Stortinget - Møte tirsdag den 4. desember 2018

Dato: 04.12.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 71 S (2018–2019), jf. Dokument 8:152 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 10 [13:23:53]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Maria Aasen-Svensrud og Jan Bøhler om å styrke folks rettssikkerhet slik at de som har rett, også kan få rett (Innst. 71 S (2018–2019), jf. Dokument 8:152 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Emilie Enger Mehl (Sp) [] (ordfører for saken): Vi behandler i dag Innst. 71 S for 2018–2019 fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Maria Aasen-Svensrud og Jan Bøhler om å styrke folks rettssikkerhet, slik at de som har rett, også kan få rett.

Konfliktløsning i domstolene kan medføre store saksomkostninger. Tilgangen på fri rettshjelp gjør at det ikke kun er de som har råd, som får rett. Det skal ikke være økonomi som avgjør om noen kan hevde rettighetene sine. Det er viktig for rettssikkerheten at også ressurssvake grupper har tilgang til rettshjelp.

For at ordningen med fri rettshjelp skal fungere optimalt og etter sin hensikt, må den tilpasses samfunnet vi lever i. Komiteen har vært samstemt om at dagens rettshjelpsordning må tilpasses samfunnsutviklingen. Det trengs en effektiv og målrettet ordning som samsvarer med endrede behov.

Stortinget vedtok i 2016 at regjeringen skulle komme tilbake med forslag til ny rettshjelpmodell. Uenigheten i komiteen i dag ligger først og fremst i tidsperspektivet for når forslaget til en ny ordning skal foreligge. Det er i tillegg uenighet om hvorvidt enkelte av forslagene i representantforslaget skal vedtas allerede nå, eller om man skal avvente regjeringens forslag til ny ordning for fri rettshjelp.

Senterpartiet støtter i stor grad forslagene som er fremmet i representantforslaget, og har begrunnet det i våre merknader i innstillingen. Senterpartiet er opptatt av at vi skal få på plass en bedre og mer oppdatert ordning, og er kritisk til tidsbruken til regjeringen i denne saken.

Det er positivt at det er satt ned et utvalg som skal vurdere hvilke grep som kan gjøres for å forbedre ordningen, men det burde etter Senterpartiets syn vært gjort langt tidligere, sånn at vi ikke må vente i mange år på å få på plass en ny og mer treffsikker ordning for fri rettshjelp, som sikrer rettferdighet i samfunnet.

Jeg vil også framheve at salærsatsen er et viktig rettssikkerhetshensyn og mener det er viktig å få på plass en forhandlingsrett for advokatforeningene.

Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i denne saken.

Lene Vågslid (A) [] (leiar for komiteen): Rettssikkerheit er ein av grunnpilarane i samfunnet. Det er eit kjenneteikn ved ein rettsstat og eit demokrati at det skal vere likskap for loven og god rettssikkerheit for alle. Slik skal det òg vere i Noreg.

Bakgrunnen for forslaget frå Arbeidarpartiet er at det er liten vits i å ha rett om kostnadene ved ei nødvendig domstolsbehandling hindrar at du faktisk får rett. Viktige velferdsgode knytte til familien, ungane, heimen din eller arbeidet kan gå tapt.

I ei tid då stadig fleire velferdsgode blir gjenstand for rettsleggjering, vil ulik tilgang på kvalifiserte juridiske råd og domstolsbehandling bidra til å auke forskjellane i landet. Dei som ikkje har råd til advokat eller annan juridisk bistand, stiller svakare enn dei som har råd. Loven blir i realiteten ikkje lik for alle.

Noreg er eit land med relativt låg ulikskap, men i stadig større grad ser me at ulikskapen aukar. Det gjeld òg tilgangen til rettssystemet. Dersom alle skal vere like for loven, bør òg dei med minst midlar har tilgang på god rettshjelp. Det er ein føresetnad for eit rettssikkert samfunn.

Det er eit paradoks at staten skal ha uavgrensa med midlar mot innbyggjarane, mens ein del innbyggjarar ikkje får sin rett overfor staten. Etter høyringa av Noreg i FNs menneskerettskomité i mars heldt FN ved lag tidlegare kritikk mot Noreg for manglar i rettshjelpsordninga. Fri rettshjelp skal gjevast i saker der «the interests of justice so require». Dette er openbert ikkje tilfelle når det blir utbetalt mindre og mindre pengar til rettshjelp, sjølv om dei økonomiske forskjellane i samfunnet faktisk aukar.

