må forbruke smartere.
Hvis vi gjenbruker, gjenvinner og deler mer vil vi redusere fotavtrykket
vårt. Sirkulærøkonomien kan dessuten gi oss rundt 40 000 nye arbeidsplasser
i Norge, er det noen rapporter som viser.
For det tredje
betyr ikke stadig høyere BNP nødvendigvis lenger stadig høyere livskvalitet.
I stedet for å jobbe mer, kjøpe mer og så kaste mer kan vi sette
mer verdi på tid med venner og familie, på ren luft og fritid. Økt livskvalitet
innenfor naturens tålegrenser er et bedre samfunnsmål enn økt forbruk.
Jeg har lyst til
å spole to år tilbake da denne salen behandlet regjeringens stortingsmelding
om avfall og sirkulær økonomi. Stortingsmeldingen hadde en presis problembeskrivelse:
Måten vi forbruker på, skaper miljøproblemer. I kapittelet om avfallsforebygging
står det f.eks.:
«Det er mange eksempler på at det
er billigere å kjøpe nytt enn å reparere produkter. Den lave prisforskjellen
mellom reparasjon og nykjøp reflekterer ikke ressurs- og miljøbelastningene
ved produksjon.»
– Det er godt
formulert. Det kunne like gjerne godt stått i Miljøpartiet De Grønnes
program som i en stortingsmelding fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Problemet er at
regjeringen ikke har løst problemet som avfallsmeldingen beskrev
så godt. Forslagene vi diskuterer i dag, er på ingen måte et forsøk
på å rette opp det.
Vi politikere
må gjøre det lett og lønnsomt å ta miljøvennlige valg – både for
næringslivet og for forbrukere. Derfor foreslår Miljøpartiet De
Grønne en rekke endringer i skatte- og avgiftssystemet. Vi vil fjerne
momsen på reparasjoner, og vi vil sikre forbrukerne en rett til å
reparere. Vi vil ha en avgift på ressursuttak, vi vil sikre forbrukerne
informasjon om klimagassutslipp og ressursforbruk i vareproduksjonen,
og vi vil sette av midler til utlåns- og deleordninger i kommunene,
og vi vil ha en miljøavgift på varer som er egnet for utlån og deling.
Å bygge om Norge
til et moderne lavutslippssamfunn er blant de viktigste politiske
prosjektene i vår tid. Med det tar jeg opp forslaget fra Miljøpartiet
De Grønne og de forslagene vi har sammen med Rødt.
Presidenten: Da
har representanten Une Bastholm tatt opp de forlagene hun refererte
til.
Statsråd Ola Elvestuen [10:42:34 ] : Forslagsstilleren kom
med en rekke forslag som skal bidra til et mer bærekraftig forbruk
i Norge, og jeg deler fullt ut forslagsstillerens ønske og mål om
et høyt ambisjonsnivå i miljøpolitikken. Det er nødvendig både for
å få ned klimagassutslipp, ta vare på natur og også å redusere det overforbruket
av ressurser vi i dag har i verden.
Vi må legge til
rette for en bærekraftig forvaltning av naturressursene og en grønn
næringsutvikling. Regjeringens arbeid for en grønn omstilling, overgang
til en sirkulær økonomi og ambisiøse klimamål er svært viktig i
den forbindelse. Jeg viser her til Granavolden-plattformen, hvor
alle disse temaene er viktige pilarer. Samtidig ser vi det som viktig
at de virkemidlene regjeringen gjennomfører, er treffsikre og vil
bidra til å løse miljøproblemene vi står overfor.
Regjeringen er
i gang med å utarbeide en nasjonal strategi for sirkulær økonomi.
Kjernen i den sirkulære økonomien er ressurseffektivitet i bred
forstand. En nasjonal strategi vil etter min vurdering gi det beste
utgangspunktet for å realisere en grønn økonomi, som utnytter ressursene
bedre. Viktige elementer i denne strategien vil være økt vekt på
produktutforming, delingsøkonomi, tjenesteinnhold og utnyttelsen
av avfallsråstoff til nye produkter. Dette vil redusere presset
på naturressursene og kunne gi nye forretningsmodeller, økt lønnsomhet
for virksomheter som griper mulighetene og gi nye arbeidsplasser.
