Stortinget - Møte tirsdag den 11. desember 2018

Dato: 11.12.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 94 L (2018–2019), jf. Prop. 13 L (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 5 [18:52:32]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i sprøyteromsloven m.m. (utvidelse av type narkotiske stoffer m.m.) (Innst. 94 L (2018–2019), jf. Prop. 13 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Carl-Erik Grimstad (V) [] (ordfører for saken): Prop. 13 L for 2018–2019, som vi debatterer i dag, gjelder tre lovendringer: endring av sprøyteromsloven, endring av tittelen «helsesøster» og endring av navnet på Statens strålevern. Det er vel unødvendig å si at disse sakene ikke har noe med hverandre å gjøre. At vi fra nå av må snakke om Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, er politisk sett ukontroversielt og signaliserer egentlig bare etatens forvaltningsmessige plass som direktorat.

Det har av likestillingsårsaker lenge vært et ønske om å omtale våre yrker i kjønnsnøytrale former, men yrkestittelendringen fra «helsesøster» til «helsesykepleier» er mer enn en endring av ord. Det innebærer også et ønske om en mer kjønnsbalansert rekruttering til dette viktige arbeidsfeltet. Den siste statistikken jeg har tilgjengelig, viser at blant de helsesøstrene vi har her i landet, er det kun elleve menn.

Den nåværende regjeringen har siden 2014 bidratt med 387 flere helsesøsterårsverk, en økning fra 2 334 til 2 721. Jeg tror det er bred enighet i regjeringspartiene – og i et samlet storting, håper jeg – om at dette antallet bør ytterligere opp. For å få til det må vi rekruttere også blant menn. Det er viktig for unge gutter å ha mannlige rollemodeller i dette yrket, og jeg håper at den lille språklige endringen som får flertall her i kveld, kan bidra i så måte.

Endringen av begrepet «sprøyterom» til «brukerrom», som det skal hete fra nå av, er av mer substansiell karakter. Sprøyterommene, foreløpig begrenset til Bergen og Oslo, har mange funksjoner. De gir brukere med en helseskadelig injeksjonspraksis adgang til rene lokaler, og helsepersonell er tilgjengelig dersom det skulle oppstå akutte situasjoner. Ingen har ennå omkommet som følge av injeksjoner på sprøyterommene. Dessuten har sprøyterommene en betydelig rolle å spille i begrensningen av hiv- og hepatittsmitte.

Den utvidelsen vi nå gir åpning for, gir adgang til å innta andre stoffer enn heroin og til å inhalere stoffet. Det må jeg få lov til å komme tilbake til i nærmere detalj i et senere innlegg, men det må heves over tvil at den er et ledd i en realitetsorientering og en modernisering av vår rusomsorg, til beste for de svakeste av våre rusavhengige.

La meg i denne omgang slutte med å gi en honnør til personalet som arbeider i brukerrommene. Dette er dyktige fagfolk, som nå ser fram til å kunne hjelpe sine syke og stoffavhengige pasienter – for det er det de er, pasienter – i stadig større grad. Den ordningen vi vedtar i dag, er i så måte et viktig skritt i riktig retning.

Tellef Inge Mørland (A) []: Rusfeltet er for meg et område der det ofte er vanskelig å være helt skråsikker. Mange av intensjonene om forebygging, hjelp, behandling og ettervern tror jeg vi kan dele på tvers av partier. De foreslåtte endringene i denne saken er etter mitt syn et skritt i rett retning. Det kan i den forbindelse være verdt å minne om at allerede mens Jonas Gahr Støre var helseminister, foreslo Arbeiderpartiet å utvide bruken av sprøyterommene. I forrige periode hadde vi sågar et felles forslag sammen med Venstre rundt sprøyterom.

Jeg tror det er veldig liten fare for at det noen gang skal bli hipt å bruke sprøyterom eller brukerrom – heldigvis for det. Det handler om en mulighet til å hjelpe flere og hjelpe flere på en bedre måte.

Arbeiderpartiet ønsker at disse brukerrommene skal utvikle seg i retning av hjelpesentre. Brukerrommet er, sånn vi ser det, et kontaktpunkt mellom brukere og hjelpeapparatet der vi må utnytte den muligheten som ligger der, for å kunne hjelpe dem videre, enten det er der og da, med en trygg bruk av de stoffene som de har, eller, forhåpentligvis, at de kanskje kan motiveres til å ta et skritt videre og gjøre noe med avhengigheten sin.