Tilgangen til å kunne søkje konfliktløysing ved domstolane er grunnleggjande i ein rettsstat. Mange folk med heilt vanleg inntekt opplever likevel konfliktløysing ved domstolane som utilgjengeleg som følgje av risikoen for å tape saka og bli idømt svært høge sakskostnader. Dette er ei utfordring fordi tilgangen på domstolsbehandling skal vere reell, og fordi kostnadsnivået vil kunne føre til at folk ikkje tek sjansen på å ta saka si til retten, sjølv om dei meiner at dei har rett.

Arbeidarpartiet meiner at det er behov for å setje i verk klare tiltak for å redusere sakskostnadene ved konfliktløysingar i domstolane. Dette handlar ikkje berre om fri rettshjelp eller sakførsel til dei med lågast inntekt, dette handlar òg om vanlege folk, vanlege tvistar og vanlege saker. Dersom berre dei sterkaste får fremje sin rett, vil det bidra til auka klasseskilje i samfunnet.

Gjennom forslaget frå Arbeidarpartiet ber me regjeringa leggje fram forslag til ny rettshjelpsmodell som skal sikre utvidinga av bruksområdet, gradere eigendelar og heve inntektsgrensene. Me ber òg regjeringa om å leggje opp til auka bruk av mekling og konfliktløysing utanfor domstolane og setje i verk konkrete tiltak for å få ned sakskostnadene i saker for retten.

Eg vil vise til saksordførarens innlegg, der ho snakka om å setje ned eit rettshjelpsutval som skal vere ferdig i 2022. Det er, i alle fall etter mi meining, ganske passivt. No er det to år sidan Stortinget vedtok at ein skulle gjennomgå rettshjelpsordninga, og då er det ikkje spesielt handlekraftig å koma no med eit forslag om å setje ned eit utval. Me meiner at ein ikkje bør skuve på gode tiltak i årevis når ein kan gjere endringar no, som ville vore til det beste for folk.

Så merkar eg meg at regjeringspartia i merknadene viser til at ein varslar ei endring i tvisteloven, og at ein vil kome tilbake til ein del av desse spørsmåla. Eg meiner at ein kunne ha gjort det samtidig som ein støtta fleire av desse forslaga. Det er viktig for å styrkje folks tilgang til domstolane og forhindre at folk rett og slett ikkje tør å prøve retten sin, fordi ein kan sitja att med ei større rekning etter at rettssaka er ferdig, enn det tvisten kanskje handla om.

Eg tek opp forslaga frå Arbeidarpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Guro Angell Gimse (H) []: Høyre og Fremskrittspartiet ønsker en grundig gjennomgang av ordningen med fri rettshjelp. Vi ønsker å se på om ordningen bør utvides til flere områder, eller endres på andre måter. Målet er å sikre en rettferdig, målrettet og effektiv ordning.

Endringene som nå er til utredning, vil kunne medføre budsjettmessige konsekvenser i størrelsesorden 150 mill. kr–250 mill. kr dersom inntektsgrensen for behovsprøvd fri rettshjelp heves. Dersom man i tillegg utvider ordningen til å gjelde flere områder, vil ytterligere kostnader komme i tillegg. Vi ønsker en grundig vurdering av konsekvensene og av om dette blir riktig pengebruk.

Jeg registrerer at det ikke er tatt høyde for endringer i inntektsgrensen i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Når det gjelder forliksrådene, er regjeringen godt i gang med å legge til rette for kompetanseheving. Det er satt av 800 000 kr for 2018 til dette. Kursene skal også strømmes, så det blir veldig tilgjengelig for medlemmene av forliksrådene.

Konfliktrådene er styrket betraktelig. Det har skjedd i forbindelse med innføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, og det er i år foreslått en økning i budsjettet på 16 mill. kr.

Forslaget til endring av tvisteloven kommer neste år. Det tas sikte på å styrke en aktiv saksstyring fra retten, både for å sørge for at saksbehandlingens omfang står i forhold til tvistens betydning, og for å oppnå kortere saksbehandlingstid. Også verdigrensen for tvistesummen vurderes hevet ved behandling i småkravsprosess.

Jeg må igjen påpeke at forslaget som ligger foran oss i dag, har store budsjettmessige konsekvenser. Totalt er det estimert til 0,5 mrd. kr. Vi mener at det er viktig å kartlegge de ulike behovene først, før det vedtas å bruke så store summer. Det er også viktig å se på hvordan ordningen kan bli mer kostnadseffektiv. De partiene som ønsker å gå inn på forslaget nå, med så store budsjettmessige kostnader, bør også vise at de prioriterer det i budsjettene sine. Jeg kan ikke finne det igjen når jeg leser disse partienes ulike alternative budsjetter.