Forslagsstilleren
har en rekke forslag som berører avgiftssystemet. Finansdepartementet
er forelagt disse spørsmålene og viser til at miljøavgifter må rettes
mest mulig direkte mot det miljøproblemet de er ment å treffe, og
det må være mulig å avgrense og gjennomføre dem med akseptable administrative
kostnader for både avgiftsmyndigheten og næringslivet. De avgiftsforslagene forslagsstilleren
kommer med, vil kreve omfattende utredninger først, og regjeringen
er ikke klar til å gå videre med disse spørsmålene i denne omgang.
Forslagsstilleren
har også en rekke forslag for å styrke forbrukernes rettigheter,
bidra til at vi får bedre produkter med høyere kvalitet, lengre
levetid, som lettere kan gjenvinnes og som er mer reparerbare. Jeg
er enig i at vi ønsker bedre produkter med mindre innhold av farlige
stoffer og som er mer sirkulære. Samtidig har vi inngått en rekke
avtaler med andre land som er viktig for norsk næringsliv og for
Norge. Både EØS-avtalen og WTO-avtalen gir oss forpliktelser som
kan gjøre det vanskelig å lage særnorske produktreguleringer. Det
er derfor også viktig at vi fortsetter det viktige påvirkningsarbeidet
vi gjør overfor EU og i de internasjonale miljøkonvensjonene for
å bidra til at ikke bare Norge, men også resten av verden får et
best mulig internasjonalt produktregelverk.
Regjeringen jobber
nå med en nasjonal strategi for en sirkulær økonomi. Flere av de
temaene forslagsstilleren kommer med, vil bli drøftet i denne strategien.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ingrid Heggø (A) [10:45:54 ] : Eg lytta nøye til innlegget
frå statsråd Elvestuen, og eg klarte ikkje å høyra at han sa noko
om det forslaget som ligg inne frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Difor vil eg gjerne
gje att det forslaget:
«Stortinget ber regjeringen sette
ned et utvalg som skal foreslå hvordan det materielle forbruket kan
reduseres, innenfor en fordelingsmessig og sosial profil, hvor blant
annet avgifter, opprettelse av flere utlånsordninger for forbrukervarer
som egner seg for utlån, styrking av forbrukerkjøpsloven, og systemer
for gjenbruk og resirkulering ses i sammenheng og bidra til lavere
forbruk.»
Kva i dette forslaget
er statsråden mot?
Statsråd Ola Elvestuen [10:46:49 ] : Det er mange ting her
som vi skal se på. Men der vi er nå – og det som er regjeringens
arbeid – er at vi skal legge fram en strategi for sirkulær økonomi,
og da vil også mange av disse temaene være en del av det. Så grunnen
er ganske enkelt at vi har hatt en avfallsstrategi, og nå skal vi
gjennom en strategi for sirkulær økonomi. Det er det vi bør konsentrere
oss om, for så å legge til rette for at vi får bedre ressursutnyttelse,
og at vi reduserer klimagassutslipp og andre miljøkonsekvenser av
et unødig forbruk.
Ingrid Heggø (A) [10:47:27 ] : Er det då riktig oppfatta at
statsråden ikkje er mot noko av det som står i det forslaget eg
refererte?
Statsråd Ola Elvestuen [10:47:38 ] : Dette forslaget handler
jo om at man skal sette ned et utvalg. Jeg mener det ikke er riktig.
Jeg mener at vi nå skal jobbe for den saken vi har om sirkulær økonomi,
og det er der vi nå bør konsentrere kreftene, gjennomføre det slik
som vi har planlagt, og så komme tilbake med resultatet av det.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:48:04 ] : Venstre fremmet flere
ganger – mens de var i opposisjon – forslag i sine alternative budsjett
til en flypassasjeravgift der det var vesentlig høyere avgift på
lange utenlandsflyvninger enn på flyvninger i Norge. Den innretningen
som kom på flypassasjeravgiften i Norge, var stikk motsatt. Det ble
høyere avgift for dem som flyr innenlands, fordi det er begge veier,
sammenliknet med lange utenlandsreiser. Mener statsråden – i et
klima- og miljøperspektiv – at den innretningen som flypassasjeravgiften
fikk, ikke er egnet til å nå målsettingene knyttet til klima, og
at den derfor burde vært innrettet på en annen måte?