For meg er det et paradoks at man i den saken vi nå har, sier at det skal gis opplæring i mer skånsomme inntaksmåter enn injisering. Vi har kjørt SWITCH-kampanjer, der man skal gå fra å injisere til å inhalere, for vi vet at det reduserer risikoen for overdoser, byller og andre smittsomme sykdommer, bl.a. Det er da paradokset slår inn, at flertallet, med regjeringspartiene, ønsker å si til dem etter at man har lært dem opp til mer skånsomme inntaksmåter, som samfunnet sier vi vil ha, at beklager, men nå får du klare deg selv.

Da Arbeiderpartiet og Venstre fremmet det felles forslaget i forrige periode, uttalte sosialbyråden i Bergen om sprøyterom:

«Det er et stort paradoks at vi blir nødt til å avvise dem som røyker heroin.»

Og videre:

«Hva skal vi si til han som har fulgt oppfordringen i SWITCH-kampanjen til Helsedirektoratet og begynt å røyke istedenfor å injisere? Vi må si at det er kjempeflott, men du må gå og røyke i undergangen utenfor her, for her inne kan du ikke være.»

«Inne» er i sprøyterommet eller brukerrommet, dessverre.

Jeg må dessverre konstatere at det ser ut til at Venstre har tapt akkurat den kampen. Det er synd, for det er ellers et forslag som tar oss i rett retning.

Regjeringspartiene har lyttet med ett øre til Bergen og Oslo, som har de sprøyterommene vi har i dag. Arbeiderpartiet har vært opptatt av å lytte med begge ører, og jeg fremmer på den bakgrunn de forslagene der Arbeiderpartiet er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Tellef Inge Mørland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er opp til dei folkevalde i kommunane å vurdera om det skal opprettast sprøyterom, eller no brukarrom, om det er rett prioritering av ressursar i ruspolitikken, eller om det er andre lågterskel helsetilbod som er meir nyttige. Evalueringa har vist at det ikkje har vore mogleg å seia om sprøyterom har hatt innverknad på omfanget av overdosar og overdosedødsfall, men at dei har bidratt til auka verdigheit for brukarar og auka moglegheit for helseoppfølging og sosial oppfølging.

Det er i dag to sprøyterom i Noreg – eitt i Oslo og eitt i Bergen. For Senterpartiet er det viktig at dersom slike sprøyterom vert oppretta, må ein kunna leggja til rette for røyking av heroin, som er mindre helseskadeleg.

Vi støttar no òg forslag om å opna for bruk av andre stoff som er meint for injisering, men vi synest det er veldig viktig at det er avgrensing av denne målgruppa. Vi støttar ikkje forslaget frå Arbeidarpartiet og SV om å opna opp for dei som ikkje injiserer og har eit slikt rusmisbruk.

Senterpartiet fremjar i tillegg to forslag saman med Arbeidarpartiet – om at brukarrom må brukast aktivt for å førebyggja, diagnostisera og behandla hepatitt C, og om å be regjeringa fremja tiltak i helsetenesta slik at det innan 2025 ikkje skal skje dødsfall eller smitte av hepatitt C i Noreg.

Så til forslaget om å skifta namn frå Statens strålevern til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Senterpartiet meiner at namnet Statens strålevern fungerer veldig godt, og vi ser ikkje behov for å bruka ressursar på eit slikt namnebytte.

Til forslaget om at «helsesøster» skal skifta tittel til «helsesjukepleiar»: Vi forstår og ser behovet for ei kjønnsnøytral nemning på helsesøster. Vi registrerer at Norsk Sykepleierforbund har vedtatt denne nye tittelen. Det tar vi til orientering, som det står i innstillinga. Det er inga hemmelegheit for dei som les innstillinga, at vi meiner det er ein tittel som i for liten grad reflekterer det helsefremjande og førebyggjande arbeidet som «helsesøster» står for i dag.

Med dette vil eg ta opp forslaget frå Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Torill Eidsheim (H) []: Det er stor ulikskap i helse mellom dei som har rusproblem og befolkninga elles. Dette er ein ulikskap som vi ikkje kan leve med.

Psykisk helse og rus er blant regjeringa sine viktigaste satsingsområde. Komande år vil vi styrkje opptrappingsplanen for rusfeltet med 281 mill. kr.

I Høgre er vi opptekne av å gjere enda meir for å avgrense skadar, redde liv og sikre verdigheit for personar som er rusavhengige. Regjeringa vil styrkje innsatsen mot overdosedødsfall. Ved å opne for å injisere fleire stoff som gjev risiko for overdosedødsfall, i brukarrom, blir denne risikoen redusert. Samtidig skal det òg bli gjeve opplæring i overgang frå injisering til meir skånsam bruk for dei som er tungt rusavhengige.