Regjeringspartiene ser fram til utredningen det nylig nedsatte utvalget skal legge fram. Hvis vi virkelig skal forbedre rettshjelpsordningen, må vi først la ekspertene si hvordan dette bør innrettes. Så kan vi bruke penger på det.

Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den pågående utredningen av rettshjelpsordningen komme tilbake til Stortinget med tiltak i oppfølgingen av denne for å gjøre ordningen bedre, mer effektiv og treffsikker.»

– Da er forslaget tatt opp.

Presidenten: Representanten Guro Angell Gimse har tatt opp det forslaget hun refererte.

Petter Eide (SV) []: Alle i denne sal er enige om at vi skal ha en justispolitikk som skal sikre lik rett og tilgang til rettsvesenet. Det skal altså ikke være størrelsen på lommeboken som avgjør om du får rettssikkerhet. I et demokratisk samfunn, i en rettsstat som Norge, skal vi ta oss råd til å sikre at alle får dette på lik måte, uavhengig av hvor mye penger de har. Derfor har vi et system for å utjevne dette. Vi har fri rettshjelp som tilbys av advokater – de får da dekket regningen av det offentlige – og vi gir også støtte til organisasjoner som gir rettshjelp. Til sammen er dette to veldig gode ordninger, og det vi diskuterer nå, er hvordan vi kan utvide spesielt den første.

Det er jo faktisk sånn at vi lever i et samfunn med økende økonomiske forskjeller, hvor det er åpenbart at det i framtiden vil være flere som vil falle utenfor ordningen med fri rettshjelp. Regjeringen har i budsjettet som vi vedtok i går, lagt inn et kutt i ordningen med fri rettshjelp, med den begrunnelsen at det er mindre bruk for ordningen. Vi mener at inntektsgrensen som bestemmer hvem som kvalifiserer for fri rettshjelp, har stått stille i ti år. Samtidig blir lønninger og trygd justert opp etter inflasjon og økte levekostnader. Med kuttet til regjeringen fører dette til at stadig flere som tidligere kvalifiserte til fri rettshjelp, nå kommer over inntektsgrensen. En av de gruppene som mister denne muligheten, er unge uføre, som ligger og vipper akkurat rundt den summen som avgjør om man kvalifiserer til fri rettshjelp eller ikke. Inntektsgrensen for fri rettshjelp er på 246 000 kr, grunnbeløpet for uføre er 247 000 kr. Dette er altså folk som tjener lite, og inntektsgrensen for fri rettshjelp er omtrent den samme som nivået for uføre. Det synes vi er grunnleggende urettferdig.

Så er jeg opptatt av at vi – og det ligger i dette forslaget – også må se på hvordan ordningen med fri rettshjelp skal utvides. Det gjelder kanskje spesielt på området for lønnsinndrivelse. I et samfunn med et stadig mer brutalisert arbeidsliv opplever vi at det er stadig flere grupper som rett og slett ikke får betalt lønn, eller har dårlige arbeidsforhold, og de trenger juridisk hjelp for å håndtere det på en ordentlig måte. Vi har tidligere i dag diskutert arbeidslivskriminalitet, og de som rammes av arbeidslivskriminalitet, vil også ha bruk for fri rettshjelp. Dagens ordning for fri rettshjelp dekker ikke kravene f.eks. til lønnsinndrivelse.

Stortinget, eller justiskomiteen, diskuterer også for tiden psykisk syke i fengsler. Dette er også en gruppe som ikke har rett til fri rettshjelp, og som vi må se på om vi kan ta inn i systemet.

Så tas det opp fra Guri Angell Gimse her at forslagene er uforsvarlige, fordi de har store budsjettmessige konsekvenser. Det som foreslås her, er jo at vi ber regjeringen se på ulike aspekter ved fri rettshjelp og så komme tilbake igjen til Stortinget – det er vanligvis sånn storting og regjering samarbeider – og når dette kommer tilbake igjen med ulike beregninger på hva det koster, ja, da skal vi selvfølgelig diskutere økonomien. Det må absolutt være tillatt for stortingsrepresentanter å fremme ulike forslag til vurdering hos regjeringen, og så får vi saken tilbake, og da får vi se på de budsjettmessige konsekvensene. Det synes jeg absolutt er helt innenfor den arbeidsformen som det er lagt til rette for her.