Statsråd Ola Elvestuen [10:48:45 ] : Når det gjelder flytransport,
tror jeg man må gjøre mange ting samtidig. Vi må også gjøre det
vi kan for å gjøre selve reisen mer miljøvennlig. Nå får vi fra
neste år også inn et krav om avansert biodrivstoff i flytransporten.
Vi må jobbe videre med elfly og få det i gang på våre kortbanenett. Vi
må se på bedre alternativer og bli bedre på jernbane i Sør-Skandinavia.
Og innretningen på flypassasjeravgiften endres da slik at det vil
bli større avgifter på flyvninger ut av EØS enn innenfor EØS.
Une Bastholm (MDG) [10:49:37 ] : Jeg syntes det var veldig
uheldig da vi for over to år siden fikk en stortingsmelding om avfall
og sirkulær økonomi, som viste seg bare å handle om avfallshåndtering.
Vi får vite at det skal komme en strategi om sirkulær økonomi, men det
er uklart hva som vil bli omfattet av den. Jeg tror at de omveltningene
som skal til for at gjenbruk, gjenvinning og deling blir regelen
og ikke unntaket i Norge, er så pass store at vi kommer til å trenge
mer enn en strategi fra regjeringen for å kunne gå igjennom alle
de virkemidlene som trengs. Blant annet er den komiteen som er samlet
i salen akkurat nå, interessert i skatte- og avgiftssystemet for
å få dette til. Et av forslagene vi behandler i dag, handler om
å oppdatere avgiftssystemet, belønne det å bruke gjenvunne materialer
framfor jomfruelige materialer, som er noe av det som både koker kloden
og fordriver arter. Hva synes statsråden om de tiltakene?
Statsråd Ola Elvestuen [10:50:43 ] : Å bruke skatter og avgifter
har Venstre alltid vært for, også for å få bedre miljøresultater.
Ellers er jeg
ikke enig i at det er negativt at vi kom med en avfallsmelding.
Jeg tror det var viktig at vi fikk de vedtakene – og så må vi gå
videre med å få på plass en sak om sirkulær økonomi. Jeg ser ingen
motsetning mellom det og det at vi nå jobber med en strategi. Det
er ingen tvil om at det å se potensialet som hele tiden må videreutvikles
for en sirkulær økonomi, er en stor oppgave. Nå får vi en strategi,
og det er noe som vi og andre land må jobbe med i flere år framover.
Det å se på avgifter vil være en del av virkemiddelapparatet man
må bruke, men utover det vil det være en diskusjon som dukker opp
når de enkelte budsjetter også legges fram.
Une Bastholm (MDG) [10:51:41 ] : Jeg mente egentlig spørsmålet
ganske presist – ikke bare om han synes dette er positivt. Det jeg
gjerne skulle hatt svar på, er for det første: Kan vi forvente at
regjeringen i en strategi om sirkulær økonomi også behandler hvorvidt
man kan gjøre endringer i avgiftssystemet for å gi fordeler til bruk
av gjenvunne materialer framfor jomfruelige materialer? Det er det
første spørsmålet. Det andre spørsmålet mitt er om statsråd Ola
Elvestuen også støtter en sånn bruk av avgiftssystemet, noe store
deler av avfallsbransjen og de som daglig jobber med disse materialene,
også etterspør.
Statsråd Ola Elvestuen [10:52:23 ] : I hvor stor grad det blir
en del av strategien, må vi se etter hvert som den utformes. Man
vil måtte se på virkemidler, og da vil dette også være en del av
det. Men selve beslutningene vil måtte tas i forbindelse med budsjett.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 7.