Regjeringa føreslår i proposisjonen å utvide kva typar narkotiske stoff som kan nyttast i sprøyterom, i dag omfattar det berre heroin. Det er kjent at fleire narkotiske stoff gjev fare for overdose, og vi ser ei endring i bruken av illegale rusmiddel, der bl.a. bruken av amfetamin/metamfetamin aukar. Mange brukar òg fleire ulike stoff og medikament, ofte i svært uheldige kombinasjonar.

Vi meiner det er viktig at også dei som brukar andre stoff enn heroin, får ein trygg stad der dei kan få rettleiing, der faren for smitte og infeksjon blir redusert, og der dei kan få hjelp av helsepersonell ved ein eventuell overdose.

Vi treng kontinuerleg vurdering av dei behandlingar og tilbod som blir gjevne i Noreg. Brukarrom vil vere eit viktig tilbod for tunge brukarar. Det vil gje meir verdigheit og tryggleik for nokre av dei mest sårbare i samfunnet vårt.

Mona Berger (SV) []: Fra 2001 til 2014 jobbet jeg med den tyngste gruppen av rusmiddelavhengige i Trondheim kommune. Det var veldig lærerikt og ufattelig givende. Noe av det mest essensielle jeg har med meg fra den erfaringen, er at det viktigste vi som jobber i og for rusomsorgen bør fokusere på, er å bidra til økt verdighet for mennesker som har mistet – eller kanskje aldri har hatt – en opplevelse av stolthet og egenverdi.

Årsakene til rusmiddelavhengighet kan være mange. Gruppen er på ingen måte ensartet, men den kjennetegnes av at mange har hatt en vanskelig oppvekst preget av omsorgssvikt og en skolehverdag uten stor grad av mestring. Når rusmiddelavhengigheten er et faktum, blir gjerne hverdagen for mange preget av uverdige livshendelser – av overgrep og fornedrelse. De går gjerne uten penger, uten mat, uten bolig og uten å fokusere på egen helse.

Det er derfor med glede jeg ser at regjeringen går inn for en utvidet ordning der det ikke lenger skal hete sprøyterom, men brukerrom, og der det skal åpnes for at flere mennesker med rusavhengighet skal få innpass. Det er ekstremt viktig at vi tilbyr lavterskel helsehjelp til denne gruppen, og at vi jobber aktivt for å forhindre unødvendige komplikasjoner på grunn av rusmiddelmisbruket.

Mennesker med avhengighetsproblematikk er ikke mennesker som er overforbrukere av helse- og velferdstjenester. Det er heller motsatt. De som arbeider med målgruppen, må ofte springe etter brukerne for å komme i posisjon til å yte nødvendig bistand.

Det er derfor med bekymring jeg ser at samtidig som man skal åpne opp ordningen, går man seg vill i et behov for å sette grenser for hvem som skal benytte seg av den. Siden formålet med lovendringsforslaget er å få mennesker med rusproblemer til å slutte med injisering og heller innta rusmidler på måter som i mindre grad utsetter dem for overdoserisiko og spredning av sykdommer, er det lite hensiktsmessig å begrense bruken av brukerrommene til kun injisering og opplæring. Et brukerrom med helse- og sosialfaglig ansatte til stede vil aldri bli et festlokale – eller en rusbule.

Som politikere synes jeg vi skal passe oss for å gå for detaljert til verks når vi skal beskrive hjelpetiltak som dette. Vi må ha tillit til at de ansatte ved brukerrommene selv kan vurdere om det er hensiktsmessig at brukerne får tilgang til rommet. Kanskje er kontakten med helse- og sosialfaglig ansatte ved brukerrommet starten på noe mer enn endrede brukervaner. Å skulle stenge noen ute fordi de har en positiv utvikling, virker veldig underlig og uverdig.

SV går inn for å støtte forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, i tillegg til dem vi selv har vært med på å fremme.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): I dag debatterer vi lovendringer som bl.a. gjelder ordningen med etablering av brukerrom for inntak av narkotika. Kristelig Folkeparti stiller seg kritisk til ordningen og står utenfor flertallet.

Da Stortinget tidligere godkjente et forsøk med sprøyterom i Oslo, var formålet en reduksjon av antall overdoser og overdosedødsfall. Formålet om reduksjon av antall overdoser er fjernet fra denne lovgivningen fordi evalueringen av ordningen ikke har kunnet påvise noen reduksjon av antall overdoser.