Himanshu Gulati (FrP) []: Rettsstaten sikrer vårt demokrati og våre rettigheter, og for at dette skal være godt ivaretatt og rettsstaten skal fungere som den bør, er hele kjeden i vårt justissystem viktig, både rettshjelpsordningene, at politi og påtalemyndighet har sine midler, og at domstolene har sine midler. Dette er en helhet hvor det svakeste leddet gjør at systemet totalt sett står svakere. Rettshjelpsordninger er derfor viktige, fordi de sikrer dem med minst ressurser og gir de kanskje svakeste gruppene i samfunnet en mulighet til å stå opp for og prøve sine rettigheter.

Jeg er derfor glad for at regjeringen har satt ned utvalget som skal gjennomgå hele rettshjelpsordningen, og at det skal levere sine forslag innen 1. mai 2020. Regjeringspartiene er enig i at rettshjelpsordningene må tilpasses den nye hverdagen vi står i, og også følge med når det gjelder de endringene som tiden bringer med seg. Vi har også fremmet forslag om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med tiltak når gjennomgangen av ordningene er ferdig, og etter at disse er blitt evaluert.

Representanten Angell Gimse nevnte på en utmerket måte de styrkingene som er gjort både på konfliktråd og forliksråd når det gjelder disse tingene, og det er viktig å vise at vi også styrker og forbedrer der dette trengs underveis.

Det ble nevnt fra talerstolen at det er blitt kuttet i ordningen med fri rettshjelp i budsjettet for neste år. Det vil jeg avvise. Dette er en såkalt regelstyrt ordning, og ordninger som budsjetteres på denne måten, varierer opp og ned ut fra det behovet som er forventet. Så jeg vil avvise at dette er et kutt, men det er en tilpasning i forhold til det behovet som er anslått for neste år.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Justiskomiteen peker i sin innstilling på viktige spørsmål. Jeg er glad for å kunne konstatere at mange av komiteens forslag allerede er under oppfølging.

Når det gjelder behovet for rettshjelp, er dette stort, særlig for de ressurssvake gruppene i samfunnet. Jeg mener det er på tide at man i større grad tilpasser dagens rettshjelpsordning til samfunnsutviklingen, den økte rettsliggjøringen samt de behov som foreligger hos dem som trenger rettshjelp. Det er viktig at rettshjelpsordningen treffer riktige grupper mennesker og tilbys på riktige områder. Regjeringen nedsatte derfor i oktober i år et utvalg som har fått i oppdrag å gå gjennom hele rettshjelpsordningen og vurdere hvilke grep som kan tas for å benytte midlene til ordningen på en mer rettferdig, målrettet og kostnadseffektiv måte.

Rettshjelpsutvalget skal utrede viktige utfordringer på området og foreslå endringer for å tilpasse ordningen til dagens behov. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak når utvalget har levert sin innstilling.

Kompleksiteten og omfanget av endringsbehovet i ordningen er bakgrunnen for at det ble vurdert som nødvendig å nedsette et offentlig utvalg. Jeg mener det vil være svært uheldig å legge fram forslag til ny rettshjelpsmodell parallelt med at utvalget arbeider. Utvalget er nedsatt for å vurdere større helhetlige omprioriteringer og endringer i ordningen. Det er avgjørende at utvalget får fullføre sitt arbeid, og det er ansvarlig at man avventer dets konklusjoner, slik at de ressursene vi har til rådighet, brukes mest mulig treffsikkert og effektivt. Jeg mener at kun en slik tilnærming vil kunne gi reell fornying og en etterlengtet bedring av ordningen, som kan stå seg over tid.

Når det gjelder fastsettelse av advokaters salærsats, vurderes denne i forbindelse med budsjettprosessen hvert år. Det avholdes årlige møter med Advokatforeningen, der de har mulighet til å fremme sine synspunkter, hvilket Advokatforeningen også gjør, og departementet lytter. Jeg mener en endring av den eksisterende modellen til forhandlingsløsning vil legge for sterke bindinger på framtidige budsjettprosesser, som igjen vil kunne få innvirkning på andre prioriterte områder i justissektoren.

Når det gjelder konfliktrådsmegling, mener jeg det er en effektiv måte å løse konflikter på, og jeg er enig med komiteens flertall i at konfliktrådene bør styrkes. Konfliktrådene er styrket betraktelig siden 2014 i forbindelse med innføring av de nye straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Videre er det foreslått en økning på 16 mill. kr til konfliktrådene i årets forslag til budsjett. Formålet er raskere og tettere oppfølging av ungdom som begår alvorlig gjentatt kriminalitet. Konfliktrådene gjennomfører også en større digitaliseringsprosess, som vil gjøre saksbehandlingen mer effektiv og frigjøre tid for medarbeidere til å utføre tjenester overfor brukerne.