Formålet med brukerordningen vil være å tilrettelegge for at rusavhengige går over til mer skånsomme inntaksmetoder, samt å åpne for at rusavhengige som injiserer andre narkotiske stoffer enn heroin, skal kunne benytte brukerrommet. Det vektlegges også at rusavhengige skal overvåkes for å forebygge overdosedødsfall. Men en gjennomgang av norske og internasjonale studier om narkotikadødsfall viser at de akutte dødsfallene utgjør en mindre andel, mens andelen dødsfall som inntrer én til tolv timer etter at sprøyten er satt, utgjør opptil 50 pst. av dødsfallene. Flere av høringsinstansene har også understreket at sprøyterom synes å ha marginal betydning for å hindre overdosedødsfall. Men selvfølgelig er det utrolig viktig å gi også denne gruppen verdighet.

Kristelig Folkeparti er også kritisk til å senke terskelen i sprøyterom ytterligere ved å legge til rette for et vidt spekter av blandingsmisbruk, som i seg selv kan øke faren for overdoser. Kristelig Folkeparti vil samtidig påpeke at det er positivt om helsepersonell i større grad kan bidra til livreddende tiltak når den rusavhengige tar en overdose. Vi i Kristelig Folkeparti viser derfor til vårt eget budsjett, hvor vi la til 5 mill. kr ekstra til akkurat dette.

Kristelig Folkeparti ser med uro på liberaliseringen innen rusfeltet og stiller store spørsmål ved at stadig flere ressurser går til å opprettholde et rusmisbruk, samtidig som rusomsorg, behandling, ettervern og rehabilitering skriker etter økte bevilgninger for å hjelpe flere ut av narkotikamisbruk. Kristelig Folkeparti har tro på fortsatt rusfrihet som hovedmålsetting innen norsk rusomsorg.

Kristelig Folkeparti vil gjøre oppmerksom på at vi ønsker å støtte Senterpartiets forslag, nr. 5. I tillegg står vi utenfor III og VIII.

Statsråd Bent Høie []: Vi må nå gjøre enda mer for å begrense skade, redde liv og sikre verdighet for personer som er rusavhengige. Derfor har regjeringen foreslått å åpne for at flere typer narkotiske stoffer skal kunne omfattes av brukerromsordningen, der dette er en del av kommunens tilbud. Ordningen bør omfatte alle narkotiske stoffer som brukeren ellers ville injisert, ikke bare stoffer som er ment å injiseres, men alle stoffer som blir injisert.

Det er viktig at også de som er avhengig av andre stoffer enn heroin, får en trygg plass å injisere, der kommunene har valgt å ha dette som ett av sine tilbud. Målgruppen for ordningen bør derfor utvides, slik at også personer som er avhengig av andre stoffer enn heroin, får tilgang til brukerrommene. Aldersgrensen på 18 år bør imidlertid opprettholdes. Det samme gjelder kravet om at brukerne må ha en langvarig avhengighet og en helseskadelig injeksjonspraksis. Personer som ikke injiserer, skal ikke ha tilgang til brukerrommene. Regjeringen mener det er viktig med en streng avgrensning av målgruppen, slik at den også er i tråd med FNs narkotikakonvensjoner.

Regjeringen foreslår også at brukerne skal få opplæring i mer skånsomme metoder enn injisering. Personalet skal gi informasjon og rådgivning om andre inntaksmåter, og brukere som ønsker å prøve ut disse i brukerrommene, skal få opplæring av personalet i hvordan inntak kan gjøres på en tryggere måte.

Behandlingen av de tyngste rusavhengige er fortsatt blant de største sosiale ulikhetene vi har i Norge. Det er en ulikhet som vi ikke kan akseptere. Endringene i brukerromsordningen som Stortinget behandler i dag, er ett av tiltakene for å bedre tjenestene på rusfeltet og forebygge overdosedødsfall.

Utvalget som regjeringen har satt ned for å forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform, er et viktig tiltak. Ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk skal overføres fra justissektoren til helsetjenesten.

Rusreformen vil endre holdningene til mennesker som strever med rusavhengighet. Det vil senke terskelen for å be om hjelp og å gi hjelp. Reformen vil gi bedre muligheter for å forebygge rusavhengighet og fange opp dem som er på vei inn i avhengighet.

Reformen er et skifte i tenkningen og holdningen til hva et rusproblem er, og ikke minst hvordan samfunnet skal møte dette problemet. Utvalget skal se på hvilke lovendringer som er nødvendig. Det kan også innebære endringer i brukerromsordningen.

I dag tar også Stortinget stilling til å endre tittelen «helsesøster» til «helsesykepleier». Det er en viktig endring, som også saksordføreren var inne på, for å gi en kjønnsnøytral tittel som er godt forankret i fagmiljøene og samtidig forhåpentligvis vil bedre rekrutteringen av gutter til denne typen jobber.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: De endringene som regjeringen nå foreslår, der man åpner opp for å kunne injisere flere typer stoff, er noe som Arbeiderpartiet støtter. Det er et skritt i riktig retning, men samtidig håper vi også at regjeringen vil jobbe for at brukerrommene utvikles i retning av å bli en slags form for hjelpesentre.

Det er bra at en endrer navnet fra sprøyterom til brukerrom. Men regjeringen mener jo egentlig at det skal være nettopp sprøyterom, for det er for meg veldig underlig at man skal gi opplæring i mer skånsomme måter enn injisering – jeg oppfatter at statsråden støtter SWITCH-kampanjen – men samtidig skal de som går over til å bruke mer skånsomme inntaksmåter, ekskluderes fra disse sprøyterommene eller brukerrommene. Ser statsråden paradokset i at brukere som følger oppfordringen om mer skånsomme inntaksmåter, som røyking, blir kastet ut når de da følger den oppfordringen, og at det kan begrense mulighetene for å hjelpe dem videre?

Statsråd Bent Høie []: For det første opplever jeg at de to kommunene som har valgt å ta i bruk denne ordningen, Bergen og Oslo, også ser på dagens sprøyterom, som blir brukerrom, som hjelpesentre. Det er en del av deres totale tilbud. Så finnes mange av de hjelpetilbudene også i andre kommuner, som har valgt ikke å etablere brukerrom. Det er mye av de samme tilbudene, men brukerne kan ikke bruke narkotiske stoffer der. Det må gjøres en vurdering lokalt av hva som er den fornuftige typen tiltak en skal ha.

Så synes jeg at det er noen overdrivelser knyttet til opplæring i røyking og hva for konsekvenser det har. Det er de som jobber på stedet, som må gjøre en vurdering av når de som bruker stedet, tilfredsstiller kriteriene for å bruke stedet eller ei, og jeg regner med at det blir gjort på en klok og skånsom måte. Begreper som «kastet ut» synes jeg ikke passer i en sånn sammenheng.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker for svaret. Jeg ser jo samtidig at man begrenser muligheten for å drive hjelp når grupper blir ekskludert. Det kan også være noen problematiske sider ved å overlate til dem som jobber der, å gjøre vurderingene av når folk skal utelukkes, all den tid regjeringspartiene er så tydelige på at man ikke skal få lov til å bli der etter at man har fått den opplæringen som trengs. Jeg håper for så vidt på den fleksibiliteten, og jeg tenker at det er et stort ansvar å legge på dem som jobber der.

Jeg refererte i mitt innlegg til sosialbyråden i Bergen fra Venstre, som mente det er et stort paradoks å avvise dem som røyker. Er det sånn at Venstre har tapt denne kampen i regjering, og hvorfor har ikke regjeringen da eventuelt lyttet mer til Venstre i denne saken? Vi kjenner jo fra abortspørsmålet at man har posisjonert seg for Kristelig Folkepartis inntreden i regjering. Er det sånn at også på dette feltet kan vi risikere en innstramming når Kristelig Folkeparti skal inn i regjering, eller er dette et område som ikke er oppe til forhandling?

Statsråd Bent Høie []: Det er de som jobber på sprøyterommene i dag, som også tar stilling til hvem som kan bruke sprøyterommene, og det er i dag også sånn at det er de som har en helseskadelig injeksjonspraksis, som kan bruke sprøyterommene. Brukerrommene vil da ha det samme formål framover, og det er også en jobb som gjøres i dag.

Jeg mener at det vil være en styrke for SWITCH-kampanjen at de to kommunene som har brukerrom, også vil kunne gi brukerne en rent praktisk opplæring i å røyke istedenfor, og også at en der faktisk får prøve ut det å røyke. Men de fleste stedene vil SWITCH-kampanjen bli fulgt opp uten at en har den muligheten, for dette tilbudet er jo bare i to kommuner.

Det er sånn at nå vedtar forhåpentligvis Stortinget denne endringen i dag, og da vil den tre i kraft 1. januar.

Mona Berger (SV) []: Jeg lurer på om jeg kan få svar på hva som ikke er helseskadelig injeksjonspraksis.

Statsråd Bent Høie []: Jeg opplever det sånn at hvis en har en injeksjonspraksis, er den helseskadelig, og dermed er en i målgruppen for dette tilbudet og kan få hjelp i de to kommunene som har valgt å ha dette som en del av sitt helhetlige tilbud.

Så vil jeg understreke at jeg mener det er viktig at hva som på en måte skal være viften av tilbud til denne gruppen, er en lokal vurdering. I noen kommuner vil dette være fornuftig, sånn som jeg er enig i at det kanskje er i Bergen og Oslo, men i andre kommuner vil det være andre tiltak som er mer hensiktsmessige. Men jeg tror det er klokt at det vurderes lokalt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Ulikt representanten Mørland er jeg opptatt av hvem som skal inkluderes i sprøyterommene, ikke hvem som skal ekskluderes. I morgen kl. 07.00 legges overdosestatistikken for 2017 fram. I 2016 var det 282 personer som døde som følge av et for sterkt inntak av narkotiske stoffer. Året før var tallet 289. Det er dessverre liten grunn til å regne med at tallene går betydelig ned når det gjelder fjoråret.

I dag besøkte jeg sprøyterommet i Oslo, Prindsen mottakssenter i Hausmanns gate, som ble etablert i 2005. Ordningen fungerer på denne måten: Brukeren melder seg i luken på mottaket, legitimerer seg og viser fram dosen med heroin som skal injiseres. Så vises man inn i et venteværelse, der man møter helsepersonell til en samtale før man ledes inn i en av de åtte båsene der man uforstyrret kan injisere stoffet. Sprøyteromsfasilitetene er klinisk rene. De kunne sikkert trengt litt oppussing, men bærer preg av den ro og orden som sømmer seg for et helsetilbud. Cirka 3 000 brukere er registrert i sprøyterommet, alle over 18 år. Om lag 800 personer benytter rommet regelmessig. Det burde vært flere, for det er utendørs, i portrom og i ensomhet i private leiligheter at overdosene florerer.

I smittevernluken ble det i går delt ut i alt 3 485 sprøyter til 247 menn og 68 kvinner. I tillegg driver Prindsen feltpleie, har noen få akuttovernattingsplasser til rådighet og driver oppsøkende tjenester. Fra årsskiftet vil brukerne få anledning til å lære seg en annen form for rusinntak – inhalering – som er en mye tryggere metode. Dette har lenge vært myndighetenes anbefaling, som det har vært nevnt, men til nå har det ikke vært anledning til det i sprøyterommene.

I tillegg til den omtalte opplæringsfunksjonen skal det altså være anledning til å innta stoff som ikke primært er tenkt til injisering. Dette er viktig fordi vi over lang tid har sett en endring i bruken av narkotiske stoffer. Heroinbruken har f.eks. gått ned med ca. en tredjedel. Noen vil kanskje oppleve dette som en god nyhet, men situasjonen er det stikk motsatte fordi heroin er erstattet av stoffer som det i enda større grad er grunn til å holde under oppsikt – syntetisk framstilte preparater av en styrkegrad som ligger skyhøyt over de tradisjonelle stoffene som har vært i omsetning.

Det er åpenbart ikke noen i denne salen som har forutsetninger for å gi en presis definisjon på når et opplæringstiltak slutter, og når det begynner. De samtaler jeg har hatt med personale i sprøyterommene, både i Bergen og i Oslo, gjør meg trygg på at den kompetansen de besitter, vil bidra til at den nye ordningen vil praktiseres på en måte den er ment å skulle ha til hensikt: nemlig å redde liv.

Jeg må få lov til å legge til, når det gjelder representanten Mørlands innlegg, at Venstre ikke er opptatt av å vinne saker når det gjelder rusomsorgen vår. Vi er opptatt av livreddende tiltak. Det er ikke flertall i denne salen for Arbeiderpartiets forslag, verken med eller uten Venstres støtte. Venstre vil ikke gjøre det beste til det godes fiende – det gjelder generelt – og i hvert fall ikke i en så alvorlig sak som denne.

Henning Wold (H) []: Norge har et svært høyt antall overdoseofre sammenlignet med andre europeiske land. Hvert år dør i gjennomsnitt 260 personer av overdose i vårt land. I Vestfold har vi hatt ca. 16–17 overdosedødsfall i året.

I Tønsberg, hvor jeg er leder for utvalget for helse og omsorg, har vi tilnærmet storbyutfordringer når det gjelder rusmisbruk, til tross for at vi er en mellomstor by. Den 31. august markeres hvert år verdens overdosedag i Tønsberg, med stor oppslutning fra rusmisbrukere, pårørende, spesialisthelsetjenesten, politiet, mange frivillige og ideelle organisasjoner og ikke minst kommunen – representert ved feltpleien, som bl.a. har et anonymt helsetilbud for rusavhengige og tilbyr førstehjelpskurs hvor overdoseforebygging er i fokus. Vi har også deltatt i et forskningsprosjekt for utdeling av Naloxon nesespray, en motgift til bruk ved overdose av heroin, morfin og ulike LAR-medikamenter.

Spørsmålet jeg som politiker må stille meg, er: Hva kan vi gjøre for å redusere antallet overdoser? Høyre ønsker å styrke innsatsen mot overdosedødsfall og hilser velkommen endringene i sprøyteromsordningen som er til behandling her i dag. Disse endringene er positive med tanke på å få redusert antallet overdoser ved

  • at målgruppen for bruk av sprøyterom utvides til alle med langvarig rusavhengighet og ikke bare heroinavhengige

  • at alle narkotiske stoffer – inkludert legemidler som injiseres alene eller i kombinasjon – inkluderes, med unntak av cannabis, som andre stoffer som ikke injiseres

  • at de med en helseskadelig injeksjonspraksis gis et tilbud i hygienisk trygge omgivelser med helsepersonell til stede

Dagens lov har klare begrensninger for mange som kunne hatt et positivt utbytte av sprøyterom – eller brukerrom, som det skal hete fra nå av. Det er betryggende at alle endringer er innenfor rammen av FNs narkotikakonvensjoner. En evaluering foretatt av SIRUS konkluderer med at det er gode erfaringer med sprøyterom i Oslo og Bergen. Som lokal helsepolitiker, i tillegg til å være vara på Stortinget, håper jeg det blir opp til den enkelte kommune å opprette brukerrom, for vi ønsker en mer human ruspolitikk – med færre overdosedødsfall som resultat.

Det er gledelig at stadig flere er av den oppfatning at alvorlig rusmisbruk primært hører inn under helsevesenet og ikke justisvesenet.

Ruth Grung (A) []: For meg er dette en gledens dag. Det er et godt skritt i riktig retning for å imøtekomme den kanskje mest sårbare og helseutsatte pasientgruppen som tunge rusmisbrukere representerer. Men jeg er helt enig i, som flere har vært inne på, at det er en krevende pasientgruppe. Veldig mye av det som jeg jobbet med i forrige periode, er nettopp basert på de erfaringene som byrådet i Bergen har løftet opp. Først var det sosialbyråd Dag Inge Ulstein fra Kristelig Folkeparti. Deretter ble det fulgt opp av Erlend Horn, som i dag er sosialbyråd i Bergen. Han representerer Venstre. Deres utgangspunkt var at denne pasientgruppen er det først de siste tiårene vi virkelig har sett. Vi har prøvd forskjellige tiltak. Dette er de sykeste av de syke. I henhold til prioriteringsmeldingen skal de prioriteres, så vi må gjøre det vi kan for å møte dem på best mulig måte.

Lovverket har ikke vært tilpasset denne gruppen, for de fleste er blandingsmisbrukere. De bruker det de får tak i, og det er helt umulig for helsepersonell å sortere de forskjellige midlene som de har brukt, eller komme i dialog med dem. Det som er viktig, er at de får den verdigheten ved at det er klinisk rent rundt der de oppholder seg, pluss at man får mulighet til å ha en samtale med dem, og kanskje blir de motivert til å prøve å endre livet sitt og komme inn i mer ansvarlige behandlingsrammer. Det er noe av det aller viktigste, og ikke minst er det å redusere smitte noe som også er helt avgjørende.

Jeg bor i den bydelen der jeg passerer Strax-Huset, og har de siste årene sett gruppene stå utenfor i regn – vi har hatt regnrekord i Bergen nå i høst – eller så oppholder de seg under Puddefjordsbroen for å sette et skudd. Det er ikke bra for de menneskene som utsettes for det, men det er heller ikke bra for nabolaget, som føler redsel for en gruppe mennesker som har en adferd som kanskje påvirker dem som synes det er utfordrende å oppsøke denne gruppen. De utagerer på en måte som heller ikke er heldig. Ut fra pasientgruppen bør vi imøtekomme dem, gi dem fleksibilitet lokalt – først og fremst av hensyn til det helsefaglige og pasientgruppens beste, men også for å ivareta nabolaget og for å redusere konfliktnivåene som vi har lokalt.

Det er en gledens dag. Det er et skritt i helt riktig retning, men husk at det er pasientgrupper og ikke bare tall!

Tellef Inge Mørland (A) []: Representanten Carl-Erik Grimstad fra Venstre holdt et veldig engasjert innlegg der det kunne virke som om jeg nærmest var hovedmotstanderen. Jeg vil bare understreke at jeg tror jeg og representanten Carl-Erik Grimstad er veldig enige om veldig mye av det denne saken dreier seg om.

Jeg vil igjen understreke at dette er et viktig skritt i rett retning. Grimstad snakker om at han er opptatt av hvem som skal inkluderes, ikke hvem som skal ekskluderes. Jeg er opptatt av dem som nå skal inkluderes, men det må jo også være lov å si at her er det noen som fortsatt skal ekskluderes, og at det kan ha noen uheldige sider. Men for all del, det at man nå inkluderer flere, er veldig positivt, og noe som både Bergen og Oslo har etterlyst lenge.

Så henviste Grimstad til overdosestatistikken, og den viser med all tydelighet at vi fortsatt har en lang vei å gå. Når vi i 2016 hadde 282 narkotikarelaterte dødsfall, er det egentlig 282 for mange. Jeg tror de grepene som nå gjøres, kan bidra til å redusere det tallet. Det er ikke svaret i seg selv, eller alene, men vi har hatt andre saker, bl.a. om styrket ettervern, som opposisjonen samlet fremmet forslag om, og vi skal ha en rusreform som jeg håper og tror skal kunne gi resultater. Summen av dette skal forhåpentligvis bli at vi gir et bedre tilbud og bedre hjelp til de aller mest sårbare rusavhengige i samfunnet vårt.

Dette handler ikke først og fremst om å vinne saker eller ikke. Det handler ikke om at det beste skal bli det nest bestes fiende. Jeg mener at det ikke kan være noen motsetning i å påpeke at det er noen svakheter ved at man ekskluderer dem som har gått over til mer skånsomme inntaksmåter, samtidig som man roser de grepene som nå blir gjort. Særlig hvis man vil følge opp med god hjelp, kan det være uheldig – hvis man har etablert en dialog med noen i den gruppen, hvis de har kommet et skritt videre og redusert faren for overdosedødsfall – at de i neste runde kan risikere å bli avvist fra brukerrommene sine.

Så er det også slik, som bl.a. Ruth Grung var inne på, at mange har et blandingsmisbruk, og det kan også gjøre det ytterligere komplisert hvis de som jobber ved disse brukerrommene, skal vurdere hvem som skal avvises og ikke, for det er ikke nødvendigvis bare én type bruk de har. Derfor mener vi i Arbeiderpartiet at det forslaget til vedtak som nå ligger på bordet, hadde blitt enda bedre med våre forslag. Jeg har vel egentlig en tro på at Venstre ikke er helt uenig med oss i det. Jeg er glad for de seirene Venstre eventuelt har fått i denne saken, og så er det etter mitt syn fortsatt noe mer å gå på, først og fremst til det beste for brukerne.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg ble kalt engasjert; jeg skal fortsette med innestemme i den grad det er mulig i dette rommet.

Grunnen til at jeg brukte litt stemme på dette, var at jeg er mer opptatt av andre som har gått på en smell, enn Venstre, for å si det på den måten, og jeg er veldig glad for resultatet av proposisjonen og innstillingen og den avstemningen vi skal gjøre her i dag. Jeg har som nevnt vært på Prindsen i Hausmannsgate, og jeg har også vært i Sykepleierforbundet. Det var jubel blant de ansatte begge steder, og jeg er veldig glad for at vi kan gjøre slike vedtak.

Så en liten stemmeforklaring når det gjelder Senterpartiets forslag: Evaluering er alltid bra, og det skulle bare mangle at vi ikke skal evaluere en ordning som denne, som er ganske radikal. Men grunnen til at jeg ikke kan støtte dette, er at i løpet av de nærmeste fem årene kommer vi til å se en større endring av dette rusfeltet enn vi har sett de foregående 50 årene. Og det blir for meg veldig vanskelig å nedfelle en bestemmelse i dag om at vi skal evaluere noe om fem år som kan komme til å se helt annerledes ut kvantitativt og kvalitativt enn i dag. Det er den eneste grunnen til det – til representanten Toppe.

Mona Berger (SV) []: Egentlig er jeg litt overrasket over at denne saken ikke er enstemmig i Stortinget, og jeg forstår ikke helt de vurderingene som Kristelig Folkeparti har gjort. For det er jo ikke sånn at rusmiddelavhengighet forsvinner om man lukker øynene for den problematikken, eller at rusvaner endrer seg av seg selv fordi man har tro på rusfrihet. Det blir ikke flere som injiserer av at vi legger til rette for at dette kan gjøres på en trygg måte. Dette er ikke liberalisering av ruspolitikken. Det er ikke et valg mellom rusbehandling eller sprøyterom. Dette er helt nødvendig helsehjelp, og ingen som har behov for ordningen, bør ekskluderes fra den.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.