Behandling i forliksrådene gir en enklere, hurtigere og billigere tvisteløsning enn behandling i domstolene. Departementet har i høringsnotat om endringer i tvisteloven, tvistelovevalueringen, foreslått å heve beløpsgrensen for obligatorisk forliksrådsbehandling. Det er ventet at dette vil gi flere saker for forliksrådene, og noe færre saker for de alminnelige domstolene, noe som vil gi en rimelig behandlingsmåte. Det er også pekt på at det holdes årlige kurs, som departementet finansierer, for å sikre at forliksrådenes medlemmer innehar nødvendig fagkompetanse, hvilket bidrar til å sikre rettssikkerheten for partene.

Jeg er enig med komiteens flertall i at et viktig mål er å få dempet kostnadsnivået i sivile saker. Vi har derfor god informasjon om hvordan tvistelovens regler fungerer i praksis, og dermed et godt grunnlag for å vurdere lovendringer som kan bidra til å påvirke kostnadsnivået i riktig retning.

Jeg vil vise til at ovennevnte høringsnotat med forslag til endringer i tvisteloven nylig har vært ute på høring. Departementet arbeider nå med å følge opp høringen. Endringene som vurderes, innebærer bl.a. en aktiv saksstyring fra retten. Det er et mål at behandlingen av saker skal være proporsjonal, ved at saksbehandlingen skal stå i forhold til sakens betydning og tvistegjenstandens verdi. Gjennom en aktiv rolle vil retten kunne bidra til dette ved strukturering og tilspissing av saker under saksforberedelsene til hovedforhandlingene. Dette er et viktig virkemiddel for å oppnå kortere saksbehandlingstid og lavere sakskostnader. Det vurderes videre ulike endringer i reglene om sakskostnader, slik at dommerne i større grad enn i dag foretar en reell overprøving av nivået på partenes sakskostnadsoppgaver.

Jeg vil også vise til at departementet vurderer forslag om å heve verdigrensen for behandling etter reglene om småkravsprosess. Et slikt forslag vil innebære at flere tvister enn i dag vil bli gjenstand for kostnadsbegrensningsregelen, som gjelder for småkravsprosessen, og vil sånn sett kunne bidra til å dempe sakskostnadsnivået.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Ser justisministeren det som ei utfordring for rettstryggleiken til vanlege folk når det er risiko for å bli tilkjent sakskostnader på mellom 300 000 og 700 000 kr om ein taper ei sivil sak, og at det å hevde sin rett i dag i stor grad kan bli sett på som eit privilegium for dei med mest pengar?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Når vi har laget et høringsnotat om endringer i tvisteloven, er det fordi vi mente at det var behov for å gjøre endringer i tvisteloven.

Høringsfristen gikk ut i oktober, og vi setter oss ned for å gjennomgå dette. Jeg tror det kan være mange måter å få ned kostnadene på. Det ene er selvfølgelig, som noen antyder her, at man i forbindelse med budsjettet vurderer støtteordningene. En annen ting er å se på om man kan få selve prosessen til å være mer effektiv og riktig, slik at saksomkostningene ikke blir så store som de er.

Men vi har identifisert et behov, og det er derfor vi har satt i gang en prosess.

Lene Vågslid (A) []: Eg takkar for svaret. Det er i grunnen det Arbeidarpartiet føreslår i dag: ein del konkrete forslag til korleis ein kan få ned sakskostnadene knytte til prosessen. Dersom ein eigentleg er einig i desse forslaga, men ikkje ønskjer å stemme for dei no, men ønskjer å fremje dei sjølv, håpar eg at vi i alle fall vil sjå dei att når forslag til endringar i tvistelova kjem.

Min neste replikk gjeld eigentleg spørsmålet om oppfølginga av oppmodingsvedtaket om å gjennomgå rettshjelpsordninga, for det har ein bruka to år på. No er altså forslaget at ein skal setje ned eit offentleg utval som skal levere si innstilling i 2020. Meiner statsråden sjølv at det er eit tempo han er stolt av?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Vi har satt ned utvalget, og det har ulike oppgaver. Det skal vurdere reglene, prioriteringene og saksområdene. Det er viktig at dette gjøres grundig, så vi kan ane de økonomiske konsekvensene av dette. Det er lett å ønske seg regler som gir mer til alle, uansett når. Men vi må ha oversikt over de økonomiske konsekvensene, og det betyr at vi må vurdere veldig nøye om vi faktisk prioriterer de midlene vi har, riktig og på en god måte.

Så kan jeg også forsikre representanten Vågslid om at når det gjelder forslagene fra Arbeiderpartiet, ligger det i mitt innlegg ingen avvisning av dem. Det ligger bare i det at vi skal ta dem med videre i vurderingen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel